Del A Innledning A 1 Bakgrunn... 4 A 2 Målsetting for kvalitetsarbeidet... 6 A - 3 System og metoder i bruk... 6

Transkript

1

2 Innhold Del A Innledning... 4 A 1 Bakgrunn... 4 A 2 Målsetting for kvalitetsarbeidet... 6 A - 3 System og metoder i bruk... 6 Del B Resultater sektornivå B 1 Virksomhetsevalueringer B 2 Elevundersøkelsen B 3 Lærlingundersøkelsen B 4 Lærerundersøkelsen B 5 Arbeidsmiljøundersøkelsen B 6 Gjennomføring i videregående opplæring B 7 Gjennomføring, opplæring i bedrift B 8 Andel formidlet til læreplass B 9 Faglig resultater, elever i skole B 10 Faglig resultater fagopplæring; elever, lærlinger og praksiskandidater B 11 Fravær C Vurderinger C 1 Virksomhetsevaluering C 2 Elevundersøkelsen C 3 Lærlingundersøkelsen C 4 Lærerundersøkelsen C 5 Arbeidsmiljøundersøkelsen C 6 Gjennomføring videregående opplæring C 7 Gjennomføring, opplæring i bedrift C 8 Andel formidlet til læreplass C 9 Faglig resultater, elever i skole C 10 Faglig resultater, fagopplæring C 11 Fravær C 12 Konklusjon/Vurdering D Måloppnåelse D 1 Utviklingsmål / D 2 Vurdering av grad av måloppnåelse på utviklingsmål / Side 2

3 Del E Grunnlag for nye utviklingsmål / E 1 Vurderinger nye utviklingsmål E 2. Forslag til nye utviklingsmål / Del F Vedlegg, virksomhetsevalueringer Evalueringsrapport 2015, Avdeling for videregående opplæring Evalueringsrapport 2015, Grong videregående skole Evalueringsrapport 2015, Inderøy videregående skole Evalueringsrapport 2015, Leksvik videregående skole Evalueringsrapport 2015, Meråker videregående skole Evalueringsrapport 2015, Mære landbruksskole Evalueringsrapport 2015, Olav Duun videregående skole Evalueringsrapport 2015, Ole Vig videregående skole Evalueringsrapport 2015, Steinkjer videregående skole Evalueringsrapport 2015, Verdal videregående skole Evalueringsrapport 2015, Ytre Namdal videregående skole Side 3

4 Del A Innledning A 1 Bakgrunn Kvalitetsmeldingen for 2015 er den tiende tilstandsrapporten som blir lagt frem for fylkestinget i Nord-Trøndelag. Som skoleeier har vi plikt til å legge frem en slik tilstandsrapport for fylkestinget, Jf. opplæringslovens Ansvarsomfang: «Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane». Plikten for å legge frem tilstandsrapport ble innført i Det heter videre i samme paragraf at «Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd». Disse lovbestemte pliktene ivaretar Nord-Trøndelag fylkeskommune gjennom utdanningssektorens system for kvalitetsutvikling, kvalitetsmodell og styringssystem. I sak 50/2005 vedtok fylkestinget at de daværende undersøkelsene, elevinspektørene, bærekraftundersøkelsen og lærlingundersøkelsen skal være viktig i kvalitetsarbeidet i Nord-Trøndelag og danne grunnlag for årlig rapportering. I tillegg ba fylkestinget om å få forelagt en fraværsoversikt. Høsten 2005 ble det designet et system for kvalitetsutvikling, og på nyåret i 2006 ble det igangsatt en utviklingsprosess med fokus på kvalitet, som implementerte systemet. I juni 2006 vedtok fylkestinget i sak 39/2006 (kvalitetsmelding 2006) at kvalitetsutviklingssystemet skal innføres på alle sektorens virksomheter. Det samme gjaldt kvalitetsmodellen Common Assessment Framework (CAF), som en del av dette systemet, som vi bruker til egenevaluering av virksomhetene. Kvalitetsmeldingen presenterer en status for utdanningssektoren. Arbeidet er basert på selvevalueringer av hver virksomhet, foretatt på bakgrunn av kvalitetsmodellen CAF. Evalueringene gjøres med grunnlag i dokumentasjon, blant annet fra undersøkelser og målinger. Resultatene fra evalueringer (inkludert resultatdata) bidrar med informasjon til virksomhetene så vel som til administrativt og politisk nivå om virksomhetenes styrker og utfordringer. Slik dannes det et godt utgangspunkt for utvikling, fornying og forbedring. Side 4

5 Et slikt forbedringsgrunnlag er også forankret i fylkestingets vedtak om at det må sikres at kunnskap fra kvalitetsundersøkelsene brukes aktivt i skolenes utviklingsarbeid. Målet er at kvalitetsevalueringene skal være et redskap til å skape riktig kvalitet og å forbedre de svake områdene i skolene. Virkemiddelet er at man på en systematisk og kontinuerlig måte skal jobbe med å forbedre de til enhver tid svakeste områdene. Kvalitetsmeldingen er dermed et viktig bidrag til styringsinformasjon. Både datapresentasjon og vurderinger presenterer og tydeliggjør sektorens styrker og utfordringer. Dette skaper et balansert bilde av hva som er bra, hva som har blitt bedre og hva vi kan bygge videre på i tillegg til at utfordringene blir tydeligere. Konklusjoner på sektorens måloppnåelse vil, sammen med utfordringene, danne bakgrunnen for forslaget om nye/endrede målsettinger for neste periode. Hensikten er å fokusere på de områder hvor det trengs forbedringer. På denne måten formuleres fylkestingets forventninger til sektoren gjennom konkrete mål for neste periode. I tillegg til de virksomhetsvise evalueringene og resultater av disse generert på sektornivå, presenteres det også sentrale nøkkeldata på områdene medarbeiderresultat, brukerresultat og nøkkelresultat. Kvalitetsmeldingen rapporterer konsekvent på sektornivå, og bruker målstyring som virkemiddel. Når fylkestinget nå får tilstandsrapporten, er det hensiktsmessig å forklare hva vi vil både med meldingen og arbeidet med den: Kvalitetsmeldingen for 2015 skal gi en best mulig oversikt over sektorens ståsted og organisasjonsmessige kapasitet. Den skal være åpen og tydelig på sektorens styrker og utfordringer, og gi en nøktern vurdering av sektorens innsats for å oppnå de mål fylkestinget har fastsatt. Den skal gi tydelig styringsinformasjon om hvilke områder som bør prioriteres fremover. Strukturen i kvalitetsmeldingen er lagt opp på en måte som er tydelig inndelt i kapitler. Metoden er inspirert av en akademisk avhandling, og strukturen tar derfor høyde for å behandle: innledning/problemformulering metode/teori datapresentasjon drøfting konklusjon Samtlige resultatdata blir presentert i kapittel B, mens vurderingene blir presentert i kapittel C. I vurderingene er det lagt vekt på både å presentere sterke og svake sider, med hovedfokus på utvikling av resultater. Dette fokuset går også igjen i målformuleringene. Konklusjonene er preget av å drøfte resultatene opp mot målene fylkestinget har satt. Meldingen avrundes med å foreslå videre grep i form av målsettinger, ikke tiltak. Side 5

