Sannsynlighet løsninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sannsynlighet løsninger"

Transkript

1 Sannsynlighet løsninger Innhold 3.1 Pascals talltrekant Kombinatorikk Sannsynlighetsberegninger Hypergeometrisk sannsynlighetsmodell Binomisk sannsynlighetsmodell Eksempelsett Oppgaver og løsninger Stein Aanensen og Olav Kristensen/NDLA Eksamensoppgavene er hentet fra 1

2 3.1 Pascals talltrekant Fyll i tallene som mangler i Pascals talltrekant Bruk Pascals talltrekant til å finne svar på regneoppgavene a) b) c) d) Svarene er markert med farge i Pascals trekant. 2

3 3.1.3 I en hatt ligger det fem kuler. Bruk Pascals talltrekant og svar på oppgavene. a) På hvor mange måter kan du trekke ut én kule fra hatten? 5 b) På hvor mange måter kan du trekke ut to kuler fra hatten? 10 c) På hvor mange måter kan du trekke ut tre kuler fra hatten? 10 d) På hvor mange måter kan du trekke ut fire kuler fra hatten? 5 e) På hvor mange måter kan du trekke ut fem kuler fra hatten? Bruk Pascals talltrekant og regn ut. a) a b a 2ab b b) a b a 4a b 6a b 4ab b c) a b a 5a b10a b 10a b 5ab b d) a b a 6a b15a b 20a b 15a b 6ab b 3

4 3.1.5 Bruk Pascals talltrekant og regn ut. a) x x 3x 1 3x1 1 x 3x 3x b) x 2 3 x 3x 2 3x 2 2 x 6x 12x c) 3a a 63 a 43a a a 54a 12a a a 12a 54a 108a 81 d) 2x x 3 2x 4 32x x 34x 4 6x x 48x 96x 64 Alternativ: 3 2x 4 2 x x 3 x 2 3 x x 6x 12x 8 2 e) 0 9x

5 3.2 Kombinatorikk I hvert av tilfellene nedenfor skal du avgjøre om vi har et ordnet utvalg med tilbakelegging et ordnet utvalg uten tilbakelegging et uordnet utvalg uten tilbakelegging a) En kodelås består av 3 tall mellom 0 og 9. Hvert tall kan brukes flere ganger. I dette tilfellet har rekkefølgen noe å si. Vi kan også bruke tallene mellom 0 og 9 flere ganger. Vi har et ordnet utvalg med tilbakelegging. b) En kodelås består av 5 bokstaver. Hver bokstav kan bare brukes én gang. I dette tilfellet har rekkefølgen noe å si. Vi kan ikke bruke bokstavene mer enn én gang. Vi har dermed et ordnet utvalg uten tilbakelegging. c) Et bilnummer. I dette tilfellet har rekkefølgen noe å si. Vi regner med at vi kan bruke tall og bokstaver mer enn én gang. Vi har dermed et ordnet utvalg med tilbakelegging. d) I klassen din skal det trekkes ut én leder, én festansvarlig og én økonomiansvarlig. Den første som blir trukket ut blir leder osv. I dette tilfellet har rekkefølgen noe å si. Samme person kan ikke ha to oppgaver. Vi har dermed et ordnet utvalg uten tilbakelegging. e) I klassen din skal det trekkes ut 4 elever som skal ta ansvaret for en klassefest. I dette tilfellet har rekkefølgen ikke noe å si. Samme person kan ikke ha to oppgaver. Vi har dermed et uordnet utvalg uten tilbakelegging En kodelås består av 5 tall mellom 0 og 9. Samme tall kan brukes flere ganger. a) Hvor mange ulike kombinasjoner kan du lage? Dette er et ordnet utvalg med tilbakelegging. Vi har 10 valgmuligheter hver gang vi skal velge et tall. Det gir ulike kombinasjoner b) Hvor mange ulike kombinasjoner kan du lage dersom du ikke kan ha to like tall etter hverandre? Vi kan velge det første tallet i koden blant 10 ulike tall, deretter få du 9 tall å velge mellom. Det gir ulike kombinasjoner 5

6 3.2.3 Et bilnummer består av to bokstaver og deretter fem tall mellom 0 og 9. Det kan velges mellom 20 ulike bokstaver. Det første tallet kan ikke være 0. a) Hvor mange kombinasjoner finnes det? Vi kan her velge mellom 20 bokstaver. Det første tallet i bilnummeret velges blant 9 ulike tall, mens de 4 siste velges mellom 10 ulike tall. Det gir ulike kombinasjoner Et annet bilnummer består av tre bokstaver og deretter fire tall mellom 0 og 9. Det kan velges mellom 20 ulike bokstaver. Det første tallet kan ikke være 0. b) Hvor mange kombinasjoner finnes det? Vi kan her velge mellom 20 bokstaver. Det første tallet i bilnummeret velges blant 9 ulike tall, mens de 3 siste velges mellom 10 ulike tall. Det gir ulike kombinasjoner Stefania, Dina, Joar, Jon og Henrik skal løpe en skolestafett. De trekker ut hvem som skal løpe de ulike etappene. a) Hvor mange måter kan stafettlaget settes opp på? Dette er et ordnet utvalg uten tilbakelegging. Her kan vi velge mellom 5 løpere til første etappe, deretter 4 på andre etappe osv. Det gir ! 120 mulige måter b) Det er bestemt på forhånd at Henrik skal løpe sisteetappen. Hvor mange mulige stafettkombinasjoner blir det nå? Nå har vi bare 4 løpere å velge mellom til første etappe osv. Det gir ! 24 mulige kombinasjoner 6

7 3.2.5 En kode på 3 bokstaver skal bestå av bokstaver fra det norske alfabetet. En bokstav kan bare brukes én gang. Det er 29 bokstaver i det norske alfabetet. Hvor mange ulike koder kan du lage? Dette er et ordnet utvalg uten tilbakelegg. Det gir ulike koder I et borettslag med 50 medlemmer skal det velges et styre med leder, nestleder og kasserer. Først velges leder, deretter nestleder og til slutt kasserer. a) Hvor mange måter kan styret settes sammen på? Dette er et ordnet utvalg uten tilbakelegging. Det gir mulige måter I et annet borettsslag som også består av 50 medlemmer, skal det velges ut tre medlemmer til en dugnadskomité. b) Hvor mange ulike komiteer er det mulig å sette sammen? Dette er et uordnet utvalg uten tilbakelegging. Det gir ulike komitéer 321 c) Forklar med dine egne ord hvorfor det blir langt færre kombinasjoner i situasjonen som er beskrevet i b) sammenliknet med situasjonen i a). Det er mange ulike ordnede utvalg som utgjør det samme uordnede utvalget. Tenk deg at personene A, B og C er trukket ut. Dersom vi hadde tatt hensyn til rekkefølgen, ville vi ha seks ulike kombinasjoner, nemlig ABC, ACB, BAC, BCA, CAB og CBA. Når vi ikke tar hensyn til rekkefølgen, danner disse tre personene bare én kombinasjon. Vi får derfor 6 ganger så mange kombinasjoner i situasjonen som er beskrevet i a) sammenliknet med situasjonen beskrevet i b). 7

8 3.2.7 Det skal trekkes ut to personer fra en gruppe på fire personer. a) Hvilken type utvalg er dette? Argumenter godt for svaret ditt. Dette er et uordnet utvalg uten tilbakelegging. Rekkefølgen de to personene blir trukket ut i betyr ikke noe. En person kan heller ikke bli trukket ut to ganger. Vi lar de fire personene få bokstavene A, B, C og D. b) Sett opp de ulike kombinasjoner som finnes. Vi får kombinasjonene: AB, AC, AD, BC, BD og CD. c) Bruk formelen for uordnet utvalg uten tilbakelegging, og finn antall ulike kombinasjoner. n 4 4! 432 Antall ulike kombinasjoner blir 6 k 2 2! 2! Det skal trekkes ut tre elever fra klasse 2STB. Det er 30 elever i klassen. a) Hvilken type utvalg er dette? Argumenter godt for svaret ditt. Dette er et uordnet utvalg uten tilbakelegging. Rekkefølgen de to personene blir trukket ut i betyr ikke noe. En elev kan heller ikke bli trukket ut to ganger. b) Hvor mange ulike kombinasjoner finnes det? Bruker formelen for uordnet utvalg uten tilbakelegging. Antall ulike kombinasjoner blir n 30 30! ! k 3 3! 27! 3! 27! Det skal trekkes ut 6 spillere til volleyballag fra en gruppe på 10 spillere. Hvor mange måter kan dette gjøres på? Her har vi et uordnet utvalg uten tilbakelegging. Antall ulike kombinasjoner blir n 10 10! ! k 6 6! 4! !

