B B B B B B

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "B B B B B B"

Transkript

1 1

2 Innhold Innhold... 2 Del A Sammendrag og bakgrunn... 3 Del B Resultater og vurderinger B 1 Elevundersøkelsen B 2 Lærerundersøkelsen B 3 Sammenligning elevundersøkelsen og lærerundersøkelsen B 4 Lærlingundersøkelsen B 5 Lærebedriftsundersøkelsen B 6 Gjennomføring i videregående opplæring B 7 Gjennomføring, opplæring i bedrift B 8 Andel formidlet til læreplass B 9 Faglige resultater, elever i skole B 10 Faglig resultater fagopplæring; elever, lærlinger, lærekandidater og praksiskandidater B 11 Fravær Del C Grunnlag for nye utviklingsmål /

3 Del A Sammendrag og bakgrunn A-1 Sammendrag Vi gir her en sammenfatning av hvordan utdanningssektoren i Nord-Trøndelag har nådd de kortsiktige og langsiktige målene som fylkestinget vedtok i juni Faglig framgang: Matematikk opp, engelsk ned, bedre fagprøveresultater Fylkestingets målsetting for skoleåret er at elevene skal ha et snitt på minimum karakteren 3 i eksamenskarakter for matematikk fellesfag. Den langsiktige målsettingen fram mot 2020 er at elevene skal ha faglig framgang, noe som betyr en forbedring i eksamen fellesfag og programfag. Eksamenskarakteren i matematikk ligger på 2,9 skoleåret , noe som er en liten framgang fra de to foregående skoleårene (2,8 i og 2,7 i ). Resultatene fra årets eksamen vil vise om målet om et karaktersnitt på 3 i matematikk blir nådd inneværende skoleår. Eksamenskarakteren i engelsk har falt til 3,2 (fra 3,4 året før). Dette er samme nivå som i Norsk ligger på samme nivå som året før, med en gjennomsnittskarakter på 3,2. I fellesfagene engelsk og norsk ligger Nord- Trøndelag under nasjonalt nivå i , mens gjennomsnittskarakteren i matematikk er den samme som for landet som helhet. Generelt ligger karakternivået høyere i programfag enn i fellesfag. I 2016 avla 911 kandidater fag-, svenne- og kompetanseprøver i Nord- Trøndelag. Resultatene viser at 350 kandidater fikk bestått meget godt, 513 kandidater fikk bestått og 48 kandidater ikke bestått. Flere kandidater (38 prosent) fikk beste karakter sammenlignet med 2015 (34 prosent). Ikke bestått gikk ned fra 6,7 til 5,2 prosent fra 2015 til Gjennomføring: Flere elever gjennomfører, færre formidles til læreplass Det langsiktige målet fram mot 2020 er at andelen med fullført og bestått videregående opplæring etter fem år skal økes til 76 prosent. Etter en liten nedgang for 2009-kullet viser de siste tallene en forholdsvis sterk positiv utvikling. 74 prosent av 2010-kullet har fullført og bestått (opp fra 70 prosent for 2009-kullet). Landsgjennomsnittet for 2010-kullet ligger på 72 prosent. Langtidstrenden de sju siste årene i Nord-Trøndelag er positiv. Nord-Trøndelag ligger fortsatt godt an når det gjelder overganger etter enkeltstående skoleår. Dette er en indikator på at en større andel av elevene vil kunne gjennomføre videregående opplæring i neste omgang. 83,4 prosent av elevene i fylket fullførte og besto enkeltstående skoleår i , noe som er en økning på ca. tre prosent fra året før. Andel søkere med ungdomsrett formidlet til læreplass er fortsatt for lavt og viser generelt en negativ utvikling fra 2015 til 2016 (ned fra 72,2 til 68,3 prosent). 3

4 Det langsiktige politiske målet ligger på 80 prosent. Samtidig ligger flere skoler tett opp under målet på 80 prosent, noe som kan sees i sammenheng med etablering av stillingene som formidlingskoordinatorer, forbedrede formidlingsrutiner og tettere samarbeid internt på skolene. Fravær: Både dagsfravær og timefravær viser positiv utvikling Elevfraværet målt i gjennomsnittlig antall fraværsdager og timer viser en positiv utvikling i perioden 2013 til Antall fraværsdager har gått ned fra 8,5 til 7,5 i denne perioden. Og det politiske målet om 7,5 dager og 20 timer fravær ble nådd forrige skoleår. Så langt i skoleåret ser det ut til at fraværet vil bli ytterligere redusert når status er klar i juni. Skolene har arbeidet kontinuerlig med fraværsoppfølging, i tillegg til at den nye fraværsgrensen i videregående skole ventes å slå positivt ut på fraværsstatistikken ved skoleårets slutt. Samtidig vil fraværsgrensen høyst sannsynlig føre til en økning i antall elever som får ikke vurdering (IV) i fag når standpunktkarakterene settes i juni. Vg3 har det laveste dagsfraværet, mens Vg1 har det laveste timefraværet. Vurdering for læring: Egenvurdering skårer lavt hos elever og lærlinger Det politiske målet for skoleåret er at området vurdering for læring og egenvurdering i elevundersøkelsen skal forbedres. Samtidig har fylkestinget satt som mål at området planlegging og vurdering av lærlingens eget arbeid i lærling- undersøkelsen skal opp på minimum landsgjennomsnittet. Både vurdering for læring og egenvurdering viser en svak positiv utvikling over de siste tre år. Egenvurdering (om elevene får være med å vurdere sitt eget arbeid) skårer imidlertid fortsatt lavt. Det er forskjell på elevenes og lærernes oppfatning av vurdering for læring og egenvurdering. 25 prosent av elevene svarer at de få være med og vurdere sitt arbeid i mange, de fleste eller alle fag. 77 prosent av lærerne svarer at de er helt eller litt enig i at elevene får arbeide med egenvurdering. Det lave nivået som gjelder egenvurdering i elevundersøkelsen går igjen både på skoler, programområder og trinn. Flere lærere enn elever svarer også at elevene får være med å bestemme hva det skal legges vekt på når skolearbeidet skal vurderes. Ellers er det stor framgang fra 2015 til 2016 i elevundersøkelsen når det gjelder elevenes oppfatning av lærernes bruk av IKT-verktøy generelt og lærernes bruk av IKT på en måte som gir god læring. Selv om lærlingene er godt fornøyd med opplæringen og kvaliteten i lærebedriften, er det imidlertid noen lærlinger som gir tilbakemelding på at de kunne ha vært mer aktiv i planleggingen og vurderingen av arbeidet sitt. Det er også flere lærlinger som ønsker at arbeidsgiveren skal ta mer hensyn til deres synspunkter når man planlegger opplæringen. 4

5 A-2 Bakgrunn Kvalitetsmeldinga for 2017 er den tolvte tilstandsrapporten som blir lagt fram. Jamfør opplæringslovens skal det hvert år legges fram en tilstandsrapport for skoleeier: «Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane». Det heter videre i samme paragraf at: «Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd». Nord-Trøndelag fylkeskommune ivaretar disse lovbestemte pliktene gjennom utdanningssektorens system for kvalitetsutvikling, kvalitetsmodell og styringssystem. Systemet som benyttes ble vedtatt av fylkestinget i sak 39/2006, og bygger på kvalitetsmodellen Common Assessment Framework (CAF). Kvalitetsmeldinga presenterer en status for utdanningssektoren og denne skal gi en best mulig oversikt over sektorens ståsted og organisasjonsmessige kapasitet. Den skal være åpen og tydelig på sektorens styrker og utfordringer, og gi en nøktern vurdering av sektorens innsats for å oppnå de mål fylkestinget har fastsatt. Den skal gi tydelig styringsinformasjon om hvilke områder som bør prioriteres fremover. A-3 Målsetting for kvalitetsarbeidet Målsettingen med kvalitetsmeldinga er vedtatt i fylkestingssak 11/65: Alle virksomheter i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune skal ha fokus på å levere tjenester med riktig kvalitet, og bruker kvalitetsutvikling for å ivareta utvikling forbedring og læring. 5

6 A-4 System for kvalitetsutvikling Et helhetlig system for kvalitetsutvikling beskriver de aktiviteter, prosesser, den dokumentasjon og de roller som trengs for å planlegge, styre og utvikle kvaliteten. I Nord-Trøndelag skal blant annet data fra elevundersøkelse, lærlingog instruktørundersøkelse og lærerundersøkelsen/arbeidsmiljøundersøkelsen fanges opp gjennom kvalitetsmodellen på områdene brukerresultater og medarbeiderresultater. Arbeidet med å følge opp resultater og bestemme mål gjøres på tre nivåer gjennom sektorens system for kvalitetsutvikling og styring. Alle tre nivå følger i prinsippet fasene i kvalitetssirkelen. Et overordnet årshjul er lagt til grunn for kvalitetsarbeidet, hvor også de sentrale undersøkelsene (elev-, lærling-, lærebedrift-, lærer- og arbeidsmiljøundersøkelsen) er inkludert. A -5 Kvalitetsarbeid i fagopplæringen Fylkeskommunen veileder og sjekker ut at lærebedriftene har nødvendig kunnskap om fagopplæring og opptrer i henhold til opplæringsloven med forskrifter. I 2016 er dette gjort gjennom ulike til tak iht. sak i Yrkesopplæringsnemnda (10/5) System for veiledning og kontroll av lærebedrifter. Innholdet og målene med tiltakene styres blant annet ut fra fylkeskommunenes erfaringer, resultatene fra rapporteringen i Vigo, og resultatene fra undersøkelser som lærling- og bedriftsundersøkelsen. Fylkeskommunen vurderer jevnlig innhold og omfang ut fra disse erfaringene. 6

