Vurdering for læring. 3.desember Kongsvinger. Line Tyrdal

Transkript

1 Vurdering for læring 3.desember 2013 Kongsvinger Line Tyrdal Line Tyrdal 2013

2 Agenda 2. og 3. desember Dag 1 Hva og hvorfor vfl? Gode mål Sjekklister, kriterier og kjennetegn Dag 2 Vurderingsformer Oppgavetyper og spørsmål Selvregulering Egenvurdering og hverandrevurdering Lærerens tilbakemelding Line Tyrdal 2013

3 Hva er i verktøykassa?

4 Line Tyrdal 2013

5 Hvor starter vi? Det elevene skal gjøre flere ganger, gjerne i ulike fag Når målene ikke er konkrete nok i seg selv Diskuter: 1. Velg et fag. 2. Diskuter hvilke tre oppgavetyper dere kunne tenkt dere å lage kriterier for. 3. Velg en av disse oppgavene og kom med tre forlag til kriterier. Line Tyrdal 2013

6 Kriterier med utgangspunkt i eksempler se flere eksempler på arbeider i samme sjanger som de jobber med gjerne flere ulike måter å løse samme oppgave på, men samme kvalitet eksempler på gode og mindre gode diskutere med utgangspunkt i eksemplene. Hva gjør at noe er bedre enn noe annet? Line Tyrdal 2013

7 Vise med modellerkriterier blir mer enn ord Line Tyrdal 2013

8 Elevmedvirkning i utforming av kriterier Tenke individuelt Dele i par/grupper ( læringspartner) Sorter kriteriene i kategorier Samle alle kriteriene i hver kategori Lag 1-2 krieterier per kategori

9 Medvirkning i kjennetegn Høy Grunnleggende Enkel

10 Validitet i kriterier Kriterier til målet, ikke til vurderingsformen Kriterier til målet i det mellomlange tidsspennene ( disse man jobber med i det korte?) Dekker kriteriene hele målet og bare målet Delmål/læringsmål Kriterier

11 Tenk og skriv Skriv ned 5-6 eksempler på når og hva du gir tilbakemeldinger på.

12 Vurdering i ulike tidsspenn (Olga Dysthe) Det lange (halvår, år) Det mellomlange (bolk, 1-4 uke) Det korte (time for time)

13 Det korte tidsspennet Dag for dag, minutt for minutt Integrert i læringsprosessen Felles strategi, variasjon i metoder Fokus på mål for en time eller for en periode Timelogg Læringssamtale Tomler/trafikklys Exitlapper 3,2,1 Gode spørsmål Blinken

14 Det mellomlange tidsspennet Et tema med læringsmål (gjerne med utgangspunkt i flere kompetansemål) En oppgave med kriterier Oppgave som viser kompetanse i forhold til læringsmålene Fredagssjekk Logg Læringssamtale Mappeoppgave Prøver: skriftlig/muntlig Større oppgaver som viser kompetanse og der det legges opp til egen- og kameratvurdering

15 Det lange tidsspennet Elevsamtale Samtale med foresatte Skriftlig vurdering? Hva skal dokumenteres? Fokus på kompetanse i faget framfor detaljerte mål Utgangspunkt i elevens mappe/portefølje? Kartleggingsprøver/nasjonale prøver

16 Vurdering i ulike tidsspenn (Olga Dysthe) Det lange (halvår, år) Det mellomlange (bolk, 1-4 uke) Det korte (time for time)

17 Validitet i vurderingsform sikre at vi vurderer det vi skal vurdere ivaretar sammenhengen mellom tidsspennene en selvfølge, kanskje? Mål Kriterier Vurderingsform Eller motsatt?

18

19 Variasjon i vurderingsformer Hvilke typer vurderingsformer passer til hvilke mål? Oppgave: Hvilke vurderingsformer passer til hvilke mål?

20 Ulike mål-ulike vurderingsformer Kan forklare fotosyntesen. Kan skrive fagartikkel. Line Tyrdal 2013

21 Variasjoner i vurderingsformene Tekster i ulike sjangre Rollespill Fagsamtaler Deltakelse i diskusjoner Framlegg en eller flere i gruppe Åpne oppgaver som gir elevene mulighet til å bruke fantasien. Line Tyrdal 2013

22 For å vise at jeg kan har jeg lyst til å -skrive en rapport -lage en fotofortelling -samle en utklippsbok -bygge en modell -lage en dans -lage et tankekart -snakke inn på bånd -lage en tegning (Se for eksempel Armstrong, Thomas (2003): Mange intelligenser i klasserommet, Abstrakt forlag, Oslo) Line Tyrdal 2013

23 Variasjon i vurderingsformer Hvilke typer vurderingsformer passer til hvilke mål? Film: fagsamtalen Er ideen med fagsamtale overførbar til andre fag og andre trinn?

