Løsningsforslag til Øvingsoppgave 5
|
|
- Åse Christoffersen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppgve 5.1 ) Figu 5.1 vise et foenklet tilstndsdigm fo det metstbile system jen-kbon, Fe-C. Skiv på digmmet stuktuelementene og fsene som tilhøe de enkelte flte. Mek v eutektisk og eutektoidisk eksjon Se Figu L b) To stål med henholdsvis 0,5% C og 1,% C vkjøles skte f ustenittomådet og ned til væelsestempetu, slik t det hele tiden følge likevektsdigmmet. Fokl nøye hv som skje med stuktuen unde vkjølingen, og finn mssefoholdet mellom de stuktuelemente vi h ved omtempetu. Vi se føst på nedkjøling v stål med 0,5% C. Ved c o C h ll smelten støknet til en fse med fltesentet stuktu, -fsen, også klt ustenitt. Ved videe nedkjøling e vstenitten stbil helt ned til like unde 800 o C, se Figu L punkt A. He bli ustenitten mettet på Fe og den spltes opp i to fse, -jen med et lite C-innhold og -jen. Det e vnlig å se bot f det lille C-innholdet i -jen, og egne fsen som ent jen. -jen klles også feitt. Ette hvet som tempetuen synke og det utskilles C fttig -jen, øke -fsens ndel v C. Smmensetningen v -fsen e gitt v linjen A-C. Vi se -jen få en noe støe ndel v C ette som tempetuen synke. Ved tempetuen A 1 = 7 o C h både - og -fsene sin støste oppløselighet v C, henholdsvis 0,05% C og 0,8% C, se Figu L punkt D og C. Legeingens totle smmensetning e selvfølgelig ufondet, og gitt v punktet B. Ved denne tempetuen kn ustenitten, -fsen, oppfttes som mettet både på Fe (feitt) og kbon, punkt C. Ved ytteligee vmebotledning spltes ustenitten til eutektoidet pelitt som e en finfodelt meknisk blnding v feitt og cementitt (Fe C). Vi h ltså nå to stuktuelemente, feitt og pelitt. Feitten inneholde be en fse -jen, mens pelitten inneholde begge fsene som e til stede, -jen og cementitt (Fe C). -jenets smmensetning e gitt v punkt D, cementittens smmensetning v punktet E og pelittens smmensetning v punktet C, se Figu L Ved den videe nedkjøling til nomltempetu fobli disse stuktubestnddelene ufondet. Den eneste fondingen som finne sted, e t feittens oppløselighet v C vt, slik t C diffundee ut v feitten og inn i cementitten. Vi vil nå finne mssefoholdet mellom de to stuktuelementene vi h ved omtempetu, feitt og pelitt, ved hjelp v hevmloven, idet vi se helt bot f den lille ndelen C som fotstt finnes i feitten Vi h d f digmmet i Figu L-5.1.1: Henning Johnsen side 1
2 Oppgve 5.1b, fots. Figu L Den eutektoide eksjonen e mket med bokstven C. Den eutektiske eksjonen e mket med bokstven H. feitt 0,5 = pelitt (0,8-0,5) feitt pelitt 0,8 0,5 0,6 0,5 vi se nå på nedkjøling v stål med 1,%C. Ved c. 100 o C h ll smelten støknet til fst fse, ustenitt. Ved videe nedkjøling e ustenitten stbil helt ned til c. 900 o C, se Figu L-5.1.1, punkt F. He bli ustenitten mettet på C, og den spltes opp i to fse, cementitt (Fe C) og ustenitt. Cementittens smmensetning e gitt v punkt E i Figu L Ette hvet som tempetuen synke og det skilles ut me cementitt med C innhold på 6,7%, synke -fsens ndel v C. Smmensetningen v -fsen følge linjen F-C i digmmet. Cementittens oppløselighet v C e hele tiden 6.7%. Henning Johnsen side
3 Oppgve 5.1b, fots. Nå legeingen e vkjølt til A 1 = 7 o C, punkt G, h ustenitten smmensetning gitt v punkt C. Austenitten kn he oppfttes som mettet både med feitt og med kbon, og ved videe vmebehndling spltes den til eutektoidet pelitt (blnding v feitt og cementitt). Legeingen bestå nå v to stuktuelemente, cementitt og pelitt. Cementitten bestå kun v en fse, Fe C, mens pelitten inneholde begge fsene som e til stede, -jen og Fe C. -jenets smmensetning e gitt v punkt D, cementittens smmensetning v punkt E og pelittens smmensetning v punkt C. Den eneste fonding som finne sted ved den videe nedkjøling til nomltempetu, e t -fsens oppløselighet v C vt, slik t C diffundee ut v feitten og inn i cementitten. Vi finne nå mssefoholdet mellom de to stuktuelementene vi h ved omtempetu, cementitt og pelitt, ved hjelp v hevmloven, idet vi se helt bot f den lille ndelen C som fotstt finnes i -fsen. Vi h d f digmmet i Figu L-5.1.1: cementitt (6,7 1,) = pelitt (1, - 0,8) cementitt pelitt 1, 0,8 0,09 6,7 1, c) Ved mikoundesøkelse v kbonstål e det funnet t 10% v slipets el bestå v kongense-cementitt og esten v pelitt. Cementitt og pelitt kn egnes å h smme tetthet. Hv e stålets kboninnhold i %? Vi skl finne stålets smmensetning, q x %C, nå vi vet t 10% v slipets el bestå v cementitt og esten v pelitt. Vi vet t cementittens smmensetning m& vee gitt v punkt E og pelittens smmensetning v punkt C i Figu L Ved buk v hevmloven få vi: cementitt (6,7 - q x ) = pelitt (q x 0,8) cementitt pelitt q x 0,8 6,7 q x 0,1 0,11 0,9 q x 0,8 = (6.7 - q x ) 0,11 q x = 0,74 0,11q x (1 + 0,11)q x = 0,74 + 0,8 q x 1,54 1,9% 1,11 Henning Johnsen side
