Årsmelding 2018 Kristiansand Havn KF

Transkript

1 Årsmelding 2018 Kristiansand Havn KF - klar for neste

2 2 Havnedirektørens innledning 2018 har vært nok et godt år for Kristiansand havn. Container-transporten svinger, men over tid ser vi en solid vekst. I 2018 har vi hatt en økning i gods på 8,1%, og en økning i omsetning slik at vi kom over 100 millioner kroner. Også i 2018 har vi opplevd utfordringer for havnas rammebetingelser. Gjennom året ble det jobbet mye med en ny kommunedelplan, som endelig ble vedtatt i bystyret i april Nå ventes den endelige avgjørelsen fra kommunalministeren. Det har vært utfordrende å legge planer og tenke langsiktig, siden vi ikke har visst hvilke forutsetninger som ville komme for driften vår. Det er godt at vi nå ser en løsning forme seg, og at vi kan begynne planleggingen av en ny, moderne containerterminal, som kan tåle den positive utviklingen vi har. Vi har også jobbet mye med planlagte ombygginger av fergeterminalen, som kommer som følger av omarbeiding av E39. E39 går over vårt fergesamband til Danmark, og er en viktig del av byens transportårer. Fergetrafikken er også en viktig del av havnas drift, og i 2018 ble mer enn 1,2 millioner passasjerer og tonn gods fraktet til Danmark. Vi er fornøyde med at Fjordline fra 2020 vil satse enda mer på Kristiansand med større ferge, lenger sesong og mer gods. Color Lines Superspeed har, som alltid, et utmerket helårstilbud for passasjerene våre. Kristiansand Havn eier 50% av aksjene i Kanalbyen. Nå har de første beboerne flyttet inn, og vi kan se konturene av det flotte området det blir. Inntjeningen i Kanalbyen er en viktig del av inntektene til havna, og bidrar til at havna kan holde frem med å utvikle gode tilbud for næringslivet. Likevel er vi mest stolte av at vi i 2018 har tatt flere viktige skritt i retning av å bli en mer miljøvennlig havn. Vi vil bidra til å føre transportnæringen i en grønnere retning. Noe av det viktigste vi fikk til i året som gikk, var å få vårt første cruiseskip på landstrøm. Vårt landstrømanlegg er Norges første og Europas største landstrømanlegg for cruiseskip. Dette har vekket oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt, og mange er interesserte i våre erfaringer. En rekke cruiseskip har meldt fra om at de vil koble seg på anlegget i 2019, og enda flere i Cruisenæringen er framoverlent, og flere rederier er i gang med de nødvendige tilpassingene på skipene sine for å kunne ta i bruk landstrømanleggene som dukker opp langs Norskekysten. Vi ser fremover og har høye ambisjoner for arbeidet vårt. Vi ønsker å være i front når det gjelder både ny teknologi og miljø. Alle våre prosjekter er derfor preget av moderne og grønne løsninger. Vi deltar i en rekke utviklingsprosjekter og miljøsamarbeid, og er opptatt av å støtte opp om positive initiativ hos andre havner og forskningsinstitusjoner. Viktigst av alt, er at de valgene vi tar for fremtiden gir oss mulighet til å løse vårt samfunnsoppdrag på best mulig måte. Vi vil være en effektiv havn som bidrar til at næringslivet i regionen kan levere og vokse. Vi er bevisste på vår viktige rolle i transportnettverket, og her ligger også vår motivasjon og vårt hovedfokus. Vi ser mot fremtiden og er klare for neste trekk! Havnedirektør, Halvard Aglen

3 3 Innhold Havnedirektørens innledning... 2 Om Kristiansand Havn KF... 4 Styring, ledelse og organisering... 6 En havn i bevegelse trafikkutvikling Kristiansand Havn Fergeterminalen Kristiansand Havn Containerterminalen Kristiansand Havn Cruise Kristiansand Havn Bulk-/stykkgodsterminal Kristiansand Havn Offshore Supply Port Kristiansand Havn Eiendom og havnas arealer Kristiansand Havn Prosjektoversikt Årsregnskap for Kristiansand Havn KF Styrets godkjenning av årsmelding for Kristiansand Havn KF

4 4 Om Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn ligger strategisk plassert med Danmark og det europeiske kontinentet en kort overfart unna. Kristiansand sentrum er i umiddelbar nærhet, og havna er en foretrukket destinasjon for redere, speditører og cruiseturister. Kristiansand Havn KF er en av landets viktigste havner og innehar en sentral plass i det nasjonale transportnettet. Kristiansand Havn spiller en nøkkelrolle som en regional utviklingsaktør og tilrettelegger for næringslivet. Kristiansand Havn KF eier, og drifter, i dag: fergeterminal, containerterminal, terminal for cruiseskip, våt-/tørrbulkterminal, stykkgodsterminal og offshore-/supplyterminal (OSP). Kristiansand Havn har direkte tilknytning til hovedveisystemet, med forbindelse til blant annet Oslo (E18), Stavanger (E39) og Bergen (RV9). Det pågår nå reguleringsarbeider for ny E39, Fergeterminalen og Lagmannsholmen. Kristiansand Havn KF eier store havneområder og arealene er i stadig utvikling. Kanalbyen er det mest kjente prosjektet, og i løpet av 2016 startet salget med rekordinteresse. Midlene fra byutvikling av frigjorte areal er avgjørende for å finansiere et nytt moderne havneavsnitt i Kongsgård/Vige - rett utenfor bykjernen. Geografisk er Kristiansand Havn KF den havna i Norge som ligger nærmest det europeiske markedet, Storbritannia, Skandinavia og Baltikum. Det gir oss et unikt konkurransefortrinn!

5 5

6 Styring, ledelse og organisering Kristiansand Havn er et kommunalt foretak (KF), eid av Kristiansand kommune. Havna ledes i det daglige av havnedirektøren. Over havnedirektøren sitter Havnestyret, som arbeider etter delegert myndighet fra Bystyret i Kristiansand. Havnestyret Havnestyret består av åtte styremedlemmer. Av disse velges fem representanter av Kristiansand Bystyre, inklusiv leder og nestleder. Bystyret velger i tillegg en brukerrepresentant etter forslag fra havnas brukere. De ansatte i Kristiansand Havn KF velger ett styremedlem internt og i tillegg velges ett medlem fra Vest-Agder Fylkeskommune. Forsvarsdepartementet kan selv oppnevne ett medlem med observatørstatus (møterett, men ikke stemmerett). Forsvarsdepartementet har ikke hatt en representant i styret siden I 2015 ble det valgt nytt styre i Kristiansand Havn for perioden Styret for består av: Pål Harv leder. Høyre (Sindre Hellvik), valgt av Bystyret. Atle Drøsdal, Kristelig Folkeparti (Einar Dyrholm), valgt av Bystyret. Aase G. Paulsen, Arbeiderpartiet (Cay Birger Nordhaug), valgt av Bystyret. Rita Wroldsen, Arbeiderpartiet (Cay Birger Nordhaug), valgt av Bystyret. Frank Salvesen, Uavhengig, (Terje Svendsen), valgt av Bystyret. Steinar Bergstøl Andersen, for Vest-Agder fylkeskommune, Fremskrittspartiet (Oddbjørn Kylland for Aust-Agder fylkeskommune, Senterpartiet) Atle Johannessen, brukerrepresentant, Greencarrier (Roy Hansen) Ian Couling. Ansatterepresentant (Govert Kaaløy) I 2018 ble det totalt avholdt 11 styremøter og 45 saker ble behandlet.