24 Prøver Måler de det de skal måle? ( validitet) Er en prøve den mest hensiktsmessige måten å vurdere dette på? Type oppgave, åpne eller lukkede Hvordan vurdere? Hva kan vurderes med poeng? Line Tyrdal 2013

25 L: Hvilket år stod slaget med den spanske armada? S: 1588 L: Hva kan du fortelle meg om hva dette betydde? S: Ikke mye, det var et av årstallene jeg pugget for eksamen. Har du lyst til å høre de andre?

26 L: Hvilket år stod slaget med den spanske armada? S: Det må ha vært rundt L: Hvorfor sier du det? S: Jeg vet at engelskmennene begynte å bosette seg i Virginia rett etter 1600, selv om jeg ikke er helt sikker på det. De ville nok aldri ha valgt å utforske landet dersom Spania fremdeles hadde kontrollen på havet. Det må ha tatt litt tid å organisere ekspedisjonene, så England må ha fått overtaket på slutten av 1500 tallet. (Pellegrino et al: (2001): Knowing what Students Know: The Science and Design of Educational Assessment)

27 Forklar hva som skjedde i forbindelse med slaget med den spanske armada, med utgangspunkt i de engelske koloniene. Skriv to til tre avsnitt.

28 Hvilket år stod slaget med den spanske armada Sett ring rundt riktig svaralternativ

29

30 Validitet i oppgaver Oppgavedesign Rike oppgaver Øve på målet Overflatelæring eller dybdeforståelse Mål Kriterier Vurderingsform

31 Soufia Aslam Kilde: Kari Smith Universitetet i Bergen

32 Hva øver vi på og hva vurderer vi? Line Tyrdal 2013

33 Kan fortelle om Roald Amundsen. Line Tyrdal 2013

34 Veien til målet

35 LÆRER ELEV ELEV... feedback is most powerful when it is from the student to the teacher... ( John Hattie, 2009) Line Tyrdal 2013

36 En sannhet som man oppdager med sine egne øyne, om den enn er ufullkommen, er verdt ti sannheter som man får fra andre, for foruten å øke ens erkjennelse, har den også økt ens evne til å se Fridtjof Nansen, vitenskapsmann og polfarer Line Tyrdal

37 Bevis på læring Når? Hvordan? Hvorfor? Line Tyrdal 2013

38 Bevis på læring Spørsmål som stilles Dialog i klasserommet mellom elever og mellom lærer og elever Kroppsspråk Underveistester (Trude Slemmen) Utsjekk og innsjekk Logg Oppsummeringer Prøver og andre vurderingssituasjoner ( eks. foredrag, innleveringer) Line Tyrdal 2013

39 Egenvurderingens bakside Hvis jeg krysser av på MÅ HA HJELP eller ØVE MER, får jeg likevel ikke hjelp. Da driver vi allerede med noe nytt, særlig i matte Nå krysser jeg bare at jeg kan det, hvertfall gjorde jeg det i går, håper ikke hun (læreren) spør meg Læringsmiljøteamet v/ Duesund

40 Motivasjon Motivasjon = troen på å lykkes x verdien av å lykkes Kilde: Evidence-based teaching, Petty Line Tyrdal 2013

41 create nowhere to hide in order to get high quality information ( Dylan Wiliam ) Line Tyrdal 2013

42 tenk og reflekter - symboler Dette er vanskelig Jeg trenger å vite hva du forstår og hva du synes er vanskelig Dette er lett Dette er for enkelt Jeg trenger å samarbeide Jeg trenger mer tid Husk å oppsummere for klassen og vise veien videre! Soufia Aslam

