Status Oppfølging "Handlingsplan for bedre luft i Bergen 2008".

Transkript

1 Saksnr: Saksbehandler: PEVI Delarkiv: SARK-834 Status Oppfølging "Handlingsplan for bedre luft i Bergen 2008". 1. Utrede rushtidsavgift sammen med et attraktivt kollektivtransporttilbud. Arbeidet startet opp i mars 2009, med Urbanet som konsulent. Prosjektets hensikt er å avdekke om (og evt. hvordan) rushtidsavgift vil bidra til å nå miljømål og mål om fremkommelighet. To store undersøkelser er gjort blant befolkningen og næringslivet i Bergensområdet. Det gjøres og en litteraturstudie om internasjonale erfaringer. Rapporter ble ferdigstilt desember 2009 og fagnotat levert. Rapporten om rushtidsavgift er utredet i samarbeid med Statens vegvesen. Byrådet vil i løpet av året legge fram egen sak om denne rapporten. 2. Økt utbygging av innfartsparkering sammen med parkeringsregulering i sentrum. Parkeringstilbudet har stor betydning for bilbruk. Det er nær sammenheng mellom antall biler på vegen og antall parkeringsplasser. Selv om det er noe letekjøring, er det store bildet slik at man kan styre antall biler etter muligheten for å parkere. Parkering er i hovedsak et fritt gode, og det er stort sett bare i senterområdene at tilgangen er regulert. Effekten av parkeringsrestriksjoner som et offentlig virkemiddel hemmes av det store antall private plasser. Som et ledd i å legge til rette for overgang fra bil til kollektivtransport kan innfartsparkering være et aktuelt virkemiddel. Dersom dette skal ha vesentlig effekt på transportomfang og utslipp må det være som ledd i å flytte parkering fra sentrumsområder til plasser med god kontakt med kollektivruter ute i bystrukturen. Dersom innfartsparkering ikke kombineres med innstramming i sentrale byområder, kan nettoeffekten bli økt bilbruk. Det mangler hjemler til å styre parkeringsbruken ut over plasser som disponeres av offentlige myndigheter. I NTP varsles det en kommende juridisk gjennomgang og mulig lovendring som skal gi kommunene mulighet til i sterkere grad å ha styring også med private plasser. Kommunen har utarbeidet en rekke planer på dette feltet, og iverksettelse er igangsatt.

2 Gjeldende parkeringspolitikk for Bergen ble behandlet av Bergen bystyre mars 2004 sak Bystyret fattet følgende vedtak: 1. Målsetting for kommunens parkeringspolitikk: Bergen kommune skal utøve en langsiktig parkeringspolitikk som er samordnet med behovene for verdiskapning innenfor nærings- og kulturliv, samtidig som en skal ivareta og tilfredsstille miljørettet areal- og transportpolitikk. Parkeringspolitikken skal bidra til god tilgjengelighet i Bergen sentrum. 2. Følgende strategier skal legges til grunn som virkemidler for parkeringstiltak: 2.1. Prising av parkering 2.2. Reduksjon av overflateparkering 2.3. Miljøforbedringer 2.4. Arbeide for en samlet tilgjengelighet som gir gode trafikkløsninger for kollektivtransport, nyttetransport, biltrafikk, gang- og sykkeltrafikk Utvikle bedrifts- og individrettede tiltak (såkalt Mobility Management). Av KMBY-sak 103/10, høringsuttalelse til belønningssøknaden, fremgår følgende: "For å ytterligere styrke søknaden vil byrådet vurdere å reservere inntil 200 av eksisterende parkometerplasser i sentrum til henholdsvis Elbilparkering og varelevering/servicekjøring/ arbeidsoppdrag. Videre skal parkeringsnormene som kommer til anvendelse ved nybygg, ombygging eller bruksendringer og som legges til grunn ved utforming av reguleringsplaner, gjennomgås i 2010 med formål å redusere kravet som skal stilles til parkeringsdekning. I tillegg skal kommunen foreta en kartlegging av antall privat eide parkeringsplasser i sentrum som antas brukt til langtidsparkering, for få et bilde av den trafikk disse plassene kan antas å skape." Vedr innfartsparkering iverksettes følgende tiltak: Nesttun: Gamle Nesttun stasjon 70 parkeringsplasser Langs Sandalsvegen 47 plasser Nesttunhalsen 19 plasser Prosjektere nytt parkeringsanlegg på tomt ved bensinstasjon, 200 plasser. Dette ferdigstilles sommeren 2010 Lagunen: 70 plasser Fyllingsdalen: Hjalmar Brantingsveg ved Oasen 100 plasser Skarphaugen 150 plasser