7 Ledelsen Halvard Aglen er havnedirektør i Kristiansand Havn KF. Ledergruppa i havna består av Halvard Aglen (Havnedirektør), Ove Jarl Eielsen (Maritimsjef), Trond Sikveland (Eiendomssjef), Odd-Leif Berg (Plan- og utviklingssjef), Steinar Wiik (Basesjef), Mathias Bernander (Markedssjef) og Ann-Lisbeth Reisænen (Administrasjonssjef). Arbeidsmiljøutvalget består av arbeidstakerrepresentantene Morten Tallaksen (leder), Arne Martin Kristiansen og Stein-Roger Bjørheim, og av arbeidsgiverrepresentantene Halvard Aglen, Ann- Lisbeth Reisænen og Trond Sikveland. Morten Tallaksen er verneombud i Kristiansand Havn KF. Personal og miljø I november 2018 sluttet assisterende havnedirektør og havnedirektøren gjennomførte en tilpasning av organisasjonen. Kristiansand Havn KF består av seks avdelinger: Driftsavdeling Maritimavdeling Eiendomsavdeling Utviklingsavdeling Markedsavdeling Administrasjonsavdeling Ved utgangen av 2018 var det 29 ansatte i Kristiansand Havn, av dette var tre kvinner. Det er et uttalt mål at den offentlige arbeidsstyrken i størst mulig grad skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Dette er også et mål for Kristiansand Havn KF og derfor noe som vil vektlegges når nye stillinger utlyses. Ved utgangen av 2018 var gjennomsnittsalderen blant de ansatte 50,1 år, og gjennomsnittlig ansiennitet på 11 år. Den relativt høye snittalderen og ansienniteten viser både til høy trivsel og mye erfaring/kompetanse blant de ansatte. Kristiansand Havn har en egen oppfølging av seniorer. Havnas Veteranforening (stiftet i 2009) er åpen for ansatte i havna fra de er 62 år, og for alle ansatte som har gått av med pensjon fra Kristiansand Havn KF. Ved utgangen av 2018 hadde foreningen 15 aktive medlemmer. Kristiansand Havn å arbeider for å nå målene om et mer inkluderende arbeidsliv. Det gis mulighet for faglig oppdatering gjennom kurs og opplæringstiltak. Arbeidsmiljøet ved Kristiansand Havn er godt, og det er ikke iverksatt nye tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Havna samarbeider med bedriftshelsetjenesten ved behov, har gode rutiner for oppfølging av sykemeldte, og bestreber seg på å få ansatte raskt tilbake i jobb. Sykefraværet i 2018 var 6,1 prosent, av dette utgjorde egenmeldt fravær 0,7 %. Det har ikke vært skader eller ulykker av betydning. Kristiansand Havn KF er sertifisert Miljøfyrtårnbedrift og følger miljøstandarden for utvikling, drift og forvaltning. Kristiansand Havn KFs virksomhet har ikke medført påvirkning av betydning på det ytre miljø. Det har heller ikke vært utslipp av betydning verken fra anleggsvirksomhet eller fra skip. Formål og strategi I vedtektene for Kristiansand Havn KF er havnas formål definert på følgende måte:

8 8 Foretakets formål er å sørge for effektiv og rasjonell drift av havneanlegg og eiendommer slik at foretaket kan utgjøre et konkurransedyktig havne- og transportknutepunkt for det sørlige Norge. Foretaket skal utøve den myndighet og ivareta de oppgaver som er tillagt kommunen etter havneog farvannsloven, havnereglementet for Kristiansand havnedistrikt og annen særlovgivning. Bystyrets behandling av 2003-vedtaket I 2003 ble det fattet et politisk vedtak om veien videre for Kristiansand Havn. Overordnet innebar vedtaket flytting og store ombygginger av kai- og havneområdene, samt en utvidelse av dagens kapasitet. I ettertid har det vist seg at flere av forutsetningene for vedtaket ikke var fullstendige. I Bystyresak 47/13 «Kvalitetssikring av Havnestrukturvedtak av 2003» - endret man tidligere vedtak fra I vedtak i 2013 fremgår det tidligere vedtak om flytting av containerhavna fra Lagmannsholmen til KMV-bukta ikke skal gjennomføres. Videre ble det vedtatt at fergeterminalen i Kristiansand skulle rustes opp med sikte på drift i dagens område i overskuelig fremtid. Administrasjonen i Kristiansand Havn KF ble også bedt om å utrede lokalisering for ny cruisehavn, etablering av LNG-anlegg ved Kolsdalsodden, og utarbeide ny Havneplan som kartlegger arealbehov og utreder eventuelle fremtidige muligheter for byutvikling i havneområdene. Vedtaket er bakgrunnen for at Kristiansand Havn satte i gang med arbeidet med ny Havneplan. Resultatet fra dette arbeidet ble spilt inn som et ledd i arbeidet med ny Kommunedelplan for Havneavsnitt Nord, med det mål at dette skal være fremtidens havneområde i Kristiansand. Endelig kommunedelplan for Havneområdet Nord, Kongsgård/Vige ble vedtatt i bystyret i april 2019, og det forventes endelig vedtak i kommunaldepartementet i løpet av Kanalbyen Kanalbyen Utvikling AS er et heleid datterselskap til Kristiansand Havn. Selskapet ble stiftet 2010 for å forestå utviklingen av Silokaia. I 2013 solgte selskapet 50% av sine aksjer i Kanalbyen Eiendom AS til JBU / Vedal. Hovedaktiviteten til selskapet er oppfølging av sin eierpost. Selskapet er representert med 3 av 6 styremedlemmer i Kanalbyen Eiendom AS. Kanalbyen Eiendom AS forestår gjennomføring av utviklingen på Silokaia. Nå er første byggetrinn ferdigstilt og kjøperne er flyttet inn. Her er det bygget 126 leiligheter hvorav 118 er solgt. Andre byggetrinn er påbegynt. Andre byggetrinn vil bli klar for innflytting andre kvartal Her er pr nå solgt 55 av 88 leiligheter. Selskapet har også jobbet med omregulering av kulturkvartalet det siste året. Økonomisk - / risikomessig er utviklingen i tråd med de forventinger som ble lagt ved oppstart av gjennomføringen. For ytterligere informasjon om Kanalbyen Eiendom AS, se