43 To ting jeg har lært: Et spørsmål jeg har: HUSKEKORT: Skriv 3 ting du lærte i forrige time Soufia Aslam

44 TO TING JEG HAR LÆRT OG EN TING JEG VIL VITE MER OM Læringsmiljøteamet v/charlotte Duesund

45 ( Soufia Aslam) Line Tyrdal 2012

46 Line Tyrdal

47 OPPSTART AV TIMEN ETTER - gjør nå HUSKEKORT: Skriv 3 ting du lærte i forrige time Regn ut: 4/x + 3/x Måltest Regn ut: 492: 123 Faktoriser: 114 Faktoriser: 38xy Faktoriser: 120x 3 y 2 Faktoriser: 18x xy 2 Line Tyrdal 2013

48

49 Line Tyrdal Eks. fra Skøyen skole

50 Loggbok Hvordan lærer du best? Hvordan liker du at jeg korrigerer deg hvis du glemmer deg? Hva likte du ved fortellingen din? Hva var du stolt over å få til under matteprøva? Hva lærte du i denne timen? Læringsmiljøteamet v/ Duesund

51 Eks. fra Kringsjå skole Line Tyrdal

52 3 2-1 Line Tyrdal 2011 Soufia Aslam

53 Line Tyrdal 2011

54 Line Tyrdal Eks. fra Skøyen skole

55 MINE MÅL: NORSK Grønt : Dette kan jeg godt Gul: Kan det nesten, men må øve litt mer Rødt: Jeg synes dette er litt vanskelig Jeg husker å skrive stor bokstav i begynnelsen av alle setninger. 12/3 8/4 Jeg husker punktum etter alle setninger jeg skriver. 12/3 8/4 Når jeg skriver for hånd er alle bokstavene plassert i riktig etasje. 12/3 Jeg kan forklare regelen for dobbel konsonant. 12/3 Jeg kan gjenfortelle og svare på spørsmål til tekstene i Zeppelin 3. 8/4 Jeg skriver spørsmålstegn etter spørsmål. EGENVURDERING Line Tyrdal

56 Egenvurdering hverandrevurdering

57 Metode for kameratvurdering Grupper på 3-4 Jobb individuelt 5 min. Sammenlikne svar, hva er likt, hva er ulikt, noter ulikheter, diskuter og prøv å bli enige Drøfte i plenum, bruk modeller til sammenlikning ( Geoff Petty)

58 Å øve på å gi tilbakemeldinger

59 Det kan gjøres enkelt... Hvilken bokstav er finest? Hvorfor? Foreslå et adjektiv som kan gjøre teksten bedre. Still et spørsmål som du mener bør besvares i teksten. Sammenlikne svarene på mattestykkene. Hvilken setning liker du best? Hvorfor? Velge et av kriteriene Line Tyrdal 2013

60 KAMERATVURDERING FORTELLING, 1.UTKAST Kriterier: Kameratvurdering: Bevis: Innledningen gjør leseren nysgjerrig. Noen ytre og indre trekk ved hovedpersonen. Leseren vet hvor handlingen foregår og hvordan det ser ut der. Fortellingen har et høydepunkt. Alle ordene er riktig skrevet. ( Kameratvurdering av ord med dobbel konsonant) Hva lurer du på etter å ha lest innledningen? Hva vet du om hovedpersonen etter å ha lest teksten? Beskriv hvordan det ser ut der handlingen foregår. Sett strek under høydepunktet i fortellingen med en farge. Line Tyrdal

61 tenk og reflekter - startsetninger Den delen jeg likte best var... Det som forvirret meg var... To ting har jeg lært... Det som overrasket meg... Jeg kunne allerede en del om... En ting jeg vet som ikke er nevnt her er... Jeg er enig/uenig i... Jeg lurer på... Jeg vil vite mer om... Her er noen startsetninger. Husk å begrunne! Soufia Aslam

62 Den vanskeligste delen var... Den letteste delen var... Hvis jeg skulle gjort dette igjen... Det jeg må jobbe mer med er... Jeg er spesielt fornøyd med Legg spesielt merke til... Jeg har jobbet sammen med...og lært... Soufia Aslam

63 Hverandrevurdering- å hjelpe hverandre til å forstå Film Line Tyrdal 2013

64 Observasjon i klasserom viser at lærerne snakker 80% av tida det gis mindre enn ett sekund til å tenke 60% av spørsmålene som stilles er faktaspørsmål 70% av svarene varer kortere enn 5 sekunder og innholder færre enn 3 ord lærerne svarer ofte på egne spørsmål mange elever sitter passive uten å svare ( Stobart, Black & Wiliam)

