ProsjektbeskriveLse. Helse- og velferdsvakla

Transkript

1 PrsjektbeskriveLse Helse- g velferdsvakla Interkmmunalt samarbeid m 24-timerstjeneste fr en helse- g velferdsvakt fr uplanlagte behv fr helsetjenester med beslutningsstøtte i frm av en kjemejumal. Samarbeidsprsjekt mellm Klæbu, Malvik, Melhus g Trndheim kmmune Prsjekteier: Trndheim kmmune Prsjektansvarlig: Kmmunaldirektr Helge Garåsen Trndheim kmmune Frankring: Prsjektet frankres i plitisk ledelse gjennm vedtak i frmannskap eller kmmunestyre i alle kmmunene innen 15Juni 2010.

2 Beskrivelse: Bakgrunn Helsetjenesten er gradvis blitt mer kmpleks med et økende antall deltjenenester g mfrdelinger av ppgaver. Grenseppgangen mellm de ulike aktørene er i mange tilfeller uklar eller verlappende g ressursbruken blir derfr ikke ptimal. Telefnen er førstelinjen fr de fleste døgnvakttjenestene (legevakt, alarmsentraler, kntakttelefner, etc). Her finnes det et strt antall varianter; fra lkale til nasjnale tjenester sm drives både av det ffentlige, vaktselskaper g av frivilllige rganisasjner, men helst med hvert sitt telefnnummer g rganisasjn. Disse har mer ppstått av seg selv enn vært del av en samlet plan. Det medfører feilbruk g frsinkelser, g mange brukere finner ikke engang frem. Selv ilcke helsepersnell kjenner tilbudene g hvrdan finne dem. Et kjennetegn er gså at behvene fte er lavfrekvente, g det blir frhldsvis dyre tjenester hvr det gså er vanskelig å ppretthlde gd kvalitet lkalt Alternativet blir da å ringe legevakta sm igjen fte medfører akutte innleggelser i sykehuset. I flere land har man satt disse tjenestene inn i et samlet system fr å frenkle g ptimalisere bruken. Det er rganisert et samarbeid med tydelig arbeidsfredeling g med et felles telefnnummer g kvalifisert betjening i frnt. Dette har igjen åpnet fr en effektivisering g kvalitetshevning ved bruk av felles IKT-systemer g elektrnisk beslutningstøtte. Det kan først g fremst vises til Skttland hvr man har etablert en nasjnal 24-timers felles telefnvakttjeneste fr helse- g ssialtjenester med str suksess. Et samrdnet elektrnisk lgistikk- g kvalitetssystem g en kjemejurnalløsning (se under) med differensiert sikker tilgangskntrll har inngått sm grunnpilarer. Dette skjedde samtidig sm de rganiserte landet inn i større interkmmunale legevaktrdninger. Mer m NHS 24 er tilgjengelig på følgende nettsted: Samrdning g interkmmunalt samarbeid m døgnvakttjenester Kmmunene Trndheim, Malvik, Melhus g Klæbu har et legevaktssamarbeid (heretter kalt samarbeidskmmunene). Alle de fire samarbeidskmmunene har hjemmesykepleievakt g trygghetsalarm, men henvendelser gjøres til hver tjeneste fr seg. jabell Irviser versikt ver - LROmSC, -- -f Frmatert: Skrift: Times Ne 1 12 pt - [Slettet: Tabell i