7 Arbeidet er også i samsvar med Riksrevisjonenes bemerkninger fra en undersøkelse om fagopplæringen (rapport 2013): Pliktene som er pålagt lærebedriftene skal bidra til å sikre at rettighetene til lærlingene blir oppfylt, og at opplæringen har et forsvarlig innhold. Fylkeskommunene skal gjennom veiledning, oppfølging og kontroll påse at lærebedriftene oppfyller sine plikter». A-6 Styringssystem I sak 08/42 vedtok fylkestinget at fylkesrådet skal utarbeide kvalitetsstrategi/kart som skal gi en tettere og mer utdypende styring av forbedringsarbeidet, samtidig som fylkesrådet får en tydeligere oppfølgingsrolle. Styringssystemet legger til rette for politisk styringsdialog i feltet mellom politisk og administrativ ledelse. På samme måte bidrar det til profesjonell styringsdialog i feltet mellom administrativ sektorledelse og skoleledelsen. Det er fylkesopplæringssjefen som har regi og tilretteleggingen av begge dialogarenaer. Den politiske styringsdialogen foregår primært mellom administrasjon/fylkesråd og fylkestinget gjennom den årlige kvalitetsmeldingen. Fylkestinget får overlevert en tilstandsrapport som også håndterer grad av måloppnåelse på sektornivå. Tilstanden som presenteres i form av virksomhetsevalueringer, samt sentrale data på de viktigste resultatområdene vurderes, og gjør det mulig å vedta utviklingsmål for sektoren. Politisk styringsdialog handler først og fremst om å avklare retning og ambisjoner. Den profesjonelle styringsdialogen foregår mellom fylkesopplæringssjefen og skolens ledelse, og skolebesøkene er en av de viktigste arenaene for dette. Det 7

8 gjennomføres årlige skolebesøk der fylkesopplæringssjefen møter skolens rektor, ledergruppe, elevråd og andre nøkkelpersoner. Skolebesøk gjennomføres i perioden januar til mars. Hovedfokus ved skolebesøkene er oppfølging av skolens resultater og innfrielse av eksternt gitte mål - det vil si mål gitt av fylkesting, fylkesråd og fylkesopplæringssjef. Her er fylkestingets utviklingsmål viktig, i tillegg til rektors arbeidsmål. A-7 Kvalitetsmodell Kvalitetsmodellen Common Assessment Framework (CAF) inngår i kvalitetssystemet som evalueringsverktøy. CAF representerer en av de enklere kvalitetsmodellene innenfor kategorien total kvalitetsledelse, og er et felleseuropeisk verktøy utviklet spesielt for å gjennomføre selvevaluering i offentlig sektor. Modellen tar mål av seg å gi grunnlag for en kvalitetsanalyse av hele organisasjonen både ulike virkemidler og ulike type resultat. På den måten kan man også se sammenhengen mellom det man gjør/legger til rette for og de ulike resultat man oppnår. Hensikten med modellen er å fremstille en systematisk beskrivelse av de elementer som er avgjørende for virksomhetens kvalitet. En gruppe representanter fra skolen (lærere, ledere og andre) foretar en systematisk diagnose av egen virksomhet, og på den måten kan man beskrive sine sterke sider, analysere problemstillinger og identifisere forbedringsområder. Ved å avdekke de sterke og svake sidene ved virksomheten, er målet at dette vil motivere ledere og ansatte til å ha se muligheter for forbedringer. Selve modellen er delt inn i ni hovedområder/kriterier. Hovedkriteriene 1-5 måler organisasjonens virkemidler, mens hovedkriteriene 6-9 måler organisasjonens ulike former for resultater. Kvalitetsarbeidet for skoleåret 2016/17 er gjennomført som en delevaluering. I delevalueringen arbeider vi bare med resultatkriteriene i CAF-modellen. Under bruker- og borgerresultater (kriterium 6) har vi hovedfokus på resultatene fra elevundersøkelsen. Medarbeiderresultater (kriterium 7) dreier seg i hovedsak om resultater fra lærerundersøkelsen. I tillegg kommer samfunnsresultater og nøkkelresultater (kriterium 8 og 9), som dreier seg om organisasjonens innvirkning på samfunnet omkring, og de mest sentrale resultatene sett i forhold til organisasjonens misjon og planer. 8

9 Resultatene i CAF-modellen danner grunnlaget for forslagene til nye utviklingsmål i del C. 9

10 Del B Resultater og vurderinger Begrepsavklaring Data som presenteres omfatter de offentlige videregående skoler. For å vurdere om det er skjedd utvikling er det lagt vekt på to forhold; utvikling fra ett år til neste år er en utvikling, mens gjennomgående utvikling (positiv eller negativ) over tre år refereres til som en trend. For at noe kan kalles en trend, må alle de tre vurderte år være påfølgende år, og utviklingen må gå i samme retning alle tre år. Kilder Tall og data som presenteres i hvert kapittel kommer fra ulike skoleadministrative program og databaser, blant annet den nasjonale nettportalen Vigo og det skoleadministrative programmet Extens. I kildehenvisningene under hver tabell eller figur vises det til den løsningen som er brukt for å hente ut tall og data fra disse databasene. Resultatportalene Hjernen og Hjertet, samt PULS har gjennomført kriteriebaserte vurderinger på en stor del av dataene, noe som forenkler videre vurdering og analyse. Det gir oss også en mulighet til å se tallene opp mot nasjonalt nivå, selv om vi må gjøre oppmerksom på at nasjonalt snitt i disse verktøyene består av resultater fra 17 av 19 fylker. Fargekodene i tabellene i kapittel om elevundersøkelsen, lærlingeundersøkelsen, lærerundersøkelsen og lærebedriftsundersøkelsen viser nivået på indikatorene fra rødt til grønt. Gul er nærmere grønt enn rødt, mens oransje er nærmere rødt enn grønt. Alle indikatorene har i tillegg et tall (grenseverdier) hvor 0 er dårligst og 5 er best. Noen indikatorer har bare grenseverdier (lærebedriftsundersøkelsen). Årsaken til dette er å unngå at fokus rettes mot en rangering. Grenseverdiene kan ikke sammenlignes mellom flere indikatorer, de kan kun sammenlignes med seg selv over tid. Årsaken til dette er at forskjellige ting påvirker verdiene, så som hva det faktisk spørres etter, hvem er det som vurderes i spørsmålene, hvor spesifikke begreper det er som benyttes i spørsmålsstillingen, fordelingen på enkeltspørsmålene og sumskårene, samt variasjon på enkeltspørsmålene og gjennomsnittsskårene. 10

11 B 1 Elevundersøkelsen 2016 B 1.1 Datapresentasjon Her presenteres resultater fra elevundersøkelsen gjennomført høsten 2016 med resultater for høst 2014 og 2015 for å vise utviklingen over tid. Med unntak av noen variasjoner, har svarprosenten økt jevnt siden Høst 2016 var det i overkant av 92 prosent av elevene som besvarte undersøkelsen. Så høyt har svarprosenten aldri vært, og med denne høye svarprosenten sikrer man validiteten av resultatene i undersøkelsen. Det er også godt samsvar i resultatene sammenlignet over år, noe som også antyder at elevene tar undersøkelsen alvorlig og svarer oppriktig på spørsmålene. Snitt 1. Motivasjon og mestring 11 Nord- Trøndelag (14 Høst) Nord- Trøndelag (15 Høst) Nord- Trøndelag (16 Høst) 1.1 Motivasjon 3,81 3,80 3, Innsats 3,90 3,87 3, Mestring 3,99 3,98 4, Faglig utfordring 4,37 4,35 4, Relevant opplæring 3,81 3,77 3,71 2. Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel 4,29 4,31 4, Trygt miljø 4,02 4,04 4, Mobbing på skolen (Utgått) 4,86 4, Krenkelser (Utgått) 4,82 4, Mobbing blant elever - - 4, Digital mobbing - - 4, Mobbing fra voksne - - 4,90 3. Klasseledelse 3.1 Støtte fra lærerne 4,08 4,09 4, Arbeidsro 3,94 3,91 3, Elevdemokrati og medvirkning 3,44 3,46 3, Felles regler 3,84 3,89 3, Læringskultur 3,97 3,96 3, Praktisk opplæring 3,22 3,25 3, Variert opplæring 3,82 3,81 3,83 4. Vurdering

12 4.1 Vurdering for læring 3,60 3,62 3, Egenvurdering 2,86 2,90 2,95 5. Veiledning og rådgivning 5.1 Skolehelsetjenesten 3,75 3,73 3, Rådgivning ungdomsskole 3,50 3,52 3, Rådgivning Vg2 og Vg3 3,56 3,61 3,64 6. Støtte hjemmefra 6.1 Støtte hjemmefra 3,75 3,81 3,83 T -Nord- Trøndelag I 3,61 3,49 4,02 Tabell B-1.1 Elevundersøkelsen (Kilde: PULS) Tabellen viser undersøkelsens seks hovedområder, med 23 underområder (indikatorer). I tillegg er det ett egendefinert tilleggsspørsmål for Nord-Trøndelag (T-Nord-Trøndelag I) som går på lærernes bruk av digitale verktøy. Alle indikatorer har underliggende enkeltspørsmål som ikke vises i dette oppsettet. Det er vurdert hvilke styrker, utfordringer og utviklingstrekk som kan leses av resultatene. Utvikling over tre år veier tyngst. Forskjellene mellom trinn, programområder og skoler er også vurdert. B 1.2 Styrker Resultatene fra elevundersøkelsen viser en stabil trend på de fleste områder, og da stabilt på et høyt nivå. Elevene trives og føler de får arbeidsro og støtte fra lærerne. Elevene opplever at lærerne behandler dem med respekt, og at de bryr seg om dem. Samtidig sier elevene at de får faglige utfordringer i skolearbeidet. Ellers er det en stor positiv utvikling på lærernes bruk av digitale verktøy. Dette er spørsmål som gjelder kun for elevene i Nord-Trøndelag, og er dermed ikke kriteriebasert (fargekodet) og kan heller ikke sammenlignes med nasjonalt. Spørsmålene under denne indikatoren er valgt ut fra behov for å få tilbakemelding på hvordan satsing på bruk av digitale verktøy fungerer for elevenes læring. Spørsmål på dette området har vi brukt over flere år, slik at man nå kan se en utvikling over tid. 12