9 9 Kanalbyen Strategiplan Ledergruppen i Kristiansand Havn KF har sammen med de ansatte utarbeidet en strategi for årene fremover mot «Strategiplan » ble enstemmig vedtatt av Havnestyret 15. oktober Strategien har et miljømessig preg og svarer til forventningene og ønskene fra næringslivet i regionen og oppfølgingen av regjeringens nærskipsfartsstrategi. I vår visjon heter det at vi skal være et «miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet». I vår «Strategiplan » har vi utpekt seks strategiske satsningsområder som gjenspeiler næringslivets og regionens behov: 1. Kristiansand havn KF skal være en av tre ledende fergehavner i Norge 2. Kristiansand havn KF skal være en betydningsfull containerhavn i Norge 3. Kristiansand havn KF skal styrke sin posisjon som regionhavn på stykkgods, bulkgods og prosjektgods 4. Kristiansand havn KF skal være regionens foretrukne Offshore Supply Port (OSP) 5. Kristiansand havn KF skal være en av to ledende cruisehavner mellom Oslo og Bergen 6. Kristiansand havn KF skal forvalte tilstrekkelige areal og infrastruktur som sikrer havnas strategiområder og styrker havnas økonomi over tid.

10 10 Strategiplanen skal i løpet av kort tid rulleres, men det er besluttet at vi avventer prosessen i påvente av endelig vedtak i kommunedelplanen for havneområdet nord. Containerskipet Balkan til kai

11 11 En havn i bevegelse trafikkutvikling 2018 Kristiansand Havn Fergeterminalen Kristiansand Havn KF skal være en av tre ledende fergehavner i Norge Color Line med Superspeed har helårsseiling med 2 avganger pr døgn. Fjordline gjennomførte planlagt sesong med Fjord Cat fra 27/4-10/9 med 2 anløp og 3 anløp i perioden 16/6-20/8. Stavangerfjord og Bergensfjord hadde derfor ingen anløp i Kristiansand i 2018 mot henholdsvis 13 og 14 anløp i Årsaken til nedgang i tonnasjen skyldes i sin helhet bortfall av de 27 ekstraanløpene til Stavangerfjord og Bergensfjord. Color Line har prioritert persontrafikk fremfor godstrafikk om sommeren og har da flyttet mye av godstrafikken fra Kristiansand - Hirtshals til Larvik - Hirtshals. Høsten 2018 besluttet Color Line å legge ned sin Cargoavdeling i Kristiansand. Statistikken viser at godsmengden falt med over 30% i Nov/Des 2018 sammenlignet med Nov/Des Denne nedgangen var forventet da Color Line hadde tilsvarende økning i nov/des 2017 og jan/feb Fjordline opererte i nevnte perioder kun med 1 fartøy ettersom Stavangerfjord og Bergensfjord hadde 2 måneder hver med dokking/ombygging. Fjord Cat vil bli erstattet av et nytt hurtiggående katamaranskip fra og med sesongen Kapasiteten økes til 1200 passasjerer og til over 400 biler mellom Kristiansand og Hirtshals. Allerede fra 2019 utvider Fjordline seilingssesong. Dette gir en øking i antall anløp og økt tonnasje allerede i Det arbeides nå med planlegging av ny fergeterminal tilpasset nye E39 for Color Line og Fjordline, og for tilrettelegging av nye ruter/operatører. Color Lines Superspeed innseiling i byfjorden

12 12 Statistikk fergetrafikk Personbiler Passasjerer Gods i tonn Lastebiler / tilhengere

13 13 Kristiansand Havn Containerterminalen Kristiansand Havn KF skal være en betydningsfull containerhavn i Norge Vi fikk en økning i antall TEU i 2018 etter nedgang i Glencore og Voss Production står for henholdsvis 25% og 11% av godsomslaget over Containerterminalen og disse har vært stabile i Økningen fra 2017 til 2018 skyldes i sin helhet økning i eksport av Elektrodemasser fra Elkem som nå står for 20% av godsomslaget. Økningen fra Elkem kom mot slutten av 2018, og viser at Elkem passerte Glencore som største kunde av Containerterminalen 4 kvartal Det har vært en økning på 15 anløp fra 185 anløp i 2017 til 200 anløp i 2018 noe som tilsvarer 8,1%. Økningen i antall anløp skyldes at Viasea Shipping AS startet opp i Kristiansand i oktober En forutsetning for å oppnå styrets målsetting på ca TEU i 2025 er beslutningen som nå er fattet, om fremtidens containerhavn i Kristiansand. Dette er nødvendig for å komme i gang med langsiktig planlegging og investering slik at vi kan imøtekomme en forventet økning, og samtidig utnytte Kristiansand sin strategiske beliggenhet som utpekt Containerhavn for Norge. Beslutningen er også svært viktig nasjonalt for å oppnå effektiv sjøtransport og derav en betydelig miljøgevinst. Statistikk Containerterminal Antall containere i TEU Losset tomme Lastet tomme Losset fulle Lastet fulle SUM

14 Endring Antall anløp ,1% Tonnasje ,9% Snitt-tonnasje pr anløp Gods (20/40/45) ,6% Økning u/last m/last u/last m/last u/last m/last 20 Container Container Container Sum Container ,62% 5,18% TEU ,63% 7,15% Containerskip på vei ut av havna.

15 15 Kristiansand Havn Cruise Kristiansand Havn KF skal være en prioritert cruisehavn mellom Oslo og Bergen Cruisesesongen startet 1 april I løpet av sesongen var passasjerer innom Kristiansand med cruiseskip. Kristiansand Havn testet, med suksess, Europas største landstrømsanlegg til cruiseskip, da Regal Prinsess la til kai 10. september Fokuset på landstrøm har vekket stor oppmerksomhet, og mange er interesserte i våre erfaringer. Cruisenæringen har begynt å se mot mer miljøvennlige løsninger, og vi får meldinger om at flere vil ta i bruk landstrømsanlegget i 2019 og Kai 10 er den foretrukne cruisekaien i Kristiansand Havn. Utenom cruisesongen brukes kaien til offshore og andre spesielle anløp. Alternative Cruisekaier er: - Kai 16, begrensning på LOA 180 meter. - Kai 20, begrensning på LOA 260 meter. - Kai 36, ugunstig med tanke på til avstand til sentrum. Losvesenet innførte begrensninger på kai 20 fra og med cruisesesongen 2018, slik at cruiseskip over 260 meter, og vindstyrke over 5 m/s, skal defineres som «uvanlig losoppdrag». Da man ikke kan forutse nøyaktig vindstyrken før ankomst, samt at anløpene kommer i konflikt med et økende antall containerskip, har Kristiansand Havn valgt å ikke benytte kai 20 til planlagt cruisetrafikk. I 2019 er det forventet 54 anløp hvorav: - 46 anløp på kai 10-4 anløp på kai 16-4 anløp tendring (Reden) Cruiseturismen er viktig for turistnæringen i Kristiansand. Innovasjon Norges turistundersøkelse, utført av SSB, viser at hver turist legger igjen 860 kr per dagsbesøk, som tilfaller det lokale næringslivet. I 2018 kan det lokale næringslivet i Kristiansand ha tjent så mye som kr på cruiseturistene. Vi er fornøyde med at flere rederier ønsker å legge til i Kristiansand, og ser fram til et økende antall anløp i 2019 og Vi har i 2018 etablert et enda bedre mottaksområde/venteområde på cruisekaia som vil bli videreutviklet i I dette området får cruiseturistene sitt første møte med byen, og et fint sted å vente før ombordstigning. Her er det blant annet mulighet for å kjøpe suvenirer og vafler og se en liten kunstutstilling.