9 Du skal nå se på noen eksempler på forsøk som kan oppfattes som at vi legger n antall nummererte lapper i en hatt og trekker ut en lapp r ganger. Denne oppgaven har ikke løsningsforslag. Diskuter med dine medelever dersom du er usikker. Tenk deg godt om før du spør læreren din. a) Å kaste en terning kan oppfattes som å plassere 6 lapper, nummerert fra 1 til 6, i en hatt, og så trekke 1 lapp. Hvor mange mulige utfall finnes det? b) Å spille lotto kan oppfattes som å ha 34 lapper, nummerert fra 1 til 34, i en hatt, og så trekke 7 lapper. Hvor mange mulige utfall finnes det? c) Å velge to elever til elevrådet kan oppfattes som å ha 30 lapper, nummerert fra 1 til 30, i en hatt, og så trekke 2 lapper. Hvor mange mulige utfall finnes det? d) Å velge leder og nestleder i klassen kan oppfattes som å ha 30 lapper, nummerert fra 1 til 30, i en hatt, og så trekke 2 lapper. Den første som trekkes blir leder. Hvor mange mulige utfall finnes det? e) Å tippe fotballkamper kan oppfattes som å ha 3 lapper, nummerert fra 1 til 3, i en hatt, og så trekke en lapp 12 ganger. Hver gang legges lappen tilbake. Hvor mange mulige utfall finnes det? f) Å lage en bokstavkode på 3 bokstaver kan oppfattes som å ha 29 lapper, nummerert fra 1 til 29, i en hatt, og så trekke 3 lapper. Hvor mange mulige utfall finnes det? g) Å velge ut 11 spillere fra en stall på 18 kan oppfattes som å ha 18 lapper, nummerert fra 1 til 18, i en hatt, og så trekke 11 lapper. Hvor mange mulige utfall finnes det? h) Å velge ut 4 skiløpere til et stafettlag fra en stall på 8 kan oppfattes som å ha 8 lapper, nummerert fra 1 til 8, i en hatt, og så trekke 4 lapper. Hvor mange mulige utfall finnes det? i) Samme som h), men vi tar også hensyn til hvem som skal gå de forskjellige etappene. Hvor mange mulige utfall finnes det? j) Å få utdelt 13 kort når du spiller amerikaner, kan oppfattes som å ha 52 lapper, nummerert fra 1 til 52, i en hatt, og så trekke 13 lapper. Hvor mange mulige utfall finnes det? 9

10 3.3 Sannsynlighetsberegninger I en klasse er det 16 jenter og 14 gutter. Klassen skal stille et lag i en volleyballturnering. Laget skal ha seks spillere. a) Hvor mange rene jentelag kan vi sette sammen? 16 Antall ulike lag er b) Hvor mange rene guttelag kan vi sette sammen? 14 Antall ulike lag er c) Hvor mange ulike lag kan vi sette sammen dersom laget kan bestå av både gutter og jenter? 30 Antall ulike lag er I klassen går blant andre guttene Espen, Tor, Håkon, Markus, Anders og Olav. d) Hvor stor er sannsynligheten for at akkurat disse seks guttene velges ut til et rent guttelag i volleyballturneringen? Definerer hendelsen A. A : Alle de seks guttene trekkes ut. 1 1 PA 0,

11 3.3.2 I en klasse er det 8 jenter og 7 gutter. Klassen skal stille et lag i en volleyballturnering. Laget skal bestå av 3 jenter og 3 gutter. a) På hvor mange ulike måter kan vi trekke ut tre gutter? 7 7! ulike måter 3 3! 4! 32 1 b) På hvor mange ulike måter kan vi trekke ut tre jenter? 8 8! ulike måter 3 3! 5! 32 1 Multipliser svarene du fikk i a) og b). Hva har du funnet nå? Svaret forteller hvor mange ulike lag med 3 jenter og 3 gutter vi kan sette sammen. I klassen går de tre jentene, Mette, Mari og Martha. c) Hva er sannsynligheten for at alle disse tre jentene kommer med på laget når det foretas en tilfeldig trekning? Definerer hendelsen A. A : Alle de tre jentene kommer på samme lag. 1 1 PA Per-Mathias Høgmo skal ta ut 11 fotballspillere som skal starte i en landskamp. Han kan velge mellom 2 målmenn, 6 forsvarsspillere, 7 midtbanespillere og 5 spisser. Laget til Høgmo skal bestå av 1 målmann, 3 forsvarsspillere, 5 midtbanespillere og 2 spisser. a) Hvor mange ulike lagoppstillinger er mulig? Hvert av valgene til Høgmo er et uordnet utvalg uten tilbakelegging. Antall mulige lagoppstillinger blir b) Bestem sannsynligheten for at en som ikke kjenner noen av spillerne, skal sette opp samme lagoppstilling som Høgmo. 1 Sannsynligheten blir 0,

12 3.4 Hypergeometrisk sannsynlighetsmodell En gruppe på 4 elever består av 2 gutter og 2 jenter. Det skal trekkes ut 2 elever fra gruppen. La guttene få bokstavene G 1 og G 2, og jentene J 1 og J 2. a) List opp antall mulige ulike kombinasjoner. De ulike kombinasjonene er G 1 G 2, G 1 J 1, G 1 J 2, G 2 J 1, G 2 J 2, J 1 J 2. I alt 6 ulike kombinasjoner. b) Finn sannsynligheten for at det trekkes ut 2 jenter. Det er bare en mulighet for 2 jenter, nemlig J 1 J 2. Sannsynligheten for 2 jenter blir dermed 1 6 c) Finn sannsynligheten for at det trekkes ut 1 jente og 1 gutt. Det er i alt 4 ulike kombinasjoner med 1 jente og 1 gutt, nemlig G 1 J 1, G 1 J 2, G 2 J 1, G 2 J 2. Sannsynligheten for 1 jente og 1 gutt blir dermed d) Bruk formelen for hypergeometrisk sannsynlighetsfordeling, og finn svarene i b) og c). Sannsynligheten for 2 jenter blir er Sannsynligheten for 1 jente og 1 gutt blir

13 3.4.2 I en klasse skal det trekkes ut 4 elever til en festkomité. Klassen består av 16 jenter og 14 gutter. a) Bestem sannsynligheten for at det blir en komité på 4 jenter. Dette er en hypergeometrisk sannsynlighetsfordeling. Jeg bruker sannsynlighetskalkulatoren i GeoGebra Sannsynligheten for at det blir en komité på 4 jenter er 0,0664. b) Bestem sannsynligheten for at det blir en komité på 4 gutter. Sannsynligheten for at det blir en komité på 4 gutter er 0,0365. c) Hvorfor er ikke svarene i a) og b) like? Det er færre gutter enn jenter. Det er derfor mindre sannsynlig å trekke 4 gutter enn å trekke 4 jenter. 13

14 d) Hva blir sannsynligheten for at det blir en komité på 2 jenter og 2 gutter? Sannsynligheten for at det blir en komité på 2 jenter og 2 gutter er 0,

15 3.4.3 Du trekker 4 kort fra en kortstokk. a) Hva er sannsynligheten for å trekke 1 spar, 1 kløver, 1 ruter og 1 hjerter? Definerer hendelsen A: Trekke 1 spar, 1 kløver, 1 ruter og 1 hjerter PA 0, b) Hva er sannsynligheten for å trekke ut 4 hjerter? Definerer hendelsen: B: Trekke 4 hjerter PB 0,

