Sannsynlighetsregning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sannsynlighetsregning"

Transkript

1 Sannsynlighetsregning Læreplan. Forsøk og simuleringer. Sannsynlighet 3.3 Sum av sannsynligheter 5.4 Multiplikasjonsprinsippet 9.5 Uavhengige hendinger 0. Avhengige hendinger 5 Symboler, formler og eksempler 8 Læreplanmål for P-Y og P lage eksempler og simuleringer av tilfeldige hendinger og gjøre rede for begrepet sannsynlighet beregne sannsynlighet ved å telle opp gunstige og mulige utfall, systematisere opptellinger ved hjelp av krysstabeller, venndiagram og valgtre og bruke addisjonssetningen og produktsetningen i praktiske sammenhenger Læreplanmål for T formulere, eksperimentere med og drøfte uniforme og ikke-uniforme sannsynlighetsmodeller beregne sannsynlighet ved å telle opp gunstige og mulige utfall, systematisere opptellinger ved hjelp av krysstabeller, venndiagram og valgtre og bruke addisjonssetningen og produktsetningen

2 . Forsøk og simuleringer Oppgave.0 I perioden fra 950 til 0 ble det født barn i Norge. Det ble født jenter og gutter. a) Hva er etter dette sannsynligheten for at et barn som blir født er ei jente? Antall jenter født Antall barn født P(jenter) 0,48 = ,48 b) Hva er sannsynligheten for at det er en gutt? Antall gutter født Antall barn født P(gutter) 0,54 = ,54 Oppgave. a) Simuler 000 terningkast digitalt. Åpne CAS i GeoGebra, skriv inn uttrykket og trykk enter: Sum[Dersom[TilfeldigMellom[,]=,,0],x,,000] = - antall -er antall kast b) Hvor mange seksere fikk du? Jeg utførte forsøket 0 ganger og fikk: 03, 985, 053, 05, 0, 04, 95, 000, 04, 03. I gjennomsnitt blir det: 0 Hvis alt var perfekt skulle vi fått 000 hver gang da: 000 c) Hvor stor andel av kastene gav sekser? = ,9 P(seksere) 0,9 Geir Granberg SEP0

3 Oppgave.3 a) Finn ut hvordan du kan simulere myntkast digitalt. Her er en ferdiglaget simulering av myntkast i GeoGebra: Legg merke til at når simuleringen utføres mange ganger nærmer vi oss like mange krone som mynt. I virkeligheten er nok dette ikke riktig da mynten har ulike volum på de to sidene (myntpreget er kraftigere på den ene siden). Sum[Dersom[TilfeldigMellom[,]=,,0],x,,000] = i ønsker svaret i antall -er (La oss her si at "" er krone) antall myntkast som utføreres b) Simuler 000 myntkast og finn ut hvor mange av kastene som gav krone. Åpne CAS i GeoGebra, skriv inn uttrykket fra oppgave a) og trykk enter: Jeg utførte forsøket 0 ganger og fikk: 043, 973, 98, 00, 988, 987, 987, 04, 994, 97 I gjennomsnitt blir det: 99 Hvis alt var perfekt skulle vi fått 000 hver gang da: 000 = 000 c) Hvor stor andel av kastene gav krone? ,498 P(krone) 0,498 Geir Granberg SEP0

4 . Sannsynlighet Oppgave.0 i kaster en terning. a) Hvor mange mulige utfall er det? Seks mulige utfall : ener, toer, treer, firer, femer eller sekser. b) Finn sannsynligheten for å få en treer. P(et utfall) = antallet mulige utfall P(treer) = Oppgave. I klassen til Mia er det i alt 5 elever. Læreren trekker tilfeldig ut en elev som hun vil høre i leksa. a) Hvor mange mulige utfall er det? Det er 5 elever og bare en blir trukket ut. 5 mulige utfall. b) Hvor stor sannsynlighet er det for at Mia blir hørt? P(Mia blir hørt) = Antall Mia r Antall elever = 5 Oppgave. I en kartong med egg er det ett egg som er råttent. i velger tilfeldig ett av eggene. a) Hvor mange mulige utfall har vi? egg gir mulige utfall. b) Finn sannsynligheten for at vi trekker det råtne egget. P(råtent egg) = Antall råtne egg Antall egg = 3 Geir Granberg SEP0

5 Oppgave.3 I et lotteri er det igjen 50 lodd og 7 gevinster. a) Finn sannsynligheten for å vinne når du kjøper ett lodd. Gunstige utfall som gir gevinst : 7 P(gevinst) = Antall gunstige utfall Antall mulige utfall = 7 50 b) Finn sannsynligheten for ikke å vinne. Gunstige utfall som ikke gir gevinst : 50 7 = 43 P(ikke gevinst) = Antall gunstige utfall Antall mulige utfall = 43 eller (ikke gevinst) = P(gevint) = 7 = Oppgave.4 I klassen til Mia er det 5 elever. Av dem er det 0 jenter. Læreren trekker tilfeldig en elev som hun vil høre i lekse. Finn sannsynligheten for at det blir ei jente. P(jente) = Antall gunstige utfall Antall mulige utfall = 0 5 = 3 Oppgave.5 i trekker et kort fra en vanlig kortstokk med 5 kort som er godt blandet. a) Hvor mange ruter er det stokken? Det er 3 ruter () i kortstokken. b) Finn sannsynligheten for at vi trekker en ruter. P(ruter) = Antall gunstige utfall Antall mulige utfall = 3 5 = 4 c) Hvor mange honnørkort er det i stokken? (Et honnørkort er ess, konge, dame eller knekt.) i har fire ulike farger () og fire ulike typer honnørkort : 4 4 = honnørkort d) Finn sannsynligheten for at vi trekker et honnørkort. 4 Geir Granberg SEP0

6 P(honnørkort) = Antall gunstige utfall Antall mulige utfall = 5 = Sum av sannsynligheter Oppgave.30 I et lotteri med lodd er det to typer gevinster. av loddene gir gevinst A, og av loddene gir gevinst B A B Gevinst A Gevinst B inne en gevinst Ikke vinne en gevinst "union" (DEN ELLER DEN) a) Finn sannsynligheten for å vinne en av gevinstene når vi kjøper ett lodd. P() = P(A B) = P(A) + P(B) = = = 7 00 b) Finn sannsynligheten for ikke å vinne. P( ) = P() = P() = 7 00 = ALLE LODD = 5 Geir Granberg SEP0

7 Oppgave.3 I et lotteri med 000 lodd er det tre typer gevinster. av loddene gir gevinst A, gir gevinst B, og av loddene gir gevinst C A B C Gevinst A Gevinst B Gevinst C inne en gevinst Ikke vinne en gevinst "union" (DEN ELLER DEN) a) Finn sannsynligheten for å vinne en av gevinstene når vi kjøper ett lodd. P() = P(A B C) = P(A) + P(B) + P(C) = = = 8 00 = 5 b) Finn sannsynligheten for ikke å vinne. P( ) = P() = P() = 5 = 3 5 Oppgave.3 Sannsynligheten for at ei tilfeldig valgt jente har hatt kyssesyke, er 0,0. Sannsynligheten for at hun har hatt sykdommen mykoplasma, er 0,5. Sannsynligheten for at hun har hatt begge sykdommene, er 0,08. a) Finn sannsynligheten for at hun har hatt minst én av sykdommene. K M KM P(K M) Kyssesyke (infeksjon som forårsakes av Epstein-Barr viruset) Mykoplasma (bakterier uten stiv cellevegg som forårsaker lungebetennelse) Både kyssesyke og mykoplasma Har hatt begge sykdommene "snitt" (DEN OG DEN) "union" (DEN ELLER DEN) 0,0 0,08 0,5 P(K M) = P(K) + P(M) P(K M) = 0,0 + 0,5 0,08 = 0,7 b) Finn sannsynligheten for at hun ikke har hatt noen av dem. P(K M) = P(K M) = 0,7 = 0,73 K M K M 0,73 0,7 Geir Granberg SEP0

