Kvalitetsmelding for utdanningssektoren Nord-Trøndelag fylkeskommune

Transkript

1 Kvalitetsmelding for utdanningssektoren 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune

2 A Innledning... 5 A 1 Bakgrunn... 5 A 2 Målsetting for kvalitetsarbeidet... 7 A - 3 System og metoder i bruk... 7 A System for kvalitetsutvikling... 7 A 3.2 Styringssystem A Kvalitetsmodell A 3.4 Skoleeier, tilstandsrapport og kvalitet A Kvalitetsarbeid i fagopplæringen B Resultater sektornivå B 1 Virksomhetsevalueringer B 1.1 Datapresentasjon B 1.2 Styrker B 1.3 Utfordringer B 1.4 Utvikling siden sist B - 2 Elevundersøkelsen B 2.1 Datapresentasjon B 2.2 Styrker B 2.3 Utfordringer B 2.4 Utvikling siden sist B 2.5 Egne spørsmål i Nord-Trøndelag B - 3 Lærlingundersøkelsen B Datapresentasjon B Styrker B Utfordringer B Endringer siden sist B 4 Lærerundersøkelsen B 4.1 Datapresentasjon B 4.2 Styrker B 4.3 Utfordringer B 4.4 Utvikling siden sist B 4.5 Tilleggsspørsmål for Nord-Trøndelag B 5 Gjennomføring i videregående opplæring B 5.1 Datapresentasjon B 5.2 Styrker B 5.3 Utfordringer

3 B 5.4 Utvikling siden sist B 5.5 Elever som vurderer å slutte B 5.6 Omvalg B 6 Gjennomføring, opplæring i bedrift B 6.1 Datapresentasjon B 6.2 Styrker B 6.3 Utfordringer B 6.4 Utvikling siden sist B 7 Andel formidlet til læreplass B Datapresentasjon B Styrker B Utfordringer B Utvikling siden sist B - 8 Faglig resultater, elever i skole B 8.1 Datapresentasjon B 8.2 Styrker B 8.3 Utfordringer B 8.4 Utvikling siden sist B 9 Faglig resultater fagopplæring; elever, lærlinger og praksiskandidater B Datapresentasjon B Styrker B Utfordringer B Utvikling siden sist B 10 Fravær B 10.1 Datapresentasjon B 10.2 Styrker B 10.3 Utfordringer B 10.4 Utvikling siden sist C Vurderinger/konklusjoner C 1 Virksomhetsevaluering C - 2 Elevundersøkelsen C - 3 Lærlingundersøkelsen C 4 Lærerundersøkelsen C - 5 Gjennomføring i videregående opplæring C 6 Gjennomføring, opplæring i bedrift C 7 Andel formidlet til læreplass

4 C 8 Faglige resultater, elever C 9 Faglige resultater, fagopplæring C 10 Fravær C - 11 Konklusjon vurderinger C 11.1 Styrker C 11.2 Utfordringer D Måloppnåelse D 1 Utviklingsmål / D 2 Vurdering av grad av måloppnåelse på utviklingsmål / D Datapresentasjon D 2.2 Grad av måloppnåelse langsiktige målsettinger D Grad av måloppnåelse kortsiktige målsettinger E Grunnlag for nye utviklingsmål E 1 Vurderinger nye utviklingsmål E 1.1 Eksterne føringer E 1.2 Relevant forskning på området E 1.3 Drøftinger og konklusjon mot nye utviklingsmål E 2. Forslag til nye utviklingsmål F Vedlegg, virksomhetsevalueringer Evalueringsrapport 2014, Avdeling for videregående opplæring Evalueringsrapport 2014, Grong videregående skole Evalueringsrapport 2014, Inderøy videregående skole Evalueringsrapport 2014, Leksvik videregående skole Evalueringsrapport 2014, Levanger videregående skole Evalueringsrapport 2014, Meråker videregående skole Evalueringsrapport 2014, Mære landbruksskole Evalueringsrapport 2014, Olav Duun videregående skole Evalueringsrapport 2014, Ole Vig videregående skole Evalueringsrapport 2014, Steinkjer videregående skole Evalueringsrapport 2014, Verdal videregående skole Evalueringsrapport 2014, Ytre Namdal videregående skole

5 A Innledning A 1 Bakgrunn Kvalitetsmeldingen for 2014 er den niende tilstandsrapporten som blir lagt frem for fylkestinget i Nord-Trøndelag. I skoleeieransvaret ligger det en plikt å legge frem en slik tilstandsrapport for fylkestinget, Jf. opplæringslovens Ansvarsomfang: «Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane». Plikten for å legge frem tilstandsrapport ble innført i Det heter videre i samme paragraf at «Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd». Disse lovbestemte pliktene blir i Nord-Trøndelag ivaretatt gjennom utdanningssektorens system for kvalitetsutvikling, kvalitetsmodell og styringssystem. I sak 50/2005 vedtok fylkestinget at de daværende undersøkelsene, elevinspektørene, bærekraftundersøkelsen og lærlingundersøkelsen skal utgjøre et tyngdepunkt i kvalitetsarbeidet i Nord-Trøndelag og danne grunnlag for årlig rapportering. I tillegg ba fylkestinget om å få forelagt en fraværsoversikt. Høsten 2005 ble det designet et system for kvalitetsutvikling, og på nyåret i 2006 ble det igangsatt en utviklingsprosess med fokus på kvalitet, som implementerte systemet. I juni 2006 vedtok fylkestinget i sak 39/2006 (kvalitetsmelding 2006) at kvalitetsutviklingssystemet skal innføres på alle sektorens virksomheter. Det samme gjaldt kvalitetsmodellen Common Assessment Framework (CAF), som en del av dette systemet, til bruk for egenevaluering av virksomhetene. Kvalitetsmeldingen presenterer en status for utdanningssektoren. Arbeidet er basert på selvevalueringer av hver virksomhet, foretatt på bakgrunn av kvalitetsmodellen CAF. Evalueringene gjøres med grunnlag i dokumentasjon, blant annet fra undersøkelser og målinger. Resultatene fra evalueringer (inkludert resultatdata) bidrar med informasjon til virksomhetene så vel som til administrativt og politisk nivå om virksomhetenes styrker og utfordringer. Slik dannes det et godt utgangspunkt for utvikling, fornying og forbedring. Et slikt forbedringsgrunnlag er også forankret i fylkestingets vedtak om at det må sikres at kunnskap fra kvalitetsundersøkelsene brukes aktivt i skolenes utviklingsarbeid. Målet er at kvalitetsevalueringene skal være et redskap til å skape riktig kvalitet og å forbedre de svake områdene i skolene. Virkemiddelet er at man på en systematisk og kontinuerlig måte skal jobbe med å forbedre de til enhver tid svakeste områdene. Kvalitetsmeldingen er dermed et viktig bidrag til styringsinformasjon. Både datapresentasjon og vurderinger presenterer og tydeliggjør sektorens styrker og utfordringer. Dette for å skape et balansert bilde av hva som er bra, hva som har blitt bedre og hva vi kan bygge videre på i tillegg til å tydeliggjøre utfordringene. 5

6 Konklusjoner på sektorens måloppnåelse vil sammen med det utfordringsbildet som tegnes, danne bakgrunnen for forslaget om nye/endrede målsettinger for neste periode. Hensikten er å sette nødvendig fokus på de områder hvor det er avdekket et forbedringspotensial. På denne måten formuleres fylkestingets forventninger til sektoren gjennom konkrete mål for neste periode. I tillegg til de virksomhetsvise evalueringene og resultater av disse generert på sektornivå, presenteres det også sentrale nøkkeldata på områdene medarbeiderresultat, brukerresultat og nøkkelresultat. Kvalitetsmeldingen rapporterer konsekvent på sektornivå, og bruker målstyring som virkemiddel. Når fylkestinget nå får forelagt tilstandsrapporten, er det hensiktsmessig å utlede følgende misjon for både meldingen og arbeidet med den: Kvalitetsmeldingen for 2014 skal gi en best mulig oversikt over sektorens ståsted og organisasjonsmessige kapasitet. Den skal være åpen og tydelig på sektorens styrker og utfordringer, og gi en nøktern vurdering av sektorens innsats for å oppnå de mål fylkestinget har fastsatt. Den skal gi tydelig styringsinformasjon om hvilke områder som bør ha målfokus fremover. Strukturen i kvalitetsmeldingen er lagt opp på en måte som er tydelig i inndelingen i forhold til hva som presenteres. Metoden er inspirert av en akademisk avhandling, og strukturen tar derfor høyde for å behandle: innledning/problemformulering metode/teori datapresentasjon drøfting konklusjon Samtlige resultatdata blir presentert i kapittel B, mens vurderingene blir presentert i kapittel C. I vurderingene er det lagt vekt på både å presentere sterke og svake sider, med hovedfokus på utvikling av resultater. Dette fokuset går også igjen i målformuleringene. Konklusjonene er preget av å drøfte måloppnåelse i forhold til de mål fylkestinget har satt. Meldingen avrundes med å foreslå videre aksjoner i form av målsettinger, ikke tiltak. 6

7 A 2 Målsetting for kvalitetsarbeidet I fylkestingsak 39/2006 (Kvalitetsmelding 2006) ble det skissert målsettinger for arbeidet med kvalitet i sektoren. I sak FT 11/65 (Kvalitetsmelding for utdanningssektoren 2011), ble disse målsettingene revidert: Hovedmålsetting: Alle virksomheter i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune skal ha fokus på å levere tjenester med riktig kvalitet, og bruker kvalitetsutvikling for å ivareta utvikling, forbedring og læring. Dette innbefatter blant annet: Alle virksomheter arbeider aktivt med sektorens kvalitetsutviklingssystem for å utvikle kvaliteten i skolen Det jobbes aktivt med å følge opp systemet som bidrar til å sikre kvaliteten i bedriftsopplæringen At et helhetlig system for total kvalitet skal ivareta sammenhengen mellom etablerte styringssystem og rapporteringsverktøy At kvalitetsutviklingssystemet benytter kvalitetsmodellen CAF (Common Assessment Framework) som analyseenhet og leverandør av kvalitetsinformasjon til virksomhet, administrative og politiske myndigheter Styringskart er innført som målstyringsmekanisme for hver virksomhet Sentrale elementer fra målsettingen presenteres kort i neste avsnitt. A - 3 System og metoder i bruk A System for kvalitetsutvikling Det er designet et eget system for kvalitetsutvikling i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag. Rent konkret inneholder systemet 17 verktøy som bidrar til arbeidet med evaluering, analyse, justering, planlegging og utførelse av aktivitetene i virksomheten. Systemet er utviklet for å beskrive en kontinuerlig arbeidsmetodikk for å utvikle kvalitet, og fordrer at prosessene knyttet til kvalitetsarbeidet holdes i gang. Systemet er bygd opp rundt anerkjent utviklings- og læringsteori. Bruk av et slikt system fordrer at virksomheten, representert ved den administrative ledelse, har mulighet, makt og myndighet til å ta nødvendige grep for å kunne få til endring. Arbeidet med kvalitetsutvikling betinger tung forankring og involvering fra ledelsen. Et helhetlig system for kvalitetsutvikling beskriver de aktiviteter, prosesser, den dokumentasjon og de roller som trengs for å planlegge, styre og utvikle kvaliteten. I begrepsbruken som følger innen arbeidet med kvalitet, blir det viktig å gjøre et distinkt skille mellom begrepene kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Kvalitetssikring er et system av aktiviteter utformet for å sikre at produksjonen tilfredsstiller gitte og likelydende standarder, altså før selve utførelsen. Kvalitetsutvikling skal sikre utvikling og forbedret kvalitet i tråd med brukernes, fagfolkenes og oppdragsgiverens preferanser. 7

8 Systemet inneholder fire sentrale faser for utvikling og læring. Blant de 17 verktøyene, er det en gruppe på ni verktøy som holder fokus på den kontinuerlige utviklingen. Disse kalles hovedverktøy. Gjennom årshjul for kvalitet, pålegges skolene å rapportere inn arbeidet med et utvalg av hovedverktøyene (V3, V4, V5 og V9/V10). Hovedverktøyene kan presenteres og sorteres på de fire fasene på følgende måte: Planlegging: Verktøy 9 & 10, planlegger løsning/beskriver prosess Utføring: Verktøy 9 & 10, grunnlag for utføring det vi gjør/ny praksis/forbedret prosess Sjekke/evaluere: Verktøy 1, grunnlaget for evaluering Verktøy 2, individuell evaluering Verktøy 3, evaluering av hele virksomheten (kvalitetsmodellen CAF) Verktøy 4, evalueringsrapport, kort konklusjon Korrigere: Verktøy 6, justering, hva er viktig? Verktøy 7, justering, hvor er fokus? Verktøy 5, justering, hvor må det gjøres noe? Planlegge Utføre Sjekke Korrigere Figur A 3.1a Verktøy og kvalitetssirkelen Gjennom evalueringen som utføres er det vesentlig å fange opp alle relevante målinger og undersøkelser som berører skolen. I Nord-Trøndelag skal blant annet data fra elevundersøkelse, lærling- og instruktørundersøkelse og lærerundersøkelsen/arbeidsmiljøundersøkelsen fanges opp gjennom kvalitetsmodellen på områdene brukerresultater og medarbeiderresultater. Gjennomføring av lærerundersøkelsen og arbeidsmiljøundersøkelsen alternerer hvert annetår (lærerundersøkelsen ble gjennomført 8

9 i 2014). Ved bruk av et slikt system er det skolen som virksomhet som belyses, og et helt spekter av data knyttet til skolen ligger til grunn for evalueringen. Mulighetene for å oppnå forbedring og utvikling lykkes bedre med en helhetlig evaluering, kontra smalere målinger og sammenligninger av fraksjoner av organisasjonens kapasitet. Den helhetlige evalueringen, eller kvalitetsfokus, kjennetegnes gjennom begrepet total kvalitetsledelse (TKL), som vi finner igjen i en rekke systemer og evalueringsmodeller. Både sentrale og lokale målsettinger og planer må inngå, sammen med det som naturlig hører med av styringsverktøy. En vektlagt dialog med brukere, medfører økt systematikk rundt arbeid med brukerundersøkelser. Det å plante riktige forventninger hos skolens brukere og interessenter er også viktig. Et system visualisert rundt kvalitetssirkelen, viser de viktigste aktiviteter og prosesser som skal ivaretas. Syklusen på arbeidet rundt sirkelen/systemet er ett år, med årlig rapportering. Arbeidet med oppfølging av resultater og fastsetting av mål gjøres på tre nivåer gjennom sektorens system for kvalitetsutvikling og styring. Alle tre nivå følger i prinsippet fasene i kvalitetssirkelen. Figur A 3.1b Kvalitetsutvikling på 3 nivå Et overordnet årshjul er lagt til grunn for kvalitetsarbeidet, hvor også de sentrale undersøkelsene (elev-, lærling-, instruktør-, lærer- og arbeidsmiljøundersøkelsen) er innlemmet. 9

10 A 3.2 Styringssystem I sak nr. 08/42 (kvalitetsmelding 2008), vedtok fylkestinget at fylkesrådet skal utarbeide kvalitetsstrategi/kart som skal gi en tettere og mer utdypende styring av forbedringsarbeidet, samtidig som fylkesrådet får en tydeligere oppfølgingsrolle. I kobling til sektorens system for kvalitetsutvikling, er det derfor utviklet en modell for helhetlig politisk og profesjonell styringsdialog. Med andre ord et styringssystem. Figur A-3.2a Kvalitetsutvikling på 3 nivå; politisk, administrativt og virksomhetsvis. Styringssystemet legger til rette for politisk styringsdialog i feltet mellom politisk og administrativ ledelse. På samme måte legger det til rette for profesjonell styringsdialog i feltet mellom administrativ sektorledelse og skoleledelsen. Det er fylkesopplæringssjefen som har regi og tilretteleggingen av begge dialogarenaer. Koblinger til sektorens system for kvalitetsutvikling tegner opp et styringssystem som en systematisk og kontinuerlig prosess der dialognivåene i styringskjeden vil ha flere møtepunkt. I dette ligger det en tydelig arbeidsog ansvarsfordeling mellom politisk og administrativ ledelse. Politisk styringsdialog Den politiske styringsdialogen foregår primært mellom administrasjon/fylkesråd og fylkestinget gjennom den årlige kvalitetsmeldingen. Fylkestinget får forelagt en tilstandsrapport som også håndterer grad av måloppnåelse på sektornivå. Tilstanden som presenteres i form av virksomhetsevalueringer samt sentrale data på de viktigste resultatområdene vurderes, og danner et beslutningsgrunnlag for fastsetting av utviklingsmål for sektoren. Politisk styringsdialog handler først og fremst om å avklare retning og ambisjoner. Det er etablert en praksis hvor politisk ledelse kommuniserer sine ambisjoner gjennom målsettinger, og ikke gjennom tiltak. I tillegg vil avklaringer i forhold til resultatutvikling og måloppnåelse være vesentlig. Et eksempel på dette er fylkesopplæringssjefens rapport til fylkesrådet om mål- og resultatkonklusjoner fra den profesjonelle styringsdialogen som gjennomføres gjennom skolebesøkene. Det er avgjørende å ha en tett dialog mellom administrativ og 10

11 politisk ledelse for å kunne gi styringsinformasjon, og bidra med faglig veiledning for utforming av ambisjoner og mål. Det årlige styringsgrunnlaget, som har rollen som kommunikasjonskanal for politisk vedtatte målsettinger, deles ut til alle elever, lærlinger og ansatte i forbindelse med skolestart. Figur A-3.2b Dialognivåene i en styringskjede (kilde: KS) Profesjonell styringsdialog Den profesjonelle styringsdialogen foregår mellom fylkesopplæringssjefen og skolens ledelse, og skolebesøkene er en av de viktigste arenaene for dette. Det gjennomføres årlige skolebesøk der fylkesopplæringssjefen møter skolens rektor, ledergruppe, elevråd og andre relevante parter. Skolebesøk gjennomføres i perioden desember til januar. Hovedfokus ved skolebesøkene er oppfølging av skolens resultater og innfrielse av eksternt gitte mål - det vil si mål gitt av fylkesting, fylkesråd og fylkesopplæringssjef. Her har fylkestingets utviklingsmål stort fokus, i tillegg til rektors arbeidsmål. For å ha et felles utgangspunkt for gjennomføring av resultatene, publiseres det aktuell dokumentasjon på resultatutvikling innen de viktigste resultatområdene. Det omfatter blant annet resultater fra skolens kvalitetsarbeid, elevundersøkelse, arbeidsmiljøundersøkelse/lærerundersøkelse og oversikt over utvikling av karakterer, fravær, gjennomføring og økonomi. Dokumentasjon på resultatdata samles i skolevise kompendier og sendes ut til rektor i forkant av skolebesøket. Dette brukes som felles grunnlag for å vurdere grad av måloppnåelse og resultatutvikling i forhold til skolens interne og eksterne målsettinger. Ved gjennomføring av skolebesøket legges det vekt på å felles forståelse i forhold til hva dokumentasjonen viser, både med tanke på resultatenes nivå, utvikling (trend) og grad av måloppnåelse. Hovedfokus holdes på resultater som kan si noe om de utfordringer skolen har identifisert gjennom eget kvalitetsarbeid (selvevaluering av virksomheten ved bruk av CAF og tilhørende verktøy i kvalitetsutviklingssystemet), samt de resultater som knyttes til utviklingsmål satt av fylkestinget. I tillegg er det dialog rundt og oppfølging av skolens egne og valgte forbedringstiltak/initiativ. 11