16 c) Hva er sannsynligheten for å trekke ut 2 ruter og 2 spar? Definerer hendelsen C: Trekke 2 ruter og 2 spar P C , Du trekker 8 kort fra en kortstokk. d) Bestem sannsynligheten for å trekke 2 spar, 2 kløver, 3 hjerter og 1 kløver. Definerer hendelsen D: Trekke 2 spar, 2 kløver, 3 hjerter og 1 kløver PD 0,

17 3.5 Binomisk sannsynlighetsmodell Vi kaster et kronestykke tre ganger. a) Tegn et valgtre som illustrerer de mulige utfallene vi kan få. b) Hva er sannsynligheten for å få nøyaktig to mynt? Vi har åtte ulike utfall. I tre av utfallene får vi nøyaktig to mynt. c) Hva er sannsynligheten for å få ingen kron? 3 PNøyaktig to mynt 0,375 8 Sannsynligheten for ingen kron er det samme som sannsynligheten for bare mynt. 1 PIngen kron 0,125 8 d) Bruk binomialformelen til å finne svarene i b) og c). n p p k k Bruker formelen 1 Svar på b) nk der n 3, k antall mynt og p 0, ! Sannsynligheten for å få nøyaktig to mynt er 3 0, ! 1!

18 Svar på c) ! 1 1 Sannsynligheten for å få ingen kron er 1 0, ! 3! Vi kaster en terning 10 ganger. Finn sannsynligheten for at vi får a) to seksere P(to seksere)= 0, Utregning med digitalt hjelpemiddel 18

19 b) tre seksere P(tre seksere)= 0, c) ingen seksere 5 P(ingen seksere)= ,162 19

20 d) minst en sekser Sannsynligheten for minst en sekser er det samme som 1 sannsynligheten for ingen seksere. Vi får P(minst én sekser)=10,162 0, Morten planter 40 tulipanløk i hagen. Han regner med at spireevnen til løkene er 80 %. Hva er sannsynligheten for at a) minst 30 av løkene vil spire? Dette er en binomisk situasjon. Jeg bruker sannsynlighetskalkulatorene i GeoGebra. At minst 30 av løkene vil spire vil si at fra og med 30 til og med 40 av løkene vil spire. Sannsynligheten for at minst 30 løk spirer er 0,

21 b) høyst 30 av løkene vil spire? Høyst 30 vil si at fra 0 til og med 30 løk spirer. Sannsynligheten for at høyst 30 løk spirer er 0,2682. c) mellom 20 og 30 av løkene vil spire? Dersom vi tar med sannsynligheten for akkurat 20 og 30, får vi: Sannsynligheten for at for at mellom 20 og 30 av løkene vil spire er 0,2682. d) Alle løkene vil spire? Sannsynligheten for at alle løkene vil spire er 0,80 0,

22 3.5.4 Ved en matematikkeksamen var det 20 % stryk. Tenk deg at du trekker 8 tilfeldige besvarelser. Beregn sannsynligheten for at a) alle står Sannsynligheten for at alle 8 bestod eksamen er 8 0,80 0,168 b) minst halvparten stryker Minst halvparten stryker vil si at 4 eller flere stryker. Sannsynligheten for at minst halvparten stryker er 0,0563. c) to stryker Sannsynligheten for at akkurat 2 stryker er 0,

23 3.5.5 En skiskytter har en treffsikkerhet på 88 %. I et løp skal det skytes på 20 blinker. Hva er sannsynligheten for at skiskytteren treffer a) alle 20 blinkene? Vi har en binomisk situasjon og jeg bruker sannsynlighetskalkulatoren i GeoGebra. 20 Sannsynligheten for at skiskytteren treffer alle 20 blinkene er 0,88 0,0776 b) minst 18 av blinkene? Sannsynligheten for at skiskytteren treffer minst 18 av blinkene er 0,

24 c) høyst 16 av blinkene? Sannsynligheten for at skiskytteren treffer høyst 16 av blinkene er 0,

25 3.6 Eksempelsett Eksempelsett S1 våren 2007 a) Regn ut 8. Forklar hvor i Pascals trekant du finner denne binomialkoeffisienten Denne binomialkoeffisienten finner vi i rad 8 (teller ikke med det øverste ett-tallet) og 6 plasser inn fra venstre når vi begynner å telle med 0. b) På en volleyballkamp møter det 8 spillere, 5 jenter og 3 gutter. Det trekkes ut 6 spillere som skal starte å spille. Hva er sannsynligheten for at alle guttene får starte? Sannsynligheten er

26 3.6.2 Eksempelsett S1 våren 2007 Når vi tipper en enkeltrekke i fotballtipping, skal vi tippe resultatet i 12 fotballkamper. Utfallet av en kamp er enten hjemmeseier (H), uavgjort (U) eller borteseier (B). a) Hvilke antagelser må du gjøre for at det å tippe en enkeltrekke kan sees på som et binomisk 1 forsøk med n 12 og p? 3 Det er 12 kamper Hvert enkelt tippetegn må settes tilfeldig Å tippe resultatet i en kamp må være uavhengig av hva som tippes i de andre kampene 1 Lik sannsynlighet for H, U og B. Da blir p 3 I resten av oppgaven skal vi anta at betingelsene for binomisk forsøk er oppfylt. For å få gevinst må vi ha minst 10 rette. b) Hva er sannsynligheten for å få minst 10 rette når vi tipper én enkeltrekke? Jeg bruker sannsynlighetskalkulatoren i GeoGebra Det er 0,05 % sjanse til å få minst 10 rette når vi tipper én enkeltrekke gitt disse betingelsene. 26

27 En tipper hevdet at det var like vanskelig å få 0 rette som å få 12 rette. c) Vis at han tar feil, og forklar hvorfor de to sannsynlighetene ikke blir like. Sannsynligheten for 12 rette blir 0, Sannsynligheten for 0 rette er det samme som sannsynligheten for 12 feil. Sannsynligheten for feil på én kamp er lik 2/3. Vi har også nå en binomisk situasjon Sannsynligheten for 0 rette er 0,00775 Vi ser at det er langt større sjanse til å få 0 rette enn 12 rette. Det er to muligheter til å tippe feil på en enkelt kamp mot én mulighet til å tippe riktig. Dermed blir sannsynligheten for å få 0 rette høyere enn å få 12 rette. 27

28 En ekspert på fotballtipping hevder at han i gjennomsnitt vil få gevinst på hver femte enkeltrekke han tipper. d) Finn, gjerne ved prøving og feiling, hvor stor sannsynlighet p tippeeksperten må ha i gjennomsnitt for å tippe rett resultat på hver enkelt kamp. Tippeeksperten mener at sannsynligheten for å få minst 10 rette vil være 1 0,20 5. Jeg prøver meg fram med sannsynlighetskalkulatoren. Ved p 0,67 Litt lavt Ved p 0,68 Litt høyt Ved p 0,676 28

29 Tippeeksperten må altså ha en sannsynlighet på 0,676 for å tippe rett i hver enkelt kamp Eksempelsett S1 høsten 2007 a) Skriv opp de syv første radene av Pascals talltrekant. Marker hvor du finner binomialkoeffisientene 5, 5 og 5 i trekanten Binomialkoeffisientene er merket i trekanten til høyre , 10 og n P X k p 1 p k k b) Formel for binomisk fordeling: Antall uavhengige forsøk er n. X er antall ganger A inntreffer. n k PA Regn ut sannsynligheten for å få 2 kron når vi kaster en mynt 5 ganger P X p i hvert forsøk. 29

30 3.6.4 Eksempelsett S1 høsten 2007 I en klasse er det 25 elever, 14 jenter og 11 gutter. Det skal trekkes ut 6 elever til å rydde etter klassefesten. a) Hva er sannsynligheten for at det trekkes ut 4 jenter og 2 gutter? Lar hendelsen A stå for 4 jenter og 2 gutter. Bruker hypergeometrisk sannsynlighetsfordeling og finner PA 0,