3 lkale telefntjenester utenm arbeidstid. Den interkmmunale legevakta fr Klæbu, Malvik, Melhus g Trndheim har årlig ca telefner, ca sykepleierknsultasjner g ca legeknsultasjner. Legevakta vil fra september 2010 starte med Wmmed jurnal på PDA sm ambulerende legevakt vil benytte. Tabell i Lkale telefntjeneste fr uplanlagte behv fr helse g ssialtjenester Frsterket Alarm uttrykking- sentral fr team(dag- Kntakt- barn g kveld, natt Trygghets- telefn fr Barnevern- unge Tannlege- Kmmune Innbyggere patrulje alarm eldre vakt (nasjnal) vakt Klæbu 5801 x x x x Malvik X(n) x x x x Melhus x x x Trndheim X(d,k,n) x x x x (påsikt sm evt en videreføring etter prsjektet kan gså vurderes akuttpiass fr bservasjn i sykehjem g teknisk vakt fr tekniske hjelpemidler) Trygghetspatruljen i Trndheim kmmune ble etablert sm nattpatrulje i 2001 g ble i 2004 til Trygghetspatruljen med ansvar fr å rykke ut på dag, kveld g natt til brukere sm har utløst alarmering på sin trygghetsalarm. Per dags dat har Trndheim kmmune avtale med det private firmaet Hjelp 24 m å betjene all alarmering fra trygghetsalarmbrukere i Trndheim kmmune. I løpet av høsten 2010 tar Trndheim kmmune ver ansvaret fr alarm-mttaket fra Hjelp 24. Det er i dag ca 3100 brukere av hjemmetjenesten i Trndheim, Trygghetspatruljen betjener 3845 trygghetsalarmer, men har ingen medisinsk infrmasjn m de ca 700 sm ikke mttar hjemmetjenester, g sm bare har alarm. Det er gså et strt teknisk arbeid i det å håndtere en trygghetsalarm, g det er str turnver; i mars måned 2010 ble ca 100 nye mntert, 73 avsluttet g det ble fretatt 13 flyttinger. Vi er ikke kjent med at det er blitt gjrt større systematiske frsøk på samrdning av telefntjenester fr uplanlagte behv fr helsetjenester utenm arbeidstid. Samrdninger sm er blitt frsøkt har hatt sitt utspring i lkale g mer tilfeldige behv. Eventuelle samarbeid har gså fte mfattet samarbeid mellm ulike kmmuner fr ulike tjenester.

4 Under slike frhld er det heller ikke blitt skapt ne gdt grunnlag fr å utvikle elektrniske løsninger til å støtte tjenestene. Tjenestene har da heller ikke ifitt et mfang sm har stimulert til faglig utvikling g kvalitetssikring. Utvikling av callsenter/kntaktsenter Legevaktsentralene i Nrge er blitt bygd pp sm et ledd i den akuttmedisinske kjeden. Opplæring g drift har hatt hvedfkus på akutte øyeblikkelig hjelp situasjner. Den akuttmedisinske kjeden har fùngert effektivt g har hatt suksess. Samhandling mellm primær- g spesialisthelsetjenesten er derfr i str grad blitt bygd pp mkring denne kjeden. Denne suksessen har ført til at kjeden gså blir brukt til eldre g krnisk syke. Fr leger på legevakt, har innleggelse i sykehus vært mtrent eneste alternativ, selv m ikke sykdmmen, men mer pleiebehvet har vært årsak til at pasienten ikke kunne bli hjemme. Det har manglet en telefnvakttjeneste med et bredere mandat sm bedre kunne ha ivaretatt uplanlagte behv fr mer hjelp eller behandling på en videre basis. Dvs, en tjeneste sm kunne gitt råd g krdinert alternativer til sykehusinnleggelse g hatt tilgang til kmpetanse m tiltak ved frverring av krnisk sykdm eller nedsatt fùnksjnsnivå. I internasjnal litteratur er betegnelsen Call centre eller 24 hurs service blitt brukt m samrdning av fhrstelinje døgntjenester fr uplanlagte helsebehv. I internasjnale rdninger har kntaktsentralen gså kunnet frmidle kntakt mellm sykepleiere på vakt g sykepleiere/fysiterapeuter m.fl med lang erfaring i avdelinger sm behandler de mest krevende pasientgruppene med krnisk sykdm (KOLS, hjertesvikt, siag.fl.). Dette er kmpetanse sm per i dag nesten ikke er tilgjengelig annet enn når pasienten er inneliggende i eller skrives ut fra sykehus. Dette har frebygget innleggelser. Det viii nrsk sammenheng være mest naturlig å bygge på dagens rdning med LV-sentraler fr å utvikle utvidede kntaktsentralfùnksjner. De er bemannet med sykepleiere slik kntaktsentralene er i utlandet. En samrdning av telefnvakttjenestene kan bli et viktig bidrag til å møte intensjnene med samhandlingsrefrmen. NHI er utgiver av Nrsk Elektrnisk Legehåndbk (NEL), sm er det mest brukte medisinske ppslagsverket i allmennlegetjenesten i Nrge. De har sagt seg villig til å delta i prsjektet g NHIs bidrag vil hvedsakelig være medisinsk-faglig ved deltagelse i utarbeidingen av triage-systemer ; det vil si de faglige algritmene g rådene sm skal benyttes i samtale med