65 Stopp-tenk Stopp 10 sekunder Gi elevene et sentralt spørsmål, oppgave Think-pair-share ( læringspartner) Mulighet for tilbakemelding med en gang Hvem forstår hva? Hvem skal gjøre hva? ( legge om metode, elever forklare hverandre, la noen begynne å jobbe) Line Tyrdal 2013

66 Å bruke elevene som læringsressurser for hverandre Lærer stiller et spørsmål eller skriver det på tavla 2 læringspartnere går sammen og diskuterer spørsmålet Lærer trekker et navn fra «glasset» Hva har dere kommet frem til? Kan dette sies på en annen måte? Har dere noe mer å tilføye? Hva har snakket dere om? Kan dere begrunne svaret? Line Tyrdal 2013

67 Hvordan kan du være en god læringspartner? Jeg ser på læringspartneren når jeg snakker eller lytter Jeg lytter og gir bekreftelse på at jeg lytter Jeg stiller spørsmål til det som blir sagt Jeg «backer opp» positivt Jeg deler det jeg kan Vi venter på tur og sørger for at begge får snakket Vi oppsummerer sammen og står for det vi har sagt Line Tyrdal 2013

68 Refleksjonsspørsmål Vurdering Å gjenkjenne anvende analysere få frem forståelse fakta og gjengi fakta Syntese kunnskap Spør Be elevene bryte om om å vurdere. ned husker fakta i det mindre de har deler, lært. studere forståelsen av delene og Be elevene bruke noe de har lært i en situasjon, i en annen situasjon. teksten hvordan for Hvem de å kan gjøre relateres teksten var...? til mer hverandre. forståelig. a) forståelse a) Hva Hvordan Hvilke eller tenker tenkning du om...? bevis vil du kan bruke...? du finne? a) b) Hvor Hvilke Hva Hvordan effektivt er...? andre vil var eksempler vi kunne det å...? utvikle...? kan du finne? a) b) Hva mener vi med...? c) c) Kan Hvilke På Når du hvilken er...? fortelle kjennetegn? hva som er bedre, og b) Hva tror du annen er riktig måte å gjøre kan du i denne b) c) Kan begrunne Hvilken du forklare informasjon hvorfor? hva som trenger skjer...? du for d) planlegge situasjonen? Kan du nevne å...? tre ting...? c) d) Kan Hvordan å...? du kommer vil du bevise på...? eller motbevise? e) c) Hvilke Hvordan fakta vil vil du vil du du teste...? beskrive...? d) e) Hva Hva er betyr din mening egentlig om...? velge dette? for å vise...? d) Om du kunne... Hva ville du gjøre? e) Hvilke konklusjoner kan du trekke? Be elevene om å uttrykke ideer med sine egne ord eller tolke viktige elemeneter i Be elevene om å utvikle nye ideer, teorier, planer og å eksperimentere ut fra egen Line Tyrdal 2011

69 Å gjenkjenne fakta og gjengi fakta Spør elevene om de husker det de har lært. a) Hvem var...? b) Hva er...? c) Når er...? d) Kan du nevne tre ting...? e) Hvordan vil du beskrive...? Å anvende kunnskap Be elevene bruke noe de har lært i en situasjon, i en annen situasjon. a) Hvordan vil du bruke...? a) Hvilke andre eksempler kan du finne? b) På hvilken annen måte kan du planlegge å...? c) Hvilke fakta vil du velge for å vise...? Syntese Be elevene om å utvikle nye ideer, teorier, planer og å eksperimentere ut fra egen forståelse eller tenkning a) Hvordan vil vi kunne utvikle...? b) Hva tror du er riktig å gjøre i denne situasjonen? c) Hvordan vil du teste...? d) Om du kunne... Hva ville du gjøre? Line Tyrdal 2011 Å få frem forståelse Be elevene om å uttrykke ideer med sine egne ord eller tolke viktige elementer i teksten for å gjøre teksten mer forståelig. a) Hva mener vi med...? b) Kan du forklare hva som skjer...? Å analysere Be elevene bryte ned fakta i mindre deler, studere forståelsen av delene og hvordan de kan relateres til hverandre. a) Hvilke bevis kan du finne? Hvilke kjennetegn? b) Hvilken informasjon trenger du for å...? c) Hva betyr egentlig dette? d) Hvilke konklusjoner kan du trekke? Vurdering Be elevene om å vurdere. a) Hva tenker du om...? b) Hvor effektivt var det å...? c) Kan du fortelle hva som er bedre, og begrunne hvorfor? d) Hvordan vil du bevise eller motbevise? e) Hva er din mening om...?