16 16 Cruiseskip på vei til kai i Kristiansand 80 Antall anløp Antall anløp i Kristiansand cruisehavn

17 BT Bruttotonnasje cruiseskip

18 18 Kristiansand Havn Bulk-/stykkgodsterminal Kristiansand Havn KF skal styrke sin posisjon som regionhavn på stykkgods, bulk og prosjekt. Statistikken gjelder offentlig kai inkludert kai 45 Vige, Norcem. Det har vært en økning på ca MT det vil si 4% sammenlignet med Endringen skyldes: Økning av sement Norcem Økning nikkelmatte i BB Økning stein/grus/sand Unicon Bortfall av sement Cemex Bortfall av miljøkalk Nedgang stykkgods trevarer Nedgang stykkgods Nor Lines ca MT ca MT ca MT ca MT ca MT ca MT ca MT Nor Lines fortsetter sin nedgang, og hadde kun MT fordelt på 51 anløp i Nor Lines har like fullt besluttet at Kristiansand Havn skal være en prioritert stykkgodshavn. Norcem losset MT sement i bulk, en økning på ca MT dvs + 42% sammenlignet med Norcem overtok bruken Cemex-terminalen kai 36 i 2018 og fordeling er: Kai 45 Vige MT Kai 36, Kongsgård MT Sement i bulk vil øke også i 2019 og en stor andel av økningen vil bli losset på kai 36, Kongsgård. (Tidligere Cemex-terminalen)

19 19 Kristiansand Havn Offshore Supply Port Kristiansand Havn KF skal være regionens foretrukne Offshore Supply Port (OSP) Økning i antall liggedager skyldes i sin helhet riggene CoslRigmar og CoslRival. CoslRigmar har ligget i opplag hele 2018 og CoslRival ankom 03/ og har en økning på 92 liggedager fra 2017 til Endring Antall liggedager offentlig kai ,8% Kristiansand Havn er blitt en betydningsfull OSP-havn, med god opparbeidet goodwill. Offshore/Supplyfartøyer opererer nå i markedet med Kristiansand Havn som hovedbase for service/vedlikehold. Etter oppgangen i oljesektoren er nå flere offshore/supplyfartøy kommet i oppdrag og behovet for langtidsligge i påvente av ordre har avtatt. Havna er dessuten ledende på landstrøm, og for tiden er både CoslRigmar, CoslRival og Connector tilkoblet landstrøm. Offshore Supply Port i Kongsgård

20 20 Kristiansand Havn Eiendom og havnas arealer Kristiansand Havn skal forvalte tilstrekkelig areal og infrastruktur som sikrer havnas strategiområder og styrker havnas økonomi over tid Leieinntektene pr. desember er på 21,9 millioner. Budsjettet ble redusert fra 23,4 millioner med 1,5 millioner til 21,9 millioner ved behandling av andre tertial rapport. Dette skyldes oppsigelser i hovedsak utleie i Kongsgård pga. usikkerhet i markedet. I tillegg føres 3,7 millioner av leieinntekter fra uteareal på lagring kai-arealer. Vedlikehold, driftsutgifter bygg og eiendom ligger samlet ca. 0,25 millioner under budsjett. Fordeling av leieinntekter KMV øst/vest Lagmannsholmen/Caled onien Gravane Odderøya Nybygget i Kongsgård ble tatt i bruk Kongsgård. i oktober. Tollregion sør har flyttet inn i oppgraderte kontorarealer i Fergeterminalbygget ved årsskifte i henhold til plan. Tilbudet til cruise turister med turistkontor, galleri og salg av turistretta produkter er positivt mottatt, og har gitt tilfredsstillende avkastning. Arbeidene med oppgradering av lokalene i havn og transportbyggets andre etasje er startet opp. Arbeidet med miljøregnskapsmodell er utsatt til 2019 på grunn av landstrømssatsingen i Landstrøm I sum er det videreformidlet om lag 3,7 millioner kwh lavspentlandstrøm i Superspeed har et forbruk på ca. 2,8 millioner kwh høyspent, totalt 6,5 millioner kwh. I 2018 har sentrale myndigheter har åpnet for reduserte el. avgifter til landstrøm for skip i næring på gitte vilkår i Forskrift for særavgifter: Det nye landstrømanlegget til cruise-skip ble åpnet 10. september i år. Regal Princess var det første skipet som ble koblet til. Anlegget leverer 11/6,6 kv, 60Hz landstrøm inntil 16 MW effekt. Det danske Skip koblet til landstrøm ved cruisekaia firmaet PowerCon AS som har utviklet anlegget som er medfinansiert gjennom EUs forsknings- og utviklingsprogram Horizon 2020 SME. Den fikk Kristiansand havn godkjent anleggskonsesjon for å bygge og drive landstrømanlegget etter søknad til NVE. Det gode samarbeidet med Agder Energi har vært avgjørende viktig for landstrømsatsingen i Kristiansand.