5 pasientene. NHI kan gså bidra med publisering av kunnskap g materiell både til helsepersnell g til publikum. Utvikling av kjernejurnal Helsedirektratet har utarbeidet en beskrivelse g et direktiv fr et frprsjekt fr en kjernejurnal løsning. En kjernejurnal innhlder en krt versikt ver livsviktig infrmasjn (allergier, legemidler i bruk), samt hvr evt. mer infrmasjn fmnes, g sm helsepersnell kan få tilgang til med pasientens samtykke. Frprsjektet anbefaler en lkal/reginal piltering fr å fmne frem til en ptimal løsning før den blir eskalert til en reginal eller nasjnal løsning Det skal dannes arbeidsgrupper hvr 1. det vil være behv fr en kmmunegruppe. Trndheim kmmune har vært med i en tidligere fase g har pparbeidet kunnskaper rundt anvendelse av kjernejurnal. Det vil være naturlig g en styrke fr frprsjekt g piltering at denne kmpetansen blir utnyttet. En evaluering av rdningen i Skttland frteller at kjernejurnalløsningen der har hatt str betydning fr gjennmfiaringen av en vellykket 24-timers tjeneste g vice versa. Samarbeidskmmunene ser derfr mulighetene til å gi viktige bidrag til Helsedirektratets frprsjekt med utgangspunkt i erfaringene fra samarbeidet m en 24-timerstjeneste, g sm deretter kan videreføres i en pilt, evt. i de samme kmmunene. Samarbeidskmmunene kan fungere sm sparringspartner fr Helsedirektratet under utarbeidingen av løsningsknseptet kj ernejurnal. Samarbeidskmmunene vil ha en prsjektrganisasjn med representasjn av mange av de samme tjenestene sm vil ha behv fr g bli brukere av en fremtidig kjernejurnal. Prsjektet har et gdt utgangspunkt fr å utfrme bruksscenarier g beskrive nødvendig funksjnalitet g integrasjn mt de ppgavene sm helsepersnell i de ulike tjenestene har. Knkret vil samarbeidskmmunene kunne se på hvilke pplysninger pleie- g msrgstjenesten har i sine systemer sm bør inngå i kjernejumalen (relevante tjenester sm pasienten mttar, kntaktpunkt i hjemmesykepleie, med mer.). Videre gi en kvalifisert vurdering av hvr de aktuelle pplysningene 1 Helsedirektratet. Utredning av videre arbeid med en nasjnal kjernejumal. Osl: Helsedirektratet, Avdeling fr IKT-strategi; Availablefrm: irektratet. n/v/multimedia/archive/00274/n asjnal kj ernei ur a. PD F.