31 b) Hva er sannsynligheten for at det trekkes ut like mange gutter og jenter? Lar hendelsen B stå for 3 jenter og 3 gutter. Bruker hypergeometrisk sannsynlighetsfordeling og finner PB 0, c) Hva er sannsynligheten for at det trekkes ut flere jenter enn gutter? Flere jenter enn gutter vil være at det trekkes ut 4, 5 eller 6 jenter. Sannsynligheten for at det trekkes ut flere jenter enn gutter er 0,

32 d) Hva er sannsynligheten for at begge kjønn blir representert i ryddegjengen? Når begge kjønn er representert er antall jenter mellom 1 og 4. Sannsynligheten for at begge kjønn blir representert i ryddegjengen er 0,

Sannsynlighet oppgaver

Sannsynlighet oppgaver Sannsynlighet oppgaver Innhold 3.1 Pascals talltrekant... 2 3.2 Kombinatorikk... 4 3.3 Sannsynlighetsberegninger... 8 3.4 Hypergeometrisk sannsynlighetsmodell... 9 3.5 Binomisk sannsynlighetsmodell...

Detaljer

Kombinatorikk og sannsynlighet oppgaver

Kombinatorikk og sannsynlighet oppgaver Kombinatorikk og sannsynlighet oppgaver Innhold 4.1 Multiplikasjon av sannsynligheter... 2 Produktsetningen... 7 4.2 Kombinatorikk... 15 4.3 Sannsynlighetsberegninger... 17 4.4 Hypergeometrisk sannsynlighetsmodell...

Detaljer

STK1100 våren 2017 Kombinatorikk

STK1100 våren 2017 Kombinatorikk STK1100 våren 2017 Kombinatorikk Svarer til avsnitt 2.3 i læreboka Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo 1 Uniform sannsynlighetsmodell Et stokastisk forsøk har N utfall. Det er de mulige

Detaljer

Kompetansemål Sannsynlighet, S Innledning Pascals talltrekant Binomialkoeffisienter Kombinatorikk...

Kompetansemål Sannsynlighet, S Innledning Pascals talltrekant Binomialkoeffisienter Kombinatorikk... Sannsynlighet Innhold Kompetansemål Sannsynlighet, S1... 2 Innledning... 2 3.1 Pascals talltrekant... 3 Binomialkoeffisienter... 6 3.2 Kombinatorikk... 9 Ordnet og uordnet utvalg... 10 Med og uten tilbakelegging...

Detaljer

STK1100 våren Kombinatorikk = = Uniform sannsynlighetsmodell. Et stokastisk forsøk har N utfall. Det er de mulige utfallene for forsøket.

STK1100 våren Kombinatorikk = = Uniform sannsynlighetsmodell. Et stokastisk forsøk har N utfall. Det er de mulige utfallene for forsøket. ST1100 våren 2017 ombinatorikk Uniform sannsynlighetsmodell Et stokastisk forsøk har N utfall. Det er de mulige utfallene for forsøket. Vi antar at de N utfallene er like sannsynlige. Svarer til avsnitt

Detaljer

Kombinatorikk og sannsynlighet løsninger

Kombinatorikk og sannsynlighet løsninger Kombinatorikk og sannsynlighet løsninger Innhold 4.1 Multiplikasjon av sannsynligheter... 2 Produktsetningen... 11 4.2 Kombinatorikk... 24 4.3 Sannsynlighetsberegninger... 27 4.4 Hypergeometrisk sannsynlighetsmodell...

Detaljer

Eksempeloppgåve / Eksempeloppgave

Eksempeloppgåve / Eksempeloppgave Eksempeloppgåve / Eksempeloppgave Matematikk S1 April 007 Programfag i studiespesialiserande program / Programfag i studiespesialiserende program Elevar/Elever Privatistar/Privatister Oppgåva ligg føre

Detaljer

Delprøve 1. 8 f) Regn ut. Forklar hvor i Pascals trekant du finner denne binomialkoeffisienten. 6

Delprøve 1. 8 f) Regn ut. Forklar hvor i Pascals trekant du finner denne binomialkoeffisienten. 6 Delprøve 1 OPPGAVE 1 a) Deriver funksjonen ( ) = + 3 f x 3x x 7 b) Bestem den gjennomsnittlige veksthastigheten til funksjonen f( x ) = 3 x fra x = 0 til x = 3. c) Skriv så enkelt som mulig x 3 + x 9 3x

Detaljer

Oppgaver. Innhold. Sannsynlighet Vg1P

Oppgaver. Innhold. Sannsynlighet Vg1P Oppgaver Innhold Modul 1. Hva er sannsynlighet?... 2 Modul 2. Addisjon av sannsynligheter. Gunstige og mulige utfall... 6 Modul 3. Beregne sannsynligheter ved å bruke tabeller... 10 Modul 4. Beregne sannsynligheter

Detaljer

Oppgaver. Innhold. Sannsynlighet 1P, 1T og 2P-Y

Oppgaver. Innhold. Sannsynlighet 1P, 1T og 2P-Y Oppgaver Innhold 3.1 Hva er sannsynlighet?... 2 3.2 Addisjon av sannsynligheter. Gunstige og mulige utfall... 5 3.3 Beregne sannsynligheter ved å bruke tabeller... 9 3.4 Beregne sannsynligheter ved å bruke

Detaljer

MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk MAT000V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Uordnet utvalg uten tilbakelegging (repetisjon) Tilfeldige variabler og sannsynlighetsfordelinger Hypergeometrisk fordeling Binomisk fordeling Ørnulf Borgan

Detaljer

Quiz, 4 Kombinatorikk og sannsynlighet

Quiz, 4 Kombinatorikk og sannsynlighet Quiz, 4 Kombinatorikk og sannsynlighet Innhold 4.1 Begreper i sannsynlighetsregning... 2 4.2 Addisjon av sannsynligheter... 6 4.3 Produktsetningen for sannsynlighet... 12 4.4 Kombinatorikk og sannsynlighetsberegning...

Detaljer

6 Sannsynlighetsregning

6 Sannsynlighetsregning 6 Sannsynlighetsregning Det anbefales å lese orienteringsstoffet om kombinatorikk som følger etter oppgave 34. 1 a) Sett opp alle mulige kombinasjoner for et kast med to terninger. b) Regn ut sannsynlighetene

Detaljer

Notater til forelesning i Sannsynlighetsregning SK 101 Matematikk i grunnskolen I

Notater til forelesning i Sannsynlighetsregning SK 101 Matematikk i grunnskolen I Notater til forelesning i Sannsynlighetsregning SK 101 Matematikk i grunnskolen I 4 Kombinatorikk Vi må lære tellemetoder når valgtrær, som vi brukte tidligere, blir for store og vanskelig å håndtere.

Detaljer

Løsninger. Innhold. Sannsynlighet 1P, 1T og 2P-Y

Løsninger. Innhold. Sannsynlighet 1P, 1T og 2P-Y Løsninger Innhold 3. Hva er sannsynlighet?... 2 3.2 Addisjon av sannsynligheter. Gunstige og mulige utfall... 3.3 Beregne sannsynligheter ved å bruke tabeller... 2 3.4 Beregne sannsynligheter ved å bruke

Detaljer

Sannsynlighet S1, Prøve 1 løsning

Sannsynlighet S1, Prøve 1 løsning Sannsynlighet S, Prøve løsning Del Tid: 60 min Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave a) Bruk figuren til høyre og fyll inn tall i rutene slik at figuren viser de fem første linjene i Pascals trekant. I et

Detaljer

10.4 Sannsynligheter ved flere i utvalget (kombinatorikk)

10.4 Sannsynligheter ved flere i utvalget (kombinatorikk) 10. er ved flere i utvalget (kombinatorikk) Så langt i framstillingen har vi diskutert den språklige siden, den matematiske tolkningen av sannsynlighetsbegrepet og presentert ulike modeller som kan anvendes

Detaljer

Sannsynlighet og statistikk S2 Oppgaver

Sannsynlighet og statistikk S2 Oppgaver annsynlighet og statistikk 2 Oppgaver Innhold 3 tokastiske variabler og sannsynlighetsfordelinger 2 32 Forventningsverdi Varians tandardavvik 5 33 Normalfordelingen 9 34 entralgrensesetningen 35 Hypotesetesting

Detaljer

Eksempeloppgåve / Eksempeloppgave

Eksempeloppgåve / Eksempeloppgave Eksempeloppgåve / Eksempeloppgave Matematikk S1 April 007 Programfag i studiespesialiserande program / Programfag i studiespesialiserende program Elevar/Elever Privatistar/Privatister Oppgåva ligg føre

Detaljer

Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Introduksjon Formålet med sannsynlighet og kombinatorikk er å kunne løse problemer i statistikk, somoftegårutpååfattebeslutninger i situasjoner der tilfeldighet rår.