70 Andre måter å fremme refleksjon og læring 5 alternativer til spørsmålsformuleringer En rekke ulike svar. En påstand. Rett og galt. Start med slutten. En provoserende påstand Kilde: Active Learning through Formative Assessment, Shirley Clarke, Line Tyrdal 2011

71 REFLEKTERE: Hvorfor tror du at Askeladden alltid er sistemann til å gå løs på oppdraget? LISTE OPP SVAR: Hva trenger planter for å overleve? PÅSTAND : Gullhår er en innbruddstyv. Er du enig eller uenig? MOTSETNINGER: Hvordan kan Snehvit hjelpe stemoren til å bli en bedre person SVAR til SPØRSMÅL: Svaret er et kvadrat. Hva kan spørsmålet være? Line Tyrdal 2011

72 Investigating wrong answers: How much is 7-4? Becky (age 6): 2 How did you get that answer? I knew that 7 take away 4 is 2 because I knew 4 + 2, is 7. And if 4 plus 2 is 7, then 7 take away 2 must be 4. The second ingredient in the cognitive stew was more interesting than the faulty memory. She introduced the idea that if 4+2=7 then it must be true that 7-4 =2... A classic syllogism (H.Ginsburg, 1997) ( Fra Gordon Stobards foredrag i Utdanningsetaten i Oslo) Line Tyrdal/Soufia Aslam

73 Selvregulering 4HQ Tenk på elevene deres: Hvem hadde ikke klart å vente?

74 SELVREGULERT LÆRING

75 Selvregulert læring god vurdering fremmer selvregulering, sammenheng med egenvurdering og læringsstrategier elevene er i stand til å koordinere, kontrollere og styre kunnskaps- og ferdighetsbaserte faktorer i et læringsmiljø for å nå sine mål involverer motivasjon, kunnskap om strategier og metakognitive prosesser er avhengig av lærerstøtte (Therese Hopfenbeck)

76 VFL God undervisning God undervisning Selvregulering, utvikling av autonome elever Kilde: Therese Hopfenbeck i foredrag på udir.no

77 Hvorfor læringsstrategier og VFL? Dagens skolebarn skal finne løsninger på problemer som foreløpig ikke finnes De 10 vanligste jobbene i 2010 fantes ikke i 2004 Det ble generert like mye informasjon fra 1999 til 2002 som fram til 1999 Det forventes at mengden informasjon vil doble seg hver 72.time innen 2010.the meaning of knowing has shifted from being able to remember and repeat information to be able to find and use it Kilde: Therese Hopfenbeck i foredrag på udir.no

78 Hvor mye skal vi støtte? Scaffolding, lage gode stillaser, eks. ved modellering Ikke være redd for å støtte for mye i starten, slipp heller opp etter hvert. Elever kan lære mye av å kopiere ( særlig hvis alternativet er å ikke gjøre noe i det hele tatt) Hvordan bli en god kokk uten å følge oppskrifter? Kan du bli en mesterkokk av å følge oppskrifter?

79 HVA ER EN GOD TILBAKEMELDING? Line Tyrdal 2013

80 SVAK TILBAKEMELDINGSKULTUR Klette, 1997 Elevene får ikke nok informasjon og informasjonen er tilfeldig Elevene får et urealistisk bilde av egen kompetanse Elevene får mye generell infomasjon, lite spesefikk respons Elevene får vurderinger som er knyttet til tall og ikke kommentarer som er læringsfremmende Charlotte Duesund

81 Elevene bruker ikke tilbakemeldingene fordi de er uinteresserte i å forbedre seg?... det er noe ved tilbakemeldingen som gjør at eleven ikke bryr seg om lærerens kommentar? ( Lars Helle, 2011)

82 suksessfaktorer: Tidspunktet Hvem vurderer? Hva inneholder tilbakemeldingen? Relasjonen mellom den som gir og den som tar imot tilbakemeldingen Charlotte Duesund

83 Oppstart av et kapittel i læreboka Undervisning Kapittelprøve Oppstart av nytt kapittel Får tilbake prøven Vurdering bør foregå før, under og etter et undervisningsforløp Soufia Aslam

