NORGES VASSDRAGS. OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEKET

Transkript

1 NORGES VASSDRAGS. OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEKET

2 OPPDRAGSRAPPORT Rapprtens tittel: KAIITI..EGGING AV ISTYKKELSE pa VESTRE SVARTISEN 1986 Dat: Rapprten er: Apen Opplag: 100 Saksbehandler/Frfatter: Arne Orristffer Sætrang, Brekntret Ansvarlig: ÆA1 ijti i!ørn Wld Oppdragsgiver: STATKRAFT Sarrmendrag: Rapprten beskriver metde g resultater ved breradar (radiekk) - målinger fr kartlegging av subglasial tpgrafi på deler av vestre Svartisen. Målingene sam ble gjrt med en 5 MHz pulsradar g autmatisk navigasjn, g dekker et anråde på ca 85 km 2 representert ved 227 km prfiler i rutenett med fr det meste 500 x 500 m ruter. Det subglasiale kartet er knstruert ut fra ca bearbeidede punkter g kter er uttegnet av et dataprgram. Middelavviket fr 81 kntrllerte krysspunkter var 8.3 m, mens maksimal- g minimal avviket var henhldsvis 34 g O m. En frsenkning i bunntpgrafien under øvre del av Strglrnbreen ligger lavere enn 500 m.h.. Isen er ver 600 m tykk i denne frsenkningen. NORGES VASSDRAGS OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEKET

3 Freliggende rapprt er et resultat av bestilling B-01/6493 fra Statkraft. Bakgrunnen fr arbeidet var Ønske m en bedre bestemmelse av dreneringsgrensene i bremrådet. Bunnkartleggingen er første del av et slikt arbeid. Dette er det andre større bremradet i Nrge sm har vært gjenstand fr en slik grundig kartlegging av istykkelse g bunntpgrafi. Avdelingsingeniør Arne Chr. Sætrang har vært hvedansvarlig fr planlegging g gjennumføring av det mfattende feltarbeidet. Ingeniør Trmd Hlth Nilsen sørget fr innmåling av alle navigasjnspunkter. Christian Nielsen var sjåfør av beltevgn sm var utlånt av Ranaverkene. Rekgnsering i felt ble gjrt av avdelingsingeniør Nils Haakensen g sivilarbeider Arve Benjaminsen. Bearbeidingen av resultatene er utført av Hamid Mhamed, Nils Bakke, Per Smmer-Ericssn, Erik Hlmquist g Arne Sætrang med SIstnevnte ~l)m ansvarlig. Utarbeidelsen av denne rapprt er gjrt av Arne Chr. Sætrallg. RedIgering g etterarbeid er utført av Rigmr Haugunn g Mike Kennett. Osl, februar 1988 Arne Tllan avdelingsdirektør

4 INNHOLD Side 1. INNLEDNING 3 2. FELTARBEIDET 5 3. GLASIOLOGISKE FORHOLD RadarbØlgens hastighet RadarbØlgens frekvens Bresprekker g hulrm 7 4. BEARBEIDING AV DATA FRA FELT Navigasjn HØydekurver Radarkurver RESULTAT KONTROLL AV BRERADARMALINGENE KONKLUSJON ANBEFALINGER REFERANSER 19