Detaljer

Forskjellige typer utvalg

Forskjellige typer utvalg Forskjellige typer utvalg Det skal deles ut tre pakker til en gruppe på seks. Pakkene inneholder en TV, en PC og en mobiltelefon. På hvor mange måter kan pakkene deles ut? Utdelingen skal være tilfeldig

Detaljer

Sannsynlighet og statistikk S2 Løsninger

Sannsynlighet og statistikk S2 Løsninger Sannsynlighet og statistikk S2 Løsninger Innhold 3. Stokastiske variabler og sannsynlighetsfordelinger... 2 3.2 Forventningsverdi Varians Standardavvik... 9 3.3 Normalfordelingen... 7 3.4 Sentralgrensesetningen...

Detaljer

Oppgaver i sannsynlighetsregning 3

Oppgaver i sannsynlighetsregning 3 Oppgaver i sannsynlighetsregning 3 Oppgave 1 Vi har et lykkehjul med 8 like sektorer som er nummerert fra 1 til 8. Du har valgt sektor nummer 3. a) Tenk deg at du snurrer lykkehjulet en gang. Hva er sjansen

Detaljer

S1 kapittel 7 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i boka

S1 kapittel 7 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i boka S1 kapittel 7 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i oka 7.1 a c d 4 1 P (sum antall øyne lir 5) = = 36 9 6 1 P (sum antall øyne lir minst 10) = = 36 6 6 1 P (sum antall øyne lir høyst 4) = = 36 6 11

Detaljer

1T kapittel 4 Sannsynlighet Løsninger til innlæringsoppgavene

1T kapittel 4 Sannsynlighet Løsninger til innlæringsoppgavene 1T kapittel 4 Sannsynlighet Løsninger til innlæringsoppgavene 4.4 a Du kan få 1, 2, 3, 4, 5 eller 6 øyne på terningen. Utfallsrommet er U = {1,2,3,4,5,6}. b Hvert av de seks utfallene har samme sannsynlighet.

Detaljer

- Et stokastisk forsøk er et forsøk underlagt tilfeldige variasjoner, for eks. kast med en terning, trekking av et lottotall o.l.

- Et stokastisk forsøk er et forsøk underlagt tilfeldige variasjoner, for eks. kast med en terning, trekking av et lottotall o.l. SANNSYNLIGHETSREGNING Terminologi Kombinatorikk Stokastisk Utfallsrom / utfall (enkeltutfall) - Et stokastisk forsøk er et forsøk underlagt tilfeldige variasjoner, for eks. kast med en terning, trekking

Detaljer

Kapittel 3: Kombinatorikk

Kapittel 3: Kombinatorikk Kapittel 3: Kombinatorikk Kombinatorikk handler om å telle opp antall muligheter i ulike situasjoner (for eksempel telle opp antall gunstige og antall mulige i forbindelse med sannsynlighetsberegninger.

Detaljer

Notat kombinatorikk og sannsynlighetregning

Notat kombinatorikk og sannsynlighetregning Notat kombinatorikk og sannsynlighetregning av Peer Andersen Peer Andersen 2010 1 SANNSYNLIGHETSREGNING MED FLERE TRINN Sannsynlighetsregning med et trinn kan være situasjoner der vi spør hva sjansen er

Detaljer

Kompetansemål Hva er sannsynlighet?... 2

Kompetansemål Hva er sannsynlighet?... 2 3 Sannsynlighet Innhold Kompetansemål... 2 3. Hva er sannsynlighet?... 2 Utfall og utfallsrom... 3 Tilfeldig forsøk... 3 Definisjon av sannsynlighet... 5 Sannsynlighetsmodeller... Andre eksempler på tilfeldige

Detaljer

Tilfeldige variabler. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

Tilfeldige variabler. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk MAT000V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Tilfeldige variabler og sannsynlighetsfordelinger Hypergeometrisk fordeling Binomisk fordeling Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Tilfeldige

Detaljer

Kapittel 3: Kombinatorikk

Kapittel 3: Kombinatorikk Kapittel 3: Kombinatorikk Kombinatorikk handler om å telle opp antall muligheter i ulike situasjoner (for eksempel telle opp antall gunstige og antall mulige i forbindelse med sannsynlighetsberegninger).

Detaljer

ECON Statistikk 1 Forelesning 3: Sannsynlighet. Jo Thori Lind

ECON Statistikk 1 Forelesning 3: Sannsynlighet. Jo Thori Lind ECON2130 - Statistikk 1 Forelesning 3: Sannsynlighet Jo Thori Lind j.t.lind@econ.uio.no Oversikt 1. Hva er sannsynlighet? 2. Grunnleggende regler for sannsynlighetsregning 3. Tilfeldighet i datamaskinen

Detaljer

Løsninger. Innhold. Sannsynlighet Vg1P

Løsninger. Innhold. Sannsynlighet Vg1P Løsninger Innhold Modul. Hva er sannsynlighet?... 2 Modul 2. Addisjon av sannsynligheter. Gunstige og mulige utfall... 7 Modul 3. Beregne sannsynligheter ved å bruke tabeller... 3 Modul 4. Beregne sannsynligheter

Detaljer

Tilfeldige variabler. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

Tilfeldige variabler. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk MAT000V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Tilfeldige variabler og sannsynlighetsfordelinger (repetisjon) Hypergeometrisk fordeling (repetisjon) Binomisk fordeling Forventningsverdi Tilfeldige variabler

Detaljer

Total sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk = Vi kan skrive en hendelse B som en disjunkt

Total sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk = Vi kan skrive en hendelse B som en disjunkt MAT000V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Total sannsynlighet Vi kan skrive en hendelse B som en disjunkt union av A B og A B Total sannsynlighet og Bayes' setning Kombinatorikk Ordnede utvalg med

Detaljer

Eksamen REA3026 S1, Høsten 2010

Eksamen REA3026 S1, Høsten 2010 Eksamen REA6 S, Høsten Del Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave (8 poeng) a) Løs likningene ) x 7 x 6 6 x6 x 6 7 6 6 6 x 7 x

Detaljer

Kombinatorikk og sannsynlighet R1, Prøve 1 løsning

Kombinatorikk og sannsynlighet R1, Prøve 1 løsning Kombinatorikk og sannsynlighet R, Prøve løsning Del Tid: 70 min Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave Elevrådet på Lillevik videregående skole består av 0 representanter. Av disse representantene skal det

Detaljer

Fagdag 5-08.01.09. 2) Du skal fylle ut en tippekupong. På hvor mange måter kan dette gjøres?