12 Fylkesopplæringssjefen gjennomfører også medarbeidersamtale med rektor, hvor arbeidsmål for rektor fra forrige periode følges opp og nye arbeidsmål avtales. Tidligere resultatgjennomgang har stor vekting også her. Måloppnåelse og resultatutvikling konkluderes for hver skole, og utgjør grunnlaget for å sette virksomhetsvise periodiske mål hvor ambisjonsnivået tydeliggjøres, og om mulig tallfestes i styringskart. Den profesjonelle styringsdialogen konkluderes på tre områder: mål- og resultatkonklusjon oppsummering av medarbeidersamtale arbeidsmål for rektor/styringskart A Kvalitetsmodell Kvalitetsmodellen Common Assessment Framework (CAF) inngår i kvalitetssystemet som evalueringsverktøy. CAF representerer en av de enklere kvalitetsmodellene innenfor kategorien total kvalitetsledelse, og er et felleseuropeisk verktøy utviklet spesielt for å gjennomføre selvevaluering i offentlig sektor. Modellen tar mål av seg å gi grunnlag for en kvalitetsanalyse av hele organisasjonen både ulike virkemidler og ulike type resultat. På den måten kan man også se sammenhengen mellom det man gjør/legger til rette for og de ulike resultat man oppnår. Utviklingen av modellen er forskningsbasert, og har base i omfattende organisasjonsempiri. Modellen egner seg godt til å gi nødvendig innsikt i organisasjonens styrker og utfordringer, som et grunnlag for videre utvikling. Hensikten med modellen er å fremstille en systematisk beskrivelse av de elementer som er avgjørende for virksomhetens kvalitet. En gruppe representanter fra skolen (lærere, ledere og andre) foretar en systematisk diagnose av egen virksomhet, og på den måten kan man beskrive sine sterke sider, analysere problemstillinger og identifisere forbedringsområder. Ved å avdekke de sterke og svake sidene ved virksomheten, er målet at dette vil motivere ledere og ansatte til å ha fokus på forbedringer. Evalueringene foregår ut fra et bredt utvalg av dokumentasjon, hvor noe er obligatorisk og noe velges på hver virksomhet ut fra relevans. Evalueringsresultatet danner utgangspunkt for videre arbeid med analyser, prioriteringer og utarbeidelse av ulike aksjoner på de utfordringsområder som blir prioritert. I etterkant av de årlige evalueringene på alle virksomheter i sektoren, lages det en kort oppsummering i form av en evalueringsrapport. Evalueringsrapportene fra samtlige virksomheter ligger som vedlegg i denne meldingen. Selve modellen er delt inn i ni hovedområder (hovedkriterier) og 28 underområder (delkriterier). Under hvert delkriterium, finnes det en rekke forklarende eksempler. Hovedkriteriene 1-5 måler organisasjonens virkemidler, mens hovedkriteriene 6-9 måler organisasjonens ulike former for resultater. Eksempelsettet er fra 2008 tilpasset videregående opplæring i Nord-Trøndelag og gitt en mer tydelig og presis innretning. Denne versjonen er også et av utgangspunktene for den europeiske versjonen for opplæringsområdet som ble lansert i 2010 (CAF Education), revidert i I årene 2010 og 2011 er NTFK-versjonen tilpasset ytterligere, og tydeliggjort i forhold til dokumentasjon, gjennomgang av opplæringslovens systemparagrafer og eksempler. I kvalitetsmeldingen presenteres evalueringsresultater (virksomhetsevalueringer) aggregert på sektornivå for de ni hovedkriterieområdene. 12

13 Figur A-3.3 Kvalitetsmodellen CAF hovedkriterier (kilde: DIFI) A 3.4 Skoleeier, tilstandsrapport og kvalitet Fokuset på skoleeier har økt de siste årene, og ikke minst hvordan skoleeier utarbeider og behandler tilstandsrapporten. Gjennom KS, har Nord-Trøndelag fylkeskommune deltatt i to runder med effektiviseringsnettverk, hvor fokuset blant annet har vært på kvalitetsarbeid, tilstandsrapport og arbeid med resultat. Nord-Trøndelags kvalitetsmelding (tilstandsrapport) har også blitt vurdert ved flere anledninger gjennom disse nettverkene, og fått meget gode tilbakemeldinger. Dette gjelder blant annet dokumentasjon og vurderinger i forhold til utforming av målsettinger. KS legger også betydelig vekt på å bidra til å utvikle skoleeierrollen på ulike arenaer og gjennom egne nettverk. Utdanningsdirektoratet publiserte i november 2012 delrapport 2 om skoleeiers bruk av tilstandsrapporter «Evaluering av årlige tilstandsrapporter». Det er Rambøll som har utarbeidet rapporten. Rapporten konkluderer med at en god tilstandsrapport kjennetegnes ved at den: Er forankret blant lokale aktører, først og fremst blant kommunens politikere og administrasjon samt hos skoleledelsen Analyserer skolenes resultater i lys av lokale forhold og forutsetninger Gir gode og utfyllende vurderinger av skolenes resultater Fremstiller data og informasjon på en lettfattelig og forståelig måte Formulerer mål og tiltak som er fundert i lokale forhold og forutsetninger Kan argumentere for hva som er relevante tiltak Konkretiserer og prioriterer tiltak 17 av 19 fylkeskommuner har også implementert systemet PULS som et helhetlig rapporteringsverktøy for virksomhetskritisk informasjon. Nord-Trøndelag deltar i den nasjonale innholdsgruppen og brukergruppen som bidrar til utvikling av løsningen. Systemet gir et mer helhetlig bilde av resultatdata i bruk mot tilstandsrapport, skoleoppfølging, men 13

14 ikke minst på skole- og klassenivå. Egen fagopplæringsportal er implementert i løpet av siste år. Funksjonaliteten i portalen vil etter hvert også omfatte undervisningsevaluering. Gjennom EU-programmet Comenius Regio, gjennomfører Nord-Trøndelag fylkeskommune et utviklingsprosjekt med fokus på kvalitet i skolen, «Quality in Classroom». Prosjektet er et samarbeid med Lisboa-regionen i Portugal, og omfatter skoler og forskningsinstitusjoner fra begge land. Metodikken i prosjektet er tuftet på felles bruk av kvalitetsmodellen CAF. Utdanningssektoren i Nord-Trøndelag har også vært involvert i arbeidet med å tilpasse ny CAF-modell til norsk, og har deltatt i arbeidet med å lage ny versjon av den Europeiske CAF Education-utgaven. I 2012 delte Kunnskapsdepartementet og KS ut skoleeierprisen for første gang basert på en helhetlig kvalitetsmodell og med en egen fagjury. Det var derfor ekstra hyggelig at Nord- Trøndelag fikk skoleeierprisen dette året. Juryen begrunnet valget blant annet med at Nord- Trøndelag: Har tatt bevisste grep innenfor en helhetlig strategi Involverer alle involverte i og rundt skolen Har tett samarbeid om den politiske styringsdialogen Retter utfordringer og ambisjoner inn mot kvalitetsmeldingen Kan dokumentere systemer og prosesser på alle kriterieområder Viser en langsiktighet og forutsigbarhet i sitt arbeid Har hatt et stort løft gjennom resultatforbedring på gjennomføring og eksamen Viser et betydelig og målrettet arbeid A Kvalitetsarbeid i fagopplæringen Fylkeskommunen veileder og sjekker ut at lærebedriftene har nødvendig kunnskap om fagopplæring og opptrer i henhold til opplæringsloven med forskrifter. I 2013 er dette gjort gjennom ulike tiltak iht. sak i Yrkesopplæringsnemnda (10/5) om veiledning og kontroll av lærebedrifter. Innholdet og målene med tiltakene styres blant annet ut fra fylkeskommunens erfaringer, resultatene fra rapporteringen i Vigo, og resultatene fra undersøkelser som lærling- og bedriftsundersøkelsen. Fylkeskommunen vurderer jevnlig innhold og omfang ut fra disse erfaringene. Arbeidet er også i samsvar med Riksrevisjonens bemerkninger fra en undersøkelse om fagopplæringen (rapport 2013) "Pliktene som er pålagt lærebedriftene skal bidra til å sikre at rettighetene til lærlingene blir oppfylt, og at opplæringen har et forsvarlig innhold. Fylkeskommunene skal gjennom veiledning, oppfølging og kontroll påse at lærebedriftene oppfyller sine plikter." Fylkeskommunens arbeid med veiledning og kontroll av lærebedriftene i Gjennomføre lærlingsamlinger for lærlinger i første og siste del av læretiden. Totalt har 527 lærlinger og lærekandidater, i tillegg til noen bedriftsrepresentanter deltatt på 11 lærlingsamlinger over hele fylket. Samlingene har fokus på: plikter og rettigheter i læreforholdet og i arbeidslivet, svart arbeid, HMS og lærlinger i trafikken. 14

15 For lærlinger i siste del av læretiden er det fag-/svenneprøven og veien videre som har fokus. 2. Fylkeskommunen gjennomfører jevnlig veilednings- og kontrollbesøk av opplæringskontor, opplæringsbedrifter og lærebedrifter Følgende temaer har fokus i besøkene: a) Det finnes en intern plan for opplæring av lærlinger og lærekandidater. b) Bedriften følger sin plan for hvordan opplæringen av lærlinger/lærekandidater skal organiseres og gjennomføres c) Bedriften og lærlingen bruker læreplanen i planlegging og vurdering av opplæringen. d) Lærlingen/lærekandidaten får regelmessig veiledning og tilbakemelding på den faglige utviklingen. e) Underveisvurderingen bidrar til at lærlingene/lærekandidatene blir bedre i faget. f) Lærlingen/lærekandidaten blir informert om rettigheter og plikter. g) Bedriften vurderer sitt eget system for hvordan opplæring av lærlinger/lærekandidater organiseres og gjennomføres (jfr. krav til godkjenning, internkontroll og kvalitetssikring) I tillegg tas det opp aktuelle temaer for den enkelte lærebedrift. Eksempler kan være bruk av digitale verktøy/opplæringsbok, Vigo bedrift, arbeidstakers representant og oppfølgingsplan. 3. Gjennomføre kurs for faglig ledere og instruktører. I 2013 ble det arrangert 12 kurs med 288 deltagere. Innholdet/temaene på kursene har vært: Generell innføring i fagopplæring, læreprosessen i bedriften og vurdering. Kurset er obligatorisk for faglige ledere. 4. Gi informasjon til aktuelle lærebedrifter og opplæringsbedrifter. Bedriftsmarkedet er i stadig endring, og nye lærebedrifter kommer til. Alle lærebedriftene blir godkjent av fylkeskommunen. Godkjenningene varer i to år etter at læreforholdet er avsluttet, og fornyes automatisk ved inntak av ny lærling. I Nord- Trøndelag var det pr 13. mars 2014 registrert 698 godkjente lærebedrifter i Nord- Trøndelag innen 100 ulike fag. 5. Veilede i vanskelige læreforhold. Enkelte ganger oppstår det situasjoner der lærlinger og lærekandidater står i fare for å miste lærekontrakten. Enkelte ganger ønsker lærlinger/lærekandidater selv å avslutte kontrakten. Av cirka 1480 løpende lærekontrakter ble 88 lærekontrakter og åtte opplæringskontrakter hevet i Av dem er 36 hevet etter ønske fra lærlingen, 39 etter ønske fra lærebedriften og 16 etter ønske fra begge partene. Opplæringskontorene har stor kompetanse på dette feltet og gjør en god jobb for sine medlemsbedrifter og lærlinger. AVGO er ofte i dialog med opplæringskontorene om ulike løsninger, uten å være direkte involvert i samtaler med lærling eller bedrift. 6. Jevnlig dialog og samarbeid med ansatte og styrene i opplæringskontorene i Nord- Trøndelag AVGO deltar så langt det lar seg gjøre på alle styremøtene og årsmøter i de ti opplæringskontorene som er lokalisert i Nord-Trøndelag. Fylkeskommunen har egne avtaler med enkelte av hjemfylkene om oppfølging av opplæringskontor som er lokalisert i andre fylker. 15

16 Opplæringskontorene er en viktig samarbeidspartner for fylkeskommunen. Sammen arbeides det for et felles om mål om å tilby læreplasser med god kvalitet. AVGO og opplæringskontorene har felles samlinger og nettverksmøter der ulike fagopplæringstemaer blir diskutert. Opplæringskontorene bidrar også godt med sin kunnskap og erfaring fra det tette arbeidet de har opp mot sine lærebedrifter. 7. Spesiell oppfølging og veiledning av læreforhold i opplæringsbedrifter I flere av opplæringskontraktene er det et stort behov for oppfølging fra AVGO og andre samarbeidspartnere, både før og underveis i opplæringstiden. Det er laget en egen rutine som beskriver de ulike parters ansvarsområder. 57 nye opplæringskontrakter i 2013 viser at det arbeides godt med både å rekruttere nye opplæringslæreplasser og legge til rette for lærekandidater. 8. Rapportering fra Vigo (databasen). AVGO kjører jevnlig rapporter fra fagopplæringsdatabasen. Avvik følges opp med aktuelle opplæringsparter. Eksempler på rapporter er: Ikke beståtte fag- /svenneprøver, ikke oppmeldt til fagprøve, lange avbrudd, og annet som blir registrert i databasen. 9. Innhente kunnskap og erfaringer om tilstanden på fagopplæringen i Nord- Trøndelag. Dokumentert kunnskap om tilstanden på fagopplæringen innhentes fortrinnsvis gjennom lærling- og bedriftsundersøkelsene og rapportering i Vigo. Mange opplæringskontor og lærebedrifter bidrar til å informere og rekruttere til undersøkelsen, men kun 266 (42 prosent) av 630 lærlinger og lærekandidater i målgruppen deltok på lærlingundersøkelsen. 16

17 B Resultater sektornivå 2014 Begrepsavklaring Kvalitetsmelding for utdanningssektoren 2014 er en tilstandsrapport begrenset til å omhandle utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Det betyr at data som presenteres i omfatter de offentlige videregående skoler og i noen grad avdeling for videregående opplæring (AVGO). Begrepene som bukes for å betegne utdanningssektoren som helhet er, sektoren, Nord-Trøndelag, fylkesnivå og variasjoner av disse, samt forkortelser som NTFK (Nord-Trøndelag fylkeskommune). Ettersom sektoren består av skoler og administrasjon, brukes begrepet virksomheter der dette er relevant. For å vurdere om det er skjedd utvikling er det lagt vekt på to forhold; utvikling fra ett år til neste år er en utvikling, mens gjennomgående utvikling (positiv eller negativ) over tre år refereres til som en trend. For at noe kan kalles en trend, må alle de tre vurderte år være i påfølgende år, og utviklingen må gå i samme retning alle tre år. Virksomhetenes representanter som gjennomfører evaluering av virksomhetene iht. CAFmodellen kalles en selvevalueringsgruppe (SEG). Det vil i virksomhetenes evalueringsrapporter ofte henvises til SEG. Overordnede resultater Tabellene under viser de mest sentrale indekser for resultatene i videregående skole i Nord- Trøndelag fylkeskommune. Resultatene er hentet fra PULS og benyttes av sektorens skoler til intern oppfølging av utviklingsarbeid og daglig drift. Resultatene sammenlignes også med nasjonalt nivå. Elevenes forutsetninger Gjennomsnitt karakterpoengsum fra ungdomsskolen (Kilde: PULS) Nord- Trøndelag ( ) Nord- Trøndelag ( ) Nord- Trøndelag ( ) Nord- Trøndelag ( ) 38,7 39,7 39,9 39,7 Elevenes forutsetninger gir informasjon om karakternivået på nivået når de kommer inn i videregående skoler. Nivået har steget jevnt de siste årene, men ser ut til å gå litt ned igjen inneværende skoleår ( ). Sammenligning med nasjonale tall viser at elevene i Nord- Trøndelag ligger under det nasjonale snittet når de går ut av ungdomsskolen. Elevenes forutsetninger Nord- Trøndelag ( ) Nasjonalt ( ) Gjennomsnitt karakterpoengsum fra ungdomsskolen 39,9 40,2 (Kilde: PULS) 17

18 Hovedresultater Nord- Trøndelag ( ) Nord- Trøndelag ( ) Nord- Trøndelag ( ) Nord- Trøndelag ( )* Samleindeks 74,2 73,6 73,1 - Indeks fullført og bestått 81,5 81,5 78,2 80,9 Indeks ikke sluttet 96,7 96,7 96,5 97,8 Indeks karakterutvikling -0,2-0,3-0,3-0,4 Indeks elevenes læringsmiljø 3,7 3,7 3,7 - (Kilde: PULS) Indeksene i tabellen over gir et oversiktsbilde over de mest sentrale resultatområder og en samleindeks som omfatter alle indeksene som står under. Tall for er hittil i år, og vil nok endres en del når skoleåret er avsluttet. Samleindeksen viser at vi har hatt en negativ utvikling de siste tre årene, spesielt innen andelen elever som fullfører og består, andelen som slutter og også karakterutviklingen i videregående skole. Det er positivt at indeks for elevenes læringsmiljø er stabil. Selv om det er variasjoner fra år til år innad i elevundersøkelsen, betyr det at snittet stabilt. Det kan også se ut som om den negative utviklingen er i ferd med å snu. Siste komplette skoleår er sammenlignet med nasjonalt nivå, og resultatene viser at vi ligger over eller likt med nasjonalt nivå på alle indekser. Andelen som fullfører og består er større i Nord-Trøndelag, og færre elever slutter enn på nasjonalt nivå. Hovedresultater Nord- Trøndelag ( ) Nasjonalt ( ) Samleindeks 73,1 72,4 Indeks fullført og bestått 78,2 77,4 Indeks ikke sluttet 96,5 95,8 Indeks karakterutvikling -0,3-0,3 Indeks elevenes læringsmiljø 3,7 3,7 (Kilde PULS) I de følgende kapitlene er sentrale resultater fra videregående opplæring presentert og analysert. 18