5 3 1. INNLEDNING Instrumenter g metder fr radi-ekk målinger ble utviklet i slutten av g begynnelsen av 1960-årene p.g.a. behvet fr rask, nøyaktig g kntinuerlig måling av isbreers tykkelse (Drewry, 1981). Målinger ble utført på plare breer (Evans g Smith, 1969), men det tk mange år før teknikken kunne benyttes på tempererte breer (Watts m. flere, 1975). Brekntret anskaffet i 1981 en islandsk breradar (Sverrisn m. flere, 1980). Enkle målepplegg ble gjennmført på Bndhusbreen, Steghltbreen g Nigardsbreen frem til Etter dette ble mer systematiske målemetder benyttet. I 1984 g 1985 ble det utført subglasial kartlegging med breradar på midtre Jstedalsbreen. Kartet sm er publisert dekker et 60 km 2 strt mråde g benytter seg gså av feltmålingene fra 1981 (Sætrang g Wld, 1986; Sætrang 1986). I 1986 ble gen subglasiale tpgrafien på nrdre del av Jstedalsbreen (50 km ) kartlagt med breradar (Sætrang g Hlmquist, 1987). Denne rapprten beskriver metde g resultater ved subglasia1 2 kartlegging med breradar på vestre Svartisen våren Et 85 km strt mråde er kartlagt med et rutenett på 500 x 500 m fr størstedelen av mrådet (fig. 1 g fig. 2). -~=-P>L--~r----=-T-::--- Plarcircle 5 10km,,. Fig. 1. Det undersøkte mrådets beliggenhet på vestre Svartisen. Observasjner med breradaren består av registreringer aven utsendt elektrmagnetisk bølgepuls sm går gjennm isen g reflekteres fra grenseflater mt bl.a. fjell, luft g vann p.g.a. disse medienes frskjellige elektriske ledningsevne. Gangtiden mellm utsendt puls g innkmmet refleks blir målt, g avstanden til det reflekterende punktet kan beregnes (fig. 3.). Reflekser kan på enkelte mråder av breen være lette å bservere, mens det på andre mråder av breen kan være svært dårlig refleks. Spesielt i kupert terreng g sprekkmråder kan det være mange ulike reflekser g de skygger ver

6 4 hverandre g gjør det vanskelig å definere bunnrefleksen. Det finnes idag ingen andre målemetder enn radi-ekk snderinger fr A kartlegge stre mråder på krt tid. Knstruksjn av kart ver den subglasiale tpgrafien krever gd navigasjn g høydebestemmelse av breverflaten ,---r-----r--, , UTM NGO IV Part f Svartisen Sundinq prliles Irl11 radi ech sundinqs h Trlangulatin pint r---' Sunding prfiles 6. ~=Z\"" Memrtppen.f',,.. ~ ",.. J ~ g ::!... ".. :? NOO IV lllm ;> _.....-J ~-----_. UTM > " Z m ~ Fig km prfiler ble målt med fr drt meste 500 m avstand g disse dekket tilsammen et 85 km strt mråde. Air Fig. 3. Prinsippskisse fr målepplegget. Tegnfrklaring i teksten.

7 5 2. FELTARBEIDET Feltmålingene består av 3 typer måling; navigasjn (X g y), høydemåling (z) g istykkelsesmåling (O) (fig. 3). Til navigasjn ble det brukt et autmatisk radi-navigasjnssystem (Mtrla Mini ranger III styrt aven Hewlett Packard 9826 datamaskin) g til høydemåling ble det brukt et digitalt barmeter (Aanderaa air pressure sensr 2810). HØyde g psisjn ble lgget på flppydisk hvert 6. sekund. Istykkelsemålingen ble fretatt med breradar (Mark Il) g analge signaler ble registrert på 35 mm negativ film fr hver 2.56 m langs prfilet. Breradaren var kblet til et dmeterhjul sm målte avstand langs prfilet g styrte bildefremtrekket slik at ett bilde tilsvarte m kjørt distanse. Fi g. 4. T av radisendernefr navigasjnsutstyret ble tilkblet slpaneler slik at ppladning av batterier ikke var nødvendig. Målingene fregikk i periden 20. mai til 11. juni Det ble kjørt 227 km prfiler på 10 dager. Utstyret sm ble benyttet, var Ømfintlig fr kulde g fuktighet slik at værhindringer var et str t prblem under målingene. FØr målingene startet ble referanse radi - sendere fr navigasjnssystemet satt ut på innmålte fastpunkter i terrenget. Fem av radisenderne måtte ettersees hver 4-5 dag bl.a. fr å bytte batterier, men t av radisenderne hadde slpaneler fr pplading (fig. 4.). Slpanelene fungerte bra g disse t radisenderne trengte ikke ppsyn under feltarbeidet. Sm trekkvgn til "radartget" ble det benyttet en bandvgn med tilhenger der det var plass til navigasjnsutstyr g peratør (fig. 5.). BandvgnEin tauet sleden med radar-mttageren g bak denne igjen, en pulk med radarsenderen. I bratte utfrbakker måtte en snøscter kbles inn bakerst i "radartget" fr å bremse sleden g pulken. Lengden på hele "radartget" var 60 m, g det trengtes 3 mann fr å kjøre det (fig. 6.).