6 A 2 Målsetting for kvalitetsarbeidet I fylkestingsak 39/2006 (Kvalitetsmelding 2006) ble det skissert målsettinger for arbeidet med kvalitet i sektoren. I sak FT 11/65 (Kvalitetsmelding for utdanningssektoren 2011), ble disse målsettingene revidert: Hovedmålsetting: Alle virksomheter i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune skal ha fokus på å levere tjenester med riktig kvalitet, og bruker kvalitetsutvikling for å ivareta utvikling, forbedring og læring. Dette innbefatter blant annet: Alle virksomheter arbeider aktivt med sektorens kvalitetsutviklingssystem for å utvikle kvaliteten i skolen Det jobbes med å følge opp systemet som bidrar til å sikre kvaliteten i bedriftsopplæringen At et helhetlig system for total kvalitet skal ivareta sammenhengen mellom etablerte styringssystem og rapporteringsverktøy At kvalitetsutviklingssystemet benytter kvalitetsmodellen CAF (Common Assessment Framework) som analyseenhet og leverandør av kvalitetsinformasjon til virksomhet, administrative og politiske myndigheter Styringskart er innført for at hver enkelt virksomhet skal nå sine mål. Sentrale elementer fra målsettingen presenteres kort i neste avsnitt. A - 3 System og metoder i bruk A System for kvalitetsutvikling Det er designet et eget system for kvalitetsutvikling i utdanningssektoren i Nord- Trøndelag. Rent konkret inneholder systemet 17 verktøy som bidrar til arbeidet med evaluering, analyse, justering, planlegging og utførelse av aktivitetene i virksomheten. Systemet er utviklet for å beskrive en kontinuerlig arbeidsmetodikk for å utvikle kvalitet, og fordrer at prosessene knyttet til kvalitetsarbeidet holdes i gang. Systemet er bygd opp rundt anerkjente utviklings- og læringsteorier. Bruken av et slikt system fordrer at virksomheten, representert ved den administrative ledelse, har mulighet, makt og myndighet til å ta nødvendige grep for å kunne få til endring. Arbeidet med kvalitetsutvikling betinger tung forankring og involvering fra ledelsen. Et helhetlig system for kvalitetsutvikling beskriver de aktiviteter, prosesser, den dokumentasjon og de roller som trengs for å planlegge, styre og utvikle kvaliteten. I begrepsbruken som følger innen arbeidet med kvalitet, blir det viktig å gjøre et klart skille mellom begrepene kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Kvalitetssikring er et system av aktiviteter utformet for å sikre at produksjonen tilfredsstiller gitte og likelydende standarder, altså før selve utførelsen. Kvalitetsutvikling skal sikre utvikling og forbedret kvalitet i tråd med brukernes, fagfolkenes og oppdragsgiverens preferanser. Side 6

7 Systemet inneholder fire sentrale faser for utvikling og læring. Blant de 17 verktøyene, er det en gruppe på ni verktøy som brukes i den kontinuerlige utviklingen. Disse kalles hovedverktøy. Gjennom årshjul for kvalitet, pålegges skolene å rapportere inn arbeidet med et utvalg av hovedverktøyene (V3, V4, V5 og V9/V10). Hovedverktøyene kan presenteres og sorteres slik: Planlegging: Verktøy 9 & 10, planlegger løsning/beskriver prosess Utføring: Verktøy 9 & 10, grunnlag for utføring det vi gjør/ny praksis/forbedret prosess Sjekke/evaluere: Verktøy 1, grunnlaget for evaluering Verktøy 2, individuell evaluering Verktøy 3, evaluering av hele virksomheten (kvalitetsmodellen CAF) Verktøy 4, evalueringsrapport, kort konklusjon Korrigere: Verktøy 6, justering, hva er viktig? Verktøy 7, justering, hvor er fokus? Verktøy 5, justering, hvor må det gjøres noe? Gjennom evalueringen som utføres er det vesentlig å fange opp alle relevante målinger og undersøkelser som berører skolen. I Nord-Trøndelag skal blant annet data fra elevundersøkelse, lærling- og instruktørundersøkelse og Side 7

8 lærerundersøkelsen/arbeidsmiljøundersøkelsen fanges opp gjennom kvalitetsmodellen på områdene brukerresultater og medarbeiderresultater. Ved å bruke et slikt system er det skolen som virksomhet som belyses, og et helt spekter av data knyttet til skolen ligger til grunn for evalueringen. Mulighetene til å forbedre og utvikle oss blir større med en helhetlig evaluering, enn smalere målinger og sammenligninger av deler av organisasjonens kapasitet. Den helhetlige evalueringen, eller kvalitetsfokus, kjennetegnes gjennom begrepet total kvalitetsledelse (TKL), som vi finner igjen i en rekke systemer og evalueringsmodeller. Både sentrale og lokale målsettinger og planer må inngå, sammen med det som naturlig hører med av styringsverktøy. Vi får et mer systematisk arbeid med brukerundersøkelser når vi legger vekt på dialogen med brukerene. Det å plante riktige forventninger hos skolens brukere og interessenter er også viktig. Et system basert på kvalitetssirkelen, viser de viktigste aktiviteter og prosesser som vi skal ivareta. Syklusen på arbeidet rundt sirkelen/systemet er ett år, med årlig rapportering. Arbeidet med å følge opp resultater og bestemme mål gjøres på tre nivåer gjennom sektorens system for kvalitetsutvikling og styring. Alle tre nivå følger i prinsippet fasene i kvalitetssirkelen. Et overordnet årshjul er lagt til grunn for kvalitetsarbeidet, hvor også de sentrale undersøkelsene (elev-, lærling-, instruktør-, lærer- og arbeidsmiljøundersøkelsen) er innlemmet. Side 8

9 A 3.2 Styringssystem I sak nr. 08/42 (kvalitetsmelding 2008), vedtok fylkestinget at fylkesrådet skal utarbeide kvalitetsstrategi/kart som skal gi en tettere og mer utdypende styring av forbedringsarbeidet, samtidig som fylkesrådet får en tydeligere oppfølgingsrolle. Knyttet til sektorens system for kvalitetsutvikling, er det derfor utviklet en modell for helhetlig politisk og profesjonell styringsdialog. Med andre ord et styringssystem. Figur A-3.2a Kvalitetsutvikling på 3 nivå; politisk, administrativt og virksomhetsvis. Styringssystemet legger til rette for politisk styringsdialog i feltet mellom politisk og administrativ ledelse. På samme måte bidrar det til profesjonell styringsdialog i feltet mellom administrativ sektorledelse og skoleledelsen. Det er fylkesopplæringssjefen som har regi og tilretteleggingen av begge dialogarenaer. Koblinger til sektorens system for kvalitetsutvikling tegner opp et styringssystem som en systematisk og kontinuerlig prosess der dialognivåene i styringskjeden vil ha flere møtepunkt. I dette ligger det en tydelig arbeids- og ansvarsfordeling mellom politisk og administrativ ledelse. Side 9

