Kompetanseutvikling og behovet for sammenheng mellom ulike satsinger i skolen. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Transkript

1 Kompetanseutvikling og behovet for sammenheng mellom ulike satsinger i skolen Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

2 Hva er -metodikk?

3 Det handler om god opplæring Hva er felles? - Ny GIV og FYR - Vurdering for læring - Klasseledelse - Læringsstrategier - Relasjonskompetanse (Arne Klyve?) - Terje Manger ;-) self efficacy - Praktisk og variert (u-trinnsatsning)

4 Ulike kjennetegn på god opplæring - Psykologi (motivasjon) - Klasseledelse/læringsledelse - Vurdering - Læringsteori

5 Ulike kjennetegn på god opplæring - Psykologi (motivasjon) - Klasseledelse/læringsledelse - Vurdering - Læringsteori

6 Alle elever må oppleve: å mestre å komme videre å medvirke å bli satt krav til å bli trodd på å bli sett

7 Ulike kjennetegn på god opplæring - Psykologi (motivasjon) - Klasseledelse/læringsledelse - Vurdering - Læringsteori

8 Klasseledelse Læreren må: Forstå sitt lederansvar og klassen som et sosialt system Ha en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev Etablere god læringskultur og et læringsfellesskap Etablere struktur, regler og rutiner Ha tydelige forventninger til elevene Motivere elevene

9 Læringsledelse Motivasjon og læring Fjerning av forstyrrelser

10 Læringsledelse Motivasjon og læring Fjerning av forstyrrelser

11 Ulike kjennetegn på god opplæring - Psykologi (motivasjon) - Klasseledelse/læringsledelse - Vurdering - Læringsteori

12 Tre prinsippområder Roller Hvem? Høy grad av elevinvolvering Tidspunkt Når? Mens læringsprosessen pågår Innhold Hva? Målorientert og balanse mellom ros og råd

13 Ulike kjennetegn på god opplæring - Psykologi (motivasjon) - Klasseledelse/læringsledelse - Vurdering - Læringsteori

14 How people learn (Bransford m.fl. 2001) Elevene kommer til den nye kunnskapen med forforståelser Elevene må forstå i en helhetlig ramme - organisere kunnskapen på en måte som muliggjør gjentakelser og ny informasjon Elevene må lære å ta kontroll over sin egen læring ved å definere læringsmål og overvåke progresjonen i retning av dem.

15 Kan dette oppsummeres?

16 Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag 1. At eleven arbeider hardt og mye 2. og fokuserer på det som er viktig i faget 3. på en lærerik måte

17 3. På en lærerik måte Psykologi (motivasjon) + Klasseledelse/læringsledelse + Vurdering + Læringsteori = Læringsstrategier og kommunikasjon (gode relasjoner)

18 Hva sier Ny GIV-studenter?

19 How people learn (Bransford m.fl. 2001) Elevene kommer til den nye kunnskapen med forforståelser Elevene må forstå i en helhetlig ramme - organisere kunnskapen på en måte som muliggjør gjentakelser og ny informasjon Elevene må lære å ta kontroll over sin egen læring ved å definere læringsmål og overvåke progresjonen i retning av dem.

20 How people learn (Bransford m.fl. 2001) Elevene kommer til den nye kunnskapen med forforståelser Elevene må forstå i en helhetlig ramme - organisere kunnskapen på en måte som muliggjør gjentakelser og ny informasjon Elevene må lære å ta kontroll over sin egen læring ved å definere læringsmål og overvåke progresjonen i retning av dem.

21 Som vanlig sluttet krangelen med at Askil lagde en scene Hva har DU i hodet?

22

23

24 En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil ogås bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)

25 Å lage og fly en drage En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)

26 Aktivisering av forforståelser Eksempel: Arbeid med fagtekster

27

28 Mål etter 6 timer: Forklar hva drivhuseffekt er og gjør rede for og analyser hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren.

29 Drivhuseffekt er effekten av at atmosfæren kan begrense energiutstrålingen fra en planet. Ved en gitt solinnstråling vil overflatetemperaturen være høyere for at planeten som helhet skal kunne utstråle tilstrekkelig varme. I politiske diskusjoner blir det ofte skilt mellom en naturlig og en menneskeskapt drivhuseffekt. Drivhuseffekten er kort sagt atmosfærens evne til å slippe gjennom sollys og samtidig holde på mesteparten av varmen sola gir. Drivhuseffekten er i utgangspunkt en naturlig prosess i enhver atmosfære som inneholder drivhusgasser. I solsystemet er drivhuseffekten sterkest på planeten Venus. Bakketemperaturen på 474 C skyldes at atmosfæren til Venus nesten bare består av karbondioksid (CO 2 ). Uten drivhusgasser ville overflatetemperaturen vært 54 C. Atmosfæren på Venus er omtrent 100x av jordens, og vil gi en sterkere drivhuseffekt. Planeten Mars har også drivhuseffekt, men i svært liten grad. Et tynt lag med CO 2 gir kun 10 graders økning til fra -63 til -53. Derimot har Titan den motsatte effekten. Der er bakketemperaturen lavere enn det ville vært uten atmosfære. En slik situasjon kunne også oppstå på jorden under en såkalt atomvinter. I jordens atmosfære er vanndamp, karbondioksid, ozon, lystgass, metan og klorfluorkarboner (sortert etter viktighet) de viktigste drivhusgassene. Dersom det ikke hadde eksistert noen drivhusgasser, ville gjennomsnittstemperaturen på jorden vært ca. 18 C istedenfor dagens +15 C.

