Årsmelding 2015 Kristiansand Havn KF

Transkript

1 Årsmelding 2015 Kristiansand Havn KF

2 1 Havnedirektørens innledning 2015 har vært et hektisk år, men og et år med flere rekorder. Vi er stolte over at den etterlengtete milepælen på TEUs håndtert over terminalen ble nådd i Dette befester vår posisjon som en av de viktigste containerhavnene i landet. Containerterminalen er på mange måter en temperaturmåler for næringslivet, og økninger i volum viser en landsdel i vekst innenfor flere bransjer. Det er tydelig at en svak krone gir seg utslag i økt eksport, spesielt for regionens prosessindustri. Samtidig ser det ut til at sørlendinger fortsatt har en høy personlig kjøpekraft, det viser tallene på importsiden, og dette gir havnen en god retningsbalanse. Et særlig spennende prosjekt med reetablering av jernbanesporet inn på containerterminalen er under effektuering og vil være et nytt viktig bidrag for å få gods fra vei til bane og sikre vekst for vårt næringsliv, i første omgang Voss Water. På ferjesiden har vi en liten nedgang sammenlignet med Siste år gir en pekepinn på økt konkurranse innenfor dette strategiområdet. Dette påvirker godstrafikken over fergen til og fra Kristiansand. Til tross for nedgangen befester fergetrafikken seg som det klart viktigste strategiområdet for Kristiansand Havn. Over en million passasjerer, og knapt en halv million tonn med gods blir hvert år transportert på «sjøveiens E39». En mer utsatt markedsposisjon gjør at vi jakter nye løsninger som styrker Kristiansand Havn. Et eksempel på dette er å etablere en effektiv jernbanetilknytning til fergeterminalen. Innenfor de andre strategiområdene er det først og fremst offshoreaktiviteten som peker seg ut. En strategisk satsning på dette området har de siste årene gitt merkbare resultater. Fra rekordåret 2015 har vi doblet til en ny solid rekord på hele 32 anløp i Det er en fremgang vi er fornøyd med, særlig når vi vet at anløpene medfører lenger liggetid ved kai, og dermed flere oppdrag til regionens næringsliv. Kristiansand havn preges også i stor grad av transformasjonsprosesser. I løpet av sommeren 2016 planlegges salget av første byggetrinn av boliger i Kanalbyen. Dette betyr at Silokaia fases ut som operativt kaiområde i løpet av Dette er starten på en større prosess hvor byutvikling av de sentrumsnære havneområdene erstattes av nye terminaler i Vige- Kongsgård-, Torsvika- og Marvikaområdet. Rådmannen har i løpet av 2015 iverksatt arbeidet med en større kommuneplan som skal sikre at Kristiansand havn også i fremtiden fremstår som en av landets viktigste havner. Oppsummert har 2015 vært et godt år for Kristiansand havn, og vi går med optimisme inn i Vi opplever at omgivelsene rundt oss også støtter opp under regionens havn, og ser betydningen av å utvikle en moderne og effektiv havn til det beste for næringslivet og innbyggere. Det er godt å ha med seg, og det gjør oss «klare til neste trekk»! Havnedirektør, Halvard Aglen

3 2 Havnedirektørens innledning... 1 Om Kristiansand Havn KF... 3 Styrets årsmelding Styring, ledelse og organisering... 5 Havnestyret... 5 Ledelsen... 6 Organisering og personell... 6 Formål og strategi... 7 Bystyrets behandling av 2003-vedtaket... 7 Strategiplan En havn i bevegelse trafikkutvikling Kristansand Havn Fergeterminalen... 9 Kristiansand Havn Containerterminalen Kristansand Havn Cruise Kristansand Havn Bulk-/stykkgodsterminal Kristansand Havn Offshore Supply Port Kristansand Havn Eiendom og havnas arealer Kanalbyen Kanalbyen Utvikling AS Silokaia Et fantastisk område for byutvikling Kanalbyen Eiendom AS Havneplanen Kristiansand Havn - prosjekter... 23

4 3 Om Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn ligger strategisk plassert med Danmark og det europeiske kontinentet en kort overfart unna. Kristiansand sentrum er i umiddelbar nærhet, og havna er en foretrukket destinasjon for redere, speditører og cruiseturister. Kristiansand Havn KF er en av landets viktigste havner og innehar en sentral plass i det nasjonale transportnettet. Kristiansand Havn spiller en nøkkelrolle som en regional utviklingsaktør, og tilrettelegger for næringslivet. Posisjon er befestet i Regionplan Agder som regionens viktigste havn, og ett av hovedtiltakene definert i planen er: «Videreutvikle Kristiansand Havn som nasjonal knutepunktshavn som binder transport på sjø, jernbane og veg.» I 2013 fikk Kristiansand Havn KF vedtatt ny Strategiplan, hvor satsingsområdene er nedfelt, og hvor det er satt mål for de ulike områdene. Områdene er sammenfallende med nedenstående terminalområder. Ultimo 2013 startet også arbeidet med Havneplanen opp. Planen ble ferdigstilt i 2015, og er retningsgivende for videreutvikling av Kristiansand Havn i årene fremover. Planen avklarer behov for de ulike områdene, og behovene skal spilles inn til rullering av kommuneplanen, hvor nye arealer må sikres gjennom prosessen for denne. Den er også et styrende dokument i arbeidet med den kommende kommunedelplan for havneområdet nord og fremtidens havn i Kongsgård. Se mer om Havneplanen i eget kapittel av årsmeldingen. Kristiansand Havn KF eier i dag, og drifter; fergeterminal, containerterminal, terminal for cruiseskip,våt-/tørrbulkterminal, stykkgodsterminal og offshore-/supplyterminal (OSP). Kristiansand Havn har direkte tilknytning til hovedveisystemet, med forbindelse til blant annet Oslo (E18), Stavanger (E39) og Bergen (RV9). Det pågår nå reguleringsarbeider til E39, Fergeterminalen, Lagmannsholmen m.m. Gjennomføring av den nye E 39 planen vil gi Fergeterminalen ny vegutløsning. Samtidig er det slik at det samme veganlegget vil legge beslag på store havnearealer, som igjen vil kreve innvinning av ny havnearealer i sjøen. Kristiansand Havn KF eier store havneområder og arealene er i stadig utvikling. Kanalbyen er det mest kjente prosjektet, og i løpet av 2016 vil salget starte. Midlene fra byutvikling av frigjorte areal er avgjørende for å finansiere et nytt moderne havneavsnitt i Kongsgård/Vige - rett utenfor bykjernen. Geografisk er Kristiansand Havn KF den havna i Norge som ligger nærmest det europeiske markedet, Storbritannia, Skandinavia og Baltikum. Det gir oss et unikt konkurransefortrinn!