6 kan hentes fra, m en kan frvente at kvaliteten blir tilfredsstillende, hvilken dekningsgrad en kan fr vente i frhld til beflkningen sm helhet g m en kan anta at kmmuner sm kan avgi pplysninger til kjemejumalen, vil kunne gjøre dette fr alle tjenestemttakere. Samarbeidskmmunene vil gså kunne gjøre en vurdering av m kmmunene bør pålegges å avgi pplysninger til kjemejumalen, eller m kmmunene kun skal gis mulighet til å melde seg på en kjernejumalrdning g at plikten til å avgi pplysninger kun gjøres gjeldende fr de kmmuner sm frivillig har meldt seg på, g hvilke frdeler g ulemper det kan gi fr implementering av en kjemejumal. Samarbeidskmmunene vil gså kunne verskue både hvrdan en pilt eventuelt kan gjennmføres g hva det vil være behv fr å piltere. Dette kan bli gjrt gjennm wrkshps i samarbeid med direktratet. Hvedfrmål Samarbeidskmmunenes hvedfrmål er å kunne gi beflkningen større trygghet fr at de enkelt finner frem til g får de tjenestene sm de trenger ved uplanlagte behv fr helse- g spesialtjenester. Et samarbeid mellm kmmunene skal gjøre tjenestene mer effektive g øke kvaliteten gjennm å: I. Utvikle en interkmmunal 24 timers infrmasjns- g vakttjeneste fr tjenester sm yter døgntjenester fr uplanlagte behv fr helse- g velfredstjenester, sm kan: a. Gi direkte råd til pasienten. b. Viderefrmidle behv til rette instans, inklusive spesialisthelsetjenester g nasjnale kntakttjenester. 2. Bidra til utviklingen av en kjernejurnalløsning sm er tilpasset behvene lkalt g integrert med kmmunale tjenester g sm med pasientens samtykke kan gi et bedre beslutningsstøttegrunnlag fr helsepersnell fr trygt å kunne hjelpe pasienter med uplanlagte behv fr helsetjenester. a. Opplyse m viktig pågående legemiddelbehandling g spesielle hensyn sm bør tas.

7 b. Gi viktig kntaktmfrmasjn pårørende, fastlege, hjemmetjenester g sykehuspphld. Våre hypteser er at flk ved kvalifisert rådgivning skal kunne greie seg bedre selv, evt. enklere få tilgang til de rette tjenestene på rette nivå. Kvaliteten g sikkerheten vil bli bedre med tilgang på ppdatert infrmasjn. Bruken av tjenestene vil bli mindre verlappende g mer effektivt utnyttet. Samarbeidet vil gjøre dem mindre sårbare fr persnalmangel g redusere vaktbelastningen på persnell, g slik gjøre rekrutteringen enklere. Det vil ligge til rette fr større utnyttelse av mderne infrmasjns- g kmmunikasjnsteknlgi. På sikt ser vi fr ss en enda bedre utnyttelse av ressursene gjennm tilslutning g samarbeid med flere kmmuner. Gjennmføring Viktige prinsipper fr gjennmfi3ringen vil være i størst mulig grad å bygge på g utvikle eksisterende tjenester g systemer, samtidig sm de skal kunne bli eskalert til tjenester sm gså vil inkludere andre kmmuner, evt bli en del av reginale g nasjnale tjenester. Det nasjnale perspektivet vil vi ivareta gjennm et tett samarbeid med Nrsk helsenett SF g en gjennmgang av andre relevante prsjekter. Dette ligger det gdt til rette fr i Trndheim. Vi er kjent med flere nasjnale infrmasjnstjenester sm er under utvikling. Prsjektet løftes gså inn i Trndheimsreginens arbeid med fkus på eskalering g videreføring i andre kmmuner. Se: http ://www. trndheimsreginen.n/ Utvikling g krdinering av tjenester er et langsmt g krevende prsessarbeid både internt g mellm kmmuner, hvr et gdt grunnlagsarbeid g gd frankring er avgjørende fr suksess. Vi vil derfr legge pp til en evlusjnær strategi, der vi ikke ser fr ss en leveranse av en füllt utviklet 24-timers tjeneste med alle tilbud, men hvr vi starter med det basale g det sm tidligst kan gi gevinster, samtidig sm det er planlagt fr kntinuerlig påbygning. Det betyr at utviklingen av de første tjenestene skal planlegges slik at de får str verføringsverdi i frhld til de neste, slik at hver ny tjeneste vil kreve stadig mindre å gjennmføre et samarbeid m. Det gir prsjektet verføringsverdi g lkal videreføringsverdi uavhengig av prsjekts lengde g størrelse. Det skal være fleksibilitet sm åpner fr at de ulike samarbeidskmmunene kan slutte seg til de ulike tjenestene når de er mden fr det. I det ligger det gså at vi vil frsøke å utnytte