10 Politisk styringsdialog Den politiske styringsdialogen foregår primært mellom administrasjon/fylkesråd og fylkestinget gjennom den årlige kvalitetsmeldingen. Fylkestinget får overlevert en tilstandsrapport som også håndterer grad av måloppnåelse på sektornivå. Tilstanden som presenteres i form av virksomhetsevalueringer, samt sentrale data på de viktigste resultatområdene vurderes, og gjør det mulig å vedta utviklingsmål for sektoren Politisk styringsdialog handler først og fremst om å avklare retning og ambisjoner. Det er etablert en praksis hvor politisk ledelse kommuniserer sine ambisjoner gjennom målsettinger, og ikke gjennom tiltak. I tillegg vil avklaringer i forhold til resultatutvikling og måloppnåelse være vesentlig. Et eksempel på dette er fylkesopplæringssjefens rapport til fylkesrådet om mål- og resultatkonklusjoner fra den profesjonelle styringsdialogen som gjennomføres gjennom skolebesøkene. Det er avgjørende å ha en tett dialog mellom administrativ og politisk ledelse for å kunne gi styringsinformasjon, og bidra med faglig veiledning for utforming av ambisjoner og mål. Det årlige styringsgrunnlaget, som har rollen som kommunikasjonskanal for politisk vedtatte målsettinger, deles ut til alle elever, lærlinger og ansatte i forbindelse med skolestart. Side 10

11 Profesjonell styringsdialog Den profesjonelle styringsdialogen foregår mellom fylkesopplæringssjefen og skolens ledelse, og skolebesøkene er en av de viktigste arenaene for dette. Det gjennomføres årlige skolebesøk der fylkesopplæringssjefen møter skolens rektor, ledergruppe, elevråd og andre nøkkelpersoner. Skolebesøk gjennomføres i perioden desember til januar. Hovedfokus ved skolebesøkene er oppfølging av skolens resultater og innfrielse av eksternt gitte mål - det vil si mål gitt av fylkesting, fylkesråd og fylkesopplæringssjef. Her er fylkestingets utviklingsmål viktig, i tillegg til rektors arbeidsmål. For å ha et felles utgangspunkt for gjennomføring av resultatene, samles aktuell dokumentasjon på resultatutvikling innen de viktigste resultatområdene. Det omfatter blant annet resultater fra skolens kvalitetsarbeid, elevundersøkelse, arbeidsmiljøundersøkelse/lærerundersøkelse og oversikt over utvikling av karakterer, fravær, gjennomføring og økonomi. Dokumentasjon på resultatdata samles i en mal i rapporteringsverktøyet PULS (pedagogisk utviklingsspeil). Data hentes ut og gjennomgås av rektor og skolens ledergruppe i forkant av skolebesøket. Dette brukes som felles grunnlag for å vurdere grad av måloppnåelse og resultatutvikling basert på skolens interne og eksterne målsettinger. I løpet av skolebesøket legges det vekt på en felles forståelse av hva dokumentasjonen viser, både med tanke på resultatenes nivå, utvikling (trend) og grad av måloppnåelse. Det er viktig å se nøye på resultater som kan si noe om de utfordringer skolen har identifisert gjennom eget kvalitetsarbeid (selvevaluering av virksomheten ved bruk av CAF og tilhørende verktøy i kvalitetsutviklingssystemet), samt de resultater som knyttes til utviklingsmål satt av fylkestinget. I tillegg er det dialog rundt og oppfølging av skolens egne og valgte forbedringstiltak/initiativ. Fylkesopplæringssjefen har også medarbeidersamtale med rektor, hvor arbeidsmål for rektor fra forrige periode følges opp og nye arbeidsmål avtales. I samtalen går de også grundig gjennom tidligere resultater. Det konkluderes for måloppnåelse og resultatutvikling på hver skole. Dette gir grunnlaget for å sette periodiske mål hvor ambisjonsnivået blir tydelig. Den profesjonelle styringsdialogen konkluderes på tre områder: mål- og resultatkonklusjon oppsummering av medarbeidersamtale arbeidsmål for rektor/styringskart A Kvalitetsmodell Kvalitetsmodellen Common Assessment Framework (CAF) inngår i kvalitetssystemet som evalueringsverktøy. CAF representerer en av de enklere kvalitetsmodellene innenfor kategorien total kvalitetsledelse, og er et felleseuropeisk verktøy utviklet spesielt for å gjennomføre selvevaluering i offentlig sektor. Modellen tar mål av seg å gi grunnlag for en kvalitetsanalyse av hele organisasjonen både ulike virkemidler og ulike type resultat. På den måten kan man også se sammenhengen mellom det man gjør/legger til rette for og de ulike resultat man oppnår. Side 11

12 Utviklingen av modellen er forskningsbasert, og er basert på omfattende organisasjonsempiri. Modellen egner seg godt til å gi nødvendig innsikt i organisasjonens styrker og utfordringer, som et grunnlag for videre utvikling. Hensikten med modellen er å fremstille en systematisk beskrivelse av de elementer som er avgjørende for virksomhetens kvalitet. En gruppe representanter fra skolen (lærere, ledere og andre) foretar en systematisk diagnose av egen virksomhet, og på den måten kan man beskrive sine sterke sider, analysere problemstillinger og identifisere forbedringsområder. Ved å avdekke de sterke og svake sidene ved virksomheten, er målet at dette vil motivere ledere og ansatte til å ha se muligheter for forbedringer. Evalueringene foregår ut fra et bredt utvalg av dokumentasjon, hvor noe er obligatorisk og noe velges på hver virksomhet ut fra relevans. Evalueringsresultatet danner utgangspunkt for videre arbeid med analyser, prioriteringer og utarbeidelse av ulike aksjoner på de utfordringsområder som blir prioritert. I etterkant av de årlige evalueringene på alle virksomheter i sektoren, lages det en kort oppsummering i form av en evalueringsrapport. Evalueringsrapportene fra samtlige virksomheter ligger som vedlegg i denne meldingen. Selve modellen er delt inn i ni hovedområder (hovedkriterier) og 28 underområder (delkriterier). Under hvert delkriterium, finnes det en rekke forklarende eksempler. Hovedkriteriene 1-5 måler organisasjonens virkemidler, mens hovedkriteriene 6-9 måler organisasjonens ulike former for resultater. Eksempelsettet er fra 2008 tilpasset videregående opplæring i Nord-Trøndelag og gitt en mer tydelig og presis innretning. Denne versjonen er også et av utgangspunktene for den europeiske versjonen for opplæringsområdet som ble lansert i 2010 (CAF Education), revidert i I årene 2010 og 2011 er NTFK-versjonen tilpasset ytterligere, og tydeliggjort i forhold til dokumentasjon, gjennomgang av opplæringslovens systemparagrafer og eksempler. I kvalitetsmeldingen presenteres evalueringsresultater (virksomhetsevalueringer) aggregert på sektornivå for de ni hovedkriterieområdene. Side 12