8 Oppgave.33 På skolen til Nina er det 450 elever. Det er 50 elever som er skiløpere, og 80 elever som er fotballspillere. Det er 30 elever som både går på ski og spiller fotball. a) Lag en krysstabell som viser situasjonen. Skiløpere IKKE skiløper Sum Fotballspillere IKKE fotballspiller Sum De grønne fete tallene er hentet fra oppgaveteksten. Legg merke til at alle rader er summert til høyre og alle kolonner er summert nede. b) Hvor mange elever er det som går på ski eller spiller fotball? A A B B Ski 30 Fotball : "snitt" (DEN OG DEN) enndiagrammet til høyre viser at det er 50 som spiller fotball minus 30 som også går på ski og at det er 80 som går på ski minus 30 som også spiller fotball = 00. Det er = 00 elever som går på ski eller spiller fotball (eller begge deler). c) Finn sannsynligheten for at en tilfeldig valgt elev går på ski eller spiller fotball. P(tilfeldig valgt elev går på ski eller spiller fotball) = = 9 Oppgave.34 I en klasse er det 30 elever. En dag fikk de tilbake prøver i norsk og matematikk. elever fikk karakteren 5 i matematikk, og 7 fikk karakteren 5 i norsk. Av disse fikk 3 elever 5 i begge fagene. a) Lag et venndiagram som viser fordelingen av karakteren 5 på de to fagene. : "snitt" (DEN OG DEN) A A B B 3 Matematikk Norsk Geir Granberg SEP0

9 b) Finn sannsynligheten for at en tilfeldig valgt elev fikk 5 i minst ett av fagene. Det er = 0 elever som karakteren 5 i matematikk eller norsk (eller begge deler). P(for at en elev fikk 5 i minst ett av fagene) = 0 39 = 3 c) Finn sannsynligheten for at eleven ikke fikk 5 i noen av fagene. P(karakteren 5) = P(karakteren 5) = 3 = 3 Oppgave.35 På slappfisken videregående skole er det innført leksehøring i alle fag. Hver dag blir noen elever trukket ut for høring. Anne har funnet ut at sannsynligheten for å bli hørt i engelsk en tilfeldig valgt dag er 0,3. Sannsynligheten for å bli hørt i naturfag er 0,. Sannsynligheten for å bli hørt i begge fagene er 0,05. Anne innfører disse hendingene: A : Jeg blir hørt i engelsk B : Jeg blir hørt i naturfag : "snitt" (DEN OG DEN) : "union" (DEN ELLER DEN) a) Hva er P(A), P(B) og P(A B)? P(A) = 0,3 P(B) = 0, P(A B) = 0,05 A A B B 0,05 Engelsk Naturfag 0,3 0,05 0, b) Finn P(A B). Forklar med ord hva du nå har funnet. P(A B) = P(A) + P(B) P(A B) = 0,3 + 0, 0,05 = 0,45 Sannsynligheten for å blir hørt i enten engelsk eller naturfag er 0,45. 8 Geir Granberg SEP0

10 .4 Multiplikasjonsprinsippet Oppgave.40 På et spørreskjema er det to spørsmål. Til det første spørsmålet er det satt opp tre svaralternativer, og til det andre spørsmålet er det satt opp fem svaralternativer. Hvor mange svaralternativer fins det? 3 5 = 5 svaralternativer Oppgave.4 Menyen på Ronnys kafé forteller at vi kan velge mellom fire forretter, seks hovedretter og fem desserter. Kari skal spise en forrett, en hovedrett og en dessert. Hvor mange forskjellige kombinasjoner har hun å velge mellom? 4 5 = 0 ulike kombinasjoner Oppgave.4 I denne oppgaven regner vi at jente og gutt er like sannsynlig utfall ved en fødsel. a) Hvor mange kombinasjoner av gutt og jente er det når vi får to barn? Husk at det her er spørsmål om rekkefølgen. = 4 ulike kombinasjoner "gutt gutt" "gutt jente" "jente gutt" "jente jente" b) Finn sannsynligheten for å få to jenter. "jente jente" antall kombinasjoner = 4 = Det er kun én mulighet til å få to jenter c) Hvor mange kombinasjoner av gutt og jente er det når vi får tre barn? 3 = 8 ulike kombinasjoner = gutt eller jente 3 = antall barn d) Finn sannsynligheten for å få tre jenter. jente jente jente antall kombinasjoner = 8 = Det er kun én mulighet til å få tre jenter 9 Geir Granberg SEP0

11 Oppgave.43 i kaster en terning fire ganger. a) Hvor mange mulige utfall er det? 4 = 9 Én terning har seks sider () og denne blir kastet (4) ganger b) Finn sannsynligheten for å få sekser alle de fire gangene. Antall seksere Antall mulige utfall = 9 Oppgave.44 i kaster en mynt fem ganger. Finn sannsynligheten for at vi får krone alle fem gangene. Antall mulige utfall 5 = 3 Sannsynligheten for å få krone alle fem gangene 3.5 Uavhengige hendinger Oppgave.50 i kaster en tikrone to ganger og vil finne sannsynligheten for kombinasjoner av mynt og krone. a) Lag et valgtre som viser kombinasjonene. K M K M K M b) Finn sannsynligheten for å få krone begge gangene. P(krone begge gangene) = P(K K) = = 4 i følger den ubrutte blå linjen og multipliserer verdiene langs denne linja. 0 Geir Granberg SEP0

12 c) Finn sannsynligheten for å få mynt begge gangene. P(mynt begge gangene) = P(M M) = = 4 i følger den hele rød linjen og multipliserer verdiene langs denne linja. d) Finn sannsynligheten for å få én krone og én mynt. P(K M) (K M) = ( ) + ( ) = = 4 = 0 0 i legger sammen de to multiplikasjonene langs linjene for krone og mynt. 0 0 Oppgave.5 i kaster en terning to ganger og vil finne sannsynligheten for seksere. a) Lag et valgtre med mulighetene b) Finn sannsynligheten for å få to seksere. P( to seksere) = = 3 i følger den ubrutte oransje linjen og multipliserer verdiene langs denne linja. c) Finn sannsynligheten for å ikke få noen seksere. P( ingen seksere) = 5 5 = 5 3 i følger den ubrutte lyse blå linjen og multipliserer verdiene langs linja. d) Finn sannsynligheten for én sekser. P( én seksere) = ( 5 ) + ( 5 ) = = 0 3 = 5 8 Geir Granberg SEP0

13 Oppgave.5 I et lotteri er sannsynligheten 0 for å vinne på et tilfeldig valgt lodd. i kjøper to lodd a) Finn sannsynligheten for å vinne på begge loddene. P(vinne på begge lodd) = P( ) = 0 0 = 400 i følger den ubrutte grønne linjen og multipliserer verdiene langs linja. b) Finn sannsynligheten for å ikke vinne på noen av loddene. P(ikke vinne) = P( ) = 9 9 = i følger den ubrutte røde linjen og multipliserer verdiene langs linja. c) Finn sannsynligheten for å få én gevinst. Én gevinst og bare én gevinst! P()(én gevinst) = (( ) ( )) = ( ) + ( ) = = = 9 00 Oppgave.53 i kaster tre terninger. i går ut ifra at terningene har seks sider. a) Finn sannsynligheten for at alle terningene viser partall. P(partall) = = 7 = 8 b) Finn sannsynligheten for at det blir ingen seksere. P(ingen seksere) = = 5 Geir Granberg SEP0

14 c) Finn sannsynligheten for å få minst én sekser. P(minst én sekser) = P(ingen seksere) = 5 = 9 Oppgave.54 Et ektepar har tre barn. I denne oppgaven er sannsynligheten 0,54 for å få en gutt. a) Lag et valgtre som viser alternativene. 0,54 0,48 G J. Barn 0,54 0,48 0,54 0,48 G J G J. Barn 0,54 0,48 0,54 0,48 0,54 0,48 0,54 0,48 G J G J G J G J 3. Barn b) Finn sannsynligheten for at alle tre er gutter. P(tre gutter) = (G G G) = 0,54 0,54 0,54 = 0,54 3 0,358 0,3 c) Finn sannsynligheten for at de har to gutter og ei jente. P(tre gutter) = (G G J) (G J G) (J G G) = (0,54 0,54 0,48) + (0,54 0,48 0,54) + (0,48 0,54 0,54) 0,84 3 0,385 0,385 d) Finn sannsynligheten for at de har minst ei jente. P((G G J) (G J G) (G J J) (J G G) (J G J) (J J G) (J J J)) = (0,54 0,54 0,48) + (0,54 0,48 0,54) + (0,54 0,48 0,48) + (0,48 0,54 0,54) + (0,48 0,54 0,48) + (0,48 0,48 0,54) + (0,48 0,48 0,48) 0,84 0,84 eller... P(minst ei jente) = P(tre gutter) = 0,3 = 0,84 3 Geir Granberg SEP0