5 4 Styrets årsmelding 2015 Bilde 1: Fullt i Kongsgård Resultat av målrettet satsning på offshoresegmentet

6 5 Styring, ledelse og organisering Kristiansand Havn er et kommunalt foretak (KF), eid av Kristiansand kommune. Havna ledes i det daglige av havnedirektøren. Over havnedirektøren sitter Havnestyret som arbeider etter delegert myndighet fra Bystyret i Kristiansand. Havnestyret Havnestyret består av åtte styremedlemmer. Av disse velges fem representanter av Kristiansand Bystyre, inklusiv leder og nestleder. Bystyret velger i tillegg en brukerrepresentant etter forslag fra havnas brukere. De ansatte i Kristiansand Havn KF velger ett styremedlem internt og i tillegg velges ett medlem fra Vest-Agder Fylkeskommune. Forsvarsdepartementet kan selv oppnevne hvert sitt medlem med observatørstatus (møterett, men ikke stemmerett). Forsvarsdepartementet har ikke hatt en representant i styret siden I 2015 har det vært valgt på nytt styret i Kristiansand Havn for perioden Frem til valget satt følgende i styret for perioden : Jan Oddvar Skisland, leder. Arbeiderpartiet (vara: Else M. Tellefsen), valgt av Bystyret. Pål Harv, nestleder. Høyre (vara: Per Kåre Selle), valgt av Bystyret. Atle Drøsdal. Kristelig Folkeparti (vara: Ole Fritjof Godtfredsen), valgt av Bystyret. Liv Espeland. Demokratene (vara: Ole Ragnar Rypestøl), valgt av Bystyret. Harald Fauskanger Andersen. Høyre, representant for Vest-Agder fylkeskommune (vara: Kjell Skarheim). Morten Årikstad, brukerrepresentant, adm.dir. Seafront AS (vara Terje Samuelsen). Ian Couling. Ansatterepresentant (vara: Stein-Roger Bjørheim) Sven Arild Hansen. Observatør, Kystverket 1. Det nye styret for består av: Pål Harv leder. Høyre (Sindre Hellvik), valgt av Bystyret. Atle Drøsdal, Kristelig Folkeparti (Einar Dyrholm), valgt av Bystyret. Aase G. Paulsen, Arbeiderpartiet (Cay Birger Nordhaug), valgt av Bystyret. Rita Wroldsen, Arbeiderpartiet (Cay Birger Nordhaug), valgt av Bystyret. Frank Salvese, Demokratene, (Terje Svendsen) Steinar Bergstøl Andersen, for Vest-Agder fylkeskommune, Fremskrittspartiet (Oddbjørn Kylland for Aust-Agder fylkeskommune, Senterpartiet) Atle Johannessen, brukerrepresentant, Greencarrier (Roy Hansen) Ian Couling. Ansatterepresentant (Govert Kaaløy) 1 Som følge av at regjeringen har fjernet begrepet utpekte havner har Kystverket gått ut av sin observatørrolle i Havnestyret

7 6 Ledelsen Halvard Aglen er havnedirektør i Kristiansand Havn KF. Ledergruppa i havna består av Halvard Aglen (Havnedirektør), Thomas Granfeldt jr. (Assisterende havnedirektør), Trond Sikveland (Eiendomssjef), Svein-Inge Larsen (Havneingeniør) og Ann-Lisbeth Reisænen (Administrasjonssjef). Arbeidsmiljøutvalget består av arbeidstakerrepresentantene Steinar Wiik (leder), Svein-Inge Larsen og Stein-Roger Bjørheim, og av arbeidsgiverrepresentantene Halvard Aglen, Ann-Lisbeth Reisænen og Thomas Granfeldt jr. Steinar Wiik er også verneombud i Kristiansand Havn KF. Bilde 2: Organisasjonskart Kristiansand Havn KF Organisering og personell Kristiansand Havn KF består av to avdelinger; Driftsavdelingen og Eiendomsavdelingen, i tillegg er stab/administrasjon og prosjekt direkte knyttet opp til Havnedirektøren. Ved utgangen av 2015 var det 27 ansatte i Kristiansand Havn, av dette var tre kvinner. Det er et uttalt mål at den offentlige arbeidsstyrken i størst mulig grad skal gjenspeile mangfoldet i