13 100% 80% Elever som er litt eller helt positiv til lærernes bruk av digitale verktøy i opplæringen 79% 68% 65% 82% 60% 40% 72% 62% 59% 73% 20% 0% Høst 2013 Høst 2014 Høst 2015 Høst 2016 Lærerne bruker digitale verktøy i opplæringen Lærerne bruker digitale verktøy på en måte som gir god læring Tabell B-1.2 Lærernes bruk av digitale verktøy i opplæringen Resultatene viser at omtrent 82 prosent av elevene er litt eller helt positiv i at lærerne benytter digitale verktøy i undervisningen. Dette er hele 17 prosentpoeng høyere enn høst Når det gjelder spørsmål om lærerne bruker digitale verktøy på en måte som gir god læring svarer omtrent 73 prosent av elevene at de er litt eller helt enig. Dette er 14 prosentpoeng høyere enn høst En sammenligning av Vg1, Vg2 og Vg3 viser at elevene på Vg1 ligger jevnt over høyere på de fleste av indikatorene. Elevene på Vg1 sier de trives veldig bra på skolen, men både Vg2 og Vg3 følger tett på. Vg1 skårer høyt på klasseledelse hvor de sier at de får god støtte fra lærerne, samt at det er god arbeidsro ved skolen. Elevene på Vg3 er positive til at de får faglige utfordringer, og de sier at de klarer å mestre dette. I tillegg sier Vg3-elevene det er veldig lite mobbing på skolen, noe også både Vg1 og Vg2 elevene er enig i. Ellers er det veldig mange Vg2-elevene som er godt fornøyd med rådgivningen på skolen. De sier de har fått et godt grunnlag for videre valg av utdanning og yrke så langt i videregående opplæring. Når vi ser på utdanningsprogrammene er de på yrkesfaglig utdanningsprogram mer fornøyd enn de på studieforberedende utdanningsprogram. Det er helse- og oppvekstfag, elektrofag og teknikk og industriell produksjon som skiller seg positivt ut i besvarelsen av elevundersøkelsen. Det er noe ulikt mellom programområdene hva de er mest fornøyd med, men trivsel og støtte fra lærerne ligger på et høyt nivå hos de fleste. Ser vi nærmere på hver enkelt skole, har halvparten av skolene en liten positiv utvikling. Det er faglig utfordring, støtte fra lærerne og trivsel som skiller seg positivt ut for alle skoler. 13

14 Resultatene i Nord-Trøndelag ligger på samme nivå sammenlignet med nasjonalt nivå. Det er arbeidsro som skiller seg positivt ut for Nord-Trøndelag. Det dreier seg om at elevene føler det er god arbeidsro i timene. B 1.3 Utfordringer Til tross for en høy stabil utvikling er det noen punkter som vi har utfordringer innenfor. Selv om det er en liten positiv fremgang, er det en utfordring at det er forholdsvis lavt nivå innen området vurdering. Vurdering for læring innebærer om elevene får være med og vurdere skolearbeidet, og hva det skal legges vekt på. Om lærerne er gode nok til å forklare hva det legges vekt på, samt hva som er målene i de ulike fagene ligger også inn under dette området. Det lave nivået går igjen både på skoler, programområder og trinn. Motivasjon har en liten fallende kurve. Elevene sier at de i utgangspunktet er interessert i å lære på skolen, men at de ikke liker skolearbeidet så godt. Det er de på studieforberedene som er minst motiverte, og da først og fremst de på Vg3. B 1.4 Elever i utlandet Både høst 2015 og 2016 ble det gjennomført en elevundersøkelse for elever i utlandet. Det er i underkant av 20 elever som har svart på elevundersøkelsen, og tilbakemeldingene fra disse elevene er veldig like de tilbakemeldingene som elevene på de videregående skolene i NTFK ga. B 2 Lærerundersøkelsen 2016 B 2.1 Datapresentasjon Lærerundersøkelsen gjennomføres hvert år. Dette gjøres for å gi oversikt og kunnskap om læringsmiljøet, og for å ha en vurdering fra lærernes ståsted av noen av de samme elementene som elevene svarer på. Lærerundersøkelsen omhandler forhold omkring elevens læringsmiljø tilsvarende en del av spørsmålene i elevundersøkelsen. Dette betyr at man lettere kan speile elevenes og lærernes svar på de sammenlignbare indikatorene. Svarprosenten for sektoren som helhet er på 72 prosent. Dette er seks prosentpoeng høyere enn forrige gang. Spredningen mellom svarprosentene på skolene ligger fra 62 prosent og opp til 81 prosent. 14

15 Snitt Trivsel Nord-Trøndelag (14-15) Nord-Trøndelag (15-16) Nord-Trøndelag (16-17) Trivsel 4,57 4,52 4,5 Motivasjon Motivasjon 3,77 3,77 3,76 Hjem-skole Hjem-skole 3,81 3,79 3,86 Støtte fra lærerne Sosial støtte 4,88 4,87 4,87 Faglig støtte 4,7 4,69 4,7 Arbeidsforhold og læring (1) Tilpasset opplæring 4,45 4,47 4,45 Kvalitet på lekser 4,46 4,45 4,44 Lokal læreplan 4,16 4,08 4,08 Arbeidsforhold og læring (2) Relevant opplæring 4,53 4,57 4,54 Vurdering for læring Underveisvurdering 4,61 4,61 4,62 Egenvurdering 3,93 3,97 3,94 Medvirkning Medvirkning 4,34 4,37 4,35 Regler på skolen Regler på skolen 4,17 4,2 4,2 Trygt miljø Trygt miljø 4,3 4,31 4,34 Mobbing på skolen Mobbing på skolen 4,68 4,69 4,57 Utdannings- og yrkesrådgivning Utdannings- og yrkesrådgivning 3,96 3,97 4,0 Fysisk læringsmiljø Fysisk læringsmiljø 3,55 3,63 3,7 Ledelse og samarbeid Skolens ledelse 3,75 3,94 3,93 Klasseledelse 4,52 4,58 4,54 Tilleggsspørsmål Nord-Trøndelag - - 3,78 Tabell 2-1 Lærerundersøkelsen (Kilde: PULS) 15

16 Tabellen viser undersøkelsens 13 hovedområder, med 19 underområder (indikatorer). I tillegg er det ett egendefinert tilleggsspørsmål for Nord-Trøndelag (T-Nord-Trøndelag) som går på lærernes bruk av digitale verktøy. Alle indikatorer har underliggende enkeltspørsmål som ikke vises i dette oppsettet. Det er vurder hvilke styrker, utfordringer og utviklingstrekk som kan leses av resultatene. Resultatene fra lærerundersøkelsen vises på skole og sektornivå, samt at det er mulig å analysere resultater på trinn. B 2.2 Styrker På lik linje som elevundersøkelsen, viser også lærerundersøkelsen en stabil trend på de fleste områder, og da stabilt på et høyt nivå. Lærerne mener at elevene trives på skolen, og at de bryr seg om elevene og behandler dem med respekt. De mener også at de gir elevene en god underveisvurdering hvor de forteller elevene hva som er bra med arbeidet de gjør, og hva som bør gjøres for å bli bedre i fagene. Videre er lærerne godt fornøyd med skolens ledelse som legger til rette for felles refleksjon og læring, og hvor samarbeid om planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringen blir satt høyt. Lærerne sier også at de observerer svært lite mobbing blant elevene. Går vi ned på trinn, ser man at det er forholdsvis gode og like tilbakemeldinger på Vg1 og Vg2. B 2.3 Utfordringer Vurdering for læring er todelt, hvor den ene indikatoren er egenvurdering. Denne sier noe om læreren lar elevene være med på å foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet deres vurderes, og om elevene får være med på å vurdere sitt eget skolearbeid. Lærerne sier at elevene i liten grad får være med på dette. Ser man nærmere på trinn er egenvurdering lav på alle tre trinnene. På Vg3-nivå er det en generell lavere skår enn på Vg1 og Vg2 nivå. B 3 Sammenligning elevundersøkelsen og lærerundersøkelsen 2016 Nedenfor er noen av svarene fra årets elevundersøkelse speilet mot årets lærerundersøkelse. Elevundersøkelsen Lærerundersøkelsen Trivsel 4,30 4,50 Motivasjon 3,75 3,76 Støtte hjemmefra 3,86 3,83 Støtte fra lærerne 4,10 4,87 16

