Sannsynlighet. Sti 1 Sti 2 Sti Sannsynlighet og relativ frekvens 300, 301, 303, 306, , 314, 315, 317, , 325, 326, 329,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sannsynlighet. Sti 1 Sti 2 Sti 3 3.1 Sannsynlighet og relativ frekvens 300, 301, 303, 306, 308 313, 314, 315, 317, 318 324, 325, 326, 329,"

Transkript

1 3 Sannsynlighet Kompetansemål: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lage eksempler og simuleringer av tilfeldige begivenheter og gjøre rede for sannsynlighetsbegrepet beregne sannsynligheter ved å telle opp alle gunstige og alle mulige utfall fra tabeller og ved å systematisere opptellinger samt bruke addisjonssetningen og produktsetningen i praktiske sammenhenger STIFINNEREN Sti 1 Sti 2 Sti Sannsynlighet og relativ frekvens 300, 301, 303, 306, , 301, 302, 303, 306, , 302, 303, 307, 308, 309, Sannsynlighetsmodeller 313, 314, 315, 317, , 314, 315, 317, 318, 320, , 315, 316, 317, 319, 320, Uniforme sannsynlighetsmodeller 324, 325, 326, 329, 330, 332, 333, 334, , 325, 326, 327, 329, 330, 331, 332, 333, 334, 335, , 327, 328, 329, 330, 331, 333, 334, 335, 336, 337, 338, Addisjonssetningen 3.5 Produktsetningen for uavhengige hendelser 340, 341, 342, 346, , 351, 352, 353, , 341, 342, 343, 345, 346, , 351, 353, 354, 355, 356, , 341, 342, 343, 344, 345, 346, 347, 348, , 353, 354, 355, 356, 357, 359, 360, 3.6 Produktsetningen for avhengige hendelser 362, 363, 364, 366, , 363, 365, 366, 367, , 365, 367, 368, 369, Sammensatte forsøk 371, 372, 373, 374, 376, , 372, 373, 374, 375, 376, , 374, 375, 376, 377, 378, 379, rette eller gale: s. 80 Blandede oppgaver (381 X3.4): s. 81 Utvalgte løsninger: s. 146 Grunnleggende ferdigheter: Muntlige ferdigheter: 305, 311, 358 Skriftlige ferdigheter: 304, 312, 322, 358 Leseferdigheter: 300, 304, 305, 311, 312, 322, 323, 358 Digitale ferdigheter: 304, 306, 307, 308, 309, 310, 322, 323 Interaktive oppgaver: Lokus.no

2 Kapittel 3: Sannsynlighet Sannsynlighet og relativ frekvens 300 Når vi kaster et pengestykke, er sannsynligheten 50 % for å få krone. Nedenfor er det gitt fem påstander. Avgjør for hver påstand om den er gal eller riktig. A Når vi kaster et pengestykke, er det like stor sjanse for å få krone som mynt. B Hvis vi har kastet et pengestykke 95 ganger og fått krone 45 ganger, vil vi få krone i de fem neste kastene. C Hvis vi kaster et pengestykke 100 ganger, vil vi få omtrent 50 krone og 50 mynt. D Hvis vi kaster et pengestykke 100 ganger, vil vi få 50 krone og 50 mynt. E Hvis vi kaster et pengestykke mange ganger, vil den relative frekvensen for 1 krone nærme seg Du kaster to pengestykker. Hva tror du sannsynligheten er for at du får krone på ett av pengestykkene og mynt på det andre? Er den en tredel eller en firedel? Hvordan kan du avgjøre det ved å kaste to kronestykker mange ganger? 302 Du kaster to terninger. Hva er mest sannsynlig: at summen av antall øyne blir sju, eller at du får minst én sekser. Hvordan kan du avgjøre det ved å kaste to terninger mange ganger? 303 Tabell 3.1 er tatt fra Statistisk årbok I tabellen er det blant annet oppgitt antall fødte i Norge i femårsperioder fra til a Regn ut den relative frekvensen for jentefødsler for hver av de ti femårsperiodene. Hvordan varierer den relative frekvensen? (Tallene for femårsperiodene er årsgjennomsnitt. For å få antall fødsler i en femårsperiode må tallene ganges med fem. Siden vi er interessert i relative frekvenser, er det ikke nødvendig å gjøre det.) b Regn ut den relative frekvensen for jentefødsler for hele perioden c Hvordan stemmer resultatet i oppgave b med at sannsynligheten er 48,6 % for jentefødsel (slik vi fant i læreboka)? Statistisk årbok ligger på Internett med adressen Tabellene i årboka kan lastes ned som regneark. Hvis du ønsker det, kan du gjøre beregningene i oppgavene a og b ved å bruke et regneark. Årsgjennomsnitt Levendefødte Dødfødte Flerfødsler I alt Gutter Jenter I alt Gutter Jenter I alt Tvillingfødsler Trillingfødsler Statistisk sentralbyrå Tabell 3.1

3 62 Kapittel 3: Sannsynlighet 304 Problemet i denne oppgaven ble første gang presentert av den franske greven og naturforskeren Georges-Louis Leclerc de Buffon ( ). I hans formulering av problemet ble det kastet med en nål i stedet for en fyrstikk, og problemet har derfor fått navnet Buffons nålproblem. Tegn en rekke parallelle linjer på et ark. Avstanden mellom linjene skal være like stor som lengden av en fyrstikk. I denne oppgaven skal du finne sannsynligheten for at en fyrstikk som kastes tilfeldig, vil krysse en av linjene. (Se figuren, der tre av fem fyrstikker krysser en linje.) a b c d e Kast fem fyrstikker og tell opp hvor mange det er som krysser en av linjene. Fyrstikkene må ligge «hulter i bulter» i hånda før du kaster, og du må kaste fra forholdsvis stor høyde. Hvis en fyrstikk faller utenfor arket kaster du den på nytt. Gjenta oppgave a tjue ganger, slik at du til sammen får 20 5 = 100 fyrstikkast. Regn ut den relative frekvensen for fyrstikker som krysser en linje i disse 100 kastene. Gå sammen med andre elever slik at dere til sammen får minst 10 omganger med 100 fyrstikkast. Hvordan varierer den relative frekvensen fra omgang til omgang med 100 kast? Bestem den relative frekvensen for fyrstikker som krysser en linje, når vi ser alle kastene i oppgave c under ett. Hvorfor er denne relative frekvensen tilnærmet lik sannsynligheten for at en fyrstikk som kastes «tilfeldig», vil krysse en linje? Hvis vi forutsetter at en fyrstikk kastes «tilfeldig», går det an å regne ut sannsynligheten for at den vil krysse en linje. Finn ut hva denne sannsynligheten er ved å søke på «Buffon's needle» på Internett. Hvordan stemmer den relative frekvensen du fant i oppgave d, med sannsynligheten du finner på Internett? Diskuter grunnene til eventuelle avvik.

4 Kapittel 3: Sannsynlighet For noen år siden hadde VG overskriften «Hjelp, vi skal ha firling-dåp!» sammen med et flott bilde av foreldrene og firlingene. Under overskriften sto det blant annet: «Se godt på disse vakre dåpsbarna! Statistisk sett er det 15 år til neste gang det fødes slike firlinger i Norge. Det er større sjanse for å vinne i Lotto enn å bli gravid med firlinger uten hormonbehandling eller prøverør: Bare ett per million svangerskap ender med levendefødte firlinger.» a Diskuter i klassen hva det ligger i formuleringen «Bare ett per million svangerskap ender med levendefødte firlinger». b Diskuter hvordan journalisten kan ha kommet fram til påstanden «Statistisk sett er det 15 år til neste gang det fødes slike firlinger i Norge». c Tror dere utsagnet «Det er større sjanse for å vinne i Lotto enn å bli gravid med firlinger uten hormonbehandling eller prøverør», er riktig? (Det er lettere å gi et begrunnet svar når dere har lest kapittel 3.6 i læreboka.) 306 På side 125 i læreboka viser vi deg hvordan du kan bruke lommeregneren til å simulere (etterlikne) et terningkast. Bruk lommeregneren til å simulere 60 terningkast, og noter antall enere, toere, treere, firere, femmere og seksere. a b Regn ut den relative frekvensen for enere, toere osv. i dine «kast». Slå sammen resultatene dine med resultatene til andre i klassen. Regn ut de relative frekvensene for enere, toere osv. for alle «kastene» sett under ett På sidene 124 og 125 i læreboka forklarer vi hvordan du kan simulere (etterlikne) et terningkast med regneark og med lommeregneren. Finn ut hvilke endringer du må gjøre for å simulere et kast med et pengestykke. (La 0 svare til mynt og 1 til krone.) På side 125 i læreboka viser vi deg hvordan du kan bruke lommeregneren til å simulere (etterlikne) et terningkast. Vi skal nå se nærmere på hvordan du kan bruke lommeregneren til å «kaste en terning» mange ganger og telle opp hvor mange seksere du får. Vi illustrerer framgangsmåten ved å telle opp hvor mange seksere vi får når vi kaster en terning 10 ganger. CASIO Velg RUN-menyen. Trykk OPTN F4 (CALC) F6 ( ) F3 ( Σ( ) EXIT F6 ( ) F4 (NUM) F2 (Int) ( EXIT F3 (PROB) F4 (Ran#) 6 5 ), X,q,T, 1, 10 ) EXE Før du trykker EXE, skal det stå Σ( Int (Ran# 6 5), X, 110, ) på skjermen. TEXAS Trykk LIST (MATH) 5 (sum( ) LIST (OPS) 5 (seq( ) MATH (NUM) 5 (int( ) MATH (PRB) 1 (rand) 6 5 ), X,T,q,n, 1, 10 ) ENTER Før du trykker ENTER, skal det stå sum(seq(int(rand*6/5),x,1,10) på skjermen. Hver gang du trykker EXE eller ENTER, får du gjort 10 nye «terningkast».

5 64 Kapittel 3: Sannsynlighet a b Bruk lommeregneren til å gjøre 10 terningkast. Gjenta dette noen ganger slik at du får en følelse av hvor mye den relative frekvensen for seksere vil variere i 10 terningkast. Bruk så lommeregneren til å gjøre 100 terningkast. Gjenta også dette noen ganger slik at du får en følelse av hvor mye den relative frekvensen for seksere vil variere i 100 terningkast. c Er det størst variasjon i den relative frekvensen i oppgave a eller i oppgave b? Kunne du ha visst det uten å gjøre «terningkastene»? Finn ut hvordan du kan bruke lommeregneren til å kaste 100 pengestykker og telle opp hvor mange krone du får. (Ta utgangspunkt i forrige oppgave.) På side 124 i læreboka viser vi deg hvordan du kan simulere et terningkast med regneark. Nå skal vi simulere 100 terningkast og telle opp hvor mange enere, toere osv. vi får. For å simulere 100 terningkast går du fram på denne måten: Gi kommandoen HELTALL(6*TILFELDIG()+1) i celle A1. Kopier kommandoen i celle A1 og lim den inn i cellene A2:A100. For å telle opp hvor mange enere, toere osv. du får, går du fram på denne måten: Skriv tallene 1, 2, 3, 4, 5 og 6 i cellene B1:B6. Tell opp antall enere, toere osv. i de 100 kastene ved å sette inn formelen ANTALL.HVIS($A$1:$A$100;B1) i celle C1 og kopiere den til cellene C2:C6. Hver gang du trykker på F9, får du gjort 100 nye terningkast og talt opp hvor mange enere, toere osv. du får. a Gjør 100 «terningkast» og noter antall enere, toere osv. Gjenta dette noen ganger slik at du får en følelse av hvor mye de relative frekvensene for enere, toere osv. vil variere i 100 kast. b Finn ut hvordan du kan gjøre 1000 terningkast og telle opp antall enere, toere osv. c Gjør oppgave a om igjen med 1000 terningkast. Hvordan er variasjonen i de relative frekvensene sammenliknet med oppgave a? 311 I september 1990 sto det et leserbrev i spalten «Ask Marilyn» i det amerikanske bladet «Parade Magazin». Leseren spør: «Suppose you're on a game show, and you're given the choice of three doors: Behind one door is a car; behind the others, goats. You pick a door, say No. 1, and the host, who knows what's behind the doors, opens another door, say No. 3, which has a goat. He then says to you Do you want to pick door No. 2? Is it to your advantage to switch your choice?» Redaktøren av spalten, Marilyn vos Savant, anbefalte deltakeren i showet å 2 bytte dør. Da ville sannsynligheten for å vinne bilen bli, mens sannsynligheten 3 1 for å vinne bare ville være hvis deltakeren holdt fast ved dør nummer 1. 3 Dette svaret førte til en storm av protester, også fra fagfolk. De mente at sannsynligheten for å vinne bilen ville være 50 %, uansett om deltakeren byttet dør eller ikke.