8 7 befolkningen. Dette er også et mål for Kristiansand Havn KF og derfor noe som vil vektlegges når nye stillinger utlyses. Ved utgangen av 2015 var gjennomsnittsalderen blant de ansatte 53,6 år, og gjennomsnittlig ansiennitet på 14 år. Den relativt høye snittalderen og ansienniteten viser både til høy trivsel og mye erfaring/kompetanse blant de ansatte, men også til at havna gjennom de nærmeste årene vil måtte rekruttere nye ansatte da flere tilsatte nærmer seg pensjonsalder. Kristiansand Havn har en egen oppfølging av seniorer. Havnas Veteranforening (stiftet i 2009) er åpen for ansatte i havna fra de er 62 år og for alle ansatte som har gått av med pensjon fra Kristiansand Havn KF. Ved utgangen av 2013 hadde foreningen 16 aktive medlemmer. Kristiansand Havn er en IA-bedrift, og forplikter seg gjennom dette systematisk å arbeide for å nå målene om et mer inkluderende arbeidsliv. Det gis mulighet for faglig oppdatering gjennom kurs og opplæringstiltak. Havna samarbeider med bedriftshelsetjenesten, har gode rutiner for oppfølging av sykemeldte og bestreber seg på å få ansatte raskt tilbake i jobb. Sykefraværet i 2015 var 6.6 prosent av dette utgjorde egenmeldt fravær 0,7%. Kristiansand Havn KF er sertifisert Miljøfyrtårnbedrift og følger miljøstandarden for utvikling, drift og forvaltning. Formål og strategi I vedtektene for Kristiansand Havn KF er havnas formål definert på følgende måte: Foretakets formål er å sørge for effektiv og rasjonell drift av havneanlegg og eiendommer slik at foretaket kan utgjøre et konkurransedyktig havne- og transportknutepunkt for det sørlige Norge. Foretaket skal utøve den myndighet og ivareta de oppgaver som er tillagt kommunen etter havne- og farvannsloven, havnereglementet for Kristiansand havnedistrikt og annen særlovgivning. Bystyrets behandling av 2003-vedtaket I 2003 ble det fattet et politisk vedtak om veien videre for Kristiansand Havn. Overordnet innebar vedtaket flytting og store ombygginger av kai- og havneområdene, samt en utvidelse av dagens kapasitet. I ettertid har det vist seg at flere av forutsetningene for vedtaket ikke var fullstendige. I Bystyresak 47/13 «Kvalitetssikring av Havnestrukturvedtak av 2003» - endret man tidligere vedtak fra I vedtak i 2013 fremgår det tidligere vedtak om flytting av containerhavna fra Lagmannsholmen til KMV-bukta ikke gjennomføres. Videre ble det vedtatt at fergeterminalen i Kristiansand skal rustes opp med sikte på drift i dagens område i overskuelig fremtid. Administrasjonen i Kristiansand Havn KF ble også bedt om

9 8 å utrede lokalisering for ny cruisehavn, etablering av LNG-anlegg ved Kolsdalsodden samt utarbeide ny Havneplan som kartlegger arealbehov og utreder eventuelle fremtidige muligheter for byutvikling i havneområder. Vedtaket fra Kristiansand bystyre er fattet for at Kristiansand Havn KF skal være en vesentlig havneaktør og opprettholde sin viktige status i det nasjonale transportnettverket. Vedtaket er bakgrunnen for at Kristiansand Havn satt i gang med arbeidet med ny Havneplan, som et ledd i ny kommunedelplan for Kongsgård og fremtidens havneområde i Kristiansand. Arbeidet er nærmere i beskrevet i kapittelet om Havneplanen. Strategiplan Ledergruppen i Kristiansand Havn KF har sammen med de ansatte utarbeidet en strategi for årene fremover mot «Strategiplan » ble enstemmig vedtatt av Havnestyret 15. oktober Strategien har et miljømessig preg og svarer til forventningene og ønskene fra næringslivet i regionen og oppfølgingen av regjeringens nærskipsfartsstrategi. I vår visjon heter det at vi skal være et «miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet». I vår «Strategiplan » har vi utpekt seks strategiske satsningsområder som gjenspeiler næringslivets og regionens behov: 1. Kristiansand Havn KF skal være en av tre ledende fergehavner i Norge 2. Kristiansand Havn KF skal være en betydningsfull containerhavn i Norge 3. Kristiansand Havn KF skal styrke sin posisjon som regionhavn på stykkgods, bulkgods og prosjektgods 4. Kristiansand Havn KF skal være regionens foretrukne Offshore Supply Port (OSP) 5. Kristiansand Havn KF skal være en av to ledende cruisehavner mellom Oslo og Bergen 6. Kristiansand Havn skal forvalte tilstrekkelige areal og infrastruktur som sikrer havnas strategiområder og styrker havnas økonomi over tid