15 Oppgave.55 I et lotteri er sannsynligheten for å vinne på et tilfeldig valgt lodd lik 0,. i kjøper tre tilfeldige valgte lodd. a) Lag et valgtre. 0, 0,8. Lodd 0, 0,8 0, 0,8. Lodd 0, 0,8 0, 0,8 0, 0,8 0, 0,8 3. Lodd b) Finn sannsynligheten for at vi vinner på alle loddene. P( ) = 0, 0, 0, = 0, 3 = 0,008 c) Finn sannsynligheten for at vi vinner på nøyaktig ett lodd. P (( ) ( ) ( )) = (0, 0,8 0,8) + (0,8 0, 0,8) + (0,8 0,8 0,) = 0,8 3 = = 0,384 d) Finn sannsynligheten for at vi ikke vinner. P( ) = 0,8 0,8 0,8 = 0,8 3 = 0,5 e) Finn sannsynligheten for at vi vinner på minst ett lodd. P (( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( )) = (0, 0,8 0,8) + (0,8 0, 0,8) + (0,8 0,8 0,) + (0,8 0, 0,) + (0, 0,8 0,) + (0, 0, 0,8) + (0, 0, 0,) = 0,488 eller... P(vinner på minst ett lodd) = P(ikke vinner) = 0,5 = 0,488 4 Geir Granberg SEP0

16 . Avhengige hendinger Oppgave.0 I et lotteri er det tjue lodd igjen. Det er gevinst på fire av disse loddene. i kjøper to lodd. a) Finn sannsynligheten for at vi vinner på begge loddene. 4 3 = = Først er det 4 vinnerlodd og 0 lodd totalt. Så er det igjen 9 lodd der 3 er vinnerlodd. i multipliserer disse sannsynlighetene og forkorter svaret. b) Finn sannsynligheten for at vi ikke vinner på noen lodd. 5 = 40 = Først er det lodd uten gevinst av 0 lodd totalt. Så er det igjen 9 lodd hvorav 5 uten gevinst. i multipliserer disse sannsynlighetene og forkorter svaret. c) Finn sannsynligheten for at vi vinner på minst ett lodd. P(vinner på minst ett lodd) = (Ikke vinner) = 9 = 7 9 Oppgave. I en klasse er det tolv jenter og atten gutter. i trekker tilfeldig to elever. a) Finn sannsynligheten for at vi trekker to jenter. = 3 = Det er totalt 30 elever, jenter og 8 gutter. Når vi har trukket jente er det igjen og elevtallet synker med en til 9. b) Finn sannsynligheten for at vi trekker to gutter. 8 7 = 30 = Det er totalt 30 elever, 8 gutter og jenter. Når vi har trukket gutt er det 7 igjen og elevtallet synker med en til 9. c) Finn sannsynligheten for at vi trekker minst ei jente = d) Finn sannsynligheten for at vi trekker ei jente og en gutt. Sannsynligheten(P) for (Gutt og Jente) eller (Jente og Gutt) P((G J) (J G)) = ( 8 ) ( 8 ) = + = 43 = Gutt først og så jente eller jente først så gutt 5 Geir Granberg SEP0

17 Oppgave. I ei skål ligger det 0 sjokolader som er pakket inn i nøytralt papir. Det er fire sjokolader som Anne og Per liker, og seks som ingen av dem liker. De trekker tilfeldig hver sin sjokolade. Anne trekker først. a) Lag et valgtre der du skriver på alle de aktuelle sannsynlighetene ANNE L L PER L L L L b) Finn sannsynligheten for at begge trekker en sjokolade som de liker. P(trekker en sjokolade som begge liker) = = 90 = 5 i følger den heltrukne blå linjen c) Finn sannsynligheten for at ingen av dem trekker en sjokolade som de liker. P(ingen trekker en sjokolade som de liker) = = = 3 i følger den heltrukne rød linjen d) Finn sannsynligheten for at Per trekker en sjokolade som han liker. P ((L L) (L L)) = ( ) + ( ) = = 3 90 = 5 i begynner nede og følger L opp mot toppen av valgtreet. Oppgave.3 i tar for oss en farlig sykdom som er vanskelig å oppdage i tide. Sannsynligheten for å oppdage den i tide er 0,0. Hvis sykdommen blir oppdaget i tide, får pasienten medisin. Sannsynligheten for å overleve er da 0,80. Hvis sykdommen ikke blir oppdaget i tide, er sannsynligheten for å overleve 0,0. a) Lag et valgtre som gir oversikt over situasjonen. 0,0 0,40 O = Oppdage O = Ikke oppdage O O L = Overleve L= Ikke overleve 0,80 0,0 0,0 0,80 L L L L Geir Granberg SEP0

18 b) Finn sannsynligheten for at en person som har fått denne sykdommen, overlever. P(overlever) = (P(O) P(L O)) (P(O) P(L O)) P(overlever) = (0,0 0,80) + (0,40 0,0) = 0,48 + 0,08 = 0,5 Oppgave.4 I en familie med tre barn er det ingen tvillinger. i ser bort fra skuddår og regner med at alle de 35 dagene i året er like sannsynlige som fødselsdager. a) Finn sannsynligheten for at de tre barna har fødselsdag på hver sin dag ,998 Først er det ingen fødselsdager som er opptatt, dermed er 35 av dager ledige. Så er den ene dagen opptatt og det er bare 34 igjen av de 35 dagene i året osv... b) Finn sannsynligheten for at minst to av dem har fødselsdag på samme dag. P(minst to av dem har fødselsdag på samme dag) = P(hver sin dag) = 0,99 = 0,008 Oppgave.5 I en klasse er det 30 elever, og ingen er tvillinger. i ser bort fra skuddår og regner videre med at alle de 35 dagene i året er like sannsynlige som fødselsdager. a) Finn sannsynligheten for at alle elevene har fødselsdag på hver sin dag. P(alle elever har fødselsdag på hver sin dag) = = (35 33) ,9383 0,94 b) Finn sannsynligheten for at minst to av dem har fødselsdag på samme dag. P(minst to elever har fødselsdag på samme dag) = P(hver sin dag) = 0,94 = 0,70 7 Geir Granberg SEP0

19 Symboler, formler og eksempler i sannsynlighet P Sannsynlighet (eng: probability) P( ) Union «Den eller den» + (A B) Snitt «Den og den» (A B) Gitt En forutsetning (A B) Ikke Det omvendte P(A) = P(A) Den tomme mengde! Fakultet Eksempel: 5! = = 0 Sannsynlighet kan presenteres som: Brøk ( ) Desimalbrøk (0,43) Prosent (4,3%) 7 Utfall / Utfallsrom: På en terning med seks sider har vi seks utfall og utfallsrommet er = {,, 3, 4, 5, } Formler: Uniform sannsynlighet: P(A) = Antall gunstige hendelser Alle mulige hendelser Addisjonssetningen: P(A B) = P(A) + P(B) P(A B) Produktsetningen: FOR UAHENGIGE STØRRELSER P(A B) = P(A) P(B) Produktsetningen: FOR AHENGIGE STØRRELSER P(A B) = P(A) P(B A) Betinget sannsynlighet: Hendingen A : P(B A) = P(A B) P(A) P(A) = P(A) 8 Geir Granberg SEP0

20 Binomialkoeffisienten: ( n ) Uttales «n over k». k Brukes når rekkefølgen vi velger i ikke har betydning, ett uordnet utvalg. n er antall gjenstander og k er det antall som skal velges. Eksempel: Finn hvor mange måter det er å velge epler på når vi har 7 epler og skal velge 3 av dem. ( 7 3 ) = = 0 = 35 ( n k ) = n! k!(n k)! ( 7 3 ) = 7! = 5040 = 35! uttales «fakultet» 3!(7 3)! 4 Bionomisk modell: ( n k ) pk ( p) n k p = P(A) Eksempel: i kaster en mynt der den ene siden er MYNT og den andre siden er KRON. i kaster mynten fem ganger på rad og skal finne sannsynligheten for KRON nøyaktig to ganger. De fem kastene er da uavhengige. ( n k ) = (5 ) = 5 4 = 0 = 0 Det er 0 muligheter for å få KRON nøyaktig to ganger. ( n k ) pk ( p) n k = ( 5 ) p ( p) 5 = 0 p ( p) 5 La oss si at vi gjennom uendelig mange forsøk har funnet ut at sannsynligheten for å få KRON når vi kaster mynten er er 0,50. Da blir: p = 0,50 ( n k ) pk ( p) n k = ( 5 ) 0,50 ( 0,50) 5 = 0 0,50 ( 0,50) 5 = 0,35 Sannsynligheten for å få KRON nøyaktig to ganger når vi kaster mynten fem ganger er 0,35. 9 Geir Granberg SEP0