Fagdag 5-08.01.09. 2) Du skal fylle ut en tippekupong. På hvor mange måter kan dette gjøres? Fagdag Plan Fagdag - 08.01.0 1,2 time: Repetisjon kapittel 3 - Sannsynlighet Oppgaver Teori (lesestoff) 3, time: Arbeide med.1 og.2: 16, 17, 18, 1 3, time: Ekstra vurdering før terminoppgjør Repetisjon

Detaljer

Eksamen S1, Høsten 2011

Eksamen S1, Høsten 2011 Eksamen S, Høsten Del Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave (4 poeng) a) Deriver funksjonen f f f 6 b) Løs likningene 6 4 ) 6

Detaljer

Sannsynlighet S1, Prøve 2 løsning

Sannsynlighet S1, Prøve 2 løsning Sannsynlighet S1, Prøve løsning Del 1 Tid: 70 min Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave 1 a) Skriv opp de øverste sju rekkene i Pascals trekant. b) Regn ut 5 a b. 5 5 4 4 5 a b a 5a b 10a b 10a b 5ab b c)

Detaljer

Prøve 6 1T 24.02.12 80 minutter. Alle hjelpemidler

Prøve 6 1T 24.02.12 80 minutter. Alle hjelpemidler Prøve 6 T 24.02.2 80 minutter. Alle hjelpemidler Oppgave I boks A er det 6 svarte og 2 hvite kuler. I boks B er det 8 svarte og 4 hvite kuler. Vi trekker en kule fra en av krukkene. a) va er sannsynligheten

Detaljer

Fasit. Grunnbok. Kapittel 5. Bokmål

Fasit. Grunnbok. Kapittel 5. Bokmål Fasit Grunnbok Kapittel 5 Bokmål Kapittel 5 Fra erfaring til sannsynlighet 5. a P = 3 5.2 a P = 2 5.3 B har rett 5.4 a P = 4 b P = 4 b P = 2 b c P = 7 c P = 5 2 c d P = 25 d P = 5 2 5.5 a b Den eksperimentelle

Detaljer

3.1 Betinget sannsynlighet

3.1 Betinget sannsynlighet 3. Betinget sannsynlighet Oppgave 3.0 På en skole er det 20 elever på vg2. 72 elever har valgt matematikkfaget R og 34 elever har valgt kjemi Blant de 72 som har valgt R, er det 28 som har valgt kjemi

Detaljer

S1 kapittel 7 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i boka

S1 kapittel 7 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i boka S1 kapittel 7 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i oka 7.1 a c d 4 1 P (sum antall øyne lir 5) = = 6 9 6 1 P (sum antall øyne lir minst 10) = = 6 6 6 1 P(sum antall øyne lir høyst 4) = = 6 6 11 P(minst

Detaljer

Oppgaver i sannsynlighetsregning 1

Oppgaver i sannsynlighetsregning 1 Oppgaver i sannsynlighetsregning 1 Oppgave 1 Forklar hva som menes med en uniform sannsynlighetsmodell. Gi minst et eksempel på en uniform sannsynlighetsmodell. Begrunn hvorfor den er uniform. Gi også

Detaljer

4.4 Sum av sannsynligheter

4.4 Sum av sannsynligheter 4.4 Sum av sannsynligheter Nina trekker kort fra en vanlig kortstokk med 52 kort. Vi innfører hendingene H: Kortet er en hjerter S: Kortet er en spar Det er 13 hjerter og 13 spar i stokken. Sannsynligheten

Detaljer

Statistikk og økonomi, våren 2017

Statistikk og økonomi, våren 2017 Statistikk og økonomi, våren 207 Obligatorisk oppgave 3 Løsningsforslag Oppgave Produsenten av en type bærbar datamaskin har registrert at sannsynligheten er 0.2 for at tastaturet svikter, 0.09 for at

Detaljer

Forelesning 6, kapittel 3. : 3.6: Kombinatorikk.

Forelesning 6, kapittel 3. : 3.6: Kombinatorikk. Forelesning 6, kapittel 3. : 3.6: Kombinatorikk. Kombinatorikk betyr her: Formler for opptelling av antall kombinasjoner. Generelt er denne grenen av matematikk videre, og omfatter blant annet grafteori.

Detaljer

A) 12 B) 14 C) 16 D) 18 E) 20

A) 12 B) 14 C) 16 D) 18 E) 20 SETT 25 OPPGAVER FRA ABELS HJØRNE I DAGBLADET DAG 1 1. Et fotballag spilte 26 kamper i en serie, og fikk til sammen 43 poeng. Det ble gitt tre poeng for seier, ett for uavgjort og null for tap. Laget tapte

Detaljer

Kapittel 2: Sannsynlighet [ ]

Kapittel 2: Sannsynlighet [ ] Kapittel 2: Sannsynlighet [2.3-2.5] TMA4240 Statistikk (F2 og E7) 2.3, 2.4, 2.5: Kombinatorikk og sannsynlighet [18.august 2004] Ole.Petter.Lodoen@math.ntnu.no p.1/21 Produktregel for valgprosess TEO 2.1

Detaljer

Statistikk 1 kapittel 5

Statistikk 1 kapittel 5 Statistikk 1 kapittel 5 Nico Keilman ECON 2130 Vår 2014 Kapittel 5 Sannsynlighetsmodeller I kap. 4 så vi et eksempel om en s.v. X som hadde en uniform sannsynlighetsfordeling: alle verdier av x har like

Detaljer

Sannsynlighet for alle.

Sannsynlighet for alle. Sannsynlighet for alle. Signe Holm Knudtzon Høgskolen i Buskerud og Vestfold Novemberkonferansen 2015 Novemberkonferansen 2015 Signe Holm Knudtzon. HBV. Sannsynlighet for alle 1 Sannsynlighet for alle.

Detaljer

S1 eksamen høsten 2016 løsningsforslag

S1 eksamen høsten 2016 løsningsforslag S1 eksamen høsten 016 løsningsforslag Oppgave 1 (4 poeng) Løs likningene a) x 1 3 x 5 3 4 6 Fellesnevner blir 1 x1 3x 5 1 1 1 3 4 6 (x 1)4 (3x )3 5 8x 4 9x 6 10 x 10 6 4 0 x 0 b) lg(x 6) 10 10 lg(x6) x

Detaljer

S1 kapittel 3 Sannsynlighet Løsninger til innlæringsoppgavene

S1 kapittel 3 Sannsynlighet Løsninger til innlæringsoppgavene S kapittel Sannsynlighet Løsninger til innlæringsoppgavene. a Utfallsrom U KK, KM, MK, MM Sannsynlighetsmoell P( KK) P ( KM) P ( MK) P ( MM) Sannsynlighetsmoellen er uniform fori alle utfallene har samme

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 2 Sannsynlighetsregning (sannsynlighetsteori) 1 Grunnbegrep Stokastisk forsøk: forsøk med uforutsigbart utfall Enkeltutfall: et av de mulige

Detaljer

9.5 Uavhengige hendinger

9.5 Uavhengige hendinger 9. Uavhengige hendinger Vi kaster en terning to ganger og innfører hendingene A: Det første kastet gir sekser B: Det andre kastet gir sekser Om vi får sekser på det første kastet, endrer ikke det sannsynligheten

Detaljer

Oppgaver i Sannsynlighetsregning og kombinatorikk MAT0100V våren 2015

Oppgaver i Sannsynlighetsregning og kombinatorikk MAT0100V våren 2015 Oppgaver i Sannsynlighetsregning og kombinatorikk MAT0100V våren 2015 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Oppgave 1 Et forsøk er deterministisk hvis vi kan forutsi resultatet. Hvis

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011 ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011 Kp. 2 Sannsynlighetsregning (sannsynlighetsteori) 1 Grunnbegrep Stokastisk forsøk: forsøk med uforutsigbart utfall Enkeltutfall: et av de mulige

Detaljer

Tilfeldige variabler. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

Tilfeldige variabler. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Forventning, varians og standardavvik Tilnærming av binomiske sannsynligheter Konfidensintervall Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo

Detaljer

S1 eksamen våren 2017 løsningsforslag

S1 eksamen våren 2017 løsningsforslag S1 eksamen våren 017 løsningsforslag Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (5 poeng) Løs likningene a) x 5x 0 xx ( 5) 0 x 0 x 5 0

Detaljer

Eksamen i matematikk løsningsforslag

Eksamen i matematikk løsningsforslag Eksamen i matematikk 102 - løsningsforslag BOKMÅL Emnekode: MAT102 Ordinær prøve Tid: 5 timer Dato: 2.6.2015 Hjelpemidler: Kalkulator, linjal, tegne- og skrivesaker Studiested: Nett, Notodden Antall sider:

