Vurdering for læring. 2.desember Kongsvinger. Line Tyrdal

Transkript

1 Vurdering for læring 2.desember 2013 Kongsvinger Line Tyrdal

2 Agenda 2. og 3. desember Dag 1 Hva og hvorfor vfl? Gode mål Sjekklister, kriterier og kjennetegn Dag 2 Vurderingsformer Oppgavetyper og spørsmål Selvregulering Egenvurdering og hverandrevurdering Lærerens tilbakemelding

3 Refleksjon rundt egen vurderingspraksis Skjema En gul lapp: - en ting jeg får til godt - en ting jeg ønsker å bli bedre på

4 Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen her?

5 Enkeltfaktorers effekt på læring (Hattie) Lekser Nivådelte grupper Klassestørrelse Tilbakemeldinger Klasseromsdiskusjoner Lærer-elevrelasjon Reduksjon av problematferd Åpen vs. lukket romløsning Egenvurdering Ranger disse tiltakene i forhold til effekten de har på læring

6 Enkeltfaktorers effekt på læring Egenvurdering ( 1.44) Tilbakemeldinger ( 0.73) Klasseromsdiskusjoner Lærer-elevrelasjon ( 0.72) Reduksjon av problematferd ( 0.34) Lekser (0.29) Klassestørrelse (0.21) Nivådelte grupper ( 0.12) Åpen vs. lukket romløsning ( 0.01)

7 Bakgrunnen for et internasjonalt fokus på vurdering FOR læring Inside the Black Box Assessment Reform Group

8 4 prinsipper ( udir.no) Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg. Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling.

9 Viktige begreper Vurdering for og av læring Formativ og summativ vurdering Sjekklister, kriterier, kjennetegn Kompetansemål, delmål, læringsmål Validitet og reliabilitet

10 Summativ eller formativ vurdering?

11 Summativ eller formativ? Ikke avhengig av vurderingsformen i seg selv Mange vurderingssituasjoner er både summative og formative Ved formativ vurdering kan 1. læreren endre sin undervisning 2. eleven endre sine strategier

12 Mål Tenkning, refleksjon, læring Kriterier/ kjennetegn

13 Elevmedvirkning i vurdering 1. Pakke ut mål sammen, hva betyr dette egentlig? 2. Hvilken vurderingsform egner seg ( hvordan kan du vise at du kan dette)? 3. Hva skal vi øve på og hvordan? 4. Hva trenger vi kriterier for? 5. Egenvurdering og kameratvurdering

14 Elevene kan bare nå et mål hvis de forstår målet og vet hva de må gjøre for å nå det. Black and Wiliam Alice spurte: Kan du være så snill å si meg hvilken vei jeg skal gå? Det kommer an på hvor du skal, sa katten. Det spiller ingen rolle, sa Alice. Da spiller det heller ingen rolle hvor du går, sa katten. Lewis Carroll: Alice i eventyrland

15 Hvor kommer målene våre fra? fra LK 06? fra den lokale læreplanen? fra læreboka? Lokale læreplaner ikke et krav, men anbefales et lokalt ansvar årsplan som angir progresjon kan si noe om innhold og aktiviteter referanse for vurdering av måloppnåelse krever betydelig tid ( St.meld. 31 ( ) Kvalitet i skolen)

16 LK 06: - å kunne samle informasjon om og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler Læreboka: - å lære om alkohol, narkotika og tobakk Line Tyrdal 2012

17 Kompetanse Et sentralt trekk ved Kunnskapsløftet er utvikling av elevenes kompetanse Kompetanse defineres som: Evne til å mestre en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet/oppgave. Å anvende kunnskaper og ferdigheter for å løse en gitt oppgave. ( Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner, udir.no)

18 Kompetansemål er ulike beskrive hvordan noen mineraler og bergarter har blitt dannet samtale om hvordan steinalderfolket levde som jegere og samlere skrive enkle tekster om samfunnsfaglige tema

19 Hva er en god målformulering? Å vite hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN Å lære hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN Å kunne fortelle hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kunne drøfte hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kjenne til hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Line Tyrdal 2012

20 Dialog i forhold til mål gi eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom Hva betyr dette for oss, akkurat nå? Hva vet vi om dette fra før? Er det ukjente ord og begreper? Pakke ut målene sammen.

21 Verb i LK 06 (eksempler): Bruke et begrep Vise sammenhenger Presentere Skape fortellinger Skildre Drøfte Fortelle Sammenlikne Registere Beskrive Samtale Vise eksempler på Gjøre greie for Forklare

22 Bruke Blooms? Til det komplekse Påpeke, kontrollere, bedømme, kritisere, fortolke, forsvare evaluering Samle, kombinere, produsere, skape syntese analyse Påvise, sammenligne, utrede, utvelge, analysere anvendelse Anvende, velge, skille fra hverandre, behandle forståelse Forklare, formulere, demonstrere, beskrive (egne ord) Fra det enkle kunnskap Beskrive, redegjøre for, gjengi, gjenkjenne Fra det kjente Til det ukjente

23 stor vekt på ferdigheter for elever som strever mer drilling mindre vekt på kreativitet og kritisk tenkning lærerne snakker mer ( ca. 80%av tiden) ( Checking for understanding, Fisher/Frey) Hvilke typer oppgaver jobber hvilke elever med?

