Byrådssak 424 /14. Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen. ESARK

Transkript

1 Byrådssak 424 /14 Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen. PEVI ESARK Hva saken gjelder: I denne saken legger byrådet fram «Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen». «Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen» følger saken som vedlegg 1. Bakgrunn: I Bergen er luftkvaliteten de fleste av årets dager god eller tilfredsstillende. Dette skyldes i stor grad naturgitte forhold med mye regn og vind. Men Bergen er sårbar for dårlig luftkvalitet. I 2010, 2012 og 2013 overskred Bergen grenseverdien for årsmiddel nitrogendioksid (NO 2 ) og er dermed i brudd med både forurensningsforskriften og EUs luftkvalitetsdirektiv. I henhold til forurensningsforskriften kapittel 7, Lokal luftkvalitet, i et større byområde med fare for flere overskridelser enn tillatt av en eller flere av grenseverdiene, plikter kommunen som forurensningsmyndighet å sørge for at det utarbeides tiltaksutredning. Med hjemmel i forurensningsforskriften 7-11 tredje ledd har Miljødirektoratet i brev av 22. mai 2014 pålagt Bergen kommune om å levere en tiltaksutredning for NO 2 i henhold til forurensningsforskriftens 7-9 innen 31. desember Brev «Vedtak om frist for å sende inn tiltaksutredning for lokal luftkvalitet for Bergen kommune» fra Miljødirektoratet datert 22. mai 2014 følger saken som vedlegg 2. Tiltaksutredningen skal som et minimum tilfredsstille krav til innhold i tiltaksutredninger i vedlegg 5 i forurensningsforskriften kapittel 7, og skal sendes Miljødirektoratet. Byrådets merknader: Det er en utfordring å sikre at forurensningsnivået i Bergen ikke overskrider grenseverdiene fastsatt i forurensningsforskriften. Den utløsende bakgrunn for tiltaksutredningene er krav fra ESA til norske myndigheter. Ansvaret for å sikre god luftkvalitet er i all hovedsak lagt på kommunene. ESA har innvilget Bergen kommunes søknad om utsatt frist for grenseverdiene for NO 2 til 1. januar Fra denne dato må Bergen kommune overholde grenseverdiene for NO 2. Miljødirektoratet har i sine pålegg til kommunene presentert et heller ambisiøst innhold i tiltaksutredningen på bakgrunn av at datagrunnlaget er mangefult og anvendelig metode- og modellverktøy er lite tilgjengelig. Bl.a. er nasjonal beregningsverktøy for beregning av forurensningsutbredelse, framskrivninger, kildefordeling og effekter av tiltak nettopp startet opp og ikke ventet ferdig før om to til tre år. De fleste virkemidlene som kommunen disponerer vil imidlertid i første rekke virke inn på en mer langsiktig utvikling bl.a. gjennom arealpolitikken. Dette er tiltak med virkninger som ikke vil ha effekt innen tidsfristen. 1

2 Det finnes mange forslag til kortsiktige strakstiltak for å lette på en akutt situasjon. Det er likevel blandede erfaringer med effekten av strakstiltak, og de virker i liten grad inn på årsgjennomsnittsverdiene. Forskning viser at negative helseeffekter i større grad er knyttet til gjennomsnittlig nivå av luftforurensningen over lang tid. Akutt-tiltak mot forurensningsepisoder antas derfor å ha begrenset effekt på helsesituasjonen. Tiltak for å redusere negative helseeffekter bør derfor rettes mot langsiktige strukturelle tiltak. Utslippene er i stor grad avhengig av forhold som ligger utenfor kommunens kontroll. Dette gjelder bl.a. en sterk befolkningsvekst som skyldes at folk søker seg til