13 A 3.4 Skoleeier, tilstandsrapport og kvalitet Fokuset på skoleeier har økt de siste årene, og ikke minst hvordan skoleeier utarbeider og behandler tilstandsrapporten. Gjennom KS, har Nord-Trøndelag fylkeskommune deltatt i to runder med effektiviseringsnettverk, der vi i stor grad har tatt for oss kvalitetsarbeid, tilstandsrapport og arbeid med resultat. Nord-Trøndelags kvalitetsmelding (tilstandsrapport) har også blitt vurdert ved flere anledninger gjennom disse nettverkene, og fått meget gode tilbakemeldinger. Dette gjelder blant annet dokumentasjon og vurderinger i forhold til utforming av målsettinger. KS legger også betydelig vekt på å bidra til å utvikle skoleeierrollen på ulike arenaer og gjennom egne nettverk. Utdanningsdirektoratet publiserte i november 2013 sluttrapport om skoleeiers bruk av tilstandsrapporter «Evaluering av årlige tilstandsrapporter». Det er Rambøll som har utarbeidet rapporten. Rapporten konkluderer med at en god tilstandsrapport kjennetegnes ved at den: Er forankret blant lokale aktører, først og fremst blant kommunens politikere og administrasjon samt hos skoleledelsen Analyserer skolenes resultater i lys av lokale forhold og forutsetninger Gir gode og utfyllende vurderinger av skolenes resultater Fremstiller data og informasjon på en lettfattelig og forståelig måte Formulerer mål og tiltak som er fundert i lokale forhold og forutsetninger Kan argumentere for hva som er relevante tiltak Konkretiserer og prioriterer tiltak 17 av 19 fylkeskommuner har også implementert systemet PULS som et helhetlig rapporteringsverktøy for virksomhetskritisk informasjon. Nord-Trøndelag deltar i den nasjonale brukergruppen som bidrar til utvikling av løsningen. Systemet gir et mer helhetlig bilde av resultatdata i bruk mot tilstandsrapport, skoleoppfølging, men ikke minst på skole- og klassenivå. Egen fagopplæringsportal er også implementert. Utdanningssektoren i Nord-Trøndelag deltar i prosjektet EIKA (EvidensInformert KvalitetsArbeid) hvor PULS er et sentralt verktøy. Hovedmålet med prosjektet er å utvikle og teste ut prosesser og teknologi som skal støtte kvalitetsarbeidet i henhold til oppdatert forskning på området. Prosjektet bygger på funnene i forskningen til Knut Roald, Louise Stoll, Erling Lars Dale, Viviane Robinson, Andy Hargraves og Michael Fullan. Gjennom EU-programmet Comenius Regio, gjennomfører Nord-Trøndelag fylkeskommune et utviklingsprosjekt med fokus på kvalitet i skolen, «Quality in Classroom». Prosjektet er et samarbeid med Lisboa-regionen i Portugal, og omfatter skoler og forskningsinstitusjoner fra begge land. Metodikken i prosjektet er tuftet på felles bruk av kvalitetsmodellen CAF. Utdanningssektoren i Nord-Trøndelag har også vært involvert i arbeidet med å tilpasse ny CAF-modell til norsk, og har deltatt i arbeidet med å lage ny versjon av den Europeiske CAF Education-utgaven. Side 13

14 I 2012 delte Kunnskapsdepartementet og KS ut skoleeierprisen for første gang basert på en helhetlig kvalitetsmodell og med en egen fagjury. Det var derfor ekstra hyggelig at Nord-Trøndelag fikk skoleeierprisen dette året. Juryen begrunnet valget blant annet med at Nord-Trøndelag: Har tatt bevisste grep innenfor en helhetlig strategi Involverer alle involverte i og rundt skolen Har tett samarbeid om den politiske styringsdialogen Retter utfordringer og ambisjoner inn mot kvalitetsmeldingen Kan dokumentere systemer og prosesser på alle kriterieområder Viser en langsiktighet og forutsigbarhet i sitt arbeid Har hatt et stort løft gjennom resultatforbedring på gjennomføring og eksamen Viser et betydelig og målrettet arbeid A Kvalitetsarbeid i fagopplæringen Fylkeskommunen veileder og sjekker ut at lærebedriftene har nødvendig kunnskap om fagopplæring og opptrer i henhold til opplæringsloven med forskrifter. I 2014 er dette gjort gjennom ulike tiltak iht. sak i Yrkesopplæringsnemnda (10/5) om veiledning og kontroll av lærebedrifter. Innholdet og målene med tiltakene styres blant annet ut fra fylkeskommunens erfaringer, resultatene fra rapporteringen i Vigo, og resultatene fra undersøkelser som lærling- og bedriftsundersøkelsen. Fylkeskommunen vurderer jevnlig innhold og omfang ut fra disse erfaringene. Arbeidet er også i samsvar med Riksrevisjonens bemerkninger fra en undersøkelse om fagopplæringen (rapport 2013) "Pliktene som er pålagt lærebedriftene skal bidra til å sikre at rettighetene til lærlingene blir oppfylt, og at opplæringen har et forsvarlig innhold. Fylkeskommunene skal gjennom veiledning, oppfølging og kontroll påse at lærebedriftene oppfyller sine plikter." Fylkeskommunens arbeid med veiledning og kontroll av lærebedriftene i Gjennomføre lærlingsamlinger Nord-Trøndelag fylkeskommune gjennomførte i 2014 sju lærlingsamlinger for lærlinger og lærekandidater i fylket. Samlingene ble avholdt fra Rørvik i nord til Stjørdal i sør. Foruten fylkeskommunen, deltok opplæringskontorene i Nord- Trøndelag, LO, Elev- og lærlingombudet, samt Kveli & Kveli. 2. Fylkeskommunen gjennomfører jevnlig veilednings- og kontrollbesøk av opplæringskontor, opplæringsbedrifter og lærebedrifter Følgende temaer har fokus i besøkene: Det finnes en intern plan for opplæring av lærlinger og lærekandidater. Bedriften følger sin plan for hvordan opplæringen av lærlinger/lærekandidater skal organiseres og gjennomføres Side 14

