Byrådssak 1150/11. Dato: 29. mars Byrådet. Status etablering av pilot Landstrøm i Bergen havn. SARK Hva saken gjelder:

Transkript

1 Dato: 29. mars 2011 Byrådssak 1150/11 Byrådet Status etablering av pilot Landstrøm i Bergen havn. PEVI SARK Hva saken gjelder: Etablering av landstrøm i Bergen er viktig for å bedre luftkvaliteten, redusere utslipp av klimagasser og profilere Bergen som miljøby. Det er etablert et samarbeid mellom Bergen Kommune, Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en målsetting om å se på muligheter for å realisere landstrøm i Bergen via et samarbeid. I denne saken redegjør Byråden for status i prosjektet og hvordan jobbe videre for å få realisert en pilot Landstrøm i Bergen havn. Byråden mener det er etablert et godt utgangspunkt for å få etablert Landstrøm i Bergen. Det må tas tak i positive tilbakemeldinger fra bla ENOVA og andre gode initiativ å få etablert en landstrømpilot og eventuelt starte en større utbygging. Byråden mener ny kai på Jekteviken er den kaien som vurderes som lettest og kanskje er rimeligst for etablering av landstrøm, og vil ta kontakt med styreleder i BOH for å bli enige om gjennomføringen av landstrømprosjektet. Vedtakskompetanse: I henhold til fullmaktsreglementets 2 a, vedtatt av bystyret i sak 102 avgjør byrådet på vegne av kommunen saker vedrørende den løpende drift av kommunens virksomhet. 1

2 Byråden for byutvikling, klima og miljø innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Byrådet tar status etablering av pilot Landstrøm i Bergen havn til orientering. 2. Byrådet vil anbefale at infrastruktur for landstrøm etableres i prosjektert ny kai i Jekteviken. Det avholdes et møte mellom byråden og styreleder for BOH for å bli enige om gjennomføringen av landstrømprosjektet. 3. Saken oversendes Bystyrets kontor til orientering. Lisbeth Iversen byråd for byutvikling, klima og miljø Vedlegg: 1. Rapporten "Landstrøm til skip i Bergen Havn" datert 24. september 2008 ( ). 2. Notat fra BKK datert : Muligheter og utfordringer ved realisering av en landstrømpilot i Bergen ( ). 3. Notat fra BKK datert : Nyttig bakgrunnskunnskap ved kontakt med media vedrørende landstrøm ( ). 4. Notat fra BKK datert : Oversikt over status for landstrøm i norske havner ( ). 2

3 Saksutredning: Tidligere politisk behandling: Landstrøm til skip har flere tekniske utfordringer og vil medføre høye kostnader. BOH og BKK Nett har i felleskap utredet en rapport "Landstrøm til skip i Bergen Havn". Byrådet behandlet sak "Landstrøm til skip i Bergen havn" i møte 14. januar 2009 og fattet følgende vedtak: 1. Byrådet støtter prosjektet med å etablere landstrøm for skip i Bergen havn. 2. Prosjektet inngår som en del av "Fremtidens byer" og koordineres med arbeidet med kommunedelplan for indre havn og handlingsprogrammene for å bedre luftkvaliteten og redusere utslipp av klimagasser i Bergen. 3. Prosjektet er viktig for å nå kommunens mål om at Bergen havn skal være "Europas beste miljøhavn". 4. Byrådet støtter søknad til NOx fondet og ENOVA om økonomiske midler til å gjennomføre prosjektet. Det forutsettes at det ikke får økonomiske konsekvenser for Bergen kommune. Rapporten "Landstrøm til skip i Bergen Havn" datert 24. september 2008 følger saken som vedlegg 1. Det er viktig at arbeidet med landstrømanlegg følges opp med tilsvarende initiativ i andre norske og eventuelt europeiske byer slik at landstrøm blir mer attraktivt rent bedriftsøkonomisk. Jo flere steder landstrøm etableres, jo mer attraktivt vil det være for et rederi å bygge om fartøy, forutsett konkurransedyktige strømpriser. Byrådet har derfor inngått et samarbeid med Hordaland Fylkeskommune og andre aktører i Bergen og deltar som partner i et EU-prosjekt, Clean North Sea Shipping (CNSS), om miljøriktige havner og skipsfart, her vil bl.a. elektrifisering og bruk av gass/lng inngå. Byrådet behandlet sak "Clean North Sea Shipping". Deltakelse som partner i søknad om EU - Interreg IVB North Sea Region Programme" i møte 24. mars 2010 og fattet følgende vedtak: 1. Byrådet godkjenner at Bergen kommune inngår som partner i "Clean North Sea Shipping". 2. Byrådet godkjenner at det utarbeides et Letter of Intent som forplikter kommunen til en total brutto innsats på 1,5 mill. kr. over en treårs periode. Med 50 % finansiering fra EU betyr dette at Bergens andel er på til sammen kr , dvs. kr pr år i tre år. Mye av dette vil ligge på arbeid i egen organisasjon fra egne ansatte. 3. Saken oversendes Bystyrets kontor til orientering. Andre samarbeid som byråden har tatt initiativ til er: Bergen har sammen med Stavanger og Kristiansand satt landstrøm på dagsorden og vil arbeide for å få til landstrøm som en del av samarbeidsprosjektet EnergiMiljø i sørvest. Bergen kommune har landstrøm som et prosjekt i Fremtidens byer. 3