21 21 Kristiansand Havn Prosjektoversikt Til enhver tid arbeider Kristiansand Havn med en rekke prosjekter for å styrke havnas konkurranseevne. Prosjektene er ofte store og strekker seg over flere år. Følgende prosjekter pågår: 1224 Vannforsyning tilbakeslagssikring Kristiansand Kommune v/ingeniørvesenet har krevd tiltak for å hindre tilbakeslag fra båt ved vannforsyning. Tiltaket omhandler montering av nye vannkummer med tilbakeslagssikringer ved fergepiren på KMV og i Kongsgård. I budsjett for 2016 ble det bevilget 1,0 millioner til prosjektet. Forbruk utgjør 1,0 millioner og prosjektet kan regnskaps-avsluttes Miljøtiltak Prosjektet omhandler energianalyse, miljø- og energireduserende tiltak med støtte fra Enova. EOS (energioppfølgingssystem) ble tatt i bruk Q I budsjett for 2015 ble det vedtatt 1,5 millioner, i ,0 millioner, i ,0 millioner og i ,5 millioner. Utskifting av ventilasjonsanlegget på havnekontoret står nå for tur. Prosjektet er innenfor rammen Digitalisering I budsjett for 2018 ble det vedtatt 0,7 millioner til digital infrastruktur/software. Så langt er det ikke noe forbruk i prosjektet Fremtidig fergehavn Historikk Tidligere arbeider som er knyttet til gitte budsjettrammer gjelder områdeplan 1097 og utfyllingsarbeidene for ny ferge og containerhavn med m 3 steinmasser fra veiprosjektene vest for byen. Etter avtale godkjent av bystyret forskutterte veikontoret deler av arbeidene som nå er tilbakebetalt. Ved kvalitetssikring av havnestrukturvedtaket fra 2003 i 2013, vedtok bystyret at framtidig ferge og cruise skal videreutvikles i sentrum og resterende havneaktiviteter flyttes (havneavsnitt nord). I sak 25/10 ble fire andre prosjekt regskapsavsluttet, og gjenstående ubrukte midler overført til nytt prosjekt Pågående prosjekt utløses ikke som følge av havnas behov, men som følge av E39-reguleringen og gjennomføringen. Fremdriften må derfor tilpasses gjennomføringen av dette prosjektet. Dette medfører at vi må i gang 2-2,5 år før E39-realiseringen kommer, som vil ta store deler av terminalarealet ca. 30 daa (varig), og som vil legge beslag på ytterligere (riggområde) i utbyggingsperioden. Dette vil stille store krav til faseinndelinger og styring, slik at ikke fergetrafikken blir unødig skadelidende i perioden. Tidlig fase og forberedelsene vil blant annet bestå i: Regulering Geotekniske undersøkelser Skisse/forprosjekt Prosjektering og tilbudsinnhenting m/evaluering av tilbud Infrastruktur

22 22 Videre utbyggingsfase, og investeringsbehov vil være avhengig av konsept (utkjøring i øst, eller utkjøring i tråd med reguleringen for E39 i vest altså hvorvidt snuing av terminalen skal gjennomføres nå, eller ikke), og ikke minst erstatningens størrelse fra Statens vegvesen (SVV). SVV har foretatt en mindre utbetaling, pålydende 3 millioner, til Kristiansand Havn KF for bl.a. å kunne foreta geotekniske undersøkelser og påbegynne forprosjekt, arbeider som er nødvendige for å avgjøre konstruksjonsprinsipp for nytt areal som må innvinnes i sjø. I prosjektet er det i tillegg avsatt midler til å gjøre mindre tilpasninger til nytt skip. Vi har fortsatt ikke kommet fram til avtale med rederiet, og som følge av det er ikke KH s andeler avklart. Beløpet må vurderes på nytt når avtalen foreligger. Ettersom prosjektet har gått over meget lang tid, og omfatter flere delprosjekter i ulike tidsperioder på fergeterminalen, forslås prosjektet regnskapsavsluttet, og at gjenstående ubrukte midler videreføres for kommende utbygginger på fergeterminalen i nytt prosjektnummer. Ubrukte midler som overføres blir 9,7 millioner. Det presiseres også at alle utgifter i forbindelse med grunneieravtalen med SVV er tatt med i dette objektnummer, herunder kostnader til jurister og utredninger fra ViaNova i forhold til erstatningsprosessen, samt tilstøtende reguleringsplaner. Supplerende geotekniske undersøkelser er utført høsten Rapport er ikke mottatt. Reguleringsplan er innsendt til kommunen for administrativ behandling. Politisk behandling og offentlig høring av den er forventet i første tertial Arbeider med forprosjektet ble påbegynt i november, og det forventes ferdigstilt første tertial Dette for å kunne avgjøre konstruksjonsprinsipp for nytt areal som må innvinnes i sjø. I tillegg inngår arbeider ved Hampa, på land, for å kunne avvikle trafikken på terminalområdet når SVV skal utføre planlagt arbeid iht. til deres fasaplaner. Forprosjektet kartlegger også, tekniske og økonomiske konsekvenser, ved å utvide rampen tilhørende kai 1B - tilrettelegge for større skip KMV Øst-Avløp. Etter pålegg om å utbedre påkobling av avløp fra terminalbygget retning rutebilstasjonen ble det i budsjett for 2017 vedtatt bevilgning på 1,0 millioner. Etter nye vurderinger av enklere løsning og innhenting av priser ble prosjektet gjennomfør til lang lavere kostnad enn først antatt nødvendig. I forbindelse med oppgradering av kontorer til Tollregionen må kapasiteten til avløpet vurderes på nytt. Prosjektet har et forbruk på 0,23 mill. innenfor ramme Ombygging kontor/terminalbygg. Ved behandling av andre tertialrapport 2017 ble det vedtatt å omdisponere 2,7 millioner ubrukt fra prosjekt 9311 Lagerbygg 3 til ombygging av kontorer til Fjordline inne på fergeterminalen. Fjordline takket senere nei. I budsjett for 2017 ble ramma økt med 6 millioner for å kunne tilby Tollregion sør kontorer i samme bygg. Leieavtale med Tolldirektoratet vedrørende kontorer til Tollregion-sør ble signert den Arbeidene og fremdrift har gått som planlagt utenom for ventilasjon hvor det mot slutten ble avdekket behov for mer utskifting/omlegging av ventilasjonsrør samt behov for større andel utskifting av isolasjon i yttervegger andre etasje enn kjent under planlegging. Gjennomføringstiden har vært meget kort og krevd tett oppfølging. Innflytting blir, som planlagt, Prosjektet har en samlet ramme på 8,7 millioner med et forventet merforbruk på ca. 1,2 millioner. En er i dialog med ventilasjonsfirmaet vedrørende sluttregning. Inndekking av merforbruk fremmes til behandling av første tertial-rapport 2019.