byområdene. Vekst i norsk økonomi fører til økt aktivitetsnivå og forbruk bl.a. med økt reiseaktivitet. Den generelle økonomiske politikken med nasjonalt bestemte avgifter på f. eks kjøp og bruk av biler der omlegging av avgifter for å motivere for overgang til diesel førte til at den lokale luftkvaliteten i byområdene ble dårligere. Det finnes like vel tiltak som kan gi umiddelbare og varige endringer rettet mot dieselkjøretøy som er den største utslippskilden lokalt. Dette gjelder innføring av lavutslippssone og miljødifferensierte bompengeavgifter. Bergen kommune har ved flere anledninger søkt om å få gjennomføre disse tiltak som krever endringer i hjemmelsgrunnlaget, allerede i 1998 og ved flere senere anledninger. Dette har sentrale myndigheter så langt vært avvisende til. Dette er nærmere omtalt i tiltaksutredningen. Brev fra Bergen kommune til Samferdselsministeren datert 28. oktober 2013 med vedlegg følger saken som vedlegg 3. Samlet sett er den kommunale verktøykassen heller skrinn for å få den luftkvaliteten vi vil ha. Byrådet har likevel gjennom tiltaksutredningen vurdert, evaluert og på nytt gått gjennom de tiltak kommunen har til rådighet og presentere disse i tråd med krav fra Miljødirektoratet om å utarbeide en oppdatert tiltaksutredning som tilfredsstiller kravene til en tiltaksutredning i vedlegg 5 i forurensningsforskriften. Vedtakskompetanse: Enkeltsaker som innebærer prinsipielle politiske avveininger skal legges fram for bystyret, jamfør 3.2 i sak 21-11, vedtatt av Bergen bystyre i møte 24. januar 2011, endret ihht vedtak 18. desember 2013, sak Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Revidert Ti-punktprogram som beskrevet i Del 2 i «Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen» utgjør Bergen kommunes handlingsplan for bedre luftkvalitet. 2. «Tiltaksutredning for luftkvalitet i Bergen» er utarbeidet etter krav til innhold i vedlegg 5 i forurensningsforskriften kapittel 7 og sendes Miljødirektoratet. 3. Tiltak ved varslet dårlig luftkvalitet som beskrevet i Del 3 i «Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen» utgjør Bergen kommunes beredskapsplan for episoder ved dårlig luftkvalitet. 4. Bergen kommune presiserer at utfra hensyn til miljøet må båter avvises fra indre havn på dager med dårlig luftkvalitet. Dato: 9. desember 2014 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Martin Smith-Sivertsen Byrådsleder 2

3 Henning Warloe Byråd for byutvikling, klima og miljø Vedlegg: 1. Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen, høringsutkast desember Brev «Vedtak om frist for å sende inn tiltaksutredning for lokal luftkvalitet for Bergen kommune» fra Miljødirektoratet datert 22. mai Brev fra Bergen kommune til Samferdselsministeren datert 28. oktober 2013 med vedlegg. 4. Rapport «Luftkvalitet i Bergen 2013» datert 11. mars Protokoll fra bystyresak «Årsmelding luftkvalitet 2013». 6. Handlingsplan for bedre luft i Bergen 2008 med bystyrets vedtak 26. mai Brev fra Bergen kommune «Vedrørende regelverk om mulighet for avvisning av fartøyer som i stor grad bidrar til lokal luftforurensning» til Klima og Miljødepartementet datert 27. februar Brev fra Bergen kommune «Etterlyser svar på forespørsel om regelverk vedrørende mulighet for avvisning av fartøyer som i stor grad bidrar til lokal luftforurensning» til Klima og Miljødepartementet datert 25. september