4 Prosjektgruppen: Status for arbeidet med landstrøm. Prosjektgruppen som arbeider for å realisere landstrøm i Bergen havn består av representanter fra BOH, BKK og Bergen kommune. BKK har prosjektlederansvaret. På møte i prosjektgruppen 12. oktober 2009 orienterte BKK om status i forhold til å realisere landstrøm i Bergen. Det ble da opplyst om at BKK har fattet vedtak om ikke å etablere landstrøm på Dokken som en pilot på nåværende tidspunkt, men ønsker å følge med utviklingen og vurdere saken på ny ved eventuell endring av rammebetingelsene. Byrådet har uttrykt ønske om å få etablert landstrøm i Bergen. BKK ble derfor oppfordret til å utarbeide et notat som oppsummerer hva som skal til for å realisere en pilot på Dokken under dagens rammebetingelser. I den sammenheng har BKK utarbeidet tre notater: Notat datert : Muligheter og utfordringer ved realisering av en landstrømpilot i Bergen. Notatet følger saken som vedlegg 2. Notat datert : Nyttig bakgrunnskunnskap ved kontakt med media vedrørende landstrøm Notatet følger saken som vedlegg 3. Notat datert : Oversikt over status for landstrøm i norske havner. Notatet følger saken som vedlegg 4. De viktigste konklusjonene fra disse notatene: Argumenter for å etablere landstrøm: 1. Viktig å se på forutsetningene, landstrøm fungerer godt i USA, skyldes bl.a. ulike former for skattlegging, bruk av personell med mer. 2. Landstrøm er god samfunnsøkonomi 3. En rekke cruiseskip kan allerede bruke landstrøm - men norske havner kan ikke tilby dette 4. Det skal ikke være en fordel for et rederi å være en miljøversting 5. Viktig med internasjonalt samarbeid - EU har strukturfond som brukes til slike investeringer 6. Landstrøm vil være et viktig tiltak i alle norske havner Teknisk standard: Standardiseringsarbeid pågår for høyspennings landstrømstilkobling. Sannsynlig både 50 Hz og 60 Hz anlegg, noe som igjen vil innebære høye kostnader. Miljøgevinst: Knyttet til redusert utslipp av klimagasser, bidra til mindre lokal luftforurensning og mindre støy. 4