23 Utskiftning av anoder Dykkerkontroll avdekket betydelig svekket anodebeskyttelse av kaiene i vestre havn. Arbeidet startet opp i 2015 og gjennomføres etappevis. Gjennomføring ligger litt foran fremdriftsplan. Siste del av prosjektet var planlagt gjennomført i Prosjektet har per 2016 en vedtatt ramme på 2.5 millioner som ble økt med 1,7 millioner i budsjett for 2017 for også å omhandle utbedring av betong/bæreevne/skader på kai 21. Det gjenstår mindre tiltak på Shellkaia. Samlet budsjettramme er på 4,2 millioner. Utbedring av kai 21 er utført. Prosjektet har et forbruk på 3,8 mill. innenfor rammen Utdyping containerhavn Som en konsekvens av at prosjektet med ny flerbrukskai ikke ble gjennomført, ble det i budsjett for 2017 avsatt 1,0 million til forberedende arbeider i forbindelse med utdyping av dagens containerhavn. Miljøteknisk kartlegging, tiltaksplan og søknad for mudring og dumping er ferdigstilt. Fylkesmannen har gitt tillatelse til mudring men, i utgangspunktet ikke tillatelse til dumping av masser i sjø. Tillatelsen er gyldig i 3 år. Et utarbeidet skisseprosjekt anslår at kostnadsrammen for utdyping vil ligge i størrelsesorden millioner, men en utdypning av containerhavnen (pollen) krever diverse tekniske tiltak for kai 9, der kostnadsrammen er anslått til ca. 60 millioner. Vedtatt ramme er på 1,0 million med forbruk på 0,6 innenfor ramme Containerterminal nytt kjøremønster Ved behandling av andre tertialrapport 2017 ble det vedtatt å omdisponere 2,7 millioner ubrukt fra prosjekt 9311 Lagerbygg 3 til nytt kjøremønster. Prosjektet omfatter opparbeidelse av kjøremønsterområdet, fullautomatisert innkjøring med automatisk identifisering, digital dokumenthåndtering til container terminalen i område kai 2. Prosjektet har et forbruk på 2,87 mill. som er et merforbruk på 0,17 mill. Prosjektet regnskapsavsluttes og dekkes av innsparte midler på andre prosjekter (9990) Fiskebrygga ( HT-bygget) Prosjektet har en vedtatt ramme på 6 millioner fra budsjett Leietaker har ønsket mer tid til interne beslutninger slik at prosjektet ikke ble igangsatt. Imidlertid ønsket en av havnas speditører å flytte sine kontorer til andre etasje på bygg 6302, Havn og -Transport bygget, med kantine for ansatte. I sak 41/18 vedtok styret finansiering ved omdisponering av tidligere bevilgning til Fiskebasaren. Prosjektet har et forbruk tilnærmet null innenfor ramme Forsterkning kai 20 Prosjektet må ses i sammenheng med 4105 utdyping av containerhavna, og vedtak for KDP for Havneavsnitt Nord ettersom en mulig løsning i dette arbeidet er at containerterminalen blir igjen i byen det såkalte 0-alternativet. Hvis det blir utfallet vil det kreves større tiltak for å romme den fremtidige containerterminalen. Dette gjør igjen at en utdypning av containerterminalen, slik den fremstår i dag, bør avvente vedtaket for KDP en. Skisseprosjekt, som ble gjennomført med tanke på en utdyping av pollen og forsterkning av kai 9 og 20, som var tiltenkt i en mellomperiode, viste at kostnadsomfanget for dagens containerterminal ble så høyt (totalt kr millioner) at dette ble stilt i bero.

24 24 Bakgrunnen for vurderingen av en mellomløsning var at det er et presserende behov for at det legges til rette for at større skip kan laste og losse i Kristiansand. Det medfører behov for å gjøre utbedringer på dagens kaifronter og behov for ytterligere forsterkning for å kunne bruke større kraner. Deler av kai 20 ble sist forsterket i Det ble i budsjett for 2017 bevilget 0,5 millioner som en avsetning til forundersøkelse. Oppstart utsettes til forhold er avklart i forbindelse med utdypings-prosjekt, og resultatet fra planarbeidet for KDP for Havneavsnitt Nord foreligger. Det er foreløpig bare påløpt mindre kostnader i prosjektet. Bevilgning er på 0,5 mill. med forbruk tilnærmet null innenfor ramme Tiltak bygg Lagmannsholmen Tiltaket omhandler flere mindre tiltak som halvtak ved bygg 6203, oppgradering kontordel i bygg 6305 og nye lysarmaturer første etasje ved Hunsfosslageret/buene. Halvtaket er ferdigstilt samt montering av nye lysarmaturer. I bygg 6305 er aggregatene til fryserommene flyttet ut i år. Arealene er bruk til byggekontor under bygging av cruisekaien og midlertidig «driftssentral» ved første tilkopling av cruiseskip til landstrøm. Innvendige oppgraderingstiltak gjenstår og vil bli vurdert endelig når alle forhold er avklart i forhold til eventuell ny fast leietaker. Prosjektet har en vedtatt ramme på 1.8 millioner i budsjett for Prosjektet har forbruk på 1,32 millioner innenfor rammen Utfylling og kai Lagmannsholmen Delprosjektene 6204, Utfyllingsplan Lagmannsholmen og 6206, Reguleringsplan Lagmannsholmen er slått sammen med 6210, Kai Lagmannsholmen. Samlet bevilgning er på 102,6 millioner. Av dette er 81,5 millioner til ny kai. Cruisekaien ble tatt i bruk i begynnelsen av juni 2017 og prosjektet er innenfor rammen. Det er viktig å påpeke at uavhengig av om det hadde blitt bygget ny kai måtte området blitt fylt ut etter utrasning i Omlegging av godstransporten til Lagmannsholmen/containerhavna ble utsatt til etter cruise sesongen 2017 og inngår i prosjekt 4205 Nytt kjøremønster hvor ny adkomst er lagt til området mellom kai 6 og fergeterminalen med hovedatkomst via havnegata. Dette ble gjort for å unngå trafikkaos i Gravane-området/Vestre Strandgate i perioder med trafikk fra Odderøya, cruisebusser gods/container blandet i området. Etter gjennomgang i havnestyret ble løsningen som er vist på bildet nedenfor etablert ved porten til Lagmannsholmen. Tiltaket omhandler trafikk avvikling for busser og tilrettelegging for omsetning av suvenirer/opplevelse osv. til cruiseturister og besøkende, kontrollpunkt for passasjerer, oppgradering for utleie av første etasje i havne- og transportbygget, flytting av port/infrastruktur osv. Tiltaket er ferdigstilt og tatt i bruk cruise-sesongen Tilbakemeldingene så langt har bare vært positive. Prosjektet er innenfor rammen.