6 Kapittel 3: Sannsynlighet 65 a Hva tror du? Bør deltakeren bytte dør, eller bør hun holde fast på døra hun valgte først? Eller spiller det ikke noen rolle? Du kan avgjøre saken ved å utføre en simulering. Du kan simulere TV-showet ved at en medelev spiller programlederen og du deltakeren som håper å vinne bilen. Bilen erstattes av et rødt kort fra en kortstokk og de to geitene av to svarte kort. Hvert forsøk foregår slik: Medeleven stokker de tre kortene, ser på dem og legger dem på bordet med baksiden opp. Så ber han deg tippe hvilket kort som er rødt (bil). Du velger et kort, og medeleven snur ett av de kortene du ikke valgte, for å vise at det er svart (geit). Nå kan du bestemme om du vil holde fast på det første valget, eller satse på det andre kortet som ikke er snudd. b Utfør forsøket i to serier: En serie der du konsekvent holder fast på det kortet du valgte først, og en serie der du bytter kort hver gang (slik Marilyn vos Savant anbefalte). Hva finner du ut av dette? Hvem har rett, Marilyn vos Savant eller de som kritiserte henne? 312 I tabell 3.1 på side 61 finner du antall tvilling- og trillingfødsler for hver femårsperiode fra til (Noen få firling- og femlingfødsler er regnet med blant trillingfødslene.) a Regn ut den relative frekvensen for tvillingfødsler for hver av de ti femårsperiodene. Hvordan varierer den relative frekvensen? b Gjenta oppgave a for trillingfødsler. I læreboka forklarer vi at sannsynlighet svarer til relativ frekvens i det lange løp. En forutsetning for at det skal være tilfellet, er at det tilfeldige forsøket gjentas under like betingelser. Hvis betingelsene endrer seg, vil også sannsynligheten endre seg. c Ser det ut til at sannsynligheten for tvilling- og trillingfødsel har endret seg i femårsperiodene fra til ? Kunstig befruktning, der flere befruktede egg blir satt inn i kvinnens livmor, ble innført i Norge på 1980-tallet. Diskuter om det kan forklare resultatene i oppgavene a og b. 3.2 Sannsynlighetsmodeller 313 Tenk deg at du skriver tallene fra 1 til 10 på hver sin lapp og legger de ti lappene i en eske. Du trekker så tilfeldig en lapp fra esken og ser hvilket tall det står på lappen. a Skriv opp utfallsrommet for forsøket. b Gi en sannsynlighetsmodell for forsøket.

7 66 Kapittel 3: Sannsynlighet 314 Tegn et lykkehjul med andre farger og størrelser på feltene enn i oppgave 3.5 i læreboka. Tenk deg at du snurrer lykkehjulet ditt rundt og ser hvor det stopper. Sett opp en sannsynlighetsmodell for forsøket. * 315 I Store norske leksikon kan vi lese at rødgrønn fargeblindhet fins hos 8 % av menn. a Hva betyr egentlig denne setningen? Vi undersøker fargesynet til en gutt. b Hvilke utfall har dette forsøket? c Foreslå en sannsynlighetsmodell. 316 Et svangerskap kan gi ett barn eller en flerfødsel. (Vi skiller ikke her mellom tvillinger, trillinger osv.) a Skriv opp utfallsrommet for forsøket. b Bruk tabell 3.1 på side 61 til å foreslå en sannsynlighetsmodell. 317 En astragalus er en slags terning som ble mye brukt til spill i oldtiden. Den ble laget av en knokkel i sauefoten og har fire sider den kan lande på. Disse sidene er merket med tallene 1, 3, 4 og 6. Vi regner med at for alle astragaler er sannsynligheten 10 % for at den vil lande på siden merket 1 40 % for at den vil lande på siden merket 3 40 % for at den vil lande på siden merket 4 10 % for at den vil lande på siden merket 6 Vi kaster én astragalus. Hva er sannsynligheten for at vi får a et oddetall b et partall c høyst tre (altså tre eller mindre) d minst tre (altså tre eller mer)

8 Kapittel 3: Sannsynlighet Du kaster én terning og ser hva du får. a Hvilke utfall er med i hendelsen A = «høyst to øyne»? b Hvilke utfall er med i A? Uttrykk A med ord. c Hva er sannsynlighetene for hendelsene A og A? 319 Du kaster et kronestykke og en femkrone og ser hva du får. a Skriv opp utfallsrommet for forsøket. b Hvilke utfall er med i hendelsen A = «nøyaktig én krone»? c Hvilke utfall er med i A? Uttrykk A med ord. d Hva er sannsynlighetene for hendelsene A og A? 320 Et tilfeldig forsøk har utfallsrommet U = { 1, 2, 3, 4}, der P() 1 =, P( 2) =, P() 3 = Nedenfor er det gitt fem forslag for galt eller riktig: A B C D E P( 4) P( 4) = = P( 4) = 0, 167 P( 4) = 1 3 P( 4) = 25% P( 4). Avgjør for hvert forslag om det er 321 Ved Stortingsvalget i 2005 var oppslutningen om de ulike partiene slik: RV SV Ap Sp V KrF H FrP Andre 1,2 % 8,8 % 32,7% 6,5 % 5,9 % 6,8 % 14,1% 22,1% 1,9 % Tenk deg at du var med på å gjennomføre en valgdagsmåling i 2005, og at du spurte en tilfeldig velger hvilket parti hun eller han hadde stemt på. a Gi en sannsynlighetsmodell for forsøket. b Hva er sannsynligheten for at velgeren 1 hadde stemt på RV, SV eller Ap 2 ikke hadde stemt på disse partiene 3 hadde stemt på Sp, V, KrF, H eller Frp 4 ikke hadde stemt på disse partiene 5 hadde stemt på Sp, V eller KrF 6 ikke hadde stemt på disse partiene

9 68 Kapittel 3: Sannsynlighet 322 De politiske meningsmålingene gir oppslutningen om partiene slik den er «her og nå». Hver for seg er meningsmålingene usikre, men flere målinger sett under ett gir et godt bilde av styrkeforholdet mellom partiene. a Finn fram (i aviser eller fra Internett) resultatet av de fem siste meningsmålingene. b Regn ut den gjennomsnittlige oppslutningen om partiene i disse meningsmålingene. Bruk svarene til å sette opp en sannsynlighetsmodell for forsøket som består i å spørre en person hvilket parti han eller hun ville ha stemt på hvis det hadde vært stortingsvalg i morgen. c Sammenlikn modellen i oppgave b med modellen i oppgave 321. Hva forteller forskjellene deg? 323 Sannsynligheten for en hendelse er den relative frekvensen for hendelsen i det lange løp. Denne oppfatningen av hva sannsynlighet er, har bare mening hvis det er mulig å gjenta forsøket mange ganger. Men i dagliglivet blir ordet sannsynlighet også brukt i situasjoner der et forsøk bare kan gjøres én gang. Et eksempel er spillet «Oddsen», der en skal tippe resultatet av en fotballkamp eller en annen idrettskonkurranse. Om vinnersjansene for «Oddsen» skriver Norsk Tipping: «Sannsynligheten for å vinne på Oddsen varierer stort avhengig av hva man spiller på. Kort fortalt gjenspeiler størrelsen på oddsene sannsynligheten for å vinne. Jo lavere odds, jo mer sannsynlig er det at du vinner. Til gjengjeld vinner du da mindre enn med høyere (og mer usannsynlige) odds.» De sannsynlighetene det er snakk om her, kan ikke tolkes som relative frekvenser i det lange løp. En fotballkamp eller en idrettskonkurranse kan ikke gjentas mange ganger (under like betingelser). Sannsynlighetene er her et uttrykk for de vurderingene ekspertene til Norsk Tipping har gjort. Når ordet sannsynlighet blir brukt på denne måten, kaller vi det subjektiv sannsynlighet. Finn eksempler på subjektiv sannsynlighet i dagspressen eller på Internett. 3.3 Uniforme sannsynlighetsmodeller 324 I hvilke av disse situasjonene er det rimelig å bruke en uniform sannsynlighetsmodell: a Du ser om en gutt er rødgrønn fargeblind eller ikke. b Du kaster en femtiøring, et kronestykke og en femkroning og ser hva du får. c Du skriver de 29 bokstavene i alfabetet på hver sin lapp og legger lappene i en eske. Du trekker så tilfeldig én lapp fra esken og ser hvilken bokstav du får. d Vi ser om et svangerskap gir ett barn eller en flerfødsel. (Vi skiller ikke her mellom tvillinger, trillinger osv.)

10 Kapittel 3: Sannsynlighet Du kaster én terning. Hva er sannsynligheten for at du får a minst 3 øyne (altså 3 øyne eller mer) b minst 4 øyne c høyst 3 øyne (altså 3 øyne eller færre) d høyst 4 øyne 326 I en klasse er det 12 jenter og 15 gutter. Ved loddtrekning blir én elev valgt ut til å være med i en spørrekonkurranse. a Hva er sannsynligheten for at en gutt blir trukket ut? b Hva er sannsynligheten for at en jente blir trukket ut? 327 I en skål ligger det 12 røde Non Stop, 8 gule Non Stop, 4 grønne Non Stop og 6 blå Non Stop. Du tar tilfeldig én Non Stop fra skåla. Hva er sannsynligheten for at du a får en blå Non Stop b får en rød Non Stop c ikke får en grønn Non Stop d ikke får en gul Non Stop 328 Du skriver tallene fra 1 til 20 på hver sin lapp og legger de tjue lappene i en eske. Du trekker så tilfeldig én lapp fra esken og ser hvilket tall det står på lappen. Hva er sannsynligheten for at du får a et oddetall b et partall c et primtall d et kvadrattall Andre kast Første kast Du kaster én terning to ganger. Figuren viser utfallsrommet. a Tegn av figuren og merk av hendelsene (se figur i eksempel 1 på side 131 i læreboka) 1 femmer i første kast 2 sum antall øyne lik fem 3 minst én sekser 4 sum antall øyne høyst fire b Finn sannsynlighetene for hendelsene i oppgave a.