10 9 En havn i bevegelse trafikkutvikling 2015 Kristansand Havn Fergeterminalen Kristiansand Havn KF skal være en av tre ledende fergehavner i Norge Fergetrafikken har lenge vært det viktigste strategiområdet for Kristiansand Havn. Tallene viser årene 2014 og Det er kun små endringer i 2015 sammenlignet med Vi ser likevel en klar tendens med nedgang av lastebiler- og løshengere. Det gir igjen en nedgang i mengden gods som blir håndtert over fergeterminalen. Nedgangen kan knyttes til den skjerpede konkurransesituasjonen med Fjord Line sine linjer mellom Langesund-Hirtshals og Bergen/Stavanger-Hirtshals. Kristiansand Havn arbeider konsentrert for å styrke vår konkurranseposisjon i markedet både på kort- og langsikt. På kortsikt handler det i stor grad om kontinuerlig utvikling av vårt servicetilbud til rederiene, og et bidrag til et konkurransedyktig prisnivå på våre tjenester. På lengre sikt handler det om å utvikle en mest mulig effektiv logistikk- og infrastruktur. Her er først og fremst vårt fokus på å få en best mulig løsning for fergeterminalen når arbeidet med ny E39 starter opp. En best mulig løsning innbefatter blant annet nye dobbeltspor til fergeterminalen som vil oss posisjonere Kristiansand Havn for den forventede veksten av jernbanegods fra Hirtshals. Vi ser også en nedgang i antall anløp til Kristiansand. Tallet er derimot ikke spesielt dramatisk, og det handler først og fremst om kansellerte avganger som følge av dårlig vær, og reparasjoner fremfor kutt i rutetilbudet. Mye av inntektstapet på gods er innhentet i forbindelse med endring av prisstrukturen hvor vi fra 1/ gikk over fra pris pr MT til pris per enhet (Lastebil/løshengere m/gods). Color Line merket nok konkurransen fra Fjordline da de nye fergene Stavangerfjord og Bergensfjord ble satt inn på rutene Langesund - Hirtshals og Bergen/Stavanger Hirtshals. Nedgangen på lastebiler/gods i begynnelsen av 2015 er imidlertid blitt noe innhentet mot slutten av året. Det arbeides med å fortsette denne trenden. Gods på fergen er sterkt knyttet til E39. Europaveien går mellom Trondheim og Aalborg via fergen i Kristiansand. Godssikker vei, spesielt mot Rogaland, er derfor viktig for havna både for å kunne øke volumer og tilby en mer effektiv avvikling. Tabellen på neste side viser resultater for 2015 sammenlignet med Figur viser utviklingen over tid målt i antall passasjerer, personbiler, lastebiler og gods.

11 Personbiler Passasjerer Gods i tonn Lastebiler / tilhengere Endring (%) Antall anløp % Passasjerer - voksne % Passasjerer - barn % Personbiler % Campingvogn og bobil % Busser % Lastebiler % Løshengere % Gods % Tabell 1: Oversikt over trafikk gjennom fergeterminalen

12 11 Kristiansand Havn Containerterminalen Kristiansand Havn KF skal være en betydningsfull containerhavn i Norge I 2015 nådde vi målsettingen på TEU, og det endelige resultat ble TEU. Dette er en økning i antall TEU på 6 % sammenlignet med Det er unike tall sammenlinget med andre havner i Norge, og etter vår kjennskap er det kun Drammen som klarer å levere tilsvarende vekst skriver seg derfor inn i historiebøkene som nok et rekordår for containerterminalen i Kristiansand både i antall TEUs (51.436) og total mengde gods ( MT). På den andre siden har vi derimot fortsatt en liten nedgang i antall anløp, men dette skjer samtidig som trenden med høyere i snitt-tonnasjen per anløp fortsetter med en økning på henholdsvis 3,1 % og 4,9 %. Trenden er derimot noe nedadgående som følge av at skipene som anløper Kristiansand nærmer seg maksimum størrelse av hva vi kan håndtere med vår dybdebegrensning på 8,5m. Det gjør arbeidet med å få etablert den nye kaien på Lagmannsholmen spesielt viktig. Betydelig større containerskip kan da anløpe Kristiansand Havn som igjen kan gi endret seilingsmønster hvor Kristiansand Havn blir første stopp fra kontinentet. Dette gir et potensielt større nedslagsfelt for containere i Sør-Norge, og vil bidra til en betydelig økning i antall containere over Kristiansand Havn i årene framover. I tillegg er det et ønske å få på plass en ny feederute som har Kristiansand som førstehavn fra Europa, og en feederrute fra Baltikum med St. Petersburg som prioritert starthavn. Det vil hjelpe oss med å dekke deler av markedet i Rogaland med jernbane. Dette arbeidet følger av Vatnestrøm jerbaneprosjekt, som medfører at havnesporet i Kristiansand vil stå ferdig oppgradert, og konkurransedyktig fra og med våren Det er fulle containere som gir økningen, mens tomme er omtrent uendret. Økningen på containere med last gir en økning i varevederlaget på over kr ,- Som gir en rekord i inntektsgrunnlaget fra varevederlag. Se diagram. Ut fra varetype med container ser vi en økning på omlag MT som skyldes: - Import av Nikkelmatte, omlag MT + 20% - Eksport av Nikkel, omlag MT + 11 % - Eksport av Elektrodemasse, omlag MT + 35% - Eksport av Vossvann, omlag MT + 38 % Den lave kronekursen, tilsvarer en devaluering på omkring 30 %, og er en viktig årsak til eksportøkningen, samt import av råvarer for nikkelproduksjonen. Import av nikkelmatte over containerterminalen fremfor direkteimport fra Quebec til Glencore med bulkskip er nok noe tilfeldig, men det gir store utslag på statistikken.