25 Kjøp av ny kran For å sikre uønskede kranstopp foreslo administrasjonen innkjøp av ny containerkran i budsjett for Krankapasitet og vekt, grunnens bæreevne, kapasitet på eksisterende spunt langs kai 9, utdyping av containerhavna og forsterkning av kai 20 må vurderes samlet i forbindelse med innkjøp av ny kran. For tiden gjennomføres undersøkelser, tekniske beregninger og kostnadsvurderinger i forbindelse med utdyping og forsterkning av kai 20. Valg av kran, belastning, geotekniske forhold, behov for tiltak ved ev. forsterkning og utdyping henger sammen og må vurderes under et. I forbindelse med kjøp skal den nye kranens løfteevne/kapasitet vurderes i forhold til fremtidens behov som igjen avhenger av KDP for havneavsnitt Nord. Pris på ny kran er omlag millioner inkludert HD container åk (forbehold valutakurs). Vedtatt ramme er 30,0 millioner, forbruk er på 0,02 millioner Ny bil drift. Det ble satt av 0,3 millioner til ny bil for drift. Innkjøpet er gjennomført innenfor rammen og prosjektet kan regnskaps avsluttes Bakland kai 16. Baklandet til kai 16 (Shellkaien) ble vedtatt oppgradert i budsjett for 2017 for å klargjøre arealene for anløp av mindre cruiseskip, offshore supply med mer. Kostnader ble kalkulert til 0,7 millioner for ISPS, elektrisk infrastruktur, lys, vann fra eksisterende koplingspunkt, utbedring av mindre skader, kombinert planering/avretting og asfaltering av omkring 2500m 2. Hoveddelen av arbeidene ble gjennomført før sommerferien. Flytting av port og belysning er ikke endelig avsluttet. Prosjektet har et forbruk på 0,51 millioner innenfor ramme Odderøya Vest - rammeprosjekt Gjelder byutvikling av Silokaia. I sak 25/10 ble det vedtatt en ramme på 42,0 millioner som ble økt med 10,0 millioner i budsjett for Det er totalt benyttet 46,5 millioner til utarbeiding av reguleringsplan, opprettelse av Kanalbyen, plangebyrer, kjøp av silo, riving av siloer, utløsning av festeavtaler (Sjølystveien 10 og Sjølystveien 15), pullerter, utgifter til direkte salg, advokatutgifter til festeavtaler etc. Deler av restbeløpet på 5,53 millioner vil bli foreslått omdisponert i forbindelse med 1. tertial Etter dette vil prosjektet regnskapsavsluttes. Prosjektet er innenfor rammen Kongsgårdbukta utvidelse av kai 36. Bevilgning er fra budsjett Videreføring av investeringene i Kongsgård er et ledd i den langsiktige strategien som følger av BS-sak 47/2014, Kvalitetssikring av vedtak i sak 80/2003 vedrørende Havnestrategien for Kristiansand Havn KF. Dette er også i tråd med Havneplanen fra 2015, hvor en av de strategiske konklusjonene er å bygge ut øst-vest linjen i Kongsgård først, ettersom dette er av de rimeligste områdene å bygge ut. Det er også i disse områdene containeravsnittet vil bli plassert.

26 26 Det er i 2. tertial foretatt en kapasitetsvurdering av dagens kai 36 mht. kranlaster - endre krantype fra mobilkran til «ship to shore» kran (STS-kran). Det fremgår av mottatt rapport at det er behov for enkelte mindre tiltak for å oppnå tilstrekkelig kapasitet ved bruk av STS-kraner. Pga. kaiens utstrekning, 308 m, blir det snakk om et tosifret millionbeløp (25-30) - hvis hele kaien skal tilrettelegges for den slags kraner. Dagens reguleringsplan tillater en utvidelse av kaien med 74 m østover - mot Sømslandet. Høsten 2018 var det planlagt å påbegynne et skisseprosjekt for å kunne kartlegge hva en utvidelse vil koste, og arbeider med rammesøknad og tilbudsinnbydelse for forlengelse var planlagt parallelt. Dette arbeidet ble ikke påbegynt i påvente av KDP-vedtaket. Vedtatt budsjett er på 15,0 millioner med forbruk på 0,19 mill. innenfor ramme Landstrøm OSP Havna fikk sitt første lavspente landstrømanlegg levert i september I tillegg kjøpte havna ytterlige et anlegg i 2016 etter at havna fikk 3,85 millioner i tilskudd fra ENOVA. Utbetaling av tilskudd fra ENOVA ble mottatt Q etter godkjent innsendt rapport pr Vedtatte ramme på 3,7 millioner pluss tilskudd fra ENOVA utgjør 7,55 millioner. I budsjett for 2017 ble ramma økt med 1,5 millioner for supplering, og for også å omfatte etablering av utslippsmodell for havna. Havnas egne bevilgninger pluss tilskudd fra ENOVA hadde en samlet ramme på 9,0 millioner før havnestyret i sak 16/18 behandlet forespørselen om å ta imot et høyspent landstrømanlegg på 16MVA finansiert av EU og det danske firmaet PowerCon AS. Styret bevilget 7,0 millioner til infrastruktur for å kunne ta imot anlegget. Tiltaket ble finansiert ved å omdisponere fra prosjekt 9313 Lager Kongsgård. Godkjent anleggskonsesjon fra NVE til å bygge og drive høyspentanlegget ble mottatt Den 10. september ble anlegget åpnet. Regal Princess ble første cruise skip som koblet seg til det nye landstrømanlegget. Høyeste effekt overføring under tilkoplingen var rett over 8 MVA. PowerCon har utviklet, levert og testet landstrømanlegget. Anlegget er det største i Europa og produsert til en betydelig lavere kostnad enn hva som til nå har vært kjente fra ulike kalkyler og rapporter. Det gode samarbeidet med Agder Energi har vært avgjørende for å få gjennomført prosjektet. Prosjektet er innenfor rammen.

27 Havneavsnitt Nord Fra forslag til Kommunedelplanen for Havneavsnitt Nord (KDP), fremgår det at havna etter vedtak, må iverksette videre konsekvensutredninger (KU) på en del temaer. Dette ble ivaretatt i budsjett 2018, hvor det bl.a. heter: Vi ser for oss følgende løp, som søkes inntatt med avsetninger i budsjett og økonomiplanen m/geotekniske undersøkelser fyllingsplaner kartlegging av miljøtekniske forhold tiltaksplan søknad om utfylling m.m. Arbeider med supplerende geotekniske undersøkelser i Kongsgård-Vige er ferdigstilt. Rapport for geotekniske vurderinger når det gjelder stabilitet, utviklingsplaner samt søknad for utfylling i sjø er ikke utført ettersom fergeterminalen er prioriter foran. Prosjektet har en vedtatt ramme på 10,1 mill. med forbruk på 4.4 mill. innenfor ramme Avretting areal Kongsgård Gjelder avretning, asfaltering, grøfter, infrastruktur mm havneavsnitt nord. Planlagt ferdigstillelse av omleggingen er februar Prosjektet har en samlet vedtatt ramme på 8,0 millioner med et forbruk på 1,8 millioner innenfor rammen Kongsgårdbukta Lagerbygg 3, Nor Lines Terminalen til Nor Lines på 3000 m 2 er bygget ca. 32 m bak kai 35. Etter kostnadsreduserende korrigeringer av prosjektet og anbudskonkurranse forelå meget gunstige anbudspriser. Terminalbygget er ferdigstilt og ble tatt i bruk av Nor Lines