11 70 Kapittel 3: Sannsynlighet 330 Du stokker en kortstokk godt og ser hvilket kort som ligger øverst (se eksempel 2 side 132 i læreboka.) Hva er sannsynligheten for at kortet a er kløver sju b er et ess c ikke er et ess d er en spar e ikke er en spar * 335 Oda har kjøpt 15 lodd i jubileumslotteriet til idrettslaget Komiform. Oda vet at sannsynligheten er 0,5 % for at hun vil vinne førstepremien. Hvor mange lodd ble det solgt i lotteriet? Du kaster et kronestykke tre ganger og ser for hvert kast om du får mynt eller krone. a Bruk et valgtre til å finne alle utfallene i dette sammensatte forsøket. b Hva er sannsynligheten for at du får 1 tre krone 2 tre mynt 3 to krone og én mynt (uten hensyn til rekkefølgen) Du skriver bokstavene H, U og B på hver sin lapp, og legger de tre lappene i en eske. Du trekker så tilfeldig én lapp fra esken og ser hvilken bokstav du får. Du legger lappen tilbake i esken, trekker én lapp på nytt og ser hvilken bokstav du nå får. a Forklar at du kan trekke de to bokstavene på 9 måter. b Tegn et valgtre som viser de 9 måtene du kan trekke bokstavene på. c Hva er sannsynligheten for at du får to H-er? d Hva er sannsynligheten for at du får én H og én B? Vi har en eske med 7 hvite og 3 svarte kuler. Vi trekker én kule og ser hvilken farge den har. Uten å legge kula tilbake, trekker vi én kule til og ser hvilken farge den kula har. Vi er interessert i sannsynligheten for at begge kulene vi trekker, er hvite. Nedenfor er det gitt fire forslag for denne sannsynligheten. Hvilket av dem er riktig? A 70,0 % B 49,0 % C 46,7 % D 68,4 % Du stokker en kortstokk godt og trekker først ett kort og så ett kort til uten å legge det første tilbake før du trekker det andre. a Hvor mange utfall har dette forsøket? b Hvor mange utfall er gunstige for hendelsen at du får to spar? c Hva er sannsynligheten for at du får to spar?

12 Kapittel 3: Sannsynlighet I klasse 1b er det 12 jenter og 16 gutter. Klassen skal velge en festkomité med to medlemmer. Valget gjøres ved loddtrekning. Først blir ett medlem av festkomiteen valgt ved loddtrekning blant alle de 28 elevene. Deretter blir det trukket lodd blant de gjenværende 27 elevene om hvem som skal være det andre medlemmet av festkomiteen. Hva er sannsynligheten for at a begge medlemmene av festkomiteen blir jenter b minst ett av medlemmene av festkomiteen blir en gutt Vi kaster fire kronestykker og ser for hvert av dem om vi får mynt eller krone. a Bruk et valgtre til å finne alle utfallene til dette sammensatte forsøket. b Hva er sannsynligheten for at vi får én krone og tre mynt? c Hva er sannsynligheten for at vi får to krone og to mynt? I en skuff ligger det 4 blå, 2 grå og 6 svarte sokker. Du tar to sokker i mørket, først én og så én til. Hva er sannsynligheten for at du får a to blå sokker b to grå sokker c to svarte sokker d to sokker med samme farge Du skriver bokstavene H, U og B på hver sin lapp og legger de tre lappene i en eske. Du trekker tilfeldig én lapp fra esken og ser hvilken bokstav du får. Du legger lappen tilbake i esken, trekker én lapp på nytt og ser hvilken bokstav du nå får. Du gjentar trekningen av bokstaver på denne måten til du i alt har fått 12 bokstaver. a På hvor mange måter kan du trekke 12 bokstaver på denne måten når du b tar hensyn til rekkefølgen du trekker dem i? Hva er sannsynligheten for at du får akkurat denne serien: HUB BUB HHU HBU?

13 72 Kapittel 3: Sannsynlighet På en tippekupong er det gitt 12 fotballkamper. For hver kamp skal en tippe om det blir hjemmeseier (H), uavgjort (U) eller borteseier (B). En tipperekke består av ett tips for hver av de 12 kampene. c d Forklar at svaret i oppgave a gir antall ulike rekker en kan tippe. Vil svaret i oppgave b gi oss sannsynligheten for å få tolv rette når vi tipper én rekke? Begrunn svaret! 3.4 Addisjonssetningen 340 Du stokker en kortstokk godt og trekker ett kort. a Finn sannsynligheten for at kortet er 1 en hjerter 2 en ruter b Forklar hvorfor vi får sannsynligheten for at vi får et rødt kort (ruter eller hjerter), ved å legge sammen sannsynlighetene i oppgave a. * 341 Friidrettsgruppa til Koll har 50 utøvere. 35 av dem konkurrerer i løpsøvelser og 12 i høydehopp. Sju av utøverne konkurrerer både i høydehopp og løpsøvelser. a Lag en oversiktstabell eller et venndiagram som viser hvordan utøverne fordeler seg på løpsøvelser og høydehopp (se sidene i læreboka). b En utøver i friidrettsgruppa trekkes ut tilfeldig. Hva er sannsynligheten for at denne utøveren konkurrerer 1 i høydehopp 2 i løpsøvelser 3 både i høydehopp og løpsøvelser 4 i høydehopp eller løpsøvelser eller begge deler 342 Narvestad videregående skole har 80 elever i første klasse. En uke har 57 sett Idol, 35 sett Hotel Cæsar og 25 sett begge programmene. a Lag en oversiktstabell eller et venndiagram som viser hvordan elevene fordeler seg på de to programmene (se sidene i læreboka). Én av de 80 elevene trekkes tilfeldig for å bli intervjuet i skoleavisa. b Hva er sannsynligheten for at denne eleven har sett 1 Idol 2 Hotel Cæsar 3 begge programmene 4 minst ett av programmene 5 ingen av programmene 343 I en klasse er det 25 elever. Av dem er det 10 som har hund, 8 som har katt og 9 som verken har hund eller katt. Hva er sannsynligheten for at en tilfeldig valgt elev a verken har hund eller katt b har både hund og katt c har katt, men ikke hund d har hund, men ikke katt

14 Kapittel 3: Sannsynlighet Ved en teknisk kontroll ble lys og bremser kontrollert på en rekke biler. Det viste seg at 18 % av bilene hadde feil med lysene og 12 % hadde feil med bremsene. 74 % av bilene hadde både lys og bremser i orden. Hva er sannsynligheten for at en tilfeldig valgt bil blant de som ble kontrollert, hadde a lys som var i orden b bremser som var i orden c verken lys eller bremser i orden d lys, men ikke bremser i orden Du kaster én terning to ganger. Avgjør i hvert av tilfellene nedenfor om hendelsene A og B er disjunkte (se side 136 i læreboka). a A = «minst én sekser» og B = «sum antall øyne mindre enn sju» b A = «minst én sekser» og B = «femmer i første kast» c A = «sum antall øyne minst ni» og B = «treer i andre kast» d A = «sum antall øyne større enn ni» og B = «treer i andre kast» Tabell 3.2 gir en oversikt over inngåtte ekteskap i 1997 etter brudens og brudgommens alder. Se på et tilfeldig valgt brudepar fra dette året. a Hva er sannsynligheten for at bruden er år? b Hva er sannsynligheten for at brudgommen er år? c Hva er sannsynligheten for at både bruden og brudgommen er år? d Hva er sannsynligheten for at minst én av de to ektefellene er år? Aktuelle befolkningstall 9/98 3 Inngåtte ekteskap etter brudens og brudgommens alder Brudgommens alder I alt Brudens alder Ekteskap i alt Statistisk sentralbyrå Tabell 3.2

15 74 Kapittel 3: Sannsynlighet Tabell 3.2 på side 73 gir en oversikt over inngåtte ekteskap i 1997 etter brudens og brudgommens alder. Vi ser på et tilfeldig valgt brudepar fra dette året. Vi er interessert i sannsynligheten for at minst én av ektefellene er under 20 år. Nedenfor er det gitt fire forslag for denne sannsynligheten. Hvilket av dem er riktig? A 2,4 % B 2,2 % C 0,4 % D 2,7 % Du kaster én terning to ganger. Se på hendelsene A = «sum øyne høyst fem» og B = «firer i minst ett av kastene». a Tegn opp utfallsrommet og merk av hendelsene A og B (se figuren i eksempel 3 på side 140 i læreboka.) b Hvilke utfall utgjør hendelsene «A og B» og«a eller B eller begge»? c Bestem PA ( og B) og PA ( eller Beller begge). Et TV-apparat kan ha to hovedtyper av feil, A og B. Sannsynligheten er 3,0 % for feil av type A og 1,0 % for feil av type B, dvs. PA ( ) = 0, 030 og PB ( ) = 0, 010. Sannsynligheten for at et apparat har begge feilene, er 0,2 %, dvs. PA ( og B) = 0, 002. Finn sannsynligheten for at et TV-apparat har a minst én av de to feilene b ingen av de to feilene 3.5 Produktsetningen for uavhengige hendelser 350 I en eske ligger det to blå og tre røde kuler. Du trekker én kule tilfeldig fra esken og ser hvilken farge den har. Du legger kula tilbake i esken og trekker tilfeldig én kule til og ser hvilken farge den har. Hva er sannsynligheten for at a begge kulene er røde b begge kulene er blå c den første kula er rød og den andre er blå d den første kula er blå og den andre er rød 351 På et bord står det to skåler. I den ene skåla er det 5 røde og 4 gule seigmenn. I den andre skåla er det 3 oransje og 6 grønne seigdamer. Vi trekker en «seigperson» fra hver skål. Finn sannsynligheten for at det blir a en rød seigmann og en oransje seigdame b en rød seigmann og en grønn seigdame c en gul seigmann og en oransje seigdame d en gul seigmann og en grønn seigdame

16 Kapittel 3: Sannsynlighet Et ektepar har to barn som ikke er tvillinger. Hva er sannsynligheten for at a paret har to gutter b det eldste barnet er en gutt og det yngste er en jente c det eldste barnet er en jente og det yngste er en gutt d paret har to jenter * Vi har en eske med 7 hvite og 3 svarte kuler. Vi trekker en kule og legger den tilbake igjen. Det gjør vi tre ganger. Finn sannsynligheten for at vi trekker a tre hvite kuler b minst én svart kule c først en svart, så en hvit og så en svart kule I en gjettekonkurranse blir det gitt to spørsmål. For det første spørsmålet er det oppgitt tre mulige svar, mens det er oppgitt 5 mulige svar for det andre. Hvor stor sannsynlighet er det for at en som bare tipper, vil få a galt svar på begge spørsmålene b riktig svar på begge spørsmålene c minst ett riktig svar d høyst ett riktig svar Mia driver en motebutikk. Hun har ført statistikk over lang tid og funnet at 60 % av dem som kommer innom butikken, handler før de går ut. En ellers rolig mandag formiddag kommer det tre personer, som ikke er i følge, inn i butikken. Finn sannsynligheten for at a alle tre handler b ingen av dem handler c minst én av dem handler En familie har fire barn som ikke er tvillinger, trillinger eller firlinger. Hva er sannsynligheten for at søskenflokken består av a fire gutter b minst én jente c en storebror med tre småsøstere Vi kaster fire terninger. Vi er interessert i sannsynligheten for at vi får minst én sekser. Nedenfor er det gitt fire forslag for denne sannsynligheten. Hvilket av dem er riktig? A 48,2 % B 66,7 % C 51,8 % D 36,0 %