19 B 1 Virksomhetsevalueringer 2014 B 1.1 Datapresentasjon Virksomhetsevalueringen er i 2014 gjennomført av alle virksomheter i utdanningssektoren. Det inkluderer elleve skoler og AVGO. Evalueringen er gjennomført i perioden 28. mars til 16. april Virksomhetsevalueringen gjennomføres ved hjelp av CAF-modellen (presentert under A 3.3). Nord-Trøndelag Figur B 1.1a Virksomhetsevaluering (kilde: Nord-Trøndelag fylkeskommune kvalitetsutviklingssystem) Figuren over viser samlet snitt-skår for alle virksomheter i utdanningssektoren. Dette inkluderer elleve videregående skoler og den administrative virksomheten AVGO. Områdene som er evaluert fremgår i figuren med tallene 1 til 9 i tillegg til tekst som beskriver området. Dette vil i det videre bli omtalt som kriterier eller kriterium og henviser til CAF-modellen. Der det refereres til delkriterium, er dette de underspørsmål som vi finner i hvert hovedkriterium. Hver søyle er merket med skår. Viktigst er det å lese skåren i forhold til de andre søylene/delkriteriene. På denne måten synliggjøres hvor sektoren har sine styrker og utfordringer. Hovedfokus er å oppnå kontinuerlig forbedring innen hvert kriterium og på den måten øke skåren. Virksomhetene skårer mer og mer likt i kriterium 9, nøkkelresultater, mens de skårer mer og mer ulikt i kriterium 6, brukerresultater. Ellers er spredningen i skår, også i år, noe større sammenlignet med tidligere år. Dette gjelder spesielt kriterium 5, prosesser, og kriterium 8, samfunnsresultater, mens for kriterium 7, medarbeiderresultater er spredningen mindre sammenlignet med tidligere. I det følgende vil identifiserte styrker og utfordringer for sektoren presenteres. Det er tatt utgangspunkt i de kriterier og delkriterier som er identifisert med høyest/lavest skår sett i sammenheng med det totale skåringsbildet. For å identifisere mer nøyaktig hva styrkene/utfordringene dreier seg om, er det gjennomført en kvalitativ analyse av virksomhetenes evalueringer. Det er tatt utgangspunkt i virksomhetenes evalueringsrapport og det er sett til selve evalueringen for utdypende informasjon. Hovedvekt er lagt på resultater fra virksomhetsevalueringene fra utdanningssektorens videregående skoler. 19

20 Det er størst likhet mellom skolene når det gjelder å identifisere utfordringer. Det er en større grad av ulikheter når det gjelder hva som kjennetegner den enkelte skoles styrker. B 1.2 Styrker Også i år er det kriteriene partnerskap og ressurser og samfunnsresultater de fleste skoler trekker frem som en av sine fremste styrker. Det dreier seg i hovedsak om at skolene har et godt samarbeid med næringsliv og andre interessenter, og at de har hatt positiv omtale i media. God økonomistyring er også noe de fleste skolene peker på som en styrke for virksomheten. Ledelse er et kriterium som også har forholdsvis høy skår på sektornivå. Her er det mer ulikt hva den enkelte skole trekker frem som styrke. For noen kan det sees i sammenheng med partnerskap og ressurser eller samfunnsresultater, i det de trekker frem at ledelsen har etablert et godt forhold til politikerne og at de gjennomfører eller deltar i nyttige utvalg og møter. Andre skoler trekker her frem kvalitetsutviklingssystemet og hvordan det bidrar til å ha fokus på forbedrings- og utviklingsarbeid. Ellers er det noen skoler som trekker frem at de ansatte involveres til medvirkning gjennom hvordan virksomheten er organisert og ved deltakelse på ulike arenaer. Det er også et par skoler som trekker frem fokus på strategi og planer som en styrke og det er igjen et par andre som trekker frem fokus på prosessbeskrivelser som en styrke. Det er også et par skoler som peker på at de har fokus på nyskaping, i det de tilrettelegger for utvikling og utprøving både internt på skole og i samarbeid med eksterne aktører. Noen av skolene viser til gode resultater når det gjelder gjennomføring eller faglig fremgang. Et par av disse trekker frem både faglig fremgang og god gjennomføring som en styrke. Ellers er det mer variabelt hva skolene vektlegger som styrker, men det er tydelig at det er flere av skolene som jobber med organisasjonsstruktur og organisasjonsutvikling på ulike måter. Dette kan sees i sammenheng med flere nytilsatte rektorer de siste årene. B 1.3 Utfordringer Det er også de samme tre kriterier som har lavest skår på sektornivå i år som i fjor, brukerresultater, nøkkelresultater og medarbeiderresultater. Det er skjedd en ombytting av nøkkelresultater og medarbeiderresultater sammenlignet med i fjor, men brukerresultater har lavest skår av alle kriterier også i år. Brukerresultater og nøkkelresultater kan i stor grad sees i sammenheng. Det er flere elementer som for enkelte skoler evalueres under brukerresultater, mens andre skoler evaluerer under nøkkelresultater. Dette har å gjøre med om skolen eller sektoren har formulert målsettinger som omhandler resultatene, noe som gjør at de hører hjemme under nøkkelresultater. Om det ikke er formulert målsettinger som omhandler resultatene skal de evalueres under brukerresultater. Elevfravær er eksempelvis et område som en del av skolene har utfordringer med, mens arbeidsro er et område mange av skolene har jobbet med, og som et par av skolene fremdeles opplever som et område som bør forbedres. Flere av skolene trekker frem elevenes egenvurdering som en tydelig utfordring under brukerresultater, mens en del peker på elevmedvirkning og vurdering for læring som områder som må forbedres. Dette er områder som godt kan sees i sammenheng, og handler om i hvilken grad elevene mener de mottar faglige tilbakemeldinger og involveres i undervisningen. Ellers er det et par av skolene som mener de har utfordringer innen karriereveiledning og felles regelhåndtering, mens enkeltskoler trekker frem motivasjon og trygt miljø som områder de trenger å forbedre. 20

21 Innen nøkkelresultater er det en del skoler som trekker frem utfordringer med å øke det faglige nivået hos elevene, mens noen skoler opplever en nedgang i elevenes gjennomføring. Det varierer fra skole til skole om det er andel elever som slutter eller andelen som fullfører og består som er utfordringen. Et par av skolene trekker frem negativt økonomisk resultat som et område som bør forbedres. Medarbeiderresultater er et kriterium som preges av stor spredning når det gjelder hva skolene har identifisert som utfordringer, men flere av skolene trekker frem lav svarprosent på lærerundersøkelsen som en utfordring. Lav svarprosent svekker validiteten av resultatene, og gjør det vanskeligere for skolene å se hva som bør bedres/endres for å forbedre arbeidsforholdene for de ansatte. Ellers er det et par av skolene som trekker fram ansattes sykefravær som en utfordring, enten at det er økende eller at de mangler en analyse av fraværet. Utover de kriterier med lavest skår er det også utfordringer innen andre kriterier som flere av skolene trekker frem. Digitale verktøy er et område som en del av skolene har utfordringer med. Det varierer fra skole til skole hva som er utfordringen. Et par peker på at de mangler et system for innsamling av innspill og forslag til endringer, mens andre skoler har utfordringer med å få de ansatte til å ta i bruk eksisterende digitale verktøy. For øvrig er det flere av skolene som har utfordringer med å få på plass gode planer eller dokumenter som er nyttige, som brukes i det daglige og som bidrar i skolens utviklingsarbeid. Det dreier seg om utviklingsplan, kompetanseplan, kommunikasjonsplan, prosesskart og pedagogisk plattform. Et par skoler har utfordringer med å få tilrettelagt for spesialundervisning. B 1.4 Utvikling siden sist Det er stort sett de samme kriterier som skiller seg ut med høyest og lavest skår sammenlignet med i fjor. Små endringer i skår for de enkelte kriterium gjør at rekkefølgen har endret seg noe, men totalt sett er det veldig stabilt sammenlignet med de to siste årene. Samfunnsresultater er det kriteriet som har hatt størst positiv utvikling sammenlignet med i fjor, mens medarbeiderresultater har hatt en liten, men jevn positiv utvikling de siste fire år. Dette gjenspeiles også i skolenes verbale beskrivelse av utviklingen. Sammenlignet med i fjor, er det stort sett det samme som trekkes frem som styrker av skolene. Det dreier seg om omtale i media, samarbeid med næringsliv og god økonomistyring. En del skoler kan vise til forbedret resultat både når det gjelder elevenes faglige utvikling og/eller deres gjennomføring. Det er en positiv utvikling sammenlignet med tidligere, og viser at igangsatte tiltak har hatt effekt. Når det gjelder identifiserte utfordringer, er det en større andel av skolene som peker på de samme områder som bør forbedres i år, sammenlignet med tidligere. De har også blitt mer tydelige på hva utfordringene dreier seg om. Fravær og vurdering har kommet til som tydelige utfordringer for flere skoler i år. I fjor var det kun enkeltskoler som så dette som områder for forbedring. Det er også en del skoler som har blitt mer tydelige på at de har utfordringer med faglig fremgang og gjennomføring. Det er også skjedd en endring i hvilke områder som er identifisert innen brukerresultater, men dette er mer naturlig som en følge av nytt spørsmålssett i elevundersøkelsen. 21

22 B - 2 Elevundersøkelsen 2013 B 2.1 Datapresentasjon I 2013 endret Utdanningsdirektoratet den obligatoriske perioden for gjennomføring av elevundersøkelsen fra vår til høst. Derfor er elevundersøkelsen gjennomført på høsten dette skoleåret, ikke våren, slik det har vært tidligere år. Utdanningsdirektoratet har også revidert spørsmålene i undersøkelsen, og de fleste spørsmål er nye fra høsten Dette gir utfordringer i sammenligning over tid, spesielt med tanke på nytt spørsmålssett, men også med tanke på at undersøkelsen nå besvares tidligere i skoleåret. Det er en fordel at antall spørsmål i undersøkelsen er redusert fra over 100 til rundt Motivasjon og mestring Nord- Trøndelag (2012 Vår) Nord- Trøndelag (2013 Vår) Nord- Trøndelag (2013 Høst) 1.1 Motivasjon 3,73 3,75 3, Mestring 3,76 3,78 3, Faglig utfordring 4,24 4,24 4, Opplæringens nytteverdi - - 3,60 2. Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel 4,27 4,29 4, Trygt miljø - - 3, Mobbing på skolen 4,78 4,76 4,85 3. Klasseledelse 3.1 Støtte fra lærerne - - 3, Arbeidsro 3,51 3,51 3, Medvirkning 3,09-3, Regler på skolen - - 3, Arbeidsmåter Vurdering 4.1 Vurdering for læring - - 3, Egenvurdering - - 2,73 5. Veiledning og rådgivning 5.1 Skolehelsetjenesten - - 3, Rådgivning ungdomsskole - - 3, Rådgivning Vg2 og Vg ,49 6. Oppfølging hjemmefra 6.1 Oppfølging hjemmefra - - 3,69 Tabell B 2.1 (kilde: PULS) 22

23 Det er viktig å ha med seg at endringene har ført til at spørsmålene er gruppert på en ny måte, under nye indikatorer. Det har også medført at det er gjennomført en ny kriteriebasert vurdering av indikatorer og at det er satt opp nye grenseverdier. Det er indikatorer som har en annen fargekode i denne datapresentasjonen enn de hadde i kvalitetsmeldingen 2012 og I disse tilfellene vil det være umulig å sammenligne årets datapresentasjon fra elevundersøkelsen med datapresentasjonen i tidligere kvalitetsmeldinger. Med unntak av noen variasjoner, har svarprosenten økt jevnt siden 2007 og over 86 prosent av elevene har besvart undersøkelsen høsten Det er en høy svarprosent som sikrer validiteten av resultatene i undersøkelsen. Det er også godt samsvar i resultatene sammenlignet over år, noe som også antyder at elevene tar undersøkelsen alvorlig og svarer oppriktig på spørsmålene. Ettersom spørsmålene er reviderte og de fleste indikatorene endret, er det bare seks indikatorer som kan sammenlignes over tid. Det er: motivasjon mestring faglig utfordring trivsel mobbing på skolen Spørsmålene som ligger til grunn for indikatorene vil være noe endret, men det er vurdert at de er såpass like i utforming at besvarelsen vil ha samme innhold. Tabellen viser undersøkelsens seks hovedområder, med 18 underområder (indikatorer). Disse igjen har underliggende enkeltspørsmål som ikke vises i dette oppsettet. Det er valgt å vise resultatene fra de tre siste undersøkelser der indikatorene er sammenlignbare. Øvrige indikatorer viser resultater kun for høsten Det er i det følgende vurdert hvilke styrker, utfordringer og utviklingstrekk som kan leses av resultatene. Utvikling over tid veier tyngst for de indikatorer hvor det er mulig å vurdere det, mens øvrige indikatorene vurderes ut fra nivå og i sammenligning med nasjonalt. Forskjellene mellom trinn, programområder og skoler er også vurdert. Tabellen viser at det er to indikatorer som har fargekode grønn, mens det er en som har rød. Dette representerer henholdsvis høyt og lavt nivå. Gul+ vil være nærmere grønt enn rødt, mens gul- vil være nærmere rødt enn grønt. Av 17 indikatorer finner vi ti gul+, mens fire er gul-. Totalt sett viser fordelingen i fargekodene en overvekt av indikatorer med grønn og gul+, totalt 12 av 17. B 2.2 Styrker Resultatene viser en bedring innen alle sammenlignbare indikatorer de siste tre undersøkelser. Det er innen trivsel og mestring den positive utviklingen er størst. Indikatoren trivsel dreier seg om at elevene sier de trives godt på skolen og at de har noen å være sammen med i friminuttene. Mestring handler om at elevene mestrer leksene og oppgavene de skal gjøre på egen hånd uten å be om hjelp, og at de forstår det som læreren gjennomgår og forklarer. Resultatene i Nord-Trøndelag er noe bedre sammenlignet med nasjonalt nivå. Selv om fargekodene ofte er like, ligger snittet for hver indikator jevnt over det nasjonale snittet for 12 av 17 indikatorer. Om vi ser på fargekoden, vil motivasjon skille seg positivt ut for Nord- Trøndelag. Det dreier seg om at elevene viser interesse for å lære, at de liker skolearbeidet 23

24 og prioriterer å bruke tid på skolearbeidet. Også arbeidsro skiller seg positivt ut sammenlignet med fargekoden på nasjonalt nivå. Visse indikatorer har jevnt høyt nivå på alle skoler. Trivsel og mobbing på skolen er på grønt nivå på alle skoler. Det betyr at elevene trives på skolen og at det er svært få som er blitt mobbet på skolen. Støtte fra lærerne har også et høyt nivå, med grønn eller gul+. Elevene har her svart at de har lærere som gir dem støtte og hjelp i skolearbeidet, som bryr seg om dem og har tro på dem. En sammenligning av Vg1, Vg2 og Vg3 viser at elevene på Vg1 er mer positive i sin vurdering av støtte fra lærerne, mens Vg3 er mer positive i sin vurdering av faglig utfordring. Elevene på Vg3 svarer at de stort sett får nok utfordringer på skolen. Elever på Vg1 er også til en viss grad mer fornøyd med skolehelsetjenesten, samt at de opplever større grad av medvirkning enn de øvrige trinn. De svarer også at de kjenner reglene på skolen og at de synes de blir fulgt opp av de voksne på skolen. Vg2 og Vg3 er mer kritiske i sin besvarelse på dette punktet. Når vi ser på programfagene, er det musikk, dans og drama og elektrofag som skiller seg positivt ut i besvarelsen av elevundersøkelsen. De har flest grønne indikatorer og ingen røde. Det er heller ingen røde indikatorer i resultatene fra teknikk og industriell produksjon, bygg og anleggsteknikk eller design og håndverk. Det er noe ulikt mellom programområdene hva de er mest fornøyd med, men støtte fra lærerne ligger på et høyt nivå hos de fleste av disse. Øvrige programområder vurderer trivsel og fravær av mobbing på et høyt nivå, men også mestring er jevnt over vurdert positivt. B 2.3 Utfordringer Egenvurdering er den eneste indikatoren som er fargekodet med rødt. Det er en andel elever som mener de ikke får være med å vurdere eget skolearbeid. Vurdering generelt er det området hvor tilbakemeldingene i ulike programområder og på noen skoler er mest negative sammenlignet med de andre områdene. Medvirkning og regler på skolen ligger også på et forholdsvis lavt nivå. Det betyr at det er en andel elever som mener de ikke er involvert i sitt egen læreprosess. Det er også en andel elever som sier de ikke kjenner til reglene på skolen og mener at reglene ikke blir fulgt opp av de voksne. Sammenlignet med nasjonalt er det indikatoren regler på skolen som skiller seg negativt ut for Nord-Trøndelag. For øvrig har også indikatorene under området vurdering noe lavere skår enn det nasjonale snittet. Vurdering er også det området som flest skoler har lavt snitt på, selv om det er noen få skoler som har elever som svarer positivt på dette. Egenvurdering skiller seg ut som det området som flest skoler har lavt snitt på. Innen programområdene er studiespesialisering, påbygg og service og samferdsel spesielt negative i sin tilbakemelding angående vurdering. Det gjelder både vurdering for læring og egenvurdering. Det samme gjelder Vg3, som skiller seg ut som det trinnet som svarer mest kritisk til området vurdering. Vurdering for læring dreier seg om spørsmål knyttet til om læreren forklarer mål, forteller hva som er bra med arbeidet og hva de kan gjøre for å bli bedre. For øvrig er det programområdene service og samferdsel og påbygg som har flest røde områder i sin besvarelse av elevundersøkelsen. I sammenligningen mellom trinn er det Vg3 24

25 som skiller seg ut med lavest skår. I tillegg til vurdering gjelder det indikatorene motivasjon, opplæringens nytteverdi, rådgivning Vg2 og Vg3 og oppfølging hjemmefra. B 2.4 Utvikling siden sist Som nevnt tidligere er det en utfordring å vurdere utvikling i år, ettersom de fleste spørsmål er endret. Likevel har de seks indikatorene som kan sammenlignes hatt en positiv utvikling sammenlignet med forrige undersøkelse. Motivasjon, mestring og trivsel er områder som viser positiv utvikling sammenlignet med tidligere Selv om det ikke er mulig å sammenligne området vurdering med tidligere år, kan de se ut som om endret spørsmålssett har tydeliggjort en utfordring på dette området. I kvalitetsmelding 2013 er vurdering trukket fram som et område som har hatt positiv utvikling. Det er vanskelig å se at denne utviklingen har fortsatt, med såpass lavt snitt for dette området i høstens undersøkelse. B 2.5 Egne spørsmål i Nord-Trøndelag Tidligere år har vi hatt med en noen spørsmål som gjelder kun for elevene i Nord-Trøndelag. Det er gjort for å kunne utdype øvrige spørsmål og for å kunne supplere data opp mot styring- og utviklingsmål som gjelder for sektoren. I 2013 er det gjort en grundig gjennomgang av disse spørsmålene og sammensetning og formuleringer er revidert. Valg av spørsmål er vurdert ut fra nytt spørsmålssett fra Utdanningsdirektoratet, hva vi trenger i tillegg som supplerende data opp mot styring- og utviklingsmål og hva vi trenger koblet til spesielle satsinger og prosjekt av en mer midlertidig art. Det har vært et mål å tilføye så få spørsmål som mulig. Våre tilleggsspørsmål er ikke kriteriebasert (fargekodet), da grunnlaget for å utføre en slik analyse ikke er til stede. I det følgende presenteres resultater på de mest sentrale tilleggsspørsmål stilt i elevundersøkelsen høsten Vær oppmerksom på at de fleste spørsmål er nye og at vi derfor ikke har mulighet til å analysere utvikling innen disse resultatene. Vi har tidligere hatt med ulike spørsmål om digitale verktøy. De er nå sammenfattet i to spørsmål som går på lærerens bruk av digitale verktøy i opplæringen. Spørsmålene er valgt ut fra behov for å få tilbakemelding på hvordan satsing på bruk av digitale verktøy fungerer for elevenes læring. Resultatene på spørsmål om dette viser at omtrent 80 prosent av elevene er litt eller helt enige i at lærerne benytter digitale verktøy i undervisningen. Ti prosent av elevene er litt eller helt uenige. Når det gjelder spørsmål om lærerne bruker digitale verktøy på en måte som gir god læring svarer over 70 prosent av elevene at de er litt eller helt enige. Omtrent 15 prosent av elevene er litt eller helt uenig i dette. Vi tolker dette som at en andel av elevene er kritiske til om digitale verktøy brukes på en måte som gir god læring. 25