4 Oppgve 5.1, fots. d) Fokl hvofo oppløseligheten v C i -jen e mye minde enn i -jen. Finn ved hjelp v det gitte utsnitt v fsedigmmet fo jen kbon i figuen, mengdefoholdet mellom de eksisteende stuktuelemente ved hhv. 800 o C og ved omtempetu. Nvngi stuktuelementene. Legeingens kboninnhold e 0,%. Kbon og jen dnne ddisjonsoppløsning. I kubisk omsentet stuktu (-jen) gi mellomommene mellom tomene minde plss fo femmedtome enn tilfellet e fo kubisk fltesentet stuktu selv om kubisk fltesentet stuktu e me tettpkket enn kubisk omsentet stuktu. Mengdefoholdet mellom stuktuelementene ved 800 o C: Legeingen bestå v to fse: Feitt (-) med q l = 0,05%C og ustenitt () med q 1 = 0,4%C. (Kbonposentene finnes f Figu L i oppgveteksten. Et utsnitt v figuen e vist nedenfo). I dette tilfellet e stuktuelementene lik fsene. Hve fse utgjø ett stuktuelement. Legeingens kboninnhold: q x = 0,% Hevmloven: q x ( + ) = q l + q 1 0,4 0, 0,6 0, 0,05 Figu L-5.1. Henning Johnsen side 4
5 Oppgve 5.1d, fots. Mengdefoholdet mellom stuktuelementene ved omtempetu: Ved vkjøling v med 0,%C f høyee tempetu enn eutektoid tempetu, vil feitt utskilles inntil eutektoid tempetu e nådd. Ved den eutektoide tempetu vil esten v ustenitten omvndles til pelitt (eutektoid). Austenitten h ved eutektoid tempetu oppnådd 0,8% kbon. Økning i ustenittens kboninnhold skyldes t den feitten som tidligee e utskilt, ikke kn inneholde me enn noen hundedels posent kbon. Eutektoid bestå v to fse (feitt + cementitt), men oppfttes som. Ett stuktuelement fodi fsene h et bestemt mengdefohold og e odnet ette spesielle mønste innenfo omåde som kn smmenlignes med kon. I pelitt bestå disse omådene v lmelle v vekselvis feitt og cementitt. Unde 7 o C vil det væe dnnet to stuktuelemente: 1. Feitt, bestående v fsen feitt.. Pelitt, bestående v fsene feitt og cementitt. Figu L-5.1. Fo å finne mengdefoholdet mellom stuktuelementene feitt og pelitt ved omtempetu må vi buke hevmloven ved 7 o C fodi det e he pelitten oppstå, og mengden pelitt vil ikke fondes (selv om feitts evne til å oppløse kbon vt ved lvee tempetu). Ved vkjøling til omtempetu vil det f feitten utskilles me cementitt, men denne inngå ikke i pelitt slik t pelittmengden e like sto ved 7 o C som ved omtempetu. Den sekundæt dnnede cementitt vil deimot ligge finfodelt i feitten og væe åsk til noe uttellingsheding. (Den sekundæe utskilling foegå ove lng tid, gjene flee å fodi diffusjon v kbon e uhye lngsom i kldt, kubisk omsentet jen). Hevmloven: q x ( + P) = q + q p P P 0,9 0, 1,9 0, 0,04 Henning Johnsen side 5
6 Oppgve 5. Figuen unde vise enhetscellene til kubisk omsentet stuktu, ks, og kubisk fltesentet stuktu, kfs, inkludet mulige mellomomsposisjone fo C. Figu L-5. Enhetscelle i kubisk omsentet stuktu og kubisk fltesentet stuktu. Støelsen på tomene i stål vhengig v kystllstuktu e som følge: ATOM: KRYSTALLSTRUKTUR: RADIUS (Å): Fe Feitt, 1,4 Fe Austenitt, 1,9 C 0,71 ) Beegn støelsen på mellomommene i feitt og ustenitt, som C kn gå inn i. Kubisk omsentet stuktu, ks ( = b = c): 4Fe Fe 4 Henning Johnsen side 6
7 Henning Johnsen side 7 Oppgve 5., fots. Kubisk fltesentet stuktu, kfs ( = b = c): Fe Fe 4 4 Sette: Fe = R mellomom = 0,91 R 5R R 5R 4R R 0,414 R R R 4R R
8 Oppgve 5., fots. Defo e: mellomom = (0,91) (1,4) = 0,6Å mellomom = (0,414) (1,9) = 0,5Å b) Fokl så foskjellen i mksimum løselighet v C i de to fsene. Støelsen på mellomommene e minde enn C = 0,71Å. Dette føe til lv oppløselighet og god løsningsstyking. Løseligheten e c. 100 gnge støe i ustenitt enn i feitt (: C mks = 0,0% og : C mks =,06%), p.g.. støe mellomom i enhetscellen til kubisk fltesentet stuktu. Oppgve 5. Beegn mengden (vekt - %) v feitt og cementitt som e tilstede i pelitt. Pelitt må inneholde C = 0,8%. Vi buke hevmloven: 1 0,8 0,0 FeC 6,67 0,8 0 Vi kn også skive: FeC 1100% Fe C 1 Sette ligning inn i 1: 0,8 0,0 1 6,67 0,8 0 0,8 0,0 6,67 0,8 6,67 0,8 0,8 0,0 6,67 0,8 6,67 0,8 6,67 0,0 6,67 0,8 6,67 0,8 x100% 88,% 6,67 0,0 F ligning : Fe C , 11,7% 0 Henning Johnsen side 8
9 Oppgve 5.4 En meiknsk bilfbikk benytte et AISI 1050-stål med c. 0,5% C til smiing v hjulksle. En fohåndsundesøkelse v stålet fø smiing og vmebehndling, viste t mikostuktuen inneholdt c. 60% pelitt og 40% feitt. ) Beegn mengden i % v hve fse og stuktuelement som du egne med å finne i stålet. C < 0,8% Feitt () + Pelitt (P) P = + Fe C Tot. (inkl. i P):,, FeC,, FeC % 667, 05, x100% 9, 8% fse 667, 00, Fe C 100 9, 8 7, % fse,,,, 1 P P 1 100% 05, 00, P x100% 615%, stuktuelement, fse 08, 00, , 5 8, 5% stuktuelement, 1fse b) E dette et AISI stål? Dette e et AISI stål. De beegnede vedie ligge næe vediene f mikoundesøkelsen. Oppgve 5.5 En bedift mott stngstål f en levendø. Mikoundesøkelse i lbotoiet viste t stålet inneholdt c. 95% pelitt og 5% Fe C. Bestem stålets C - innhold. P + Fe C oveeutektoid stål C > 0,8% %,, % FeC 1 P C08 Fe C 667 C 0 P 1 100% 667, % C P x 100% 95% 667, 08, 667, % C ,, 08, % C 11%, Henning Johnsen side 9