Detaljer

Statistikk 1 kapittel 5

Statistikk 1 kapittel 5 Statistikk 1 kapittel 5 Nico Keilman ECON 2130 Vår 2015 Kapittel 5 Sannsynlighetsmodeller I kap. 4 så vi et eksempel om en s.v. X som hadde en uniform sannsynlighetsfordeling: alle verdier av x har like

Detaljer

10.5 Mer kombinatorikk

10.5 Mer kombinatorikk bestemt person skal utvikle en hjertesykdom er 70 %. Har du noen forslag på hvilket grunnlag en slik sannsynlighet kan settes opp? 10.5 Mer kombinatorikk Den måten å nærme seg løsningen på kombinatoriske

Detaljer

Statistikk 1 kapittel 5

Statistikk 1 kapittel 5 Statistikk 1 kapittel 5 Nico Keilman ECON 2130 Vår 2016 Kapittel 5 Sannsynlighetsmodeller I kap. 4 så vi et eksempel med en s.v. X som hadde en uniform sannsynlighetsfordeling: alle verdier av x har like

Detaljer

Sannsynlighetsregning

Sannsynlighetsregning Sannsynlighetsregning 1 Sannsynlighet Mål for opplæringa er at eleven skal kunne formulere, eksperimentere med og drøfte enkle uniforme og ikkje-uniforme sannsynsmodellar berekne sannsyn ved hjelp av systematiske

Detaljer

Sannsynlighetsregning

Sannsynlighetsregning Sannsynlighetsregning Læreplan. Forsøk og simuleringer. Sannsynlighet 3.3 Sum av sannsynligheter 5.4 Multiplikasjonsprinsippet 9.5 Uavhengige hendinger 0. Avhengige hendinger 5 Symboler, formler og eksempler

Detaljer

A)8 B) 10 C) 14 D) 20 E) Sidekantene i en terning økes med 20%. Hvor mye øker terningens volum? A) 20 % B) 44 % C) 56,2 % D) 60 % E) 72,8 %

A)8 B) 10 C) 14 D) 20 E) Sidekantene i en terning økes med 20%. Hvor mye øker terningens volum? A) 20 % B) 44 % C) 56,2 % D) 60 % E) 72,8 % SETT 29 OPPGAVER FRA ABELS HJØRNE I DAGBLADET DAG 1 1. Per er i butikken for å kjøpe frukt. En appelsin koster 3 kroner, en banan koster 2 kroner, og et eple koster 1 krone. Per skal kjøpe for nøyaktig

Detaljer

Statistikk 1 kapittel 3

Statistikk 1 kapittel 3 Statistikk 1 kapittel 3 Nico Keilman ECON 2130 Vår 2014 Kapittel 3 Sannsynlighetsregning Formål: å kvantifisere usikkerhet ved hjelp av sannsynligheter Viktige begreper stokastisk forsøk: et forsøk der

Detaljer

2.3: Kombinatorikk 2.4: Sannsynlighet, og Monte Carlo simulering. Foreleses onsdag 25. august 2010

2.3: Kombinatorikk 2.4: Sannsynlighet, og Monte Carlo simulering. Foreleses onsdag 25. august 2010 TMA4240 Statistikk H2010 2.3: Kombinatorikk 2.4: Sannsynlighet, og Monte Carlo simulering. Mette Langaas Foreleses onsdag 25. august 2010 2 Sist - Kap 0 Hva er statistikk, og hvorfor skal du lære det?

Detaljer

TMA4240 Statistikk H2010

TMA4240 Statistikk H2010 TMA4240 Statistikk H2010 2.3: Kombinatorikk 2.4: Sannsynlighet, og Monte Carlo simulering. Mette Langaas Foreleses onsdag 25. august 2010 2 Sist - Kap 0 Hva er statistikk, og hvorfor skal du lære det?

Detaljer

Hvorfor sannsynlighetsregning og kombinatorikk?

Hvorfor sannsynlighetsregning og kombinatorikk? Sannsynlighet og kombinatorikk i videregående skole Helmer Aslaksen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning/matematisk institutt Universitetet i Oslo helmer.aslaksen@gmail.com www.math.nus.edu.sg/aslaksen/

Detaljer

6 Sannsynlighetsregning

6 Sannsynlighetsregning MATEMATIKK: 6 Sannsynlighetsregning 6 Sannsynlighetsregning 6.1 Forsøk. Utfallsrom. Sannsynlighet (sjanse). Sannsynlighetsmodell Ved ett kast med en terning vet vi at terningen vil vise enten ett, to,

Detaljer

Sannsynlighet og kombinatorikk i videregående skole

Sannsynlighet og kombinatorikk i videregående skole Sannsynlighet og kombinatorikk i videregående skole Helmer Aslaksen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning/matematisk institutt Universitetet i Oslo helmer.aslaksen@gmail.com www.math.nus.edu.sg/aslaksen/

Detaljer

Eksamen vår 2009 Løsning Del 1

Eksamen vår 2009 Løsning Del 1 S Eksamen, våren 009 Løsning Eksamen vår 009 Løsning Del Oppgave a) Deriver funksjonene: ) f f f 3 3 f f 4 ) g e 3 g e g e e g e b) ) Gitt rekka 468 Finn ledd nummer 0 og summen av de 0 første leddene.

Detaljer

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 2012

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 2012 Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 01 DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (18 poeng) a) Regn ut 1) 8 33 10 1 833 8 694 1 ) 1 9 3 3 1 3 3 3 33 3 3 3 6 6 3 3 1 3 6 4 3 3 81 b) Regn ut og skriv svaret på standardform

Detaljer

Sannsynlighet. Sti 1 Sti 2 Sti 3 4.1 Sannsynlighet og relativ frekvens 400, 401, 402, 406, 410 411, 412, 415, 416, 418

Sannsynlighet. Sti 1 Sti 2 Sti 3 4.1 Sannsynlighet og relativ frekvens 400, 401, 402, 406, 410 411, 412, 415, 416, 418 4 Sannsynlighet STIFINNEREN Kompetansemål: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere, eksperimentere med og drøfte enkle uniforme og ikkeuniforme sannsynlighetsmodeller beregne sannsynligheter

Detaljer

Statistikk 1 kapittel 5

Statistikk 1 kapittel 5 Statistikk 1 kapittel 5 Nico Keilman ECON 2130 Vår 2017 Kapittel 5 Sannsynlighetsmodeller I kap. 4 så vi et eksempel med en s.v. X som hadde en uniform sannsynlighetsfordeling: alle verdier av x har like

Detaljer

Statistikk 1 kapittel 3

Statistikk 1 kapittel 3 Statistikk 1 kapittel 3 Nico Keilman ECON 2130 Vår 2016 Kapittel 3 Sannsynlighetsregning Formål: å kvantifisere usikkerhet ved hjelp av sannsynligheter Viktige begreper stokastisk forsøk: et forsøk der

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT3 Diskret Matematikk Forelesning 2: Mer kombinatorikk Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 3. april 2 (Sist oppdatert: 2-4-3 4:3) Kapittel 9: Mer kombinatorikk MAT3 Diskret Matematikk

Detaljer

Tema 1: Hendelser, sannsynlighet, kombinatorikk Kapittel ST1101 (Gunnar Taraldsen) :19

Tema 1: Hendelser, sannsynlighet, kombinatorikk Kapittel ST1101 (Gunnar Taraldsen) :19 Tema 1: Hendelser, sannsynlighet, kombinatorikk Kapittel 2.1-2.7 ST1101 (Gunnar Taraldsen) 2019-01-12 17:19 Sentrale definisjoner og regneregler Definisjoner: Stokastisk forsøk, utfallsrom, hendelser (snitt,

Detaljer

Eksamen S1 vår 2011 DEL 1. Uten hjelpemidler. Oppgave f x x. f x x. x x. S1 Eksamen våren 2011, Løsning MATEMATIKK