21 Krysstabell: Ski IKKE ski Sum Fotball IKKE fotball Sum enndiagram av krysstabellen over: A A B B Ski 30 Fotball algtre: Dette valgtreet viser muligheten for å få krone eller mynt. BLÅ er krone og RØD er mynt. K M For å få krone to ganger etter hverandre følger vi den BLÅ ubrutte linjen og multipliserer sannsynlighetene: = 4... for å få krone to ganger på rad. K M K M algtre med verdier: I en klasse på 30 elever er det 0 som spiser fisk. 5 spiser kjøtt hvorav spiser både fisk og kjøtt. 30 Elever i klassen NEI 0,7 JA 0, Spiser fisk (F) NEI 0,85 JA 0,5 NEI 0,80 JA 0, Spiser kjøtt (K) FK FK FK FK 0 Geir Granberg SEP0

22 i kan da sette opp ett valgtre som vist i figuren over. Legg merke til at tallene horisontalt bli 30 når de summeres og at summen av sannsynlighetene på hver av grenene er. F K Leses som "ikke F og ikke K" F K Leses som "ikke F og K" F K Leses som "F og ikke K" F K Leses som "F og K" Sannsynligheten (P) for at en tilfeldig elev ikke spiser fisk (F): P(F) = 0 30 = 0, Sannsynligheten (P) for at en tilfeldig elev spiser fisk (F): P(F) = 0 0 = 0,33 eller slik P(F) = P(F) = = 0, NEI 0,7 30 JA 0, Elever i klassen Spiser fisk (F) NEI 0,85 JA 0,5 NEI 0,80 JA 0, Spiser kjøtt (K) FK FK FK FK Sannsynligheten for at en tilfeldig elev ikke spiser fisk og ikke spiser kjøtt: P(F K) = P(F) P(K F) = 0,7 0,85 = 0,57 K F betyr at K er gitt av at F gjelder. Sannsynligheten for at en tilfeldig elev ikke spiser fisk men spiser kjøtt: P(F K) = P(F) P(K F) = 0,7 0,5 = 0,0 K F betyr at K er gitt av at F gjelder. Sannsynligheten for at en tilfeldig elev spiser fisk men ikke spiser kjøtt: P(F K) = P(F) P(K F) = 0,33 0,80 = 0,7 K betyr at K er gitt av at F gjelder. Sannsynligheten for at en tilfeldig elev spiser både kjøtt og fisk: P(F K) = P(F) P(K F) = 0,33 0,0 = 0,07 K betyr at K er gitt av at F gjelder. Geir Granberg SEP0

4.4 Sum av sannsynligheter

4.4 Sum av sannsynligheter 4.4 Sum av sannsynligheter Nina trekker kort fra en vanlig kortstokk med 52 kort. Vi innfører hendingene H: Kortet er en hjerter S: Kortet er en spar Det er 13 hjerter og 13 spar i stokken. Sannsynligheten

Detaljer

6 Sannsynlighet. Læreplanmål for 1P og 2P-Y. Læreplanmål for 1T

6 Sannsynlighet. Læreplanmål for 1P og 2P-Y. Læreplanmål for 1T 6 Sannsynlighet 6.1 Læreplan 6A Sannsynlighet og relativ frekvens 6B Sannsynlighet for en hendelse 6C Antall utfall i sammensatte forsøk 6D Komplementære hendelser 6E Krysstabell og venndiagram 6F Addisjonssetningen

Detaljer

Forsøk med sannsynlighetsregning/fra forsøk til sannsynlighet

Forsøk med sannsynlighetsregning/fra forsøk til sannsynlighet Sannsynlighet Sannsynligheter angis som 1. (desimal)tall fra 0 til 1, der 0 angir at noe aldri vil skje og at 1 angir at noe vil skje hver gang 2. prosent mellom 0 og 100 %, der 0 % angir at noe aldri

Detaljer

Kompetansemål Hva er sannsynlighet?... 2

Kompetansemål Hva er sannsynlighet?... 2 3 Sannsynlighet Innhold Kompetansemål... 2 3. Hva er sannsynlighet?... 2 Utfall og utfallsrom... 3 Tilfeldig forsøk... 3 Definisjon av sannsynlighet... 5 Sannsynlighetsmodeller... Andre eksempler på tilfeldige

Detaljer

9.5 Uavhengige hendinger

9.5 Uavhengige hendinger 9. Uavhengige hendinger Vi kaster en terning to ganger og innfører hendingene A: Det første kastet gir sekser B: Det andre kastet gir sekser Om vi får sekser på det første kastet, endrer ikke det sannsynligheten

Detaljer

SANNSYNLIGHETSREGNING

SANNSYNLIGHETSREGNING SANNSYNLIGHETSREGNING Er tilfeldigheter tilfeldige? Når et par får vite at de skal ha barn, vurderes sannsynligheten for pike eller gutt normalt til rundt 50/50. Det kan forklare at det fødes omtrent like

Detaljer

9.5 Uavhengige hendinger

9.5 Uavhengige hendinger 9. Uavhengige hendinger Vi kaster en terning to ganger og innfører hendingene A: Det første kastet gir sekser B: Det andre kastet gir sekser Om vi får sekser på det første kastet, endrer ikke det sannsynligheten

Detaljer

Oppgaver. Innhold. Sannsynlighet Vg1P

Oppgaver. Innhold. Sannsynlighet Vg1P Oppgaver Innhold Modul 1. Hva er sannsynlighet?... 2 Modul 2. Addisjon av sannsynligheter. Gunstige og mulige utfall... 6 Modul 3. Beregne sannsynligheter ved å bruke tabeller... 10 Modul 4. Beregne sannsynligheter

Detaljer

6 Sannsynlighetsregning

6 Sannsynlighetsregning MATEMATIKK: 6 Sannsynlighetsregning 6 Sannsynlighetsregning 6.1 Forsøk. Utfallsrom. Sannsynlighet (sjanse). Sannsynlighetsmodell Ved ett kast med en terning vet vi at terningen vil vise enten ett, to,

Detaljer

Sannsynlighet i uniforme modeller. Addisjon av sannsynligheter

Sannsynlighet i uniforme modeller. Addisjon av sannsynligheter Sannsynlighet i uniforme modeller. Addisjon av sannsynligheter Fagstoff Listen [] Hendelse En hendelse i en sannsynlighetsmodell består av ett eller flere utfall. Vi ser på det tilfeldige forsøket «kast

Detaljer

Løsninger. Innhold. Sannsynlighet Vg1P

Løsninger. Innhold. Sannsynlighet Vg1P Løsninger Innhold Modul. Hva er sannsynlighet?... 2 Modul 2. Addisjon av sannsynligheter. Gunstige og mulige utfall... 7 Modul 3. Beregne sannsynligheter ved å bruke tabeller... 3 Modul 4. Beregne sannsynligheter

Detaljer

Oppgaver. Innhold. Sannsynlighet 1P, 1T og 2P-Y

Oppgaver. Innhold. Sannsynlighet 1P, 1T og 2P-Y Oppgaver Innhold 3.1 Hva er sannsynlighet?... 2 3.2 Addisjon av sannsynligheter. Gunstige og mulige utfall... 5 3.3 Beregne sannsynligheter ved å bruke tabeller... 9 3.4 Beregne sannsynligheter ved å bruke

Detaljer

Løsninger. Innhold. Sannsynlighet 1P, 1T og 2P-Y

Løsninger. Innhold. Sannsynlighet 1P, 1T og 2P-Y Løsninger Innhold 3. Hva er sannsynlighet?... 2 3.2 Addisjon av sannsynligheter. Gunstige og mulige utfall... 3.3 Beregne sannsynligheter ved å bruke tabeller... 2 3.4 Beregne sannsynligheter ved å bruke

Detaljer

Quiz, 4 Kombinatorikk og sannsynlighet

Quiz, 4 Kombinatorikk og sannsynlighet Quiz, 4 Kombinatorikk og sannsynlighet Innhold 4.1 Begreper i sannsynlighetsregning... 2 4.2 Addisjon av sannsynligheter... 6 4.3 Produktsetningen for sannsynlighet... 12 4.4 Kombinatorikk og sannsynlighetsberegning...