8 de frtrinn g den kmpetansen sm finnes eller melder seg i de enkelte samarbeidskmmunene. Vi ønsker likevel at alle samarbeidskmmunene innenfr prsjektperiden skal sitte igjen med ne sm de kan ha nytte av eller bygge på videre g sm ikke stpper pp når prsjektmidlene er ver. Fr å sikre verføringsverdien vil vi samarbeide med NTNU g HEST m høsting av erfaringer g systematisk evaluering gjennm freslå masterppgaver sm kan knyttes til prsjektet. NTNU/ISM vil stille med veiledere fr masterppgavene. Det etablerte samarbeidet i Helseklyngen i Trndheim gir en gd startpsisjn fr å videreutvikle 2 samhandlingsfiatene g vil bli benyttet der det er naturlig i denne sammenhengen. Samarbeid g planlegging starter samtidig i alle kmmunene, men vi ser fr ss tre faser i frhld til tre hvedmilepæler. Trndheim kmmune er vertskmmune fr legevaktsamarbeidet. Trndheim har allerede vedtatt å starte g budsjettert en samrdning gså av andre vakttjenester, først internt. 1. Første fase vil derfr bestå i en virksmhetsvertakelse av Hjelp 24 (trygghetsalarmtjenesten) g sammenslåing med Trygghetspatruljen i Trndheim. Det er planlagt å starte pp sm ny enhet 1. september Den kmmunale legevakten flyttet inn i nye g større lkaler 4. mai 2010, g den füngerer sm legevakt fr Klæbu, Melhus g Malvik mellm kl.l5.30 g samt lørdager, søndager g alle helligdager, men fr Trndheim 24 timer i døgnet 7 dager i uken. Dette er gså en felles døgnåpen legevaktstelefner sm på dagtid på hverdager ruter henvendelsen til det lkale legekntr g fastlegen. Samarbeidskmmunene starter i denne fasen gså lkale prsesser med avklaring på deres fremtidige trygghetsalarm- g utrykningsløsninger. 2. Andre fase vil bestå av en sannsynlig sammenslåing av flinksjnene til LV-sentralen g Trygghetspatruljen i Trndheim kmmunen. Denne prsessen skal gå sammen de ansatte g deres tillitsvalgte. Denne fasen mfatter gså utvikling g implementering av triagesystemer (standardiserte spørsmål til innringere fr å kanalisere dem effektivt 2 Høgsklen i Sør-Trøndelag (HiST), Trndheim kmmune, St. Olavs Hspital, Nrges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU), SINTEF, Studentsamskipnaden i Trndheim (SiT), Sør-Trøndelag iylkeskmmune, Næringsfreningen i Trndheim (NiT) g Næringslivets hvedrganisasjn i Trøndelag (NHO)

9 g kvalitetssikret til riktig tjeneste) fr legevakt g hastetilbud i hjemmetjenester g kmmunale institusjner 3. Tredje fase vil bestå av planlegging, tilrettelegging g integrering av andre kmmunale vakttjenester i 24-timertjenesten. Inkludering vil avhenge av fremdrifl i hver kmmune, annet standardiserings- g prsjektarbeid g nasjnal priritering. Det vil kntinuerlig bli undersøkt hvilke andre supplerende fmansiering sm finnes. Organisering Deltagere: Trndheim kmmune er søker g ansvarlig fr prsjektet. Kmmunens erfaringer med nasjnale g internasjnale EU-prsjekter sm fyrtåm/kjernejurnal, Samhandlingskjeden krnisk syke/nexes, samt sin rlle sm vertskmmune på flere interkmmunale samarbeidsprsjekter støtter pp under dette valget. Samarbeidskmmunene har allerede etablert en prsjektgruppe fr utredning av interkmmunalt samarbeid i Klæbu, Malvik, Melhus g Trndheim, m kriseteam, krisesenter g vergrepsmttak g de vil være naturlige samarbeidspartner videre. Det er videre vært dialg med prsjektleder fr nasjnal kjernejurnal med tanke på et videre samarbeid med vår kmmunegruppe Styringsgruppe Det etablerte administrative utvalget fr legevaktssamarbeidet mellm samarbeidskmmunene vil utgjøre referansegruppe fr prsjektet g delta i avgjørelser av prinsipiellfaglig art. Gruppen er sammensatt av kmmuneverlege Leif Vnen Trndheim kmmune, enhetsleder fr legevakta Hans Fredrik Selvaag, kmmunalsjef Tne østvang Malvik kmmune, kmmunalsjefjhnny Nilssen Klæbu kmmune g virksmhetsieder fr ppfølgingstjenester Inger Marie Aarstad Melhus kmmune. Fylkesmann g Helsedirektrat inviteres inn med hver sin representant sm bservatører. Referansegruppens hvedppgaver blir å bistå til at: At prsjektets leveranse blir i samsvar med bestillingen. Det sikres nødvendige ressurser fr gjennmføring av prsjektet.