17 76 Kapittel 3: Sannsynlighet 358 I spalten «Barnelegen» i Aftenposten sto det for noen år siden følgende spørsmål fra «tante» med svar fra barnelegen Gunnar Oftedal: Gutt eller pike Da min søster fødte sin tredje sønn i fjor, ble hun fortalt av jordmoren at når en kvinne har født to gutter, er det prosent sjanse for at barn nr. tre også blir en gutt. Stemmer det? Og i så fall, hvorfor? Hvis en kvinne har født tre gutter, hva er da sjansen for at barn nr. fire blir en jente? Nei det stemmer ikke, jordmoren tar feil. Ved hver befruktning er det 50 prosent sjanse for begge kjønn, uavhengig av hvor mange barn kvinnen har født tidligere, og uavhengig av hvilke kjønn tidligere barn har. Det er kjønnskromosomene som avgjør barnets kjønn. Eggcellene inneholder et x-kromosom, spermiene enten et x- eller et y-kromosom, og det er helt opp til tilfeldighetene om kombinasjonen eller sammensmeltingen blir xx (pike) eller xy (gutt). Helt korrekt er heller ikke dette, fordi sjansen for å få en gutt er litt større enn for å få en jente. Det fødes omkring 105 gutter i forhold til 100 jenter, dvs. at det hver gang er 5 prosent større mulighet for gutt. I praksis er det likevel som å slå kron og mynt, det er like sannsynlig at begge sider kommer opp. a b Diskuter spørsmålet til «tante» ut fra begrepene avhengige og uavhengige hendelser. Diskuter barnelegens svar Fra offisiell statistikk vet vi at 1 % av fødslene i Norge er tvillingfødsler. Anta at et sykehus har 200 fødsler i løpet av ett år. Hva er sannsynligheten for at det a ikke blir født noen tvillingpar b blir født minst ett tvillingpar Rødgrønn fargeblindhet er arvelig, men blir arvet forskjellig for gutter og jenter. En gutt blir rødgrønn fargeblind hvis han arver genet for rødgrønn fargeblindhet fra sin mor. Sannsynligheten for det er 8 %. a Hva er sannsynligheten for at en gutt ikke er rødgrønn fargeblind? b Ola, Kristoffer og Hans er bestevenner. Hva er sannsynligheten for at ingen c av dem er rødgrønn fargeblind? Per, Pål og Espen er brødre. Kan vi finne sannsynligheten for at ingen av dem er rødgrønn fargeblind, på samme måte som i oppgave b? (Du skal ikke regne her.) For at en jente skal bli rødgrønn fargeblind, må hun arve genet for rødgrønn fargeblindhet både fra mor og far. Hun arver genet fra de to foreldrene uavhengig av hverandre. Sannsynligheten er 8 % for å få genet for rødgrønn fargeblindhet fra mor og 8 % for å få det fra far. d e f Hva er sannsynligheten for at en jente skal være rødgrønn fargeblind? Hva er sannsynligheten for at en jente ikke skal være rødgrønn fargeblind? Kari, Linda og Mette er bestevenner. Hva er sannsynligheten for at ingen av dem er rødgrønn fargeblind?

18 Kapittel 3: Sannsynlighet Alle sykehus har et nødaggregat som koples inn for å sikre strøm til operasjonsstuer og overvåkingsutstyr hvis det skulle bli brudd på den ordinære elektrisitetsforsyningen. Strømforsyningen til et sykehus er et eksempel på et system med to «komponenter» den ordinære strømforsyningen og nødaggregatet. Systemet fungerer det leverer strøm hvis minst én av komponentene fungerer. Vi sier at komponentene er koplet i parallell. Vi har et system med to parallellkoplede komponenter. De to komponentene fungerer uavhengig av hverandre. Vi ser på hendelsene A=«første komponent fungerer» B = «andre komponent fungerer» og antar at PA ( ) = PB ( ) =095,. a Finn PA ( og B). b Finn PA ( eller Beller begge), det vil si sannsynligheten for at systemet fungerer. c Hva er sannsynligheten for at systemet ikke fungerer? Sammenlikn denne sannsynligheten med sannsynligheten for at hver av komponentene ikke fungerer. 3.6 Produktsetningen for avhengige hendelser 362 I en eske ligger det to blå og tre røde kuler. Vi trekker en kule og ser hvilken farge den har. Uten å legge kula tilbake trekker vi en kule til og ser hvilken farge den har. Hva er sannsynligheten for at a begge kulene er røde b første kule er rød og andre kule er blå c første kule er blå og andre kule er rød d begge kulene er blå 363 I en eske ligger det 5 hvite og 3 svarte kuler. Vi trekker en kule og ser hvilken farge den har. Uten å legge kula tilbake trekker vi en kule til og ser hvilken farge den har. Hva er sannsynligheten for at a begge kulene er hvite b den første kula er hvit og den andre er svart c den første kula er svart og den andre er hvit d begge kulene er svarte 364 En klasse har 12 gutter og 9 jenter. To elever trekkes ut tilfeldig. Finn sannsynligheten for at a begge er gutter b minst én er en jente

19 78 Kapittel 3: Sannsynlighet * Du stokker en kortstokk godt og trekker først ett kort og så ett kort til (uten å legge det første kortet tilbake før du trekker det andre). Hva er sannsynligheten for at du får a ingen spar b minst én spar c ingen ess d minst ett ess I en eske ligger det 5 hvite og 3 svarte legoklosser. Vi trekker etter tur tre legoklosser og ser hvilken farge de har (uten å legge klossene tilbake igjen). Hva er sannsynligheten for at a alle legoklossene er hvite b minst én legokloss er svart c de to første legoklossene er hvite og den siste er svart d den første legoklossen er svart og de to siste er hvite I en klasse er det 14 jenter og 10 gutter. Fire elever trekkes ut tilfeldig. Finn sannsynligheten for at a alle er jenter b minst én av de fire er en gutt c de to første er jenter og de to siste er gutter Per skriver bokstavene i alfabetet på hver sin lapp og legger de 29 lappene i en hatt. Han trekker så tilfeldig fire lapper, én etter én, og ser hvilke bokstaver det står på lappene (uten å legge lappene tilbake igjen). Hva er sannsynligheten for at Per a får bare konsonanter b får minst én vokal c får bare vokaler Vi trekker tilfeldig fem kort fra en kortstokk. a Hva er sannsynligheten for at alle kortene er spar? b Hva er sannsynligheten for at minst ett kort ikke er en spar? 370 Når du tipper én rekke i Viking Lotto, krysser du av seks tall fra 1 til 48. Ved trekningen blir det tilfeldig trukket seks vinnertall (og to tilleggstall). Førstepremien går til den eller de som tipper alle de seks vinnertallene riktig. Anta at du har tippet én rekke i Viking Lotto. Hva er sannsynligheten for at du a vinner førstepremie b ikke tipper et eneste vinnertall riktig c tipper minst ett vinnertall riktig

20 Kapittel 3: Sannsynlighet Sammensatte forsøk 371 I en eske ligger det to blå og tre røde kuler. Vi trekker en kule og ser hvilken farge den har. Uten å legge kula tilbake trekker vi en kule til og ser hvilken farge den har. a Tegn et valgtre for det sammensatte forsøket som består i å trekke de to kulene. b Hva er sannsynligheten for at de to kulene har samme farge? 372 Et ektepar har to barn. Vi kan se på dette som et sammensatt forsøk med to delforsøk, ett for hvert barn. a Tegn et valgtre for det sammensatte forsøket. b Hva er sannsynligheten for at paret har én gutt og én jente? 373 I en skål ligger det 8 seigmenn og 12 seigdamer. Du trekker tilfeldig to «seigpersoner» fra skåla. Vi kan se på dette som et sammensatt forsøk med to delforsøk, ett for hver «seigperson» du trekker. a b Tegn et valgtre for det sammensatte forsøket. Hva er sannsynligheten for at du får 1 to seigdamer 2 to seigmenn 3 én seigdame 4 minst én seigmann I en eske ligger det 5 hvite og 3 svarte legoklosser. Vi trekker etter tur tre legoklosser og ser hvilken farge de har (uten å legge klossene tilbake igjen). a Tegn et valgtre for det sammensatte forsøket som består i å trekke de tre klossene. b Hva er sannsynligheten for at vi får 1 én hvit legokloss 2 to hvite legoklosser En astragalus er en slags terning som ble mye brukt til spill i oldtiden. Den ble laget av en knokkel i sauefoten, og har fire sider den kan lande på. Disse sidene er merket med tallene 1, 3, 4 og 6. Vi regner med at for alle astragaler er sannsynligheten 10 % for at den vil lande på siden merket 1 40 % for at den vil lande på siden merket 3 40 % for at den vil lande på siden merket 4 10 % for at den vil lande på siden merket 6 Vi kaster to astragaler samtidig. a Hva er sannsynligheten for å få to firere? b Hva er sannsynligheten for at de to astragalene vil vise det samme? En familie har tre barn som ikke er tvillinger eller trillinger. Hva er sannsynligheten for at det er én jente og to gutter i søskenflokken?

21 80 Kapittel 3: Sannsynlighet * Et menneske har én av blodtypene A, B, AB og 0. I Norge har 48 % blodtype A, 8 % blodtype B, 4 % blodtype AB og 40 % blodtype 0. En lege undersøker blodtypen til tre nordmenn som ikke er i slekt. a Hva er sannsynligheten for at alle har blodtype 0? b Hva er sannsynligheten for at minst én ikke har blodtype 0? c Hva er sannsynligheten for at én har blodtype A og to har blodtype 0? d Hvorfor må vi forutsette at de tre ikke er slektninger? For å starte i Ludo må en kaste en sekser med terningen. Finn sannsynligheten for at en spiller a starter etter første kast b starter etter andre kast c starter etter enten første eller andre kast En klasse har en flervalgsprøve med 10 spørsmål. For hvert spørsmål krysser elevene av ved ett av tre alternativer. Læreren gir karakteren 6 hvis alle spørsmålene er riktig besvart, og karakteren 5 hvis ni av spørsmålene er riktig besvart. Yngve har ikke lest på leksene og krysser av helt tilfeldig for hvert spørsmål. Hva er sannsynligheten for at Yngve får a karakteren 6 b karakteren 5 c karakteren 4 eller dårligere Du kaster én terning fire ganger. Hva er sannsynligheten for at du får to seksere? 15 rette eller gale 1 Når vi kaster én terning 1200 ganger, får vi 200 seksere. 2 Et utfall er et mulig resultat av et tilfeldig forsøk. 3 En hendelse omfatter minst to utfall. 4 Når vi kaster én terning, er «høyst fire øyne» og «minst fire øyne» komplementære hendelser. 5 Antall gunstige utfall for hendelsen «minst én firer» når vi kaster to terninger, er Når vi kaster tre terninger, er det 216 mulige utfall. 7 Ved tilfeldig trekning har vi alltid en uniform sannsynlighetsmodell. 8 I en klasse med 28 elever har 12 snøbrett og 13 langrennsski, mens 5 av elevene verken har snøbrett eller langrennsski. Da har 3 elever både snøbrett og langrennsski. 9 Hvis A og B er hendelser ved et forsøk, finner vi sannsynligheten for at minst én av dem vil inntreffe, ved å legge sammen sannsynlighetene for de to hendelsene. 10 Når vi kaster fem kronestykker, er sannsynligheten 3,1 % for at vi ikke får en eneste mynt.