10 Oppgve 5.6 Et stål til poduksjon v fjæe ble bestilt f en levendø. Stålets innhold v fsene Fe C og ble beegnet til henholdsvis 10% og 90%. Kn vi nt t dette e et eutektoid stål? Hevmloven: % C, Fe C, % C % 0, 9 Fe C 10% 0, 1 C C 09, % 00, 01667,, % 0 % C 09, 01, 09, , 667, % C 0, 69% %C 0,8% IKKE eutektoid stål (undeeutektoid) Henning Johnsen side 10
MATERIALLÆRE for INGENIØRER
LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE for INGENIØRER EMNENUMMER: TEK2011 EKSAMENSDATO: 14. desember 2017 TID: 3 timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG: Henning Johnsen ANTALL SIDER UTLEVERT:
Detaljer- KALKULATOR (Som ikke kan kommunisere med andre) - SKRIVE- og TEGNESAKER
KANDIDATNUMMER: EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE EMNENUMMER: TEK2091 EKSAMENSDATO: 14. desember 2017 TID: 3 timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG: Henning Johnsen ANTALL SIDER UTLEVERT: 5 TILLATTE HJELPEMIDLER:
Detaljer- KALKULATOR (Som ikke kan kommunisere med andre) - SKRIVE- og TEGNESAKER
LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE EMNENUMMER: TEK2091 EKSAMENSDATO: 14. desember 2017 TID: 3 timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG: Henning Johnsen ANTALL SIDER UTLEVERT: 5 TILLATTE HJELPEMIDLER:
DetaljerLøsningsforslag kapittel 3
Løsningsoslg kpittel 3 3.1 ) Uttykket o (den konigusjonelle) entopien S e gitt ved S k ln W, de W uttykke ntll skillbe mikotilstnde. Siden kystllen inneholde n vknse odelt ove N N! N! tomplsse e W og S
DetaljerLøsning øving 12 N L. Fra Faradays induksjonslov får vi da en indusert elektromotorisk spenning:
nstitutt fo fysikk, NTNU Fg SF 4 Elektognetise og MNFFY 3 Elektisitet og gnetise Høst øsning øving Oppgve Mgnetfeltet inne i solenoiden e : ( H( (N/) ( (dvs fo < R). Utenfo solenoiden: ( > R) Fo å eegne
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2007
NTNU Noges teknisk-ntuvitenskpelige univesitet Fkultet fo ntuvitenskp og teknologi Institutt fo mteilteknologi TMT40 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 007 OPPGAVE ) - ph definees som den negtive logitmen
DetaljerTFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. ving 9.
TFY404 Fsikk. Institutt fo fsikk, NTNU. ving 9. Oppgve ) Figuen vise et unifomt elektisk felt (heltukne linje). Lngs hvilken stiplet linje ende potensilet seg ikke? 2 C 3 D 4 2 3 4 b) Den potensielle enegien
DetaljerTFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Øving 9. Veiledning: 18. oktober. Innleveringsfrist: 23. oktober kl 14.
TFY404 Fysikk. Institutt fo fysikk, NTNU. Høsten 203. Øving 9. Veiledning: 8. oktobe. Innleveingsfist: 23. oktobe kl 4. Oppgve ) Figuen vise et unifomt elektisk felt (heltukne linje). Lngs hvilken stiplet
DetaljerMidtsemesterprøve onsdag 7. mars 2007 kl Versjon A
Institutt fo fysikk, NTNU FY1003 lektisitet og mgnetisme I TFY4155 lektomgnetisme Vå 2007 Midtsemestepøve onsdg 7. ms 2007 kl 1300 1500. Løsningsfoslg. Vesjon 1) Hvilken påstnd om elektisk potensil e feil?
DetaljerOppgave 8.12 Gitt en potensialhvirvel med styrke K i origo. Bestem sirkulasjonen ' langs kurven C. Sirkulasjonen er definert som: ' /
Løsning øving 3 Oppgve 8. Gitt en potensilhvivel med styke i oigo. Bestem sikulsjonen ' lngs kuven C. C y (I oppgven stå det t vi skl gå med klokk, men he h vi gått mot klokk i oveensstemmelse med definisjonen
DetaljerUtvalg med tilbakelegging
Utvalg med tilbakelegging Gitt n foskjellige objekte. Vi skal velge objekte på en slik måte at fo hvet objekt vi velge, notee vi hvilket det e og legge det tilbake. Det bety at vi kan velge det samme objektet
DetaljerUtvalg med tilbakelegging
Utvalg med tilbakelegging Gitt n foskjellige objekte. Vi skal velge objekte på en slik måte at fo hvet objekt vi velge, notee vi hvilket det e og legge det tilbake. Det bety at vi kan velge det samme objektet
DetaljerModul 1 15 studiepoeng, internt kurs Notodden/Porsgrunn
Høgskole i Telemk Avdelig fo estetiske fg, folkekultu og læeutdig BOKMÅL 4. mi 007 EKSAMEN I MATEMATIKK 3 Tid: 6 time Modul 5 studiepoeg, itet kus Notodde/Posgu Oppgvesettet e på 7 side (ikludet fomelsmlig).
DetaljerØving 6. Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme. Veiledning: Uke 7 Innleveringsfrist: Mandag 19. februar.
Institutt fo fsikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektisitet og mgnetisme Vå 2007 Veiledning: Uke 7 Innleveingsfist: Mndg 19. febu Øving 6 Oppgve 1 z Figuen ove vise en gussflte (dvs lukket flte) S fomet som en
DetaljerTFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. ving 10.
TFY0 Fysikk. Institutt fo fysikk, NTNU. ving 0. Opplysninge: esom ikke nnet e oppgitt, nts det t systemet e i elektosttisk likevekt. esom ikke nnet e oppgitt, e potensil"undefosttt elektosttisk potensil",
DetaljerTFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Øving 10. Dersom ikke annet er oppgitt, antas det at systemet er i elektrostatisk likevekt.