17 Egenvurdering 2,95 3,94 Vurdering for læring/underveisvurdering 3,62 4,62 Felles regler 3,93 4,20 Bruk av digitale læremidler i opplæringen 4,02 3,78 Tabell B-3 Sammenligning svar fra elev og lærerundersøkelsen (Kilde: PULS) B 3.1 Styrker Resultatene viser at elevene trives på skolen, og at lærerne har den samme oppfatning. Det er om lag 90 prosent av elevene som sier at de trives godt eller svært godt, mens av lærerne er det om lag 94 prosent som har samme oppfatning om elevene sine. Dette er på samme nivå som for undersøkelsene i Det at man trives på skolen, kan føre til at man også har interesse for å lære på skolen. Det er 78 prosent av elevene som sier at de har interesse for å lære i alle eller i mange fag, mens 86 prosent av lærerne har den samme oppfatningen. Dette er i hovedsak gode tilbakemeldinger, men det er en nedgang på to prosentpoeng siden 2015 både på elevundersøkelsen og lærerundersøkelsen. Mobbeindikatorene på elevundersøkelsen er blitt endret fra høsten 2016, og kan ikke sammenlignes med tidligere år. Grenseverdiene er veldig høye da det skal være nulltoleranse når det gjelder mobbing. Besvarelsen fra elevene viser at det er svært lite mobbing på skolen, noe som også lærerne er enig i. Det er 81 prosent av elevene som mener at alle eller de fleste av lærerne bryr seg om eleven. Her mener så godt som alle lærere at de er enten helt eller litt enig om at de viser elevene sine at de bryr seg om dem. Hele 82 prosent av elevene er enten helt eller litt enig i at lærerne bruker digitale læremidler i opplæringen. Her er lærerne selv litt mer forsiktig, da det er 73 prosent som mener at de bruker digitale læremidler i opplæringen. Ser man på om lærerne bruker digitale verktøy på en måte som gir god læring, er elevene og lærerne mer enige. Her sier 73 prosent av elevene at de er helt eller litt enig, mens 70 prosent av lærerne sier det samme. B 3.2 Utfordringer Egenvurdering sier noe om eleven får være med og vurdere skolearbeidet sitt. Her mener 25 prosent av elevene at de får være med i mange, de fleste eller alle fagene. Derimot mener 77 prosent av lærerne at de er helt eller litt enig i at elevene får være med på å vurdere sitt egen skolearbeid. Ser man på den andre delen som går på vurdering for læring i elevundersøkelsen eller underveisvurderingen i lærerundersøkelsen, hvor elevene blant annet ble spurt om læreren forklarer godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet skal vurderes, sier 69 prosent i mange, de fleste eller alle fagene. Her er det 98 prosent av lærerne som er litt eller helt enig i at de forklarer elevene hva det legges vekt på når skolearbeidet deres vurderes. 17

18 Støtte hjemmefra sier blant annet noe om elevene føler de får støtte hjemmefra i skolearbeidet. Her sier 74 prosent av elevene at de ofte, svært ofte eller alltid føler at de hjemme viser interesse for det de gjør på skolen. Det er 47 prosent av lærerne som er litt eller helt enig i at de opplever at deres elever får støtte hjemmefra i skolearbeidet. B 4 Lærlingundersøkelsen 2016 B 4.1 Datapresentasjon Lærlingundersøkelsen er ikke en fasit på hvordan lærlingordningen fungerer, men den gir oss viktige signaler. Resultatene fra undersøkelsen og erfaringene fra opplæringsaktørene, gir samlet en god indikasjon på tilstanden. Vi har hatt et tydelig fokus på at undersøkelsen skal brukes som en del av kvalitetsverktøy. Svarprosenten fra lærlingene har økt med fire prosentpoeng, til 48 prosent i år i forhold til svarprosenten i fjor. Dette er lavt da snittet for hele landet er på 55 prosent. Jo flere som svarer desto bedre validitet av resultatene i undersøkelsen. Det er derfor et ønske om at prosenten stiger ytterligere ved neste undersøkelse. Her presenteres resultatene fra lærlingundersøkelsen de siste tre årene. Undersøkelsen er besvart i løpet av høsten Snitt 1. Kvalitet i lærebedriften 18 Nord-Trøndelag ( ) Nord-Trøndelag ( ) Nord-Trøndelag ( ) 1.1 Fornøydhet med opplæringen 4,22 4,27 4, Faglig utfordring 3,92 3,97 3, Medvirkning 3,59 3,56 3,6 1.4 Tilbakemelding 3,99 4 4, Planlagte samtaler 4,08 4,07 4,1 2. Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel/inkludering 4,5 4,49 4, Mobbing/samarbeidsproblemer 4,62 4,62 4,6 3. Motivasjon, innsats og mestring 3.1 Innsats og mestring 4,33 4,3 4,3 3.2 Skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet 3,46 3,46 3, Lærebedriftens evne til å skape motivasjon 4,37 4,34 4,32 4. Dokumentasjon og plan 4.1 Dokumentasjon 2,85 2,9 3, Mål- og planfokus 3,73 3,69 3,73 5. Rammer for opplæringen 5.1 Utstyr og hjelpemidler 4,33 4,33 4,3 5.2 Muligheter for læring og utvikling 3,44 3,5 3, HMS 4,02 4,07 4,07

19 5.4 Opplæringskontor 4,04 4,13 4,03 6. Sluttvurdering og veien videre 6.1 Fag-/svenneprøven 3,57 3,5 3, Muligheter med fag-/svennebrev 3,75 3,78 3,81 Tabell B-4.1 Lærlingundersøkelsen (Kilde: Fagopplæringsportalen) Tabellen viser undersøkelsens seks hovedområder, med 18 underområder (indikatorer). Disse igjen har underliggende enkeltspørsmål som ikke vises i dette oppsettet. Vi har i det følgende vurdert hvilke styrker, utfordringer og utviklingstrekk som kan leses av resultatene. Utvikling over tre år veier tyngst, men resultatene vurderes også opp mot nivået i resten av undersøkelsen. B 4.2 Styrker Som ved tidligere undersøkelser er det ingen områder som får lave verdier på fylkesnivå. Lærlingene gir tydelig tilbakemelding på at de er fornøyd med kvaliteten i lærebedriftene. De er godt fornøyd med opplæringen, og lærebedriftens evne til å skape motivasjon er bra. Som tidligere år er det området arbeidsmiljø og trivsel som kommer best ut. Lærlingene mener dette området er viktigst for å kunne lære og utvikle seg i faget. De fleste lærlinger sier det er lite eller ingen mobbing/konflikter på arbeidsplassen. De sier de trives med kollegaene og arbeidsoppgavene, de blir godt behandlet og får hjelp og støtte. Lærlingenes behov for utstyr og hjelpemidler for å kunne være effektiv i jobben, er de fleste i nokså stor grad eller i svært stor grad fornøyd med. De sier de stort sett har tilgang på samme utstyr/hjelpemidler som andre ansatte i virksomheten. For de av lærlingene som har tegnet lærekontrakt med et opplæringskontor, er ca 75 prosent nokså eller svært godt fornøyd med opplæringen fra opplæringskontoret. Sammenligner vi oss med nasjonalt, er det en stor styrke at Nord-Trøndelag ligger over, med varierte forskjeller, enn landssnittet på alle 18 indikatorer. B 4.3 Utfordringer Selv om lærlingene er godt fornøyd med opplæringen og kvaliteten i lærebedriften, er det imidlertid noen lærlinger som gir tilbakemelding på at de kunne ha vært mer aktiv i planleggingen og vurderingen av arbeidet sitt. Det er også flere lærlinger som ønsker at arbeidsgiveren skal ta mer hensyn til deres synspunkter når man planlegger opplæringen. Det er fortsatt mange lærlinger som mener at opplæringen dekker kompetansemålene i læreplanen og at det er laget en plan for opplæringen som 19

20 brukes i arbeidet, men det finnes en liten gruppe lærlinger som mener at opplæringen ikke har et klart mål- og planfokus. Noen lærlinger mener de fortsatt får for liten tilbakemelding på sin dokumentasjon i logg, lærlingeperm eller opplæringsbok. Dette gjenspeiles i lærlingenes opplevelse av nytten av dokumentasjon. B 5 Lærebedriftsundersøkelsen 2016 Lærebedriftsundersøkelsen er fra 2015 knyttet til bedriftenes rapporteringsplikt, slik den er beskrevet i opplæringsloven 4-7, og spørsmålene gjenspeiler i stor grad det bedriftene skal rapportere på. Utdanningsdirektoratet har presisert hvem som er lærebedrift og dermed har rapporteringsplikt. Dette gjelder bare opplæringskontor og selvstendige bedrifter som er godkjent som lærebedrifter etter opplæringsloven. B 5.1 Datapresentasjon En medlemsbedrift i et opplæringskontor har ikke status som lærebedrift, og er dermed ikke rapporteringspliktig. Men opplæringskontorene kan allikevel ha valgt at deres medlemsbedrifter skal ha hatt mulighet til å svare på lærebedriftsundersøkelsen. Så svarprosenten på lærebedriftsundersøkelsen i Nord-Trøndelag er i underkant av 56 prosent av de som har hatt mulighet til å kunne svare på undersøkelsen. Dette er 11 prosentpoeng lavere enn året før. I og med at spørsmålene under lærebedriftsundersøkelsen er ny fra 2015, har vi kun mulighet til å sammenligne over to år. Nord-Trøndelag ( ) Nord-Trøndelag ( ) Forberedt på læretiden Gul+ Gul- Samarbeid med skole Gul- Gul+ Prosjekt til fordypning (PTF) Grønn Grønn Faglig støtte Grønn Grønn Medvirkning Gul- Gul- Planlagte samtaler 3,49 3,51 Bruk av kompetansemål Gul- Gul- Krav til fag-/svenneprøven Gul+ Gul+ Kompetanseutvikling 3,56 3,64 Oppfølging fra opplæringskontor Gul+ Grønn Oppfølging fra fylkeskommunen - 4,43 20

