Sammenstilling av handlingsplan mot støy for Stavangerregionen Havn

Transkript

1 Sammenstilling av handlingsplan mot støy for Stavangerregionen Havn

2 1. Innledning Forskrift til forurensningsloven om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), kapittel fem om støy, stiller krav til strategisk støykartlegging for støykildene vegtrafikk, bane, fly og industri. Kartleggingen skal gjennomføres hvert 5. år for alle byområder med mer enn innbyggere. Formålet er å kartlegge støynivå og opplyse befolkningen om eksponering av støy og støyens virkninger for å kunne fremme menneskers helse og trivsel, samt forebygge og redusere skadelige virkninger av støy. I etterkant av støykartleggingen skal det utarbeides handlingsplaner mot støy. Fristen for dette er 30. juni Forrige støykartlegging ble gjort i 2012/2013. I storbyområdet Stavanger omfatter kartleggingsplikten kommunene Randaberg, Sola, Sandnes og Stavanger. Støykildene som kartlegges er støy fra veitrafikk, jernbane, fly og havner. Nye kartleggingspliktige støykilder siden 2017 er private industrihavner. Stavanger kommune, som den største av kommunene, har ansvar for å koordinere arbeidet og å sammenstille resultatet for støykilder i hele storbyområdet. Støykart fra alle støykilder er resultat av beregnet utendørs støy 4 m over bakken i bygningers fasadepunkt. I tabellene som viser resultat av støykartleggingen på person- og bygningsnivå, er bygninger som har et fasadepunkt med støy over 50 db Lnight eller 55 db Lden talt opp. Det er den enkelte anleggseier som er ansvarlig for å gjennomføre kartleggingen og utarbeide handlingsplaner fra sine anlegg. Handlingsplanene skal være ferdige senest ett år etter kartleggingen er ferdig. Anleggseier står fritt til å inkludere mer enn det som står beskrevet som minimumskrav til handlingsplanene i vedlegg 3 til forurensningsforskriftens kapittel 5. Minimumskravene er presentert i tekstboks under respektive avsnitt. Utfyllende informasjon og forslag basert på veiledninger for beste praksis følger i noen av avsnittene. Veiledninger utarbeidet under END for beste praksis i arbeidet med lokale handlingsplaner finnes her: SILENCE: Q-city (Action Plan "template"): 1 Mer om EUs støydirektiv: 2 Hva skal rapporteres til EU?

3 2. Dokumentasjon om medvirkningsprosessen Forslag til handlingsplan vil bli lagt ut på en seks ukers høring (nett, aviser, bydelsutvalg, fylkesmann, fylkeskommune, Statens vegvesen, Bane NOR) fra mars-april. 3. Resultater av støykartleggingen (sammendrag) Stavangerregionen Havn IKS (heretter SRH) har en omfattende havneaktivitet som inkluderer både offentlige og private havneavsnitt og kaier i regionen. Stavangerregionen omfatter i denne sammenheng havner i følgende kommuner: Stavanger, Sola, Rennesøy og Randaberg. Handlingsplanen mot støy omfatter i denne sammenheng de offentlige havnene dvs Stavanger Indre Havn, Utenriksterminalen i Risavika (kai 38) og Mekjarvik i Randaberg. Det er foretatt nye målinger av støy for å bestemme kildestyrken til forskjellige båter som ligger til kai ved de ulike havnene. Den antatt mest støyende havneaktiviteten tankspyling ble målt i 2011og er grunnlag for beregningene i denne revisjonen. Tankspyling er nå ikke lenger aktuelt andre steder enn i Mekjarvik. Til sammen er det målt ca. 30 båter i 2011 og Basert på statistikk for anløp i 2016, er 8 av disse båtene brukt som underlag for beregning av en gjennomsnittlig kildestyrke. I hovedsak er dette supplybåter og andre offshorefartøyer, da det erfaringsmessig er denne typen båter som medfører høyest støyplage. I tillegg er det målt på enkelte cruiseskip og fraktebåter/slepebåter. De fleste av båtene er målt ved Strandkaien, men også eksempler fra de andre kaiene er tatt med. I tillegg er støy fra ferje (Fjord Line) og ombordkjøring målt ved Risavika kai 38 (Utenriksterminalen). Det er mange forskjellige båttyper som benytter kaiene. Det er ikke hensiktsmessig å inkludere alle båttyper i disse beregningene. Mange av disse båtene er kun i drift på vei til og fra kai. Disse båtene avgir dermed ikke støy når de ligger fortøyd. Det er derfor valgt å ikke beregne støysonekart for disse da de ikke bidrar vesentlig til ett årsmidlet støynivå. Følgende støykilder knyttet til havnen er ikke medtatt i beregningene: Truckkjøring og annen sporadisk aktivitet på havneområdene Veitrafikk Hurtigbåter, ferjer og annen sporadisk støy fra sjøgående fartøy Diverse arrangementer (volleyball, festivaler, etc.) Beregningene av Lden (unntatt for cruisebåter) viser at totalt: Ingen av boenhetene har støynivå Lden over 65 db (rød sone) Ingen av boenhetene har støynivå Lden mellom db (Orange sone) 151 boenheter (153 personer) har støynivå Lden mellom db (gul sone) 180 boenheter (214 personer) har støynivå Lden mellom db (grønn sone)