13 12 Tabell 2: Lastet/losset med last m/last 2014 m/last 2015 Endring 20 container % 40 container ,2 % 45 container % Sum antall container % Sum antall TEU ,9 % Tabell 3: Lastet/losset uten last u/last 2014 u/last 2015 Endring 20 container ,4 % 40 container ,9 % 45 container % Sum antall container Sum antall TEU Tabell 4: Containerterminalen, antall tonn Endring Antall anløp ,1 % Tonnasje skip (totalt) ,7 % Snitt tonnasje per anløp ,9 % Gods i MT % Totalt antall TEU %

14 13 Nedgangen i antall skipsanløp er imidlertid bekymringsverdig. For havna er det avgjørende å beholde tilnærmet daglige anløp av feederskip da mye av eksportindustrien produserer sine varer etter prinsippet «just in time». Havna jobber aktivt for å spre aktiviteten over ukens syv dager, da det er en tendens til opphopning mot slutten av uken, og i helgene. Dette medfører større bruk av overtid som igjen kan føre til slitasje hos de ansatte. Det er fortsatt tilnærmet retningsbalanse i Kristiansand Havn. Videre arbeider havna for å markedsføre terminalen som et miljøvennlig transportknutepunkt mot Europa for å sikre gode volumer i fremtiden Losset tomme Lastet tomme Losset fulle Lastet fulle SUM Antall containere i TEU Figur 1: Utviklingstrekk losset og lastet containere

15 14 Kristansand Havn Cruise Kristiansand Havn KF skal være en av to ledende cruisehavner mellom Oslo og Bergen Etter rekordåret i 2014 opplevde Kristiansand Havn en nedgang på 48 prosent sammenlignet med fjoråret. Nedgangen kan forklares med strengere utslippsregler, og begrensinger på bruk av tungoljen i SECA-området som vårt farvann er en del av. Heldigvis ser den nedadgående trenden ut til å være kortvarig, og de foreløpige tallene for 2016 ser gode ut. En annen positive trend er at cruiseskipene blir stadig større, og dermed øker inntektene per anløp. Tonnasjen per cruiseanløp økte med 8 prosent fra 2014 til 2015, og det ga igjen en inntektsøkning på 11 prosent per anløp. Totalt ankom passasjerer Kristiansand, og tar vi utgangspunkt i Innovasjon Norge sine beregninger om at hver passasjer bruker i snitt 860kr på hver destinasjon så blir totalbeløpet som cruisepassasjerer legger igjen i vår region nærmere 60 millioner kroner. Om det faktiske tallet skulle vise seg å være noe lavere, så sier det fortsatt noe om det betydelige beløpet som cruiseturismen generer til næringslivet. Det er derfor spesielt gledelig at vi i 2016 forventer en sterk økning av anløp til Kristiansand. 80 Antall anløp

16 15 Kristansand Havn Bulk-/stykkgodsterminal Kristiansand Havn KF skal styrke sin posisjon som regionhavn på stykkgods, bulk og prosjekt. Statistikken gjelder offentlig kai inkludert kai 45 Vige. Det har vært en nedgang på 1,7 % sammenlignet med Norlines har skiftet ut mesteparten av sin tonnasje til større fartøyer og har hatt en reduksjon i antall anløp på 34%, men godsmengden er kun ned 2,6%. Sementsiloene på kai 13, Silokaien, har kun vært benyttet til miljøkalk da Norcem fortsatt kun losser sement på kai 45 Vige hvor de er fritatt for kai- og varevederlag (Fritaket for Norcem utgjør om lag kr ,- i 2015). Det har vært losset mindre miljøkalk i 2015 sammenlignet med 2014, med en total nedgang på 16,9 %. Vi har derimot hatt en økning på 3,8 % av bulk/stykkgods i Kongsgård/Vige sammenlignet med Dette skyldes økt volum av sement til Cemex på omkring 20 %, til tross for at lossing ikke var mulig da riggen Haven lå til kai 36 i 2 måneder. Det ble losset totalt MT sement til Cemex kai 36 og MT sement til Norcem kai 45. I 2015 har vi også startet opp med lasting av flis over kai 45 Vige Figur 2: Utviklingstrekk tonn, bulk og stykkegods

17 16 Kristansand Havn Offshore Supply Port Kristiansand Havn KF skal være regionens foretrukne Offshore Supply Port (OSP) Utvidelsen av kai 36 med 100 meter ga umiddelbart resultater, og bedre muligheter for langtidsligge da den sto ferdig i Siden den tid har det vært en kontinuerlig vekst i antall offshoreanløp til Kristiansand, og 2015 blir nok et år med 100 % økning innenfor strategisegmentet. Anløpene gir gode inntekter for Kristiansand Havn, men ikke minst betydelig med oppdrag og inntekt for regionens næringsliv. I løpet 2015 har tre offshorerigger vært til kai i Kristiansand. COSLRival var inne i perioden , COSLRigmar fra og til sist Haven fra OSM i perioden Et offshoremarked preget av nedgangstider, og færre oppdrag har for Kristiansand Havn sitt vedkommende gitt en økning i kailigge fra supplyfartøy. I løpet av årets siste tre måneder har det totalt vært opptil syv supplyfartøy til kai i Kristiansand. Sammen med økt riggaktivitet utgjør dette en betydelig inntektsøkning for Kristiansand Havn, og offshoresegmentet har nå passert både cruise- og bulk/stykkgods i inntektsgenering for havna. Antall anløp offentlig kai Endring % Tabell 3: Utviklingstrekk, antall anløp OSP Bilde 3: Gode ringvirkninger av offshoreanløp