10 Beslutningsstøtte ved passering av milepæler. Avkiare strategiske spørsmålsstillinger g grensesnitt med andre prsjekter g aktiviteter. Ledelsestøtte fr prsj ektied er. Behandle endringer i ppdragsbeskrivelsen (vesentlige avvik). Gdkjenne evaluering Prsjektieder Prsjektleder ansettes av Trndheim kmmune i 100 % stilling. Sammen med prsjektgruppen skal prsjektieder utarbeide den endelige g detaljerte prsjekt- g aktivitetsplanen basert på prsj ektprtkl len, inklusive milepæler, møteplaner g bemanning/time versikt. Prsjektleders viktigste ppgaver i gjennmføringen blir: Sikre at verrdnet g detaljert prsjektplan gjennmføres slik at leveransene kmmer til riktig tid med riktig ressursbruk. Håndtere g rapprtere avvik.. Sekretær fr erfarnsegruppen. Rapprtere til prsjekteier. Prsjektleder vil i hver av kmmunene ha prsjektkrdinatrer 20 % sm skal bistå prsjektleder med iverksetting av de lkale prsessene g å frberede saker i prsjektet sm skal pp i plitiske rganer g drive lkalt infrmasjnsarbeid. Prsjektkrdinatrene inngår gså i prsjektgruppen. Prsjektgruppe Prsjektleder fr prsjektet, én lkal krdinatr fra hver kmmune, representanter fra NI-IN g NHI vil utgjøre prsjektgruppen. Prsjektgruppen skal søkes sammensatt slik at prsjekts faglige innhld, persnalmessige knsekvenser g brukerperspektivet blir ivaretatt. Prsjektgruppemedlemmene skal utføre tildelte ppgaver i prsjektet. Prsjektmedlernmene skal, m nødvendig, hente inn kmpetanse fra egen rganisasjn. Medlemmene i prsjektgruppen skal sammen med prsjektleder bidra til at prsjektet leverer iht. prsjektppdrag g aktivitetsplan. Medlemmene skal sikre at: At alle relevante fakta blir innhentet. At faglige utredninger g vurderinger blir utført. At aktiviteter blir gjennmført iht. aktivitetsplan. At avtalte rapprter blir utarbeidet g gitt til prsjekteier

11 At eventuelle veivalg underveis blir belyst g fremsatt fr referansegruppen g prsjekteier i en slik frm at beslutning kan tas. At avvik blir meldt til prsjekteier. At prblemer g ufrutsette kmplikasjner blir tatt pp g håndtert. At avtalt leveranse blir verlevert referansegruppen g prsjekteier. Hvis det er behv fr å pprette arbeidsgrupper/delprsjektgrupper fr å løse knkrete arbeidsppgaver innen prsjektet, skal disse ledes av medlemmer i prsjektgruppen, frtrinnsvis prsjektieder. Dette skal sikre nødvendig planlegging, styring g rapprtering fra arbeidsgruppene/delprsjektgruppene. Det er sannsynlig at det bør pprettes egne arbeidsgrupper fr kjernejurnal samarbeidet med Helsedirektratet, en gruppe fr triage-arbeidet g en gruppe fr gjennmføring av evalueringen. I alle tre gruppene vil det frtrinnsvis være behv fr helsepersnell. I den siste gså persner med akademisk bakgrunn innhentet fra NTNU. Det vil bli drøftet med Helsedirektratet g Fylkesmannen m i hvilken grad de ønsker delta i prsjekt- g arbeidsgruppene. Struktur: Prsjekteier Trndheim kmmune Prsjekta nsvarlig Referansegruppe Leder Helge Garàsen Prsjektgruppe Prsiektleder Lkale prsjektgrupper i hver kmmune Krdinatrer Arbeidsgruppe Triagesystem /besl utningsstøtte Arbeidsgruppe Kjernejurnal