26 Lærerne bruker digitale verktøy på en måte som gir god læring 34% 7% 7% 14% Helt uenig Litt uenig Verken enig eller uenig Litt enig Helt enig 38% Figur B - 2.5a Lærerne bruker digitale verktøy på en måte som gir god læring (kilde: PULS) Nord-Trøndelag fylkeskommune har en klar målsetting om at lærerne skal være tydelige pedagogiske ledere i klasserommet. For å supplere eksisterende spørsmål i elevundersøkelsen på området klasseledelse, har vi valgt å ha med eget spørsmål om læreren som leder. I år er dette spørsmålet revidert og tydeliggjort, i samråd med fagmiljø, for at det skal ha en ordlyd som gir mening for elevene. Sett sammen med nytt spørsmålssett er også svaralternativene endret, og vi har ikke mulighet til å sammenligne utviklingen over tid. Selv om vi ikke kan sammenligne direkte, har vi en viss indikasjon på hvilken retning utviklingen har. Vi kan også se at dobbelt så mange elever nå er enige i at lærerne er ledere. Det er tydelig at vi har færre som legger seg midt på skalaen nå enn tidligere. Lærerne er ledere når vi har undervisning 7% 5% 40% 12% Helt uenig Litt uenig Verken enig eller uenig Litt enig Helt enig 36% Figur B 2 5b Lærerne er ledere år vi har undervisning (kilde: PULS) I tillegg til spørsmål om digitale verktøy og lærerne som ledere i undervisningen, er det i år valgt å ha med noe spørsmål knyttet til rådgivning og yrkesveiledning. Nord-Trøndelag deltar 26

27 i et forskningsprosjekt sammen med Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, som skal evaluere rådgivertjenesten i utvalgte grunnskoler og videregående skoler i fylkene. Elevene er spurt om de har deltatt på individuell rådgivning, om de har deltatt i gruppevis yrkes- og utdanningsveiledning og i hvilken grad de er fornøyd med rådgivning og veiledning de har mottatt. Resultatene viser at nesten 58 prosent av elevene svarer at de ikke har hatt individuell veiledningssamtale med rådgiver, mens nesten 54 prosent svarer at de ikke har deltatt i gruppevis veiledning. De som har mottatt veiledning har svart på hvorvidt de er fornøyd med veiledningen de har hatt. Det kan se ut som om en større andel av elevene ikke er fornøyd med den individuelle veiledningen, men også at er en større andel svært fornøyd eller fornøyd, sammenlignet med hva de som har deltatt på gruppevis veiledning svarer. Har du hatt individuell veiledningssamtale med rådgiver i videregående opplæring? Hvor fornøyd var du med veiledningen? 6,52% 3 % 5 % 16,11% 20,10% 8 % Ja, mer enn 3 ganger Ja, 3 ganger 58 % 25,27% 32,00% 26 % Ja, 2 ganger Ja, 1 gang Nei, aldri Svært fornøyd Fornøyd Ganske fornøyd Litt fornøyd Ikke særlig fornøyd Figur B 2.5c Har du hatt individuell veiledningssamtale med rådgiver i videregående opplæring? (kilde: PULS) 27

28 Hvor fornøyd var du med veiledningen? 16,11% 25,27% 6,52% 20,10% 32,00% Svært fornøyd Fornøyd Ganske fornøyd Litt fornøyd Ikke særlig fornøyd Figur B 2.5d Hvor fornøyd var du med veiledningen? (kilde: PULS) Har du hatt veiledning i gruppe om videre utdanning og yrkesvalg i videregående opplæring? 5 % 4 % 54 % 11 % 26 % Ja, mer enn 3 ganger Ja, 3 ganger Ja, 2 ganger Ja, 1 gang Nei, aldri Figur B 2.5e Har du hatt veiledning i gruppe om videre utdanning og yrkesvalg i videregående opplæring? (kilde: PULS) 28

29 Hvor fornøyd var du med denne veiledningen? 20 % 29 % 5 % 16 % 30 % Svært fornøyd Fornøyd Ganske fornøyd Litt fornøyd Ikke særlig fornøyd Figur B 2.5f Hvor fornøyd var du med denne veiledningen? (kilde: PULS) 29

30 B - 3 Lærlingundersøkelsen 2014 B Datapresentasjon Lærlingundersøkelsen er ikke en fasit på hvordan lærlingordningen fungerer, men gir oss viktige signaler. Resultatene fra lærlingundersøkelsen og erfaringene fra opplæringsaktørene, gir samlet en god indikasjon på tilstanden. Vi har i senere tid hatt et tydeligere fokus på at undersøkelsen skal brukes som en del av et kvalitetsverktøy. Dvs.: sjekke ut sette mål igangsette tiltak og måle på nytt. Her presenteres resultatene fra lærlingundersøkelsen de to siste årene. Lærlingundersøkelsen Nord- Trøndelag ( ) Nord- Trøndelag ( ) 1. Kvalitet i lærebedriften 1.1 Fornøydhet med opplæringen 4,26 4, Faglig utfordring 3,94 3, Medvirkning 3,62 3, Tilbakemelding 3,97 3, Planlagte samtaler 4 3, Trivsel/inkludering 4,49 4, Mobbing/samarbeidsproblemer 4,59 4,65 3. Motivasjon, innsats og mestring 3.1 Innsats og mestring 4,3 4,3 3.2 Motivasjon fra skole 3, Skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet 3.4 Lærebedriftens evne til å skape motivasjon 3,35 3,4 4,44 4, Viktig for læring Dokumentasjon 2,71 2, Mål- og planfokus 3,69 3,67 5. Rammer for opplæringen 5.1 Utstyr og hjelpemidler 4,3 4, Muligheter for læring og utvikling 3,32 3, HMS 3,96 3, Opplæringskontor 3,83 3, Fag-/svenneprøven 3,65 3, Muligheter med fag-/svennebrev 3,76 3,81 Figur B Datapresentasjon (kilde: PULS) 30

31 Kvalitet i lærebedriften Lærlingene gir tydelig tilbakemelding på at de er fornøyd med opplæringen, og på de fleste indikatorene er det tett opp mot, eller på grønt nivå. Noen lærlinger gir imidlertid tilbakemelding på at de kunne vært mer involvert i planlegging og vurdering av opplæringen (1.3). Enkelte mener også at det ikke tas hensyn til deres synspunkt på planlegging. Arbeidsmiljø: Lærlingene mener stort sett at de trives med kollegaene og arbeidsoppgavene, de blir godt behandlet og får hjelp og støtte. De har heller ikke i noen særlig grad lagt merke til mobbing eller samarbeidsproblemer på arbeidsplassen. Opplevelsen av selv å ha blitt mobbet er sjelden til stede. Alle indikatorer er på grønt nivå. Motivasjon, innsats og mestring Lærlingene mener stort sett at de yter god innsats i jobben og at de mestrer arbeidsoppgavene sine. Noen lærlinger mener at undervisningen på skolen var en god forberedelse til opplæringen i arbeidslivet, men det finnes en gruppe lærlinger som mener at undervisningen i fellesfagene (norsk, engelsk, matematikk, osv.) ikke var tilpasset faget sitt. I tillegg mener en del at utstyret de brukte på skolen ikke var oppdatert og i god stand. I tillegg får spørsmålet «Prosjekt til fordypning/praksis gjorde at jeg fikk læreplass» lavere resultat enn forventet. Lærlingene mener stort sett at erfaringene i læretiden har ført til at de har fått mer tro på seg selv og at de er motiverte for å lære i lærebedriften. Dokumentasjon og plan Noen lærlinger mener at opplæringen dokumenteres og at dokumentasjonen bidrar til at de får mer utbytte av opplæringen, men det finnes en gruppe lærlinger som sier at opplæringen ikke dokumenteres i særlig grad. Resultatet er her nærmere rødt enn grønt nivå. På spørsmål om opplæringsboken/loggen/nettsiden bidrar til at du får mer utbytte av opplæringen, svarer de fleste i svært liten eller nokså liten grad. Lærlingene bruker i liten grad dokumentasjon i vurderingsarbeidet. Lærlingene oppgir også at de får liten tilbakemelding på det de skriver av dokumentasjon i opplæringsboken/loggen/ nettsiden. Storparten av lærlingene mener at de har oversikt over hva de skal lære, og får opplæring i det de skal. Noen lærlinger mener at det er laget en plan for opplæringen som brukes i arbeidet, men det finnes en gruppe lærlinger som mener at opplæringen ikke har et klart målog planfokus. Resultatet er også nærmere rødt nivå enn grønt nivå. Rammer for opplæringen Lærlingene mener stort sett at de har tilgang på utstyr og hjelpemidler slik at de kan være effektive i jobben. Noen lærlinger mener at lærebedriften legger godt til rette for at de kan lære og utvikle seg i faget, men det finnes en gruppe lærlinger som mener at mulighetene for læring og utvikling kunne vært bedre. Resultatet er også nærmere rødt enn grønt nivå. Det som trekker mest ned er muligheten til å ta kurs, sertifikater eller annen opplæring for å utvikle seg i faget. Mange lærlinger mener at de har gode kunnskaper om sikkerhetsrutinene på arbeidsplassen, men det finnes en liten gruppe lærlinger som mener de ikke vet nok om HMS. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå. Kjennskap til rutiner for rapportering av feil og Vet du hva du skal gjøre ved en eventuell arbeidsulykke/krisesituasjon burde vært noe høyere, selv om det er gode resultater isolert sett. Lærlingene er stort sett fornøyde med oppfølgingen fra opplæringskontoret. 31

32 Sluttvurdering og veien videre Noen lærlinger mener at de er godt forberedt til fag-/svenneprøven, men det finnes en gruppe lærlinger som mener de ikke er godt nok forberedt. Resultatet er også nærmere rødt nivå enn grønt nivå. Mange lærlinger mener at de har fått god informasjon om hvilke muligheter de har med et fag-/svennebrev innen sitt fagområde, men det finnes en liten gruppe lærlinger som mener de ikke har fått nok informasjon om mulighetene. Resultatet er likevel nærmere grønt enn rødt nivå. En stor andel mener at det vil være lett å få seg jobb med fag-/svennebrevet. B Styrker Opplæring i bedrift får høy skår over flere år, og det er i seg selv et bra signal. Best ut kommer området trivsel. Lærlingene setter dette området som viktigst for å kunne lære og utvikle seg i faget. Det er et godt arbeids- og læringsmiljø i lærebedriftene. Lærlingene mener stort sett at de trives med kollegaene og arbeidsoppgavene, de blir godt behandlet og får hjelp og støtte. De har heller ikke i noen særlig grad lagt merke til mobbing eller samarbeidsproblemer på arbeidsplassen. Det ser ut til at lærlingene har god tilgang til utstyr/hjelpemidler. B Utfordringer Som ved tidligere undersøkelser er det ingen områder som får kritisk lave verdier på fylkesnivå. Det er imidlertid enkelte områder som peker seg ut som forbedringsområder. Lærlingene får liten tilbakemelding på sin dokumentasjon i logg, lærlingeperm eller opplæringsbok. Det ser ut til å gjenspeile seg i hvordan lærlingene opplever nytten av dokumentasjonen. Mange mener at dokumentasjonen ikke bidrar til at de får mer utbytte av opplæringen. Enkelte lærlinger gir tilbakemelding på at det finnes en plan for opplæringen og at den følges, men en stor gruppe lærlinger som mener at opplæringen ikke har et klart mål- og planfokus. Det finnes en gruppe lærlinger som mener at undervisningen i fellesfagene (norsk, engelsk, matematikk, osv.) ikke var tilpasset faget sitt. I tillegg mener en del at utstyret de brukte på skolen ikke var oppdatert og i god stand. Validiteten til undersøkelsen er avhengig av god svarprosent. I forbindelse med at lærlingundersøkelsen ikke blir gjennomført på lærlingsamlingene, har svarprosenten falt betraktelig. Det må arbeides med å forankre viktigheten av at undersøkelsen besvares av lærlingene. B Endringer siden sist På mange områder er resultatene stabile og positive over flere år. Det er små endringer, men lærlingene er mer fornøyd med opplæringen og trives bedre enn forrige år. Lærlingene er totalt sett mer fornøyd med opplæringskontorene, og har fått bedre informasjon om mulighetene med fag-/ svennebrev. Informasjon om selve fag-/svenneprøven ser ut til å ha gått noe tilbake. 32

33 B 4 Lærerundersøkelsen 2014 B 4.1 Datapresentasjon Lærerundersøkelsen gjennomføres hvert annet år, vekselsvis med arbeidsmiljøundersøkelsen. Dette gjøres for å gi oversikt over og kunnskap om arbeidsmiljøet for pedagogisk personale, og for å ha en vurdering av noen av de samme elementene som elevene svarer på fra lærernes ståsted. Undersøkelsen ble gjennomført i månedsskiftet februar/mars Det er tredje gang undersøkelsen gjennomføres i nåværende form, og med stort sett de samme spørsmål. Det gjør det mulig å sammenligne over tid, og å se om det er trender i utvikling. Resultatene fra lærerundersøkelsen vises kun på skole og sektornivå, så det er ikke mulig å analysere resultater på programområde eller trinn. 1. Arbeidsfellesskap Nord- Trøndelag ( ) Nord- Trøndelag ( ) Nord- Trøndelag ( ) 1.1 Kollegialt fellesskap - 3,59 3, Felles mål - 2,87 3,01 2. Læringstrykk 2.1 Trykk på refleksjon og fornyelse 2,65 2,75 2, Trykk på planlegging og vurdering 2,85 2,85 2, Trykk på gjennomføring 3,43 3,48 3,43 3. Individuelt handlingsrom 3.1 Nyskapende medarbeidere 3,22 3,27 3, Jobbinnflytelse 3,34 3,38 3,38 4. Attraktivitet 4.1 Fagfeltets attraktivitet 4,2 4,28 4, Arbeidsplassens attraktivitet 4,01 4,11 4,24 5. Lærerundersøkelsen 5.1 Motivasjon 3,78 3,74 3, Trivsel 4,57 4,61 4,68 5.2b Mobbing 3,56 3,68 3, Elevens medbestemmelse 3,13 3,15 3, Elevdemokrati 3,69 3,71 3, Mål og plan 3,95 3,91 3, Arbeidsro 3,71 3,72 3, Fysisk læringsmiljø 3,39 3,38 3, Vurdering 3,68 3,77 3,83 Tabell B Datapresentasjon resultater fra lærerundersøkelsen over år (kilde: PULS) 33

34 Punkt 5 i datapresentasjonen (lærerundersøkelsen), består av spørsmål fra Utdanningsdirektoratets lærerundersøkelse. Øvrige områder og indikatorer er satt sammen av spørsmål som er utvalgt i samarbeid med fagmiljø for å belyse forhold som er relatert til arbeidsmiljø og samarbeidsklima for pedagogisk personale. Svarprosenten for sektoren som helhet er så vidt over 63 prosent. Det er 15 prosent lavere enn sektorens svarprosent på arbeidsmiljøundersøkelsen gjennomført i Selv om svarprosenten er noe lav for sektoren som helhet, er det store variasjoner mellom skolene. De aller fleste har over 50 prosent besvarelse og et par av skolene har over 80 prosent. B 4.2 Styrker Resultatene viser at flere enn tidligere uttrykker at de kjenner til felles mål, arbeider mot de samme mål og følger opp det de er blitt enige om sammenlignet med Det er en mer positiv vurdering av fysisk læringsmiljø og i hvilken grad elevene gis vurdering. Det er også en bedring i lærernes vurdering av arbeidsplassens attraktivitet. Ellers er det flere indikatorer som er på grønt nivå. Begge indikatorene i området individuelt handlingsrom har hatt et jevnt høyt nivå de siste tre undersøkelser. Det viser at lærerne er positive i sin vurdering av i hvilken grad de er nyskapende og i hvilken grad de kan påvirke egen arbeidssituasjon. Alle skoler har grønt nivå på trykk på refleksjon og fornyelse, nyskapende medarbeidere, fagfeltets attraktivitet og trivsel. Sistnevnte omfatter spørsmål både om elevene trives og om læreren trives med elevene. B 4.3 Utfordringer Det er en indikator som har gått fra gul+ til gul- i årets undersøkelse. Trykk på gjennomføring har med hva læreren tror kollegene forventer av dem, koblet til gjennomføring av jobben (gjennomføres til avtalt tid, på best mulig måte og at læreren bruker hele sin kompetanse for å gjøre den best mulig). Trykk på planlegging og fornyelse er den indikatoren som har lavest nivå selv om den har hatt noe fremgang siden undersøkelsen i Også her dreier det seg om hva lærerne tror forventes av dem fra deres kolleger (forventninger til planlegging, vurdering av kvalitet og tilbakemelding). Det er de samme indikatorene som skiller seg ut ved sammenligning mellom skolene, men resultatene er ikke entydige, de varierer fra rødt til grønt på skolenivå. Resultatene er mer entydige når det gjelder elevens medbestemmelse som omhandler i hvilken grad eleven får være med å bestemme eller påvirke hva det skal jobbes med i fagene, hvilke arbeidsmetoder som skal brukes og hvordan arbeidet skal vurderes. B 4.4 Utvikling siden sist Generelt er det en positiv utvikling i resultatene fra undersøkelsen, men det er en utfordring at ikke alle lærere svarer på denne undersøkelsen. For øvrig er resultatene i stor grad stabile over tid. B 4.5 Tilleggsspørsmål for Nord-Trøndelag Også i lærerundersøkelsen har vi valgt å ha med noen egne spørsmål som kun gjelder for lærerne i Nord-Trøndelag. Dette er spørsmål som går på deltakelse på kompetansehevingstiltak, i nettverk og på samlinger av ulike slag. Det er også stilt spørsmål 34

35 om hvilke digitale verktøy de benytter og om de mener å ha fått den opplæringen de trenger. I tillegg er det ett spørsmål om tilrettelegging for læring og refleksjon på arbeidsplassen. Resultatene viser en generell positiv utvikling i hvor mange av lærerne som har deltatt på kompetansehevingstiltak. Spesielt er det en positiv trend i hvor stor andel som har deltatt på fagdager, fagsamlinger og i nettverk av ulike slag. Det er også verdt å merke seg at andelen lærere som har deltatt på disse aktivitetene er høy, mellom 60 og 75 prosent. Andelen som svarer at de har deltatt på kurs og poenggivende videreutdanning er mindre i , sammenlignet med Det er også en positiv trend i andelen som i stor eller svært stor grad opplever ordningen med faglige nettverk som nyttig. Det er flere som svarer at de får den opplæringen de trenger sammenlignet med forrige undersøkelse, men det er fremdeles cirka 30 prosent som mener de ikke får den opplæringen de trenger eller har nødvendig kompetanse i bruk av IKT på skolen. Når det gjelder hvilke digitale læremidler lærerne buker i undervisningen, er det ingen klare utviklingstrekk. Deltakelse på kurs 100% 80% 32,18% 27,83% 37,82% 60% 40% 20% 67,82% 72,17% 62,18% Nei Ja 0% hittil i år Figur B 4.4a Deltakelse kurs (kilde: PULS) Deltakelse på fagdager 100% 80% 60% 40% 20% 0% 33,78% 28,35% 25,00% 66,22% 71,65% 75,00% ) hittil i år Nei Ja Figur B 4.4b Deltakelse fagdager (kilde: PULS) 35