15 Bedriften og lærlingen bruker læreplanen i planlegging og vurdering av opplæringen. Lærlingen/lærekandidaten får regelmessig veiledning og tilbakemelding på den faglige utviklingen. Underveisvurderingen bidrar til at lærlingene/lærekandidatene blir bedre i faget. Lærlingen/lærekandidaten blir informert om rettigheter og plikter. Bedriften vurderer sitt eget system for hvordan opplæring av lærlinger/lærekandidater organiseres og gjennomføres (jfr. krav til godkjenning, internkontroll og kvalitetssikring) 3. Gjennomføre kurs for faglig ledere og instruktører. I 2014 ble det arrangert 12 kurs med 291 deltagere. Innholdet/temaene på kursene har vært: Generell innføring i fagopplæring, læreprosessen i bedriften og vurdering. Kursene ble holdt på Steinkjer, i Stjørdal, Verdal og Namsos. 4. Gi informasjon til aktuelle lærebedrifter og opplæringsbedrifter. Bedriftsmarkedet er i stadig endring, og nye lærebedrifter kommer til. Alle lærebedriftene blir godkjent av fylkeskommunen. Godkjenningene varer i to år etter at læreforholdet er avsluttet, og fornyes automatisk ved inntak av ny lærling. I Nord- Trøndelag var det i 2014 registrert 757 godkjente lærebedrifter i Nord- Trøndelag innen 99 ulike fag. 5. Veilede i vanskelige læreforhold. Enkelte ganger oppstår det situasjoner der lærlinger og lærekandidater står i fare for å miste lærekontrakten. Noen ganger ønsker lærlinger/lærekandidater selv å avslutte kontrakten av ulike grunner. Av 701 kontrakter som ble avsluttet i 2014, ble 116 avsluttet uten bestått avsluttende prøve. Årsakene til at kontraktene heves er forskjellige, men personlige årsaker/sykdom er den største kategorien. Fylkeskommunen har laget et eget verktøy som kan brukes der det er fare for at lærekontrakt/opplæringskontrakt står i fare for å bli hevet. Dette er et skjema som vil veilede partene i prosedyrene frem til en avgjørelse om veien videre. Det skal også bidra til at andre ressurspersoner blir involvert tidligere. Opplæringskontorene har stor kompetanse på dette feltet og gjør en god jobb for sine medlemsbedrifter og lærlinger. Avdeling for videregående opplæring (AVGO) er ofte i dialog med opplæringskontorene om ulike løsninger, uten å være direkte involvert i samtaler med lærling eller bedrift. 6. Jevnlig dialog og samarbeid med ansatte og styrene i opplæringskontorene i Nord- Trøndelag AVGO deltar så langt det lar seg gjøre på alle styremøtene og årsmøter i de ti opplæringskontorene som er lokalisert i Nord-Trøndelag. Fylkeskommunen har egne avtaler med enkelte av hjemfylkene om oppfølging av opplæringskontor som er lokalisert i andre fylker. Side 15

16 Opplæringskontorene er en viktig samarbeidspartner for fylkeskommunen. Sammen arbeides det for et felles om mål om å tilby læreplasser med god kvalitet. AVGO og opplæringskontorene har felles samlinger og nettverksmøter der ulike fagopplæringstemaer blir diskutert. Opplæringskontorene bidrar også godt med sin kunnskap og erfaring fra det tette arbeidet de har opp mot sine lærebedrifter. 7. Spesiell oppfølging og veiledning av læreforhold i opplæringsbedrifter I flere av opplæringskontraktene er det et stort behov for oppfølging fra AVGO og andre samarbeidspartnere, både før og underveis i opplæringstiden. Det er laget en egen rutine som beskriver de ulike parters ansvarsområder. 65 nye opplæringskontrakter i 24 fag i 2014 viser at det arbeides godt med både å rekruttere nye opplæringslæreplasser og legge til rette for lærekandidater. 8. Rapportering fra Vigo (databasen). AVGO kjører jevnlig rapporter fra fagopplæringsdatabasen. Avvik følges opp med aktuelle opplæringsparter. Eksempler på rapporter er: Ikke beståtte fag- /svenneprøver, ikke oppmeldt til fagprøve, lange avbrudd, og annet som blir registrert i databasen. 9. Innhente kunnskap og erfaringer om tilstanden på fagopplæringen i Nord-Trøndelag. Dokumentert kunnskap om tilstanden på fagopplæringen innhentes fortrinnsvis gjennom lærling- og bedriftsundersøkelsene og rapportering i Vigo. Mange opplæringskontor og lærebedrifter bidrar til å rekruttere til lærlingundersøkelsen, og 360 (58%) av 622 lærlinger og lærekandidater i målgruppen deltok på undersøkelsen i Resultatene fra lærlingundersøkelsen og erfaringene fra opplæringsaktørene, gir samlet en god indikasjon på tilstanden. Vi har i senere tid hatt et tydeligere fokus på at undersøkelsen skal brukes som en del av et kvalitetsverktøy, dvs.: sjekke ut sette mål igangsette tiltak og måle på nytt. Side 16

17 Del B Resultater sektornivå Begrepsavklaring Kvalitetsmelding for utdanningssektoren 2015 er en tilstandsrapport begrenset til å omhandle utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Det betyr at data som presenteres omfatter de offentlige videregående skoler og i noen grad avdeling for videregående opplæring (AVGO). Begrepene som brukes for å betegne utdanningssektoren som helhet er: sektoren, Nord-Trøndelag, fylkesnivå og variasjoner av disse, samt forkortelser som NTFK (Nord-Trøndelag fylkeskommune). Ettersom sektoren består av skoler og administrasjon, brukes begrepet virksomheter der dette er relevant. For å vurdere om det er skjedd utvikling er det lagt vekt på to forhold; utvikling fra ett år til neste år er en utvikling, mens gjennomgående utvikling (positiv eller negativ) over tre år refereres til som en trend. For at noe kan kalles en trend, må alle de tre vurderte år være i påfølgende år, og utviklingen må gå i samme retning alle tre år. Virksomhetenes representanter som gjennomfører evaluering av virksomhetene iht. CAF-modellen kalles en selvevalueringsgruppe (SEG). Det vil i virksomhetenes evalueringsrapporter ofte henvises til SEG. Kilder Tall og data som presenteres i hvert kapittel kommer fra ulike skoleadministrative program og databaser blant annet den nasjonale nettportalen Vigo og det skoleadministrative programmet Extens. I kildehenvisningene under hver tabell eller figur vises det til den løsningen som er brukt for å hente ut tall og data fra disse databasene. Blant annet er Brio brukt for å hente data fra Vigo, mens PULS (pedagogisk utviklingsspeil) er brukt for å hente data fra det skoleadministrative programmet Extens. PULS har gjennomført kriteriebasert vurdering på en stor del av dataene, noe som forenkler videre vurdering og analyse. Det gir oss også en mulighet til å se tallene opp mot nasjonalt nivå, selv om vi må gjøre oppmerksom på at nasjonalt snitt i PULS består av resultater fra 17 av 19 fylker. Fargekodene i tabellene i kapittel om elevundersøkelsen, lærlingundersøkelsen og lærerundersøkelsen viser nivået på indikatorene fra rødt til grønt. Gul+ er nærmere grønt enn rødt, mens gul- er nærmere rødt enn grønt. Side 17