4 Saksutredning: Tidligere politisk behandling: Bergen bystyre behandlet i møte 17. september 2014 sak 215/14 «Årsmelding luftkvalitet 2013» og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret tar årsmeldingen om luftkvalitet i Bergen 2013 til orientering. 2. Det finnes ca gamle vedovner igjen i Bergen, i tillegg til ca oljefyrte ovner. Kun vedfyring alene slipper ut ca. 304 tonn svevestøv årlig. Bystyret ønsker derfor å gjeninnføre panteordningen for utfasing av gamle ovner i inversjonsområder. 3. Årsmeldingen påpeker at biltrafikk er den viktigste kilden til luftforurensing i byer og tettsteder. Bystyret ber derfor byrådet fremme en sak om tidsdifferensiering av bompenger med det formål å iverksette differensierte satser snarest mulig. Saken skal fremlegges for bystyret i løpet av Det forutsettes at satsene skal kunne justeres i forhold til dagens bompengenivå avhengig av tid på døgnet og ukedag. 5. Bystyret ber byrådet bygge sitt forslag på forskning og rapporter på området, samt erfaringer og utredninger fra andre byer i Europa som har innført ordninger med tidsdifferensierte bompengeavgifter. Merknader: Merknad 1 Målinger fra passive målere indikerer at området ved Vestkanten er utsatt for forurensning som overskrider forurensningsforskriftens krav. Bystyret ber byrådet plassere en aktiv måler i dette området. Det må også plasseres aktive målere i andre bydeler. Merknad 2 Svevestøv er helseskadelig ved langt lavere nivåer enn tidligere antatt. På Danmarksplass lå overskridelsene av døgnverdiene for svevestøv innenfor forurensningsforskriftens krav, men langt over nasjonale mål. Veitrafikken er den største kilden til svevestøv. Bystyret ber byrådet iverksette effektive tiltak for å redusere nivået av svevestøv. Merknad 3 Ved- og oljefyring er en viktig kilde til svevestøv. Bystyret ber byrådet iverksette incentivordninger for røykfri oppvarming. Rapport «Luftkvalitet i Bergen 2013» datert 11. mars 2014 følger saken som vedlegg 4. Protokoll fra bystyresak «Årsmelding luftkvalitet 2013» følger saken som vedlegg 5. Disse vedtakene er under oppfølging og er en del av tiltaksutredningen. Om tiltaksutredningen: Denne tiltaksutredningen er delt i tre deler i tråd med Miljødirektoratets veileder og inneholder en faglig utredning, en handlingsplan og en beredskapsplan. Tiltaksutredningen er bygd opp rundt handlingsprogrammet fra 2008 med revidert ti-punkts-program som består av en pakke av ulike tiltak. Handlingsplan for bedre luft i Bergen 2008 med bystyrets vedtak 26. mai 2008 følger saken som vedlegg 6. 4

5 I Forurensningsforskriftens 7-9 og vedlegg 5 angis hvilke minimumskrav tiltaksutredningen skal inneholde. I tabellen under er innholdet i vedlegg 5 gjengitt med henvisning til hvor ulike opplysninger står i tiltaksutredningen og tiltaksplanen: Punkt. nr. Tiltaksutredninger i henhold til 7-9 skal Står i tiltaksplanen: minimum inkludere følgende: 1. Geografisk område, hvor overskridelsen fant sted a) Region Utbredelse av forurensning beskrevet i kapittel og med kart over spredningen på kommunenivå (figur 2.22 og i sentrale byområder (figur 2.21) b) By (kart) Jfr punkt a) over c) Målestasjon (kart, geografiske koordinater). Vist i kapittel figur Generell informasjon a) Sonetype (by, industri, rural bakgrunn) Informasjon om Bergen kommune er gitt i kapittel 2.1 b) Beregnet areal av forurenset område (km²) og antall personer som er utsatt for forurensningen 5 Presentert i kapittel med oversikt i tabell 2.4 og 2.5 og figur c) Relevante klimatiske data Beskrevet i kapittel 2.2. d) Relevante topografiske data Beskrevet i kapittel 2.1, 2.2 og 2.3. e) Tilstrekkelig opplysninger om målgrupper som gjør det nødvendig å beskytte området i sonen 3. Ansvarlig myndighet (kommune eller anleggseier) a) Navn og adresse til de ansvarlige for utarbeiding og implementering av handlingsplaner. 