TFY0 Fysikk. Institutt fo fysikk, NTNU. Høsten 06. Øving 0. Opplysninge: esom ikke nnet e oppgitt, nts det t systemet e i elektosttisk likevekt. esom ikke nnet e oppgitt, e potensil undefostått elektosttisk
DetaljerFAG: FYS114 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann
UNISITTT I AGD Gid K S A M N S O P P G A : FAG: FYS Fyikk/Kjei LÆ: Fyikk : Pe Henik Hogd Gehe Lehnn Kle: Do:.. kenid, f-il: 9.. kenoppgen eå følgende Anll ide: 6 inkl. foide / edlegg Anll oppge: 5 Anll
Detaljer10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt
10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt Ikke noe annet legeringssystem kan by på så mange nyttige reaksjoner og mikrostrukturer som det der jern Fe og karbon C er
DetaljerØving 1. Institutt for fysikk, NTNU Fag SIF 4012 Elektromagnetisme og MNFFY 103 Elektrisitet og magnetisme Høst 2002
Institutt fo fysikk, NTNU Fg SIF 4 Elektomgnetisme og MNFFY Elektisitet og mgnetisme Høst Øving Veiledning: Tosdg 9. ugust Innleveingsfist: Tisdg. septembe kl. Oppgve En ldning q e plsset i (,y)(,) og
DetaljerI Fe - legeringer. Metaller og legeringer, 2 grupper: Fe - legeringer. II Ikke - Fe - legeringer. 10 Ferrous Alloys (lectures notes)
Metaller og legeringer, 2 grupper: I Fe - legeringer II Ikke - Fe - legeringer I Fe - legeringer 1 Ulegerte stål, C - stål - hovedbestanddel: Fe + C < 2% - følgeelementer, små mengder: - P, S forurensninger
DetaljerLøsningsforslag for eksamen i FY101 Elektromagnetisme torsdag 12. desember 2002
Løsningsfoslag fo eksamen i FY Elektomagnetisme tosdag. desembe Ved sensueing vil alle delspøsmål i utgangspunktet bli gitt samme vekt (uavhengig av oppgavenumme), men vi fobeholde oss etten til justeinge.
DetaljerKap. 23 Elektrisk potensial
Kp. 23 Elektisk potensil Skl definee på gunnlg v elektisk felt E: Elektisk potensiell enegi, U Elektisk potensil, V (Ketsteknikk: El. potensilfoskjell = spenning) Potensilgdient og elektisk felt. Ekvipotensilflte
DetaljerRAPPORT. Endring E014 Flomvurdering eksisterende E6 STATENS VEGVESEN OPPDRAGSNUMMER [ R01] 29/05/2015 SWECO NORGE AS
RAPPORT STATENS VEGVESEN Ending E014 Flomvudeing eksisteende E6 OPPDRAGSNUMMER 12143214 [12143214-R01] 29/05/2015 SWECO NORGE AS SAMUEL VINGERHAGEN epo002.docx 2013-06-14 Sweco epo002.docx 2013-06-14
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TEP4170 VARME- OG FORBRENNINGSTEKNIKK 18. mai 2007 Tid:
av 4 Noges teknisk-natuvitenskapelige univesitet Initutt fo enegi- og poseseknikk Kontakt unde eksamen: Toleif Weydahl, tlf. 7359634 / 945 ØSNINGSFORSAG TI EKSAMEN I FAG TEP47 VARME- OG FORBRENNINGSTEKNIKK
DetaljerKap. 23 Elektrisk potensial
Kp. 3 Elektisk potensil Skl definee p gunnlg v elektisk felt E: Elektisk potensiell enegi, U Elektisk potensil, V (Ketsteknikk: El. potensilfoskjell spenning) Aeid keves fo føe smmen ldninge Pføt eid gi
DetaljerNewtons lover i én dimensjon
Newtons love i én dimensjon 4.01.013 kaft akseleasjon hastighet posisjon YS-MEK 1110 4.01.013 1 Hva e kaft? Vi ha en intuitivt idé om hva kaft e. Vi kan kvantifisee en kaft med elongasjon av en fjæ. Hva
Detaljern_angle_min.htm
Kp 9 Rotjon 9.1 En ptikkel beege eg i en ikelbne ed kontnt inkelhtighet lik 1. -1. Siule, ål og beegn ho to inkel diuekto h beeget eg i løpet.. Mek: Mek i checkboken D lik t du ende iuleingen f 3D til
DetaljerEksamen TFY 4240: Elektromagnetisk teori
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt unde eksamen: Ola Hundei, tlf. 93411 (mobil: 95143671) Eksamen TFY 4240: Elektomagnetisk teoi 8 desembe 2007 kl. 09.00-13.00
Detaljerx 1, x 2,..., x n. En lineær funksjon i n variable er en funksjon f(x 1, x 2,..., x n ) = a 1 x 1 + a 2 x a n x n,
Introduksjon Velkommen til emnet TMA45 Mtemtikk 3, våren 9 Disse nottene inneholder det vi gjennomgår i forelesningene, og utgjør, smmen med lle øvingene, pensum for emnet Læreoken nefles som støttelittertur
DetaljerKlikk (ctrl + klikk for nytt vindu) for å starte simuleringen i SimReal.