5 Samfunnsøkonomi: Beregnet gevinst mellom 9 og 24 millioner kroner ved å tilrettelegge for landstrøm. Det foreligger ingen internasjonale reguleringer eller nasjonale støtteordninger som gjør det bedriftsøkonomisk lønnsomt å bygge slike anlegg i Norge. Den største gevinsten i Bergen vil være å tilrettelegge for strømforsyning av ferger og lasteskip, skip som har trafikk gjennom hele året. "Enkel pilot": BKK konkluderer med at det må ekstern finansiering i størrelsesorden 4 millioner kroner dersom et pilotprosjekt skal realiseres i Bergen. Dette gjelder et anlegg på Dokken på 50 Hz. Dagens rammebetingelser innebærer at det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt for rederi å benytte landstrøm. Det er derfor behov for ekstern finansiering i størrelsesorden 2 til 3 millioner kroner for ombygging av skip for å kunne ta i bruk landstrøm. Eksisterende støtteordninger beregnet til å være om lag 5-7 % av investeringene. For rederiene er støttet 4 % av investeringene. BKK er klar til å bygge en pilot dersom det foreligger tilstrekkelig finansiering. BKK vil bidra for å få endret rammebetingelser for landstrøm. Landstrøm må bli mer attraktivt rent bedriftsøkonomisk. Landstrømanlegg i Bergen vil ha begrenset verdi dersom det ikke følges opp med tilsvarende initiativ i andre norske og eventuelt europeiske byer. Jo flere steder landstrøm etableres, jo mer attraktivt vil det være for et rederi å bygge om fartøy, forutsetter konkurransedyktig strømpris. Nødvendige endringer i rammebetingelser: Landstrøm bør også omfatte andre europeiske havner. 1. Påbud om landstrøm. 2. Tilstrekkelig høye avgifter for eller forbud mot utslipp av klimagasser ved landligge. 3. Tilstrekkelig gode støtteordninger for investering i landstrømanlegg kombinert med punkt 1 eller 2 over. 4. Nye teknologiske løsninger som bidrar til reduserte investeringskostnader ved utbygging av landstrømanlegg kombinert med punkt 1 eller 2 og eventuelt punkt 3 over. MD har ingen planer om aktivt å påvirke utviklingen av nasjonale eller internasjonale forskrifter for landstrøm. 5

6 Noen betingelser for å realisere en landstrømpilot i Bergen: 1. Det identifiseres og inngås bindende avtale med rederi om installering av nødvendig utstyr og kjøp av landstrøm til en pris på om lag 1,70 kr/kwh. 2. Alternativ til punkt 1 er at en eller flere samarbeidspartnere inngår bindende avtale om å påta seg ombygningskostnaden om bord på skip, ca 2-3 millioner kroner. 3. En eller flere samarbeidspartnere inngår bindende avtale om å påta seg hele investeringen i landstrømutstyr på land, ca 4 millioner kroner. På et prosjektmøte hos BKK 8. februar 2011 ble følgende alternativer drøftet: 50 Hz landstrømpilot på Dokken. Investeringsramme i nivå 4 millioner kroner. 50 Hz landstrømanlegg på Dokken. Investeringsramme i nivå 20 millioner kroner. 50 Hz anlegg på Dokken og 50 og 60 Hz anlegg på Koengen. Investeringsramme i nivå 100 millioner kroner. 50 og 60 Hz anlegg på Koengen og Dokken. Investeringsramme i nivå 130 millioner kroner. Videre ble det opplyst om at BOH hadde møte 10. februar i år for å vurdere muligheten for samlokalisering av all fergetrafikk til Jekteviken. Landstrøm ble drøftet, men det var da enighet om at landstrøm ikke på dette tidspunktet skal tas inn i prosjektet, men BOH vil jobbe parallelt med landstrøm og eventuelt ta dette inn i prosjektet angående fergedrift senere. Landstrømprosjektet vil bli oversendt ledergruppen i BOH, som igjen vil utarbeide sak til Havnestyret. BOH mener det må bli Havnestyret som oppretter kontakten med de aktuelle fergeselskaper. Det må finnes et rederi som er villig til å bygge om ett eller flere skip tilpasset landstrøm, og avtale med rederi vil i stor grad bestemme hvor landstrømanlegg skal bygges ut. Bergen kommune bør også inn i prosjektet, og BKK må avklare med Bergen Kommune hvor mye de kan bidra med i prosjektet.(de kommunale innkjøpsordninger etc.). Endelig standard for landstrøm vil foreligge i løpet av 2012/13. Det foreligger en foreløpig standard allerede og det er svært sannsynlig at det blir kun mindre endringer på denne. BOH har tidligere sett på muligheten for å overføre ansvaret for vann infrastruktur og vannleveranser til vann og avløpsetaten, hvilken arbeidsfordeling som er praktisk/ønskelig mht Landstrøm må avklares. 6

