Kvalitetsmelding for utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune 2012

Transkript

1 Kvalitetsmelding for utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune 2012

2 Innholdsfortegnelse A. Innhold i Kvalitetsmelding for utdanningssektoren A 1. Bakrunn 3 A 2. Målsetting for kvalitetsarbeidet 5 A 3. System og metoder i bruk 6 B. Resultater sektornivå B 1. Virksomhetsevaluering 16 B 2. Elevundersøkelsen B 3. Lærling- og instruktørundersøkelse B 4. Lærerundersøkelsen B 5. Gjennomføring i videregående opplæring 44 B 6. Gjennomføring fagopplæring 52 B 7. Faglige resultater elever 54 B 8. Fag-, svenne-/ og kompetanseprøver 57 B 9. Fravær 59 C. Vurderinger/konklusjoner 62 C 1. Vurdering virksomhetsevaluering C 2. Elevundersøkelsen 62 C 3. Lærling- og instruktørundersøkelsen 63 C 4. Lærerundersøkelsen 63 C 5. Gjennomføring i videregående opplæring 63 C 6. Gjennomføring fagopplæring 64 C 7. Karakterer elever 64 C 8. Fag-, svenne-/ og kompetanseprøver 64 C 9. Fravær 65 C 10. Sammenfatning vurderinger 65 D 1. Utviklingsmål D 2. Grad av måloppnåelse utviklingsmål /15 68 E. Utviklingsmål /15 73 E 1. Grunnlag for nye utviklingsmål 73 E 2. Utviklingsmål 2011/

3 A Innhold i Kvalitetsmelding for utdanningssektoren Bakgrunn Kvalitetsmeldingen for 2012, er den syvende tilstandsrapporten som blir lagt frem for fylkestinget. I skoleeieransvaret ligger det en plikt å legge frem en slik tilstandsrapport for fylkestinget, Jf opplæringslovens Ansvarsomfang: «Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.» Denne plikten ble innført i Det heter videre i samme paragraf at «Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Disse pliktene blir i Nord-Trøndelag løst gjennom utdanningssektorens system for kvalitetsutvikling, kvalitetsmodell og styringssystem. I sak 50/2005 ble fylkestinget forelagt en sammenfatning av Elevinspektørene og Bærekraftundersøkelsen. Fylkestinget vedtok i samme sak at de daværende undersøkelsene Elevinspektørene, Bærekraftundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen årlig skal utgjøre et tyngdepunkt i kvalitetsarbeidet i Nord- Trøndelag og grunnlag for årlig rapportering. I tillegg ba Fylkestinget om å få forelagt en fraværsoversikt. Side 3

4 A Skoleåret 2005/2006 ble det planlagt og iverksatt konkrete tiltak for arbeid med kvalitetsutvikling i utdanningssektoren. Høsten 2005 ble det modellert et lokalt system for kvalitetsutvikling, og tatt initiativ for å igangsette en utviklingsprosess med fokus på kvalitet. På nyåret 2006 kom utviklingsprosessen i gang. I juni 2006 vedtok Fylkestinget i sak 39/2006 (Kvalitetsmelding 2006) at kvalitetsutviklingssystemet skulle ferdigstilles i løpet av prosessperioden , og at systemet skal innføres på alle sektorens virksomheter i løpet av perioden. Det samme gjaldt kvalitetsmodellen Common Assessment Framework (CAF) som en del av dette systemet til bruk for egenevaluering av virksomhetene. Kvalitetsmeldingen presenterer en status for utdanningssektoren, basert på selvevalueringer foretatt på bakgrunn av kvalitetsmodellen CAF. Dette omfatter blant annet resultat fra undersøkelser og målinger samt innhenting av annen relevant resultatdata på de viktigste resultatområdene. Resultatene fra evalueringer (inkl resultatdata) bidrar til informasjon til virksomhetene så vel som til administrativt og politisk nivå om virksomhetenes styrker og utfordringer. På denne måten dannes det et godt utgangspunkt for utvikling, fornying og forbedring, i tråd med fylkestingets vedtak om at det må sikres at kunnskap fra kvalitetsundersøkelsene brukes aktivt i skolenes utviklingsarbeid. Målet er at kvalitetsevalueringene skal være et redskap til å skape riktig kvalitet og å forbedre de svake områdene i skolene, ut fra en ide om at en på en systematisk og kontinuerlig måte skal jobbe med å forbedre de til en hver tid svakeste ledd. Kvalitetsmeldingen vil derfor tjene som et viktig bidrag til styringsinformasjon. Fra skoleåret 2011/2012 vil også den nye resultatportalen PULS og Utdanningsdirektoratets Gjennomføringsbarometer bidra til å øke bevisstheten og tilgangen på resultatdata. Forholdet mellom utfordringer og målsettinger henger nøye sammen, og er viktig for nettopp å kunne gjøre noe på de områder hvor det er avdekket et forbedringspotensial. På bakgrunn av utfordringene vil fylkestinget kunne peke ut konkrete målsettinger for neste periode. I tillegg til de virksomhetsvise evalueringene og resultater av disse generert på sektornivå, presenteres det også Side 4

5 A nøkkeldata som inngår i det aktuelle dokumentasjonsgrunnlaget for disse. Dette gjelder de mest sentrale data på områdene medarbeiderresultat, brukerresultat og nøkkelresultat. Kvalitetsmeldingen rapporterer konsekvent på sektornivå, og bruker målstyring som virkemiddel. Når nå fylkestinget får forelagt tilstandsrapporten til drøfting, er det hensiktsmessig å utlede følgende misjon for både meldingen og arbeidet med den: Kvalitetsmeldingen for 2012 skal gi en best mulig oversikt over sektorens ståsted og organisasjonsmessige kapasitet. Den skal være åpen og tydelig på sektorens styrker og utfordringer, og gi en nøktern og analytisk vurdering av hvor langt sektoren er kommet i arbeidet med å oppnå de mål fylkestinget har fastsatt. Videre peker meldingen på de områdene som bør ha målfokus fremover, for å sette oss i stand til å levere best mulig tjenester for innbyggerne i fylket. 2. Målsetting for kvalitetsarbeidet I sak FT 39/2006 (Kvalitetsmelding 2006) skisserte man målsettinger for arbeidet med kvalitet i sektoren. I sak FT 11/65 (Kvalitetsmelding for utdanningssektoren 2011), ble disse målsettingene revidert: Hovedmålsetting: Alle virksomheter i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune skal ha fokus på å levere tjenester med riktig kvalitet, og bruker kvalitetsutvikling for å ivareta utvikling, forbedring og læring. Side 5