4 Beregningene av Lnight viser at totalt: Ingen av boenhetene har støynivå Lnight over 65 db (rød sone) Ingen har støynivå Lnight mellom db (Orange sone) Ingen har støynivå Lnight mellom db (gul sone) 67 boenheter (60 personer) har støynivå Lnight mellom db (grønn sone) 52 personer og 57 boenheter i grønn sone ligger i blokken Verven 12 A 12 C som ligger helt på grensen til gul støysone. Beregningene i denne kartleggingen viser en tydelig nedgang i antall berørte boliger og personer som ligger innenfor støysonene. Dette kan ha følgende forklaringer: Det totale antallet liggedøgn i Vågen har vært vesentlig lavere i 2016 enn i 2011 SRH har føringer på hvor båtene til enhver tid skal ligge til kai basert på erfaring med støynivå og klager. De mest støyende båtene får eksempelvis ikke legge til kai lengst inne i Vågen. Dette gir redusert antall liggedøgn og dermed lavere støynivå i området Tankspyling foregår ikke lenger ved andre kaier enn i Mekjarvik 4. Mål og prioriterte områder og virksomheter for tiltak og utbedring Det henvises til punkt 7 nedenfor. 5. Friområder og stilleområder Ikke relevant for dagens havneaktivitet. 6. Planavklarte støyreduksjonstiltak Det henvises til punkt 7 nedenfor. 7. Anleggseiers forslag til støytiltak SRH har fått tildelt støtte fra Enova til å bygge to landstrømanlegg. Det ene anlegget bygges i Risavika og skal betjene offshore terminalen. Det andre anlegget blir lokalisert i Stavanger sentrum og skal forsyne Konserthuskaien og Strandkaien. Begge landstrømanleggene vil bli tilpasset standarden for lavspent landtilkopling og hvert anlegg vil kunne betjene tre fartøy samtidig. Landstrøm anleggene kommer i hovedsak til å gi strøm til supplyskip og andre fartøyer som er tilrettelagt for å kunne ta imot denne typen landstrøm. Bruk av landstrøm bidrar til økt energieffektivitet og reduserte klimagassutslipp når skip ligger ved kai. Støy fra skip blir også redusert, som gir bedre forhold for naboene til havnen. Økt tilgjengelighet til landstrøm i norske havner vil bidra til at fartøy bygges eller tilpasses slik at de er tilrettelagt for tilkobling.

5 I arbeidet med ny sentrumsplan er det i forbindelse med 3. høring gjort et grundig arbeid for å forankre behovet for en ny lang kai for cruiseskip i Sandvigå / Bjergsted. En ny kai på ca. 380 meter i Bjergsted vil gjøre det mulig å ta imot de nye og lengre cruiseskipene. Disse er miljømessig renere og støyer mindre enn flertallet av verdensflåten i dag. SRH vil i perioden arbeide med følgende tiltak for å unngå unødvendig støybelastning av beboelsen i sentrum av Stavanger: 1. SRH vil i løpet av 2018 bygge to landtrømanlegg for supplyskip og andre fartøy som er tilrettelagt for å ta i imot denne typen landstrøm. Landstrøm anleggene vil bli bygget i Risavika og Stavanger sentrum (Vågen). 2. SRH vil videreutvikle retningslinjer og systematikk i måten man plasserer fartøy langs kaien i det indre havneområdet. SRH arbeider med en Cruise Terminal Handbook. Formålet er at all informasjon og regelverk spesielt for Stavanger og cruiseskip er samlet i ett dokument, og at det dermed er enklere å forholde seg til for skipene. Dokumentet vil sette fokus på at cruisekaiene er i sentrum av en by, midt i et boligområde. Det er et ønske at konsekvenser ved å bryte dokumentet også fremgår. 3. SRH vil i tilknytning til den kommende sentrumsplanen arbeide for at der blir bygget en ny lang kai for cruise skip i Bjergsted. 4. Det avholdes jevnlige oppfølgingsmøter med helsesjefen i Stavanger kommune hvor arbeidet med tiltak for begrensing av støy og oppfølging av støyklager er hovedtema. 5. SRH vil fortsette med å gjennomføre regelmessige møter med velforeninger / beboerforeninger i nærliggende bo-områder for å fange opp forslag til tiltak eller anbefalinger som beboerne er opptatt av. Tiltak mot støy vil bli finansiert gjennom SRH sine egne budsjetter. 8. Oppsummering Bygging av to landstrømanlegg vil være et viktig støybegrensende tiltaket som SRH iverksetter i perioden Dette er to store investeringer som også vil ta opp mye av kapasiteten til havnens tekniske personell. Ny sentrumsplan og en eventuell ny lang kai i Bjergsted vil også være en viktig og ressurskrevende aktivitet de kommende årene.