18 Overordnede resultater Tabellen under viser gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen. Dette presenteres som et bakteppe for de resultater som presenteres videre i meldingen. Resultatene sammenlignes også med nasjonalt nivå. Elevenes forutsetninger Gjennomsnitt karakterpoengsum fra ungdomsskolen (Kilde: PULS) Nord- Trøndelag ( ) Nord- Trøndelag ( ) Nord- Trøndelag ( ) Nord- Trøndelag ( ) 39,7 39,9 39,7 40,2 Elevenes forutsetninger gir informasjon om karakternivået på nivået når de kommer inn i videregående skoler. Nivået har hatt en jevn positiv utvikling de siste årene, med unntak av forrige skoleår ( ). Sammenligning med nasjonale tall viser at elevene i Nord-Trøndelag ligger under det nasjonale snittet når de går ut av ungdomsskolen. Elevenes forutsetninger Nord- Trøndelag ( ) Nasjonalt ( ) Gjennomsnitt karakterpoengsum fra ungdomsskolen 40,2 40,3 (Kilde: PULS) I de følgende kapitlene er sentrale resultater fra videregående opplæring presentert og analysert. Alle data/resultater er hentet ut ca. 15.april. Side 18

19 B 1 Virksomhetsevalueringer 2014 B 1.1 Datapresentasjon Alle virksomhetene har foretatt en evaluering i Det inkluderer ti skoler og AVGO. Levanger vgs er ikke med i datagrunnlag eller vurderinger på grunn av manglende innlevering. Evalueringen er gjennomført i perioden 19. mars til 10. april Virksomhetsevalueringen gjennomføres ved hjelp av CAF-modellen (presentert under A 3.3). 100 Utdanningssektoren NTFK Figur B 1.1a Virksomhetsevaluering (kilde: Nord-Trøndelag fylkeskommune kvalitetsutviklingssystem) Figuren over viser samlet snitt-skår for alle virksomheter i utdanningssektoren. Dette inkluderer ti videregående skoler og den administrative virksomheten AVGO. Områdene som er evaluert fremgår i figuren med tallene en til ni i tillegg til tekst som beskriver området. Dette vil i det videre bli omtalt som kriterier eller kriterium og henviser til CAF-modellen. Der det refereres til delkriterium, er dette de underspørsmål som vi finner i hvert hovedkriterium. Hver søyle er merket med skår. Viktigst er det å lese skåren i forhold til de andre søylene/delkriteriene. På denne måten synliggjøres hvor sektoren har sine styrker og utfordringer. Hovedfokus er å oppnå kontinuerlig forbedring innen hvert kriterium og på den måten øke skåren. På de neste sidene vil identifiserte styrker og utfordringer for sektoren presenteres. Det er tatt utgangspunkt i de kriterier og delkriterier som er identifisert med høyest/lavest skår sett i sammenheng med det totale skåringsbildet. For å identifisere mer nøyaktig hva styrkene/utfordringene dreier seg om, er det gjennomført en kvalitativ analyse av virksomhetenes evalueringer. Det er tatt utgangspunkt i virksomhetenes evalueringsrapport og det er sett til selve evalueringen for utdypende informasjon. Hovedvekt er lagt på resultater fra virksomhetsevalueringene fra utdanningssektorens videregående skoler. Det er størst likhet mellom skolene når det gjelder å identifisere utfordringer. Det er en større grad av ulikheter mellom skolene når det gjelder hva de identifiserer som sine styrker. Side 19

20 B 1.2 Styrker På sektornivå er det kriteriene samfunnsresultater, strategi og planer samt ledelse som har høyest skår. Det dreier seg i hovedsak om at skolene har et godt samarbeid med næringsliv og andre interessenter, at de håndterer mediesaker på en god måte og at de har hatt positiv omtale i media. God økonomistyring er også noe flere av skolene peker på som en styrke for virksomheten. En del skoler trekker frem at de ansatte involveres og gis mulighet til medbestemmelse gjennom dialog, ved deltakelse på ulike arenaer og gjennom måten virksomheten er organisert. Det er også et del skoler som mener arbeidet med strategi og planer er en styrke for skolen. Det dreier seg om involvering av ansatte i arbeidet med utvikling, implementering og revidering, og at etablerte strategier og planer gir forutsigbarhet og gjennomsiktighet for medarbeiderne. Ledelse er et kriterium som også har forholdsvis høy skår på sektornivå. Her er det mer ulikt hva den enkelte skole trekker frem som styrke. For noen av skolene er dette koblet til forholdet mellom ledere og medarbeidere, involvering, støtte og god kontakt med nærmeste leder. For et par av skolene er det knyttet til god informasjonsflyt. Noen av skolene viser til gode resultater når det gjelder andelen som slutter, mens et par kan vise til god karakterutvikling. Det er også noen av skolene som trekker frem medarbeidernes høye motivasjon og tilfredshet, samt lave sykefravær. Elevene ved noen av skolene mener det er blitt bedre arbeidsro i timene, noe som til en viss grad støttes av lærernes tilbakemelding gjennom lærerundersøkelsen. B 1.3 Utfordringer Nøkkelresultater, medarbeiderresultater og brukerresultater er kriteriene som har lavest skår samlet for sektoren. Brukerresultater og nøkkelresultater kan i stor grad sees i sammenheng. Det er flere elementer som for enkelte skoler evalueres under brukerresultater, mens andre skoler evaluerer under nøkkelresultater. Dette har å gjøre med om skolen har formulert målsettinger som omhandler resultatene, noe som gjør at de hører hjemme under nøkkelresultater. Om det ikke er formulert målsettinger som omhandler resultatene skal de evalueres under brukerresultater. Flere av skolene trekker frem elevenes egenvurdering som en tydelig utfordring, mens en del peker på vurdering for læring som områder som må forbedres. Dette er områder som godt kan sees i sammenheng, og handler om i hvilken grad elevene mener de mottar faglige tilbakemeldinger og involveres i undervisningen Ellers er det en del skoler der andelen som fullfører og består har negativ utvikling. For noen av skolene henger dette sammen med en negativ karakterutvikling. En del av skolene mener de har for høyt elevfravær, mens et par av skolene mener de har for høy andel elever som slutter. Medarbeiderresultater er et kriterium som preges av stor spredning når det gjelder hva skolene har identifisert som utfordringer. En del av skolene har medarbeidere som ikke er fornøyd med forhold knyttet til skolenes ledelse. Det dreier seg om ledernes evne til å inkludere og støtte, samt være tilgjengelige for medarbeiderne. For noen av skolene Side 20