6 A Dette innbefatter blant annet: Alle virksomheter arbeider aktivt med sektorens kvalitetsutviklingssystem for å utvikle kvaliteten i skolen Det jobbes aktivt med å følge opp systemet som bidrar til å sikre kvaliteten i bedriftsopplæringen At et helhetlig system for total kvalitet skal ivareta sammenhengen mellom etablerte styringssystem og rapporteringsverktøy At kvalitetsutviklingssystemet benytter kvalitetsmodellen CAF (Common Assessment Framework) som analyseenhet og leverandør av kvalitetsinformasjon til virksomhet, administrative og politiske myndigheter Styringskart er innført som målstyringsmekanisme for hver virksomhet. De sentrale elementene fra målsettingen, presenteres kort i neste avsnitt. 3. System og metoder i bruk 3.1 System for kvalitetsutvikling Et helhetlig system for kvalitetsutvikling beskriver de aktiviteter, prosesser, den dokumentasjon, de roller som trengs for å planlegge, styre og utvikle kvaliteten. I begrepsbruken som følger innen arbeidet med kvalitet, blir det viktig å gjøre et distinkt skille mellom begrepene kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Kvalitetssikring er et system av aktiviteter utformet for å sikre at produksjonen tilfredsstiller gitte og likelydende standarder, altså før selve utførelsen. Kvalitetsutvikling, derimot, nødvendiggjør at fokus settes inn for å utvikle og forbedre kvaliteten slik at en oppnår mer riktig kvalitet i tråd med brukernes, fagfolkenes og oppdragsgiverens preferanser. Side 6

7 A Det er designet et eget system for kvalitetsutvikling i utdanningssektoren i Nord- Trøndelag. Rent konkret inneholder systemet 17 verktøy som bidrar til nødvendig evaluering, analyse og justering, planlegging og utførelse av aktivitetene i skolen. Systemet er utviklet for å beskrive en kontinuerlig arbeidsmetodikk for å utvikle kvaliteten, og fordrer at kvalitetsprosessene holdes i gang. Systemet er bygd opp rundt anerkjent utviklings- og læringsteori. Bruk av et slikt system fordrer at virksomheten, representert ved den administrative ledelse, har mulighet, makt og myndighet til å ta nødvendige grep for å kunne få til endring. Systemet inneholder fire sentrale faser for utvikling og læring. Hovedverktøyene kan presenteres og sorteres på de fire fasene på følgende måte: Planlegging: Verktøy 9 & 10, planlegger løsning Utføring: - Verktøy 9 & 10, grunnlag for utføring det vi gjør/ny praksis Sjekke/evaluere: Verktøy 1, grunnlaget for evaluering Verktøy 2, individuell evaluering Verktøy 3, evaluering av hele virksomheten (kvalitetsmodellen CAF) Verktøy 4, evalueringsrapport, kort konklusjon Korrigere: Verktøy 6, justering, hva er viktig? Verktøy 7, justering, hvor er fokus? Verktøy 5, justering, hvor må det gjøres noe? Side 7

8 A Justere hvor må det gjøres noe V5 P V9 & 10 - Planlegger løsning V7 V9 & 10 Justere hvor er fokus A D - Grunnlag for utføring det vi gjør V6 Justere hva er viktig C V4 V1 Evaluering kort konklusjon Grunnlaget for evaluering V3 Evaluering helhet av virksomhet, SEG CAF Common Assessment Framework Evaluering - individuell V2 Figur A 3.1a. Verktøy og kvalitetssirkelen I skolene er det vesentlig å fange opp nasjonale som lokale målinger og undersøkelser som berører skolen. I Nord-Trøndelag skal blant annet data fra elevundersøkelse, lærling- og instruktørundersøkelse og lærerundersøkelsen/ arbeidsmiljøundersøkelsen fanges opp gjennom kvalitetsmodellen, som utgangspunkt for videre oppfølging. Gjennomføring av lærerundersøkelsen og arbeidsmiljøundersøkelsen alternerer annet hvert år. Ved bruk av et slikt system er det skolen som virksomhet som belyses, og et helt spekter av data knyttet til skolen som ligger til grunn for evalueringen. Mulighetene for å lykkes med forbedring og utvikling lykkes bedre med en slik helhetlig evaluering, kontra smalere målinger og sammenligninger av fraksjoner av organisasjonens kapasitet. Side 8

9 A Både sentrale og lokale målsettinger og planer må inngå, sammen med det som naturlig hører med av styringsverktøy. En vektlagt dialog med brukere, medfører økt systematikk rundt arbeid med brukerundersøkelser. Det å plante riktige forventninger hos skolens brukere og interessenter er også viktig. Et system visualisert rundt kvalitetssirkelen, viser de viktigste aktiviteter og prosesser som skal ivaretas. Syklusen på arbeidet rundt sirkelen/systemet er 1 år, siden det skal rapporteres årlig. Arbeidet med oppfølging av resultater og fastsetting av mål gjøres på 3 nivåer gjennom sektorens system for kvalitetsutvikling og styring. Alle 3 nivåer følger i prinsippet fasene i kvalitetssirkelen. Skolenivå - Bruker system/verktøy - CAF evaluering - Årshjul Virksomhet/skole (evaluerer, analyserer, justerer egen praksis, planleggerforbedring og mer riktig kvalitet) P Sektor - Følger opp resultater og forbedringsarbeid - Setter mål Sektorledelse (følger opp skolenes forbedringsarbeid, resultater og setter mål) A D Fylkesnivå - Kvalitetsmelding - Setter mål Politisk ledelse (vurderer generelle utfordringer i sektoren, gir utviklingsmål for perioden. C Figur A 3.1b. Kvalitetsutvikling på 3 nivå Et overordnet årshjul er lagt til grunn for kvalitetsarbeidet, hvor også de sentrale undersøkelsene (elev-, lærling-, instruktør-, lærer- og arbeidsmiljøundersøkelsen) er inkorporert. Side 9

10 A 3.2 Styringssystem I sak nr. 08/42 (Kvalitetsmelding 2008), vedtok fylkestinget at fylkesrådet skal utarbeide kvalitetsstrategi/kart som skal gi en tettere og mer utdypende styring av forbedringsarbeidet, samtidig som fylkesrådet får en tydeligere oppfølgingsrolle. I kobling til sektorens system for kvalitetsutvikling, er det derfor utviklet en modell for helhetlig politisk og profesjonell styringsdialog. Med andre ord et styringssystem. CAF evaluering Planlegge evaluering / SEG SEG-leder seminar Evalueringsseminar Motta evalueringer Utarbeide evalueringsrapport Gjennomføre undersøkelser Kvalitetsmelding Motta evalueringsrapporter Klargjøre dokumentasjon Definere status Målformulering Gjennomføre strategisk vekting Introkurs kvalitet Utforme kvalitetsmelding Gjennomføre undersøkelser Utforme styringskart Mottar resultater Mottar styringskart Motta korrigeringsplaner Utarbeide korrigeringsplan Utforme arbeidsmål rektor Skolebesøk Motta tiltaksbeskrivelser Gjennomføre tiltak Mottar arbeidsmål Planlegger forbedringstiltak Figur A-3.2a. Kvalitetsutvikling på 3 nivå; politisk, administrativ og virksomhetsvis Side 10