12 Prsjektets bidrag til samhandlingsrefr,nen Basert på empiri fra rdninger i andre land mener vi at prsjektet vil kunne imøtekmme flere av samhandlingsrefrmens intensjner: Refrmen ønsker mer samarbeid mellm kmmuner Prsjektet legger pp til et interkmmunalt samarbeid m flere tjenester på mrådet uplanlagte behv fr helsetjenester Prsjektet planlegger løsninger sm skal kunne eskaleres til å mfatte både flere kmmuner g flere tjenester på samme plattfrm Større bruk av IKT er en av samhandlingsrefrmens bærebjelker. Prsjektet vil bidra til en samrdning sm legger til rette fr bruk av IKT g innvasjn på tjenestemråder der det nesten ikke fmnes ne tilbud per i dag. Prsjektet vil bidra til en perasjnalisering g mer effektiv implementering av en kjernejurnal Et hvedmål i refrmen er bedre krdinerte tjenester Prsjektet legger pp til en samrdning av tjenester sm i dag jbber nesten helt uavhengig av hverandre Prsjektet vil bidra til at tjenester fr uplanlagte behv skal bli mer relevante i frhld til behvet g levert på riktig nivå Prsjektet legger et bedre grunnlag fr frløpstenkning Prsjektet muliggjør samhandling g krdinering mellm helsepersnell i primærhelsetjenesten g spesialisthelsetjenesten sm nesten er fraværende per i dag Samhandlingsrefrmen ønsker en tydeligere pasientrlle Prsjektet legger vekt på å bygge pp kmpetanse g beslutningstøtte sm kunne tilby rådgivning g veiledning sm setter pasienter bedre i stand til å greie seg selv

13 - 20 Prsjektet vil bidra til å skape større trygghet g frebygge belastende innleggelser fr krnisk syke g eldre. Budsjett Utgifter Utgiftsmråder Kr. Prsjektiedelse Krdinatr (40% Trndheim, 20% i Klæbu, Malvik, Melhus) 50% egenfinansiering = Administrative utgifter (kntr, pc,tlf, frbruk, 15 % av årslønn) Egeninnsats Lkale arbeidsinnsats i hver kmmune fr tilrettelegging g utvikling lkalt Egen innsats: Trndheim kmmune kr tilsv 75% st De andre kr hver tilsvarende 20% st. Utvikling av beslutnhigsstøtte/triageskjema ulike tema/symptmer/tilstander x 15 timer x timepris 500,- = møter a 2 timer = Sum Møter! reiser /frikjøp av flk = Frberedelse til nasjnal kjernejurnal Utfrming av innhld gjennm kmmunegruppesamarbeid med H-dir (utgifter til en arbeidsgruppe ledet av prsjektleder med representanter fra legevaktsentral, legevakt g hjemmesykepleie sm skal utarbeide brukssenarier, freslå implementeringsstrategi g planlegge en pilt.)frikjøp av flk, reiser, pphld Eksterne tjenester i fht tekniske tilpasninger Det er et ganske mfattende arbeid på teknlgisiden med hensyn

14 til utvikling av en arkitektur, planlegging av integrasjn mt eksisterende systemer g valg av standarder, beskrivelse av brukscenarier sv sm mfatter både sentralbrdet g beslutningsstøtte. 1)50% prsjektleder kr ) admin utgifter kr Evaluermg NTNU vil bistå med veiledning til masterppgaver3 timer (egenfinansiering) pr uke = timer belastes prsjektet pr uke= dvs 5 timer pr uke i 15 uker? 75 timer a 900= ca Kr til sammen Finansiering Finansieringsfrdeling Kr. Søkes Helsedirektratet gjennm samhandlingsmidler Egeninnsats i frm av arbeidsinnsats i kmmunene frdelt etter avtale Tilsammen