A.M.T. UNDERSØKELSER PÅ TVERRFJELLET FOR FOLLDAL VERK A/S

Transkript

1

2 Elkem a s EngineeringDivision A.M.T. UNDERSØKELSER PÅ TVERRFJELLET FOR FOLLDAL VERK A/S RESYM.E A.M.T. står for Audio Magneto Telluric, og med metoden registreres såkalte naturlige jordstrømmer. I felt måles den elektriske motstand på flere frekvenser og motstandsforholdene i berggrunnen kan kartlegges ned til store dyp. Undersøkelsene ble foretatt i tidsrommet 0.-.juni og i løpet av felttimer ble det målt på tilsammen stasjoner fordelt på profiler. Det viser seg at NSB's kjøreledning er en større forstyrrende faktor enn hva som ble antatt ved undersøkelsene i 99. Ett av formålene med undersøkelsene var å følge opp A.M.T. målinger fra 99 på en lederstruktur øst for forkastningen. Samtidig ville en foreta noen kontrollmålinger på tidligere A.M.T. stasjoner. Hensikten med undersøkelsene var også å foreta strukturundersøkelser nord for malmsonen og i dens vestlige forlengelse. Resultatet av kontrollmålingene er totalt sett mindre tilfredsstillende., Til tross for mindre vellykkede kontrollmålinger, så viser nå resultatene fra måleprofiler øst for forkastningen ganske systematiske om enn noe svake indikasjoner på en steiltstående lederstruktur. En mulig forklaring kan være gjenspeiling på dypet av en utgående sone bestående av magnetitt og kisstriper. Det kan dog ikke utelukkes at det er den forkastede malmsone man ser. Målinger nord for malmsonen har gitt indikasjoner på en bølgeformet lederstruktur hvis avstand fra dagoverflaten varierer fra omlag m. Det synes å være mulig at denne struktur kan ha sammenheng med malmsonen i syd og grunne turamindikasjoner omlag km nord for malmsonen.

3 Elkem Ss Engineering Division Resultatet fra målinger ca. km vest for malmsonen har gitt noen få svake indikasjoner på en leder ca.000 m under dagoverflaten og en mulig leder på det akademiske dyp av - km. Spesielt disse resultater er usikre. I hvor stor grad NSB's kjøreledning har influert på de praktiske resultater er imidlertid usikkert. Det nevnes at det er en viss mulighet for at dybdeangivelser til mulige ledere kan være for store. Da de oppnådde A.M.T. resultater synes å ha gitt relativt systematiske indikasjoner på mulige geologiske strukturer i berggrunnen, tror vi at metoden har en misjon på Tverrfjellet. Man tror at elektriske forstyrrelser fra NSB kan minskes noe ved å legge tidspunktet for eventuelle fremtidige målinger til tider som med god margin faller utenfor togtidene på Tverrfjellet. Før oppdragsgiver har vurdert kritisk de oppnådde resultater i lys av geologiske strukturinformasjoner, finner vi det ikke riktig å ta standpunkt til et konkret oppfølgingsprogram. Oslo, 6. januar 98 (i/p: efardikii;l_ C.W.Carstens

4 Elkem Ss Engineering Division INNHOLDSFORTEGNELSE Side INNLEDNING.. Formål.. Målemetode og tolkning GJENNOMFØRING AV MALINGENE.. Måleopplegg.. Problemer RESULTATER.. Repetisjonsmålinger.. Ledende A.M.T.struktur øst for forkastningen.. Strukturundersøkelser nord for malmsonen 6.. Undersøkelser i den vestlige forlengelse av malmsonen KONKLUSJON 8

5 EIkemas EngineeringDivision. INNLEDNING Elkem a/s utførte i tidsrommet 0- juni 980 Audio Mågneto Telluriske (A.M.T.)målinger på Tverrfjellet. Målingene ble utført av C.W.Carstens med god assistanse fra oppdragsgivers geofysiker... Formål Sjekke og kontrollere noen A.M.T.-måleresultater fra 99. Følge opp A.M.T. lederindikasjonsstrukturen øst for Forkastningen. Undersøke de strukturelle forhold nord for malmsonen. Undersøke turam anomalier i den vestlige forlengelse av malmsonen... Målemetode og tolkning Med den Audio Magneto Telluriske metode måles såkalte naturlige jordstrømmer. I Felten registreres den tilsynelatende motstand på 9 frekvenser fra 8-00 Hz. I dette frekvensspekter kan indikativ motstand i undergrunnen kartlegges fra områder nær dagoverflaten til store dyp. Tolkningen er gjort manuelt ved å studere nomogrammer hvor registrerte motstandsverdier plottes inn. Indikative verdier for ledningsevne-produktet kan regnes ut for å få peiling på hvor god en eventuell elektrisk leder kan være. Hvis man ønsker å fremskaffe en modell som angir elektrisk motstand i flere lag, gjøres tolkningene enklest på datamaskin. Det nevnes at NGU nylig har utarbeidet program for dimensjonale modeller og de arbeider for tiden med utvikling av program for dimensjonale modeller,sorneventuelt ville passebe.cire for tolkningen av steiltstående strukturer som man har på Tverrfjellet. Elkem tar sikte på å samarbeide med NGU på tolkningssiden i fremtiden.