18 17 Kristansand Havn Eiendom og havnas arealer Kristiansand Havn skal forvalte tilstrekkelig areal og infrastruktur som sikrer havnas strategiområder og styrker havnas økonomi over tid I september ble budsjett for leieinntekter redusert knyttet til en usikkerhet i markedet, mottatte oppsigelser og signaler fra kunder. De pessimistiske anslagene har derimot ikke slått til for fullt. Likevel må vi ta høyde for en viss uro i markedet i årene fremover. I løpet av 2015 ble også oppgjøret i forbindelse med kommunes kjøpt av rutebilstasjonen fullført, det gir Kristiansand Havn reduserte parkerings- og leieinntekter. På den andre side ser vi at Kristiansand Parkeringsselskap sine endringer for bruk av offentlige parkeringsplasser er et tiltak som har bidratt til en total inntektsøkning på omlag 5 prosent for Kristiansand Havn. Legger vi på økningen for prosjektparkering når vi en økning på 7.5 prosent i På miljøsiden er vi i full gang med å etablere et energioppfølgingssystem (EOS) med støtte fra Enova. Det styrker vår posisjon som sertifisert Miljøfyrtårn. Enda viktigere så har 2015 blitt et merkeår for Kristiansand når det gjelder landstrøm. I løpet av året har et helt nytt landstrømanlegg rettet mot offshorefartøy blitt anskaffet, og er et viktig bidrag for å redusere utslipp og støy fra havnen. Det tas også sikte på å sende inn en ny søknad til Enova om flere landstrømsanlegg i løpet av Når det gjelder større aktører, og leieforhold i Kristiansand Havn har Pukkverket fått forlenget sin leieavtale ut Det var i utgangspunktet meningen at Pukkverket skulle ferdigstille og avslutte sin drift innen , men som følge av en totalvurdering har Kristiansand Havn valgt å tilby Pukkverket en forlengelse ut Av andre viktige avtaler og planer i 2015 peker nytt terminalbygg for NorLines seg ut, og nybygg for On & Offshore Service i Kongsgård. Begge prosjektene vil være av strategisk betydning for Kristiansand, sikre gode leieinntekter og bidra til økt aktivitet over kaikant.

19 Leieinntekter Årsmelding Kristiansand Havn KF Utvikling i leieinntekter fra bakareal År Leieinntekter Endring i %

20 19 Kanalbyen Kanalbyen Utvikling AS Kristiansand Havn KF opprettet i 2010 datterselskapet Kanalbyen Utvikling AS. Selskapet skal forestå byutvikling av havnekassens eiendommer på Silokaia. Sven Erik Knoph er selskapets daglige leder. Havnestyret er selskapets generalforsamling. Selskapets styre har i 2015 bestått av: Styreleder Mona Mortensen - Administrerende direktør i Repstad Anlegg AS Halvard Aglen - Havnedirektør i Kristiansand Havn KF Eva Hagen - Administrerende direktør i HAV Eiendom AS (selskapet eies av Oslo Havn KF) Lars Erik Torjussen - Administrerende direktør Noroff. Diverse styreverv Ann-Lisbeth Reisænen - Administrasjonssjef i Kristiansand Havn KF Mot slutten ble det endringer i styret, og det består nå av: Styreleder Halvard Aglen - Havnedirektør i Kristiansand Havn KF Mona Mortensen - Administrerende direktør i Repstad Anlegg AS Lars Hoven Advokat, Partner Simonsen Vogtwiik Nicolai Jarlsby Rådgiver, diverse styreverv Ann-Lisbeth Reisænen - Administrasjonssjef i Kristiansand Havn KF Silokaia Et fantastisk område for byutvikling Odderøya er et attraktivt friluftsområde og i ferd med å etablere seg som et regionalt kultursenter. Kilden teater- og konserthus åpnet tidlig 2012 og ligger i den nordlige enden av Silokaia. Området Silokaia/Kanalbyen ligger på vestsiden av Odderøya. Samtidig som øya ligger midt i den idylliske sørlandsskjærgården, tar det kun få minutter å gå både til den velkjente fiskebrygga og Kristiansand sentrum. Kanalbyen Eiendom AS Kanalbyen Utvikling AS solgte 50 % av sine aksjer sommeren 2013 i selskapet Kanalbyen Eiendom til JBU Eiendom / Vedal. Hovedarbeidet videre i Kanalbyen Utvikling AS vil være å følge opp sin eierandel i partnerskapet gjennom det som skal utføres både når det gjelder utvikling av området og ivareta verdier knyttet til eierposten. Kanalbyen Utvikling As er representert i styret i Kanalbyen Eiendom As på lik linje som JBU. Det sitter 3 representanter hver av partnerne. Halvard Aglen, Mona Mortensen og Nicolai Jarlsby er Kanalbyene Utvikling AS sine representanter. Kanalbyen Eiendom AS har gjennomført omregulering av området. Godkjent reguleringsplan var på plass september Nå arbeides det med klargjøring for salg av første byggetrinn. Salgsstart er forventet 2. halvår For mer informasjon, se selskapets hjemmeside:

21 20 Bilde: Kanalbyen Havneplanen Havneplanen ble ferdigstilt i Gjennom dette arbeidet, som ble gjennomført med bred medvirkning fra næringslivsaktørene på de forskjellige strategiområdene, har havna lagt fram en arealdimensjonering, som synliggjør arealbehovet de neste 50 årene til Denne tidshorisonten er valgt for å ha et beregningsgrunnlag, men i realiteten er dimensjoneringshorisonten uendelig. Det interessante er m.a.o. ikke når vi når dimensjoneringsvolumet, men - at vi ruster oss for å håndtere det uavhengig av når det kommer. Planen ble vedtatt av Havnestyret den , og behandlet i Bystyret den Her har Bystyret gitt føringer for oppfølgingsarbeidet for denne, som skal gjøres gjennom en Kommunedelplan i regi av kommunen. Dette arbeidet startet høsten 2015, og påberegnes å være ferdig våren 2017.