4. Forurensningens art og vurdering av forurensningen a) Observerte konsentrasjoner for tidligere år (før tiltak for forbedring ble gjennomført) b) Målte konsentrasjoner fra og med gjennomføring av tiltak c) Målemetode, ev. beregningsmetode dersom det har blitt gjennomført beregninger. 5. Forurensningens opprinnelse a) Oversikt over kildene som bidrar mest til forurensningen (kart fremstilt som punkt/linje/areal) Utbredelse av forurensning og lokalisering av følsom arealbruk beskrevet og vist i kapittel Beskrevet i kapittel 1.6. Beskrevet og vist i kapittel 2.3 Luftkvalitet i Bergen. Beskrevet og vist i kapittel 2.3 Luftkvalitet i Bergen. Målemetode er beskrevet og vist i kapittel og 2.3.2, beregningsmetode er omtalt i kap Beskrevet i kapittel 2.4 Utslippskilder. b) Totalt utslipp fra disse kildene (tonn/år) Beskrevet i kapittel 2.4 Utslippskilder. c) Informasjon om andre regioners bidrag til Beskrevet i kapittel 2.4 Utslippskilder. forurensningen 6. Analyse av situasjonen a) Nærmere informasjon om faktorer som har bidratt til overskridelsene Beskrevet i kapittel 3 Tiltak. b) Nærmere informasjon om mulige tiltak for å forbedre luftkvaliteten. 7. Informasjon om tiltak og prosjekter iverksatt før 11. juni 2008 for å forbedre luftkvaliteten: a) lokale, regionale, nasjonale og internasjonale tiltak Beskrevet i kapittel 3 Tiltak. Beskrevet i kapittel 1.7 Tidligere tiltaksplaner i Bergen kommune og kapittel 1.8 Forhold til andre planer i kommunen og kapittel 3 Tiltak. b) observerte effekter av disse tiltakene Beskrevet i kapittel 3 Tiltak. 8. Informasjon om slike tiltak eller prosjekter iverksatt med formål å redusere luftforurens-

6 ningen som er angitt etter dette direktivet a) Liste og beskrivelse av alle tiltak som angis i prosjektet Beskrevet i kapittel 3 Tiltak og handlingsplanen i kapittel 4. b) Tidsplan for implementeringen Angitt i kapittel 4 handlingsplan, c) Beregning av tiltakenes effekt på luftkvaliteten, samt estimat på hvor lang tid som er nødvendig for å nå dette nivået d) Ansvarsfordeling for beredskap i situasjoner 6 oppsummert i tabell 4.1. Beskrevet under hvert tiltak i kapittel 3 og 4. Gitt i kapittel i Del 3, kapittel 5.1. med akutt luftforurensning. 9. Detaljer om tiltak eller prosjekter planlagt som er planlagt eller som skal gjennomføres på lang sikt a) beskrivelse av alle langsiktige tiltak Tiltakene er beskrevet i kapittel 3 og i kapittel 4 Handlingsplan b) ansvar for gjennomføring. Ansvarsfordeling er gitt under hvert tiltak i kapittel 3 og Liste over publikasjoner, dokumenter eller andre arbeider etc som er brukt for å supplere opplysninger som kreves i henhold til dette vedlegget. Tidligere tiltaksplaner og andre planer og prosjekter er beskrevet i kapittel 1.6 og 1.7 og i Kildeliste. Ansvarlige anleggseiere har bidratt med innspill og informasjon om egne utslipp. Del 1 - Kartleggingen Kartleggingen gjør rede for forurensningssituasjonen status for tiltak i forhold til handlingsplanen fra 2008 og inneholder en utredning av mulige tiltak for å redusere nivået