Detaljer

Sannsynlighetsregning

Sannsynlighetsregning Sannsynlighetsregning Per G. Østerlie Thora Storm vgs per.osterlie@stfk.no 5. april 203 Hva og hvorfor? Hva? Vi får høre at det er sannsynlig at et eller annet kommer til å skje. Sannsynligheten for å

Detaljer

1T kapittel 4 Sannsynlighet Løsninger til innlæringsoppgavene

1T kapittel 4 Sannsynlighet Løsninger til innlæringsoppgavene 1T kapittel 4 Sannsynlighet Løsninger til innlæringsoppgavene 4.4 a Du kan få 1, 2, 3, 4, 5 eller 6 øyne på terningen. Utfallsrommet er U = {1,2,3,4,5,6}. b Hvert av de seks utfallene har samme sannsynlighet.

Detaljer

Karakter 2: 10p Karakter 3: 17p Karakter 4: 23p Karakter 5: 30p Karakter 6: 36p

Karakter 2: 10p Karakter 3: 17p Karakter 4: 23p Karakter 5: 30p Karakter 6: 36p 07.0.017 MATEMATIKK (MAT100) Sannsynlighetsregning DEL 1 (UTEN HJELPEMIDLER) 0 minutter DEL (MED HJELPEMIDLER) 0 minutter (Del 1 leveres inn etter nøyaktig 0 minutter og før hjelpemidlene kan benyttes)

Detaljer

Tall i arbeid Påbygging Kapittel 2 Sannsynlighetsregning Løsninger til innlæringsoppgavene

Tall i arbeid Påbygging Kapittel 2 Sannsynlighetsregning Løsninger til innlæringsoppgavene Tall i arbeid Påbygging Kapittel 2 Sannsynlighetsregning Løsninger til innlæringsoppgavene 2.4 a Du kan få 1, 2, 3, 4, 5 eller 6 øyne på terningen. Utfallsrommet er U = {1,2,3,4,5,6}. b Hvert av de seks

Detaljer

Basisoppgaver til 1P kap. 4 Sannsynlighet

Basisoppgaver til 1P kap. 4 Sannsynlighet Basisoppgaver til P kap. 4 Sannsynlighet 4. Sannsynlighet og relativ frekvens 4.2 Sannsynlighetsmodeller 4.3 Uniforme sannsynlighetsmodeller 4.4 Addisjonssetningen 4.5 Produktsetningen for uavhengige hendelser

Detaljer

Kapittel 8. Sannsynlighetsregning

Kapittel 8. Sannsynlighetsregning Kapittel 8. Sannsynlighetsregning Mål for kapittel 8: Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lage eksempler og simuleringer av tilfeldige hendelser og redegjøre for begrepet sannsynlighet

Detaljer

Betinget sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Vi trenger en definisjon av betinget sannsynlighet!

Betinget sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Vi trenger en definisjon av betinget sannsynlighet! MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Betinget sannsynlighet og uavhengige hendelser Produktsetningen Total sannsynlighet og Bayes' setning Betinget sannsynlighet Vil repeterer først et eksempel

Detaljer

Kapittel 10. Sannsynlighetsregning

Kapittel 10. Sannsynlighetsregning Kapittel 10. Sannsynlighetsregning Sannsynlighet handler om å finne ut hvor ofte noe vil skje i en prosess som kan gjentas mange ganger. Kapitlet handler blant annet om dette: Hva er sannsynlighet. Beregne

Detaljer

Sannsynlighetsregning

Sannsynlighetsregning Sannsynlighetsregning 1 Sannsynlighet Mål for opplæringa er at eleven skal kunne formulere, eksperimentere med og drøfte enkle uniforme og ikkje-uniforme sannsynsmodellar berekne sannsyn ved hjelp av systematiske

Detaljer

KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET 4 MER ØVING

KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET 4 MER ØVING Oppgave 1 En dag lurer du på hva du skal ha på deg. Du ser i skapet og ser at det ligger 3 bukser, en lys og en mørk olabukse og en grå bukse. Du leter etter en genser og finner fire forskjellige gensere.

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 2 Sannsynlighetsregning (sannsynlighetsteori) 1 Grunnbegrep Stokastisk forsøk: forsøk med uforutsigbart utfall Enkeltutfall: et av de mulige

Detaljer

Statistikk og økonomi, våren 2017

Statistikk og økonomi, våren 2017 Statistikk og økonomi, våren 207 Obligatorisk oppgave 3 Løsningsforslag Oppgave Produsenten av en type bærbar datamaskin har registrert at sannsynligheten er 0.2 for at tastaturet svikter, 0.09 for at

Detaljer

Kapittel 4. Sannsynlighetsregning

Kapittel 4. Sannsynlighetsregning Kapittel 4. Sannsynlighetsregning Mål for Kapittel 4, Sannsynlighetsregning. Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lage eksempler og simuleringer av tilfeldige hendelser og redegjøre

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011 ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011 Kp. 2 Sannsynlighetsregning (sannsynlighetsteori) 1 Grunnbegrep Stokastisk forsøk: forsøk med uforutsigbart utfall Enkeltutfall: et av de mulige

Detaljer

Fasit. Grunnbok. Kapittel 5. Bokmål

Fasit. Grunnbok. Kapittel 5. Bokmål Fasit Grunnbok Kapittel 5 Bokmål Kapittel 5 Fra erfaring til sannsynlighet 5. a P = 3 5.2 a P = 2 5.3 B har rett 5.4 a P = 4 b P = 4 b P = 2 b c P = 7 c P = 5 2 c d P = 25 d P = 5 2 5.5 a b Den eksperimentelle

Detaljer

Kapittel 9. Sannsynlighetsregning

Kapittel 9. Sannsynlighetsregning Kapittel 9. Sannsynlighetsregning Sannsynlighet handler om å finne ut hvor ofte noe vil skje i en prosess som kan gjentas mange ganger. Kapitlet handler blant annet om dette: Hva er sannsynlighet. Beregne

Detaljer

Betinget sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Vi trenger en definisjon av betinget sannsynlighet!

Betinget sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Vi trenger en definisjon av betinget sannsynlighet! MAT000V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Betinget sannsynlighet og uavhengige hendelser Produktsetningen Total sannsynlighet og Bayes' setning Betinget sannsynlighet Vil repeterer først et eksempel

Detaljer

Betinget sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Vi trenger en definisjon av betinget sannsynlighet!

Betinget sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Vi trenger en definisjon av betinget sannsynlighet! MAT000V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Betinget sannsynlighet Vi repeterer først et eksempel fra samlingen for sist uke Betinget sannsynlighet og uavhengige hendelser Produktsetningen Total sannsynlighet

Detaljer

Sannsynlighet 1P, Prøve 1 løsning

Sannsynlighet 1P, Prøve 1 løsning Sannsynlighet P, Prøve løsning Del Tid: 0 min Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave Klassen holder på med brøkregning. Elevene sitter i grupper. Hver gruppe har en bunke med fem røde kort merket med tallene,,,

Detaljer

Fagdag 5-08.01.09. 2) Du skal fylle ut en tippekupong. På hvor mange måter kan dette gjøres?