11 A Styringssystemet legger til rette for politisk styringsdialog i feltet mellom politisk og administrativ ledelse og på samme måte legger til rette for profesjonell styringsdialog i feltet mellom administrativ sektorledelse og skoleledelsen. Det er fylkesutdanningssjefen som har regi- og tilretteleggingen av begge disse dialogarenaer. Koblinger til sektorens system for kvalitetsutvikling tegner opp et styringssystem som en systematisk og kontinuerlig prosess der dialognivåene i styringskjeden vil ha flere møtepunkter. Politisk styringsdialog Den politiske styringsdialogen foregår primært mellom administrasjon/fylkesråd og fylkestinget gjennom den årlige kvalitetsmeldingen. Det er også åpnet for dialog med andre parter og organer i denne prosessen. Fylkestinget får forelagt en status/-tilstandsrapport som også håndterer grad av måloppnåelse på sektornivå. Tilstanden som presenteres i form av virksomhetsevalueringer samt sentrale data på de viktigste resultatområdene vurderes, og danner et beslutningsgrunnlag for fastsetting av utviklingsmål for sektoren. MÅL OG RESULTATSTYRING Politisk ledelse Plan og budsjett Administrasjon Styring og oppfølging Skoler KVALITETSSYSTEMER OG INTERN KONTROLL Figur A-3.2b. Dialognivåene i en styringskjede Side 11

12 A Profesjonell styringsdialog Den profesjonelle styringsdialogen foregår mellom fylkesutdanningssjefen og skolens ledelse, og skolebesøkene er en av de viktigste arenaene for dette. Det gjennomføres årlige skolebesøk der fylkesutdanningssjefen møter skolens rektor, ledergruppe, elevråd og andre relevante parter. Skolebesøk gjennomføres i perioden november/desember til januar. Hovedfokus ved skolebesøkene er oppfølging av skolens resultater og innfrielse av eksternt gitte mål. Dette vil si mål gitt av fylkesting, fylkesråd og fylkesutdanningssjef. Her har fylkestingets utviklingsmål et stort fokus samt rektors arbeidsmål og styringskart. For å ha et felles utgangspunkt for gjennomføring av resultatene, publiseres det aktuell dokumentasjon på resultatutvikling innen de viktigste resultatområdene. Dette omfatter blant annet resultater fra skolens kvalitetsarbeid, elevundersøkelse, arbeidsmiljøundersøkelse/lærerundersøkelse og oversikt over utvikling innen karakterer, fravær, gjennomføring og økonomi. Dokumentasjon på resultatdata samles i skolevise kompendier og sendes ut til rektor i forkant av skolebesøket. Dette brukes som felles grunnlag for å vurdere grad av måloppnåelse og resultatutvikling i forhold til skolens interne og eksterne målsettinger. Ved gjennomføring av skolebesøket legges det vekt på å oppnå enighet om hva dokumentasjonen viser, både med tanke på resultatenes nivå, utvikling (trend) og grad av måloppnåelse. Hovedfokus holdes på resultater som kan si noe om de utfordringer skolen har identifisert gjennom eget kvalitetsarbeid (selvevaluering av virksomheten ved bruk av CAF og tilhørende verktøy i kvalitetsutviklingssystemet), samt de resultater som knyttes til utviklingsmål satt av fylkestinget. Fylkesutdanningssjefen gjennomfører også medarbeidersamtale med rektor, hvor arbeidsmål for rektor fra forrige periode følges opp og nye arbeidsmål avtales. Forutgående resultatgjennomgang har stor vekting også her. Nye arbeidsmål danner grunnlaget for utforming av kvalitetskart for hver enkelt skole. Måloppnåelse og resultatutvikling konkluderes for hver skole, og utgjør grunnlaget for å sette virksomhetsvise periodiske mål samt utarbeiding av styringskart hvor ambisjonsnivået tydeliggjøres, og om mulig tallfestes. Side 12

13 A Konkret konkluderes den profesjonelle styringsdialogen i 3 dokument: Medarbeidersamtale med arbeidsmål for rektor Mål- og resultatkonklusjon Styringskart 3.4 Kvalitetsmodell Kvalitetsmodellen CAF inngår i kvalitetssystemet som evalueringsverktøy. CAF representerer en av de enkleste kvalitetsmodellene innenfor kategorien total kvalitetsledelse, og er et felleseuropeisk verktøy utviklet spesielt for å gjennomføre selvevaluering i offentlig sektor. Utviklingen av modellen er forskningsbasert, og har base i omfattende organisasjonsempiri. Modellen egner seg godt til å gi nødvendig innsikt i organisasjonens styrker og utfordringer, som et grunnlag for videre utvikling. Hensikten med modellen er å fremstille en systematisk beskrivelse av de elementer som er avgjørende for virksomhetens kvalitet. En gruppe representanter fra skolen (lærere, ledere og andre) foretar en systematisk diagnose av egen virksomhet, og på den måten kan man beskrive sine sterke sider, analysere problemstillinger og identifisere forbedringsområder. Ved å avdekke de sterke og svake sidene ved virksomheten, er målet at dette vil motivere ledere og ansatte til å ha fokus på forbedringer. Evalueringene foregår ut fra et bredt utvalg av dokumentasjon, hvor noe er obligatorisk og noe velges på hver virksomhet ut fra relevans. Modellen er delt inn i 9 hovedområder (hovedkriterier) og 28 underområder (delkriterier). Under hvert delkriterium, finnes det en rekke eksempler. Hovedkriteriene 1 5 måler organisasjonens virkemidler, mens hovedkriteriene 6 9 måler organisasjonens ulike former for resultater. Eksemplene er fra 2008 tilpasset videregående opplæring i Nord-Trøndelag og gitt en mer tydelig og presis innretning. I 2010 og i 2011 er NTFK-versjonen tilpasset ytterligere, og tydeliggjort i forhold til dokumentasjon, gjennomgang av opplæringslovens systemparagrafer og eksempler. I kvalitetsmeldingen presenteres evalueringsresultater (virksomhetsevalueringer) aggregert på sektornivå for de 9 hovedkriterieområdene. Side 13