av luftforurensningen. Kapittelet inneholder bl.a klimatiske og topografiske forhold som påvirker forurensningen lokalt. Tiltaksutredningen inneholder også kart som viser NO2-forurensningen som årsmiddel og viser bebyggelse med følsomt arealbruk som barnehager, skoler og institusjoner. Et viktig moment her er at biltrafikken, særlig fra dieselbiler, er den viktigste kilden til luftforurensninger (NO 2 ) i Bergen. CO 2 -avgiften var i sin tid ment som et godt klimatiltak og salget av dieselbiler økte som de sentrale myndighetene hadde håpet. Men siden dieselbiler hadde langt høyere utslipp av den forurensende og helseskadelige gassen NO 2 enn tilsvarende bensinbiler, har avgiftsendringen bidratt til at byene i dag har et betydelig NO 2 -problem. For å redusere sårbarheten for overskridelser av grenseverdiene for luftkvalitet forutsettes det flere lokale virkemidler som er spisset direkte mot de største utslippskildene som er dieselkjøretøyer. Bergen kommune har gjennom flere år første gang i 1988, søkt om å bli forsøkskommune ved innføring av lavutslippssone og ønsker at tiltaket utredes. Bergen kommune har også søkt om å innføre miljødifferensiert bompenger (Vedlegg 3). Resultatene fra kartleggingen danner utgangspunktet for den politiske vedtatte handlingsplanen. Del 2 - Politisk vedtatt handlingsprogram En samlet vurdering av tiltakene og effekten av dem i forhold til nødvendig reduksjon av luftforurensning av NO 2 og PM 10, viser at det vil være mulig å bedre luftkvaliteten og overholde kravene i forurensningsforskriften. Det er utført beregninger av forurensningskonsentrasjoner med samme modell (VLUFT), som ble benyttet for tiltaksutredningen i Modellen er egentlig utdatert i forhold til dagens krav til en modellering av luftforurensning. Modellen ble like vel benyttet ettersom tidsfristen for levering av tiltaksutredningen ikke tillot etablering av nytt modellverktøy. Modellen ble oppdatert med trafikktall for 2013 og kalibrert mot måledata for 2013 på Danmarksplass og Rådhuset.

7 Ved hjelp av modellen er det simulert hvor mye trafikken må reduseres for å unngå overskridelser av kravene til luftkvalitet i forurensingsforskriftens kapittel 7 knyttet til antall dager med overskridelse av timesverdiene for NO 2. Årsmiddelet for NO 2 gir ikke modellen grunnlag for å regne på. Dersom vi skal unngå overskridelser ved Danmarks plass, dvs ingen timer over maksimalverdien på 200 gno 2 /m 3, må trafikknivået reduseres med 35 prosent med dagens sammensetning av bilparken. Det ville gitt en redusert maksimal forurensning i verstetimen på 22 prosent for NO 2. Dersom forskriftenes krav om maksimalt 18 timer over 200 gno 2 /m 3 skal nås, må trafikken reduseres med ca 20 prosent. Denne modelleringen ble gjort for å gi et overordnet bilde av hva som kan være nødvendig for å oppnå kravene til luftkvalitet i sentrumsområdet. Det vil hjelpe godt at kjøretøyparken gradvis fornyes med kjøretøy med lavere utslipp, men det vil også være nødvendig å gjennomføre noen tiltak med høy effekt hvor differensierte bompengetakster og lavutslippssone er det mest effektfulle. 