22 Kapittel 3: Sannsynlighet Hvis A og B er uavhengige hendelser, finner vi sannsynligheten for at både A og B vil inntreffe, ved å multiplisere sannsynlighetene for de to hendelsene. 12 I en eske ligger det fire blå og tre røde kuler. Vi trekker etter tur tre kuler fra esken (uten å legge kulene tilbake igjen). Gitt at de to første kulene vi trakk var blå, er den betingede sannsynligheten for at også den tredje 2 kulen er blå, lik I en eske ligger det fire blå og tre røde kuler. Vi trekker etter tur tre kuler fra esken (uten å legge kulene tilbake igjen). Da er sannsynligheten for at 4 vi får tre blå kuler, lik I en skål ligger det tre seigmenn og tre seigdamer. Du velger tilfeldig to «seigpersoner». Da er sannsynligheten 50 % for at du får én seigmann og én seigdame Hvis vi kaster tre kronestykker, er sannsynligheten for at vi får to mynt. 8 Blandede oppgaver 381 Sannsynligheten er 25 % for at en 16 år gammel jente skal være minst 170 cm høy. For en 16 år gammel gutt er denne sannsynligheten 75 %. I en venneflokk er det 5 jenter og 4 gutter som alle er 16 år. Hva er sannsynligheten for at a alle guttene er minst 170 cm b minst én av guttene er lavere enn 170 cm c alle jentene er lavere enn 170 cm d minst én av jentene er 170 cm eller mer (Opplysningene i denne oppgaven stammer fra målinger fra 1970 av elever i Oslo-skolene.) 382 Ved å teste for et bestemt hormon i en urinprøve kan en undersøke om en kvinne er gravid. Men en graviditetstest er ikke 100 % sikker. Den kan la være å oppdage at en gravid kvinne virkelig er gravid, eller den kan tyde på at kvinnen er gravid uten at hun er det. Hvis en kvinne er gravid, er det 99,0 % sannsynlig at testen vil vise det. a En gravid kvinne tar en test. Hva er sannsynligheten for at testen tyder på at hun ikke er gravid? b Tre gravide kvinner tar hver sin test. Hva er sannsynligheten for at 1 alle testene viser at kvinnene er gravide 2 minst én av testene ikke viser tegn på graviditet Hvis en kvinne ikke er gravid, er det 0,5 % sannsynlig at testen likevel tyder på at hun er det. c Tuppen og Lillemor er to venninner. Tuppen er gravid, mens Lillemor ikke er det. De tar hver sin graviditetstest. Hva er sannsynligheten for at nøyaktig én av testene viser feil resultat?

23 82 Kapittel 3: Sannsynlighet 383 En kortstokk har 52 kort. Kortene er delt inn i fire «farger»: kløver, ruter, hjerter og spar. I hver «farge» er det tretten kort: 2, 3,..., 10, knekt, dame, konge og ess. a Du trekker tilfeldig ett kort fra en kortstokk. Hva er sannsynligheten for at du 1 får et hjerterkort 2 ikke får et hjerterkort b Fra en kortstokk trekker du tilfeldig først ett kort og så ett kort til (uten at du legger det første kortet tilbake før du trekker det andre). Hva er sannsynligheten for at du 1 først får et hjerterkort og så et sparkort 2 først får et sparkort og så et hjerterkort 3 får et sparkort og et hjerterkort (når vi ikke bryr oss om hvilket av dem som trekkes først). c Du trekker tilfeldig fire kort fra en kortstokk. Hva er sannsynligheten for at 1 ingen av kortene har samme «farge» 2 minst to av kortene har samme «farge» 384 I perioden ble det i gjennomsnitt født barn hvert år i Norge. Av dem var det i gjennomsnitt 244 dødfødte hvert år. (Se tabell 3.1 side 61.) a Hva er den relative frekvensen for dødfødte i femårsperioden? Vi regner med at sannsynligheten er 0,4 % for at et barn skal være dødfødt. b Hvordan har vi kommet fram til dette? c Hva er sannsynligheten for at et barn skal være levendefødt? På et sykehus blir det født 200 barn i løpet av ett år. d Hva er sannsynligheten for at alle barna er levendefødte? e Hva er sannsynligheten for at minst ett av barna er dødfødt? 385 Frøene til en erteplante kan være enten gule eller grønne. I et krysningsforsøk 3 er sannsynligheten 4 for at en erteplante vil få gule frø. a Hva er sannsynligheten for at en erteplante vil få grønne frø? Vi har tre erteplanter fra et slikt krysningsforsøk. b Hva er sannsynligheten for at alle plantene har gule frø? c Hva er sannsynligheten for at alle plantene har grønne frø? d Hva er sannsynligheten for at to av plantene har gule frø og én har grønne frø? En annen egenskap ved frøene til en erteplante er at overflaten er glatt eller 1 rynket. I krysningsforsøket er sannsynligheten for at overflaten vil bli rynket. 4 Ett av de berømte forsøkene til den østerrikske botanikeren Gregor Mendel ( ) viste at fargen og overflaten til frøene er uavhengige av hverandre. e Hva er sannsynligheten for at en erteplante vil få frø som 1 er gule og har rynket overflate 2 er gule og har glatt overflate

24 Kapittel 3: Sannsynlighet Hver dag etter middag setter Per seg på rommet for å gjøre lekser. Mens han arbeider med leksene, har han mobiltelefonen på. Sannsynligheten for at han får én SMS-melding i løpet av ett minutt, er 5 %. Vi ser bort fra muligheten for at Per får to eller flere meldinger i løpet av det samme minuttet. Vi går også ut fra at antall meldinger han alt har fått, ikke spiller noen rolle for om han får en SMS-melding eller ikke i løpet av ett minutt. a Hva er sannsynligheten for at Per ikke får noen meldinger i løpet av ett minutt? En dag bruker Per fem minutter på en matematikkoppgave. b Hva er sannsynligheten for at han ikke blir forstyrret av noen SMS-meldinger mens han arbeider med oppgaven? c Hva er sannsynligheten for at han får én melding mens han arbeider med oppgaven? d Hva er sannsynligheten for at han får minst to meldinger mens han arbeider med oppgaven? En annen dag arbeider Per med en norsk stil. e Hva er sannsynligheten for at han får arbeide i fred med stilen en hel time uten å få noen SMS-meldinger? X3.1 Martin har problemer med et kne og må få behandlet en skade på menisken. Sannsynligheten for å bli frisk etter en operasjon er 0,70. a Hva er sannsynligheten for at Martin ikke blir frisk etter operasjonen? Sykehuset der Martin legges inn, opererer en dag tre pasienter med meniskskade. b Hva er sannsynligheten for at alle tre blir friske etter operasjonen? c Hva er sannsynligheten for at akkurat én av dem blir frisk etter operasjonen? (Eksamen 1MX/1MY våren 2004) X3.2 I en klasse er det 30 elever. 12 av disse elevene har valgt kjemi, og 21 har valgt matematikk til neste skoleår. 7 elever har valgt begge fagene. a Illustrer situasjonen med et venndiagram. Hvor mange elever har verken valgt matematikk eller kjemi? Vi trekker ut en tilfeldig elev i klassen. b Hva er sannsynligheten for at eleven har valgt matematikk, men ikke kjemi? Vi trekker nå ut to tilfeldige elever. c Hva er sannsynligheten for at begge har valgt matematikk? (Eksamen 1MX/1MY høsten 2004) X3.3 Eva og Tor Solstad er 70 år, og er født på samme dag. Sannsynligheten for at en 70-åring i Norge skal bli 80 år, er 0,63 for menn og 0,77 for kvinner. a Hva er sannsynligheten for at Tor Solstad ikke skal bli 80 år? b Hva er sannsynligheten for at begge blir 80 år? c Hva er sannsynligheten for at ingen av dem blir 80 år? d Hva er sannsynligheten for at bare én av dem blir 80 år? (Eksamen 1MX/1MY høsten 2003)

25 84 Kapittel 3: Sannsynlighet X3.4 I et politidistrikt er det 5382 innbyggere over 18 år. For disse innbyggerne gjelder: 180 personer er registrert som alkoholmisbrukere 92 personer har mistet førerkortet på grunn av kjøring i alkoholpåvirket tilstand 72 av de 92 er registrert som alkoholmisbrukere Vi trekker ut en tilfeldig person over 18 år i politidistriktet. a Finn sannsynligheten for at personen har mistet førerkortet på grunn av kjøring i alkoholpåvirket tilstand. b Vi antar at personen har mistet førerkortet på grunn av kjøring i alkoholpåvirket tilstand. Finn sannsynligheten for at vedkommende er registrert som alkoholmisbruker. Vi trekker nå ut en ny tilfeldig person over 18 år i politidistriktet. c Finn sannsynligheten for at denne personen verken er registrert som alkoholmisbruker eller har mistet førerkortet på grunn av kjøring i alkoholpåvirket tilstand. (Eksamen 1MX/1MY våren 2005)

Sannsynlighet. Sti 1 Sti 2 Sti 3 4.1 Sannsynlighet og relativ frekvens 400, 401, 402, 406, 410 411, 412, 415, 416, 418

Sannsynlighet. Sti 1 Sti 2 Sti 3 4.1 Sannsynlighet og relativ frekvens 400, 401, 402, 406, 410 411, 412, 415, 416, 418 4 Sannsynlighet STIFINNEREN Kompetansemål: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere, eksperimentere med og drøfte enkle uniforme og ikkeuniforme sannsynlighetsmodeller beregne sannsynligheter

Detaljer

Oppgaver. Innhold. Sannsynlighet Vg1P

Oppgaver. Innhold. Sannsynlighet Vg1P Oppgaver Innhold Modul 1. Hva er sannsynlighet?... 2 Modul 2. Addisjon av sannsynligheter. Gunstige og mulige utfall... 6 Modul 3. Beregne sannsynligheter ved å bruke tabeller... 10 Modul 4. Beregne sannsynligheter

Detaljer

Oppgaver. Innhold. Sannsynlighet 1P, 1T og 2P-Y

Oppgaver. Innhold. Sannsynlighet 1P, 1T og 2P-Y Oppgaver Innhold 3.1 Hva er sannsynlighet?... 2 3.2 Addisjon av sannsynligheter. Gunstige og mulige utfall... 5 3.3 Beregne sannsynligheter ved å bruke tabeller... 9 3.4 Beregne sannsynligheter ved å bruke

Detaljer

Stig 1 Stig 2 Stig 3 3.1 Sannsyn og relativ frekvens 300, 301, 303, 306, 308 313, 314, 315, 317, 318 324, 325, 326, 329, 350, 351, 352, 353, 355

Stig 1 Stig 2 Stig 3 3.1 Sannsyn og relativ frekvens 300, 301, 303, 306, 308 313, 314, 315, 317, 318 324, 325, 326, 329, 350, 351, 352, 353, 355 3 Sannsyn Kompetansemål: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne lage døme og simuleringar av tilfeldige hendingar og gjere greie for omgrepet sannsyn berekne sannsyn ved å telje opp alle gunstige og

Detaljer

Sannsynlighetsregning

Sannsynlighetsregning Sannsynlighetsregning Per G. Østerlie Thora Storm vgs per.osterlie@stfk.no 5. april 203 Hva og hvorfor? Hva? Vi får høre at det er sannsynlig at et eller annet kommer til å skje. Sannsynligheten for å

