En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

Transkript

1 En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

2 Treffsikker didaktikk Klargjøring av mål/intensjoner (Aktivisering av førforståelse) Oppstart Læringsaktiviteter Oppgaver/spørsmål Variasjon Klasseromsdialogen Læringsstrategier «Bevis på læring» underveis Utsjekk av læring og forståelse Forberede til neste økt Refleksjon om læring Avslutning Standard eller Line Tyrdal standardisering? 2014

3 Sentrale elementer i design av undervisningsopplegg Lærerne må ha kompetanse til å definere klare læringsmål for og/eller intensjoner med læringsøktene. Tendensen i norsk skole er at målene/intensjonene ofte blir skriftliggjort i ulike arbeids- og periodeplaner. Det viktigste er imidlertid at de blir tydelig kommunisert, slik at også elevene forstår når målet er nådd eller ikke. (Fra heftet «Den gode Akershusskolen», s. 24)

4 Sentrale elementer i design av undervisningsopplegg Mange av kompetansemålene er såkalt åpne, det vil si at de ikke setter en absolutt grense for elevenes utviklingsmuligheter. Dette må balanseres mot behovet for å sette opp mer lukkede mål for timen (e)/læringsøkten( e): Har elevene nådd dem eller ikke? Uansett er det viktig at læringsaktivitetene samlet sett bidrar til oppfyllelse av de mer langsiktige kompetansemålene innen fagene ( Fra heftet «Den gode akershusskolen», s.24 )

5 Refleksjon i gruppa Lærerne på vår skole har kompetanse i å definere klare læringsmål Målene blir kommunisert slik at elevene forstår hva det innebærer å nå dem Det kommuniseres læringsmål med god sammenheng mellom åpne og lukkede mål og mellom mål i lange og korte tidsspenn

6 Evalueringen av Kunnskapsløftet et av de klareste funnene er den økte målorientering lærerne snakker i økende grad med elevene om hva de ønsker å oppnå med undervisningen målene fokuserer i stor grad på innhold, men i liten grad på grunnleggende ferdigheter og læreå-lære ferdigheter mye vekt på overflatelæring, få spor av opplæring som fremmer dybdeforståelse

7 større fokus på hva man skal lære framfor hva man skal gjøre ( intenderte læringsmål) lærerne mener vurderingspraksisen har blitt bedre, men mindre tilslutning jo høyere opp på trinnene uklare kompetansemål gir utfordringer i vurderingsarbeidet det lokale læreplanarbeidet har i stor tatt utgangspunkt i kompetansemål, mindre vekt på generell del og formål

8 Sitat fra SMUL-rapporten Ja, jeg er jo i utgangspunktet skeptisk. Altså, det å sette seg mål er viktig og betydningsfullt og ingen ting med det... Altså målstyring kan misbrukes til de grader. Altså, nå skal jeg ikke beskylde deg for å misbruke målene, men at når du stiller spørsmål til meg for eksempel om hva slags mål jeg hadde for den økta her, så har jeg lyst til å knytte noen kommentarer, fordi at jeg tenker ikke i mål når jeg planlegger mine enkeltundervisningsøkter, jeg gjør ikke det. Et mål i læreplanen det strekker seg kanskje over uke der, og så der det nr.6 og 7 der osv. sånn at målet det er..hvis jeg skille tenkt på det for hver økt jeg planlegger, da hadde jeg sluttet som lærer for lengst. Da hadde jeg ikke orket det. Fordi det strider helt imot det jeg tror på. Og jeg vil bare finne det rent frustrerende. Nei så jeg har et ambivalent forhold til målstyrt undervisning, det har jeg.

9 Mål som kjennetegn på god praksis Læreren som har en detaljert plan både for den enkelte timen og det overordnede kursforløp eller periode, og med dette har oppstilt klare og eksplisitte mål for undervisningen,oppnår økt elevlæring. ( Dansk Clearinghouse) Clarifying, understanding and sharing learning intensions ( Black/Wiliam, 1998) Del læringsmål med elevene slik at de forstår dem og vet hvordan suksess ser ut ( Hattie, 2003) Tydelige mål for timen gir elevene tro på at de kan nå dem ( Shunk, 1996) Timer med henvisning til læringsmål hadde et sterkt og vedvarende fokus på elevenes læringsarbeid ( NIFU)

10 Å begrunne undervisning eksplisitt er en del av lærernes profesjonelle utvikling. Lettere å reflektere i etterkant enn å begrunne i forkant.

11 Samtidig er mål muligens et av de mest misforståtte undervisningsprinsippene de siste årene? «En for sterkt målstyrt undervisning står altså i fare for å overforenkle utfordringer tilknyttet pedagogisk praksis, og kan også bidra til å redusere elevenes læringsutbytte» ( Nordahl, 2012)

12 Begreper som kan diskuteres målstyrt vs målrettet ( Hattie) målbart vs vurderbart Smarte Tydelige Spesifikke Enkle Målbare Konkrete

13

14 Lærerne kommuniserer læringsmål Målet er godt fomulert Elevene forstår målet, hva de skal gjøre for å nå det og hvordan de skal vise kompetanse

15 Forståelse av målet innebærer... forståelse for hva man trenger å øve på forståelse for hva som skal vurderes og hvordan man kan vise kompetanse

16 Å gjøre målene forståelig Omformulere ved å bruke enklere begreper Dele opp i delmål/læringsmål ( bryte ned) Å gjøre det forståelig ved hjelp av kriterier/kjennetegn Modellering Å pakke ut målet ( et kompetansemål eller et delmål/læringsmål) Ikke enten eller, prosessene kan kombineres.

17 Viktig apropos til vurderingsrubrikker But the most basic error is the use of rubrics without models. Without models to validate and ground them, rubrics are too vague and nowhere near as helpful to students as they might be. Knowing the criteria is better than nothing, for sure, but it is nowhere near as helpful as having both rubric and models. ( Grant Wiggins)

18 Å pakke ut mål tolke sammen drøfte verdien av likestilling gjøre rede for religionenes regionale utbredelse

19 Å sjekke førforståelse Hvis jeg måtte redusere all utdanningspsykologi ned til bare ett prinsipp, ville jeg si følgende: «Den viktigste enkeltfaktoren som påvirker læring, er hva elevene allerede vet. Fastslå hva dette er og undervis deretter.» My favourite no ( Ausubel, 1968, ref. i Hattie, 2013)

20 Kilder gent-vs-thoughtless-use-of-rubrics-and-models-part-1/ Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring, NFrapport nr 4/2012 Den gode timen, NIFU 3/2013 Synlig læring, John Hattie 2013 Lærerkompetanser og elevers læring i førskole og skole, Dansk Clearinghouse, 2008 Inside the Black Box, Black/Wiliam 1998 Dette vet vi om vurderingspraksis, Nordahl m.fl 2012 Den gode akershusskolen, 2014