36 Deltakelse på fagsamlinger 100% 80% 60% 40% 20% 0% 42,75% 42,74% 37,37% 57,25% 57,26% 62,63% hittil i år Nei Ja Figur B 4.4c Deltakelse på fagsamlinger (kilde: PULS) Deltakelse i nettverk 100% 80% 60% 40% 20% 35,32% 34,05% 27,83% 64,68% 65,95% 72,17% Nei Ja 0% hittil i år Figur B 4.4d Deltakelse i nettverk (kilde: PULS) 100% 80% Har du deltatt i/deltar du i poenggivende videreutdanning siste år? 60% 73,38% 70,15% 73,98% 40% 20% 26,62% 29,85% 26,02% 0% hittil i år Figur B 4.4e Videreutdanning (kilde: PULS) Nei Ja 36

37 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Har du i siste året deltatt i aktivitet i regi av faglige nettverk i ett eller flere av dine fag? 37,65% 39,33% 39,11% 62,35% 60,67% 60,89% hittil i år Nei Ja Figur B 4.4f Faglig nettverk (kilde: PULS) Opplever du ordningen med faglige nettverk i Nord-Trøndelag som nyttig? 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 3,55% 4,21% 3,48% 9,95% 11,28% 9,48% 32,50% 29,25% 33,04% 20,96% 28,68% 26,58% 26,50% Figur B 4.4g Faglig nettverk (kilde: PULS) 24,76% 35,78% hittil i år Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad 37

38 Er det tilrettelagt for læring og refleksjon på din arbeidsplass? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2,30% 2,47% 2,34% 17,38% 17,11% 12,87% 54,61% 51,14% 20,57% 23,76% 44,64% 33,92% 5,14% 5,51% 6,24% hittil i år Figur B 4.4h Tilrettelagt læring og refleksjon (kilde: PULS) Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Jeg har fått den opplæringen jeg trenger/har nødvendig kompetanse i bruk av IKT på skolen 100% 90% 20,24% 18,83% 18,09% 80% 70% 60% 50% 50,09% 47,65% 51,17% 40% 30% 20% 22,69% 23,35% 22,18% 10% 0% 6,98% 10,17% 8,56% hitti i år Figur B 4.4i Opplæring (kilde: PULS) Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig 38

39 Hvilke digitale læremidler har du brukt i forbindelse med undervisningen det siste året? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 4,54% 4,60% 4,33% 5,14% 6,53% 7,45% 4,16% 4,42% 1,94% 4,62% 1,62% 1,70% 2,63% 1,46% 1,21% 2,11% 2,14% 3,49% 4,59% 2,43% 2,66% 9,94% 8,56% 8,75% 13,58% 12,95% 12,33% 9,25% 11,10% 11,72% 14,02% 13,27% 13,14% 14,36% 13,80% 12,47% 16,68% 15,68% 14,64% Annet Publiseringsplattformer (f eks YouTube, Flickr etc) Utstyr til opptak og redigering av lydfiler og/eller video Samarbeids- og kommunikasjonsverktøy som forum, blogg, wiki (ikke wikipedia) Elektroniske spill Nettsamfunn (Facebook, Nettby, Second Life etc) Synkron kommunikasjon (chat, toveis lyd/bilde etc) Programvare som er særlig egnet i enkelte programfag Asynkron kommunikasjon (f eks e-post, melding i It s learning etc) Digitale læringsressurser som er fritt tilgjengelige på nettet, f eks NDLA Oppslagsverk (f eks Wikipedia, ordbøker etc) Office (tekstbehandling, regneark etc) 0% hittil i år Figur B 4.4j Digitale læremidler (kilde: PULS) It s learning 39

40 B 5 Gjennomføring i videregående opplæring B 5.1 Datapresentasjon Nord-Trøndelag fylkeskommune har økt gjennomføring i videregående opplæring som et av hovedmålene. Vi har en målsetting om at andelen elever som har fullført og bestått videregående opplæring fem år etter at de startet i videregående opplæring skal være 76 prosent innen Målsettingen nasjonalt ligger på 75 prosent gjennomføring innen Statistikk fra SSB, publisert på Skoleporten, viser at gjennomføringsprosenten for videregående opplæring i Nord-Trøndelag har økt fra 68 prosent i 2009 (gjelder elever som startet i videregående opplæring i 2004) til 70,6 prosent i 2012 (2007-kullet). Gjennomføringsprosenten hos oss ligger nå 2,8 prosent over gjennomsnittet nasjonalt. Skoleporten viser overgangsindikatorer som gir informasjon om den fortløpende progresjonen i videregående opplæring. Informasjon om overganger i videregående opplæring kan ikke si noe direkte om hvor stor andel som kommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Det er likevel rimelig å anta at en økning i andelen med ordinær progresjon vil føre til en høyere andel med fullført og bestått etter fem år. Indikatorene for overgangene tar utgangspunkt i alle som var elever pr 1. oktober ett år og kontrollerer for utdanningsstatusen pr 1. oktober året etter. Det er satt opp et nasjonalt mål om to prosent økning innen 2015 knyttet til hver av de tre overgangsindikatorene, mens vi i Nord-Trøndelag har en differensiert målsetting for indikatorene, ut fra vårt lokale utfordringsbilde. Nullpunktet for indikatorene «overgang fra Vg1 til Vg2», «overgang fra Vg2 til Vg3/lære» og «overgang fra Vg3 til studiekompetanse/lære» er overgangene som skjedde i 2009 med andre ord overgangene fra skoleåret til Indikator 2008/ / / / / / / /13 NTFK Måltall Overgang etter Vg1 Overgang etter Vg2 Overgang etter Vg3 82,6 % 83,9 % 86,5 % 86,9 % 83,6 % 76,9 % 79,8 % 79,9 % 79,1 % 77,9 % 67,7 % 77 % 72 % 71,7 % 73,7 % Fullført og bestått vgo etter 5 år 68 % (2004- kullet) 70 % (2005- kullet) 66,4 % (2006- kullet) Tabell B 5.1a Overgangsindikatorer (kilde: Skoleporten) 70,6 % (2007- kullet) 76 % Figuren over viser utviklingen for hver indikator i Nord-Trøndelag. Måltall for overgangene mellom Vg1 og Vg2 og Vg2 og Vg3/lære er satt til én prosent økning, og vi ligger over måltallet for begge disse indikatorene. Når det gjelder indikatoren for overgangen etter Vg3, 40

41 har fylkestinget vedtatt et måltall på seks prosent økning. Resultatene for denne indikatoren viser betydelige svingninger de siste årene. Vi ligger nå to prosent under mål for Vi tar også med egne tall fra PULS som viser andelen elever med sluttere i løpet av skoleåret (etter 1. oktober). Skoleårene og var andelen sluttere 3,3 prosent. Vi ser en liten økning (0,2 prosent) til skoleåret Inneværende skoleår er det 2,2 prosent av elevene som har sluttet (tall pr ). Det er stor forskjell på andelen sluttere innenfor de ulike utdanningsprogrammene. Skoleåret er det Teknikk og industriell produksjon og Service og samferdsel som har høyest andel sluttere (henholdsvis 5,9 og 5 prosent). Det er færrest sluttere på de studieforberedende utdanningsprogrammene (fra 0,3 til 0,8 prosent) og på Elektrofag (0,4 prosent). Andelen sluttere er dette skoleåret størst i Vg1 (2,4 prosent) og lavest i Vg3 (2 prosent). Nord-Trøndelag har et lavt nivå på andelen sluttere i videregående skole når vi sammenligner oss med nasjonalt. 6,0 % Andel sluttere 5,0 % 4,0 % 4,0 % 4,2 % 4,2 % 3,3 % 3,3 % 3,5 % 3,4 % 3,0 % 2,0 % 2,2 % Nord-Trøndelag Nasjonalt 1,0 % 0,0 % hitil i år Figur B 5.1b Andel sluttere (kilde: PULS) Vi tar også med egne tall fra PULS som viser andelen elever som har fullført og bestått alle fag i enkeltstående (inneværende) skoleår. Vi ser en nedgang på andelen fullført og bestått for skoleåret , mens de foreløpige tallene for ligger på samme nivå som for skoleåret 2011/-12. Elever som har stryk i fag eller som mangler vurderingsgrunnlag i fag utgjør den største gruppen som ikke har fullført og bestått. Denne indikatoren gir oss fortløpende informasjon om andelen elever som fullfører og består enkeltstående skoleår. Indikatoren som viser andelen elever som har fullført og bestått videregående opplæring fem år etter at de startet i videregående skole (jf. figur B 5.1a), gir oss informasjon om gjennomføringsprosenten for hele opplæringsløpet. Det er stor forskjell på andelen fullført og bestått innenfor de ulike utdanningsprogrammene. Skoleåret var det høyest andel fullført og bestått på Elektrofag (90,9 prosent) og på de studieforberedende utdanningsprogrammene (fra 85,1 prosent til 89,3 prosent). 41

42 Utdanningsprogrammene Restaurant og matfag og Design og håndverk hadde lavest andel fullført og bestått (med henholdsvis 60,7 og 61,2 prosent). Nord-Trøndelag har en høyere andel fullført og bestått i enkeltstående skoleår enn det som er tilfelle nasjonalt. Fullført og bestått enkeltstående skoleår 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 81,5 % 81,5 % 78,2 % 81,2 % hiltil i år Figur B 5.1c Andel fullført og bestått (kilde PULS) B 5.2 Styrker Det er en sterk økning i andelen elever som har fullført og bestått videregående opplæring fem år etter at de startet i videregående opplæring. Andelen sluttere er lavt i Nord-Trøndelag. Når det gjelder overgangene etter Vg1 og Vg2, så har vi nådd målsettingene for B 5.3 Utfordringer På tross av positiv utvikling, er det en utfordring at en betydelig andel av elevkullene ikke gjennomfører videregående opplæring. Gjennomføringsprosenten ligger 5,4 prosent under måltallet for Data for overgangen etter Vg3 viser at det er nesten 30 prosent av ungdommene som ikke har ordinær studieprogresjon mot slutten av opplæringen. B 5.4 Utvikling siden sist Datapresentasjonen over beskriver en positiv utvikling i gjennomføringen av videregående opplæring i Nord-Trøndelag. Vi har en positiv utvikling for overgangsindikatoren fra Vg1 til Vg2 innenfor videregående opplæring, mens det er en svak negativ utvikling for overgangene etter Vg2 og etter Vg3. Når vi ser på andelen fullført og bestått for enkeltstående skoleår, ser vi en negativ utvikling fra skoleårene og til skoleåret

43 B 5.5 Elever som vurderer å slutte Som supplerende informasjon til data på andel sluttere, er det valgt å ta med resultatene av hva elevene svarer på spørsmål om de har vurdert å slutte i videregående skole. Spørsmålet er et av Nord-Trøndelags egne spørsmål i elevundersøkelsen og resultatene viser at det er en svak negativ utvikling når det gjelder andelen elever som vurderer å slutte i den videregående skolen i Nord-Trøndelag. Det er likevel ingen store utslag i elevenes besvarelser, noe som understøtter den stabile utviklingen av andelen som faktisk slutter. Det er fremdeles en langt større andel som vurderer å slutte, enn andelen som faktisk slutter. En del elever vurderer av og til å slutte i videregående skole. Gjelder dette deg? 100% 80% 85,63% 87,43% 87,89% 87,10% 60% 40% Ja Nei 20% 0% 14,37% 12,57% 12,11% 12,90% Figur B -5.5 En del elever vurderer av og til å slutte i videregående skole. Gjelder dette deg? Nord- Trøndelag. (Kilde PULS) De elevene som svarer at de vurderer å slutte får spørsmål om hva som gjør at de fortsetter, og her er det størst andel som svarer at det er fordi de vil bli noe. Det er også en del som fortsetter på skolen fordi de opplever et godt klassemiljø og fordi de har gode venner på skolen. 43

44 De tre viktigste forholdene som er avgjørende for at du likevel fortsetter skoleløpet mot studiekompetanse, yrkeskompetanse eller fagbrev 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 16,03% 17,12% 18,74% 16,00% 12,13% 10,27% 15,21% 14,77% 18,03% 19,14% 11,91% 10,31% 15,26% 10,77% 11,46% 14,15% 15,10% 16,18% 4,02% 2,28% 7,08% 5,65% 5,01% 2,15% 2,88% 0,84% 1,02% 3,10% 1,87% 1,53% 2012 (Vår) 2013 (Vår) 2013 (Høst) Figur B 5.5 De tre viktigste forholdene som er avgjørende for at du likevel fortsetter skoleløpet mot studiekompetanse, yrkeskompetanse eller fagbrev (kilde: PULS) B 5.6 Omvalg Andelen elever som foretar omvalg er en indikator på hvor godt elevene og vi lykkes med å finne riktig utdanningsløp. Det er nærliggende å anta at om elevene ikke er fornøyd med det programområdet de kommer inn på, så er sannsynligheten større for at de slutter i videregående opplæring. Andelen omvalg brukes derfor som en indikator på gjennomføring i videregående opplæring. Datamaterialet er hentet fra KOSTRA-rapporteringen våren Det viser at andel elever på studieforberedende utdanningsprogram, som har foretatt omvalg på Vg1, har hatt en merkbar nedgang. På Vg2 studieforberedende utdanningsprogram har det vært en svak økning fra 2012, men er likevel vesentlig lavere enn i Innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram har det vært en økning i omvalg på Vg1 fra 2012 til 2013, men fortsatt lavere enn i På Vg2 har det derimot vært en nedgang. Sammenlignet med studieforberedende ser vi at det er vesentlig større andel på yrkesfaglige utdanningsprogram som tar omvalg både på Vg1 og Vg2. Samme utvikling ses på nasjonalt nivå, men andelen omvalg er noe lavere på fylkesnivå enn for landsgjennomsnittet. Dette gjelder både på Vg1 og Vg2 på studieforberedende utdanningsprogram og på Vg1 innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram. 44

45 Omvalg 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % Andel Vg1 studiespes i fjor med omvalg på Vg1 Andel Vg1 yrkesfag i fjor med omvalg på Vg1 Andel Vg2 studiespes i fjor med omvalg i år Andel Vg2 yrkesfag i fjor med omvalg i år 0,0 % Figur B 5a Omvalg (kilde: KOSTRA) 45

46 B 6 Gjennomføring, opplæring i bedrift B 6.1 Datapresentasjon Figuren under tar utgangspunkt i totalt antall godkjente lære- og opplæringskontrakter pr år fra og med 2008 til og med Status er vurdert pr årskull koblet til det året kontrakten ble inngått. Med fullført menes andelen av lærlingene og lærekandidatene som har fullført og bestått fag-/ svenneprøve eller kompetanseprøve. Andelen hevet viser andelen av lærlingene og lærekandidatene som har hevet kontrakten før læretiden utløper. Området fullført uten prøve viser andelen av lærlingene og lærekandidatene som har fullført læretiden og enten ikke avlagt fag-/svenneprøve eller kompetanseprøve, eller avlagt prøve med karakteren ikke bestått. Området under opplæring er andelen av lærlinger og lærekandidater som fremdeles er under opplæring eller som av ulike grunner ikke har avklart slutt-status. Gjennomføring opplæring i bedrift 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0% 1% 19% 17% 11% 9% 10% 4% 1% 7% 0% 6% 5% 2% 4% 23% 80% 97% 75% 76% 77% 63% 9% 2% % Hevet Fullført uten prøve Under opplæring % fullført Figur B 6.1a Gjennomføring opplæring i bedrift (kilde: VIGO) Frem til og med 2009 er sluttstatus registrert på tilnærmet alle kontrakter. For lærekontrakter godkjent i 2010 og 2011, er det fortsatt en del kontrakter som ikke er fullført eller registrert med sluttstatus. For lærekontrakter godkjent i 2012 og 2013 er de fleste løpende og avsluttes normalt i løpet av 2014 og Dette betyr at året 2009 er det siste året med relativt sikre data, mens for årene 2010 og 2011 må dataene sees på som mer ufullstendige. B 6.2 Styrker Fra 2009 til 2013 har gjennomføringen økt med om lag to prosent. Det vil si at flere har fått dokumentasjon for tiden som lærling. Det gjenstår fortsatt kontrakter inngått i 2010 som ikke er avsluttet, og vi antar at noen av disse vil gå opp til prøve og øke andelen fullført og bestått for 2010-kullet. Om dette skjer, vil også andel hevede kontrakter kunne ha en positiv utvikling sammenliknet med både 2008 og Med dagens tall ser vi at andel hevede kontrakter har gått ned fra 2008 til B 6.3 Utfordringer Det er fremdeles for stor andel som hever kontrakter, eller som fullfører uten å ta eller bestå fag-/ svenneprøve eller kompetanseprøve. 46

47 B 6.4 Utvikling siden sist I Kvalitetsmelding for utdanningssektoren 2013 antydes en nedgang i hevede lærekontrakter fra 2009 til Dette kan bekreftes nå, og tallene kan antyde at denne nedgangen fortsetter i 2011, selv om det er noe usikkert da det er en andel som fremdeles er under opplæring. B 7 Andel formidlet til læreplass B Datapresentasjon Data er hentet fra Brio, og viser andelen av primærsøkere som formidles til læreplass pr år. Primærsøkere er de av søkerne som har satt opp læreplass på sitt førsteønske. Andelen formidlet for 2013 er på 62 prosent og viser en tilbakegang fra de foregående årene. 100% 90% 80% Andel av primærsøkere formidlet til læreplass 70% 66,7 % 64,9 % 62,3 % 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Figur B 7.1a Andel primærsøkere formidlet til læreplass (kilde: Brio) B Styrker Det er lite positivt å hente ut fra de presenterte resultater. B Utfordringer Det er fremdeles ikke et tilfredsstillende nivå på andelen søkere som er formidlet til læreplass. Resultatene viser en sterk negativ utvikling i antall formidlet fra 2011 til B Utvikling siden sist Søkertallet for 2013 er litt høyere enn foregående år. I 2013 var det 644 primærsøkere, mens i 2012 var det 626 søkere. Prosentandelen av søkere formidlet til læreplass viser en tilbakegang. 47