30 Drivhuseffekt er effekten av at atmosfæren kan begrense energiutstrålingen fra en planet. Ved en gitt solinnstråling vil overflatetemperaturen være høyere for at planeten som helhet skal kunne utstråle tilstrekkelig varme. I politiske diskusjoner blir det ofte skilt mellom en naturlig og en menneskeskapt drivhuseffekt. Drivhuseffekten er kort sagt atmosfærens evne til å slippe gjennom sollys og samtidig holde på mesteparten av varmen sola gir. Drivhuseffekten er i utgangspunkt en naturlig prosess i enhver atmosfære som inneholder drivhusgasser. I solsystemet er drivhuseffekten sterkest på planeten Venus. Bakketemperaturen på 474 C skyldes at atmosfæren til Venus nesten bare består av karbondioksid (CO 2 ). Uten drivhusgasser ville overflatetemperaturen vært 54 C. Atmosfæren på Venus er omtrent 100x av jordens, og vil gi en sterkere drivhuseffekt. Planeten Mars har også drivhuseffekt, men i svært liten grad. Et tynt lag med CO 2 gir kun 10 graders økning til fra -63 til -53. Derimot har Titan den motsatte effekten. Der er bakketemperaturen lavere enn det ville vært uten atmosfære. En slik situasjon kunne også oppstå på jorden under en såkalt atomvinter. I jordens atmosfære er vanndamp, karbondioksid, ozon, lystgass, metan og klorfluorkarboner (sortert etter viktighet) de viktigste drivhusgassene. Dersom det ikke hadde eksistert noen drivhusgasser, ville gjennomsnittstemperaturen på jorden vært ca. 18 C istedenfor dagens +15 C.

31 Har vi bedre alternativer?

32 Prøve etter seks fagtimer: Forklar hva drivhuseffekt er og gjør rede for og analyser hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren. Første delmål: Du skal kunne forklare hva drivhuseffekt er Første aktivitet: Hva vet du om drivhuseffekten? Tenk og skriv - del i par - del i plenum

33 How people learn (Bransford m.fl. 2001) Elevene kommer til den nye kunnskapen med forforståelser Elevene må forstå i en helhetlig ramme - organisere kunnskapen på en måte som muliggjør gjentakelser og ny informasjon Elevene må lære å ta kontroll over sin egen læring ved å definere læringsmål og overvåke progresjonen i retning av dem.

34 Enkle knagger

35 Hva nå? - Enda en runde med tenk-skriv-del? (jobbe med eget rammeverk) - Enda en runde med animasjonen? (mer fakta som bør inn?)

36 SÅ kan de lese (lekse??) (Hvordan har forfatteren forklart dette?) Leseoppdrag (nivådelt): Finn to nye opplysninger i teksten Lag tre spørsmål fra din del

37 Helhetlig ramme for den lange kompetansereisen

38 En glemt kunst: Å løfte blikket? Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

39 Kierkegaard, 1864: Hvis det i sandhet skal lykkes at føre et bestemt menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremst passe på at finde ham hvor han er og begynne der. Dette er hemligheten i al hjelpekunst. Enhver der ikke kan det, han er selv i inbildning når han mener at kunne hjelpe en anden. For i sandhed at kunne hjælpe en anden må jeg forstå mer end han men dog først og fremst forstå det han forstår. Når jeg ikke gjør det, da hjælper min merforståelse ham slet ikke.

40 LK06 - hovedintensjon Å sette elever/lærlinger/lærekandidater i stand til å kunne møte og løse komplekse utfordringer og oppgaver i - videre utdanning - yrkesliv - samfunnsliv - på det personlige plan

41 How people learn (Bransford m.fl. 2001) Elevene kommer til den nye kunnskapen med forforståelser Elevene må forstå i en helhetlig ramme - organisere kunnskapen på en måte som muliggjør gjentakelser og ny informasjon Elevene må lære å ta kontroll over sin egen læring ved å definere læringsmål og overvåke progresjonen i retning av dem.

42 Læringslabyrinter MÅL