3 Storavannet: 100 plasser Åsane: 280 plasser Det undersøkes muligheter for rask opparbeidelse av 900 plasser til innfartsparkering på C-feltet. I tillegg til ovennevnte skal det også etableres sykkeloppstillingsplasser på bybanestoppene og på de viktigste innfartsparkeringsplasser. 3. Piggdekkavgift sammen med panteordning for innlevering av gamle piggdekk. Piggdekkavgift ble innført i Bergen i 2008 og er videreført i Etterfølgende tabell viser utviklingen av bruk av piggfrie vinterdekk i Bergen fra 1994 til Målsettingen fra 2009 er endret fra 80 % piggfriandel til 90 % piggfriandel. 100,0 Piggfriandel Målsetting Piggfriandel i % 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20, ,8 70,6 72,1 72,8 68,9 67,6 70,1 72,2 62,9 90, ,0 0, År Piggfriandelen gikk noe ned fra 90,1 % i 2008 til 86 % i Det er vanskelig å si noe om årsaken til dette, men trenden er at flere velger å kjøre piggfritt etter at avgiften ble innført. 4. Lavutslippssone med restriksjoner rettet mot forurensende tyngre kjøretøyer. Bergen kommune vil være forsøksby når statlige myndigheter har avklart formelle rammer. Samferdselsdepartementet sendte 10. mai 2005 rapport om lavutslippssoner (utredet av en arbeidsgruppe) ut på høring. Byrådet i Bergen behandlet saken i møtet 31. august 2005 og fattet følgende vedtak: Bergen kommune slutter seg til arbeidsgruppens konklusjoner og anbefaler at det settes i gang et arbeid for å gi kommunene hjemmel i vegtrafikkloven til å innføre lavutslippssoner hvor det gjelder særskilte Eurokrav til tunge kjøretøy. Den 4. februar 2008 sendte byråden et brev til vegdirektoratet der hun signaliserte positiv interesse fra Bergen kommune sin side med sikte på deltakelse som ledd i utprøving av lavutslippssone.

4 Den 14. april 2008 ble det avholdt møte i Bergen der bla byråden og vegdirektoratet var representert. I referatet fra dette møte ble det b.l.a. konkludert med at Bergen kommune utvikler lavutslippssone som pilotprosjekt i samarbeid med Vegdirektoratet. Innføring av lavutslippssone krever en lovendring i veitrafikkloven. Statens vegvesen sendte på vegne av Samferdselsdepartementet saken "Høringsbrev om lavutslippssone. Forslag til endring av vegtrafikkloven 13 og forslag til avgift og tilleggsavgift for kjøring med særskilt forurensende biler" så ut på høring. Komité for miljø og byutvikling behandlet sak "Forslag om lov- og forskriftsendringer vedrørende lavutslippssoner i Norge - Høringsuttalelse fra Bergen kommune" i møtet 25. september 2008, og fattet følgende vedtak: 1. Bergen kommune er positiv til forslaget om lavutslippssoner som et virkemiddel for å begrense bruken av forurensende biler/busser. 2. Byrådets merknader til Forslag til endring av vegtrafikkloven 13 og forslag til forskrift om avgift og tilleggsavgift for kjøring med særlig forurensede biler, slik disse framgår av saksutredningen, utgjør Bergen kommunes uttalelse. Vedtaket fra Bergen kommune ble sendt vegdirektoratet i brev av 7. oktober Vegdirektoratet oversendte saken "Hjemmel for innføring av lavutslippssone i norske byer. Forslag til endring av vegtrafikkloven 13 og ny forskrift om lavutslippssone", til Samferdselsdepartementet i brev datert 22. oktober Etter at lovendringen er vedtatt av Stortinget kan kommunen dersom forskriften vedtas slik Vegdirektoratet har foreslått, søke om å innføre lavutslippssone. Lokal forskrift må så vedtas av Bergen kommune etter at denne har vært på høring. Innføring av lavutslippssone i Bergen ble drøftet på møte i Bergen 10. februar 2009 der bla kommunens samferdselsdirektør og klimaseksjon, samt statens vegvesen Hordaland og vegdirektoratet var representert. Her ble det opplyst at regjeringen skal utarbeide forslag til lavutslippssone til Stortinget, men at status for dette arbeidet er ikke kjent. Bergen kommune ble oppfordret til å ta kontakt med Samferdselsdepartementet om status. Stortinget har enda ikke fått saken om forslag til lavutslippssone til behandling, og ansvarlig byråd for tiltak for å bedre luftkvaliteten har ved flere anledninger overfor samferdselsdepartementet og vegdirektoratet gitt utrykk for bekymring for at hjemmel til å innføre ordningen ikke er behandlet av Stortinget. I brev av 7. september 2009 og 2. januar 2010 ble det sendt brev fra Bergen kommune til Samferdselsdepartementet, der Samferdselsministeren ble bedt om å redegjøre for når saken om lavutslippssone blir behandlet i Stortinget. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa svarer i brev av 26. januar 2010: "Jeg mener det er viktig å bidra til at kommunene som ønsker det, har verktøy som gir mulighet til økt luftkvalitet i byene. Jeg har derfor gitt høy prioritet til avklaring av flere forslag, der både spørsmål om lavutslippssoner og køprising inngår".