48 B - 8 Faglig resultater, elever i skole B 8.1 Datapresentasjon Datapresentasjonen er hentet fra resultatportalen PULS. Nå er det 17 av 19 fylker som bruker portalen, og nasjonalt nivå vil i denne sammenhengen begrense seg til data fra disse fylkeskommunene. Det er vurdert at dette er stort nok utvalg til å kunne sammenligne med. Tabellen viser et utvalg av enkeltfag (norsk, matematikk og engelsk) som inkluderer både fellesfag og programfag. I tillegg er de største programfag (yrkesfag) tatt med. Det er gjort en vurdering av nivået på karakterene som er visualisert ved bruk av fargekoder lik den som brukes blant annet ved elevundersøkelsen. Det er kun eksamenskarakterer som presenteres i kvalitetsmeldingen da de antas å ha størst objektivitet og er sammenlignbare med nasjonalt nivå. Ettersom de fleste eksamener avholdes i vår-semesteret, presenteres kun resultater til og med skoleåret Vi har også valgt å presentere en indikator som viser karakterutviklingen fra ungdomsskolen og en indikator som viser karakterutviklingen mellom trinn. Det er viktig å påpeke at indikatoren karakterutvikling fra ungdomsskolen har et «nullpunkt» på -0,3, da det er funnet at karakterene i snitt går ned med 0,3 karakterpoeng ved overgangen fra ungdomsskole til videregående. Dette er årsaken til at fargekoden på denne indikatoren har ulik grenseverdi sammenlignet med karakterutvikling pr trinn. Indikatorer Eksamenskarakterer og faglig utvikling Nord- Trøndelag ( ) Snitt Nord- Trøndelag ( ) Nord- Trøndelag ( ) 1.1 Karakterutvikling fra ungdomsskolen -0,18-0,28-0, Karakterutvikling pr. trinn -0,11-0,14-0, Karakter norsk eksamen 3,1 3,1 3,2 1.4 Karakter matematikk eksamen 3,1 2,8 3,2 1.5 Karakter engelsk eksamen 3,5 3,6 3,6 1.6 Karakter bygg- og anleggsteknikk eksamen 4,1 4,2 3,9 1.7 Karakter design og håndverk eksamen 4,1 4,1 3,9 1.8 Karakter elektrofag eksamen 3,5 3,8 3,9 1.9 Karakter helse- og oppvekstfag eksamen 4,3 4,3 4, Karakter medier og kommunikasjon eksamen 4,2 4,4 4, Karakter naturbruk eksamen 4,1 4, Karakter restaurant og matfag eksamen 3,9 3,8 3, Karakter service og samferdsel eksamen 3,6 3,6 3, Karakter teknikk og industriell 3,6 3,8 3,6 produksjon eksamen Tabell B 8.1a Datapresentasjon eksamenskarakterer og faglig utvikling (kilde: PULS) 48

49 I det påfølgende er det sett bak tallene og gjort analyser av hva som skiller seg ut. Foruten sammenligning med nasjonalt nivå er det sett på forskjeller mellom skoler, trinn og programområder der det er aktuelt. Data for dette presenteres ikke her. B 8.2 Styrker Det er skjedd en liten bedring av karakterutviklingen fra ungdomsskolen sammenlignet med skoleåret Utviklingen er generelt positiv idet at nivået holdes over -0,3 og dermed regnes som en bedring av karakternivået sammenlignet med nivået i ungdomsskolen. Også karakterutviklingen mellom trinn har hatt positiv utvikling sammenlignet med skoleåret Eksamenskarakterene i norsk og matematikk har hatt en positiv utvikling siden skoleåret Spesielt har resultatene innen matematikk blitt bedre, også sammenlignet med Generelt sett ligger nivået for programfag høyere enn nivået for fellesfag. Elektrofag er det programområdet som kan vise til positiv karakterutvikling sammenlignet med Det er ingen fag som ligger på rødt nivå for skoleåret Snittet i matematikk og engelsk ligger over nasjonalt nivå. Bygg og anleggsteknikk, elektrofag og helse og oppvekst er programområdene som i snitt ligger over nasjonalt nivå. Enkeltskoler har gjennomgående høyt karakternivå, mens flere skoler har enkelte programområder som skiller seg ut med høyt nivå sammenlignet med de andre skolene. Det skal bemerkes at skolene har ulik sammensetning av programfag, slik at grunnlaget for sammenligning blir noe redusert. Organiseringen av programfag gjør også at det ikke gir mye mening å sammenligne mellom trinn. Variasjonene i fellesfag mellom trinn er ikke entydige. Da er det mer å finne ved å sammenligne programområdenes nivå i fellesfag. Elektrofag skiller seg ut med høyt nivå i matematikk, mens restaurant og matfag ligger høyest i norsk, tett fulgt av helse- og oppvekstfag og service og samferdsel. Media og kommunikasjon og naturbruk topper resultatene i engelsk. B 8.3 Utfordringer Det er ingen klar trend i karakterutviklingen, verken fra ungdomsskolen eller mellom trinn. Nivået på karakterutvikling mellom trinn viser at elevene har en negativ karakterutvikling etter hvert som de skifter trinn i skolen. Med unntak av elektrofag har det vært nedgang i karakternivået i alle programfag sammenlignet med skoleåret Karakternivået i norsk ligger under nasjonalt nivå, noe det har gjort de tre siste år. For øvrig er det naturbruk, restaurant og matfag og teknikk og industriell produksjon som ligger marginalt under det nasjonale snittet. Enkeltskoler skiller seg ut med noe lavere karakternivå, spesielt innen fellesfag eller enkelte programfag, men de fleste skoler har et karakternivå som ligger nært snittet i sektoren. Service og samferdsel er programområdet som har lavest nivå i matematikk og dermed ligger på rødt nivå. Selv om nivået er noe høyere ligger også naturbruk, media og kommunikasjon samt bygg og anlegg på rødt nivå i matematikk. Media og kommunikasjon ligger også på rødt nivå i norsk, sammen med påbygg. 49

50 B 8.4 Utvikling siden sist Utviklingen i karakternivået fra skoleåret til er blandet. Positiv til stabil utvikling for fellesfagene, mens de aller fleste programfag har hatt en nedgang. Det er heller ikke mulig å se en klar trend, annet enn at nivået totalt sett er forholdsvis stabilt. 50

51 B 9 Faglig resultater fagopplæring; elever, lærlinger og praksiskandidater B Datapresentasjon Tabellen under viser antall kandidater som har avlagt fag-, svenne- og kompetanseprøver i Den viser også hvor stor andel av kandidatene som er henholdsvis lærlinger, praksiskandidater, elever og lærekandidater. Kandidater Antall 2012 Andel 2012 Antall 2013 Andel 2013 Lærlinger % ,8 % Praksiskandidater % ,9 % Elever 24 3 % 23 2,8 % Lærekandidater 19 2 % 28 3,4 % SUM Tabell B 9.1 Antall fag-, svenne- og kompetanseprøver avlagt i 2012 og 2013 (kilde: PULS) I 2013 avla 816 kandidater fag-, svenne- og kompetanseprøver i Nord-Trøndelag, hvorav 31 var kompetanseprøver. Resultatene viser at 258 kandidater fikk Bestått meget godt, 499 kandidater fikk Bestått og 59 kandidater Ikke bestått. Resultat av prøveavleggelser 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 70,3 % 62,6 % 61,2 % 29,8 % 31,6 % 21,2 % 8,5 % 7,6 % 7,2 % Ikke bestått Bestått Bestått meget godt Figur B -9.1 Resultat av prøveavleggelser, Fag/svenne- og kompetanseprøver (kilde: Brio) Grafen over viser prosentvis fordeling av resultatene fra prøveavleggelser for lærlinger, lærekandidater, praksiskandidater og elever i perioden 2011 til B Styrker Stadig flere lærekandidater består kompetanseprøven. I tillegg til at flere lærlinger og praksiskandidater avlegger fag- og svenneprøve med resultatet bestått meget godt, og at andelen ikke bestått blir mindre. B Utfordringer Det er fremdeles et mål om at andelen som ikke består reduseres ytterligere og at flere kandidater består fag- og svenneprøve. 51

52 B Utvikling siden sist Resultatene viser en svak nedgang i antall avlagte prøver. Litt færre lærlinger, ganske likt når det gjelder praksiskandidater, mens det er en økning i antall avlagte prøver når det gjelder lærekandidater. Det er en nedgang i andel kandidater med ikke bestått, samtidig som andelen bestått meget godt er høyere sammenlignet med foregående år. 52

53 B 10 Fravær B 10.1 Datapresentasjon Gjennomføring forutsetter tilstedeværelse i undervisningen. Måten elevene blir møtt på i det daglige avgjør i mange tilfeller om de fortsetter å møte til undervisningen. Det er derfor viktig å ta tak i fravær på et tidlig tidspunkt. Selv om fraværsoppfølging er viktigst på det individuelle nivå i lærerens oppfølging av den enkelte elev, har vi valgt å presentere det totale fraværet som en indikator på utvikling knyttet til gjennomføring. Her presenteres det totale fraværet for de tre siste skoleår fordelt på dager og timer og fordelingen av fraværet. Det presenteres også foreløpig tall for skoleåret Privatister og elever med avbruddsdato før 1,oktober er ikke med i beregningene. Fraværsdager i snitt pr elev ,87 8,86 7,9 7, hittil i år Figur B 10.1a Dager totalt (kilde: PULS) Grafen viser snitt fraværsdager pr elev skoleårene , og Siste søyle viser foreløpig snitt for skoleåret per Fraværstimer i snitt pr elev ,83 25,77 26,74 20, hittil i år Figur B 10.1b Grafen viser snitt timefravær pr elev skoleårene , og Siste søyle viser foreløpig snitt for skoleåret m pr (kilde: PULS) 53

54 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Fravær antall dager 78,99% 74,88% 71,78% 72,19% 11,98% 10,37% 11,57% 6,68% 9,56% 8,90% 10,25% 9,17% 5,84% 6,00% 4,67% 7,18% hittil i år 0-10 dager dager dager 20 dager eller mer Figur B 10.1c Grafen viser hvordan fraværet er fordelt på antall dager, hvor stor andel av elevene som har 0-10 dager fravær, 10 til 15 dager, 16 til 19 eller over 20 (kilde: PULS) I det videre er det lagt vekt på tall for skoleåret da de er de siste komplette data tilgjengelig. Det er forholdsvis stor variasjon mellom skoler både når det gjelder time- og dagfravær. Laveste dagfravær er på 2,44 i snitt per elev, mens høyeste er på 11,42. Laveste timefravær er 13,12 timer, mens høyeste er på 33,09 timer i snitt pr elev. B 10.2 Styrker Sett over tid er utviklingen av det totale fraværet stabilt. Sammenlignet med nasjonale tall er dagfraværet noe lavere i Nord-Trøndelag. Langtidsfraværet er også noe lavere enn det nasjonale snittet. Enkelte skoler skiller seg ut med lavt dagfravær, mens andre skiller seg ut med lavt timefravær sammenlignet med de andre skolene. Selv om fraværsnivået er veldig jevnt mellom trinnene, har Vg3 det laveste dagfraværet, mens Vg1 har lavest timefravær. Vg3 har også lavest langtidsfravær. En analyse av programområder viser at naturbruk og elektrofag har lavest dagfravær. Elektrofag skiller seg ut med også å ha lavt timefravær sammenlignet med de andre programområdene. Det er musikk, dans og drama som har lavest langtidsfravær, men elektrofag ligger veldig lavt også her. B 10.3 Utfordringer Det er en utfordring at timefraværet synes å være jevnt økende. Det kan også se ut som det er en økning i langtidsfraværet siste år. Fraværet hittil i år ( ) er på samme nivå som samme tidspunkt i Det kan antyde at det totale fraværet skoleåret vil havne på samme nivå som forrige skoleår ( ). 54

55 Timefraværet i Nord-Trøndelag er også høyere enn nasjonalt nivå. Det er to skoler som skiller seg ut ved å ha høyest dag- og timefravær. Timefraværet er spesielt høyt sammenlignet med de andre skolene og snittet for sektoren. De samme skolene skiller seg også ut med høyt langtidsfravær. Dagfraværet er noe høyere på Vg2 sammenlignet med øvrige trinn. Det er også Vg2 som har høyest langtidsfravær, mens det er Vg3 som har høyest timefravær. Timefraværet er jevnt økende fra Vg1 til Vg3 og en analyse av flere år viser at dette er en trend. Design og håndverk er det programområdet som har det høyeste fraværet totalt, både timeog dagfravær ligger godt over de andre programområder. Påbygg har også noe høyt fravær sammenlignet med de andre, spesielt timefraværet. B 10.4 Utvikling siden sist Økning i timefraværet er en klar trend de siste tre år. Dagfraværet har økt noe skoleåret sammenlignet med skoleåret Flere skoler har satt i gang konkrete tiltak for å redusere fraværet, men det gjenstår å se tydelige effekter av denne satsingen. C Vurderinger/konklusjoner C 1 Virksomhetsevaluering De aller fleste skolene mener de har en styrke i hovedkriteriet som omhandler partnerskap og ressurser, som stort sett dreier seg om utstrakt samarbeid og partnerskap med både privat og offentlig næringsliv og andre interessenter og aktører. Dette kan sees i sammenheng med forholdsvis høy skår i kriterium som omhandler samfunnsresultater, der omtale i media trekkes frem av flere skoler. Det er tydelig at skolene er aktive deltakere både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og at de høster gode resultater av dette arbeidet. Utfordringene for sektoren er å få til en stabil positiv utvikling av resultater innen de meste sentrale kriterier; nøkkelresultater og brukerresultater. Kriteriet medarbeiderresultater har også forholdsvis lavt i skår, men har hatt en jevn positiv utvikling de siste fire år. Selv om det er noen skoler som lykkes med elevenes faglige utvikling og gjennomføring, er dette fremdeles en utfordring for en del skoler. Fravær og vurdering er nye områder som flere skoler nå trekker frem som områder for forbedring. C - 2 Elevundersøkelsen Resultatene fra elevundersøkelsen viser en fortsatt positiv utvikling innen de sammenlignbare indikatorer. Det er tydelig at fokus på gjennomføring og oppfølging av undersøkelsen gjør at elevene besvarer undersøkelsen på en ærlig måte. Det er tydelig at elevene trives og føler at de mestrer sin skolehverdag. Mange av elevene har også svart at de er fornøyde med den støtten de får fra lærerne. Sammenlignet med nasjonalt er det motivasjon som skiller seg positivt ut. Nye spørsmål har synliggjort en utfordring innen området vurdering, med spesielt fokus på egenvurdering. Dette går igjen både på skoler, programområder og trinn, mens det er regler på skolen som skiller seg negativt ut sammenlignet med nasjonalt nivå. For øvrig har medvirkning og regler på skolen forholdsvis lavt nivå for sektoren sett under ett. 55

56 C - 3 Lærlingundersøkelsen 2014 Resultatene fra lærlingundersøkelsen viser i år, som tidligere år, gode resultater på fylkesnivå. Svarprosenten er litt lavere enn målsettingen. Av lærlingene i målgruppen har 42 prosent besvart undersøkelsen. Lærlingene gir gode tilbakemeldinger på opplæringen i lærebedriftene. Trivsel er det som spesielt utmerker seg som et område lærebedriftene skårer høyt på. Det er også utpekt av lærlingene som den viktigste faktoren for læring og utvikling. Vi kan konkludere med at det er et godt arbeids- og læringsmiljø i lærebedriftene. På fylkesnivå er det ingen områder som utpeker seg som kritiske (rødt), men det finnes noen områder der det er rom for forbedringer. Bruk av dokumentasjonsverktøy og lærlingenes tilfredshet med skolen som forberedelse til læretiden utpeker seg med lavere resultat i utvalget. Svarprosenten bør bli høyere hos enkelte opplæringskontor og lærebedrifter. C 4 Lærerundersøkelsen 2014 Resultatene fra lærerundersøkelsen viser at lærerne trives, også med elevene sine. De svarer at de kjenner til og arbeider mot felles mål og de er mer positive i sin vurdering av arbeidsplassens attraktivitet sammenlignet med tidligere år. Det er verdt å merke seg at lærerne svarer mer positivt på spørsmål om elevene får vurdering, enn det elevene synes å gjøre. Det er trykk på gjennomføring, trykk på planlegging og fornyelse samt elevens medbestemmelse som skiller seg ut med lavt nivå eller negativ utvikling fra lærerundersøkelsen. Det er en utfordring at svarprosenten er lav på mange av skolene. C - 5 Gjennomføring i videregående opplæring Det er fortsatt for svak gjennomføring i videregående opplæring i Nord-Trøndelag. Men vi ser at andelen sluttere er lav. Det er viktig at utdanningssektoren fremdeles holder trykket oppe for å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Nord-Trøndelag må ha et særlig fokus på frafallet som skjer mot slutten av videregående opplæring. De videregående skolene må ha blikk for den enkelte elevs faglige og sosiale utfordringer gjennom hele skoleløpet, for å kunne tilpasse opplæringen best mulig til hver enkelt elev. Skolene må følge prinsippet om tidlig innsats og gi faglig støtte og veiledning til elever som står i fare for å stryke i ett eller flere fag. Det er svært viktig fortsatt å forsterke oppfølgingen av elever som går ut fra Vg2 yrkesfag. Det er fortsatt slik at det er her de fleste avbryter videregående opplæring. C 6 Gjennomføring, opplæring i bedrift Resultatene antyder en positiv utvikling når det gjelder andel fullført og bestått for kullet som startet i 2010 og Det betyr at også andelen hevede og/eller fullført uten å bestå eller ta prøve er på vei ned. Det er likevel for stor andel som hever eller ikke består. 56

57 C 7 Andel formidlet til læreplass Formidlingen har fortsatt nedgang fra 2012 til Nedgangen i antall formidlet til læreplass har sammenheng med for få læreplasser, lavt nivå på søkerne og liten mobilitet blant søkerne. C 8 Faglige resultater, elever Karakterutviklingen i norsk og matte har hatt en positiv utvikling i sammenlignet med Karakterutviklingen fra ungdomsskolen og mellom trinn viser også en positiv utvikling i samme periode. Det er også positivt at vi klarer å heve nivået fra ungdomsskolen, selv om det er marginalt. Nivået vil variere noe fra år til år, og selv om det ikke er store endringer, har de aller fleste programfag i vårt utvalg hatt en tilbakegang sammenlignet med Det er nok en større utfordring at vi ikke greier å heve elevenes karakternivå i større grad mens de er i videregående skole. C 9 Faglige resultater, fagopplæring Resultatene fra fag-, svenne-/ og kompetanseprøver er fortsatt positiv. Andelen lærlinger/praksiskandidater som har bestått meget godt blir høyere, og andelen med ikke bestått går ned sammenlignet med foregående år. Fokuset må fortsatt være å ha en forbedring av det faglige nivået for de som får opplæring i bedrift, slik at antallet kandidater med ikke bestått blir enda mindre. C 10 Fravær Selv om tilstedeværelse på skolen ikke garanterer læring, er det rimelig å anta at det er nødvendig at elevene er til stede for å lære. Her er fraværet en indikator som kan støtte øvrige data vi har på gjennomføring. Utviklingen i dagfravær over tid synes å være forholdsvis stabilt, mens timefraværet har en negativ utvikling de siste tre år. Også sammenligning med nasjonalt nivå er det timefraværet som skiller seg ut i negativ retning, mens dagfraværet i Nord-Trøndelag er noe lavere enn det nasjonale nivået. Det er enkelte programfag som skiller seg ut både positivt og negativt i sammenligning med hverandre. Elektrofag har et forholdsvis lavt nivå på fraværet, mens design og håndverk har et høyt nivå sammenlignet med de andre programfagene. Det kan virke som om nivået forblir noe av det samme også for skoleåret C - 11 Konklusjon vurderinger C 11.1 Styrker Som sin største styrke trekker fortsatt de fleste skolene frem gode relasjoner til - og nyttige partnerskap med - offentlig og privat næringsliv. De høster gode resultater fra en aktiv rolle både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Måten ledelsen bidrar til skolens utvikling og måloppnåelse trekkes også frem som en styrke av en del av skolene. Elevundersøkelsen viser til gode resultater og god utvikling på de indikatorer som er sammenlignbare med tidligere år. Ellers er det tydelig at elevene trives på skolen og at de opplever god mestring i sin skolehverdag. De gir også uttrykk for at de er motiverte for skolegang i større grad enn elever i det nasjonale snittet. 57