6 Elkem Ss Engineering Division - -. GJENNOMFØRING AV MALINGENE.. Måleopplegg Måleopplegget er utført i overensstemmelse med oppdragsgivers ønske. I løpet av felttimer er det utført målinger på tilsammen stasjoner fordelt på profiler. Resultatene er basert på målinger omtrent parallelt med strøkretningen. Dvs, at det elektriske feltet er registrert langs strøkretningen mens magnetfeltet er registrert på tvers av denne retning... Problemer Effekten i NSB's kjøreledning varierer mellom 600 og 00 MW. Strømperioden er 6 Hz. Forstyrrelsene fra denne kjøreledning og tog er større enn hva det ble gitt uttrykk for i rapporten fra 99-målingene. Den lavfrekvente coilen sviktet den første dagen ved målingene i 99. Nå har man et bra grunnlag for å si at den sviktet p.g.a. forstyrrelser fra NSB. På de fleste stasjoner ble det forsøkt foretatt noen avlesninger på de lave frekvenser og resultatene fra motstandsmålingene under 0 Hz bærer preg av betydelige forstyrrelser. Det ble ofte registrert høye elektriske felter som vil forårsake at de avleste motstandsverdier blir for høye (P,:>E/H). I spesielt vanskelige perioder kunne man intet annet gjøre enn å vente på at elektriske togsett som var i anmarsj hadde passert. Som togdetektor har man erfaringer på at metoden er ypperlig. For ordens skyld vil man nevne at det er motstandsresultatene på de høyeste frekvenser (0-00 Hz) som har praktisk betydning. _et er vanskelig å si i hvilken grad de elektriske forstyrrelser har influert på disse resultatene. En må imidlertid være forberedt på noen forstyrrelser, og en vil spesielt nevne at de anslåtte dyp til mulige ledere kan være noe store.

7 ElkemaS Engineering Division - - En vil også gjøre oppmerksom på at lokale tordenvær forstyrrer målingen. Den siste måledagen var det mørke tordenskyer selv om man ikke registrerte utladninger. Under hele måleperioden var det imidlertid mye lokale tordenvær i den sydlige del av landet, og det er mulig at disse utladningene har påvirket måleresultatene.. RESULTATER.. Repetisjonsmålinger målestasjoner i profil 000 ble målt opp igjen i 980 for å sjekke den generelle pålitelighet ved A.M.T.målinger. Rådataene fra målinger i 99 og 980 er sammenstilt på nomogrammer (se bilag fig.-6). Nomogrammene taler selv sitt tydelige språk - repeterbarheten er ikke god. Det gis en kort kommentar til hver av de kontrollmålingene. Fig. Ingen ledningsevnekontraster. Forhøye elektriske felter forårsaket urimelig høye motstandsverdier på 0 og 0 Hz. Repeterbarheten på de høyeste frekvenser er tilfredsstillende. Fig. Målinger med noen timers mellomrom i 99. Ledningsevnekontrast på -600m. Repeterbarhet på målingene i 99 er tilfredsstillende. Målinger 980 er forstyrret (høye elektriske felter) og ingen ledningsevnekontraster ble registrert. Forstyrrelser må være årsaken til at det er elendig overensstemmelse mellom 99 og 980 målinger. Målingene i 99 anses for å være de mest pålitelige. Fig. Ledningsevnekontrast på ca. km ved målinger i 99. Ingen ledningsevnekontrast ved målinger i 980. Elendig overensstemmelse.