10-PUNKTS TILTAKSPAKKER FOR BEDRE LUFTKVALITET I BERGEN Avsnitt i tiltaksutredningen Tiltak hovedsakelig rettet mot utslipp av nitrogendioksid Ansvar Tidsplan Kostnad 1. Differensierte bompenger sammen med attraktivt kollektivtilbud 2. Utbygging av innfartsparkering sammen med parkeringsregulering i sentrum 3. Lavutslippsone og fremme bruk av kjøretøy med lave utslipp 4. Landstrøm til skip i havn pluss andre miljøtiltak Samferdselsdepartementet Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune Samferdselsdepartementet Bergen og Omegn havn 2016 Iverksatt El-biltiltak er i arbeid Pilot oppstart jan Mellom 70 og 100 mill. NOK 7,5 mill. NOK Tiltak hovedsakelig rettet mot utslipp av svevestøv 5. Piggdekkgebyr og panteordning for innlevering av piggdekk 6. Tilskudd til husstander som skiftet ut gamle vedovner i sentrum Bergen kommune Bergen kommune ved brannvesenet 7. Gaterengjøring Statens vegvesen Hovedsakelig holdningsskapende tiltak og informasjon Iverksatt mill. NOK, selvfinansierende NOK 8. Gode reise- og kjørevaner og endring av mobilitetskultur Bergen kommune Iverksatt Ett årsverk 7

8 9. Varsling og informasjon Bergen kommune 10. Kommunale tiltak for bedre luftkvalitet Bergen kommune Iverksatt Iverksatt 1,3 mill. NOK Nedenfor oppsummeres effektene av tiltakene Tiltak hovedsakelig rettet mot utslipp av nitrogendioksid: 1. Tidsdifferensierte bompenger sammen med attraktivt kollektivtilbud. Beregnet/vurdert effekt: prosent reduksjon NO 2, 3-14 prosent PM Utbygging av innfartsparkering sammen med parkeringsregulering i sentrum. Beregnet/vurdert effekt: Ikke tallfestet. 3. Lavutslippssone og fremme bruk av kjøretøy med lave utslipp. Beregnet/Vurdert effekt: 3-26 prosent reduksjon NO 2, 3-10 prosent PM Landstrøm til skip i havn. Beregnet/vurdert effekt: Ikke tallfestet. Det pågår arbeid med å beregne dette. Tiltak hovedsakelig rettet mot utslipp av svevestøv: 5. Piggdekkgebyr og panteordning for innlevering av piggdekk. Beregnet/vurdert effekt: 15 prosent PM Tilskudd til husstander som skifter ut gamle vedovner i sentrum. Beregnet vurdert effekt: 3-10 prosent PM Gaterengjøring. Beregnet/vurdert effekt: prosent PM 10. Hovedsakelig holdningsskapende tiltak og informasjon: 8. Gode reise og kjørevaner. Beregnet/vurdert effekt: Ikke tallfestet. 9. Varsling og informasjon. Beregnet/vurdert effekt: Ikke tallfestet. 10. Kommunale tiltak for bedre luftkvalitet. Beregnet/vurdert effekt: Ikke tallfestet. Del 3 Episoder med høy luftforurensning Det er mye oppmerksomhet rundt episoder med dårlig luftkvalitet i Bergen. Negative helseeffekter er i større grad knyttet til gjennomsnittlig nivå av luftforurensningen over lang tid enn kortere akuttperioder. Akutt-tiltak mot forurensningsepisoder antas derfor å ha begrenset effekt på helsesituasjonen. Selv om akuttiltak ikke inngår i hovedstrategien, er det er likevel riktig å dempe forurensningen på dager med ekstra mye luftforurensing, ikke minst av hensyn til de befolkningsgruppene som er sårbare for dårlig luftkvalitet selv i kortere perioder. Transportøkonomisk institutt (TØI) evaluerte tiltak som ble gjennomført i Bergen i hadde spesielle meteorologiske forhold som førte til mange og lange episoder med dårlig luftkvalitet. Evalueringen konkluderte med at det var få tiltak som hadde effekt. Basert på disse erfaringene er det utarbeidet en ny beredskapsplan hvor disse tiltakene er aktuelle: Helseråd Øvrige informasjonstiltak Tiltak på veibanen for å redusere spredning av svevestøv Skip flyttes fra Bergens indre havn Datokjøring 8