58 At det er en stor andel av elevene som trives, understøttes av at det er en lav andel som slutter på skolen. Karakternivået er forholdsvis stabilt, med en bedring av eksamenskarakterene i norsk og matematikk fra til Lærlingene gir tilbakemelding om at de trives i opplæringen, noe de mener er sentralt for at de skal utvikle seg og oppnå læring. De er i stor grad fornøyd med opplæringen de får i lærebedriftene. For øvrig viser resultatene for fagopplæringen en positiv utvikling innen andelen som fullfører opplæringen og består fagprøve. Andelen som fullfører med resultatet bestått meget godt øker. C 11.2 Utfordringer Virksomhetsevalueringen viser at en del skoler fremdeles har utfordringer med å heve det faglige nivået hos elevene. På sektornivå viser resultatene at det i hovedsak er programfagene som har hatt negativ utvikling i karakternivået i sammenlignet med En del skoler har også utfordringer med å få til positiv utvikling på elevenes gjennomføring. Her dreier det seg i stor grad om det samme som på sektornivå, altså fullført og bestått. På sektornivå er det tydelig at det er enkelte programfag som sliter med å få elevene til å fullføre og bestå. Det er også en utfordring for sektoren som helhet at andelen som fullfører og består videregående opplæring etter fem år er for lav og under oppsatte måltall for Elevenes fravær er også en utfordring for flere av skolene, noe som synliggjøres gjennom virksomhetsevalueringen. Noen skoler trekker frem negativ utvikling av timefraværet som en tydelig utfordring, noe som også kan sees på sektornivå. Utfordringene som flest skoler identifiserer gjennom sin virksomhetsevaluering er elevenes egenvurdering, noe som stemmer godt med resultatene fra elevundersøkelsen. Noen skoler peker også på elevmedvirkning og vurdering for læring som områder som bør forbedres, noe som også gjenspeiles i resultatene fra elevundersøkelsen på sektornivå. For øvrig er det spørsmål om regler på skolen i elevundersøkelsen som skiller seg negativt ut sammenlignet med nasjonalt nivå. Dette er en utfordring som et par av skolene setter fokus på gjennom sin virksomhetsevaluering. Når det gjelder fagopplæring er den største utfordringen å få økt andelen av søkere som formidles til læreplass. For øvrig er det fremdeles rom for å redusere andelen som ikke fullfører eller består læretiden. 58

59 D Måloppnåelse D 1 Utviklingsmål /2015 Gjennom kvalitetsmeldingen for 2013, vedtok fylkestinget å videreføre det gjeldende målsett både for resten av den langsiktige måleperioden frem til 2015, og for de kortsiktige målområdene. Følgende målsettinger er derfor gjeldende, og danner bakgrunn for den vurdering av måloppnåelse som behandles i kapittel D. Målsettinger frem til juni 2015: 1. Elevene, lærekandidatene og lærlingene i Nord-Trøndelag skal ha faglig fremgang i perioden. Dette betyr en forbedring av eksamenskarakterer og fag-/svenneprøve. 2. Andel elever, lærlinger og lærekandidater som gjennomfører videregående opplæring skal økes. Dette betyr at oppsatte måltall for Nord-Trøndelag i forhold til overganger skal nås innen Måltall for hver overgang er; o Fra Vg1 til Vg2, økning med 1 % o Fra Vg2 til Vg3/lære, økning med 1 % o Fra Vg3 til studiekompetanse/lære, økning med 6 % Dette betyr en reduksjon i heving av lærekontrakter. Dette betyr en økning av andel søkere formidlet til læreplass, økning til 75 %. Målsettinger for skoleåret 2013/2014: 3. Lærerne i Nord-Trøndelag skal være tydelige pedagogiske ledere i klasserommet. Dette betyr blant annet en felles håndheving av regler, reduksjon av bråk og uro, etablering av en klarere struktur i skoledagen og gjensidig avklaring av forventninger. 4. Den videregående opplæringen i Nord-Trøndelag skal gjennomsyres av en utpreget tilbakemeldingskultur. Dette betyr at det skal legges vekt på tilbakemelding på alle nivå i organisasjonen, men med særlig fokus på samarbeid om planlegging, vurdering og tilbakemelding mellom lærer og elev, samt instruktør og lærekandidat/lærling. D 2 Vurdering av grad av måloppnåelse på utviklingsmål /2015 D Datapresentasjon For å vurdere grad av måloppnåelse av sektorens utviklingsmål benyttes i hovedsak resultatdata slik de er presentert i kapittel B og oppsummert i kapittel C. I tillegg presenteres alternative oppsett av resultatdata for å bidra til å belyse grad av måloppnåelse. Dette omfatter konklusjoner etter årlig runde med skolebesøk, oppsatte tabeller med resultater fra elev-, lærer- og arbeidsmiljøundersøkelser knyttet til klasseledelse og tilbakemeldingskultur, samt oversikt over fylkets og nasjonale måltall for gjennomføring. 59

60 Resultatutvikling Negativ utvikling Stabil utvikling Positiv utvikling Endring Elevundersøkelse V Arbeidsmiljøundersøkelse V *) Karakterer Gjennomføring Fravær Elevundersøkelsen H *) Økonomi Summeringer Status 19/77 17/44 41/77 0 Tabell D 2.1a Konklusjon resultatutvikling (kilde: fylkesopplæringssjefens skolebesøk) Som en del av styringsdialogen gjennomføres skolebesøk hvert år, med fokus på å vurdere resultater for hver enkelt virksomhet/skole. Både resultatutvikling i forhold til sentrale resultater, og grad av måloppnåelse i forhold til fylkestingets utviklingsmål vurderes. Her presenteres en oppsummering av konklusjoner på grad av måloppnåelse. Det presiseres at vurderinger som er gjort ved skolebesøk er basert på data pr november Konklusjonene presenteres her som et bakteppe for vurdering av grad av måloppnåelse. Konklusjonene pr skole er utgangspunkt for de målsettingene fylkesopplæringssjefen setter for hver enkelt virksomhet. Tallene i tabell D 2.1a viser antall skoler som er vurdert innen de ulike kategorier for resultatutvikling, mens tabell D 2.1b viser antall skoler som er vurdert i de ulike kategorier for grad av måloppnåelse. Eksterne målsettinger, utviklingsmål /2015: Elevene, lærekandidatene og lærlingene i Nord-Trøndelag skal ha faglig fremgang i perioden. (2015) Andelen elever, lærlinger og lærekandidater som gjennomfører videregående opplæring skal økes. (2015) Lærerne i Nord-Trøndelag skal være tydelige pedagogiske ledere i klasserommet. (2013) Den videregående opplæringen i Nord- Trøndelag skal gjennomsyres av en utpreget Ikke i det hele tatt Til en viss grad Nokså stor grad Helt og holdent Endring tilbakemeldingskultur. (2013) Summeringer Status 10/44 17/44 12/44 5/44-5 Tabell D 2.1b Konklusjon måloppnåelse på sektorens utviklingsmål (kilde: fylkesopplæringssjefens skolebesøk) 60

61 I forbindelse med etablering av resultatportalen PULS, er det satt opp en samlerapport som viser en sammenstilling av resultater som kan kobles til målområde. Spesielt innen de mer kvalitative målsettinger omkring klasseledelse og tilbakemeldingskultur vil dette gi en bedre oversikt og et bedre utgangspunkt for å belyse utviklingen innen temaet. Elevundersøkelsen og lærerundersøkelsen vil være de mest sentrale leverandører av resultater inn mot en slik sammenstilling. Tabellene under er en oversikt over utvalgte indikatorer som er koblet mot klasseledelse og tilbakemeldingskultur. De fleste indikatorene er fra elevundersøkelsen og noen er fra lærerundersøkelsen eller arbeidsmiljøundersøkelsen. Grunnet nytt spørsmålssett i elevundersøkelsen må vi velge ut nye indikatorer som vil bidra til vurdering av grad av måloppnåelse for de kortsiktige målsettingene. Disse er presentert i egne tabeller under de respektive målsettinger. Tabell D-2.1 c og d er en sammenstilling av indikatorer koblet til området klasseledelse og målsetting om at læreren skal være en tydelig pedagogisk leder i klasserommet. Her er de fleste indikatorene fra elevundersøkelsen, da vi har bare en relevant indikator fra lærerundersøkelsen. Indikatorer Klasseledelse Nord- Trøndelag ( ) Snitt Nord- Trøndelag ( ) Nord- Trøndelag ( ) Faglig støtte 3,8 3,8 3, Engasjerende lærere 3,39 3,4 3, Trivsel med lærerne 3,89 3,92 3, Tilpasset opplæring 3,65 3,53 3, Kunnskap om mål og krav 3,52 3,59 3, Arbeidsro 3,38 3,43 3, Felles regelhåndtering 2,84 2,87 2, Lærere som leder i klasserommet (tilleggsspørsmål) 3,73 3,77 3, Arbeidsro (lærerundersøkelsen) - 3,72 - Tabell D 2.1c Sammenstilling resultater klasseledelse Nord-Trøndelag over år (kilde: PULS) Klasseledelse 3. Klasseledelse Nord- Trøndelag Høst Støtte fra lærerne 3, Arbeidsro 3, Medvirkning 3, Regler på skolen 3,78 Lærerne er ledere når vi har undervisning 3, Arbeidsro (lærerundersøkelsen) 3,71 Tabell D 2.1d Sammenstilling resultater klasseledelse Nord-Trøndelag høst 2013 (kilde: PULS) 61

62 Tabell D 2.1e og f er en sammenstilling av indikatorer koblet mot tema tilbakemeldingskultur og målsetting om å bedre tilbakemeldingskulturen i alle ledd i organisasjonen. Det er her valgt en del indikatorer fra elevundersøkelsen, men også flere fra lærerundersøkelsen. Ettersom lærerundersøkelsen kun gjennomføres hvert annet år, er det ved gjennomføring av arbeidsmiljøundersøkelse lagt til egne spørsmål for pedagogisk personale som tilsvarer noen av de som stilles i lærerundersøkelsen. Dette er for å kunne ha relevante og sammenlignbare indikatorer fra personalsiden hvert år. Det vil være særdeles relevant for å vurdere grad av måloppnåelse i forhold til målsettingen om tilbakemeldingskultur, ettersom målsettingen gjelder for hele organisasjonen. Resultatene som stammer fra arbeidsmiljøundersøkelsen gjennomført i 2013 er merket med * i tabellen under. Indikatorer Tilbakemeldingskultur Nord- Trøndelag ( ) Snitt Nord- Trøndelag ( ) Nord- Trøndelag ( ) Trygghet 4,16 4,16 4, Læringsmål og vurdering 2,79 2,89 2, Kriteriebasert vurdering 3,16 3,23 3, Faglig veiledning 2,87 2,93 3, Tilbakemelding 2,47 2,47 2, Mål og plan - 3, Vurdering - 3, Trykk på refleksjon og fornyelse (K3) - 2,75 2,72* Planlegging og vurdering (K2) - 2,85 2,9* Gjennomføring (K1) - 3,48 3,63* Tabell D 2.1e Sammenstilling tilbakemeldingskultur Nord-Trøndelag over år (kilde: PULS) Frem til og med skoleåret har området hatt en positiv utvikling. På grunn av nytt spørsmålssett i elevundersøkelsen er indikatorene fra brukerne i liten grad sammenlignbare med tidligere. Det kan se ut som om resultatene har et lavere nivå dette skoleåret, sammenlignet med tidligere. 62

63 Nord- Trøndelag Høst Trygt miljø 3, Vurdering for læring 3, Egenvurdering 2,73 Fra lærerundersøkelse Vår Trykk på refleksjon og fornyelse 2, Planlegging og vurdering 2, Gjennomføring 3, Mål og plan 3, Vurdering 3,83 Tabell D 2.1f Sammenstilling tilbakemeldingskultur Nord-Trøndelag (kilde: PULS) Tabellen under viser overgangsindikatorene som det er valgt å fokusere på fra nasjonalt hold. Her vises både ønsket økning og måltall for nasjonalt nivå og for Nord-Trøndelag fylkeskommune. Nord-Trøndelag har valgt å legge seg på et høyere ambisjonsnivå når det gjelder indikatoren om gjennomført etter 5/6 år og overgang til studiekompetanse/lære. Det begrunnes i at dette er indikatorene som måler hvorvidt elevene fullfører videregående opplæring, ikke om de går videre innad i det videregående løpet. Tabellen viser en oversikt over nasjonale måltall for overganger og gjennomføring etter fem år. Den viser også tilsvarende måltall som er satt av fylkestinget i Nord-Trøndelag, samt status på hver indikator på fylkesnivå. I tabellen under vil det variere hvilke år status gjelder for, men det er uansett de ferskeste tall som er tilgjengelige. Det henvises til kapittel B-5 om gjennomføring for utfyllende informasjon på resultater knyttet til disse måltallene. Indikator Nasjonale måltall til 2015 Nord-Trøndelag måltall til 2015 Økning Måltall Økning Måltall Status Nord- Trøndelag Overgang fra Vg1 til Vg2 Overgang fra Vg2 til Vg3/lære Overgang fra Vg3 til studiekompetanse/lære +2 % 85,8 % +1 % 83,6 % 86,6 % + 2 % 81,9 % +1 % 77,9 % 79,1 % + 2 % 72,8 % +6 % 73,7 % 71,7 % Gjennomført vgo etter 5/6 år + 6 % 75 % + 8 % 76 % 70,6 % Tabell D 2.1g Måltall gjennomføringsindikatorer Nord-Trøndelag og nasjonalt, status Nord-Trøndelag (kilde: gjennomføringsbarometret) 63

64 D 2.2 Grad av måloppnåelse langsiktige målsettinger 2015 For å vurdere grad av måloppnåelse på de langsiktige målsettinger benyttes i hovedsak resultatdata presentert i kapittel B inne de respektive resultatområder; faglige resultater (B 8) og gjennomføring (B 5). 1. Elevene, lærekandidatene og lærlingene i Nord-Trøndelag skal ha faglig fremgang i perioden Det betyr en forbedring av eksamenskarakterer og fag-/svenneprøve. Her benyttes resultater fra kapittel B-8 og B-9 som grunnlag for å vurdere grad av måloppnåelse. For å få et bedre bilde av resultatutviklingen innen faglig utvikling har vi valgt å skille mellom eksamensresultater i fellesfag og programfag. For eksamensresultater generelt er det ikke mulig å se noen tydelig trend. Utviklingen synes å veksle fra år til år. Resultatene for fag-/svenneprøver derimot viser en positiv trend, spesielt innen andelen som blir vurdert til bestått meget godt. Det er også en jevn nedgang i andelen som ikke består fag-/svenneprøven. Område for målsetting; Faglig framgang Eksamenskarakterer fellesfag Eksamenskarakterer Målparameter Forbedring Forbedring Ikke i det hele tatt X Måloppnåelse Til en viss grad Nokså stor grad X Helt og holdent programfag Fag-/svenneprøver Forbedring x Tabell D-2.2a. Oppsummering av måloppnåelse på målsetting om at elevene, lærekandidatene og lærlingene i Nord-Trøndelag skal ha faglig fremgang i perioden. 2. Andel elever, lærlinger og lærekandidater som gjennomfører videregående opplæring skal økes. Dette betyr at oppsatte måltall for Nord-Trøndelag i forhold til overganger skal nås innen Her benyttes resultater presentert i kapittel B 5 og B 6, samt B 7 som grunnlag for vurdering av grad av måloppnåelse. Oversikt over måltall fra nasjonalt nivå og fra Nord- Trøndelag er presentert i kapittel D-2.1. For å se området gjennomføring i sammenheng, velger vi å også vurdere grad av måloppnåelse på nasjonal målsetting om gjennomført videregående opplæring etter fem år. Selv om dette ikke er eget punkt i utviklingsmål for Nord-Trøndelag, er det formulert egen målsetting på området, og vurderinger rundt grad av måloppnåelse vil være koblet mot denne målsettingen. Overganger fra Vg1 til Vg2 har jevn positiv utvikling over flere år og oppsatt måltall er nådd. Overgang fra Vg2 til Vg3 har en negativ utvikling sammenlignet med forrige periode, men er forholdsvis stabil over år og måltall er oppnådd. Overgang fra Vg3 har hatt en liten negativ utvikling fra forrige periode og måltall er ikke nådd. Det er flere av 2007-kullet som fullfører enn de som startet i 2006, men vi har fremdeles ikke nådd målsetting om 76 prosent fullført og bestått etter fem år. 64

65 Andelen lærekandidater og lærlinger som hever lærekontrakten har fortsatt positiv utvikling. Det er en stadig mindre andel lærlinger og lærekandidater som hever lærekontrakten og utviklingen er også positiv over tid. Det er en negativ utvikling i andelen primærsøkere som blir formidlet til læreplass. Utviklingen har vært negativ de siste tre årene. Område for målsetting; Gjennomføring Overgang Vg1 til Vg2 Overgang Vg2 til Vg3/lære Overgang Vg3 studie/lære Andelen som fullfører videregående opplæring Heving av lærekontrakter Andel formidlet til læreplass Målparameter Økning med 1% Økning med 1 % Økning med 6% Økning til 76% Reduksjon Økning til 75 % Ikke i det hele tatt x x Måloppnåelse Til en viss grad Nokså stor grad Tabell D-2.2b. Oppsummering av måloppnåelse på målsetting om at andel elever, lærlinger og lærekandidater som gjennomfører videregående opplæring skal økes. x Helt og holdent x x x D Grad av måloppnåelse kortsiktige målsettinger De kortsiktige målsettingene er mer kvalitativt utformet enn de langsiktige målsettingene. Der det er enklere å finne entydige resultatdata for å vurdere grad av måloppnåelse for de langsiktige målsettinger, er det nødvendig å se på flere ulike data for å vurdere de kortsiktige målsettingene. Det er valgt å vurdere resultatene fra elevundersøkelsen, arbeidsmiljøundersøkelsen, lærlingundersøkelsen, konklusjon på grad av måloppnåelse fra skolebesøk, samt analyse av virksomhetsevalueringene som grunnlag for vurdering av måloppnåelsen av de kortsiktige målsettingene. 3. Lærerne i Nord-Trøndelag skal være tydelige pedagogiske ledere i klasserommet. Dette betyr blant annet en felles håndheving av regler, reduksjon av bråk og uro, etablering av en klarere struktur i skoledagen og gjensidig avklaring av forventninger. Hovedfokus her blir å vurdere resultater fra elevundersøkelsen, lærerundersøkeselen, konklusjonen på grad av måloppnåelse på utviklingsmålene fra skolebesøkene og analyse av virksomhetsevalueringene. Målsettingen om læreren som tydelig pedagogisk leder i klasserommet er begrenset til skolemiljøet. Derfor er ikke resultatene fra lærlingundersøkelsen tatt med i vurderingen av denne målsettingen. Resultatdata er hentet fra kapittel B-1, B-2 og B-4, med hovedfokus på tabell D-2.1c og D-2.1d presentert tidligere i dette kapittelet. 65