22 21 Bilde 3: Fremtidens havn i Kongsgård Andre prosjekter med deltakelse og innspill fra Kristiansand Havn Havnesamarbeid Havnene Arendal Havn KF, Kristiansand Havn KF og Mandal Havn KF har i fellesskap søkt Kystverket om statlige midler for å utrede et havnesamarbeid. Rådgiverforespørselen var også ute med frist Evalueringen har landet på at COWI skal få oppdraget. I skrivende stund har ikke tildeling av statlige midler funnet sted. Men, tanken er at arbeidet skal settes i gang så snart vi får midler. Samtidig er gjennomføringen gjort avhengig av at statlige midler bevilges. Regional Transportplan for Agder Kristiansand Havn KF har vært aktiv i arbeidet med nevnte regionalplan, og har spilt inn aktivt områder og aktiviteter som burde implementeres, noe vi også i stor grad har fått gjennomslag for i den vedtatte planen. Planen er blitt meget god, og vil danne regionalt innspill til neste NTP runde.

23 22 NTP Kristiansand Havn KF har vært aktiv og gitt konkrete innspill til neste NTP. Det har blitt peket på prosjekter som bør prioriteres utfra overordnede infrastruktur hensyn, og som et ledd i målet om å flytte last fra veg til bane og sjø. Under følger konkrete prosjekter som er blitt løftet frem av Kristiansand Havn som spesielt viktig for videre utvikling av Kristiansand Havn. Bilde 4: Utsnitt innspill til NTP KVU for Terminalstruktur for Ytre Oslofjord Også i dette arbeidet har Kristiansand Havn KF deltatt, og gitt innspill ettersom vi har vært definert som den del av denne regionen. Det er nok slik at vi ikke er en del av utfordringene i nevnte region men, vi kan meget vel være en del av løsningen for å avlaste E6 over Svinesund, og de store infrastrukturutfordringene Osloregionen har, både i forhold til Alnabru, jernbane- og vegnettet. Godsanalysen Også i dette overordnede arbeidet med kartlegging av godsstrømmer og godsvolumer, som innspill til neste NTP runder, har Kristiansand Havn KF vært aktiv og deltatt i ulike samlinger. Resultatet fra denne er det nok en del delte meninger om, men den peker på den del interessante forhold, bl.a. et potensial for flytting av last fra veg til bane og sjø på opp mot 7 mill. tonn. Videre er den klar på bl.a. viktigheten av arealtilgang for havnene dersom en skal lykkes i å flytte last, og endelig også areal til å ivareta clusterfunksjonen for havnene for å kunne ivareta næringslivets behov.

24 23 Kristiansand Havn - prosjekter Til enhver tid arbeider Kristiansand Havn med en rekke prosjekter for å styrke havna. Prosjektene er ofte store og strekker seg over flere år. Følgende prosjekter er enten avsluttet i 2015, er under arbeid eller planlegging dette året. Miljøtiltak Prosjektet har en vedtatt ramme på 1.5 mill i 2015, og omhandler energianalyse (EOS), miljø- og energireduserende tiltak med støtte fra Enova. Forventet oppstart etter sommerferien. Prosjektet med etablering av EOS ble igangsatt og idriftsetting skal bli første halvåret 2016 i hht plan. Oppgradering fergeterminalen Arbeidet ble ferdigstilt ved årsskifte 2014/15 i henhold til planen innenfor vedtatt ramme. Prosjektet kan regnskaps avsluttes. Utskiftning av anoder Arbeidet er startet opp, og i handlingsplanen planlagt gjennomført over 3 år. Første etappe med montering av nye anoder på Kai 9 og Kai 3 ble avsluttet i sommer Prosjektet har en vedtatt ramme på 1.5 mill. Siste del av prosjektet er planlagt gjennomført i Utvendig areal, fiskebasaren Tiltaket er gjennomført i henhold til planen, og nye leieavtaler er inngått. Prosjektet er innenfor vedtatt ramme på ,- NOK med et totalt forbruk på ,- NOK. En vurdere å bruke tilrettelegging for rullestolbrukere på kaikant for gjenstående ubrukt bevilgning. Gravane, utvendig maling Tiltaket ble avsluttet i juli 2015 og prosjektet ble gjennomført innenfor vedtatt ramme på 1 mill. Prosjektet kan regnskaps avsluttes. Gravane 4 - havnevakta Arbeidene ble ferdigstilt i juli Prosjektet ble gjennomført innenfor vedtatt ramme på 1 mill. Prosjektet kan regnskaps avsluttes. Fiskebrygga Leietaker har anmodet om mer tid til egne interne beslutninger. Prosjektet har en vedtatt ramme på 6 mill. Prosjektet settes ikke inn i bestilling før alle forhold er avklart.