21 Kvalitetssikring 3,73 3,73 Tabellen viser undersøkelsens 12 områder, disse igjen har underliggende enkeltspørsmål som ikke vises i dette oppsettet. B 5.2 Styrker Av lærebedriftene er det ca 88 prosent som sier at lærlingene svært ofte eller alltid får hjelp og støtte fra kollegaene i bedriften dersom de trenger det, 16 prosent sier nokså ofte. Tilsvarende prosenter i forrige undersøkelse var 81 prosent på svært ofte eller alltid, og 19 prosent på nokså ofte. Dette betyr at det er enda flere som føler at lærlingene får hjelp og støtte fra kollegaene svært ofte eller alltid. Formålet med prosjekt til fordypning (PTF) skal blant annet gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene. 68 prosent, 3 prosentpoeng høyere enn forrige undersøkelse, av lærebedriftene sier at de er helt enig eller nokså enig i at PTF gir elever viktig kjennskap til arbeidslivet. Det er 8 prosent som vet ikke, her var det 9 prosent i fjor. Det er en positiv utvikling siden i fjor med at flere lærebedrifter sier at de har et samarbeid med de videregående skolene, og at de er fornøyd med samarbeidet. 52 prosent sier at de har nokså stor, eller svært stor grad samarbeid med de videregående skolene. I fjor var det 48 prosent som sa det tilsvarende. I årets undersøkelse er det 60 prosent som sier at de i nokså stor, eller svært stor grad er fornøyd med samarbeidet med de videregående skolene. Tilsvarende i fjor var det 54 prosent som svarte dette. Flere av lærebedriftene er mer fornøyd med opplæringen lærlingene har fått fra opplæringskontoret. De er også mer fornøyd med oppfølgingen lærebedriften har fått fra opplæringskontoret. B 5.3 Utfordringer I underkant av 30 prosent av de lærebedrifter som svarte på undersøkelsen, svarer at det er en utfordring at lærlingene ikke er med i planleggingen av eget arbeid. Det samme gjelder også lærlingenes vurdering av eget arbeid. Det samme sier lærlingene selv. Ellers sier flere lærebedrifter at lærlingene var mindre faglig forberedt på læretiden etter opplæringen i skole ved årets undersøkelse sammenlignet med forrige. Det samme gjelder også i forhold til om lærlingene hadde gode arbeidsholdninger da de begynte læretiden, og om lærlingene hadde god forståelse for kravene i arbeidslivet da de begynte læretiden. 21

22 B 6 Gjennomføring i videregående opplæring Nord-Trøndelag fylkeskommune har som mål at andel elever, lærlinger og lærekandidater som gjennomfører videregående opplæring skal økes. Statistikk fra SSB, publisert på Skoleporten, viser at vi har en nedgang i overgang etter både Vg1 og Vg2 i forhold til Men vi ligger likevel over måltallene for 2015 både etter Vg1 og Vg2. Etter noen år med en økning i andelen som har fullført og bestått etter 5 år, hadde vi en liten nedgang i fjor. De siste tallene viser nå en forholdsvis stor positiv fremgang med hele 4 prosentpoeng, fra 70 prosent på 2009-kullet til 74 prosent på 2010-kullet. Landsgjennomsnitet ligger på 72,1 prosent på kullet. Skoleporten viser overgangsindikatorer som gir informasjon om den fortløpende progresjon i videregående opplæring. Informasjon om overganger i videregående opplæring kan ikke si noe direkte om hvor stor andel som kommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Det er likevel rimelig å anta at en økning andelen med ordinær progresjon vil føre til en høyere andel med fullført og bestått etter fem år. Indikatorene for overgangene tar utgangspunkt i alle som var elever pr 1 oktober ett år og kontrollerer for utdanningsstatusen pr 1. oktober året etter. 90,0 % 88,0 % 86,0 % 84,0 % 82,0 % 80,0 % 78,0 % 76,0 % 74,0 % 72,0 % 70,0 % 82,6 % 76,9 % 83,9 % Overganger etter Vg1 og Vg2 86,7 % 86,9 % 85,5 % 79,8 % 79,9 % 79,1 % 77,9 % 87,7 % 85,3 % 83,7 % 83,5 % 83,6 % 77,9 % Måltall 2015 Overgang etter Vg1: Overgang etter Vg2: Tabell B-7:1 prosentvis overgang etter vg1 og vg2 Kilde: Skoleporten Figuren over viser at vi har nådd måltallene for 2015 både på overgangene etter Vg1 og Vg2. Når det gjelder overganger etter Vg3 er disse tatt ut av den nasjonale statistikken. 22

23 78,0 % 76,0 % 74,0 % 72,0 % 70,0 % 68,0 % 66,0 % 64,0 % 62,0 % 69,0 % 70,0 % 67,2 % Fullført og bestått vgo etter fem år 71,1 % 71,5 % 70,0 % 74,0 % 76,0 % Kilde: Skoleporten Fullført og bestått videregående opplæring etter fem år viser at vi over de siste årene har hatt en markant økning i andelen som har fullført og bestått, med unntak av 2009-kullet. For 2010-kullet er det en forholdsvis stor økning, og er oppe i 74 prosent. Vi nådde ikke helt opp til måltallet vi hadde på 76 prosent. Vi tar i tillegg med egne tall for hvert enkelt skoleår som viser andelen elever som har fullført og bestått alle fag i de enkeltstående skoleår. Denne indikatoren gir oss fortløpende informasjon om andelen elever som fullfører og består. Tabellen under viser til andelen elever som fullfører og består et skoleår, av alle elever som er registert i videregående opplæring pr 1. oktober hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmålinger og ikke på årskull. Det må presiseres at det er i underkant av 100 elever som avlegger sine eksamener senere enn det normale, og står dermed registert som holder på med utdanningen. Disse vil endre bilde på fullført og bestått når eksamener er gjennomført. Dette gjelder f.eks. elever som går vekslingsmodellen, idrettselever som går over fire år, TAF-elever etc. 23

24 Fullført og besått enkeltstående skoleår Fullført og bestått (B) Fullført og ikke bestått (I) Mangler grunnlag (M) Alternativ opplæringsplan (A) Holder på med utdanningen (H) Sluttet (S) 6,7 % 5,4 % 7,8 % 6,0 % 7,3 % 5,4 % 5,4 4,5 % 1,3 % 3,4 % 0,9 % 1,2 2,5 % 2,6 2,1 % 1,9 3,8 % 3,1 3,1 % 3,0 78,4 % 80,1 % 80,7 83,4 % 0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 % B 7 Gjennomføring, opplæring i bedrift Det vanligste er å måle gjennomføring fem og ti år etter påbegynt Vg1, eller etter normert tid pluss to år (Utdanningsspeilet 2016). Normert tid pluss to år vil i statistikken si fem år for studieforberedende utdanningsprogrammer og seks år for de fleste yrkesfaglige utdanningsprogrammer med læretid. Dvs. at målinger for opplæring i bedrift med læretid start 2012 og eldre, gir et representativt bilde av gjennomføringsgraden. Det er fremdeles 15 prosent av lærekontraktene med læretidsstart fra 2014 som er under opplæring, eller som ikke har en avslutningsstatus. Det gjør datagrunnlaget for gjennomføring mer usikkert for lærekontrakter med læretidsstart fra og med Det vil være flere som oppnår fag- svennebrev etter at lærekontrakten er avsluttet. De er ikke med i tallene her. Figuren under tar utgangspunkt i avslutningskoder på godkjente lære- og opplæringskontrakter pr. år fra og med 2009 til og med Status er pr. årskull koblet til det året kontrakten ble inngått. Med «avsluttende prøve» menes avlagt fag-/svenneprøve eller kompetanseprøve. 24

25 100 % 90 % 80 % 70 % 20% 19% 5% 0% 0% 4% 13% 12% 15% 14% 15% 0% 4% 0% 3% 2% 2% 3% 3% 3% 15% 9% 0% 4% 0% 60 % 50 % 79% 95% 40 % 30 % 76% 77% 83% 84% 81% 80% 67% 20 % 10 % 0 % 12% 1% Hevet kontrakt Fullført uten avsluttende prøve, eller fullført uten bestått prøve Under opplæring Fullført og bestått avsluttende prøve Tabell B-7.1 viser fordeling i resultat av avlagte prøver (Kilde: Brio rapport fra Vigo database Nord-Trøndelag ) Andelen fullført og bestått var på det høyeste for 2011-kullet. For 2012 og 2013 kullet er det også relativt høy gjennomføring, men lavere enn Andelen hevede kontrakter for 2014-kullet ser ut til å bli det høyeste siden kullet. B 8 Andel formidlet til læreplass Her presenteres antall lærekontrakter som er inngått og hvor stor andel av primærsøkere som har blitt formidlet til læreplass og inngått lærekontrakt. Primærsøkere er de av søkerne som har satt opp læreplass på sitt førsteønske. Godkjente lærekontrakter omfatter også kontrakter inngått mellom lærebedrifter og lærlinger/lærekandidater som ikke er primærsøkere. Det kan være voksne eller ungdom som har ordnet seg læreplass selv, ungdom som ikke har hatt læreplass som førsteønske eller andre. Lærekontrakter er kontrakten mellom bedrift og lærling/lærekandidat som omhandler læreforholdet i opplæringsperioden. 25

26 Antall godkjente kontrakter og primærsøkere formidlet til læreplass Formidlet Kontrakter Tabell B-9.1a viser antallet inngåtte godkjente lærekontrakter (kilde: Brio) Figuren over viser antall godkjente lærekontrakter og hvor mange av disse som er primærsøkere formidlet til læreplass. Det ble skrevet færre antall nye lærekontrakter i 2016 sammenlignet med Andel med ungdomsrett formidlet til læreplass ,5 72,2 68, Måltall 2020 % Lineær (%) Tabell B-9.1b viser andel søkere med ungdomsrett formidlet til læreplass. (Kilde: Brio) Data er hentet fra Brio, og viser andelen av primærsøkere som formidles til læreplass pr. år. Andelen formidlet for 2016 er på 68,3 prosent og viser en 26