21 er spriket stort innad i forhold til medarbeidernes tilbakemeldinger knyttet til ledelsen. Ellers er det et par av skolene der medarbeiderne mener det fysiske arbeidsmiljøet er for dårlig, eller at det er for store krav i arbeidshverdagen. B 1.4 Utvikling siden sist Det er stort sett de samme kriteriene som skiller seg ut med høyest og lavest skår sammenlignet med i fjor. Det er skjedd en endring i hvilke kriterier som høyest skår sammenlignet med i fjor. Kriteriet strategi og planer har i år nest høyest skår og tar plassen partnerskap og ressurser hadde i fjor. Det er de samme tre kriterier som har lavest skår på sektornivå i år som i fjor, brukerresultater, nøkkelresultater og medarbeiderresultater. Nøkkelresultater er kriteriet med lavest skår i år, mens brukerresultater som lå lavest i fjor, nå er tredje lavest. Brukerresultater er det kriteriet som har hatt størst positiv utvikling sammenlignet med i fjor, men også prosesser og strategi og planer har hatt en markant positiv utvikling sammenlignet med forrige år. Kriteriene partnerskap og ressurser samt samfunnsresultater har hatt en liten negativ utvikling sammenlignet med forrige år. Sammenlignet med i fjor, er det stort sett det samme som trekkes frem som styrker av flere av skolene. Det dreier seg om omtale i media, samarbeid med næringsliv og god økonomistyring. Det er nytt av året at arbeidet med strategi og planer trekkes frem som en styrke hos en del av skolene. De fleste skoler kan vise til positiv utvikling knyttet til elevenes læringsmiljø og noen trekker frem positiv karakterutvikling. Når det gjelder identifiserte utfordringer, er også i år flere av skolene som trekker frem de samme utfordringene. De har også blitt mer tydelige på hva utfordringene dreier seg om. Fravær og vurdering er fortsatt tydelige utfordringer for flere skoler. Det er flere som trekker frem negativ utvikling i andelen som fullfører og består enkeltstående skoleår sammenlignet med i fjor. Side 21

22 B 2 Elevundersøkelsen B 2.1 Datapresentasjon Her presenteres resultater fra elevundersøkelsen gjennomført i perioden 27. oktober til 7. november Som følge av at Utdanningsdirektoratet endret spørsmålene i 2013, er det kun enkelte indikatorer som kan sammenlignes over tre år. Dette gir en liten utfordring i sammenligning over tid. Resultater elevundersøkelsen Nord-Trøndelag (13 Vår) Nord-Trøndelag (13 Høst) Nord-Trøndelag (14 Høst) 1. Motivasjon og mestring 1.1 Motivasjon 3,76 3,81 3, Innsats 3,73 3,88 3,9 1.3 Mestring 3,78 3,93 3, Faglig utfordring 4,24 4,25 4, Relevant opplæring - 3,6 3,81 2. Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel 4,29 4,33 4, Trygt miljø - 3,67 3, Mobbing på skolen 4,76 4,85 4,86 3. Klasseledelse 3.1 Støtte fra lærerne - 3,96 4, Arbeidsro 3,51 3,55 3, Elevdemokrati og medvirkning - 3,34 3, Felles regler - 3,78 3,84 4. Vurdering 4.1 Vurdering for læring - 3,49 3,6 4.2 Egenvurdering - 2,73 2,86 5. Veiledning og rådgivning 5.1 Skolehelsetjenesten - 3,51 3, Rådgivning ungdomsskole - 3,35 3,5 5.3 Rådgivning Vg2 og Vg3-3,49 3,56 6. Støtte hjemmefra 6.1 Støtte hjemmefra - 3,69 3,75 Kilde: PULS Med unntak av noen variasjoner, har svarprosenten økt jevnt siden 2007 og over 86 prosent av elevene har besvart undersøkelsen høsten Det er en høy svarprosent som sikrer validiteten av resultatene i undersøkelsen. Det er også godt samsvar i resultatene sammenlignet over år, noe som også antyder at elevene tar undersøkelsen alvorlig og svarer oppriktig på spørsmålene. Tabellen viser undersøkelsens seks hovedområder, med 23 underområder (indikatorer). Disse igjen har underliggende enkeltspørsmål som ikke vises i dette oppsettet. For våren 2013 er det tatt med de indikatorene som er sammenlignbare med høst 2013 og høst Det er her vurdert hvilke styrker, utfordringer og utviklingstrekk som kan leses av resultatene. Utvikling over tre år veier tyngst for de indikatorer hvor det er mulig å vurdere det, mens øvrige indikatorene vurderes ut fra utvikling fra forrige år, nivå og i sammenligning med nasjonalt. Forskjellene mellom trinn, programområder og skoler er også vurdert. Side 22

23 B 2.2 Styrker Visse indikatorer har jevnt høyt nivå på alle skoler. Trivsel og arbeidsro er to av dem. Arbeidsro har en sterk positiv utvikling de siste tre år, mens trivsel ligger høyt for alle de tre siste år. Det betyr at elevene trives på skolen, og at de får ro til skolearbeidet. Støtte fra lærerne har også en positiv utvikling. Elevene svarer at de har lærere som gir dem støtte og hjelp i skolearbeidet, som bryr seg om dem og har tro på dem. Elevene sier også at de er god fornøyd med skolehelsetjenesten i større grad nå enn før. Ellers er det tydelig positiv utvikling innen indikatorene faglig utfordring, relevant opplæring, trygt miljø, elevdemokrati og medvirkning, felles regler og egenvurdering. Resultatene viser at vi har positiv utvikling innen ni av 18 indikatorer. Grenseverdien på indikatoren mobbing på skolen er blitt hevet. Begrunnelsen for dette er at det skal være nulltoleranse når det gjelder mobbing. Besvarelsene fra elevene viser at det er svært lite mobbing på skolene. En sammenligning av Vg1, Vg2 og Vg3 viser at elevene på Vg1 ligger jevnt over høyere på de fleste av indikatorene. Elevene på Vg1 sier de er mer positive i sin vurdering av støtte fra lærerne, mens Vg3 svarer at de stort sett får nok utfordringer på skolen. Elever på Vg1 er også til en viss grad mer fornøyd med skolehelsetjenesten, samt at de opplever større grad av medvirkning enn de øvrige trinn. De svarer også at de kjenner reglene på skolen og at de synes de blir fulgt opp av de voksne på skolen. Vg2 og Vg3 er mer kritiske i din besvarelse på dette punktet. Når vi ser på programfagene, er det elektro og design og håndverk som skiller seg positivt ut i besvarelsen av elevundersøkelsen. Det er noe ulikt mellom programområdene hva de er mest fornøyd med, men støtte fra lærerne, arbeidsro og trivsel ligger på et høyt nivå hos de fleste. Resultatene i Nord-Trøndelag er noe bedre sammenlignet med nasjonalt nivå. Selv om fargekodene ofte er like, ligger snittet for hver indikator jevnt over det nasjonale snittet for de fleste indikatorer. Det er motivasjon som skiller seg positivt ut for Nord- Trøndelag. Det dreier seg om at elevene viser interesse for å lære, at de liker skolearbeidet og prioriterer å bruke tid på skolearbeidet. B 2.3 Utfordringer Sett i forhold til gjennomsnittet for hver indikator, er det ingen som har kritisk lav skår i elevundersøkelsen. Egenvurdering er den indikatoren som har lavest skår. Det er en andel elever som mener de ikke får være med å vurdere eget skolearbeid. Medvirkning og regler på skolen ligger også noe lavt. Det betyr at det er en andel elever som mener de ikke er involvert i sin egen læreprosess. Innen programområdene er idrettsfag, påbygg og studiespesialisering spesielt negative i sin tilbakemelding angående vurdering. Det gjelder både vurdering for læring og egenvurdering. Det samme gjelder Vg3, som skiller seg ut som det trinnet som svarer mest kritisk til området vurdering. Vurdering for læring dreier seg om spørsmål knyttet til om læreren forklarer mål, forteller hva som er bra med arbeidet og hva de kan gjøre for å bli bedre. Vurdering generelt er det området hvor tilbakemeldingene i ulike programområder og på noen skoler er mest negative sammenlignet med de andre områdene. For øvrig er Side 23