Kp 9 Rotjon 9. En ptikkel beege eg i en ikelbne ed kontnt inkelhtighet lik. -. Siule, ål og beegn ho to inkel diuekto h beeget eg i løpet.. Mek: Mek i checkboken D lik t du ende iuleingen f 3D til D. Fjen
DetaljerEKSAMEN FAG TFY4160 BØLGEFYSIKK OG FAG FY1002/MNFFY101 GENERELL FYSIKK II Lørdag 6. desember 2003 kl Bokmål
ide av 0 NORGE TEKNIK- NATURVITENKAPELIGE UNIVERITET INTITUTT FOR FYIKK Faglig kontakt unde eksamen: Føsteamanuensis Knut Ane tand Telefon: 73 59 34 6 EKAMEN FAG TFY460 ØLGEFYIKK OG FAG FY00/MNFFY0 GENERELL
Detaljerb) 3 MATEMATISKE METODER I 1 ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Repetisjonsoppgaver Bruk av regneregler: 1 Regn ut: e) 0 x ) 4 3 d) 4 x f) 5y
MATEMATISKE METODER I Buk av egneegle: Regn ut: a ( ( b 7 c ( 7 y 8 d 8 e f 5y y Regn ut og tekk sammen: a 5a b a b a + b b y + y + + y c t t + 6 ( 6t t + 8 d s+ s + s ( s + s Multiplise ut og odne a (
DetaljerFormelsamling i medisinsk statistikk
Fomelsamling i medisinsk statistikk Vesjon av 5. juni 2009 Dette e en fomelsamling til O. O. Aalen (ed.): Statistiske metode i medisin og helsefag, Gyldendal, 2006. Mek at boken ha en nettside de det e
DetaljerEksamen i MA-104 Geometri Løsningsforslag
Eksamen i M-04 Geometi 4.0.007 Løsningsfoslag Oppgave Et kvadat ha side lik s, som du velge selv. E e midtpunktet på og F e midtpunktet på. iagonalen skjæe F i H. E skjæe F i G. I oppgaven skal du buke
DetaljerMandag E = V. y ŷ + V ẑ (kartesiske koordinater) r sin θ φ ˆφ (kulekoordinater)
Institutt fo fysikk, NTNU TFY4155/FY13: Elektisitet og magnetisme Vå 26, uke 6 Mandag 6.2.6 Beegning av E fa V [FGT 24.4; YF 23.5; TM 23.3; F 21.1; LHL 19.9; DJG 2.3.1, 1.2.2] Gadientopeatoen : V = V V
DetaljerTFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslag til ving 8. a =
TFY414 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslg til ving 8. Oppgve 1. ) C F = E = m Newtons. lov. Her er = e, s elektronets kselersjon blir = e m E lts mot venstre. b) C Totlt elektrisk felt i
DetaljerTFE4120 Elektromagnetisme
NTNU IET, IME-fkultetet, Noge teknisk-ntuvitenskpelige univesitet TFE4120 Elektomgnetisme Løsningsfoslg øving 5 Oppgve 1 ) Pg. symmeti h vi E = E()ˆ gjennom hele oppgven. i) Vi l Gussflten S væe oveflten
DetaljerOppgave 1 a)1 b)3 c)2 d)3 e)3 f)2 g)3 h)2 i)1 j)2 k)1 l)2
1 Løsningsfoslag EMC-eksamen 24.5. Oppgave 1 a)1 b)3 c)2 d)3 e)3 f)2 g)3 h)2 i)1 j)2 k)1 l)2 Oppgave 2 a) En geneisk standad e en geneell standad som bukes nå det ikke foeligge en poduktstandad. EN581
DetaljerMEK 4520 BRUDDMEKANIKK Løsningsforslag til obligatorisk øving 1.
- - ME 45 RDDMEAN Løsningsfoslg til obligtoisk øving. Oppgve () Vis t spekkbeiet ( enegy elese te ) fo et lineæ-elstisk mteile e knyttet til ening i komplinsen. Definisjon v : A, F hvo e lget tøyningsenegi
DetaljerLØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4115/4120 TERMODYNAMIKK 1 (KONT) Fredag 19. august 2005 Tid: kl. 09:00-13:00
Side v 8 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 45/40 TERMODYNAMIKK (KONT) Fredg 9. ugust 005 Tid: kl. 09:00
DetaljerMatematikk 3MX AA6524 / AA6526 Elever / privatister Oktober 2002
E K S A M E N LÆRINGSSENTERET Matematikk 3MX AA6524 / AA6526 Eleve / pivatiste Bokmål Eksempeloppgave ette læeplan godkjent juli 2000 Videegående kus II Studieetning fo allmenne, økonomiske og administative
DetaljerEnergi Norge v/ingvar Solberg og Magne Fauli THEMA Consulting Group v/åsmund Jenssen og Jacob Koren Brekke 5. februar 2019
Til: Enegi Noge v/ingva Solbeg og agne Fauli Fa: v/åsmund Jenssen og Jacob Koen Bekke Dato: 5. febua 219 Refeanse: ENO-18-1 Analyse av povenyvikninge av skatteendinge siden 27 Noske vannkaftvek ha siden
DetaljerSensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011)
Sensorveiledning Oppgveverksted 4, høst 203 (bsert på eksmen vår 20) Ved sensuren tillegges oppgve vekt 0,2, oppgve 2 vekt 0,4, og oppgve 3 vekt 0,4. For å bestå eksmen, må besvrelsen i hvert fll: gi minst
Detaljerc) etingelsen fo at det elektiske feltet E e otasjonsinvaiant om x-aksen e, med E og ee som denet ovenfo, at e E = E. Dette skal gjelde fo en vilkalig
Eksamen i klassisk feltteoi, fag 74 5, 4. august 995 Lsninge a) Koodinatene x; y; z tansfomees slik x 7 bx = x; y 7 by = y cos, z sin ; z 7 by = y sin + z cos Den invese tansfomasjonen e en otasjon en
DetaljerFAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann
UNIVEITETET I GDE Gid E K E N O G V E : FG: FY6 Fikk/Kjei LÆE: Fikk : e Henik Hogd Kjei : Gehe Lehnn Kle: Do: 7.5. Ekenid, f-il: 9.. Ekenogen beå følgende nll ide: 6 inkl. foide og edlegg nll oge: 5 nll
DetaljerFAG: FYS115 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann
UNIVRSITTT I GDR Gi K S M N S O P P G V : FG: FYS5 Fyikk/Kjei LÆRR: Fyikk : Pe Henik Hog Gehe Lehnn Kle: Do:.. keni, f-il: 9. 4. kenoppgen eå følgene nll ie: 6 inkl. foie / elegg nll oppge: 5 nll elegg:
DetaljerPytagoreiske tripler og Fibonacci-tall
Johan F. Aanes Pytagoeiske tiple og Fibonai-tall Pytagoas og Fibonai siamesiske tvillinge? Me enn 700 å skille dem i tid, men matematisk e de på en måte uadskillelige. Pytagoas (a. 585 500 f.k.) og Leonado
DetaljerBillige arboresenser og matchinger
Billige aboesense og matchinge Magnus Lie Hetland 16. jan 009 Dette e foelesningsnotate til føste foelesning i faget Algoitmekonstuksjon, videegående kus, ved Institutt fo datateknikk og infomasjonsvitenskap,
DetaljerLøsning midtveiseksamen H12 AST1100
Løsning midtveiseksamen H AST00 Aleksande Seland Setembe 5, 04 Ogave Vi se at kuven fo adiell hastighet e eiodisk og minne om en hamonisk funksjon. Vi kan defo anta at denne stjenen gå i bane undt et felles
DetaljerRettelser til. Øistein Bjørnestad Tom Rune Kongelf Terje Myklebust. Alfa. Oppgaveløsninger
Rettelse til Øistein Bjønestad Tom Rune Kongelf Teje Myklebust Alfa Oppgaveløsninge 007 Kapittel S. 7: Fasit til oppgave.9e): Slik oppgaven stå, skal svaet væe 065 (noe ha falt ut i oppgaveteksten). S.