14 A 3.5 Kvalitetsarbeid i fagopplæringen Kvalitetsarbeidet i fagopplæringen fra fylkeskommunen har i 2011 blitt gjennomført med bakgrunn i Yrkesopplæringsnemnda (YON) sitt vedtak sak 20/2004. Saken beskriver et system for veiledning og oppfølging av fagopplæringen. Systemet ble revidert i Hovedområdene for veiledning og kontroll av læreforholdene i Nord- Trøndelag Lærlingsamlinger Avdeling for videregående opplæring (AVGO) gjennomfører lærlingsamlinger for første og siste års lærlinger. Totalt ble det i 2011 gjennomført 12 lærlingsamlinger i fylket, fra Stjørdal i sør til Rørvik i nord. På høstsamlingene deltok lærlinger i sitt første læreår, og temaene rettigheter og plikter har hatt spesielt fokus. På vårsamlingene deltok lærlinger i sitt siste læreår. Fag-/svenneprøve og veien videre er hovedtemaene på disse samlingene. Samlingene gjennomføres i samarbeid med opplæringskontorene. Veilednings- og kontrollbesøk av opplæringskontor og lærebedrifter Bedriftsbesøkene har som formål å utvikle kvalitetsarbeidet der dette er aktuelt, men også sjekke ut at lærebedriftene oppfyller kravene til godkjenning som lærebedrift. I opplæringskontor har deres system for kvalitetssikring, og bruk av det i medlemsbedriftene hovedfokus. Spesiell oppfølging og veiledning av læreforhold i opplæringsbedrifter I utgangspunktet får opplæringsbedrifter som har kontrakt med lærekandidater samme oppfølging som lærebedrifter, men opplæringskontrakter har i 2011 hatt et ekstra fokus gjennom et eget system for oppfølging som ble utarbeidet i Side 14

15 A Kurs for faglig ledere og instruktører Lærebedrifter som er godkjent etter Kunnskapsløftet skal ha en faglig leder som har godkjent kurs gjennom fylkeskommunen. I tillegg er det ønskelig at så mange som mulig av instruktører og andre faglig ledere deltar. AVGO og opplæringskontorene arbeider for rekruttering av deltakere og gjennomføring av kurs. Gi informasjon til aktuelle lærebedrifter og opplæringsbedrifter I forbindelse med godkjenning av lærebedrift i iht. Kunnskapsløftet er det satt spesielt fokus har det vært en plan- og et kvalitetssikringssystem av opplæringen. Veilede i vanskelige læreforhold Det er enkelte læreforhold der alt ikke fungerer som det skal. AVGO i samarbeid med opplæringskontorene bistår i slike situasjoner. Jevnlig dialog og samarbeid med ansatte og styret i opplæringskontor Opplæringskontorene er en viktig samarbeidspartner for AVGO, og en god dialog med dem er viktig i mange sammenhenger. Opplæringskontorene har deltatt i felles drøftinger i forhold til samarbeid og utvikling av fagopplæringen. Rapportering fra database AVGO tar ut rapporter på eks. lærekontrakter med lange avbrudd, lærekontrakter der det ikke er avholdt fagprøve etter utløpt læretid osv. og følger opp disse med lærebedrifter og opplæringskontor. I tillegg arbeides det i lærebedrifter og opplæringskontor med egne tiltak. Eksempelvis kan nevnes arbeid innen vurdering og læreplanforståelse. Side 15

16 Resultater sektornivå Virksomhetsevaluering Virksomhetsevalueringen er i år gjennomført av alle virksomheter i utdanningssektoren. Det inkluderer 11 skoler, avdeling for videregående opplæring (AVGO) og eiendomsavdelingen (Eiendom). Evalueringen er gjennomført i perioden 12 til 30. mars Virksomhetsevalueringen gjennomføres ved hjelp av kvalitetsmodellen (CAF, Cammoun Assessment Framework, CAF) (presentert under A 3.4) og tilhørende verktøy fra kvalitetsutviklingssystemet (presentert i kapittel A 3.1). 1.1 Presentasjon av data fra virksomhetsevaluering 2012 CAF-modellen betegner de ulike områder i virksomheten med betegnelsen kriterium om de 9 ulike områder som vurderes ved virksomhetsevalueringen (se figur under). Figur B 1.1a. Presentasjon av data fra virksomhetsevaluering Virksomhetevaluering 2012 Skår Lederskap Strategi og planer 3. Medarbeidere 4. Partnerskap og ressurser Prosesser 6. Brukerresultater Kriterium 7. Medarbeiderresultater Samfunnsresultater 9. Nøkkelresultater 58 Side 16

17 Figuren over viser samlet snitt-skår for alle virksomheter i utdanningssektoren. Dette inkluderer 11 videregående skoler og de administrative virksomhetene Eiendomsavdelingen og Avdeling for videregående opplæring (AVGO). Hver søyle er merket med skår for det aktuelle kriterium. Det presiseres at skår ikke skal sees opp mot skala, men sammenlignes med øvrig skår. På denne måten synliggjøres hvor sektoren har sine styrker og utfordringer. Det er ikke et mål å oppnå høyest mulig skår, men heller søke å oppnå kontinuerlig forbedring innen hvert kriterium. Det er ikke et mål å oppnå høyest mulig skår, men heller søke å oppnå kontinuerlig forbedring innen hvert kriterium. Figuren under viser virksomhetsevaluering 2012 sammenlignet med virksomhetsevaluering Resultatene viser at det har vært en positiv utvikling innen alle kriterier for sektoren sett under ett. Gjør oppmerksom på at dette vil variere noe fra virksomhet til virksomhet. Virksomhetsevaluering over år Lederskap 2. Strategi og planer 3. Medarbeidere 4. Partnerskap og ressurser 5. Prosesser 6. Brukerresultater 7. Medarbeiderresultater 8. Samfunnsresultater 9. Nøkkelresultater NT 2011 NT 2012 Figur B 1.1b. Virksomhetsevaluering 2012 Side 17

18 Figuren under viser standardavvik for hvert kriterium for virksomhetsevaluering gjennomført i 2011 og i Denne viser at de fleste virksomheter befinner seg innen samme segment i skåringspanelet. Størst spredning er det i kriterium 9, 3 og 7, noe som utdypes nærmere i den kvalitative analysen av virksomhetsevalueringen. Det er også gjennomført en analyse av normalfordeling, som identifiserer kriterium 5, 8 og 9 som de kriterier der noen få virksomheter skiller seg ut i sin skåring. Dette kommer også tydelig frem i den kvalitative analysen. Standardavvik sammenlignet 12,00 10,00 8,00 6,00 4, ,00 0, Figur B 1.1c. Standardavvik for hvert kriterium for virksomhetsevaluering gjennomført i 2011 og i 2012 Side 18