8 6 Fig. 5. Under kjøring av prfiler måtte peratøren sørge fr at flest mulig av de synlige radisenderne fr navigasjnsutstyret ble kalt pp. Psisjnen ble frtløpende tegnet på pltteren. Fig. 6. Bildet slede, vgnen seg på viser " radar tget " med navigasjnsantenne, peratørradarmttager g radar sender. SjåfØren av beltekjørte etter en høyre/venstre indikatr fr å hlde rett kurs.

9 7 3. GLASIOLOGISKE FORHOLD 3 1 Eadarb0lgens hastighet Elektrmagnetiske bølgers frplantningshastighet gjennm is er målt g beregnet av bl.a. Rabin (1975). Han viser en sammenheng mellm bølgehastigheten (v) g mediets tetthet (rh). V = c / ( m 3 /Mg * rh ), der c er lysets hastighet i vakuum. Frmelen viser at bølgehajtigheten avtar med Økende tetthet. Velges en tetthet på 0.9 Mg/m blir hastigheten m/~s. Glen g Paren (1975) freslår en bølgehastighet på m/~s bygger på den temperaturavhengige frmelen til Gugh (1972): g v = c / ( * T * * 2) * * 0.5, der T er abslutt temperatur. Begge frmlene ver er på frmen v = c 1 n, der n = epsr**0.5 er brytningsindeksen til mediet g epsr er mediets relative elektriske permittivitet. StØrrelsen på den relative elektriske permittiviteten avhenger av mediets evne til å la seg plarisere g er fr vann ca. 80, fjell ca 6, is 3.15 g luft 1.0. Målinger av bølgehastighet i breis (Rabin 1975) viser bl.a m/~s med en unøyaktighet på ± 0.2 m/~s. I denne rapprten er det brukt en bølgehastighet på m/~s under bearbeidingen av dataene. 3.2 RadarbØlgens frekvens Tempererte breer innehlder vann i prer, sprekker g kanaler. Frekvensen til radibølgen er valgt slik at vannansamlingene ikke skal absrbere eller reflektere all energien i pulsen. Båndbredden er 2 til 10 MHz g med resnansfrekvens på 8.1 MHz sm gir en bølgelengde i isen på 21 m. Radarens ppløsning er 8 m g maksimums- g minimumsdyp sm kan måles er henhldsvis g 30 m (Sverrisn m. flere, 1980). Fr plare breer sm ikke innehlder fritt vann kan frekvensen til radarbølgen Økes vesentlig. Sm eksempel gir 300 MHz en bølgelengde i isen på 56 cm. NØyaktigheten i avlesning av ekket er vanlig å sette til 1/4 bølgelengde. 3.3 Bresprekker Og hulrm Hulrm, kanaler g sprekker danner trlig det interne vanndreneringssystemet til breen g er et bindeledd mellm verflateavrenning g subglasial drenering av nedbør g smeltevann.