5 5. Tilskudd til husstander som skifter ut gamle vedovner fortsetter. Feie og tilsynstjenesten ved Bergen brannvesen administrerer en vrakpantordning for gamle vedovner. I 2009 er det gitt et tilskudd på kr til utskifting av gamle vedovner i Bergen. Totalt er det forbrukt 7 mill. kroner til utskifting av ca ildsteder. I perioden fra 1999 og t.o.m er det utbetalt tilskudd til utskifting av ca ildsteder. Dette utgjør en reduksjon på ca. 67 tonn svevestøv. I tillegg blir det årlig nymontert ca rent brennende vedovner. Det er nå ca rent brennende vedovner installert etter 1997 av totalt ca boenheter som har mulighet for vedfyring i Bergen.. Det finnes derfor ca gamle vedovner og beregninger viser at disse slipper ut ca. 335 tonn svevestøv årlig. Bergen kommune har bevilget 7 millioner kroner til utskifting av ved- og olje ovner i 2010, dette vil medføre at ytterligere ca ildsteder blir utskiftet med kommunal støtte i Gaterengjøring. Danmarksplass: Danmarksplass er sterkt belastet av mye biltrafikk, og er det området i Bergen som i perioder antas å ha dårligst luftkvalitet. Byrådet har derfor iverksatt spesielle tiltak her. I perioder med lite nedbør er det iverksatt gaterengjøring for å redusere oppvirvling av svevestøv. Det er iverksatt en arkitektkonkurranse for å utrede hvordan Danmarksplass kan utvikles på kort og lang sikt for å bedre bo og arbeidsmiljøet i dette området. Det er avholdt flere møter med "Bedre luft Danmarksplass" som er en interesseorganisasjon som arbeider for bedre luft på Danmarksplass. Bergen kommune vil samarbeide med "Ren Luft Danmarksplass" for å vurdere flere tiltak. 7. Gode reise- og kjørevaner. Bergen kommunes mobilitetsrådgivere arbeider med målsettingen av å få flere til å reise miljøvennlig. Dette gjøres gjennom ulike årlige arrangement/kampanjer så som den "Europeiske mobilitetsuken", "Jeg reiser smart" kampanjen, "Bergen i bevegelse" for grunnskolen, "Trim til jobben", bedriftsbesøk, deltakelse på messer og morgenaksjoner. En evaluering av "Jeg reiser smart kampanjen fra 27. april til 20. juni 2009" viser at kampanjen har gitt merkbar effekt på deltakernes reisevaner. Dette gjelder både umiddelbart i form av adferd før kampanjen og etter kampanjeslutt, og sannsynlig adferd i 2010 i form av antatt adferd. "Jeg reiser smart kampanjen er også under gjennomføring i tiden 26. april til 12. juni 2010.