Eksamen S1 vår 2011 DEL 1. Uten hjelpemidler. Oppgave f x x. f x x. x x. S1 Eksamen våren 2011, Løsning MATEMATIKK S Eksamen våren 0, Løsning Eksamen S vår 0 DEL Uten hjelpemidler Oppgave a) Vi har funksjonen f x x 3 x 5 ) Deriver funksjonen. f x x 3 3 5 f x x 6 5 ) Bestem f. Hva forteller svaret deg om grafen til

Detaljer

b) Hvis det er mulig å svare blankt (dvs. vet ikke) blir det 5 svaralternativer på hvert spørsmål, og dermed mulige måter å svare på.

b) Hvis det er mulig å svare blankt (dvs. vet ikke) blir det 5 svaralternativer på hvert spørsmål, og dermed mulige måter å svare på. Diskret matematikk - Høgskolen i Oslo Løsningsforslag for en del oppgaver fra boken Discrete Mathematics and Its Applications Forfatter: Kenneth H. Rosen Avsnitt 5. Oppgave 3 Når et spørsmål har 4 svaralternativer

Detaljer

Test, 3 Sannsynlighet og statistikk

Test, 3 Sannsynlighet og statistikk Test, 3 Sannsynlighet og statistikk Innhold 3. Stokastiske variabler og sannsynlighetsfordelinger... 3. Forventningsverdi, varians og standardavvik... 5 3.3 Normalfordelingen... 4 3.4 Sentralgrensesetningen...

Detaljer

Prøvemidtveiseksamen TMA4240 Statistikk H2004

Prøvemidtveiseksamen TMA4240 Statistikk H2004 Prøvemidtveiseksamen TMA4240 Statistikk H2004 Lagt ut 21.09.2004, løsningsforslag tilgjengelig 04.10.2004. Tilatte hjelpemiddel: Bestemt enkel kalkulator, dvs. HP30S. Tabeller og formler i statistikk (Tapir).

Detaljer

Eksamen REA 3022 Høsten 2012

Eksamen REA 3022 Høsten 2012 Eksamen REA 0 Høsten 01 Del 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (5 poeng) Deriver funksjonene a) f x x 1 f '( x) x 1 f ' x 8x b) g x x x 1 g( x) x x 1 1 1 g( x) x x x x 1 g x x x x c) hx x e h x x e x e x x

Detaljer

Basisoppgaver til 1P kap. 4 Sannsynlighet

Basisoppgaver til 1P kap. 4 Sannsynlighet Basisoppgaver til P kap. 4 Sannsynlighet 4. Sannsynlighet og relativ frekvens 4.2 Sannsynlighetsmodeller 4.3 Uniforme sannsynlighetsmodeller 4.4 Addisjonssetningen 4.5 Produktsetningen for uavhengige hendelser

Detaljer

Eksamen REA3026 S1, Høsten 2012

Eksamen REA3026 S1, Høsten 2012 Eksamen REA306 S1, Høsten 01 Del 1 Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (5 poeng) Løs likningene a) 8 8 0 1 1 4 1 8 4 3 6

Detaljer

SANNSYNLIGHETSREGNING

SANNSYNLIGHETSREGNING SANNSYNLIGHETSREGNING Er tilfeldigheter tilfeldige? Når et par får vite at de skal ha barn, vurderes sannsynligheten for pike eller gutt normalt til rundt 50/50. Det kan forklare at det fødes omtrent like

Detaljer

S1-eksamen høsten 2017

S1-eksamen høsten 2017 S1-eksamen høsten 017 Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (6 poeng) Løs likningene a) x x 80, a 1, b, c 8 b b 4ac 4 1 ( 8) 4 6 1

Detaljer

S1 eksamen våren 2016 løsningsforslag

S1 eksamen våren 2016 løsningsforslag S1 eksamen våren 016 løsningsforslag Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (4 poeng) Løs likningene a) x x 0 4 1 x 1 9 8 x 1 x x 1

Detaljer

Betinget sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Vi trenger en definisjon av betinget sannsynlighet!

Betinget sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Vi trenger en definisjon av betinget sannsynlighet! MAT000V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Betinget sannsynlighet Vi repeterer først et eksempel fra samlingen for sist uke Betinget sannsynlighet og uavhengige hendelser Produktsetningen Total sannsynlighet

Detaljer

SANNSYNLIGHETSREGNING I GRUNNSKOLEN

SANNSYNLIGHETSREGNING I GRUNNSKOLEN 1 I GRUNNSKOLEN Etterutdanningskurs for lærere på grunnskolens ungdomstrinn Opplegget som her presenteres til fordypning i STATISTIKK / SANNSYNLIGHETSDELEN av MATEMANIA er i utgangspunktet skrevet for

Detaljer

Eksamen S1 Va ren 2014 Løsning

Eksamen S1 Va ren 2014 Løsning Eksamen S1 Va ren 014 Løsning Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (3 poeng) Løs likningene a) x 3x 3 3 x x x x 3 3 3 0 x

Detaljer

Sannsynlighet og statistikk

Sannsynlighet og statistikk Sannsynlighet og statistikk Arkeologiske utgravinger har vist at mennesker har underholdt seg med forskjellige spill i tusener av år. Terninger fra India som ble brukt i spill, er faktisk 5000 år gamle.

Detaljer

Eksempeloppgave 2014. MAT1010 Matematikk 2T-Y Ny eksamensordning våren 2015. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave 2014. MAT1010 Matematikk 2T-Y Ny eksamensordning våren 2015. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Eksempeloppgave 2014 MAT1010 Matematikk 2T-Y Ny eksamensordning våren 2015 Ny eksamensordning Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Del 2: 2 timer (med hjelpemidler) Minstekrav til digitale verktøy på datamaskin:

Detaljer

INNHOLD. Matematikk for ungdomstrinnet

INNHOLD. Matematikk for ungdomstrinnet INNHOLD STATISTIKK... 2 FREKVENS... 2 RELATIV FREKVENS... 2 FREKVENSTABELL... 2 KLASSEDELING... 3 SØYLEDIAGRAM (STOLPEDIAGRAM)... 3 LINJEDIAGRAM... 4 SEKTORDIAGRAM... 4 HISTOGRAM... 4 FRAMSTILLING AV DATA...

Detaljer

DEL 1. Uten hjelpemidler. Oppgave 1 (5 poeng) Oppgave 2 (4 poeng) Oppgave 3 (4 poeng) Deriver funksjonene. ( ) x e x. Skriv så enkelt som mulig.

DEL 1. Uten hjelpemidler. Oppgave 1 (5 poeng) Oppgave 2 (4 poeng) Oppgave 3 (4 poeng) Deriver funksjonene. ( ) x e x. Skriv så enkelt som mulig. DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (5 poeng) Deriver funksjonene a) f 3 ( ) 5 4 b) g ( ) e c) h ( ) 3 Oppgave (4 poeng) Skriv så enkelt som mulig a) b) 3 1 5 9 3 3 3 ln( a b ) 3ln b a Oppgave 3 (4 poeng)

Detaljer

GeoGebra for Sinus 2T

GeoGebra for Sinus 2T GeoGebra for Sinus 2T Innhold Vektorer med GeoGebra Skalarproduktet med GeoGebra Parameterframstilling med GeoGebra Ordnede utvalg eksempelet på side 89 med GeoGebra Uordnede utvalg eksempelet på side

Detaljer

R1 eksamen høsten 2016 løsningsforslag

R1 eksamen høsten 2016 løsningsforslag R eksamen høsten 06 løsningsforslag Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave (5 poeng) Deriver funksjonene f x x 5x 6 a) fx 4x 5 b) g(

Detaljer

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Va ren 2014

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Va ren 2014 Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Va ren 014 Oppgave 1 (1 poeng) Regn ut og skriv svaret på standardform,5 10 3,0 10 15 5 15 ( 5) 10,5 3,0 10 7,5 10 Oppgave ( poeng) Regn ut og skriv svaret så enkelt som mulig

Detaljer