19 I det følgende vil identifiserte styrker og utfordringer for sektoren skisseres. Det er tatt utgangspunkt i de kriterier og delkriterium som er identifisert med høyest/ lavest skår sett i sammenheng med det totale skåringsbildet. For å identifisere mer nøyaktig hva styrkene/utfordringene dreier seg om, er det gjennomført en kvalitativ analyse av virksomhetenes selvevalueringer. Det er tatt utgangspunkt i virksomhetenes evalueringsrapport og det er sett til teksten i selve evalueringen for utdypende informasjon. Hovedvekt er her lagt på resultater fra utdanningssektorens videregående skoler, de administrative virksomheter er omtalt i eget avsnitt. 1.2 Identifiserte styrker Kriterium 4 og 8; partnerskap og ressurser og samfunnsresultater, er identifisert som de største styrkene når en ser sektoren under ett. Kriterium 2; strategi og planer skiller seg også ut som en klar styrke sammenlignet med øvrig skår. Det er viktig å være oppmerksom på at kriterium 8 bør sees i sammenheng med deler av kriterium 4. Dette gjelder spesielt partnerskap, men også ressurser i form av at lokaler og fasiliteter danner grunnlaget for noen av de samfunnsresultater som oppnås. Mye av det grunnleggende arbeidet i forhold til partnerskap og ressurser hører hjemme i kriterium 4, mens deler av resultatene av dette arbeidet evalueres under kriterium 8. De aller fleste skoler beskriver mange og gode samarbeidspartnere både i offentlig og privat næringsliv som en styrke for skolen. Dette omfatter blant annet etablering oppfølging og revidering av samarbeidsavtaler, samt partnerskap med fagmiljø og næringsliv både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Flere av skolene kan vise til positiv omtale i media på jevnlig basis, ofte som resultat av et fokusert og aktivt samarbeid med ulike partnere i samfunnet. Flere av skolene trekker frem at de bidrar med et betydelig samfunnsbidrag både lokalt og regionalt, noen til og med internasjonalt. Dette henger noe sammen med at de videregående skolene i fylket brukes aktivt også etter skoletid og i helgene som arena for ulike sport og fritidsaktiviteter. Den viktigste grunnen er nok likevel at skolene i høy grad samarbeider med ulike partnere, både fagmiljø og næringsliv, for å bidra til best mulig opplæring av elevene. Dette gjelder i stor grad fagopplæringen, som har god nytte av en tett kobling til næringslivet. Side 19

20 Kriterium 2; strategi og planer omfatter de mest sentrale strategier og planer for virksomheten i den enkelte skole. Dette omfatter blant annet pedagogisk plattform og sentrale handlings og aktivitetsplaner som danner grunnlaget for en effektiv gjennomføring av skoleåret. De fleste skoler har utarbeidet de planer de trenger som grunnlag for gjennomføring av skoleåret, og fortsetter å ha fokus på kommunikasjon, evaluering og revidering av disse. Noen av skolene trekker frem kriterium 5; prosesser, som en styrke for skolen. Det påpekes at kontinuerlig fokus på å etablere, evaluerer og forbedre sentrale prosesser gir en mer forutsigbar skolehverdag og sikrer elevene en bedre opplæring. Som det kommer frem av den statistiske analysen er det noen få skoler som skiller seg ut fra flertallet ved å fremheve kriterium 9, 3 og 7 som klare styrker for skolen. Innen medarbeiderområdet dreier det seg om gode resultater på lærerundersøkelsen og nedgang i sykefravær, samt at det gjøres et godt arbeid for å forvalte, utvikle og bruke medarbeidernes kompetanse og potensial på alle nivå. Innen nøkkelresultater trekkes nedgang i andel sluttere frem, sammen med generelt gode læringsresultater. 1.3 Identifiserte utfordringer Resultatene fra årets virksomhetsevaluering viser at utdanningssektorens har størst utfordringer innen kriteriene 7; medarbeiderresultater, 9; nøkkelresultater og 6; brukerresultater. Kriteriene 9 og 6 er de mest sentrale resultatområder for sektoren. Lavest skår har kriteriet medarbeiderresultater, mens kriteriet nøkkelresultater har marginalt bedre skår. Kriteriet brukerresultater har noe bedre skår, men skiller seg klart ut som et område for forbedring. Med utgangspunkt i den statistiske analysen og sett sammen med den verbale evalueringen, er det et par skoler som skisserer at de har utfordringer innen kriteriene 8 og 5 (samfunnsresultater og prosesser). I den grad det er utfordringer knyttet til kriterium 8 er det knyttet til manglende omdømmemåling og manglende måling/vurdering av hvilke resultater de ulike partnerskap gir. Dette er skissert som et område for forbedring av et par av skolene. Innen kriterium 5 er det manglende prosesskart eller oppfølging av dette som trekkes frem. Side 20

21 En av utfordringene innen kriteriet medarbeiderresultater er for flere av skolene lav svarprosent på lærerundersøkelsen gjennomført i For en del av skolene er det også identifisert utfordringer med det generelle arbeidsmiljøet og det kollegiale felleskapet ved skolen. Utover dette er utfordringene i stor grad ulike fra skole til skole. En del utfordringer innen medarbeiderområdet kan med fordel sees i sammenheng med utfordringer identifisert i kriterium 6; brukerresultater. Dette har blant annet å gjøre med elevenes medbestemmelse, arbeidsro, vurdering og tilbakemelding. Innen kriterium 9, nøkkelresultater er det nedgang eller manglende fremgang i karakternivået som er den utfordringen flest skoler identifiserer. Det er ingen skoler som kan vise til jevn framgang i karakternivået selv om noen skoler har fremgang innen enkelte fag eller studieretninger. Det er også et par skoler som har utfordringer med budsjettoverskridelser. Få skoler kan vise til store forbedringer i forhold til fylkestingets kortsiktige utviklingsmål, men det er høyst forskjellig hvilke underelementer den enkeltes kole har størst utfordringer med. Tilbakemelding og tilbakemeldingskultur er identifisert av noen skoler som fortsatt område for forbedring, mens felleshåndheving av regler er den utfordringen flest skoler identifiserer. De fleste skoler har utfordringer innen klasseledelse, med spesielt fokus på felles håndtering av regler eller bråk og uro. Noen skoler melder om tilbakegang i resultatene fra elevundersøkelsen, til tross for at de har igangsatt og arbeidet mye med tiltak på dette området. Flere skoler identifiserer vurdering som et område som fortsatt trenger forbedring. Også dette har vært et satsningsområde for flere skoler og noen av skolene deltar i prosjekt i regi av sentrale myndigheter; «Vurdering for læring». Selv om de fleste skolene ligger i samme sjikt med hensyn på skår og grad av utvikling, er det tydelig at de har identifisert ulike utfordringer og områder for forbedring. De sentrale områder for forbedring er knyttet til fylkestingets utviklingsmål som ble vedtatt i juni De fleste skolene identifiserer fremdeles utfordringer innen disse områdene, men det er ulikt i hvilken grad og hvilke underområder de har størst utfordringer med. Det er tydelig å se at identifiserte områder for forbedring er likt for flere av skolene, men at underliggende utfordringer den enkelte skole jobber med er ulik - vinklingen inn mot å løse utfordringene er ulik. Side 21