Fagdag 5-08.01.09. 2) Du skal fylle ut en tippekupong. På hvor mange måter kan dette gjøres? Fagdag Plan Fagdag - 08.01.0 1,2 time: Repetisjon kapittel 3 - Sannsynlighet Oppgaver Teori (lesestoff) 3, time: Arbeide med.1 og.2: 16, 17, 18, 1 3, time: Ekstra vurdering før terminoppgjør Repetisjon

Detaljer

10.4 Sannsynligheter ved flere i utvalget (kombinatorikk)

10.4 Sannsynligheter ved flere i utvalget (kombinatorikk) 10. er ved flere i utvalget (kombinatorikk) Så langt i framstillingen har vi diskutert den språklige siden, den matematiske tolkningen av sannsynlighetsbegrepet og presentert ulike modeller som kan anvendes

Detaljer

3.1 Betinget sannsynlighet

3.1 Betinget sannsynlighet 3. Betinget sannsynlighet Oppgave 3.0 På en skole er det 20 elever på vg2. 72 elever har valgt matematikkfaget R og 34 elever har valgt kjemi Blant de 72 som har valgt R, er det 28 som har valgt kjemi

Detaljer

Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet om statistikk og sannsynlighet

Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet om statistikk og sannsynlighet Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet om statistikk og sannsynlighet Kilde: www.clipart.com 1 Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk. Lærerens ark Hva sier læreplanen? Statistikk, sannsynlighet og

Detaljer

Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Introduksjon Formålet med sannsynlighet og kombinatorikk er å kunne løse problemer i statistikk, somoftegårutpååfattebeslutninger i situasjoner der tilfeldighet rår.

Detaljer

ØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver. 3.1 Myntkast For et enkelt myntkast har vi to mulige utfall, M og K. Utfallsrommet blir

ØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver. 3.1 Myntkast For et enkelt myntkast har vi to mulige utfall, M og K. Utfallsrommet blir ØVINGER 017 Løsninger til oppgaver Øving 3.1 Myntkast For et enkelt myntkast har vi to mulige utfall, M og K. Utfallsrommet blir S = {M, K}. Med to etterfølgende myntkast blir utfallsrommet S = {MM, MK,

Detaljer

Kapittel 8. Sannsynlighetsregning

Kapittel 8. Sannsynlighetsregning Kapittel 8. Sannsynlighetsregning Mål for Kapittel 8, Sannsynlighetsregning. Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lage eksempler og simuleringer av tilfeldige hendelser og redegjøre

Detaljer

STK1100 våren Betinget sannsynlighet og uavhengighet. Svarer til avsnittene 2.4 og 2.5 i læreboka

STK1100 våren Betinget sannsynlighet og uavhengighet. Svarer til avsnittene 2.4 og 2.5 i læreboka STK1100 våren 2017 Betinget sannsynlighet og uavhengighet Svarer til avsnittene 2.4 og 2.5 i læreboka Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo 1 Eksempel 1 Vi vil først ved hjelp av et eksempel

Detaljer

Sannsynlighet 1P, Prøve 2

Sannsynlighet 1P, Prøve 2 Sannsynlighet 1P, Prøve 2 Del 1 Tid: 90 min Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave 1 Du snurrer et lykkehjul som stanser tilfeldig på en av bokstavene. Se figuren ovenfor. a) Hvor mange mulige utfall finnes

Detaljer

Kapittel 7. Sannsynlighetsregning

Kapittel 7. Sannsynlighetsregning Kapittel 7. Sannsynlighetsregning Sannsynlighet handler om å finne ut hvor ofte noe vil skje i en prosess som kan gjentas mange ganger. Kapitlet handler blant annet om dette: Hva er sannsynlighet. Beregne

Detaljer

Kapittel 9. Sannsynlighetsregning

Kapittel 9. Sannsynlighetsregning Kapittel 9. Sannsynlighetsregning Mål for Kapittel 9, Sannsynlighetsregning. Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Læringsmål lage eksempler og simuleringer av tilfeldige hendelser

Detaljer

Forelesning 6, kapittel 3. : 3.6: Kombinatorikk.

Forelesning 6, kapittel 3. : 3.6: Kombinatorikk. Forelesning 6, kapittel 3. : 3.6: Kombinatorikk. Kombinatorikk betyr her: Formler for opptelling av antall kombinasjoner. Generelt er denne grenen av matematikk videre, og omfatter blant annet grafteori.

Detaljer

Sannsynlighet løsninger

Sannsynlighet løsninger Sannsynlighet løsninger Innhold 3.1 Pascals talltrekant... 2 3.2 Kombinatorikk... 5 3.3 Sannsynlighetsberegninger... 10 3.4 Hypergeometrisk sannsynlighetsmodell... 12 3.5 Binomisk sannsynlighetsmodell...

Detaljer

Notat kombinatorikk og sannsynlighetregning

Notat kombinatorikk og sannsynlighetregning Notat kombinatorikk og sannsynlighetregning av Peer Andersen Peer Andersen 2010 1 SANNSYNLIGHETSREGNING MED FLERE TRINN Sannsynlighetsregning med et trinn kan være situasjoner der vi spør hva sjansen er

Detaljer

INNHOLD. Matematikk for ungdomstrinnet

INNHOLD. Matematikk for ungdomstrinnet INNHOLD STATISTIKK... 2 FREKVENS... 2 RELATIV FREKVENS... 2 FREKVENSTABELL... 2 KLASSEDELING... 3 SØYLEDIAGRAM (STOLPEDIAGRAM)... 3 LINJEDIAGRAM... 4 SEKTORDIAGRAM... 4 HISTOGRAM... 4 FRAMSTILLING AV DATA...

Detaljer

Deterministiske fenomener MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

Deterministiske fenomener MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Deterministiske fenomener MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Almanakk for Norge viser: når det er fullmåne når det er soloppgang og solnedgang Grunnleggende sannsynlighetsregning Det er mulig

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Grunnbegrep. Grunnbegrep, sannsynligheten for et utfall

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Grunnbegrep. Grunnbegrep, sannsynligheten for et utfall ÅM110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 006 Kp. Sannsynlighetsregning (sannsynlighetsteori) 1 Grunnbegrep Stokastisk forsøk: forsøk med uforutsigbart utfall Enkeltutfall: et av de mulige utfallen

Detaljer

ST1101/ST6101 Sannsynlighetsregning og statistikk Vår 2019

ST1101/ST6101 Sannsynlighetsregning og statistikk Vår 2019 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag ST1101/ST6101 Sannsynlighetsregning og statistikk Vår 201 Oppgaver fra boka 2.6.1 En kjemiker vil observere effekten av 2 ulike

Detaljer

6. kurskveld Ila, 7. juni - 06 Statistikk og sannsynlighet

6. kurskveld Ila, 7. juni - 06 Statistikk og sannsynlighet . kurskveld Ila, 7. juni - 0 Statistikk og sannsynlighet Sannsynlighet og kombinatorikk Sannsynlighet er noe vi omgir oss med nesten daglig. Vi spiller Lotto og andre spill, og håper vi har flaks og vinner.

Detaljer

4: Sannsynlighetsregning

4: Sannsynlighetsregning Plan for hele året: - Kapittel 5: Januar - Kapittel 6: Februar - Kapittel 7: Februar/mars 4: Sannsynlighetsregning - Kapittel 8: Mars/april - Repetisjon: April/mai - Økter, prøver, prosjekter: Mai - juni

Detaljer

Oppgaver i sannsynlighetsregning 1

Oppgaver i sannsynlighetsregning 1 Oppgaver i sannsynlighetsregning 1 Oppgave 1 Forklar hva som menes med en uniform sannsynlighetsmodell. Gi minst et eksempel på en uniform sannsynlighetsmodell. Begrunn hvorfor den er uniform. Gi også

Detaljer

Prøve 6 1T 24.02.12 80 minutter. Alle hjelpemidler

Prøve 6 1T 24.02.12 80 minutter. Alle hjelpemidler Prøve 6 T 24.02.2 80 minutter. Alle hjelpemidler Oppgave I boks A er det 6 svarte og 2 hvite kuler. I boks B er det 8 svarte og 4 hvite kuler. Vi trekker en kule fra en av krukkene. a) va er sannsynligheten

Detaljer

Kapittel 9. Sannsynlighetsregning

Kapittel 9. Sannsynlighetsregning Kapittel 9. Sannsynlighetsregning Mål for Kapittel 9, Sannsynlighetsregning. Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lage eksempler og simuleringer av tilfeldige hendelser og redegjøre

Detaljer

Sannsynlighet 1T, Prøve 2 løsning

Sannsynlighet 1T, Prøve 2 løsning Sannsynlighet T, Prøve 2 løsning Del Tid: 60 min Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave Du snurrer et lykkehjul som stanser tilfeldig på én av bokstavene. Se figuren ovenfor. a) Hvor mange mulige utfall finnes

Detaljer

Test, 3 Sannsynlighet og statistikk

Test, 3 Sannsynlighet og statistikk Test, 3 Sannsynlighet og statistikk Innhold 3. Stokastiske variabler og sannsynlighetsfordelinger... 3. Forventningsverdi, varians og standardavvik... 5 3.3 Normalfordelingen... 4 3.4 Sentralgrensesetningen...