10 8 Sprekker dannes ved at skjærspenningene er større enn nrmalspenningene g dette sees ftest i brefallene, men det er gså sprekker i breen under snølaget på de Øvre platåene. RadarbØlgene reflekteres fra disse inhmgenitetene i isen dersm størrelsen på dem er på en bølgelengde eller mer. Ekket fra bunnen vil fte være frstyrret av disse refleksene. Studier av reflekser fra hulrm er gjrt i Sverige g det er mulig å bestemme m hulrmmene er fylt av luft eller vann (Kennett, 1987). 4. BEARBEIDING AV DATA FRA FELT Et punkt på den subglasiale flaten er bestemt av krdinatene X, y g Zb, mens kart ver breverflaten er bestemt av krdinatene X, y g Z. Fr å beregne Zb må en kjenne istykkelsen D = Z - Zb. Navigasjnssystemet gir X g Y, kart ver breverflaten gir Z g breradarmåling gir D. Dermed kan Zb beregnes. 4.1 Navigasjn Radisendere fr navigasjnssystemet settes ut på innmålte fastpunkter i mrådet sm skal ppmåles. Hver radisender har sin egen kde g returnerer denne ved ppkalling. Avstanden til en radisender beregnes ved å måle tiden fra radikden blir sendt ut, ppfanget av radisenderen g sendt tilbake. Den målte tiden kalibreres fr frsinkelser i elektrnikken g multipliseres med lysets hastighet. Dette gir skråavstanden (Ls, fig. 3). Barmeteret gir høydediffereansen (dh) mellm radisenderen g vår psisjn slik at hrisntalavstanden (Lh) kan beregnes. Vår psisjn er da et sted på sirkelen med radisenderen i sentrum g den beregnete hrisntalavstand sm radius. Hvis terrenget er slik at 3 eller flere radisendere er synlige, vil de 3 eller flere avstandene gi entydig navigasjnspunkt med nøyaktighet. Under vanskelige terrengfrhld kan kanskje bare 2 radisendere være synlige g navigasjnspunktet blir da tvetydig «X,Y,Z) g (X,Y,Z?) fig. 7) g uten nøyaktighet. Hvis det kun er 1 radisender synlig kan intet navigasjnspunkt beregnes. Breradaren ble tauet 30 m bak navigasjnsantennen sm ble psisjnsbestemt (fig. 3.). Fr å beregne psisjn til breradaren ble dette krrigert ved lineær interplasjn. Deretter ble "steppunkter" interplert fr hver 50 m langs ferdskurven. Det første steppunktet S1 (fig. 8) på et prfil ble dannet ved å ekstraplere lineært 30 m tilbake fra første navigasjnspunkt N1 m.h.p. N2. Deretter ble steppunkter interplert lineært med 50 m mellmrm langs navigasjnspunktene sm vist på fig. 8. De beregnete ferdskurvene sees på fig. 2.

11 9 X2,Y2,l2 ve~/ \.,; Fig. 7. T skjæringspunkter mellm sirklene med radius Lh1 g Lh2 gir pphav til t mulige psisjner. Skjæring med en tredje sirkel med radius Lh3 bekrefter den riktige psisjn. Z 8 <' rj;) Ol ()' m N1 -- I Navigasjns punkter Steppunk ler N5 rj;) Ol NGO IV Fig. 8. Ferdskurvekrrigering fr slep g inndeling i 50 m steg fr å finne sammenhørende punkter fr ferds-, høyde- g radarkurve. 4.2 HØydekurver Grunnlag fr høydekurver har vært Fjellanger WiderØe A/SIs 1: kart knstruert fra flyftgrafering i Kartet har en usikkerhet på ± 0.7 m fr høyden i et vilkårlig punkt.

12 10 Ferdskurvene representert ved steppunkter ble avtegnet på kartet ver breverflaten (fig. 9.) g skjæringspunkter mellm ferdskurvey g kter ble manuelt plettet i et høydekurvediagram (fig. 10.). En kntinuerlig kurve ble trukket gjennm skjæringpunktene. Usikkerhet i avlesning av høydeverdier (Z) antas å være ± 2.5 ml mens avtegning av ferdskurve til kart antas å være ± 20 m (X g y). Variasjner i breverflaten siden flyftgraferingen er ikke tatt hensyn til. Steppunkter <O (j) O> f\) (..' ~ vr'\ Kter w (.) 3 S4 ~ 3 <O (j) Fig. 9. Avtegning av ferdskurvens steppunkter på kart ver breverflaten fr knstruksjn av høydekurve j _.O _-4I.I--~lt-... m.h. x Skjæ rings punkter mellm prfil g kter 6 Digitaliserte punkter Interplerte steppunkter ~, , 150 Fig. 10. Høydekurvenes inndeling i 50 m steg fr dannelse av sammenhørende punkter fr ferds-, høyde- g radarkurve. HØydekurvene ble digitalisert med ± 2 m nøyaktighet i høyde på digitaliseringsbrd. Mellm de digitaliserte punktene ble steppunkter med 50 m avstand lineært interplert. Det første steppunktet tilsvarte det første digitaliserte punktet. Deretter ble