DetaljerLøsning øving 9 ( ) ( ) sin ( )
nsttutt fo fskk, NTNU Fg SF 4 Elektomgnetsme og MNFFY Elektstet og mgnetsme Høst Løsnng øvng 9 Oppgve Ktesske koodnte: Enhetsvektoen stå nomlt på, som dnne en vnkel med -ksen. Det et t dnne en vnkel med
DetaljerFAG: MA-209 Matematikk 3 LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG
UNIVERITETET I GDER Gimstad E K M E N O P P G V E : G: M-9 Matematikk LÆRER: Pe Henik Hogstad Klasse: Dato: 8..8 Eksamenstid fa-til: 9.. Eksamensoppgaven bestå av følgende ntall side: 6 inkl. foside vedlegg
Detaljer8 Eksamens trening. E2 (Kapittel 1) På figuren er det tegnet grafene til funksjonene f og g gitt ved
84 8 Eksamenstening 8 Eksamens tening Uten hjelpemidle E1 (Kapittel 1) Polynomfunksjonen P e gitt ved P ( ) = 7 + 14 8, DP = R. a Det kan vises at alle heltallige løsninge av P() = 0 gå opp i konstantleddet
DetaljerFAG: MA-209 Matematikk 3 LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG
UNIVERITETET I AGDER Gimstad E K A M E N O P P G A V E : FAG: MA-9 Matematikk ÆRER: Pe enik ogstad Klasse: Dato:.6. Eksamenstid fa-til: 9.. Eksamensoppgaven bestå av følgende Antall side: 5 inkl. foside
DetaljerHøgskolen i Gjøvik 15HBTEKD, 15HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag.
Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE EMNENUMMER: TEK2091 EKSAMENSDATO: 9. desember 2015 KLASSE: 15HBTEKD, 15HTEKDE TID: 3 timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG: Henning
DetaljerBrøkregning og likninger med teskje
Brøkregning og likninger med teskje Dette heftet gir en uformell trinn for trinn gjennomgng v grunnleggende regler for brøkregning og likninger. Dette er sto som vi i FYS 000 egentlig forventer t dere
DetaljerBASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. 1BA 111- Bevegelseslære 2. Mandag 22. august 2011 kl. 10.00-12.
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 1/11 Us indiiduell skiflig eksmen i 1BA 111- Beegelseslæe Mndg. ugus 11 kl. 1.-1. Hjelpemidle: klkulo og elle i fysikk Eksmensoppgen eså 3 side inklude fosiden Sensufis: 1. sepeme
DetaljerR1 kapittel 7 Sannsynlighet. Kapitteltest. Oppgave 1. Oppgave 2. Oppgave 3. Del 1 Uten hjelpemidler. Løsninger til oppgavene i boka
Løsninger til oppgvene i ok R1 kpittel 7 Snnsynlighet Løsninger til oppgvene i ok Kpitteltest Del 1 Uten hjelpemidler Oppgve 1 De fem lppene kn ordnes i rekkefølge på 5! = 15 = forskjellige måter. Vi kn
DetaljerBioberegninger - notat 3: Anvendelser av Newton s metode
Bioberegninger - nott 3: Anvendelser v Newton s metode 20. februr 2004 1 Euler-Lotk ligningen L oss tenke oss en populsjon bestående v individer v ulik lder. L n være mksiml lder. L m i være ntll vkom
DetaljerObj104. Ukentlige lekser med oppgaver knyttet til de fire regneartene, tid, omgjøring mellom ulike enheter, brøk, algebra og problemløsning
Obj104 RENDALEN KOMMUNE Fagetun skole Åsplan i matematikk fo 6. tinn 2014/15 Ukentlige lekse med oppgave knyttet til de fie egneatene, tid, omgjøing mellom ulike enhete, bøk, algeba poblemløsning TID TEMA
DetaljerEmnenavn: Finansiering og investering. Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Tor Arne Moxheim
EKSAMEN Emnekode: SFB6 Dato: 3. mai 9 Hjelpemidle: Godkjent kalkulato, vedlagte fomelsamling og entetabelle. Emnenavn: Finansieing og investeing Eksamenstid: 4 time Faglæe: o Ane Moxheim Om eksamensoppgaven
DetaljerHøgskolen i Gjøvik 13HBTEKD, 13HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag.
Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE EMNENUMMER: TEK2091 EKSAMENSDATO: 11. desember 2013 KLASSE: 13HBTEKD, 13HTEKDE TID: 3 timer: KL 13.00 - KL 16.00 EMNEANSVARLIG: Henning
DetaljerLøsningsforslag, Midtsemesterprøve torsdag 6. mars 2008 kl Oppgavene med kort løsningsskisse
Institutt for fysikk, NTNU FY1003 Elektrisitet og mgnetisme TFY4155 Elektromgnetisme Vår 2008 Løsningsforslg, Midtsemesterprøve torsdg 6. mrs 2008 kl 1000 1200. Fsit side 12. Oppgvene med kort løsningsskisse
DetaljerVeileder for mentorer
Veilede fo mentoe Utabeidet av Likestillingssenteet 2011 Food Likestillingssenteet ha siden 2006 diftet mentonettveket Velkommen inn, et mentonettvek spesielt ettet mot innvandekvinne. Mentoene i Velkommen
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE - Skoleeksamen. Institutt for Samfunnsøkonomi. Utlevering: 17.12.2014 Kl. 09.00 Innlevering: 17.12.2014 Kl. 14.00
EKSAMENSOPPGAVE - Skoleeksamen MET 11803 Matematikk Institutt fo Samfunnsøkonomi Utleveing: 17122014 Kl 0900 Innleveing: 17122014 Kl 1400 Vekt: 70% av MET 1180 Antall side i oppgaven: Antall vedleggsfile:
Detaljertrygghet FASE 1: barnehage
tygghet banehage De voksnes olle Banemøte Leikeguppe Guppeaktivitet Hjemmebesøk Samlinge Måltid Påkledning Uteleik Konfliktløsning Vudeing Haug banehage 2011-2012 tygghet tygghet «Banehagen skal bistå
DetaljerOppgave 2 Betydningen til hvert enkelt siffer er bestemt av sifferets plassering eller posisjon. Tallet 4321 betyr
KAPITTEL 1 TALL OG TALLREGNING FLERE UTFORDRINGER Oppgve 1 Du hr sifrene A 1 3 5 7 9 og B 2 4 6 8 Ve å ruke tre v sifrene i enten A eller B skl u lge ett tll så nærme 500 som mulig. Du kn re ruke ett siffer
DetaljerFAG: FYS Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad
UNVEEE GE Gid E E N O G V E : FG: FY Fikk LÆE: Fikk : e enik ogd le: o: 9.5.7 Ekenid, f-il: 9.. Ekenoppgen beå følgende nll ide: 6 inkl. foide nll oppge: nll edlegg: ille hjelpeidle e: lkulo Foelling:
DetaljerEKSAMEN i. MA-132 Geometri. Torsdag 3. desember 2009 kl Tillatte hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Kalkulator.