66 Elevundersøkelsens resultatdata koblet til området klasseledelse frem til skoleåret viser positiv utvikling over de siste tre år. Fra nytt spørsmålssett er de utplukkede indikatorene vanskeligere å vurdere ettersom vi ikke har mulighet til å sammenligne alle, men de indikatorene som kan sammenlignes, og nye som omhandler samme tema, viser at utviklingen er forholdsvis stabil. Det gjelder også indikator om arbeidsro som kommer fra lærerundersøkelsen. Analysen av virksomheteevalueringene viser at bare et par av skolene trekker frem felles regler og arbeidsro som utfordringer i år. Konklusjonene fra skolebesøk viser at alle skolene har måloppnåelse til en viss grad eller bedre knyttet til læreren som pedagogisk leder i klasserommet. Totalt sett er det skjedd en positiv utvikling innen vurderingen av dette målet. Ettersom elevundersøkelsen og virksomhetsanalysen representerer de ferskeste resultater, vil de veie tyngst i vurderingen av grad av måloppnåelse. Område for målsetting; Klasseledelse Felles håndheving av regler Målparameter Forbedring Ikke i det hele tatt Måloppnåelse Til en viss grad Nokså stor grad Bråk og uro Reduksjon x Struktur i Forbedring skoledagen x Gjensidig avklaring Forbedring av forventninger x Tabell D-2.3a. Oppsummering av måloppnåelse på målsetting om klasseledelse x Helt og holdent Lærerne i Nord-Trøndelag skal være tydelige pedagogiske ledere i klasserommet: Måloppnåelse = Nokså stor grad. 4. Den videregående opplæringen i Nord-Trøndelag skal gjennomsyres av en utpreget tilbakemeldingskultur. Dette betyr at det skal legges vekt på tilbakemelding på alle nivå i organisasjonen, men med særlig fokus på samarbeid om planlegging, vurdering og tilbakemelding mellom lærer og elev, samt instruktør og lærekandidat/lærling. Her vurderes resultater fra lærerundersøkelsen og delvis arbeidsmiljøundersøkelsen, samt lærlingundersøkelsen i tillegg til elevundersøkelsen, analyse av virksomhetsevaluering og grad av måloppnåelse på utviklingsmål fra skolebesøk. Samleoppsett med resultater fra elev- og lærerundersøkelsen/arbeidsmiljøundersøkelsen koblet til målsettingen om tilbakemeldingskultur frem til og med skoleåret , viser gode resultater både med tanke på nivå og utvikling. Nytt spørsmålssett i elevundersøkelsen har her synliggjort nye utfordringer. Det gjelder spesielt området vurdering, i hovedsak egenvurdering, men også vurdering for læring ligger på lavt nivå. Elevenes egenvurdering og vurdering for læring er også områder som flere av skolene har pekt på som områder for forbedring i sin virksomhetsevaluering. Resultater fra 66

67 lærerundersøkelsen viser en negativ utvikling angående forhold som har med lærernes samarbeids- og tilbakemeldingskultur. De er derimot forholdsvis positive i hvilken grad elevene mottar vurdering av sitt skolearbeid. Lærlingundersøkelsen inneholder spørsmål som kan bidra til å belyse i hvilken grad tilbakemeldingskultur er til stede i fagopplæringen. Det stilles spørsmål om tilbakemelding, sluttvurdering og mål- og planfokus. Det virker som om en andel av lærlingene ikke er veldig fornøyd med noen av disse forholdene. Konklusjonene fra skolebesøkene viser at alle skoler vurderes til over middels måloppnåelse når det gjelder tilbakemeldingskultur. Dette er gode resultater og utviklingen er stabil. Konklusjonen totalt sett er at utviklingen er stabil på de indikatorene som er sammenlignbare, men at nye indikatorer har synliggjort nye utfordringer som det må jobbes med. Område for Målparameter Måloppnåelse målsetting; Tilbakemeldingskultur Ikke i det hele tatt Til en viss grad Nokså stor grad Planlegging elev Forbedring x Vurdering elev Forbedring x Tilbakemelding elev Forbedring x Planlegging Forbedring lærling/lærekandidat x Vurdering Forbedring lærling/lærekandidat x Tilbakemelding Forbedring lærling/lærekandidat x Planlegging lærer Forbedring x Vurdering lærer Forbedring x Tilbakemelding lærer Forbedring x Tabell D.2.3b. Oppsummering av måloppnåelse på målsetting om tilbakemeldingskultur Helt og holdent Den videregående opplæringen i Nord-Trøndelag skal gjennomsyres av en utpreget tilbakemeldingskultur: Måloppnåelse = Til en viss grad. 67

68 E Grunnlag for nye utviklingsmål E 1 Vurderinger nye utviklingsmål Kvalitetsmeldingen har gjennom kapittel B og C belyst ulike resultatområder på sektornivå; Virksomhetsevalueringer og underliggende data/resultater fra områdene brukerresultater, medarbeiderresultater og nøkkelresultater. Alle datasett er kommentert, vurdert og konkludert. Både sterke og svake sider er belyst. Forholdet til eksisterende målsett er behandlet i kapittel D ved at relevante data/resultater er koblet til de ulike målene, deretter kommentert og konkludert i form av grad av måloppnåelse. Vi sitter nå med en kunnskap om sektorens styrker, utfordringer, resultat og måloppnåelse, sett i lys av de forventninger fylkestinget har til sektoren I inngangen til meldingens del om forslag til nye utviklingsmål, setter vi arbeidet inn i en ekstern kontekst ved hjelp av både eksterne føringer og en kort fagdel. Siste avsnitt i kapittelet tar høyde for å begrunne og konkludere forslaget til nye utviklingsmål. E 1.1 Eksterne føringer I dette avsnittet trekkes det frem enkelte av de eksterne føringer som også kan bidra til å belyse utdanningssektorens ambisjonsnivå innenfor egne mål og prioriteringer. Ny GIV-satsingen har vært viktig for å videreføre og utvikle riktige virkemidler for bedre gjennomføring i den videregående skolen. Nasjonale mål ble etablert og det ble igangsatt et nasjonalt løft for å nå disse målene innen De fleste virkemidler var langt på vei allerede implementert i Nord-Trøndelag da satsingen startet sin første fase. Våre resultater har stort sett vært gode, og de lokale målene er derfor lagt opp noe mer ambisiøst enn de nasjonale (se tabell med nasjonale måltall i kapittel B 5.1). Av de nasjonale måltallene, er det for Nord-Trøndelag sin del bare oppnådd mål for overgang etter Vg1. Ny GIV-satsingen er nå avsluttet i den form vi kjenner fra prosjektperioden, men tenkningen og nettverket av koordinatorer er videreført i en ny periode finansiert av Kunnskapsdepartementet. Det er derimot jobbet frem et nytt initiativ mellom fylkeskommunene, KS og Kunnskapsdepartementet som skal ta ansvar for en helhetlig satsing på utfordringsområder. Satsingen blir kalt «Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk for bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen», hvor også Ny Giv-tenkningen får sin plass videre. KS skal lede an i dette arbeidet, og får finansiert stillinger til dette av Kunnskapsdepartementet. Nettverket representerer et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene på administrativt nivå. Følgende hovedstrategier er fastsatt: profesjonell undervisning profesjonell ledelse profesjonell fag- og yrkesopplæring Oppfølging av nettverkets strategier og tiltak må få en forpliktende oppfølging i hver fylkeskommune, og må synkroniseres med lokale mål og satsinger. Dette arbeidet vil vi komme tilbake til for Nord-Trøndelag sin del. Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag er etablert for å utgjøre en forskjell for barn og unge i Nord-Trøndelag gjennom et langsiktig program med ambisjoner på vegne av barn og unge. Programmet fremstår med et tydelig målbilde innenfor tre søyler: ferdigheter helse samordning 68

69 Innenfor ferdighetsområdet, er det etablert målsettinger og ambisjoner innenfor fem områder: Parametere Ambisjonsnivå Gjennomføring økning til 85 % Karakterer øke grunnskolepoeng til 41,5 karaktersnitt skal økes med 0,5 Nasjonale prøver resultater skal ha stabilisert seg 0,3 enheter over dagens nivå Spesialundervisning reduksjon til 6 % Høyere utdanning antall personer med høyere utdanning i fylket skal være minst 23 % Figur E -1.1a Parametere og ambisjoner Oppvekstprogrammet På tiltakssiden har Oppvekstprogrammet blant annet ønsket å forsterke utrullingen av de samme virkemidlene som i Ny GIV-satsingen, for å kunne nå flere, og få raskere effekt. I 2014 setter Oppvekstprogrammet i gang et omfattende skole- og barnehageeierprogram for kommunene. Programmets ambisjonsnivå er høyt, særlig i forhold til gjennomføring. Her ligger vi 14,8 prosentpoeng under måltall, hvis vi skal legge indeksen fullført og bestått vgo etter fem år til grunn (tilsvarende ligger vi 6,8 prosentpoeng under måltall hvis vi legger indeksen fullført og bestått enkeltstående skoleår til grunn). Når det gjelder grunnskolepoeng, ligger Nord- Trøndelag nå 1,8 poeng under målsettingen. Det er et avgjørende poeng at kommunene settes i stand til å kunne håndtere utfordringene, og klare å nå programmets ambisjoner på vegne av nordtrønderske barn og ungdommer. Nord-Trøndelag fylkeskommune må ta sin del av arbeidet for å nå de felles ambisjoner og mål som det er lagt opp til. E 1.2 Relevant forskning på området I Nord-Trøndelag er det fortsatt et stykke igjen i arbeidet med faglig fremgang. Arbeidet med å forbedre læringsarbeidet er et stort, krevende og langsiktig prosjekt. Her står skoleledelsen sentralt for å kunne bidra med nødvendig involvering, energi og retning til arbeidet. Likevel handler det mye om bevissthet og kompetanse blant lærerne, noe som har fått stort fokus gjennom tiltaksarbeidet i utdanningssektoren siste år. Ikke minst er også skoleeierrollen et element som må ta den helhetlige kvalitetsutviklerrollen, og ha ambisjoner for arbeidet. Det handler derfor om å bevisstgjøre seg i kunnskapen om både: lærerrollen skolelederrollen skoleeierrollen Forskningen på læringsmiljø er derfor fortsatt relevant som kunnskapsgrunnlag for det oppfølgingsarbeidet som pågår. Dette er et område som har vært gjenstand for grundig forskning de senere år. Thomas Nordahl er en av mange som støtter seg på J. Hattie (2009) 69

70 som har sett på 800 metaanalyser av studier. Resultatene fra den forskningen trekker frem enkelte forhold ved læringsmiljøet som har størst effekt på læringsutbyttet. Dette er: håndtering av bråk og uro i undervisningen lærerens tilbakemelding til elevene og feedback lærerens tydelighet og struktur i undervisningen en positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer Dette er sentrale elementer som gjenspeiles gjennom de utfordringer som har preget sektoren over tid, og som er ivaretatt gjennom både sektorens tiltaksarbeid og målsettinger. John Hattie har tidligere gitt Nord-Trøndelag fylkeskommune råd om at tiltaksfokuset vårt må handle om den måten og omfanget av den faglige diskusjonen mellom lærer og elev foregår på, og kvaliteten på tilbakemelding. I tillegg må det settes nødvendig fokus på elevenes læringsutbytte, og målinger av dette. I de siste år har mange rettet søkelyset mot Ontario, og kanskje særlig det arbeidet som Ben Levin representerer. Her snakker vi om et endringsarbeid i skolen på et mer systemnivå, noe som har brakt Canada høyt opp i resultatsammenligninger. Kunnskapsdepartementet har oppsummert lærdommen fra Ontario med at suksessfaktorene har handlet om å: ha få prioriterte mål tenke langsiktig legge stor vekt på kommunikasjon av målene i hele sektoren ha et godt samarbeid mellom aktørene utvikle og spre god praksis støtte fremfor tilsyn finne ut hvordan man skal måle utviklingen bruk av indikatorer og data være aktive skoleeiere og ha gode strukturer Rollen som skoleleder er ikke minst en av de faktorene i skoleeierskapet som har størst betydning. Bevisstheten om at lederrollen utgjør en forskjell, begynner å tre frem, og har også preget arbeidet i utdanningssektoren siden 2009 gjennom sektorens egen «kodeks for god ledelse». Særlig viktig er det å tydeliggjøre den pedagogiske ledelsespraksisen som grunnlag for utvikling. Viviane Robinson (2011) løfter opp fem ledelsesdimensjoner som fanger inn pedagogisk ledelsespraksis: etablere mål og forventninger strategisk bruk av ressurser planlegge, koordinere og evaluere undervisning og læreplan fremme og delta i lærernes læringsprosesser sikre et systematisk og støttende læringsmiljø I FOU-rapporten «kom nærmere» (KS 2010) beskriver man skoleeierrollen i et skjæringsfelt mellom styring, ledelse og profesjonsutvikling, og at skoleeierskapet krever et bredt kunnskapsutviklende samspill mellom politikerne, skoleadministrativt nivå, skoleledere og lærere. For å kunne støtte og stille krav til skolene, beskriver rapporten suksesskriterier for å lykkes som skoleeiere. Behovet er: 70

71 mer synlige skoleeiere et endret kunnskapsgrunnlag i styringen av skolene politikere med ambisjoner, engasjement og innsikt administrativ kompetanse, kapasitet og evne til å transformere profesjonsutvikling og ansvarliggjøring av skoleledere og lærere Utdanningssektoren har også brukt professor Johan From ved BI som veileder til arbeidet med resultatforbedring. Han peker på at det er nødvendig med økt konsentrasjon og fokus på de aller viktigste målene. Det må tilstrebes å være så konkret som mulig i formulering av mål, og å begrense antall målsettinger til et minimum. Det er også viktig å sikre et langsiktig og kontinuerlig fokus på de mest sentrale områder. Mål- og resultatstyring gjennom sektorens styringssystem er et avgjørende virkemiddel for å få bedre resultat. I tillegg blir det viktig å styre unna ulike tiltak som ikke har dokumentert effekt, eller ta lærdom av de som ikke selv oppnår gode resultater. Både i utøvelsen av skoleeierskapet og i utviklingen av det kunnskapsgrunnlaget skoleeierskapet bygger på, tilstreber utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune å relatere sitt arbeid både til relevant forskning, men også til beste praksis som har gitt resultater. Det bakteppet som er presentert her, er derfor ikke ment å gi et komplett bilde, men snarere et eksempel på relevant kunnskap som legges til grunn for utøvelse av skoleeierskapet, og også for utarbeidelse av kvalitetsmeldingen. 71

72 E 1.3 Drøftinger og konklusjon mot nye utviklingsmål Årets resultatbilde er veldig sammensatt. Enkelte områder ligger godt an både med resultatutvikling og måloppnåelse, mens andre viser det motsatte. Hvis vi tar for oss utviklingsmålene og måloppnåelse på disse først, ser vi at det ikke er mulig å lage tydelige felles konklusjoner for målområdene faglig fremgang og gjennomføring. Hvis vi gjør en nødvendig oppdeling av alle de fire målsettingene vi rapporterer på nå, må vi dele opp i 11 underområder. Ser vi på grad av måloppnåelse på disse, ser oppsummeringen og frekvensen slik ut: Måloppnåelse Frekvens Helt og holdent 4 Nokså stor grad 2 Til en viss grad 1 Ikke i det hele tatt 4 Bildet som tegnes er marginalt mer positivt enn negativt, men det er for liten grad av god nok måloppnåelse samlet sett. I utgangspunktet er bildet som tidligere, men med en tydeligere distinksjon mellom eksamen i fellesfag og programfag, og et endret bilde på området tilbakemeldingskultur. Lager vi en samlet oppsummering av de 11 områdene innenfor fylkestingets målsettinger, ser bildet slik ut: Måloppnåelse - konklusjon 1 a) Faglig fremgang elever, fellesfag Nokså stor grad 1 b) Faglig fremgang elever, programfag Ikke i det hele tatt 1 b) Faglig fremgang fag og svenneprøver Helt og holdent 2 a) Gjennomføring, overgang fra Vg1 Helt og holdent 2 b) Gjennomføring, overgang fra Vg2 Helt og holdent 2 c) Gjennomføring, overgang fra Vg3 Ikke i det hele tatt 2 d) Gjennomført vgo etter 5/6 år Ikke i det hele tatt 2 e) Heving av lærekontrakt Helt og holdent 2 f) Andel formidlet til læreplass Ikke i det hele tatt 3 Klasseledelse Nokså stor grad 4 Tilbakemeldingskultur Til en viss grad Figur E 1.3a Måloppnåelse, konklusjon Elevenes faglige fremgang i fellesfag er i overveiende grad positiv. Det samme gjelder faglige resultat på fag- og svenneprøver. Programfagene når ikke opp her. Gjennomføring har blandede resultater. Overgang fra Vg1 og Vg2 er bra, mens det gjenstår en god del i forhold til den siste overgangen og gjennomføring samlet sett. Det gjenstår også en del for å kunne nå de nasjonale målene innen

73 Når det gjelder de periodiske målene klasseledelse og tilbakemeldingskultur, har det vært god utvikling over tid på disse. Det er imidlertid blitt foretatt en del endringer i elevundersøkelsen, slik at det ikke lenger er mulig å følge utviklingen med de samme indikatorene som tidligere. Bildet som tegnes nå, er at vi med fordel kan avvikle målet om klasseledelse, mens vi på området tilbakemeldingskultur kan gå i dybden på enkelte av de utfordringsområdene som tegnes her. Hvis vi ser på utfordringsområder som er beskrevet gjennom resultatpresentasjonen i meldingen, kommer det i år opp utfordringer som ikke er håndtert gjennom det eksisterende målbildet. Dette gjelder først og fremst utfordringer som er kommet frem i analysene av virksomhetsevalueringene, men også gjennom de ulike resultatområdene isolert sett. Utfordringene er her sortert ved hjelp av CAF-modellens resultatområder (se A 3.3). Utfordringer merket med rødt, utmerker seg spesielt år (dernest mørk gul deretter lys gul). Figur E 1.3b Sentrale utfordringer, sortert etter CAF-modellens hovedkriterier Vektingen mellom disse resultatområdene, tilsier at nøkkelresultater og brukerresultater veier desidert tyngst. Her finner vi tre utfordringsområder som utmerker seg i år, nemlig: fravær egenvurdering vurdering for læring De to områdene innen vurdering, kommer tydelig frem blant indikatorene på målet tilbakemeldingskultur, og bidrar til at dette området har en mindre grad av måloppnåelse samlet sett. På området fravær, er det særlig timefraværet som skiller seg ut med negativ utvikling de siste tre år. Disse områdene foreslås derfor løftet frem i det kortsiktige målbildet for neste skoleår, til erstatning for området klasseledelse, og som supplement til området tilbakemeldingskultur. 73