13 11 steppunktene lineært interplert med 50 m steg langs lengdeaksen i diagrammet mellm de 2 nærmest liggende digitaliserte punktene. HØydemåling med barmeter ble gså gjrt, men ved 19 kntrllerte punkter ga barmetermålingene gjennmsnittlig 10 m høyere breverflate enn Fjellanger WiderØe A/S's kart. Måling av breeverflatens høyde v.h.a. landmåling er gjrt fr nen punkter, men dataene er under bearbeidelse hs Fjellanger WiderØe A/S. Breverflatens høyde vil påvirke beregninger av bunntpgrafien. Ktekart ver breens verflate sees på fig Radarkurver Negativfilmene med radarregistreringene ble kpiert til papirbilder. Radarmttageren g scillskpet sees på fig. 11. Vertikalskalaens (tidsaksens) nullpunkt ble avlest på et amplitude mdulert kntrllsignal fr hvert prfil. Hrisntalskalaen (lengde langs prfilet) ble justert i frhld til ferdskurven p.g.a. dmeterhjulets sluring i snøen. Fig. 11. Radarmttageren er kblet til et scillskp der signalet ftgraferes av et kamera. Radarkurvenes dmeterlengde ble sammenlignet med ferdskurvenes lengde fr å stedfeste radarprfilenes start g slutt. Radarbildene ble manuelt tlket g avtegnet på diagram der ppløsningen/lesbarheten til den reflekterte bølgen ble ntert langsmed prfilet. Radarkurven ble digitalisert g steppet i 50 m steg fr sammenhørende punkter fr ferds-, høyde- g radarkurver (fig. 12).

14 12 S1 Prbfillengde m S2 50 S m 47, dmeter 0~ ~------~ en -- "'0-_ -...,~ ~ ~ 0.2 Interplerte steppunkter Digitaliserte punkter Fig. 12. Radarkurvens inndeling i 50 m steg fr å finne sammenhørende punkter fr ferds-, høyde- g radarkurve. Istykkelsen ble beregnet ut fra følgende resnnement: Breradaren sender ut energi radielt symmetrisk i en lbe vinkelrett på antennens lengdeutstrekning. Dette medfører at breradaren "ser" like gdt til sidene fr prfilet sm lddrett ned, men den ser ikke like gdt fremver g bakver i prfilet sm lddrett ned. Sidereflekser er derfr et større prblem enn reflekser frfra g bakfra langs prfilet. Reknstruksjn av breens bunn ut fra sidereflekser kan gjøres hvis prfilavstanden er en bølgelengde (21 m) eller mindre. Refleksene sm registreres ligger antagelig sjelden rett under prfilet, men dette må antas ved den kartlegging sm er gjrt. Kartleggingsmetden sm ble benyttet krever frutsetninger /frenklinger fr å kunne gi entydig infrmasjn m istykkelsen. Dette trengtes fr den videre bearbeiding frem til et tpgrafisk kart. Frutsetningene/frenklingene var bl.a.; a) at bunnrefleksen km fra ett punkt lddrett under midten mellm sender g mttager, b) at bølgehastigheten var knstant, c) at bølgefrplantningen var rettlinjet, dl at direktebølgen gikk i luftlaget umiddelbart ver isen g e) at breens g berggrunnens verflate var parallelle (se fig. 13). Avstanden (5) mellm sender g mttager tilsvarer bølgelengden i isen. Mttageren ble trigget (etter tid Ts) av direktebølgen. Den reflekterte bølgen ble vist på mnitren etter tid Tm=T-Ts, der T var den reflekterte bølgens gangtid. Direktebølgens gangtid i luftlaget (Vluft=300m/~s) kan skrives Ts=S/Vluft. Den reflekterte bølgens gangtid kan skrives T=2*L/Vis=Tm+Ts. Pythagras setning gir L**2=d**2+(S/2)**2 g kmbinasjn av de nevnte ligninger gir istykkelsen d=«vis/2*(s/vluft+tm}}**2-(s/2)**2)**0.5. Radarregistreringene er av frskjellig kvalitet rundt mkring på breen. Dette er vist på t særegne prfiler, nemlig prfil 260 fig. 14 g prfil 33 fig. 15 (prfilversikt fig. 2).