24 En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)

25 Å lage og fly en drage En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)

26 Oppgave Skriv tre læringsmål på gule lapper.

27 Lukkede læringsmål kan konstruere en 60 graders vinkel kan plassere alle fylkene i Norge på et kart kan bruke spørsmålstegn riktig kan nevne eksempler på engelskspråklige land kan forklare hvordan man ser forskjell på gran og furu kan forme bokstaven E Kjennetegnet av : -enten så kan du eller så kan du ikke - uttrykker ikke kvalitet - kan ikke forbedres kontinuerlig

28 Åpne læringsmål kan skrive en fagartikkel kan drøfte årsakene til at det ble revolusjon i Frankrike kan gjennomføre en undersøkelse og framstille resultatet i et diagram Kjennetegnes av : -kan alltid bli enda bedre - kan nås med ulik grad av kvalitet - viktig å se eksempler

29 Grunnleggende kunnskap Hva hvis de ikke vet hva trekkfugler er? Hva hvis de ikke vet hvor Grønland er? Elever med gode basiskunnskaper, gjøre det bedre på nasjonale prøver. Elever må ha aldersadekvate, grunnleggende kunnskaper. ( Kamil Øzerk, 2013) Ha det i hodet, selv om det finnes på nettet!

30 Validitet i mål Bruke samme verbet Vurder om kompetansemålet er et mål i langt eller mellomlangt tidsspenn Vurder behovet for klargjøring mot graden av detaljering Kompetansemål Delmål/læringsmål

31 Diskuter Er målet åpent eller lukket? Er målet i mellomlangt eller langt tidsspenn? Velg et av målene: - diskuter hva elevene skal kunne, hvilke ferdigheter, hvilke kunnskaper - lag noen forslag til delmål

32 Kriterier... beskriver hva som må til for å nå et mål beskriver hva som er viktig nå beskriver av hva som kjennetegner god kvalitet skal være synlige og kjente for elevene uttrykker mestring og forventninger

33 Film om læringskultur

34 Erfaringsdeling Hvordan bruker vi kriterier i læringsarbeidet?

35 Hva er hva? Sjekkliste? Kriterier? Kjennetegn?

36 Kriterier eller kjennetegn? Begreper Kjennetegn på måloppnåelse er beskrivelser av hva som kjennetegner kompetanse på ulike nivå sett i forhold til mål/kompetansemål. Et kriterium er beskrivelse av hva som kreves av et spesifikt arbeid eller en oppgave. Line Tyrdal 2012

37 Kriterier eller kjennetegn? Ifølge forskrift til opplæringsloven skal elevene kjenne til hva som blir vektlagt i vurderingen. Det kan handle om at læreren forklarer hvilke kriterier han eller hun legger til grunn for vurderingen av en oppgave Læreren kan også tydeliggjøre hva han eller hun legger vekt på i vurderingen ved å beskrive kjennetegn på måloppnåelse, det vil si kvaliteten på det elevene mestrer når de har høy, middels eller lav grad av måloppnåelse.

38 Hva er hva? Sjekkliste? Kriterier? Kjennetegn? Kriterier: snakker høyt og tydelig tar pauser har øyekontakt med publikum snakker fritt fra stikkord har relevante stikkord i presentasjonen Sjekkliste: overskrift marg nummer på alle oppgavene mellomrom Lav grad av måloppnåelse Finne ukjente størrelser ved å sette inn i formler Middels grad av måloppnåelse Finne ukjente størrelser ved å omforme enkle formler Høy grad av måloppnåelse Finne ukjente størrelser ved å omforme formler

39 Veiledende kjennetegn på måloppnåelse etter 10.trinn

40 Å gradere måloppnåelse Ved hjelp av: Ulike verb ( med utgangspunkt i taksonomi) Ulik mengde ( noen- få mange) Ulik grad ( litt-noe-mye) Mengde ( 10 ord, 20 ord, 30 ord) Spørreord ( hva, hvordan, hvorfor) Substantiv ( fortelle om hendelse, virkning, årsak) Line Tyrdal januar 2011

41 Kriterium Bruk av kilder Lav grad av måloppnåelse Du finner noen kilder Middels grad av måloppnåelse Du finner flere relevante kilder. Høy grad av måloppnåelse Du finner fram til mange relevante og nyanserte kilder Personbeskrivelser Fakta Du beskriver hvordan personen ser ut og er. Du har med noen viktige faktaopplysninger. Du beskriver godt hvordan personen ser ut og er. Du har med en del viktige faktaopplysninger. Du beskriver svært godt hvordan personen ser ut og er. Du har med svært mange viktige opplysninger. Sammenhengen mellom avsnittene. Det er til en viss grad sammenheng mellom avsnittene. Det er stor grad av sammenheng mellom avsnittene. Det er svært stor grad av sammenheng mellom avsnittene.