27 nedgang sammenlignet med Det er mål om formidling til læreplass med 80 prosent av søkere med ungdomsrett i I 2016 var søkertallet lavere enn foregående år. I 2016 var det 678 primærsøkere, mens i 2015 var det 713 søkere. Prosentandelen av søkere formidlet til læreplass viser en negativ utvikling. B 8.2 Styrker Flere av de videregående skolene har gode resultater av formidlingen av Vg2 søkere til læreplass. Målingene viser at flere skoler ligger tett opptil målet om 80 prosent formidling av søkere med ungdomsrett. Kvalifiserte læreplass-søkere i elektrofagene, bygg- og anleggsteknikkfagene, restaurant og matfagene, salgsfaget og frisørfaget er enklere å formidle til lærekontrakter. Dette er bransjer og bedrifter som etterspør lærlinger og hvor det gjerne burde vært flere søkere. Etablering av stillingene som formidlingskoordinatorer, forbedrede formidlingsrutiner og tettere samarbeid internt på skolene kan også være medvirkende årsaker til gode resultater med formidlingen av søkere fra Vg2 i B Utfordringer Antall søkere som formidles til læreplass er for lavt. Det er fortsatt et for stort antall søkere som ikke får læreplass i overgangen fra Vg2. Dette er spesielt representativt for søkere innen helse- og oppvekstfagene. For læreplass-søkere innen helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget er det kommunene som i stor grad må ta inn lærlinger. KS sitt Landsting 2016 anbefalte kommunene å etablere flere læreplasser i kommunal sektor og med minst 2 lærlinger pr innbygger. Enkelte kommuner i Nord-Trøndelag har en lav andel lærlinger og lærekandidater. B 9 Faglige resultater, elever i skole B 9.1 Datapresentasjon Tabellen viser et utvalg av enkeltfag som inkluderer både fellesfag og programfag. Det er gjort en vurdering av nivået på karakterene som er visualisert ved bruk av fargekoder lik den som brukes blant annet ved elevundersøkelsen. Det er kun eksamenskarakterer som presenteres i kvalitetsmeldingen da de antas å ha størst objektivitet og er sammenlignbare med nasjonalt nivå. Ettersom de fleste eksamener avholdes i vårsemesteret, presenteres kun resultater til og med skoleåret Vi har også valgt å presentere en indikator som viser karakterutviklingen fra ungdomsskolen og en indikator som viser karakterutviklingen mellom trinn. Det er viktig å påpeke at indikatoren karakterutvikling fra ungdomsskolen har et nullpunkt på -0,3, da det er funnet at karakterene i snitt går ned med 0,3 karakterpoeng ved overgangen fra ungdomsskole til videregående. Dette er årsaken til at fargekoden på denne indikatoren har ulik grenseverdi sammenlignet med karakterutvikling pr. trinn. 27

28 Indikatorer Snitt Snitt Snitt Nord- Trøndelag (13-14) Nord- Trøndelag (14-15) Nord- Trøndelag (15-16) 1.1 Karakterutvikling fra ungdomsskolen -0,26-0,23-0, Karakterutvikling pr. trinn -0,09-0,11-0, Karakter norsk eksamen 3,3 3,2 3,2 1.4 Karakter matematikk eksamen 2,8 2,7 2,9 1.5 Karakter engelsk eksamen 3,2 3,4 3,2 1.6 Karakter bygg- og anleggsteknikk eksamen 3,9 4,1 4,2 1.7 Karakter design og håndverk eksamen 3,7 3,7 3,8 1.8 Karakter elektrofag eksamen 4,1 4,1 4,1 1.9 Karakter helse- og oppvekstfag eksamen 4,4 4,2 4, Karakter medier og kommunikasjon eksamen 4,3 4,4 4, Karakter musikk, dans og drama eksamen 4,5 4,8 4, Karakter naturbruk eksamen 3,9 4 3, Karakter restaurant og matfag eksamen 4,1 4 3, Karakter service og samferdsel eksamen 3,4 3,8 3, Karakter teknikk og industriell produksjon eksamen 3,8 3, Karakter idrettsfag eksamen 3,9 3,9 4 Her ser vi bak tallene og gjør analyser av hva som skiller seg ut. Foruten sammenligning med nasjonalt nivå er det sett på forskjeller mellom skoler, trinn og programområder der det er aktuelt. Data for dette presenteres ikke her. B 9.2 Styrker Det er positivt at karakterutviklingen fra ungdomsskolen klarer å holde nivået på over -0,3 og dermed regnes som en bedring av karakternivået sammenlignet med nivået i ungdomsskolen. Eksamenskarakteren i matematikk har hatt en positiv utvikling sammenlignet med både og Generelt sett ligger nivået for programfag høyere enn nivået for fellesfag. Bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, helse- og oppvekstfag, teknikk og industriell produksjon og idrettsfag viser en positiv karakterutvikling sammenlignet med Enkeltskoler har gjennomgående høyt karakternivå, mens flere skoler har enkelte programområder som skiller seg ut med høyt nivå sammenlignet med de 28

29 andre skolene. Det skal bemerkes at skolene har ulik sammensetning av programfag, slik at grunnlaget for sammenligning blir noe redusert. Sett mot nasjonalt nivå, ligger Nord-Trøndelag høyere på bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, helse- og oppvekstfag, teknikk og industriell produksjon og idrettsfag. B 9.3 Utfordringer Eksamenskarakteren i engelsk har falt ned igjen på samme nivå som i Norsk har man ikke klart å løfte sammenlignet med Når det gjelder programfagene er det medier og kommunikasjon, musikk, dans og drama, naturbruk, restaurant og matfag og service og samferdsel som har en negativ utvikling sammenlignet med skoleåret Enkeltskoler skiller seg ut med noe lavere karakternivå, spesielt innen fellesfagene. Det samme gjelder også innenfor enkelte programfag, men de fleste skoler har et karakternivå som ligger nært snittet i sektoren. Selv om matematikk har hatt en liten positiv utvikling sammenlignet med , er det fortsatt lavt nivå her. Det er medier og kommunikasjon, helse- og oppvekstfag og teknikk og industriell produksjon som ligger under snittet i sektoren. Innenfor norsk er det naturbruk, påbygg og musikk, dans og drama som ligger under snittet i sektoren. Mens for engelsk er det teknikk og industriell produksjon, musikk, dans og drama, bygg og anleggsteknikk og naturbruk som ligger under snittet i sektoren. Karakternivået innenfor fellesfagene norsk og engelsk ligger Nord-Trøndelag under nasjonalt nivå for skoleåret , matematikk er på samme nivå. Når det gjelder sammenligning på nasjonalt nivå på programområdene, er det innenfor design og håndverk, medier og kommunikasjon, musikk, dans og drama, naturbruk, restaurant og matfag og service og samferdsel vi ligger under. B 10 Faglig resultater fagopplæring; elever, lærlinger, lærekandidater og praksiskandidater B 10.1 Datapresentasjon Tabellen under viser antall kandidater som har avlagt fag-, svenne- og kompetanseprøver i

30 Bestått Bestått meget godt Ikke bestått Totalsum Totalsum Tabell B 11.1a Fordeling antall kandidater Bestått, Bestått meget godt og Ikke bestått (kilde Brio). Det er avlagt flere prøver i 2016 sammenlignet med tidligere år. I 2016 ble det avlagt 911 fag-, svenne- og kompetanseprøver. Resultatet viser at 350 kandidater fikk Bestått meget godt, 513 kandidater fikk Bestått og 48 kandidater Ikke bestått. Grafen viser prosentvis fordeling av resultatene fra prøveavleggelser for lærlinger, lærekandidater, praksiskandidater og elever. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 5,31% 6,02% 6,15% 5,27% 32,49% 34,85% 34,17% 38,42% 62,20% 59,14% 59,68% 56,31% Bestått Bestått meget godt Ikke bestått Tabell B 11.1.b viser resultat av prøveavleggelser for fag-, svenne- og kompetanseprøver. B 10.2 Styrker Det er en stor andel som består fag-/svenneprøven med resultatet bestått meget godt, og det ser ut til at det fortsatt er stabilisert på et høyt nivå. Prosentandelen ikke bestått er lavere sammenlignet med tidligere år. En større andel kandidater har bestått sammenlignet med tidligere. Målet må fortsatt være at flere består fag-/svenneprøve og kompetanseprøve. Prosjekter med «Fagbrev på jobb» og «Fagbrev i barnehage» har bidratt til økt volum på avlagte og beståtte fagprøver. Prosjektene har medvirket til at flere voksne får formalisert kompetansen med fag-/svennebrev. 30

31 B Utfordringer Det må arbeides for at en enda større andel består fag-/svenneprøven og kompetanseprøven. B 11 Fravær B 11.1 Datapresentasjon Gjennomføring forutsetter tilstedeværelse i undervisningen. Måten elevene blir møtt på i det daglige avgjør i mange tilfeller om de fortsetter å møte til undervisningen. Det er derfor viktig å ta tak i fravær på et tidlig tidspunkt. Selv om fraværsoppfølging er viktigst på det individuelle nivå i lærerens oppfølging av den enkelte elev, har vi valgt å presentere det totale fraværet som en indikator på utvikling knyttet til gjennomføring. Innføringen av fraværsgrensen har fått stor oppmerksomhet dette skoleåret, og det viser seg at denne har en stor innvirkning på fraværet inneværende skoleår. Her presenteres det totale fraværet for de tre siste skoleår fordelt på dager og timer. Det presenteres også en oversikt over hvordan fraværet er fordelt, altså hvor stor andel av elevene som har høyt eller lavt fravær. Tabellene viser også foreløpig tall for skoleåret Privatister og elever med avbruddsdato før 1. oktober er ikke med i beregningene. Fraværsdager i snitt pr. elev 9 8 8,5 8 7, Termin 1 Tabell B 11.1a Grafen viser snitt fraværsdager pr. elev skoleårene , og Siste søyle viser foreløpig snitt for skoleåret per (kilde: Hjernen & Hjertet) 31