15 13 Transmitter Fig. 13. Direkte g reflektert bølge i et tverrsnitt. Prfillengde m O (J) 1 Film 6 Bild 9 F6 B10 F6 B11 ~ 2 :2 3 -O) c: «I (!) 4 5 Fig. 14. Radarregistrering g tlking av prfil 260.

16 14 Starten av prfil 260 (Engabreen) viser en refleks nær 6 ~s (sees best på negativet 30m ikke er presentert i rapprten). Isen tynner ut etterhvert sm en når isskillet mellm Engabreen g Strglmbreen g her deler reflektren seg i t. Begge reflektrene er sterke g klare. Den øvre reflektren er fasefrskjøvet 180 grader, sm er nrmalt fr reflekser fra fjellet under breen g i samsvar med registreringer ellers på breen. Den nedre reflektren ser ut til å være fasefrskjøvet 360 grader, altså 180 grader i frhld til den øvre reflektren. Fasefrskyvning skjer når pulsen reflekteres fra et medium med høyere relativ elektrisk permittivitet, mens ingen fasefrskyvning skjer når pulsen reflekteres fra et medium med lavere permittivitet. Den nedre reflektren er ikke multippel mellm breens verflate g bunn selv m fasefrskyvning kunne tilsi dette. Begge reflektrene er neppe sidereflekser fr da ville de nrmalt vært i samme fase. Den nedre reflektren kan ikke kmme fra en bergartsgrense eller en sprekk i bergarten frdi begge reflektrene er like kraftige. Pulsen vil dempes betraktelig ved A gå gjennm 80 m fjell. Det mest trverdige er at den øvre reflektren kmmer fra bunnen g den nedre reflektren kmmer fra en side. Fasefrskyvning kan være frårsaket av vannansamlinger på bunnen av breen sm medfører en sterkt varierende permittivitet i vergangen is-fjell under breen. De t reflektrene går ver i et rtete system av reflektrer videre mt Strglmbreen. Hvilke av reflektrene sm kmmer fra bunnen er umulig å si da det i et slikt mråde trlig er et system av sidereflekser. Bunnen kan beregnes ved å gjøre detaljstudier av et tett prfilrutenett g tredimensjnal analyse av alle reflekser. videre mt Strglmbreen løser det rtete systemet av reflektrer seg pp g en klarere bunnrefleks kmmer tilsyne. Mt slutten av prfilet er bunnrefleksen frtsatt klar selv med ver 550 m isverdekning. Prfilet slutter nær det dypeste punktet i frsenkningen på Strglmbreen. Prfil 33 nær KjØlfjellet-5trglmbreen viser en tilsynelatende kntinuerlig g klar bunnrefleks, men det skjuler seg ne mer under bunnrefleksen (sees best på negativet sm ikke er presentert i rapprten). Det flate partiet i starten på prfilet skiller seg ut fra strukturen til resten av prfilet g vanligvis vil breers slitasje på fjell frårsake runde frmer. Ved å følge dalsidene ned mt det flate partiet kan en se at bunnrefleksen frtsetter i en rund frm g dette gjentar seg gså i den neste dalen prfilet krysser. Det ble kjørt fire ekstra prfiler i dette mrådet. De ekstra prfilene viser at terrenget er svakt hellende både på verflate g bunn, g breen kan derfr ikke frårsake trykk slik at vann vil bli stående sm en subglasial innsjø der. Dersm mediet mellm frlengelsen av dalsidene g den antatte bunn (skravert felt på fig. 15) består av sedimentppfylling vil denne trlig være mettet med vann. Antas en bølgehastighet i sedimentppfyllingen på 60 m/~s vil fyllingens maksimaltykkelse bli ca 40 m.

17 15 fl) ~ Prflllengde m O O 1 Film 7 Bilde 1 F7 B J 4 10 ;: C) c: 5 ta (!J 6 7 Of)f)/Øsnl n g" 0.1 (J) 3 ~ :2 4 - g>5 ta (!) Prfillengde m 4870 O "It 1 Film 7 Bilde 3 al,... 2 u.. 7 Of) 4 IJ/øs n ' Ing". 1 Fig. 15. Radarregistrering g tlking av prfil 33.