24 det programområdet påbygg som er mest negativ i sin besvarelse av elevundersøkelsen. I sammenligningen mellom trinn er det Vg3 som skiller seg ut med lavest skår. Selv om elevene i 2014 sier det er svært lite mobbing på skolene de siste månedene, viser tallene at det er seks prosent som sier at de opplever å bli mobbet. Av disse seks prosentene sier over halvparten av dem at de som mobber, er lærere og/eller andre voksne på skolen. Indikatoren felles regler er den som skiller seg negativt ut for Nord-Trøndelag, sammenlignet med nasjonalt. B 2.4 Utvikling siden sist Av de syv indikatorene som kan sammenlignes over tre år, er det en positiv trend innenfor alle indikatorene unntatt trivsel som er stabilt høyt. For de indikatorene man kan sammenligne med forrige år, er det en positiv utvikling på alle. Selv om området vurdering har hatt en positiv utvikling siden sist, er det fortsatt et området som ligger lavt på skår. B 2.5 Egne spørsmål i Nord-Trøndelag Også i år har vi hatt med noen spørsmål som gjelder kun for elevene i Nord-Trøndelag. Det er gjort for å kunne utdype øvrige spørsmål og for å kunne supplere data opp mot styring- og utviklingsmål som gjelder for sektoren. Valg av spørsmål er vurdert ut fra spørsmålssett fra Utdanningsdirektoratet, hva vi trenger i tillegg som supplerende data opp mot styrings- og utviklingsmål og hva vi trenger koblet til spesielle satsinger og prosjekt av en mer midlertidig art. Det har vært et mål å tilføye så få spørsmål som mulig. Våre tilleggsspørsmål er ikke kriteriebasert (fargekodet). I det følgende presenteres resultater på de mest sentrale tilleggsspørsmål stilt i elevundersøkelsen Tilleggsspørsmålene som vi har hatt med i elevundersøkelsen 2014, går på lærernes bruk av digitale verktøy i opplæringen. Spørsmålene er valgt ut fra behov for å få tilbakemelding på hvordan satsing på bruk av digitale verktøy fungerer for elevenes læring. Spørsmål på dette området har vi kun hatt de to siste årene, slik at man kan kun sammenligne med fjoråret. Resultatene på spørsmål om dette viser at omtrent 68 prosent av elevene er litt eller helt enige i at lærerne benytter digitale verktøy i undervisningen. Dette er 12 prosentpoeng lavere enn forrige undersøkelse. Omtrent 23 prosent av elevene er litt eller helt uenige, mot ti prosent forrige undersøkelse. Når det gjelder spørsmål om lærerne bruker digitale verktøy på en måte som gir god læring svarer omtrent 62 prosent av elevene at de er litt eller helt enige. I forrige undersøkelse svarte over 70 prosent av elevene at de er litt eller helt enige. Omtrent 24 prosent av elevene er litt eller helt uenig i dette, mot 15 prosent forrige undersøkelse. Vi tolker dette at flere elever nå er kritisk til om digitale verktøy brukes på en måte som gir god læring. Lærerne skal være tydelige pedagogiske ledere i klasserommet. For å supplere eksisterende spørsmål i elevundersøkelsen på området klasseledelse, har vi valgt å ha med eget spørsmål om læreren som leder. Resultatet på spørsmålet viser at omtrent Side 24

25 66 prosent av elevene er litt eller helt enige i at lærerne er ledere når det er undervisning. Omtrent 23 prosent er litt eller helt uenige. Tilsvarende tall fra forrige undersøkelse var 76 prosent av elevene var litt eller helt enige, det vil si 10 prosentpoeng høyere enn elevundersøkelsen for Det var 19 prosent som var litt eller helt uenige, det vil si 4 prosentpoeng lavere enn siste undersøkelse. Dette betyr at det er færre som mener at læreren er leder når det foregår undervisning. Lærernes bruk av digitale verktøy i opplæringen 5 Snitt 4 3 4,05 3,98 3,85 3,68 3,64 3, Høst 2013 Høst 2014 Lærerne bruker digitale verktøy i opplæringen Lærerne bruker digitale verktøy på en måte som gir god læring Lærerne er ledere når vi har undervisning Resultatene er stabile når det gjelder andelen elever som sier de vurderer å slutte i den videregående skolen i Nord-Trøndelag. Det er fremdeles en langt større andel som vurderer å slutte, enn andelen som faktisk slutter. Side 25

26 100% 90% En del elever vurderer av og til å slutte i videregående skole. Gjelder dette deg? 88% 87% 87% 80% 70% 60% 50% 40% Ja Nei 30% 20% 10% 0% 12% 13% 13% Vår 2013 Høst 2013 Høst 2014 De elevene som svarer at de vurderer å slutte får spørsmål om hva som gjør at de fortsetter, og her er det størst andel som svarer at det er fordi de vil bli noe og fordi de mener at de trenger en utdanning. De tre viktigste forholdene som er avgjørende for at du likevel fortsetter skoleløpet mot studiekompetanse, yrkeskompetanse eller fagbrev 20% 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% 14% 11% 11% 14% 16% 16% 4% 8% 3% 4% Side 26