32 Totalfravær fordeling 60% 50% 51% 53% 56% 40% 30% 20% 10% 0% 26% 25% 26% 11% 12% 11% 10% 10% 9% <=5 <5-<=10 <10-<=15 <15 Tabell B 11.1b Grafen viser gjennomsnitt av summen av fraværstimer og fraværsdager omregnet til fraværstimer, delt med antall årstimer for det enkelte utdanningsprogram 0-5 timer fravær, 5 til 10 timer, 10 til 15 eller over 15 (kilde: Hjernen & Hjertet) 30 Fraværstimer i snitt pr. elev , , , Termin 1 Tabell B 11.1c Grafen viser snitt timefravær pr. elev skoleårene , og Siste søyle viser foreløpig snitt for skoleåret per (kilde: Hjernen & Hjertet) I teksten videre er det lagt vekt på tall for skoleåret da det er de siste komplette dataene som er tilgjengelig. Det er forholdsvis stor variasjon mellom skoler både når det gjelder time- og dagfravær. Laveste dagfravær er på 5,8 i snitt per elev, mens høyeste er på 10,1. Laveste timefravær er 11,1 timer, mens høyeste er på 22,7 timer i snitt pr. elev. B 11.2 Styrker Sett over tid er det en positiv utvikling av det totale fraværet. Fraværet hittil i år 32

33 ( ) er mye lavere enn på samme tidspunkt i Det antyder at det totale fraværet skoleåret vil havne på et lavere nivå enn forrige skoleår ( ). Flere skoler har jobbet for å redusere fraværet, og det ser ut til at det har vært positive effekter av denne satsingen ved de fleste skoler. I tillegg har nevnte innføring av fraværsregelen vist seg markant i statistikkene. Enkelte skoler skiller seg ut med lavt dagfravær mens andre igjen skiller seg markant fra de andre skolene med lavt timefravær. Fraværet er nokså jevnt mellom trinn, men det er Vg3 som har det laveste dagfraværet mens Vg1 har det laveste timefraværet. Når det gjelder programområder, er det bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og studiespesialiserende som skiller seg ut med laveste dagfravær på rundt seks dager i snitt. Idrettsfag, elektrofag og naturbruk har lavest snitt på timefravær med rundt 15 timer. B 11.3 Utfordringer Det er to skoler som skiller seg ut med høyt dagfravær. En av disse har også høyt timefravær. Timefraværet er høyt ved tre skoler, både sammenlignet med de andre skolene og snittet for sektoren. Det høyeste timefraværet og dagfraværet er på Vg3. En analyse av flere år viser at det er en trend at timefraværet er økende fra Vg1 til Vg3 Design og håndverk er programområdet med det høyeste dag- og timefraværet. Restaurant- og matfag samt service og samferdsel har også høyere dagfravær sammenlignet med resten av programfagene. Medier og kommunikasjon, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon er programområdene som skiller seg ut med det høyeste snittet i timefraværet. 33

34 Del C Grunnlag for nye utviklingsmål /2020 Kvalitetsmeldingen har belyst ulike resultatområder på sektornivå fra områdene brukerresultater, medarbeiderresultater og nøkkelresultater. Alle datasett er kommentert, vurdert og konkludert. Både sterke og svake sider er belyst. Forholdet til eksiterende målsett er behandlet ved at relevante data/resultater er koblet til de ulike målene, deretter kommentert og konkludert i form av grad av måloppnåelse. Vi sitter nå med en kunnskap om sektorens styrker, utfordringer, resultat og måloppnåelse, sett i lys av de forventninger fylkestinget har til sektoren. C 1.1 Drøftinger og konklusjon mot nye utviklingsmål /2020 Det er elementer i alle målsettinger som har hatt positiv utvikling over tid og der målsetting er nådd. Innen mål om faglig framgang er resultatene på fag-, svenne- og kompetanseprøver positive og stabile over tid. Generelt ligger karakternivået i programfagene høyere enn i fellesfagene, og det er flere fag som har en positiv utvikling. Selv om matematikk ligger høyere for fjoråret enn året før, gjenstår det å se om snittet på eksamenskarakter gjenspeiler dette. Det er imidlertid slik at matematikk har hatt lavt resultat de senere årene og det trengs fortsatt satsning på dette området Resultatene fra elevundersøkelsen viser at vurdering for læring har en svak framgang over de tre siste årene. De spørsmålene som omhandler vurdering av eget arbeid skårer imidlertid fortsatt lavt, mens vurdering for læring for øvrig ligger noe høyere i elevundersøkelsen. Spørsmålene i lærlingundersøkelsen som omhandler lærlingens deltakelse i planlegging og vurdering av eget arbeid skårer også i siste undersøkelse lavt. Selv om målet om å ligge på nasjonalt snitt er nådd, er det fortsatt en utfordring at elever og lærlinger ikke opplever at de i stor nok grad er med i vurderingen av eget arbeid. 34

B B B B B B B

B B B B B B B 1 Innhold Innhold Innhold... 2 Del A Sammendrag og bakgrunn... 3 Del B Resultater og vurderinger... 10 B 1 Virksomhetsevalueringer 2015... 11 B 2 Elevundersøkelsen 2015... 13 B 3 Lærerundersøkelsen 2015...

Detaljer

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2015 Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Elever og lærlinger elevtallet i Nordland er for nedadgående

Detaljer

Fylkestinget i Oppland Desember 2015

Fylkestinget i Oppland Desember 2015 Fylkestinget i Oppland Desember 2015 Tilstandsrapport for vidaregåande opplæring Tilstandsrapporten 2015 13-10 i Opplæringsloven "Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport

Detaljer

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017 God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen 24 25 januar 2017 Et dobbelt samfunnsoppdrag Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Mandag 2. september publiserte vi nye tall under området gjennomføring i Skoleporten. Dette notatet gir en overordnet oversikt over

Detaljer

Lærlingundersøkelsen

Lærlingundersøkelsen Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål) Innhold

LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål) Innhold LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål) Innhold LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål)... 1 1. Bakgrunnspørsmål... 2 2. Lærlingundersøkelsen... 2 3. Trivsel... 2 4. Jobbkrav og læringsmuligheter... 4 Læringskrav og innovasjon...

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Del A Innledning... 4. A 1 Bakgrunn... 4 A 2 Målsetting for kvalitetsarbeidet... 6 A - 3 System og metoder i bruk... 6

Del A Innledning... 4. A 1 Bakgrunn... 4 A 2 Målsetting for kvalitetsarbeidet... 6 A - 3 System og metoder i bruk... 6 Innhold Del A Innledning... 4 A 1 Bakgrunn... 4 A 2 Målsetting for kvalitetsarbeidet... 6 A - 3 System og metoder i bruk... 6 Del B Resultater sektornivå... 17 B 1 Virksomhetsevalueringer 2014... 19 B

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Lærlingeundersøkelsen. Oppsummering av lærlingeundersøkelsen 2015/2016

Lærlingeundersøkelsen. Oppsummering av lærlingeundersøkelsen 2015/2016 Lærlingeundersøkelsen Oppsummering av lærlingeundersøkelsen 2015/2016 Områder som er analysert i lærlingeundersøkelsen Lærlingeundersøkelsen er delt inn i 6 hovedområde: 1. Kvalitet i lærebedriften 2.

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

2009-kullet stormer fram. Gjennomføring i videregående skole i Nordland

2009-kullet stormer fram. Gjennomføring i videregående skole i Nordland 2009-kullet stormer fram Gjennomføring i videregående skole i Nordland Nasjonale mål for grunnopplæringa det 13/14-årige løpet Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Innholdsfortegnelse. A Innledning 4 A 1 Bakgrunn 4 A 2 Målsetting for kvalitetsarbeidet 6 A 3 System og metoder i bruk 7

Innholdsfortegnelse. A Innledning 4 A 1 Bakgrunn 4 A 2 Målsetting for kvalitetsarbeidet 6 A 3 System og metoder i bruk 7 Innholdsfortegnelse A Innledning 4 A 1 Bakgrunn 4 A 2 Målsetting for kvalitetsarbeidet 6 A 3 System og metoder i bruk 7 B Resultater sektornivå 2014 22 B 1 Virksomhetsevalueringer 2014 25 B 2 Elevundersøkelsen

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Gjennomføring og resultater fra Oppland

Lærlingundersøkelsen Gjennomføring og resultater fra Oppland Lærlingundersøkelsen 2016. Gjennomføring og resultater fra Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø

Detaljer

Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter

Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Nord- Trøndelag fylkeskommune Avdeling videregående opplæring Arne Jostein Vestnor Temaer for kurset: BLI KJENT MED GRUNNLEGGENDE ORGANISERING

Detaljer

Gjennomføring i videregående opplæring 2011

Gjennomføring i videregående opplæring 2011 Gjennomføring i videregående opplæring 2011 I Skoleporten finner dere tall for gjennomføring i videregående opplæring. Dette notatet gir en overordnet oversikt over de viktigste utviklingstrekkene. Gjennomføring

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

6. Utdanning og oppvekst

6. Utdanning og oppvekst 6. Utdanning og oppvekst Kunnskap om utdanning og om utdanningsnivået i Hedmark er avgjørende i arbeidet for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i fylket. Det er mange og

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Utviklingsdialogen 2015

Utviklingsdialogen 2015 Utviklingsdialogen 2015 Mestring for alle - maksimering av læring og minimering av frafall For å nå hovedmålet for Kunnskapsskolen, er det nødvendig å basere seg på den mest oppdaterte forskningen om hva

Detaljer

I samfunnskontrakt for flere læreplasser er det et mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass.