22 Kort om administrative styrker og utfordringer: Egenevaluering av virksomheten gjennomføres som nevnt også av de administrative avdelingene knyttet til utdanningssektoren. Deres rolle er å yte service til skolene og å tilrettelegge og koordinere for å bidra til mest mulig effektiv drift av skolene. Ettersom avdeling for videregående opplæring (AVGO) og eiendomsavdelingen har noe annerledes rolle, vil de også preges av styrker og utfordringer som skiller seg fra skolenes styrker og utfordringer. Det er derfor valgt å gjennomføre en egen kvalitativ analyse av disse virksomhetenes verbale rapporter og evaluering. De administrative virksomheter beskriver også gode partnerskap som en styrke for virksomheten. Stor deltakelse i utviklingsarbeid trekkes også frem som styrker av begge avdelinger. Ellers er det stor ulikhet i hvordan de evaluerer kriterium 6; brukerresultater. Dette skyldes at AVGO har gjennomført en brukerundersøkelse, mens dette enda ikke er gjennomført ved Eiendomsavdelingen. Mens Eiendomsavdelingen trekker frem kriteriene 6 og 9 som de kriterier med størst utfordring, er det kriterium 3; medarbeidere og 7; medarbeiderresultater som fremheves av AVGO. 1.4 Utvikling siden sist Ved å se på skår for sektoren sett under ett, er det tydelig skjedd en utvikling innen alle kriterier. Det er likevel i stor grad de samme kriterier som står frem som styrker og utfordringer ved evalueringen i 2012 sammenlignet med evalueringen i Forskjellen ligger i at kriterium 1; ledelse har hatt noe mindre utvikling enn de andre kriterier og at kriterium 6; brukerresultater har hatt en noe større utvikling sammenlignet med kriterium 9; nøkkelresultater. Det er tydelig at de aller fleste skolene har tatt innover seg fylkestingets utviklingsmål og satt fokus på dette i sitt utviklingsarbeid. Når en ser på den enkelte skoles virksomhetsevaluering er det veldig ulikt hvor utviklingen har vært størst. Det er også ulikt hva den enkelte skole mener representerer størst utfordring for skolen og hva som vil være den beste måten å oppnå bedre resultater på. Det er altså mindre enighet blant skolene om hva som er de underforliggende styrker og utfordringer i hvert kriterium i 2012 sammenlignet med Side 22

23 Det er tydelig at sektoren sett under ett preges av de samme overordnede utfordringer som ble skissert i Kvalitetsmeldingen Sentrale resultater for sektoren vil i det videre kunne gi en utdypning og presisering i forhold til eventuelle forbedringer knyttet til de utviklingsmål som er satt. 2. Elevundersøkelsen 2012 Dette kapitel inneholder blant annet en kort oppsummering av hovedfunnene i Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen benyttes mye i arbeidet med å forbedre læringsmiljøet på de enkelte skolene. Den kriteriebaserte analysen med bruk av farger oppleves i stor grad som nyttig for både ledere og lærere. Klasseledelse og vurdering for læring er begreper som benyttes hyppig i den utdanningspolitiske debatten. Dette er områder som det er ønskelig at skolene fokuserer mye på. Derfor er det ønskelig at disse begrepene også gjenfinnes i Elevundersøkelsen. Vi gjør oppmerksom på at det i all hovedsak benyttes samme variabler som tidligere. Sammenligning over år vil fortsatt være mulig, men variablene organiseres under noen andre overordnete begreper. Endringen fra 2012 innebærer i hovedsak at vi organiserer variablene rundt begrepene klasseledelse og vurdering for læring. Ny begrepsstruktur blir som følger: 1. Motivasjon og mestring 5. Veiledning 2. Arbeidsmiljø 6. Elevinnflytelse 3. Klasseledelse 7. Digitale verktøy (Ny fra UDIR) 4. Vurdering for læring 8. Vurdering av fag Under hvert av disse hovedområdene vil vi finne ulike variabler. Disse variablene er stort sett de samme som vi har benyttet tidligere år. Det vil bli gjort endringer et par steder slik at det skal være overensstemmelse mellom variablene som benyttes i Skoleporten og i Elevportalen. Dette kan innebære endring i tittel på variabelen og/ eller endring i hvilke spørsmål som inkluderes i variabelen. Side 23

24 2.1 Presentasjon av data, Elevundersøkelsen Figuren under viser en oversikt over hvilke variabler som inngår i den kriteriebaserte vurderingen. Bak hver variabel finner vi flere enkeltspørsmål/- påstander. Figuren inneholder en vurdering av alle elever som har svart fra de videregående skolene i Nord-Trøndelag våren 2009, 2010 og 2011 og Vær oppmerksom på at siden det benyttes et nytt spørreskjema fra 2010, kan en ikke uten videre sammenligne alle resultater med tidligere år. I tillegg er utvalgsstørrelsen noe forskjellig fra år til år. Kriteriebasert vurdering 2008/ / / /12 1. Motivasjon og mestring 1.1 Motivasjon (interesse for å lære) Gul+ Gul+ Gul+ Grønn 1.2 Mestring - Gul+ Gul+ Gul+ 1.4 Innsats Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ 1.5 Indre motivasjon - Gul+ Gul+ Gul- 1.6 Lyst til å lære - Grønn Grønn Grønn 2. Arbeidsmiljø 2.1 Sosial trivsel Grønn Grønn Grønn Grønn 2.2 Mobbing på skolen Grønn Grønn Grønn Grønn 2.3 Mobbing på nett Gul+ 2.4 Fysisk læringsmiljø Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ 3. Klasseledelse 3.1 Faglig støtte Grønn Gul+ Gul+ Grønn 3.2 Engasjerende lærere - Gul+ Gul+ Gul+ 3.3 Trivsel med lærerne Gul+ Gul+ Gul+ Grønn 3.4 Tilpasset opplæring Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ 3.5 Kunnskap om mål og krav Gul- Gul- Gul- Gul- 3.6 Arbeidsro Rød Gul- Gul- Gul+ 3.7 Felles regelhåndtering - Gul- Gul- Gul- Side 24

25 4. Vurdering for læring 4.1 Trygghet - Grønn Grønn Grønn 4.2 Læringsmål og vurdering Gul+ Gul+ Gul- Gul+ 4.3 Kriteriebasert vurdering - Gul+ Gul+ Gul+ 4.4 Faglig veiledning Gul- Gul- Gul- Gul- 5. Veiledning 5.1 Planlagte samtaler Grønn Grønn Grønn Grønn 5.2 Karriereveiledning Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ 6. Elevinnflytelse 6.1 Medbestemmelse Gul- Gul+ Gul- Gul+ 6.2 Elevdemokrati Grønn Grønn Grønn Grønn 7. Digitale verktøy 7.1 Bruk av digitale verktøy Gul+ 7.2 Nettvett Gul+ 8. Vurdering av fag 8.1 Fornøydhet med programfag - Gul+ Gul+ Grønn 8.2 Fornøydhet med prosjekt til fordypning 9. Øvrige variabler - Grønn Grønn Grønn 9.1 Forholdet lærer- elev Grønn Grønn Grønn Grønn 9.2 Tilbakemelding Gul+ Gul- Gul- Gul- 9.7 Mors utdanning Gul+ 9.8 Fars utdanning Gul- 9.9 Kontrollstrategier Gul+ Gul- Gul- Gul Utenatstrategier Rød Rød Rød Gul Utdypningsstrategier Gul+ Gul+ Gul+ Gul Tro på egen læringsevne - Gul+ Gul+ Grønn Figur B 2.1a: Resultater elevundersøkelsen over år Pilene i figuren viser utviklingstrend. Side 25