Detaljer

Kompetansemål Hva er sannsynlighet?... 2

Kompetansemål Hva er sannsynlighet?... 2 3 Sannsynlighet Innhold Kompetansemål... 2 3. Hva er sannsynlighet?... 2 Utfall og utfallsrom... 3 Tilfeldig forsøk... 3 Definisjon av sannsynlighet... 5 Sannsynlighetsmodeller... Andre eksempler på tilfeldige

Detaljer

Løsninger. Innhold. Sannsynlighet 1P, 1T og 2P-Y

Løsninger. Innhold. Sannsynlighet 1P, 1T og 2P-Y Løsninger Innhold 3. Hva er sannsynlighet?... 2 3.2 Addisjon av sannsynligheter. Gunstige og mulige utfall... 3.3 Beregne sannsynligheter ved å bruke tabeller... 2 3.4 Beregne sannsynligheter ved å bruke

Detaljer

Basisoppgaver til 1P kap. 4 Sannsynlighet

Basisoppgaver til 1P kap. 4 Sannsynlighet Basisoppgaver til P kap. 4 Sannsynlighet 4. Sannsynlighet og relativ frekvens 4.2 Sannsynlighetsmodeller 4.3 Uniforme sannsynlighetsmodeller 4.4 Addisjonssetningen 4.5 Produktsetningen for uavhengige hendelser

Detaljer

Tall i arbeid Påbygging Kapittel 2 Sannsynlighetsregning Løsninger til innlæringsoppgavene

Tall i arbeid Påbygging Kapittel 2 Sannsynlighetsregning Løsninger til innlæringsoppgavene Tall i arbeid Påbygging Kapittel 2 Sannsynlighetsregning Løsninger til innlæringsoppgavene 2.4 a Du kan få 1, 2, 3, 4, 5 eller 6 øyne på terningen. Utfallsrommet er U = {1,2,3,4,5,6}. b Hvert av de seks

Detaljer

S1 kapittel 7 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i boka

S1 kapittel 7 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i boka S1 kapittel 7 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i oka 7.1 a c d 4 1 P (sum antall øyne lir 5) = = 36 9 6 1 P (sum antall øyne lir minst 10) = = 36 6 6 1 P (sum antall øyne lir høyst 4) = = 36 6 11

Detaljer

1T kapittel 4 Sannsynlighet Løsninger til innlæringsoppgavene

1T kapittel 4 Sannsynlighet Løsninger til innlæringsoppgavene 1T kapittel 4 Sannsynlighet Løsninger til innlæringsoppgavene 4.4 a Du kan få 1, 2, 3, 4, 5 eller 6 øyne på terningen. Utfallsrommet er U = {1,2,3,4,5,6}. b Hvert av de seks utfallene har samme sannsynlighet.

Detaljer

10.4 Sannsynligheter ved flere i utvalget (kombinatorikk)

10.4 Sannsynligheter ved flere i utvalget (kombinatorikk) 10. er ved flere i utvalget (kombinatorikk) Så langt i framstillingen har vi diskutert den språklige siden, den matematiske tolkningen av sannsynlighetsbegrepet og presentert ulike modeller som kan anvendes

Detaljer

Deterministiske fenomener MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

Deterministiske fenomener MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Deterministiske fenomener MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Almanakk for Norge viser: når det er fullmåne når det er soloppgang og solnedgang Grunnleggende sannsynlighetsregning Det er mulig

Detaljer

Innledning kapittel 4

Innledning kapittel 4 Innledning kapittel 4 Sannsynlighet og tilfeldighet Basert på materiale fra Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo 1 Deterministiske fenomener Almanakk for Norge viser: når det er fullmåne

Detaljer

4.4 Sum av sannsynligheter

4.4 Sum av sannsynligheter 4.4 Sum av sannsynligheter Nina trekker kort fra en vanlig kortstokk med 52 kort. Vi innfører hendingene H: Kortet er en hjerter S: Kortet er en spar Det er 13 hjerter og 13 spar i stokken. Sannsynligheten

Detaljer

Innledning kapittel 4

Innledning kapittel 4 Innledning kapittel 4 Sannsynlighet og tilfeldighet Basert på materiale fra Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo 1 Deterministiske fenomener Almanakk for Norge viser: når det er fullmåne

Detaljer

Stig 1 Stig 2 Stig 3 4.1 Sannsyn og relativ frekvens 400, 401, 402, 406, 410 411, 412, 415, 416, 418

Stig 1 Stig 2 Stig 3 4.1 Sannsyn og relativ frekvens 400, 401, 402, 406, 410 411, 412, 415, 416, 418 4 Sannsyn Kompetansemål: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne formulere, eksperimentere med og drøfte enkle uniforme og ikkje-uniforme sannsynsmodellar berekne sannsyn ved hjelp av systematiske oppstillingar

Detaljer

9.5 Uavhengige hendinger

9.5 Uavhengige hendinger 9. Uavhengige hendinger Vi kaster en terning to ganger og innfører hendingene A: Det første kastet gir sekser B: Det andre kastet gir sekser Om vi får sekser på det første kastet, endrer ikke det sannsynligheten

Detaljer

Sannsynlighetsbegrepet

Sannsynlighetsbegrepet Sannsynlighetsbegrepet Notat til STK1100 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Januar 2004 Formål Dette notatet er et supplement til kapittel 1 i Mathematical Statistics and Data Analysis

Detaljer

Oppgaver i Sannsynlighetsregning og kombinatorikk MAT0100V våren 2015

Oppgaver i Sannsynlighetsregning og kombinatorikk MAT0100V våren 2015 Oppgaver i Sannsynlighetsregning og kombinatorikk MAT0100V våren 2015 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Oppgave 1 Et forsøk er deterministisk hvis vi kan forutsi resultatet. Hvis

Detaljer

Kapittel 10. Sannsynlighetsregning

Kapittel 10. Sannsynlighetsregning Kapittel 10. Sannsynlighetsregning Sannsynlighet handler om å finne ut hvor ofte noe vil skje i en prosess som kan gjentas mange ganger. Kapitlet handler blant annet om dette: Hva er sannsynlighet. Beregne

Detaljer

Quiz, 4 Kombinatorikk og sannsynlighet

Quiz, 4 Kombinatorikk og sannsynlighet Quiz, 4 Kombinatorikk og sannsynlighet Innhold 4.1 Begreper i sannsynlighetsregning... 2 4.2 Addisjon av sannsynligheter... 6 4.3 Produktsetningen for sannsynlighet... 12 4.4 Kombinatorikk og sannsynlighetsberegning...

Detaljer

SANNSYNLIGHETSREGNING

SANNSYNLIGHETSREGNING SANNSYNLIGHETSREGNING Er tilfeldigheter tilfeldige? Når et par får vite at de skal ha barn, vurderes sannsynligheten for pike eller gutt normalt til rundt 50/50. Det kan forklare at det fødes omtrent like

Detaljer

Løsninger. Innhold. Sannsynlighet Vg1P

Løsninger. Innhold. Sannsynlighet Vg1P Løsninger Innhold Modul. Hva er sannsynlighet?... 2 Modul 2. Addisjon av sannsynligheter. Gunstige og mulige utfall... 7 Modul 3. Beregne sannsynligheter ved å bruke tabeller... 3 Modul 4. Beregne sannsynligheter

Detaljer

6 Sannsynlighet. Læreplanmål for 1P og 2P-Y. Læreplanmål for 1T

6 Sannsynlighet. Læreplanmål for 1P og 2P-Y. Læreplanmål for 1T 6 Sannsynlighet 6.1 Læreplan 6A Sannsynlighet og relativ frekvens 6B Sannsynlighet for en hendelse 6C Antall utfall i sammensatte forsøk 6D Komplementære hendelser 6E Krysstabell og venndiagram 6F Addisjonssetningen

Detaljer

6 Sannsynlighetsregning

6 Sannsynlighetsregning MATEMATIKK: 6 Sannsynlighetsregning 6 Sannsynlighetsregning 6.1 Forsøk. Utfallsrom. Sannsynlighet (sjanse). Sannsynlighetsmodell Ved ett kast med en terning vet vi at terningen vil vise enten ett, to,

Detaljer

Kapittel 9. Sannsynlighetsregning

Kapittel 9. Sannsynlighetsregning Kapittel 9. Sannsynlighetsregning Sannsynlighet handler om å finne ut hvor ofte noe vil skje i en prosess som kan gjentas mange ganger. Kapitlet handler blant annet om dette: Hva er sannsynlighet. Beregne

Detaljer

STK1100 våren Introduksjon til sannsynlighetsbegrepet. Svarer til avsnittene 2.1 og 2.2 i læreboka

STK1100 våren Introduksjon til sannsynlighetsbegrepet. Svarer til avsnittene 2.1 og 2.2 i læreboka STK1100 våren 2017 Introduksjon til sannsynlighetsbegrepet Svarer til avsnittene 2.1 og 2.2 i læreboka Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo 1 Deterministiske fenomener Almanakk for Norge

Detaljer

STK1100 våren Introduksjon til sannsynlighetsbegrepet. Deterministiske fenomener. Stokastiske forsøk. Litt historikk

STK1100 våren Introduksjon til sannsynlighetsbegrepet. Deterministiske fenomener. Stokastiske forsøk. Litt historikk STK1100 våren 2017 Introduksjon til sannsynlighetsbegrepet Svarer til avsnittene 2.1 og 2.2 i læreboka Deterministiske fenomener Almanakk for Norge viser: når det er fullmåne når det er soloppgang og solnedgang

Detaljer

Test, 3 Sannsynlighet og statistikk

Test, 3 Sannsynlighet og statistikk Test, 3 Sannsynlighet og statistikk Innhold 3. Stokastiske variabler og sannsynlighetsfordelinger... 3. Forventningsverdi, varians og standardavvik... 5 3.3 Normalfordelingen... 4 3.4 Sentralgrensesetningen...

Detaljer

Sannsynlighet oppgaver

Sannsynlighet oppgaver Sannsynlighet oppgaver Innhold 3.1 Pascals talltrekant... 2 3.2 Kombinatorikk... 4 3.3 Sannsynlighetsberegninger... 8 3.4 Hypergeometrisk sannsynlighetsmodell... 9 3.5 Binomisk sannsynlighetsmodell...

Detaljer

KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET 4 MER ØVING

KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET 4 MER ØVING Oppgave 1 En dag lurer du på hva du skal ha på deg. Du ser i skapet og ser at det ligger 3 bukser, en lys og en mørk olabukse og en grå bukse. Du leter etter en genser og finner fire forskjellige gensere.

Detaljer

Statistikk og økonomi, våren 2017

Statistikk og økonomi, våren 2017 Statistikk og økonomi, våren 207 Obligatorisk oppgave 3 Løsningsforslag Oppgave Produsenten av en type bærbar datamaskin har registrert at sannsynligheten er 0.2 for at tastaturet svikter, 0.09 for at

Detaljer

Sannsynlighet løsninger

Sannsynlighet løsninger Sannsynlighet løsninger Innhold 3.1 Pascals talltrekant... 2 3.2 Kombinatorikk... 5 3.3 Sannsynlighetsberegninger... 10 3.4 Hypergeometrisk sannsynlighetsmodell... 12 3.5 Binomisk sannsynlighetsmodell...