Detaljer

ST0103 Brukerkurs i statistikk Høst 2014

ST0103 Brukerkurs i statistikk Høst 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag ST0103 Brukerkurs i statistikk Høst 2014 Løsningsforslag Øving 1 2.1 Frekvenstabell For å lage en frekvenstabell må vi telle

Detaljer

Sannsynlighet og statistikk

Sannsynlighet og statistikk Sannsynlighet og statistikk Innhold Kompetansemål Sannsynlighet og statistikk, S... 3. Stokastiske variabler og sannsynlighetsfordelinger... 3 Stokastisk forsøk... 3 Definisjon av sannsynlighet og sannsynlighetsmodell...

Detaljer

Sannsynlighetsregning

Sannsynlighetsregning Sannsynlighetsregning Eksamensoppgaver Våren 2015 OPPGAVE 4 (UTEN HJELPEMIDLER) Tenk deg at du har ti bananer i skapet. Fem av dem er gule, tre er grønne, og to er blitt brune. Du tar tilfeldig to bananer.

Detaljer

Kapittel 2: Sannsynlighet

Kapittel 2: Sannsynlighet Kapittel 2: Sannsynlighet Definisjoner: Noen grunnleggende begrep. Stokastisk forsøk: Et forsøk/eksperiment der det er tilfeldig hva utfall blir. Utfallsrom, : Mengden av alle mulige utfall av et stokastisk

Detaljer

MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk MAT000V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Uordnet utvalg uten tilbakelegging (repetisjon) Tilfeldige variabler og sannsynlighetsfordelinger Hypergeometrisk fordeling Binomisk fordeling Ørnulf Borgan

Detaljer

3 Sannsynlighet, Quiz

3 Sannsynlighet, Quiz 3 Sannsynlighet, Quiz Innhold 3.1 Begreper i sannsynlighetsregning... 1 3.2 Addisjon av sannsynligheter... 3.3 Produtsetningen for sannsynlighet... 11 3. Binomis sannsynlighet... 17 3.1 Begreper i sannsynlighetsregning

Detaljer

TMA4240 Statistikk Høst 2015

TMA4240 Statistikk Høst 2015 TMA0 Statistikk Høst 0 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Øving nummer, blokk I Løsningsskisse Oppgave Hendelsene A og B er ikke disjunkte, det vil si at de kan

Detaljer

STK1100 våren Kombinatorikk = = Uniform sannsynlighetsmodell. Et stokastisk forsøk har N utfall. Det er de mulige utfallene for forsøket.

STK1100 våren Kombinatorikk = = Uniform sannsynlighetsmodell. Et stokastisk forsøk har N utfall. Det er de mulige utfallene for forsøket. ST1100 våren 2017 ombinatorikk Uniform sannsynlighetsmodell Et stokastisk forsøk har N utfall. Det er de mulige utfallene for forsøket. Vi antar at de N utfallene er like sannsynlige. Svarer til avsnitt

Detaljer

- Et stokastisk forsøk er et forsøk underlagt tilfeldige variasjoner, for eks. kast med en terning, trekking av et lottotall o.l.

- Et stokastisk forsøk er et forsøk underlagt tilfeldige variasjoner, for eks. kast med en terning, trekking av et lottotall o.l. SANNSYNLIGHETSREGNING Terminologi Kombinatorikk Stokastisk Utfallsrom / utfall (enkeltutfall) - Et stokastisk forsøk er et forsøk underlagt tilfeldige variasjoner, for eks. kast med en terning, trekking

Detaljer

Tema 1: Hendelser, sannsynlighet, kombinatorikk Kapittel ST1101 (Gunnar Taraldsen) :19

Tema 1: Hendelser, sannsynlighet, kombinatorikk Kapittel ST1101 (Gunnar Taraldsen) :19 Tema 1: Hendelser, sannsynlighet, kombinatorikk Kapittel 2.1-2.7 ST1101 (Gunnar Taraldsen) 2019-01-12 17:19 Sentrale definisjoner og regneregler Definisjoner: Stokastisk forsøk, utfallsrom, hendelser (snitt,

Detaljer

Sannsynlighet og kombinatorikk i videregående skole

Sannsynlighet og kombinatorikk i videregående skole Sannsynlighet og kombinatorikk i videregående skole Helmer Aslaksen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning/matematisk institutt Universitetet i Oslo helmer.aslaksen@gmail.com www.math.nus.edu.sg/aslaksen/

Detaljer

S1 kapittel 3 Sannsynlighet Løsninger til innlæringsoppgavene

S1 kapittel 3 Sannsynlighet Løsninger til innlæringsoppgavene S kapittel Sannsynlighet Løsninger til innlæringsoppgavene. a Utfallsrom U KK, KM, MK, MM Sannsynlighetsmoell P( KK) P ( KM) P ( MK) P ( MM) Sannsynlighetsmoellen er uniform fori alle utfallene har samme

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011 ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011 Kp. 2 Sannsynlighetsregning i (sannsynlighetsteori) t i) 2.5 Betinget sannsynlighet 1 Betinget sannsynlighet (kp. 2.5) - innledning Eks.: Et terningkast;

Detaljer

Kompetansemål Sannsynlighet, S Innledning Pascals talltrekant Binomialkoeffisienter Kombinatorikk...

Kompetansemål Sannsynlighet, S Innledning Pascals talltrekant Binomialkoeffisienter Kombinatorikk... Sannsynlighet Innhold Kompetansemål Sannsynlighet, S1... 2 Innledning... 2 3.1 Pascals talltrekant... 3 Binomialkoeffisienter... 6 3.2 Kombinatorikk... 9 Ordnet og uordnet utvalg... 10 Med og uten tilbakelegging...

Detaljer

LOKALT GITT EKSAMEN MUNTLIG EKSAMEN

LOKALT GITT EKSAMEN MUNTLIG EKSAMEN LOKALT GITT EKSAMEN MUNTLIG EKSAMEN Fagnavn: Matematikk MAT1105 Eksamensdato: Onsdag 15. juni 2017 Faglærer: Geir Granberg Informasjon om muntlig eksamen i matematikk (MAT1105) Forberedelsestid Tillatte

Detaljer

STK1100 våren 2017 Kombinatorikk

STK1100 våren 2017 Kombinatorikk STK1100 våren 2017 Kombinatorikk Svarer til avsnitt 2.3 i læreboka Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo 1 Uniform sannsynlighetsmodell Et stokastisk forsøk har N utfall. Det er de mulige

Detaljer

ECON Statistikk 1 Forelesning 3: Sannsynlighet. Jo Thori Lind

ECON Statistikk 1 Forelesning 3: Sannsynlighet. Jo Thori Lind ECON2130 - Statistikk 1 Forelesning 3: Sannsynlighet Jo Thori Lind j.t.lind@econ.uio.no Oversikt 1. Hva er sannsynlighet? 2. Grunnleggende regler for sannsynlighetsregning 3. Tilfeldighet i datamaskinen

Detaljer

Sannsynlighet og statistikk

Sannsynlighet og statistikk Sannsynlighet og statistikk Arkeologiske utgravinger har vist at mennesker har underholdt seg med forskjellige spill i tusener av år. Terninger fra India som ble brukt i spill, er faktisk 5000 år gamle.

Detaljer

Innledning kapittel 4

Innledning kapittel 4 Innledning kapittel 4 Sannsynlighet og tilfeldighet Basert på materiale fra Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo 1 Deterministiske fenomener Almanakk for Norge viser: når det er fullmåne

Detaljer

Betinget sannsynlighet, total sannsynlighet og Bayes setning Kap. 4.5 STK1000 H11

Betinget sannsynlighet, total sannsynlighet og Bayes setning Kap. 4.5 STK1000 H11 Betinget sannsynlighet, total sannsynlighet og Bayes setning Kap. 4.5 STK1000 H11 På bakgrunn av materiale fra Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo 1 Vi vil først ved hjelp av et eksempel

Detaljer

LOKALT GITT EKSAMEN MUNTLIG EKSAMEN

LOKALT GITT EKSAMEN MUNTLIG EKSAMEN LOKALT GITT EKSAMEN MUNTLIG EKSAMEN Fagnavn: Matematikk MAT1105 Eksamensdato: Onsdag 15. juni 2017 Faglærer: Geir Granberg Informasjon om muntlig eksamen i matematikk (MAT1105) Forberedelsestid Tillatte

Detaljer

Hvorfor sannsynlighetsregning og kombinatorikk?