18 16 H\i5 det ikke er sedimenter, men en bergartsgrense eller sprekk i bergarten kan den samme reflektrstrukturen være mulig. Maksimaltykkeisen vil isåfall være ca. 80 m. En mulig frklaring er gså at de dype reflektrene er svake sidereflekser. 5. RESULTAT Ca felles datapunkter ble beregnet g lagret i en database. Beregning av kter ver breens subglasiale tpgrafi ble gjrt av et grafisk prgramsystem (Sampsn, 1978). Prgrammet lager først et rutenett g deretter kter. Avstanden mellm beregnete punkter l rutenettet var 250 m, sm tilsvarte halve prfilavstanden under feltarbeidet. Enkelte av ktene er frlellget med stiplede linjer. Disse stiplede ktene er trukket manuelt uten datagrunnlag fr at kartet skal være lettere å lese. Det publiserte kartet ble plttet i målestkk 1: med ekvidistanse på 100 r g deretter kpiert til A4 frmat (fig. 16). [ " ( '", tjrm <144DOO Part f Svartisen Subglacial lpgraphy frm radi ech sundinqs Cntur Intarval 1 QOm 6. Trlangulatln paint,-.../ Subglacial cntur m a 8.1,.---,,' Interplated cntur ~ il -" ,,-.O-,.OO- E----u... im-jr-----ng-rb -;y- "... ~ "-/,/ l l ~~ ~~~ ~ UT, , ;> - " "., z ~ Fig. 16. Breens subglasiale tpgrafi beregnet ved breradarmålinger 1986.

19 17 Kart med annen målestkk g/eller ekvidistanse kan enkelt plttes ved hjelp av det grafiske prgramsystemet. Fr sammenligning er kart i samme frmat tegnet ver verflaten til breen (fig. 17) samt ver beliggenheten til prfilene (fig. 2). Breens istykkelse, dvs. differansen mellm verflate g bunnkart er vist på fig. 18. NØyaktigheten i X-, y- g z-retning fr et vilkårlig punkt på kartet varierer med hvr på kartet man er, g avhenger av den samlede nøyaktighet i psisjn, høyde g istykkelse fr det vilkårlige punktet. Innenfr mrådene med heltrukne kter er nøyaktigheten i middel ± 3.8 r (psisjn x g Y), ± 8.3 r (istykkelse d) g ± 2.5 m (breverflatens høyde); fra flyft kartlegging i :-J, VTM ; ',---,-~---;~-r--~no:-!o~'v-:-! i\ Part f Svartisen Surface tpgraphy Cntur mtarval 100m 1\ (~, 2 10-= =:.~-=-=-~.~_-:;;-=-~ ±- " >- :::>?; - NGO IV UlM L- L~~ " UT" , " - ".. z * Fig. 17. Breens verflate avtegnet fra Fjellanger WiderØe A/S's kart knstruert fra flyftgrafering i KONTROLL AV BRERADARMALINGENE Tlkingen av breradarregistreringene ble kntrllert ved å måle differansene i istykkelsene fr alle krysspunktene mellm prfilene. Av 81 krysspunkt var middeldifferansen 8.3 m mens maksimal- g minimaldifferansen var henhldsvis 34 g O m.

20 18 ~ g "'" Z" '" UlM Part f Svartisen lee Ihlekness frm radi eeh sundlngs 1986 Z " L :l li: ~ g ::I.. O :l ca ::! NGO IV UlM UlM ;~ " z " ca Fig. 18. Breens istykkelse beregnet ved breradarmåling Smeltebring er ikke fretatt fr å kntrllere breradarmålingene, men dette bør gjøres frdi radaren tidligere har målt 20 m dypere enn smeltebring. (Sætrang g Hlmquist, 1987). 7. KONKLUSJON Frmålet med målingene var å skaffe grunnlagsdata til bestemmelse av dreneringsgrensene fr bremrådene på vestre svartisen. Denne rapprten beskriver metde g resultat ved kartlegging av breens subglasiale tpgrafi, mens dreneringsgrenser vil bli behandlet senere. Målingene viser spesielt en frsenkning i bunntpgrafien under Øvre del av Strglmbreen. Denne frsenkningen ligger lavere enn 500 m.h. g altså lavere enn dagens vannstand i Strglmvatn. Det ser ikke ut til at det er nen kanal mellm frsenkningen g Strglmvatn. Frsenkningen er avgrenset aven terskel ver 800 m.h.. Isen er mer enn 600 m tykk i denne frsenkningen.