Institutt fo matematiske fag EKSAMEN i MA-1 Geometi Tosdag. desembe 009 kl. 9.00-14.00 Tillatte hjelpemidle: Alle tykte og skevne hjelpemidle. Kalkulato. Bokmål Oppgave 1 I oppgaven nedenfo skal du oppgi
DetaljerTillatte hjelpemidler: Lærebok og kalkulator i samsvar med fakultetet sine regler Oppgave 1 En funksjon f er gitt ved f ( x) ( x 2) e x.
UNIVERSITETET I BERGEN De maemaisk-nauvienskapelige fakule Eksamen i emne MAT Bukekus i maemaikk Fedag 8 febua, kl 9-4 BOKMÅL Tillae hjelpemidle: Læebok og kalkulao i samsva med fakulee sine egle Oppgave
Detaljerb) C Det elektriske feltet går radielt ut fra en positivt ladd partikkel.
Løsningsfoslag Fysikk 2 Høst 203 Løsningsfoslag Fysikk 2 Høst 203 Opp Sva Foklaing gave a) B Fomelen fo bevegelsesmengde p = mv gi enheten kg m. s Dette kan igjen skives som: kg m = kg m s s2 s = Ns b)
DetaljerØving 13, løsningsskisse.
TFY455/FY3 Elektr & mgnetisme Øving 3, løsningsskisse nduksjon Forskyvningsstrøm Vekselstrømskretser nst for fysikk 5 Oppgve nduktns for koksilkbel ) Med strømmen jmt fordelt over tverrsnittet på lederne
DetaljerEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME
Noges teknisk ntuitenskpelige uniesitet Institutt fo elektonikk og telekommuniksjon ide 1 8 Bokmål/Nynosk Fglig/fgleg kontkt unde eksmen: Johnnes k (48497352) Hjelpemidle: C - pesifisete tykte og håndskene
DetaljerLaboratorieøvelse i MNFFY1303-Elektromagnetisme Institutt for Fysikk, NTNU MAGNETISK HYSTERESE
Laboatoieøvelse i MNFFY33-Elektomagnetisme Institutt fo Fysikk, NTNU Hensikten med oppgave å gjøe seg kjent med opphavet til magnetiske felte og målinge av slike. Det innebæe måling av magnetfelt fa enkle
DetaljerMATERIALLÆRE for INGENIØRER
Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE for INGENIØRER EMNENUMMER: TEK2011 EKSAMENSDATO: 9. desember 2015 KLASSE: 15HBIMAS og 14HBIMAS-F TID: 3 timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG:
DetaljerFAG: FYS117 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann
UNIVEITETET I AGDE Gid E K A E N O G A V E : FAG: FY7 Fikk/Kjei LÆE: Fikk : e Henik Hogd Kjei : Gehe Lehnn Kle: Do: 7.. Ekenid, f-il: 9.. Ekenoppgen beå følgende Anll ide: 6 inkl. foide og edlegg Anll
DetaljerNewtons lover i to og tre dimensjoner
Newons loe i o og e dimensjone 5..3 oblige innleees mndg kl. bel fo læeboken FYS-MEK 5..3 Beegelse i e dimensjone Beegelsen e kkeise ed posisjon, hsighe og kselesjon. Vi må buke ekoe: posisjon: i j z k
DetaljerTall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2013
Tll i rei Påygging terminprøve våren 2013 DEL 1 Uten hjelpemiler Hjelpemiler: vnlige skrivesker, psser, linjl me entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 Skriv tllene på stnrform. 1 0,000 00015 2 19,6 millirer
DetaljerMatematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon
Mtemtikk 1000 Øvingsoppgver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrsjon Som kjent kn vi regne ut (bestemte) integrler ved nti-derivsjon. Dette resulttet er et v de viktikgste innen klkulus; det heter tross
Detaljera) Hvordan skiller de mekaniske egenskapene seg fra hverandre for materialgruppene keramer og glasser, metaller og polymermaterialer?
ILI 1458 17.06.03. Tekst m. løsn. side 1 v 7 RA/23.06.2003 MATERIALER OG BEARBEIDING Fgkode: ILI 1458 Tid: 17.06.03 kl 0900-1400 Tilltte hjelpemidler: Klkultor med tomt minne. Lærebøkene: Corneliussen,
DetaljerForelesning 9/ ved Karsten Trulsen
Foelesning 9/2 218 ved Kasten Tulsen Husk fa sist våe to spøsmål om kuveintegale: Desom vi skal beegne et kuveintegal som state i et punkt og ende opp i et annet punkt 1, så kan det væe mange veie fo å
DetaljerKap. 23 Elektrisk potensial. Eks. 1, forts. av: Hvor stor er 1 coulomb? Kap
Kp23 28.1.211 Kp. 23 Elektsk potensl Skl defnee på gunnlg v elektsk felt E: Elektsk potensell eneg, U Elektsk potensl, V (Ketsteknkk: El. potenslfoskjell spennng) Aed må gjøes fo å føe smmen ldnnge Påføt
DetaljerMagnetisk hysterese. 1. Beregn magnetfeltet fra en strømførende spole med kjent vindingstall.