42 Mulig å beskrive kvalitet? Hubbards klargjøringskjede: 1. Hvis det er viktig, kan det observeres 2. Hvis det kan observeres, kan det beskrives 3. Hvis det kan beskrives, kan det beskrives med ulike grader av mestring Jeg vet hva god kvalitet er når jeg ser det.

43 Helhetlig beskrivelse There is an introduction with a thesis statement or a topic question. The conclusion is linked to the introduction and where the contents of the text are briefly summed up. Kilde: Brevik (2012)

44 Rubrikk Kilde: Brevik & Gunnulfsen (2012)

45 PRESENTASJON Over middels 5-6 Middels 3-4 Under middels 1-2 Du snakker fritt og uavhengig av manus. Du har god kontakt med tilhørerne. Du snakker tydelig; stemme og tempo er tilpasset situasjonen. Du er stort sett uavhengig av manus Du har stort sett kontakt med tilhørerne. Du snakker stort sett tydelig og med en stemme og et tempo som er tilpasset situasjonen. Du er avhengig av manus. Du har lite kontakt med tilhørerne. Du snakker utydelig, stemme og tempo er ikke tilpasset situasjonen. Du bruker tekniske hjelpemidler på en måte som styrker presentasjonen Du har en variert og kreativ presentasjonsform. Du har en tydelig og godt oppbygd disposisjon av presentasjonen. Du viser deltakelse i par- /gruppesamspillet og tar hensyn til de andre. Du bruker tekniske hjelpemidler på en måte som stort sett er tilpasset presentasjonen. Du har en noe variert og kreativ presentasjonsform Du har en hensiktsmessig disposisjon av presentasjonen. Du viser noe deltakelse i par- /gruppesamspillet og tar noe hensyn til de andre. Du har en lite konstruktiv bruk av tekniske hjelpemidler. Du har en ensformig og lite variert presentasjon. Presentasjonen virker tilfeldig og har en mangelfull disposisjon Du deltar lite i par- /gruppesamspillet og tar lite hensyn til de andre.

46 PORTRETTINTERVJU Mål: Å kunne skrive et portrettintervju Kriterier: Nivå 1 ( 2) Nivå 2 ( 3-4) Nivå 3 ( 5-6) Intervjuet er organisert i Intervjuet har en innledning, en hoveddel spørsmål og svar for og en avslutning. seg. Organisert i avsnitt. Spørsmålene begynner med et spørreord. Det er spørsmålstegn etter spørsmålene. Noe sammenheng mellom spørsmålene. Interessante spørsmål. Noen eksempler på oppfølgingsspørsmål. Veksler mellom indirekte og direkte tale. Skildringer som passer i teksten. Små detaljer fra intervjusituasjonen gjengis. Interessante spørsmål. God sammenheng mellom spørsmålene. Gode oppfølgingsspørsmål. God rettskriving og tegnsetting. Svært god rettskrivning, tegnsetting og setningsoppbygging.

47 Innholds- eller kvalitetskriterier? Jeg ser på publikum Jeg viser respekt for andres meninger. Jeg har med et flagg Jeg får fram flere argumenter som belyser flere sider Teksten har overskrift Jeg har med minst 3 opplysninger om personen jeg har valgt Innledningen gjør leseren nysgjerrig Jeg kan si hva klokka er når den er hel og halv. Teksten er delt i avsnitt.

48 Film- Strømmen vgs Hvilke dilemmaer dukker opp i filmen? Hva tror dere målet med oppgaven er?

49 Hvor starter vi? Det elevene skal gjøre flere ganger, gjerne i ulike fag Når målene ikke er konkrete nok i seg selv Diskuter: 1. Velg et fag. 2. Diskuter hvilke tre oppgavetyper dere kunne tenkt dere å lage kriterier for. 3. Velg en av disse oppgavene og kom med tre forlag til kriterier.

50 Kriterier med utgangspunkt i eksempler se flere eksempler på arbeider i samme sjanger som de jobber med gjerne flere ulike måter å løse samme oppgave på, men samme kvalitet eksempler på gode og mindre gode diskutere med utgangspunkt i eksemplene. Hva gjør at noe er bedre enn noe annet?

51 Vise med modellerkriterier blir mer enn ord

52

53 Elevmedvirkning 4 faser 1. Brainstorming (elevmedvirkning) 2. Sorter og kategoriser 3. Legg dem inn i et skjema 4. Legg til, revider og avgrens (læreren er kvalitetsansvarlig) Setting and Using Criteria, Kathleen Gregory, Caren Cameron, Anne Davies Connections Publishing, Canada

54 Validitet i kriterier Kriterier til målet, ikke til vurderingsformen Kriterier til målet i det mellomlange tidsspennene ( disse man jobber med i det korte?) Dekker kriteriene hele målet og bare målet Delmål/læringsmål Kriterier

55 Takk for i dag! Vi ses i morgen klokka 9