28 28 Under behandling av andre tertialrapport 2017 ble ramma vedtatt redusert fra 23.5 millioner til 18,1 millioner med 2,7 millioner til ombygging på fergeterminalbygget og 2,7 millioner til ny innkjøring til containerhavna. Vedtatt ramme er på 18,1 millioner med forbruk er på 14,8 millioner innenfor ramme. Prosjektet kan regnskaps avsluttes Lager- Kongsgård. Prosjektet hadde en vedtatt ramme fra budsjett 2015 på 8 millioner. I budsjett for 2017 ble ramma økt med 15 millioner til samlet 23,0 millioner. I havnestyrets møte ble ramma redusert med 12 millioner som ble overført til prosjekt 9314 Lager Kongsgård On&Offshore. Gjenstående ramme var etter dette på 11,0 millioner. I sak 16/18 vedtok havnestyret å omdisponere 7,0 millioner til infrastruktur høyspent landstrøm på Lagmannsholmen. Gjenstående bevilgning blir da 4,0 millioner med forbruk på 0,13 millioner innenfor ramme Lager Kongsgård On & Offshore Havna og On & Offshore ble enige om å etablere lager og kontorbygg. Rammen pr på 27 millioner ble i budsjett for 2017 økt med 3,0 millioner til 30,0 millioner. Etter innkomne anbud, ble prosjektet behandlet som sak i havnestyret i møte og den Rammen ble økt med 12,0 millioner ved omdisponering fra prosjekt 9313, til samlet 42,0 millioner for fire etasjer kontorbygg. Leietakere flyttet inn Samlet ramme er på 42 millioner. Forbruk er på 34,7 millioner innenfor ramme-. Det er fortsatt dialog rundt sluttfaktura for prosjektet Solcelleanlegg. Etter forslag om å teste markedet med tanke på å få etablert solcelleanlegg på taket av det største lagerbygget bak kai 36 i Kongsgård, ble det bevilget 1,5 millioner til prosjektet. Etter anbud ble det inngått avtale med Sun Net AS som beste tilbyder. Anlegget ble satt i drift november 2017, fungerer som planlagt og skal produsere ca kwh i snitt pr år. I tillegg finansierer etablering av deler ev. miljøutslippsmodell for havna innenfor samme prosjektramme. Forbruk er på 0,98 millioner innenfor ramma.

29 Gjerde kamera/port Vige IS Prosjektet er igangsatt og er innenfor ramma Anlegg avsetning udisponert. Det er bevilget 3,0 millioner til styrets disposisjon. Det har ikke vært forbruk på denne bevilgningen.

30 30 Årsregnskap for Kristiansand Havn KF 2018 Nøkkeltall Ved utgangen av 2018 hadde Kristiansand Havn totalt 103,9 millioner i ordinære driftsinntekter. Dette er 4 prosent bedre enn budsjettert, og sammenlignet med 2017 er det 5,2 millioner høyere. Det er ny omsetningsrekord og aktiviteten har aldri vært høyere. Kristiansand Havn har økt sine inntekter med over 30 prosent de siste 10 årene, noe som i hovedsak skyldes økt aktivitet. Det har vært en bevisst politikk for havna å ikke øke prisene nevneverdig de siste fire årene for å gjøre oss ytterligere konkurransedyktige sammenlignet med andre havner. Figuren under viser havneinntektene fordelt på strategiområdene. Slik figuren viser står fergehavna og containerterminalen for nærmere 50 prosent av Kristiansand Havns inntekter. 4,78% 21,06% 4,67% 10,81% 3,05% 17,63% 38,01% Ferge Container Bulk/stykkgods Offshore Supply Cruise Diverse Eiendom Havneinntekter fordelt per strategiområde Selv om aktiviteten generelt i havna har økt, har leieinntektene over flere år vært fallende. Leieinntektene utgjør ca. 20 prosent av omsetningen. Sammenlignet med andre havner er dette en liten andel og på sikt bør denne andelen økes for å gjøre oss mindre sårbare. Andel leieinntekter av omsetningen sammenlignet med andre havner

31 31 Samla driftskostnader inklusiv lønn og avskrivninger utgjorde 133,9 millioner mot budsjetterte 133,6 millioner (justert i tertialrapport). Hovedårsaken til de store driftsutgiftene sammenlignet med tidligere år er erstatningen til Kristiansand Ferdigbetongfabrikk AS som tidligere er omtalt. Det er likevel avvik innenfor de ulike områdene. Lønn og sosiale kostnader er 27,0 millioner mot budsjetterte 32,0 millioner. Hovedårsaken er lavere pensjonskostnader enn budsjetterte. Vi har også refusjon av sykepenger med 0,7 millioner og mindre andre innsparinger. Videreformidling av landstrøm er 2,5 millioner høyere enn budsjettert, men dette gjenspeiles også i høyere inntekter. Den største overskridelsen for 2018 er uventet vedlikehold av kranene våre. Dette vil imidlertid bedre seg i løpet av 2019, da vi vil ha en ny kran på plass. I 2018 er avskrivningene 1,2 millioner lavere enn budsjettert. Det har sammenheng med at noen av prosjektene er kommet senere i gang enn forutsatt ved budsjettering. Havna avskriver etter regnskapsloven. Dette medfører at avskrivningene kommer tidligere i gang, dvs. når driftsmiddelet tas i bruk. Rentekostnadene er 0,6 millioner lavere enn budsjettert, som følge av lavere rentenivå enn forventet. Gjennomsnittlig rente for låneporteføljen til havna er under 2,0 prosent. Kristiansand Havn har et negativt årsresultat med 35,4, millioner for Regnskapet for 2018 er belastet med 45,3 millioner for erstatning til Kristiansand Ferdigbetongfabrikk AS. Dette skal ikke betales før i 2020 og har således ingen likviditetseffekt før da, men i henhold til god regnskapsskikk (forsiktighetsprinsippet og sammenstillingsprinsippet) skal det belastes allerede i 2018 da dette er kjente forpliktelser for havna da hendelsen som utløser denne utbetalingen har inntruffet. I samsvar med regnskapslovens krav er årsregnskapet avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Kristiansand Havn har en god finansiell posisjon. Årsregnskapet gir en tilfredsstillende beskrivelse av selskapets utvikling per årsskiftet. Selskapet er ikke utsatt for ytterligere finansiell risiko, herunder kreditt-, rente eller valutarisiko, som er av betydning for å bedømme foretakets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat. Likviditetssituasjonen pr er vurdert som tilfredsstillende for fremtidig drift og utvikling. Kristiansand Havn er 100% selvfinansiert. Årets positive kontantstrøm fra driften på 50,3 millioner er benyttet til investeringer. I tillegg har man betalt 15,3 millioner i avdrag på lån. Dette innebærer en negativ kontantstrøm i I 2018 ble det ikke tatt opp lån. Netto lånegjeld utgjør 409,8 millioner ved årets utgang. Investeringer Det er foretatt investeringer for totalt 51,3 millioner i Den største investeringen er nytt lagerbygg i Kongsgård.

32 32 Styrets godkjenning av årsmelding for Kristiansand Havn KF 2018 Havnestyret godkjenner med signering årsmeldingen for Kristiansand Havn KF 2018 Kristiansand, 30. april 2019 Styret i Kristiansand Havn KF Pål Harv Atle Drøsdal Ian Couling Steinar B. Andersen Styreleder Nestleder Terje Svendsen Rita Wroldsen Aase G. Paulsen Atle Johannessen Halvard Aglen Havnedirektør