9 Denne beredskapsplanen er beskrevet i Del 3 i tiltaksutredningen og erstatter sak «Beredskapsplan og tilhørende tiltakskort ved dårlig luftkvalitet» vedtatt av Byrådet i møte 17. november I vinterhalvåret mottar kommunen daglige varsler om luftkvaliteten fra metrologisk institutt. Dersom det kan bli forurensning i varslingsperioden sendes det ut varsel til aktuelle kommunale enheter samt politiet, Statens vegvesen og Bergen og Omland havnevesen for gjennomføring av tiltak før eventuelle episoder med dårlig luftkvalitet oppstår. Ett tiltak for å redusere forurensningen fra skip som ligger ved kai i perioder med høy luftforurensning er at Bergen og Omland Havnevesen (BOH) anmoder om at fartøyer legger til andre steder enn i Bergen sentrum. Mange skip følger denne anmodningen, men så lenge det ikke foreligger lokal forskrift om restriksjoner, har BOH mottaksplikt for fartøyer som har behov for, og ønsker om å komme til sentrum. Havnelovens 39 gir adgang til å nekte skip adgang av miljømessige grunner: «Eiere og operatører av havner og havneterminaler harplikt til å motta fartøy i det omfang plassforholdene tillater det, og fartøyet ikke er til urimelig fortrengsel for eierens behov for egen bruk av havnen eller andre som er sikret rett til å bruke havnen. Eiere og operatører av havner og havneterminaler kan fastsette begrensninger i adgangen til å anløpe havn, av hensyn til sikkerhet, miljø og fiskerinæringen.» Hjemmelsgrunnlaget for å innføre lokal vedtekt med forbud mot skip i perioder med høy luftforurensning, er imidlertid uklar. Byrådet har derfor i brev av 27. februar 2014 (Vedlegg 7) til tatt initiativ overfor Klima og miljødepartementet for å få klargjort regelverket slik at Bergen havn får muligheten til å avvise fartøyer som i stor grad bidrar til lokal luftforurensning. Dette er også tatt opp i brev av 25. september 2014 (Vedlegg 8) til Klima og miljødepartementet der byrådet etterlyser svar på spørsmål om regelverk for avvisning av fartøyer. Gult nivå Orange nivå Svært dårlig luftkvalitet (rødt nivå) Tiltak ved varslet dårlig luftkvalitet: Utløsende faktor: 5-dagers varsel fra meteorologis k institutt Ansvarlig: Klimaseksjonen Varsel om værforhold som kan føre til svært dårlig luft sendes kommunaldirektør (BBKM), informasjonsdirektør, fagdirektør trafikketaten, beredskapssjef, leder av helsevernenheten, politi og anleggseiere. Anleggseiere bes iverksette tiltak før dårlig luftkvalitet inntreffer. Ved varsel om svært dårlig luftkvalitet med sannsynlig varighet over tre dager Helsevernenheten Helsevernenheten Helsevernenheten Kommunaldi rektør (BBKM) vurderes også datokjøring. Kontakter meteorologisk institutt for informasjon om sannsynlig varighet av varslet episode Varsler kommunaldirektør (BBKM), informasjonsdirektør, fagdirektør trafikketaten, beredskapssjef, etat for helsetjenester, politi og anleggseiere Kunngjør helseråd til befolkningen Innhenter informasjon fra anleggseiere om tiltak Innhenter måledata om luftkvaliteten Kaller inn beredskapsrådet avhengig av prognose Innstilling til byrådet om vedtak for innføring 9

10 av datokjøring Helsevernenheten Overskridelse av terskelverdier Grønn sone/ Bra luftkvalitet Seksjon informasjon Helsevernenheten Byråd for byutvikling, klima og miljø Kunngjør helseråd til befolkningen Forsterker kontroll og tilsyn med måleapparatene for luftkvalitet informasjon til media og publikum gjennom Bergen kommunes informasjonskanaler Kunngjør forsterkede helseråd på kommunens internettside Innkaller beredskapsråd for utveksling av informasjon, samordning og iverksetting av tiltak. Alle tiltak oppheves samtidig 10