6 8. Landstrøm til skip ved havn. Etablering av landstrøm i Bergen havn vil bidra til mindre lokal luftforurensning, bidra til redusert utslipp av klimagasser og mindre støy. På dette grunnlag har Bergen kommune i samarbeid med Cruisenæringen, Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK), Hordaland Fylkeskommune og Bergen og Omland havnevesen (BOH) gjennomført et forprosjekt med sikte på å etablere landstrøm i Bergen havn. Konklusjonen er at teknologisk er det mulig å etablere et landstrømanlegg i Bergen. Prosjektet vil kreve en investering på ca 100 mnk. Rapport "Landstrøm til skip i Bergen havn" utarbeidet av BKK og BOH viser at det er en klar sammenheng mellom antall fartøy ved havnen og luftkvaliteten i Bergen. Videre viser rapporten at klimagevinsten ved overgang til landstrøm estimeres til mellom 9 og 24 mnk pr år, dvs. at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Forprosjektet i Bergen har vist at det er store utfordringer knyttet til rammebetingelsene for skip i havn for å få dette realisert. Økonomiske virkemidler som Enova, Transnova og NOxfondet rår over er ikke rettet inn mot prosjekter som landstrøm. Det mangler et regelverk som støtter landstrøm, både nasjonalt og internasjonalt. Bergen har sammen med Stavanger og Kristiansand satt landstrøm på dagsorden og vil arbeide for å få til landstrøm som en del av samarbeidsprosjektet EnergiMiljø i sørvest. Bergen kommune har landstrøm som et prosjekt i Fremtidens byer. Bergen kommune deltar også i et prosjekt sammen med Hordaland Fylkeskommune og andre aktører i Bergen i en søkergruppe i et EU prosjekt, "Clean North Sea Shipping", om miljøriktige havner og skipsfart. Her vil bla elektrifisering inngå. Landstrømanlegg i Bergen vil ha begrenset verdi dersom det ikke følges opp med tilsvarende initiativ i andre norske og eventuelt europeiske byer. Landstrøm må bli mer attraktivt rent bedriftsøkonomisk. Jo flere steder landstrøm etableres, jo mer attraktivt vil det være for et rederi å bygge om fartøy, forutsett konkurransedyktig strømpriser. Bergen kommune har i brev av 8. februar 2010 til Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa Og Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen bedt myndighetene endrer innretningen av virkemidler som Enova og Transnova forvalter slik at fondene kan brukes til å støtte finansiering av tiltak som landstrøm. Videre er det bedt om at myndighetene ser på rammebetingelser for skip i havn, det er behov for et norsk og internasjonalt regelverk som støtter opp under landstrøm.

7 9. Varsling og informasjon. Siden 1994 har Bergen kommune og Statens vegvesen samarbeidet om å måle luftkvaliteten i Bergen, informere publikum om resultatene og gi relevant helseinformasjon. Værvarslinga for Vestlandet har utarbeidet forurensingsvarsler for kommende døgn, og disse er gjort kjent gjennom media og internett. ( Det er også utarbeidet en egen beredskapsplan ved varslet dårlig luftkvalitet i Bergen. Det er etablert en samarbeidsgruppe, utgått fra kommunens beredskapsråd, under ledelse av Byrådsleder. Gruppen kalles inn for utveksling av informasjon og iverksetting av tiltak. Samarbeidsgruppen består av: - Statens vegvesen - Politiet - Hordaland Fylkeskommune - Skyss AS - Tide AS - Bergen kommune v/byrådsavdeling for Byutvikling, Klima og Miljø, Samferdselsetaten, Helsevernetaten, Informasjonsseksjonen og Seksjon for Samfunnssikkerhet og Beredskap (SSB). Samarbeidsgruppens sammensetning gjenspeiler hvor beslutningsmyndighet og gjennomføringsevne ligger i henhold til lov og forskrift. Varsel knyttet til helserisiko er lagt til grunn for orientering til og innkalling av Samarbeidsgruppen og iverksetting av tiltak med tilhørende oppfølging og kontroll. 10. Kommunale tiltak rettet mot bedre luftkvalitet. Kommunen startet i 2009 arbeidet med å miljøsertifisere egne enheter. Her innegår bl.a. krav til transport som sier at ansatte skal oppfordres til å sykle, gå, reise kollektivt eller kameratkjøring til og fra jobb. I rapportering til kommunens styringssystem, balansert målstyring, i februar/mars 2010 svarte 6 % at de hadde gjennomført miljøsertifisering og 50 % at enheten har startet arbeidet med miljøsertifisering. Det arbeides også med å ferdigstille ny reisepolicy der telefon-/videokonferanser og miljøvennlig transport skal prioriteres framfor miljøbelastende reisemåter. 2 mill. er nylig satt av fra byrådet til strakstiltak for videokonferanser og en prosjektgruppe arbeider nå med dette. Jf. bilpolicy har kommunen som målsetting å redusere utslipp av egen bilpark med 25 % innen 2011 og 50 % innen 2015, jfr. Byrådets vedtak sak nr /07. I 2009 hadde 168 (25 %) av kommunens 681 kjøretøy piggdekk. Det ses nå på muligheten for en økt satsing på elbiler i kommunens egen drift