21 19 Kartet ver subglasial tpgrafi vil kunne frandres hvis breens verflate ved kartleggingen i 1qR5 ikke var den sammp sm under målingene i ANBEFALINGER Vestre Svartisen er et så strt bremråde at full kartlegging krever flere sesnger med feltarbeid. Det er viktige mråder sm enda ikke er kartlagt. Disse mrådene er delvis tilgjengelige med snøscter, men kartlegging fra helikpter vil gjøre enda større mråder tilgjengelige. Målingene sm her er mtalt bør frtettes med flere prfiler fr A få flere detaljer i bunntpgrafien, samt utvides med nye prfiler. Smeltebring bør gjøres på varierte steder fr å kntrllere utvalgte punkter fra breradarmålingene. Breen er i stadig bevegelse g høydemåling av breens verflate bør gjøres fr å bestemme kvaliteten av verflatekart g høydebarmetermålinger. Kartlegging av breers subglasiale tpgrafi er en mfattende prsess både med feltmålinger g bearbeiding av data, g innebærer samtidig kartlegging av breens verlate. Bruk av mderne utstyr vil kunne gjøre både feltmålinger g bearbeiding av data raskere g mer nøyaktig. 9. REFERANSER Drewry, D.J. 1981: Radi ech sunding f ice masses: principles and applicatins.- Remte Sensing in Meterlgy, Oceangraphy and Hydrlgy. Ellis Hrwd ltd., England. Evans, S. g Smith, B.M.E. 1969: A radi ech apparatus fr sunding plar iee sheets. - Jurnal f scientific Instruments, Ser. 2 N. 2. Glen, J.W. g Paren, J.G. 1975: The electrical prperties f snw and ice.- Jurnal f Glacilgy, Vl. 15, N 73. Gugh, S.R. 1972: A lw temperature dielectric cell and the permittivity f hexagnal ice t 2 K.- Canadian Jurnal f Chemistry, Vl. 50 N. 18.

22 20 Kennett, 1987: M. Analysis f the scattering f radi waves within a temperate glacier.- Ph.D. avhandling. University f Bristl, February Rbin, G. de Q. 1975: Velcity f radi waves in ice by means f a bre-hle interfermetric technique.- Jurnal f Glacilgy, Vl 15 N. 73. Sampsn, R.J. 1978: Surface Il graphie system. Cmputer Services Sectin, - Kansas Gelgical Survey, Lawrence, Kansas. Sverrissn, M. m. flere. 1980: Instruments and methds. Radi ech equipment fr depth sunding f temperate glaciers, by M. Sverrissn, Æ. Jhannessn, and H. BjØrnssn.- Jurnal f Glacilgy, Vl. 25, N. 93. Sætrang, A.C. g Wld, B. 1986: Results frm the radi ech-sunding n parts f the Jstedalsbreen ice cap, Nrway. - Annals f Glacilgy, Vl. 8/ Sætrang, 1986: Sætrang, 1987: A.C. Radi-ekk sndering på temperert isbre.- Hvedfagsppgave i faste jrds fysikk, Institutt fr gefysikk, Universitetet i A.C. g Hlmquist, E. Kartlegging av istykkelse på nrdre Jstedalsbreen Oppdrags rapprt 8-87/ Hydrlgisk avdeling, Nrges vassdrags- g energiverk. Watts, R.D. mflere. 1975: Radi-ech sunding n Cascade Glacier, Washingtn, using a lng wavelength mn-pulse surce, by R.D.Watts, A.W.England, R.S.Vickers, and M.F.Meier.- Jurnal f Glacilgy, Vl. 15, N. 73. vhb-197jrapp/ppdr