26 2.2 Styrker Resultatene er på et høyt nivå, som i fjor og året før. Skolene kjennetegnes fortsatt av et godt miljø. Mobbing forekommer sjelden. Vær oppmerksom på at det i år er utarbeidet nye spørsmål som dreier seg om mobbing på nett. Selv om det ikke dreier seg om mange elever, forekommer det at internett, mobil eller e-post benyttes for å sende og spre ondsinnede meldinger om eller bilder av andre elever. Elevene mener selv at de er interesserte i å lære og har lyst til å lære. Elevdemokratiet er godt utviklet og elevene opplever stort sett å bli hørt. Elevrådene fungerer godt på de fleste skoler. Elevene anser de planlagte samtalene (elevsamtalene) som nyttige. Elevene er stort sett fornøyde med programfagene og opplegget knyttet til prosjekt til fordypning. Det er også en styrke for utdanningssektoren at svarprosenten har økt med over 3 % sammenlignet med undersøkelsen utført i 2010/ Utfordringer Resultatene tyder på at det stadig blir litt bedre arbeidsro i timene, selv om det fortsatt er mye å gå på. Det er elever på naturbruk og restaurant- og matfag som oftest opplever at det er mangel på arbeidsro. Det kan virke som om det er for mange elever som opplever at lærerne håndterer regelbrudd på forskjellig måte. Skal skolens ordensreglement ha effekt, er det en fordel at personalet har en lik oppfatning av hvilke konsekvenser brudd på reglene skal få. Dersom elevene opplever at lærerne praktiserer dette ulikt, kan det være med på å svekke ordensreglementets legitimitet. Det samme gjelder for hvilken oppførsel som skal tolereres. Det er elever på musikk, dans og drama og restaurant- og matfag som oftest opplever at reglene håndteres på forskjellig måte. Det er fortsatt få elever som sier de kjenner Elevorganisasjonen (tilleggsspørsmål i Nord-Trøndelag, pkt 10.1). Sju av ti elever sier at de kjenner Elevorganisasjonen dårlig eller at de aldri har hørt om den. 2.4 Endringer siden sist I fjor hadde Nord-Trøndelag fylkeskommune åtte grønne vurderingsområder. I år er det tolv. Vi gjør oppmerksom på at det er snakk om svært små forskjeller på hvert område. Det er flere elever som i år sier at de ikke kjenner til fraværsregistreringsverktøyet Skolearena. I fjor svarte 11,5 % av elevene at de kjente fraværsregistreringsverktøyet i liten grad eller ikke i det hele tatt. I år svarer 22,9 % av elevene det samme. Side 26

27 2.5 Avvik På følgende variabler er det stor variasjon mellom noen skoler, det vil si at resultatene varierer fra rød til grønn på skolenivå: Arbeidsro Fysisk læringsmiljø På følgende variabler er alle skoler på et forholdsvis høyt nivå: Motivasjon/ interesse for å lære Lyst til å lære Sosial trivsel (som i fjor) (Fravær av) mobbing på skolen Faglig støtte Trivsel med lærerne Trygghet Planlagte samtaler Fornøydhet med programfagene Fornøydhet med prosjekt til fordypning På følgende variabler finner vi ingen skoler på grønt nivå: Felles regelhåndtering Faglig veiledning Karriereveiledning Vær oppmerksom på at ett av spørsmålene under faglig veiledning dreier seg om hvor ofte lærerne forteller elevene hva de bør gjøre for at de skal bli bedre i fagene. Dette sier først og fremst noe om kvantitet, ikke kvalitet. Vær også oppmerksom på at variabelen karriereveiledning bygger på kun ett spørsmål, noe som øker sannsynligheten for tilfeldige feil. Side 27

28 2.6 Utdyping av resultater fra elevundersøkelsen Det er i det følgende valgt å se nærmere på hovedområdene klasseledelse og tilbakemelding som oppfølging av utviklingsmål satt av fylkestinget i Dette samstemmer også med allerede identifiserte utfordringer fra virksomhetsevalueringen. Underområder og enkeltspørsmål som det sees nærmere på presenteres i den grad det gir et bedre bilde av utviklingen. De områder som preges av et jevnt høyt nivå (gul+ eller grønt) holdes utenfor denne utdypingen. Følgende områder vurderes som særlig aktuelle å se nærmere på: Kunnskap om mål og krav Arbeidsro Felles regelhåndtering Faglig veiledning Medbestemmelse Tilbakemelding Har du god dialog med lærerne dine? Læreren som pedagogisk leder i klasserommet Det er også sett på enkeltspørsmål eller områder som er relaterte til disse og som kan gi utdypende informasjon om de utfordringer som preger sektoren. Det er valgt å se til etablerte fagmiljø for å avgjøre hvilke elementer i elevundersøkelsen som vil gi utdypende informasjon i forhold til hovedområder. Det er viktig å presisere at resultater fra elevundersøkelsen reflekterer elevenes oppfatning, og at dette må sees i sammenheng med mer objektive resultater for å gi et komplett bilde Klasseledelse Området klasseledelse i elevundersøkelsen består av flere underområder, som igjen består av flere spørsmål. Noen av disse har et høyt nivå og en jevn positiv utvikling sett over år, mens andre utmerker seg med å ha et jevnt lavt nivå (nærmere rødt enn grønt) over flere år. Dette gjelder spesielt elevenes kunnskap om mål og krav, samt området felles regelhåndtering. Det er elever som mener de ikke vet hva de skal lære i fagene sine og det er elever som mener regler blir håndhevet på ulik måte og i ulik grad. Som hovedoversikten viser, er det ingen stor utvikling verken når det gjelder elevenes besvarelse i forhold til kunnskap om mål og krav eller felles regelhåndtering. Side 28