7 Status: Oppfølging fra Bergen kommune: Som en oppfølging av konklusjonene fra BKK har byråden sendt ut brev datert 8. februar 2010 til Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, Olje- og energiminister Terje Riis- Johansen, Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa og Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Her ber byråden om at myndighetene endrer innretningen av virkemidler som Enova og Transnova forvalter slik at fondene kan brukes til å støtte finansiering av tiltak som landstrøm. Videre bes det om at myndighetene ser på rammebetingelser for skip i havn, det er behov for et norsk og internasjonalt regelverk som støtter opp under landstrøm. Bergen kommune har sammen med Hordaland Fylkeskommune 16. juni 2010 søkt om ressurser til å realisere et prosjekt om å etablere landstrøm i Bergen havn. Prosjektet har en kostnadsramme på 100 millioner kroner. Det er søkt om 15 millioner kroner i støtte fra Enova, Transnova, NOx-fondet og Olje- og energidepartementet til etablering av landstrøm i Bergen havn, tilsammen 60 millioner kroner. Resten skal finansieres av Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune med 20 millioner kroner hver. Tilbakemeldinger: Kun NOx fondet og Enova har svart. Svaret fra NOx fondet er negativt. I følge Miljøavtalen om NOx av 14. mai 2008, punkt 4.5 følger det at tiltak som delvis er finansiert med statlige tilskudd ikke kan godskrives reduksjonsforpliktelsen. Skulle landsstrømanlegget bli realisert, kan NOx-fondet etter søknad gi støtte til rederienes tiltak på skip for å benytte denne type landstrømanlegg. Støtten vil da avhenge av bruken av landanlegget og rederienes dokumenterte utslippsreduksjon. Enova er positiv og ønsker en dialog med kommunen. På et møte i Bergen i mars i år ble det avtalt å samarbeide tett for å få realisert en pilot i Bergen. Oslo Havn: Det er etablert en pilot for landstrøm i Oslo havn. Dette er et samarbeid blant annet mellom Color Line, Oslo Havn, Bellona og Hafslund Nett. Kostnadene for dette prosjektet er på 23 millioner kroner fordelt på følgende aktører: Oslo Havn KF: 2 millioner kroner. Color Line: 15,2 millioner kroner. Støtte fra Transnova: 2 millioner kroner. Støtte fra Enova: 3,7 millioner kroner. 7

8 Byrådens vurderinger: Byråden mener det er etablert et godt utgangspunkt for å få etablert Landstrøm i Bergen. Det må tas tak i positive tilbakemeldinger fra bla ENOVA og andre gode initiativ å få etablert en landstrømpilot og eventuelt starte en større utbygging. BOH arbeider med ny kai på Jekteviken og er den kaien som vurderes som lettest og kanskje rimeligst for etablering av landstrøm. Det skal uansett gjennomføres et arbeid her, så dette kan være en pilot. Dersom det skal startes med noen pilotkunder kan to kandidater i Bergen være aktuelle: Hurtigruten (ny 15 års kontrakt tildelt og de vil nå ha en lengre horisont på en investering) Fjordline har et trafikkmønster som bør kunne passe bra. I tillegg skal de flyttes fra Skolten til Jekteviken. Byråden vil ta kontakt med styreleder i BOH for å få til et møte for å bli enige om gjennomføringen av landstrømprosjektet. 8