Hvorfor sannsynlighetsregning og kombinatorikk? Sannsynlighet og kombinatorikk i videregående skole Helmer Aslaksen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning/matematisk institutt Universitetet i Oslo helmer.aslaksen@gmail.com www.math.nus.edu.sg/aslaksen/

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 ÅM0 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 00 Kp. Sannsynlighetsregning (sannsynlighetsteori).5 (kp..5) - innledning Eks.: Et terningkast; {,, 3, 4, 5, 6}. Ved bruk av uniform modell: hvert utfall

Detaljer

TMA4240 Statistikk H2010

TMA4240 Statistikk H2010 TMA4240 Statistikk H2010 2.5: Addisjonsregler (union) 2.6: Betinget sannsynlighet 2.7: Multiplikasjonsregler (snitt) 2.8: Bayes regel (starte litt) Mette Langaas Foreleses mandag 30. august 2010 2 Kapittel

Detaljer

Statistikk 1 kapittel 3

Statistikk 1 kapittel 3 Statistikk 1 kapittel 3 Nico Keilman ECON 2130 Vår 2016 Kapittel 3 Sannsynlighetsregning Formål: å kvantifisere usikkerhet ved hjelp av sannsynligheter Viktige begreper stokastisk forsøk: et forsøk der

Detaljer

Simulering - Sannsynlighet

Simulering - Sannsynlighet Simulering - Sannsynlighet Når regnearket skal brukes til simulering, er det et par grunninnstillinger som må endres i Excel. Hvis du får feilmelding om 'sirkulær programmering', betyr det vanligvis at

Detaljer

Betinget sannsynlighet, total sannsynlighet og Bayes setning Kapittel 4.5

Betinget sannsynlighet, total sannsynlighet og Bayes setning Kapittel 4.5 Betinget sannsynlighet, total sannsynlighet og Bayes setning Kapittel 4.5 På bakgrunn av materiale fra Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo 1 Vi vil først ved hjelp av et eksempel se

Detaljer

Karakter 2: 12p Karakter 3: 19p Karakter 4: 27p Karakter 5: 35p Karakter 6: 42p

Karakter 2: 12p Karakter 3: 19p Karakter 4: 27p Karakter 5: 35p Karakter 6: 42p 03.05.2017 MATEMATIKK (MAT1005) Potenser, Prosent, Mønster, Tid, Tabeller, Diagrammer, Sentralmål, Spredningsmål, Rette linjer, Lineære funksjoner, Funksjoner og vekst, Sannsynlighetsregning DEL 1 (UTEN

Detaljer

S1 kapittel 7 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i boka

S1 kapittel 7 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i boka S1 kapittel 7 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i oka 7.1 a c d 4 1 P (sum antall øyne lir 5) = = 36 9 6 1 P (sum antall øyne lir minst 10) = = 36 6 6 1 P (sum antall øyne lir høyst 4) = = 36 6 11

Detaljer

MULTIPLE CHOICE ST0103 BRUKERKURS I STATISTIKK September 2016

MULTIPLE CHOICE ST0103 BRUKERKURS I STATISTIKK September 2016 MULTIPLE CHOICE ST0103 BRUKERKURS I STATISTIKK September 2016 SETT RING RUNDT DET RIKTIGE SVARET FOR HVER OPPGAVE. Oppgave 1 Stokastisk forsøk Stokastiske forsøk karakteriseres ved to av følgende egenskaper.

Detaljer

Sannsynlighet S1, Prøve 1 løsning

Sannsynlighet S1, Prøve 1 løsning Sannsynlighet S, Prøve løsning Del Tid: 60 min Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave a) Bruk figuren til høyre og fyll inn tall i rutene slik at figuren viser de fem første linjene i Pascals trekant. I et

Detaljer

Total sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk = Vi kan skrive en hendelse B som en disjunkt

Total sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk = Vi kan skrive en hendelse B som en disjunkt MAT000V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Total sannsynlighet Vi kan skrive en hendelse B som en disjunkt union av A B og A B Total sannsynlighet og Bayes' setning Kombinatorikk Ordnede utvalg med

Detaljer

STK1100 våren Introduksjon til sannsynlighetsbegrepet. Svarer til avsnittene 2.1 og 2.2 i læreboka

STK1100 våren Introduksjon til sannsynlighetsbegrepet. Svarer til avsnittene 2.1 og 2.2 i læreboka STK1100 våren 2017 Introduksjon til sannsynlighetsbegrepet Svarer til avsnittene 2.1 og 2.2 i læreboka Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo 1 Deterministiske fenomener Almanakk for Norge

Detaljer

STK1100 våren Introduksjon til sannsynlighetsbegrepet. Deterministiske fenomener. Stokastiske forsøk. Litt historikk

STK1100 våren Introduksjon til sannsynlighetsbegrepet. Deterministiske fenomener. Stokastiske forsøk. Litt historikk STK1100 våren 2017 Introduksjon til sannsynlighetsbegrepet Svarer til avsnittene 2.1 og 2.2 i læreboka Deterministiske fenomener Almanakk for Norge viser: når det er fullmåne når det er soloppgang og solnedgang

Detaljer

Sannsynlighet oppgaver

Sannsynlighet oppgaver Sannsynlighet oppgaver Innhold 3.1 Pascals talltrekant... 2 3.2 Kombinatorikk... 4 3.3 Sannsynlighetsberegninger... 8 3.4 Hypergeometrisk sannsynlighetsmodell... 9 3.5 Binomisk sannsynlighetsmodell...

Detaljer

Sannsynligheten for en hendelse (4.2) Empirisk sannsynlighet. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Sannsynligheten for en hendelse (4.2) Empirisk sannsynlighet. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere 2 Sannsynligheten for en hendelse (4.2) Sannsynligheten for en hendelse sier oss hvor ofte vi forventer at hendelsen inntreffer, dvs. den forventede relative frekvens av hendelsen. ST0202 Statistikk for

Detaljer

Blokk1: Sannsynsteori

Blokk1: Sannsynsteori Blokk1: Sannsynsteori Statistikk er vitskapen om læring frå data, og måling, kontroll og kommunikasjon av usikkerheit (Davians Louis, Science, 2012). Vi lærer frå data ved å spesifisere ein statistisk

Detaljer

Sannsynlighet. Sti 1 Sti 2 Sti 3 4.1 Sannsynlighet og relativ frekvens 400, 401, 402, 406, 410 411, 412, 415, 416, 418

Sannsynlighet. Sti 1 Sti 2 Sti 3 4.1 Sannsynlighet og relativ frekvens 400, 401, 402, 406, 410 411, 412, 415, 416, 418 4 Sannsynlighet STIFINNEREN Kompetansemål: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere, eksperimentere med og drøfte enkle uniforme og ikkeuniforme sannsynlighetsmodeller beregne sannsynligheter

Detaljer

Tilfeldige variabler. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

Tilfeldige variabler. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk MAT000V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Tilfeldige variabler og sannsynlighetsfordelinger Hypergeometrisk fordeling Binomisk fordeling Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Tilfeldige

Detaljer

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer

Detaljer

Karakter 2: 12p Karakter 3: 19p Karakter 4: 27p Karakter 5: 35p Karakter 6: 42p

Karakter 2: 12p Karakter 3: 19p Karakter 4: 27p Karakter 5: 35p Karakter 6: 42p 03.05.2017 MATEMATIKK (MAT1005) Potenser, Prosent, Mønster, Tid, Tabeller, Diagrammer, Sentralmål, Spredningsmål, Rette linjer, Lineære funksjoner, Funksjoner og vekst, Sannsynlighetsregning DEL 1 (UTEN

Detaljer

Sannsynlighet for alle.

Sannsynlighet for alle. Sannsynlighet for alle. Signe Holm Knudtzon Høgskolen i Buskerud og Vestfold Novemberkonferansen 2015 Novemberkonferansen 2015 Signe Holm Knudtzon. HBV. Sannsynlighet for alle 1 Sannsynlighet for alle.

Detaljer