I samfunnskontrakt for flere læreplasser er det et mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. Flere søker og flere får læreplass I 2018 var det over 29 000 søkere til læreplass, og rekordmange av disse, 74 prosent fikk læreplass. De siste årene har andelen søkere som har fått godkjent lærekontrakt

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2014 Gjennomføring, resultater og oppfølging

Lærlingundersøkelsen 2014 Gjennomføring, resultater og oppfølging Lærlingundersøkelsen 2014 Gjennomføring, resultater og oppfølging Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Gjennomføring og resultater fra Oppland

Lærlingundersøkelsen Gjennomføring og resultater fra Oppland Lærlingundersøkelsen 2015. Gjennomføring og resultater fra Oppland Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings-

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 2 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2017

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2017 Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2017 Foto: Stina Glømmi/Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1. Formål... 3

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Gjennomføring høst 2013

Gjennomføring høst 2013 Gjennomføring høst 2013 Tone Vangen 8. okotber 2013 Skulpturlandskap Nordland Meløy Foto: Aina Sprauten Videregående opplæring er viktig! SSB: Undersøkelse knyttet til ungdom som begynte i vg 1999-2000,

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Lærlingundersøkelsen i Buskerud 2010/11: oppsummering resultater

Lærlingundersøkelsen i Buskerud 2010/11: oppsummering resultater Lærlingundersøkelsen i Buskerud 2010/11: oppsummering resultater Buskerud fylkeskommune har gjennomført Udirs lærlingundersøkelse dette året, og hovedresultatene oppsummeres i denne rapporten. Svarprosenten

Detaljer

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor Statistikk om lærlinger, lærebedrifter og fagbrev (analyse) Her finner du tall for fag og yrkesopplæringen for 2017-18. Du kan lese om hvor mange lærlinger som startet i lære, hvor mange lærebedrifter

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Krav til skoleeier Opplæringsloven 13-10: skoleeier skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i lov

Detaljer

NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kvalitetsmelding for utdanningssektoren 2013 1 KVALITETSMELDING 2013 Innhold A Innledning... 4 A 1 Bakgrunn... 4 A 2 Målsetting for kvalitetsarbeidet... 5 A - 3 System og metoder

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Søkertall videregående opplæring

Søkertall videregående opplæring Søkertall videregående opplæring 2015-2016 6743 søkere med ungdomsrett har søkt videregående opplæring i skole. 604 søkere med ungdomsrett har søkt videregående opplæring i bedrift. Søkertallene til skole

Detaljer

Kvalitetsmelding for utdanningssektoren Nord-Trøndelag fylkeskommune

Kvalitetsmelding for utdanningssektoren Nord-Trøndelag fylkeskommune Kvalitetsmelding for utdanningssektoren 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune A Innledning... 5 A 1 Bakgrunn... 5 A 2 Målsetting for kvalitetsarbeidet... 7 A - 3 System og metoder i bruk... 7 A - 3.1 System

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 16/17 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

Startpakke for Medier og kommunikasjon

Startpakke for Medier og kommunikasjon Startpakke for Medier og kommunikasjon 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRMK Utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon er allerede i gang med en prosess,

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 15/16 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2009-2010 Sammendrag Det er svært små endringer i gjennomsnittskarakterene fra i fjor til i år på nasjonalt nivå, både til standpunkt og til eksamen.

Detaljer

Kvalitet i fagopplæringen

Kvalitet i fagopplæringen BESTILLING Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune bestilte i sak 13/17 forvaltningsrevisjon av kvalitet i fagopplæringen. Utvalget fattet følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget bestiller forvaltningsrevisjon

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2011/2012

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2011/2012 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/0 Det er fremdeles nedgang i eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer. Jentene

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms Av Renate Thomassen

Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms Av Renate Thomassen Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms 2010-2013 Av Renate Thomassen Grunnlag for strategiplan Fylkestinget behandlet i mars saken Tilstandsrapport for videregående opplæring

Detaljer

Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret

Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Foreløpige tall viser at fraværet i videregående skole har gått ned etter innføringen av fraværsgrensen. En elev i videregående skole har typisk 3

Detaljer

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2012 2013

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2012 2013 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2012 2013 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS FYLKE HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM 23 30 NES 20 SØRUM OSLO BÆRUM

Detaljer

Om Drammenselever i videregående skoler

Om Drammenselever i videregående skoler Om Drammenselever i videregående skoler Avgangselever 2016 382 i studiespesialisering 736 i videregående opplæring høst 2016 798 avgangselever 2016 354 i yrkesfaglig utdanningsprogram 62 elever ikke i

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder

Veileder for lærebedrifter i Agder Veileder for lærebedrifter i Agder Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs og veiledning

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret

Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Fraværsgrensen, som ble innført høsten 2016, har skapt mye engasjement. Endelige tall viser at fraværet har gått ned med 40 prosent for

Detaljer

Analyse av fagopplæring Agder 2013. Conexus/LÆRINGSlaben Yngve Lindvig

Analyse av fagopplæring Agder 2013. Conexus/LÆRINGSlaben Yngve Lindvig Analyse av fagopplæring Agder 2013 Conexus/LÆRINGSlaben Yngve Lindvig Etablert 2001 65 ansatte Release knowledge! Viktige kunder: Utdanningsdirektoratet 18 Fylkeskommuner 13 av de 15 største kommunene

Detaljer

7 av 10 lærlinger er i arbeid første år etter fagprøven. Bygg- og anleggsteknikk har flest i arbeid.

7 av 10 lærlinger er i arbeid første år etter fagprøven. Bygg- og anleggsteknikk har flest i arbeid. Sysselsetting av nyutdannede fagarbeidere 2017 7 av 10 lærlinger er i arbeid første år etter fagprøven. Bygg- og anleggsteknikk har flest i arbeid. ARTIKKEL SIST ENDRET: 29.08.2018 Hva viser statistikken?

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole Skoleåret 2017-2018 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/ Eksamenskarakterene i samtlige fellesfag i matematikk med sentralt utarbeidet eksamen går betydelig opp etter flere års nedgang i de samme fagene.

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Årets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag.

Årets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag. Søkertall til videregående 2018-19 Årets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag. ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.03.2018 Du finner alle søkertallene fordelt

Detaljer

Videregående opplæring - Muligheter og utfordringer. Oppland fylkeskommune Jørn Olav Bekkelund

Videregående opplæring - Muligheter og utfordringer. Oppland fylkeskommune Jørn Olav Bekkelund Videregående opplæring - Muligheter og utfordringer Oppland fylkeskommune Mulighetenes Jørn Olav Bekkelund Oppland 09.2018 Sluttere Gjennomføring Mangel på læreplasser Ny yrkesfag struktur Fagfornyelsen

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole Skoleåret 2016-2017 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Varden skole 2015 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Kvalitetsmelding for utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune 2012

Kvalitetsmelding for utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune 2012 Kvalitetsmelding for utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune 2012 Innholdsfortegnelse A. Innhold i Kvalitetsmelding for utdanningssektoren 2012 3 A 1. Bakrunn 3 A 2. Målsetting for kvalitetsarbeidet

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Pressemelding. Læreplassrekord i Nr.: Dato:

Pressemelding. Læreplassrekord i Nr.: Dato: Pressemelding Nr.: 35 19 Dato: 22.01.19 Læreplassrekord i 2018 74 prosent av søkerne hadde ved utgangen av fjoråret fått godkjente lærekontrakter. Det er den høyeste andelen som er registrert siden målingene

Detaljer

Kvalitet i grunnopplæringen Strategisamling RFF Agder

Kvalitet i grunnopplæringen Strategisamling RFF Agder Kvalitet i grunnopplæringen Strategisamling RFF Agder 25.4.2012 Halvard Berg 1 Mål for kvalitet i grunnopplæringen St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen,

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 19. desember 2017 kl. 13.50 PDF-versjon 20. februar 2018 12.12.2017 nr. 2123 Forskrift

Detaljer

Struktur og programmer i VGO

Struktur og programmer i VGO Struktur og programmer i VGO Yrkesfaglig utdanning Studieforberedene utdanning Dette fører frem til en yrkeskompetanse eller et fag-/ svennebrev. Gir generell eller spesiell studiekompetanse Mandal videregående

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Søkere til videregående opplæring

Søkere til videregående opplæring Søkere til videregående opplæring I løpet av perioden 2006-2009 innføres Kunnskapsløftet i videregående opplæring. Denne reformen medfører endringer både i opplæringens struktur, opplæringens innhold samt

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015 Trond Reinhardtsen Videregående opplæring 3-1 og 3-3 Rett til 3 års videregående opplæring (ikke plikt) Opplæringen skal føre frem til: Studiekompetanse

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Etterstad vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Etterstad vgs Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Etterstad vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

1. INNHOLD I KVALITETSMELDING FOR UTDANNINGSSEKTOREN 2010... 5. 1.1 Bakgrunn...5. 1.2 Målsetting for kvalitetsarbeidet...6

1. INNHOLD I KVALITETSMELDING FOR UTDANNINGSSEKTOREN 2010... 5. 1.1 Bakgrunn...5. 1.2 Målsetting for kvalitetsarbeidet...6 1 Innhold 1. INNHOLD I KVALITETSMELDING FOR UTDANNINGSSEKTOREN 2010.... 5 1.1 Bakgrunn...5 1.2 Målsetting for kvalitetsarbeidet...6 2. SYSTEM OG METODER I BRUK... 8 2.1 Kvalitetssystem...8 2.2 Kvalitetsmodell...9

Detaljer

INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER

INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER Foto: Thor-Wiggo Skille GRATULERER VELKOMMEN SOM LÆREBEDRIFT! Ved å ta inn lærling eller lærekandidat* i bedriften, gjør du en innsats, ikke bare for din bedrift, men

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

Velkommen til foreldremøte på Gjesdal ungdomsskole

Velkommen til foreldremøte på Gjesdal ungdomsskole Velkommen til foreldremøte på Gjesdal ungdomsskole Bry deg lær deg vær deg Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess Det er du som må gå på skolen. Bruk dine evner, følge dine drømmer. Skape din

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015

Detaljer