FY33 Elektisitet og magnetisme II Institutt fo fysikk, TU FY33 Elektisitet og magnetisme II, høst 7 Laboatoieøvelse Magnetisk hysteese Hensikt Hensikten med oppgave å gjøe seg kjent med opphavet til magnetiske
DetaljerEKSAMEN. ANTALL SIDER UTLEVERT: 7 (innkl. forside og 2 sider formelark)
KANDIDATNUMMER: EKSAMEN FAGNAVN: Mtemtikk FAGNUMMER: REA EKSAMENSDATO: 5. desember 6 KLASSE:. klssene, ingenørutdnning. TID: kl. 9... FAGLÆRER: Hns Petter Hornæs ANTALL SIDER UTLEVERT: 7 (innkl. forside
DetaljerLøsningsforslag til Ø6
Oppgave 6.1 a) Forklar kort hvilken varmebehandling som kan gi martensitt. Hvilken rolle spiller diffusjon under martensittdannelsen? Vis med en figur både gitterstruktur og mikrostruktur av martensitt
DetaljerLøsningsforslag til eksempeloppgave 2 i fysikk 2, 2009
Fysikk Eksempeloppgae Løsningsfoslag il eksempeloppgae i fysikk, 9 Del Oppgae Rikige sa på flealgsoppgaene a x e: a) C b) D c) B d) C e) C f) D g) C h) D i) B j) C k) A l) B m) A n) D o) B p) D q) D )
DetaljerTall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014
Terminprøve våren 014 Tll i rei Påygging terminprøve våren 014 DEL 1 Uten hjelpemiler Hjelpemiler: vnlige skrivesker, psser, linjl me entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 1 Skriv tllet Skriv tllet 6 3,15
DetaljerHesteveddeløp i 8. klasse
Andeas Loange Hesteveddeløp i 8. klasse Spillbettet. Gå det an å ha det gøy, utfoske algebaens mysteie og samtidig læe noe? Vi befinne oss i 8. klasse på Kykjekinsen skole i Begen. Jeg ha nettopp blitt
DetaljerLøsningsforslag til Øvingsoppgave 6
Oppgave 6.1 a) Forklar kort hvilken varmebehandling som kan gi martensitt. Hvilken rolle spiller diffusjon under martensittdannelsen? Vis med en figur både gitterstruktur og mikrostruktur av martensitt
Detaljer2.1) Forklar utviklingen i resultat og kontantstrøm for årene 2009 til 2013 dersom bedriften opplever 10% volumvekst i alle år:
Publiseringsoppgave: 1) Budsjetter resultat og kontantstrøm for årene 2009 til 2013. Arbeidskapitalen løses opp i 2014. Beregn nåverdien. Bruk et avkastningskrav på 12% etter skatt. Basismodellen Endring
DetaljerSpørretime TEP Våren Spørretime TEP Våren 2008
Søetime EP 4115 - Våen 28 Fotegnskonvensjonen og Ka.9 (& OB s slides) Q: ilsynelatende uoveensstemmelse mellom det Olav Bolland esentete fo Otto/Diesel og det som stå i læeboka nå det gjelde fotegn i likninge.
DetaljerOppgave 5 Et rektangel har en omkrets på 24 cm 2. Hva blir arealet? Dersom lengdene på sidene skal ha heltallige svar, hvor mange løsninger får du?
KAPITTEL 3 GEOMETRI Mer øving kpittel 3 I e første oppgvene skl u gjøre om enheter på en lgeriske måten. Det vil si t når u skl gjøre om mellom relenheter skl u gå veien om å gjøre om mellom lengeenheter.
DetaljerEksamensoppgave i TEP4105 FLUIDMEKANIKK
Institutt fo enegi- og posessteknikk Eksamensoppgave i TEP45 FLUIDMEKANIKK Faglig kontakt unde eksamen: Ive Bevik Tlf.: 7359 3555 Eksamensdato: 7. august 23 Eksamenstid : 9. 3. Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerOppgave 1 Svar KORT på disse oppgavene:
Løsningsfoslag til Eksamen i FYS000. juni 0 Oppgae Sa KORT på disse oppgaene: a) En kontinuelig stålingskilde il gi et Planckspektum. Desom den kontinuelige stålingskilden passee gjennom en gass, il stålingen
DetaljerMontasjebeskrivelse EPP /18-NO
Montsjebeskrivelse EPP-1770-7/18-NO Rychem Skjermet T- koblingskontkt 800 til 1250 A for montering på T-kontkt type RSTI-x95x brukt med gjennomføring profil C iht EN 50181 for 1-leder Pex-isolert kbel
DetaljerLøsningsforslag til Øvingsoppgave 2
Oppgave 2.1 Definer begrepet fase. Nevn eksempler på at et metall kan opptre med forskjellig fase innen samme aggregattilstand. Definisjon fase: En homogen tilstand, når homogen refererer til atom- eller
DetaljerEksamen i TFY4205 Kvantemekanikk Mandag 8. august :00 13:00
NTNU Side 1 av 9 Institutt fo fysikk Faglig kontakt unde eksamen: Pofesso Ane Bataas Telefon: 73593647 Eksamen i TFY405 Kvantemekanikk Mandag 8. august 005 9:00 13:00 Tillatte hjelpemidle: Altenativ C
DetaljerKap. 23 Elektrisk potensial. Eks. 1, forts. av: Hvor stor er 1 coulomb? Kap 23
Kp 23 Kp. 23 Elektsk potensl Skl defnee på gunnlg v elektsk felt E: Elektsk potensell eneg, U Elektsk potensl, V (Ketsteknkk: El. potenslfoskjell spennng) Aed keves fo å føe smmen ldnnge Påføt ed g potensell
DetaljerHøst 95 Ordinær eksamen
Høt 95 Odinæ eken. En ptikkel ed e =.5 kg e i o i oigo ed tiden t =.. Ptikkelen utette (f tiden t =. ) fo en kft F ho koponentene F og F e gitt ed: F = t F = t Kontntene og e gitt ed: = 5. N/ =. N/ ngdekften
DetaljerEmnekode: LO270 B. Dato: 27.05.04 Eksamenstid: 09.00 - - I ~ ~ ~~ ~ k.. Enkel ikke-programmerbar kalkulator
G høgskolen i oslo nne: Mterillære og husbyggingsteknikk Gruppe(r): BC, BB ogtba Emnekode: LO270 B Fglig veiieder:- Morten Opshl. Dto: 27.05.04 Eksmenstid: 09.00 - Eksmensoppgven består v: r- : -- Antll
Detaljer