84 Hvis de gjør noe feil, er det greit, og det får ikke videre konsekvenser. Men slik er det ikke mer når du går ut av barneskolen, og begynner på ungdomsskolen. Da blir du vurdert gjennom alt det du gjør og sier, og det blir samlet til en karakter. ( Line Tyrdal 2013

85 Tre kriterier for en framoverrettet tilbakemelding: 1. Eleven må vite hva en god presentasjon er Feed-up 1. Eleven må vite hvordan egen prestasjon samsvarer med mål og vurderingskriterier 2. Eleven må vite hva han konkret skal gjøre for å minske gapet mellom prestasjon og mål (Sadler, 1983) Feed-back Feedforward

86 Begrunnelse for karakter Mål /kriterier ( oppgaven) Du kan løse likninger med to ukjente Du må øve mer på å gjøre overslag Tilbakemeldinger Læringsstrategier/ prosess Evnen til selvregulering Tenk på hvordan du leser oppgaven. Kan du vurdere å bruke en modell? Hva gjorde du da du sto fast? Hvilken strategi valgte du?? Tilbakemeldinger på ulike nivåer ( Hattie) Evner og forutsetninger Line Tyrdal 2013 Du har hode for matematikk! Så flink du er! Svært liten eller negativ effekt på presentasjon. ( Olga Dysthe)

87 Eks. fra Hasle skole Line Tyrdal 2012

88 Tilbakemeldinger kan gis på ulike måter Eks. fra Ullevål skole Line Tyrdal

89 Feedback: Highlightning og prosess Elevene har skrevet en tekst som lærer har vurdert. Læreren fokuserer på 2-3 kriterier som gjelder for skriveoppgaven i sin vurdering. Vurderingen blir gjort ved å markere positive sider ved elevteksten med en farge og deler som kan forbedres med en annen (markeringspenn). Elevene sitter i grupper og vurderer hverandres tekst med hjelp av lærerens "highlighting". Der begrunner de den positive merkingen fra læreren og gir hverandre tips om hvordan teksten kan bli bedre der læreren har markert dette

90 Eks. Linda sier at jeg skriver stygt. Hva sa Linda? Du skriver pent når du øver på stavskrift. Alle bokstavene er på linjene og riktig i bokstavhuset. Når du ikke skriver i stavskriftboka, må du passe på at bokstavene har riktig høyde.

91 Mål: Tilbakemeldinger til elevene skal i størst mulig grad si noe om faglig nivå med utgangspunkt i læringsmål. Kriterier: Forteller hva elevene mestrer innenfor faget Forteller hva som er neste skritt i utviklingen Forteller hvordan man skal jobbe for å komme videre Er aktiv i timene. Jobber raskt og konsentrert. Det går bra. Rekker opp hånda. God innsats. Møter forberedt. Leverer alt til rett tid. Blid og positiv. Kan svare på faktaspørsmål til tekster i læreboka. Du må jobbe med å skrive gode forklaringer. Kan bruke alle de fire regneartene. Jobb med å formulere svarene dine med egne ord. Kan skrive en tekst med spenningskurve og høydepunkt. Line Tyrdal

92 Lekser for mer læring Konkret! Hva skal du kunne gjøre/vise etterpå? Ta med bevis på læring! Gi støtte! Hvordan tilpasses lekser? Leksesjekk i elevgrupper Viselekser

93

94 Eks. fra Skøyen skole

95 (Utarbeidet av Bjørn Helge Græsli)

96 Vurderingens konsekvenser læreren kan endre sin undervisning eleven kan endre sine strategier hva kan jeg gjøre når du ikke forstår? hva kan du gjøre når du ikke forstår? Vurdering som ikke får konsekvenser, er ikke vurdering for læring. Line Tyrdal 2013

97 Line Tyrdal 2013

98 Kilder Geoff Petty: Evidence-based teaching (2009) Lars Helle:Tilbake- og framovermelding (hefte fra Akershus fylkeskommune) Trude Slemmen: Vurdering for læring i klasserommet ( 2009) John Hattie: The power of feedback, 2007 udir.no Black og Wiliam: Inside the Black Box Øzerk, Kamil: På tide at vi snakker om grunnleggende kunnskaper, Bedre Skole 02/2013 Line Tyrdal 2013