Detaljer

STK1100 våren Betinget sannsynlighet og uavhengighet. Svarer til avsnittene 2.4 og 2.5 i læreboka

STK1100 våren Betinget sannsynlighet og uavhengighet. Svarer til avsnittene 2.4 og 2.5 i læreboka STK1100 våren 2017 Betinget sannsynlighet og uavhengighet Svarer til avsnittene 2.4 og 2.5 i læreboka Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo 1 Eksempel 1 Vi vil først ved hjelp av et eksempel

Detaljer

STK1100 våren Introduksjon til sannsynlighetsbegrepet. Deterministiske fenomener. Stokastiske forsøk. Litt historikk

STK1100 våren Introduksjon til sannsynlighetsbegrepet. Deterministiske fenomener. Stokastiske forsøk. Litt historikk STK1100 våren 2016 Introduksjon til sannsynlighetsbegrepet Svarer til avsnittene 2.1 og 2.2 i læreboka Geir Storvik Basert på presentasjon av Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo 1 Deterministiske

Detaljer

6 Sannsynlighetsregning

6 Sannsynlighetsregning 6 Sannsynlighetsregning Det anbefales å lese orienteringsstoffet om kombinatorikk som følger etter oppgave 34. 1 a) Sett opp alle mulige kombinasjoner for et kast med to terninger. b) Regn ut sannsynlighetene

Detaljer

Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Introduksjon Formålet med sannsynlighet og kombinatorikk er å kunne løse problemer i statistikk, somoftegårutpååfattebeslutninger i situasjoner der tilfeldighet rår.

Detaljer

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer

Detaljer

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer

Detaljer

Betinget sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Vi trenger en definisjon av betinget sannsynlighet!

Betinget sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Vi trenger en definisjon av betinget sannsynlighet! MAT000V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Betinget sannsynlighet og uavhengige hendelser Produktsetningen Total sannsynlighet og Bayes' setning Betinget sannsynlighet Vil repeterer først et eksempel

Detaljer

Betinget sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Vi trenger en definisjon av betinget sannsynlighet!

Betinget sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Vi trenger en definisjon av betinget sannsynlighet! MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Betinget sannsynlighet og uavhengige hendelser Produktsetningen Total sannsynlighet og Bayes' setning Betinget sannsynlighet Vil repeterer først et eksempel

Detaljer

Sannsynlighetsregning

Sannsynlighetsregning Sannsynlighetsregning Læreplan. Forsøk og simuleringer. Sannsynlighet 3.3 Sum av sannsynligheter 5.4 Multiplikasjonsprinsippet 9.5 Uavhengige hendinger 0. Avhengige hendinger 5 Symboler, formler og eksempler

Detaljer

Forsøk med sannsynlighetsregning/fra forsøk til sannsynlighet

Forsøk med sannsynlighetsregning/fra forsøk til sannsynlighet Sannsynlighet Sannsynligheter angis som 1. (desimal)tall fra 0 til 1, der 0 angir at noe aldri vil skje og at 1 angir at noe vil skje hver gang 2. prosent mellom 0 og 100 %, der 0 % angir at noe aldri

Detaljer

Sannsynlighet i uniforme modeller. Addisjon av sannsynligheter

Sannsynlighet i uniforme modeller. Addisjon av sannsynligheter Sannsynlighet i uniforme modeller. Addisjon av sannsynligheter Fagstoff Listen [] Hendelse En hendelse i en sannsynlighetsmodell består av ett eller flere utfall. Vi ser på det tilfeldige forsøket «kast

Detaljer

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer

Detaljer

ØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver. 3.1 Myntkast For et enkelt myntkast har vi to mulige utfall, M og K. Utfallsrommet blir

ØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver. 3.1 Myntkast For et enkelt myntkast har vi to mulige utfall, M og K. Utfallsrommet blir ØVINGER 017 Løsninger til oppgaver Øving 3.1 Myntkast For et enkelt myntkast har vi to mulige utfall, M og K. Utfallsrommet blir S = {M, K}. Med to etterfølgende myntkast blir utfallsrommet S = {MM, MK,

Detaljer

Lottotrekningen i Excel

Lottotrekningen i Excel Peer Andersen Lottotrekningen i Excel Mange leverer ukentlig inn sin lottokupong i håp om å vinne den store gevinsten. Men for de aller fleste blir den store gevinsten bare en uoppnåelig drøm. En kan regne

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 2 Sannsynlighetsregning (sannsynlighetsteori) 1 Grunnbegrep Stokastisk forsøk: forsøk med uforutsigbart utfall Enkeltutfall: et av de mulige

Detaljer

Sannsynlighet S1, Prøve 1 løsning

Sannsynlighet S1, Prøve 1 løsning Sannsynlighet S, Prøve løsning Del Tid: 60 min Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave a) Bruk figuren til høyre og fyll inn tall i rutene slik at figuren viser de fem første linjene i Pascals trekant. I et

Detaljer

S1 kapittel 7 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i boka

S1 kapittel 7 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i boka S1 kapittel 7 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i oka 7.1 a c d 4 1 P (sum antall øyne lir 5) = = 6 9 6 1 P (sum antall øyne lir minst 10) = = 6 6 6 1 P(sum antall øyne lir høyst 4) = = 6 6 11 P(minst

Detaljer

Betinget sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Vi trenger en definisjon av betinget sannsynlighet!

Betinget sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Vi trenger en definisjon av betinget sannsynlighet! MAT000V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Betinget sannsynlighet Vi repeterer først et eksempel fra samlingen for sist uke Betinget sannsynlighet og uavhengige hendelser Produktsetningen Total sannsynlighet

Detaljer

Prøve 6 1T 24.02.12 80 minutter. Alle hjelpemidler

Prøve 6 1T 24.02.12 80 minutter. Alle hjelpemidler Prøve 6 T 24.02.2 80 minutter. Alle hjelpemidler Oppgave I boks A er det 6 svarte og 2 hvite kuler. I boks B er det 8 svarte og 4 hvite kuler. Vi trekker en kule fra en av krukkene. a) va er sannsynligheten

Detaljer

STK1100 våren 2017 Kombinatorikk

STK1100 våren 2017 Kombinatorikk STK1100 våren 2017 Kombinatorikk Svarer til avsnitt 2.3 i læreboka Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo 1 Uniform sannsynlighetsmodell Et stokastisk forsøk har N utfall. Det er de mulige

Detaljer

Kapittel 8. Sannsynlighetsregning

Kapittel 8. Sannsynlighetsregning Kapittel 8. Sannsynlighetsregning Mål for kapittel 8: Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lage eksempler og simuleringer av tilfeldige hendelser og redegjøre for begrepet sannsynlighet

Detaljer

Fagdag 5-08.01.09. 2) Du skal fylle ut en tippekupong. På hvor mange måter kan dette gjøres?

Fagdag 5-08.01.09. 2) Du skal fylle ut en tippekupong. På hvor mange måter kan dette gjøres? Fagdag Plan Fagdag - 08.01.0 1,2 time: Repetisjon kapittel 3 - Sannsynlighet Oppgaver Teori (lesestoff) 3, time: Arbeide med.1 og.2: 16, 17, 18, 1 3, time: Ekstra vurdering før terminoppgjør Repetisjon

Detaljer

STK1100 våren Kombinatorikk = = Uniform sannsynlighetsmodell. Et stokastisk forsøk har N utfall. Det er de mulige utfallene for forsøket.

STK1100 våren Kombinatorikk = = Uniform sannsynlighetsmodell. Et stokastisk forsøk har N utfall. Det er de mulige utfallene for forsøket. ST1100 våren 2017 ombinatorikk Uniform sannsynlighetsmodell Et stokastisk forsøk har N utfall. Det er de mulige utfallene for forsøket. Vi antar at de N utfallene er like sannsynlige. Svarer til avsnitt

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011 ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011 Kp. 2 Sannsynlighetsregning (sannsynlighetsteori) 1 Grunnbegrep Stokastisk forsøk: forsøk med uforutsigbart utfall Enkeltutfall: et av de mulige

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

Prøvemidtveiseksamen TMA4240 Statistikk H2004

Prøvemidtveiseksamen TMA4240 Statistikk H2004 Prøvemidtveiseksamen TMA4240 Statistikk H2004 Lagt ut 21.09.2004, løsningsforslag tilgjengelig 04.10.2004. Tilatte hjelpemiddel: Bestemt enkel kalkulator, dvs. HP30S. Tabeller og formler i statistikk (Tapir).

Detaljer

Legg merke til at summen av sannsynlighetene for den gunstige hendelsen og sannsynligheten for en ikke gunstig hendelse, er lik 1.

Legg merke til at summen av sannsynlighetene for den gunstige hendelsen og sannsynligheten for en ikke gunstig hendelse, er lik 1. Sannsynlighet Barn spiller spill, vedder og omgir seg med sannsynligheter på andre måter helt fra de er ganske små. Vi spiller Lotto og andre spill, og håper vi har flaks og vinner. Men hvor stor er sannsynligheten

Detaljer

MULTIPLE CHOICE ST0103 BRUKERKURS I STATISTIKK September 2016

MULTIPLE CHOICE ST0103 BRUKERKURS I STATISTIKK September 2016 MULTIPLE CHOICE ST0103 BRUKERKURS I STATISTIKK September 2016 SETT RING RUNDT DET RIKTIGE SVARET FOR HVER OPPGAVE. Oppgave 1 Stokastisk forsøk Stokastiske forsøk karakteriseres ved to av følgende egenskaper.

Detaljer

Tilfeldige variabler. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

Tilfeldige variabler. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk MAT000V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Tilfeldige variabler og sannsynlighetsfordelinger (repetisjon) Hypergeometrisk fordeling (repetisjon) Binomisk fordeling Forventningsverdi Tilfeldige variabler

Detaljer

Regler for: Videregående. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene!

Regler for: Videregående. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! (x²) 1 2 Regler for: getsmart Grå Algebra Videregående 8 _ (x²) 1 2 Algebra 4 (2 2³) 1 4 _ xy (2 2³) 1 4 _ xy (x²) 1 2 _ (2 2³) 1 4 _ xy (x²) 1 2 _ (2 2³) 1 4 _ xy 4 Algebra Algebra _ 8 Det anbefales at

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011 ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011 Kp. 2 Sannsynlighetsregning i (sannsynlighetsteori) t i) 2.5 Betinget sannsynlighet 1 Betinget sannsynlighet (kp. 2.5) - innledning Eks.: Et terningkast;

Detaljer

Notater til forelesning i Sannsynlighetsregning SK 101 Matematikk i grunnskolen I

Notater til forelesning i Sannsynlighetsregning SK 101 Matematikk i grunnskolen I Notater til forelesning i Sannsynlighetsregning SK 101 Matematikk i grunnskolen I 4 Kombinatorikk Vi må lære tellemetoder når valgtrær, som vi brukte tidligere, blir for store og vanskelig å håndtere.