25 24 Tiltak Lagmannsholmen Halvtaket ved bygg 6303 ble ferdigstilt i desember 2015 og ble gjennomført innenfor budsjetterte ramme. De nye lysarmaturer på første etasje ved Hunsfoslageret er bestilt og blir montert i løpe av februar En har valgt å avvente oppgradering av kontorer bygg Tiltakene forventes gjennomført innenfor vedtatt ramme. Ny taktekking Buene Tiltaket er gjennomført innenfor vedtatt ramme, og prosjektet kan regnskapsavsluttes. Odderøya Vest - rammeprosjekt Det er inngått avtale mellom Kristiansand havn og Kanalbyen Utvikling som påvirker planlagt bruk. Kjøp av Siloen, og videre innløsing belastes prosjektet. Forbruket er innenfor gjeldende ramme. Kongsgårdbukta kai 35 Prosjektet er innenfor vedtatt ramme på 122 mill. For tiden pågår støyoppfølging, tilrettelegging av infrastruktur i forbindelse med flytting av telt/kontorrigg samt mindre arronderingsarbeider som belastes prosjektet. Landstrøm OSP Det skal gjennom prosjektet gjøres tilgjengelig tilgang til 1000 A, 60Hz på 690 V for borerigg i Kongsgård. Anbudsfrist er 22. april. Endelig oppgjør vil skje i 2016 i henhold til betalingsplan. Kongsgård avretting av areal Asfalteringsarbeidene ble ferdigstilt i juni Havnestyret økte rammen med 1 millioner NOK, -. Samlet vedtatt ramme er på 2 millioner, - NOK. Arbeidene er gjennomført innenfor vedtatt ramme. Prosjektet kan regnskapsavsluttes. Kongsgårdbukta Lagerbygg 3 Det skal etableres en ny terminal til Nor lines på bak kai 35. Terminalbygget deles i to seksjoner med hver 1500 m2. Anbudskonkurranse ble lagt ut på Doffin i desember Prosjektet er planlagt gjennomført første halvåret Gjennomføringen er tidsavhengig av fraflytting fra Silokaia, og flytting av Pukkverket. Prosjektet har en vedtatt ramme på 23.5 mill. Kongsgård - Lager Forberedende arbeider til nybygg for On & Offshore Services AS belastes prosjektet. Prosjektet har en vedtatt ramme på 8 millioner NOK, - Fremtidig fergehavn Arbeidet med områdeplan 1097 for fergehavna har pågått i hele Planprogrammet ble vedtatt i slutten av året og er sendt ut på høring. Arbeidet med planen og

26 25 programmet har vært svært omfattende. Utgangspunktet har vært et skisseprosjekt som ble behandlet og vedtatt av havnestyret i sak 2/15. Skisseprosjektet er tilpasset vedtatt plan for ny E39, Gartnerløkka Meieriet, og Jernbaneverkets plan for ny jernbanestasjon. Det skal opprettes en grunneieravtale med SVV fordi det nye vegsystemet tar i bruk store deler av dagens fergeterminal. Forhandlingene er omfattende og har pågått i hele 2015 med juridisk bistand. Utgiftene er innenfor budsjettet Fergehavna- effektivisering Arbeidene er avsluttet med meget godt resultat og kan regnskapsavsluttes Utfyllingsplan Lagmannsholmen Utfyllingsarbeidene utenfor Lagmannsholmen er i hovedsak fullført. De gjenstår å planlegge en omplassering og avgraving av masse for å innfri kravene til sikkerhet. Det arbeides videre med en justering av planlagt kailinje tilpasset sikkerhetskravene. Utgiftene er innenfor budsjettet. Reguleringsplan Lagmannsholmen I forståelse med kommunen er formålet med denne planen endret slik at den skal omhandle den nye cruisekaien og det terminalområdet som cruisetrafikken trenger når containerhavna er flyttet til Kongsgård. Det videre arbeidet med denne planen kan fortsette etter at det pågående arbeidet med forlengelse havnegata er fullført. Dette arbeidet ledes av SVV. Utgiftene er innenfor budsjett. Kai Lagmannsholmen Arbeidene med den nye flerbrukskaien ytterst på Lagmannsholmen kan tidligst startes opp i mai Det er de geotekniske forholdene i området som bestemmer når sikkerheten tilfredsstiller kravene. Det antas en byggetid på ca. 2 år. Kaien skal benyttes til cruisekai og containerkai. Fendere fergepir I forbindelse med en skade på den ytterste fenderen på fergepiren, ble man enig med Color Line om å forsterke fenderarrangementet på skadestedet. Det ble montert to ekstrafendere og kostnadene til ekstrafenderne ble delt mellom Color Line og havna slik at havna bekostet fenderne og Color Line bekostet monteringen

27 26 Investeringsaktivitet: Regnskap 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Justert budsjett 2015 Regnskap 2014 Miljøtiltak Fremtidig fergehavn Fergehavna - effektivisering Fendere fergepir Utvidelse av fergehavnsarealet Utskifting Anoder - Vestre havn Utvendig areal - Fiskebasaren Gravane utvendig maling Gravane 4 - havnevakta Fiskebrygga Tiltak bygg Lagmannsholmen Utfyllingsplan Lagmannsholmen Reguleringsplan Lagmannsholmen Ny takdekking Buene Kai Lagmannsholmen Kjøp av ny kran Arbeidsbåt Inventar Gravane Maskiner og utstyr Odderøya vest Kongsgårdbukta - Kai Landstrøm OSP Kongsgård - Avretting av areal Kongsgårdbukta - Lagerbygg Kongsgårdbukta - Lagerbygg Lager Kongsgård Anlegg avsetning udisponert Oppgradering av fergeterminalen Kongsgårdbukte - Kai Kongsgårdbukta - kjøp av grunn Sum aktiverte investeringer Bruk av lån

28 27 Styrets godkjenning av årsmelding for Kristiansand Havn KF 2015 Havnestyret godkjenner med signering årsmeldingen for Kristiansand Havn KF 2015 Kristiansand, 19. april 2015 Styret i Kristiansand Havn KF Pål Harv Atle Drøsdal Ian Couling Steinar B. Andersen Styreleder Nestleder Frank Salvesen Rita Wroldsen Aase G. Paulsen Atle Johannessen Halvard Aglen Havnedirektør