29 Innen området kunnskap om mål og krav er det 3 underspørsmål som alle viser en viss positiv utvikling Vet du hva du skal lære i de ulike fagene? Har læreren snakket om hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene? Vet du hva som kreves for å oppnå de ulike kompetansenivåene? På spørsmål om lærerne har de samme reglene for alle og om de reagerer likt, er det en større andel som er helt uenig og litt uenig, men også større andel som er litt og helt enig. Her er det nok lokale forskjeller som har gjort utslag og det er tydelig at fokus på dette har gjort at flere tar en mer tydelig stilling til spørsmålene. Innen området arbeidsro viser fargekodene en bedring fra Gul- til Gul+, men når en ser bak tallene er bedringen marginal. Noe som også indikerer at trend-pil antyder flat utvikling. Det er noe færre som mener de ofte blir forstyrret av andre elever i timene, og noen flere som mener det er god arbeidsro i timene og at elevene er stille når læreren snakker. Det er likevel mer enn 50 prosent som mener de blir forstyrret av andre elever av og til, ofte eller alltid. Om vi ser til området «forholdet lærer elev», er det ett underspørsmål der som går på om elevene mener lærer må bruke mye tid på få ro i klassen. Som grafen viser har besvarelsene en jevn positiv utvikling på spørsmålet. Det er en større andel som mener det skjer aldri eller sjelden og det er en mindre andel som mener det skjer ofte eller alltid. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Bruker læreren mye,d på å få ro i klassen? 7,80 % 10,40 % 9,40 % 10,40 % 38 % 37 % 40 % 42 % 34,80 % 33,30 % 34 % 31,90 % 12,40 % 12,80 % 11,30 % 10,80 % 6,90 % 6,60 % 5,10 % 4,90 % 2008/ / / /12 Aldri Sjelden Av og ;l O=e Svært o=e eller all;d Figur B 2.6.1a: Bruker læreren mye tid på å få ro i klassen? Side 29

30 To av Nord-Trøndelags egne tilleggsspørsmål gir utdypende informasjon i forhold til området klasseledelse; «Har du god dialog med lærerne dine?» og «Synes du lærerne er tydelige pedagogiske ledere i klasserommet?». Ettersom disse spørsmålene er våre egne tilleggsspørsmål, er de ikke fargekodet, men grafene under viser prosentvis andel i forhold til de oppsatte vurderingskriteriene. Når det gjelder spørsmål om god dialog med lærerne går ikke resultatene i en bestemt utviklingsretning. Det kan ha sammenheng med at dette har med personlige relasjoner å gjøre og vil være ulikt fra person til person, både på elev og lærersiden, og derfor vil variere mer. Har du god dialog med lærerne dine? 100 % 1,80 % 1,70 % 1,80 % 1,30 % 6,10 % 5,30 % 6,20 % 6,60 % 80 % 28,20 % 25,70 % 25,50 % 26,80 % Ikke med noen lærere 60 % Med svært få lærere 40 % 34,70 % 39,30 % 38,40 % 38,50 % Med noen lærere 20 % 0 % 29,20 % 28 % 28,10 % 26,70 % 2008/ / / /12 Med mange lærere Med alle eller de fleste lærerne Figur B 2.6.1b: Har du god dialog med lærerne dine? Ettersom spørsmål om lærer som pedagogisk leder er forholdsvis nytt, er det vanskelig å se utviklingstrend her, men det er tydelig at utviklingen fra elevundersøkelsen i 2011 går i positiv retning. Det er en større andel som mener lærerne i stor eller svært stor grad er en tydelig pedagogisk leder i klasserommet, mens det er færre som mener lærerne i liten eller ingen grad er det. Side 30

31 100 % Synes du lærerne er tydelige ledere i klasserommet? 2 % 1,90 % 5 % 3,40 80 % 28,50 % 28,70 % 60 % 40 % 46,60 % 47,60 % Ikke i det hele ta8 I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad 20 % 17,90 % 18,40 % 0 % 2010/ /12 Figur B 2.6.1c: Synes du lærerne er tydelige ledere i klasserommet? Tilbakemelding Enkelte spørsmål har fått fargekoder, men ikke med i hovedoversikten fordi de ikke naturlig hører sammen med de skisserte hovedområder. En av disse er tilbakemelding der utviklingen viser en negativ utvikling i besvarelsene fra 2008/09 til 2009/10. Fra den tid har det vært et jevnt lavt nivå (nærmere rødt enn grønt). Ved å se på grunnlagstallene ser vi nå en svak bedring i besvarelsene. Det er en lavere andel av elevene som mener de får tilbakemelding på arbeidsinnsats og faglig arbeid sjeldnere enn 2-4 ganger i halvåret. Sett over tid er også denne utviklingen jevn, noe som antyder at vi kan stole på resultatene. Faglig veiledning er et relevant område som kan knyttes til tema tilbakemelding og består av 2 spørsmål: Forteller læreren deg hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? Hvor ofte forteller læreren deg hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? Side 31

32 Her varierer besvarelsene en del fra år til år, selv om resultatene totalt sett ligger på et jevnt lavt nivå. Utviklingen fra elevundersøkelsen 2010/11 går i positiv retning i det en større andel av elevene mener de får faglig veiledning i mange eller de aller fleste fagene. Medbestemmelse består av flere spørsmål som går på om læreren involverer elevene i undervisningen både når det gjelder legging av planer og valg av arbeidsmetoder. Det er også spørsmål om hvorvidt læreren informerer elevene om hvilke muligheter de har til å medvirke i opplæringen og i hvilken grad elvene mener de blir involvert i å bestemme hva som skal legges vekt på i vurdering av elevens arbeid. Dette er også aktuelt å ta med i forbindelse området tilbakemelding da det belyser hvordan elevene oppfatter samarbeidet med lærerne på dette området. Besvarelsene er gjennomgående mer positive sammenlignet med undersøkelsen i 2010/11. Det er en lavere andel som mener de ikke har mulighet for medbestemmelse i noen fag og det er en større andel som mener de har mulighet til medbestemmelse i noen eller flere fag. Side 32

33 3 Lærling- og instruktørundersøkelse 2012 Lærlingeundersøkelsen gjennomføres i regi av Utdanningsdirektoratet. Datainnsamlingen er gjennomført på nett, hvor lærlingene har fått mulighet til å besvare undersøkelsen via nettportalen til Utdanningsdirektoratet. Hensikten med undersøkelsen er å avdekke lærlingenes motivasjon, trivsel og følelse av medbestemmelse, samt kartlegge hva lærlingene tenker om opplæringen, veiledningen og vurderingen de får fra sine instruktører ute i bedriftene. I tillegg fokuserer undersøkelsen på i hvilken grad lærlingene har tilgang til utstyr og hjelpemiddel, samt hvorvidt helse, miljø og sikkerhetsaspektet blir ivaretatt i bedriftene. Totalt ble 578 lærlinger og lærekandidater i Nord Trøndelag invitert til å delta i denne undersøkelsen. Pr. 24. april 2012 hadde 355 besvart undersøkelsen. Dette gir en foreløpig svarprosent på 61 prosent. Årets undersøkelse er sammenlignet med undersøkelsen fra 2008, 2009 og Et utvalg av instruktører/faglig ledere ble også invitert til å delta i en tilsvarende undersøkelse. 174 av instruktørene besvarte undersøkelsen. 3.1 Presentasjon av data, lærlingundersøkelsen Nedenfor presenteres de overordnede resultatene blant lærlingene i Nord Trøndelag. Figur B 3.1a. Motivasjon Side 33