Detaljer

Kapittel 2: Sannsynlighet

Kapittel 2: Sannsynlighet Kapittel 2: Sannsynlighet Definisjoner: Noen grunnleggende begrep. Stokastisk forsøk: Et forsøk/eksperiment der det er tilfeldig hva utfall blir. Utfallsrom, : Mengden av alle mulige utfall av et stokastisk

Detaljer

Forskjellige typer utvalg

Forskjellige typer utvalg Forskjellige typer utvalg Det skal deles ut tre pakker til en gruppe på seks. Pakkene inneholder en TV, en PC og en mobiltelefon. På hvor mange måter kan pakkene deles ut? Utdelingen skal være tilfeldig

Detaljer

9.5 Uavhengige hendinger

9.5 Uavhengige hendinger 9. Uavhengige hendinger Vi kaster en terning to ganger og innfører hendingene A: Det første kastet gir sekser B: Det andre kastet gir sekser Om vi får sekser på det første kastet, endrer ikke det sannsynligheten

Detaljer

Oppgaver i sannsynlighetsregning 3

Oppgaver i sannsynlighetsregning 3 Oppgaver i sannsynlighetsregning 3 Oppgave 1 Vi har et lykkehjul med 8 like sektorer som er nummerert fra 1 til 8. Du har valgt sektor nummer 3. a) Tenk deg at du snurrer lykkehjulet en gang. Hva er sjansen

Detaljer

Sannsynlighet 1P, Prøve 1 løsning

Sannsynlighet 1P, Prøve 1 løsning Sannsynlighet P, Prøve løsning Del Tid: 0 min Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave Klassen holder på med brøkregning. Elevene sitter i grupper. Hver gruppe har en bunke med fem røde kort merket med tallene,,,

Detaljer

Sannsynlighet 1P, Prøve 2

Sannsynlighet 1P, Prøve 2 Sannsynlighet 1P, Prøve 2 Del 1 Tid: 90 min Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave 1 Du snurrer et lykkehjul som stanser tilfeldig på en av bokstavene. Se figuren ovenfor. a) Hvor mange mulige utfall finnes

Detaljer

6. kurskveld Ila, 7. juni - 06 Statistikk og sannsynlighet

6. kurskveld Ila, 7. juni - 06 Statistikk og sannsynlighet . kurskveld Ila, 7. juni - 0 Statistikk og sannsynlighet Sannsynlighet og kombinatorikk Sannsynlighet er noe vi omgir oss med nesten daglig. Vi spiller Lotto og andre spill, og håper vi har flaks og vinner.

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Møre og Romsdal

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Møre og Romsdal Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Møre og Romsdal Hefte med praktiske eksempler Tone Elisabeth Bakken Molde, 29.januar 2013 Ønsker du beskrivelse av og informasjon om flere metoder, - ta kontakt!

Detaljer

4: Sannsynlighetsregning

4: Sannsynlighetsregning Plan for hele året: - Kapittel 5: Januar - Kapittel 6: Februar - Kapittel 7: Februar/mars 4: Sannsynlighetsregning - Kapittel 8: Mars/april - Repetisjon: April/mai - Økter, prøver, prosjekter: Mai - juni

Detaljer

TMA4240 Statistikk Høst 2015

TMA4240 Statistikk Høst 2015 TMA0 Statistikk Høst 0 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Øving nummer, blokk I Løsningsskisse Oppgave Hendelsene A og B er ikke disjunkte, det vil si at de kan

Detaljer

Sannsynlighet - gruppeoppgaver

Sannsynlighet - gruppeoppgaver Sannsynlighet - gruppeoppgaver Matematikk vg1. Tema: Spill Hver gruppe ser gjennom heftet, velger ut ett av spillene og gjør tilhørende oppgaver. I tillegg kan man eventuelt bestemme seg for at: - Hver

Detaljer

Beskrivende statistikk.

Beskrivende statistikk. Obligatorisk oppgave i Statistikk, uke : Beskrivende statistikk. 1 Høgskolen i Gjøvik Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse. Statistikk Ukeoppgaver uke I løpet av uken blir løsningsforslag lagt ut

Detaljer

MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk MAT000V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Uordnet utvalg uten tilbakelegging (repetisjon) Tilfeldige variabler og sannsynlighetsfordelinger Hypergeometrisk fordeling Binomisk fordeling Ørnulf Borgan

Detaljer

Kompetansemål Sannsynlighet, S Innledning Pascals talltrekant Binomialkoeffisienter Kombinatorikk...

Kompetansemål Sannsynlighet, S Innledning Pascals talltrekant Binomialkoeffisienter Kombinatorikk... Sannsynlighet Innhold Kompetansemål Sannsynlighet, S1... 2 Innledning... 2 3.1 Pascals talltrekant... 3 Binomialkoeffisienter... 6 3.2 Kombinatorikk... 9 Ordnet og uordnet utvalg... 10 Med og uten tilbakelegging...

Detaljer

Sannsynlighetsregning og Statistikk

Sannsynlighetsregning og Statistikk Sannsynlighetsregning og Statistikk Leksjon 2. Leksjon 2 omhandler begreper og regneregler for sannsynligheter. Dette er behandlet i kapittel 3.1 og 3.2 i læreboka. Du bør når du har fullført leksjon 2

Detaljer

Statistikk 1 kapittel 3

Statistikk 1 kapittel 3 Statistikk 1 kapittel 3 Nico Keilman ECON 2130 Vår 2014 Kapittel 3 Sannsynlighetsregning Formål: å kvantifisere usikkerhet ved hjelp av sannsynligheter Viktige begreper stokastisk forsøk: et forsøk der

Detaljer

Familiematematikk MATTEPAKKE 3. Trinn

Familiematematikk MATTEPAKKE 3. Trinn Familiematematikk MATTEPAKKE 3. Trinn May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy Aktiviteter Geobrett Hvor mange forskjellige kvadrater kan du finne? Hvor mange kvadrater av ulik størrelse kan du

Detaljer

INNHOLD. Matematikk for ungdomstrinnet

INNHOLD. Matematikk for ungdomstrinnet INNHOLD STATISTIKK... 2 FREKVENS... 2 RELATIV FREKVENS... 2 FREKVENSTABELL... 2 KLASSEDELING... 3 SØYLEDIAGRAM (STOLPEDIAGRAM)... 3 LINJEDIAGRAM... 4 SEKTORDIAGRAM... 4 HISTOGRAM... 4 FRAMSTILLING AV DATA...

Detaljer

Regler for: getsmart Grønn. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene!

Regler for: getsmart Grønn. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! -6 Regler for: getsmart Grønn Hele tall 3 4 Hele tall 8-6 -6 3-6 3 8 Hele tall Hele tall 3 4 Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! Sjekk

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 ÅM0 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 00 Kp. Sannsynlighetsregning (sannsynlighetsteori).5 (kp..5) - innledning Eks.: Et terningkast; {,, 3, 4, 5, 6}. Ved bruk av uniform modell: hvert utfall

Detaljer

Spill "Til topps" - transkripsjon av samtalen

Spill Til topps - transkripsjon av samtalen Spill "Til topps" - transkripsjon av samtalen Elevene på 6. trinn sitter to og to ved pultene. Thomas er læreren og sier at de skal ha et spill i dag. 1 Thomas Det er slik at dere skal være på lag med

Detaljer

Karakter 2: 10p Karakter 3: 17p Karakter 4: 23p Karakter 5: 30p Karakter 6: 36p

Karakter 2: 10p Karakter 3: 17p Karakter 4: 23p Karakter 5: 30p Karakter 6: 36p 07.0.017 MATEMATIKK (MAT100) Sannsynlighetsregning DEL 1 (UTEN HJELPEMIDLER) 0 minutter DEL (MED HJELPEMIDLER) 0 minutter (Del 1 leveres inn etter nøyaktig 0 minutter og før hjelpemidlene kan benyttes)

Detaljer

Sannsynlighet for alle.

Sannsynlighet for alle. Sannsynlighet for alle. Signe Holm Knudtzon Høgskolen i Buskerud og Vestfold Novemberkonferansen 2015 Novemberkonferansen 2015 Signe Holm Knudtzon. HBV. Sannsynlighet for alle 1 Sannsynlighet for alle.

Detaljer

- Et stokastisk forsøk er et forsøk underlagt tilfeldige variasjoner, for eks. kast med en terning, trekking av et lottotall o.l.

- Et stokastisk forsøk er et forsøk underlagt tilfeldige variasjoner, for eks. kast med en terning, trekking av et lottotall o.l. SANNSYNLIGHETSREGNING Terminologi Kombinatorikk Stokastisk Utfallsrom / utfall (enkeltutfall) - Et stokastisk forsøk er et forsøk underlagt tilfeldige variasjoner, for eks. kast med en terning, trekking

Detaljer

Løsningsforslag for eksamen i MAT1003 Matematikk 2P Privatister - 27.05.2008. eksamensoppgaver.org

Løsningsforslag for eksamen i MAT1003 Matematikk 2P Privatister - 27.05.2008. eksamensoppgaver.org Løsningsforslag for eksamen i MAT1003 Matematikk 2P Privatister - 27.05.2008 eksamensoppgaver.org eksamensoppgaver.org 2 Om løsningsforslaget Løsningsforslaget for matematikk eksamen i 2P er gratis, og

Detaljer

Mappeoppgave om sannsynlighet

Mappeoppgave om sannsynlighet Mappeoppgave om sannsynlighet Statistiske eksperimenter Første situasjon Vi kom frem til å bruke Yatzy som et spill vi ønsket å beregne sannsynlighet ut ifra. Vi valgte ut tre like og to par. Etter en

Detaljer

Kapittel 8. Sannsynlighetsregning

Kapittel 8. Sannsynlighetsregning Kapittel 8. Sannsynlighetsregning Mål for Kapittel 8, Sannsynlighetsregning. Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lage eksempler og simuleringer av tilfeldige hendelser og redegjøre

Detaljer

Kapittel 4. Sannsynlighetsregning

Kapittel 4. Sannsynlighetsregning Kapittel 4. Sannsynlighetsregning Mål for Kapittel 4, Sannsynlighetsregning. Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lage eksempler og simuleringer av tilfeldige hendelser og redegjøre

Detaljer

Regler for: Ungdomstrinnet. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene!

Regler for: Ungdomstrinnet. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! (x²) 1 2 Regler for: getsmart Grå Ungdomstrinnet 8 _ (x²) 1 2 4 (x²) 1 2 _ (x²) 1 2 _ 4 _ 8 Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! Sjekk

Detaljer

Sannsynlighet og statistikk S2 Løsninger

Sannsynlighet og statistikk S2 Løsninger Sannsynlighet og statistikk S2 Løsninger Innhold 3. Stokastiske variabler og sannsynlighetsfordelinger... 2 3.2 Forventningsverdi Varians Standardavvik... 9 3.3 Normalfordelingen... 7 3.4 Sentralgrensesetningen...

Detaljer

Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet om statistikk og sannsynlighet

Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet om statistikk og sannsynlighet Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet om statistikk og sannsynlighet Kilde: www.clipart.com 1 Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk. Lærerens ark Hva sier læreplanen? Statistikk, sannsynlighet og

Detaljer

Eksplosjon av data! Innledning til STK1100. Stokastiske forsøk STK1100. Statistisk analyse. Deterministiske fenomener. Data samles inn overalt

Eksplosjon av data! Innledning til STK1100. Stokastiske forsøk STK1100. Statistisk analyse. Deterministiske fenomener. Data samles inn overalt Eksplosjon av data! Innledning til STK1100 Januar 2014 Ørnulf Borgan/Geir Storvik Matematisk institutt Universitetet i Oslo Data samles inn overalt Medisinske undersøkelser Aksjekurser Metrologi-miljø

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Sannsynlighet og statistikk

Sannsynlighet og statistikk Sannsynlighet og statistikk Arkeologiske utgravinger har vist at mennesker har underholdt seg med forskjellige spill i tusener av år. Terninger fra India som ble brukt i spill, er faktisk 5000 år gamle.

Detaljer