8 Elkem as Engineering Division - - Fig. Ledningsevnekontraster på -00 m i 99. Målinger i 980 indikerer en noe dypere leder., Repeterbarheten er middels bra. Fig.6 Utydelige ledningsevnekontraster på, km i 99. Målinger i 980 indikerer ledningsevnekontraster på ca. km. Repeterbarheten er noe under middels bra. Ved andre steder er også repeterbarheten undersøkt - og vi må innrømme bedre restltater. I Joma-feltet ble det hver dag i dager foretatt kontrollmålinger på et punkt hvor de geologiske forhold var kjent. Hver måling viste tydelig indikasjon på kjent leder selv om dybdeindikasjonene varierte -%/+0% til kjent leder 00 m under dagen. I Sulitjelma har man oppnådd lignende resultater ved kontrollmålinger med ca. ukers mellomrom.. Ledende A.M.T. struktur øst for forkastningen. I profiler øst for forkastningen hadde man ved undersøkelser i 99 indikasjoner på en steil ledende struktur (se bilag fig.). I 980 ble undersøkelsene på denne struktur fulgt opp i profil Tolkningen som fremgår av fig. bilag indikerer en steiltstående leder. For å se resultatene i sammenheng med målinger fra 99, er det tegnet sammenstillingskarter (se fig.8 bilag ). Det øverste er et plankart som viser målestasjonene og hvilke indikative ledningsevneprodukter lederstrukturen kan ha. Den nedre del av fig. viser lederstrukturen i vertikalplan gjennom måleprofilene. Resultatene viser at det er ganske systematiskeindikasjoner på en steiltstående lederstruktur hvis ledningsevneprodukt varierer fra ca.0, -, /ohm. Det er geofysisk vanskelig å uttale seg om hvorvidt lederstrukturen kan skyldes et tykkere lag (dårlig ledende grafisk skifer) eller et tynnere, bedre ledende lag. Selv om det omlag 600 m lange borhull som ble boreti sommer ikke direkte er påsatt på A.M.T. indikasjoner, så vil man tro at

9 ElkemaS :,EngineeringDivision - - borhullsloggen, som man ikke kjenner, muligens kan bidra til å forklare A.M.T.indikasjonene. Dersom man forutsetter at indikasjonene gjenspeiler en leder med tykkelse m (gjennomsnittsmektighet på kjent malm), er den indikative motstand på lederstrukturen i de profilene regnet ut til å variere mellom 6 og 60 ohm (se fig.8 bilag ). Holder man resultatene fra profil 00 0 utenfor, blir gjennomsnittsmotstanden i strukturen omlag 0 ohm. / Kjent malm er mot øst kuttet av ved en forkastning. Det synes som om lederstrukturens projeksjon med dagoverflaten er forskjøvet ca.0 m mot nord i relasjon til kjent malmdrag vest for forkastningen. Selskapets grubegeolog mener at malmen er forkastet nordover. Selv om den indikerte motstand i en eventuell malm er noe høy, kan man ut ifra geofysiske holdepunkter ikke utelukke at det er den forkastede malmsone man har indikasjoner på. Det faktum at det er mere eller mindre sterke turamanomalier på utgående sone av magnetitt og kisstriper syd for lederstrukturen (se fig. bilag ), fører en inn på en annen alternativ forklaring på A.M.T.indikasjonene. Det er mulig at den omtalte lederstruktur kan gjenspeile denne sonen på dypet i fallretningen. I denne sammenheng vil man nevne at resultatene fra A.M.T.stasjonene nærmere utgående er meget forstyrret av høye elektriske felter. Årsaken til forstyrrelsene kan være kanteffekter fra utgående mineraliserte sone.

10 EngineeringDivision apelkemas. Strukturundersøkelser nord for malmsonen For å undersøke de strukturelle forhold nord for malmsonen ble profil 00V målt. Resultatet er presentert i fig.9 bilag. Motstandsprofilet gir kun et helt indikativt bilde av relative variasjoner i motstandsbildet i undergrunnen. Avhengig av motstandsforholdene i undergrunnen er man på frekvensene 0-00 Hz i stand til å sondere ned til dyp av størrelsesorden - km under dagoverflaten. De tilsynelatende motstandsverdier viser at en - lag modell kan synes anvendelig i feltet. Hvis man vil søke å bygge om en lagmodell ut ifra de geofysiske data, gjøres dette lettest ved å gjøre tolkninger på datamaskin. Våre tolkninger er gjort manuelt og i vedlagte tolkningsprofil har man angitt en delvis sammenhengende struktur som relativt sett er den bestledende. Den ledende strukturs avstand til dagoverflaten varierer i størrelsesorden m. Når man ser på tolkningsprofilet, må man være klar over at det er stor forskjell mellom vertikal- og horisontal-målestokk. På denne måte er lederstrukturen mer voldsom og steil enn hva man umiddelbart kan få inntrykk av ved å studere fig. 9 bilag. På grunn av for lite målinger har man egentlig ikke grunnlag til å forbinde kjent malmsone i syd og turamindikasjoner i nord med nevnte geofysisk ledende struktur. En sådan forbindelse er imidlertid antydet for å illustrere en mulig forbindelse. De angitte ledningsevneprodukter indikerer at strukturen som leder å betrakte er variert og heller dårlig. Hvis man forutsetter at lederen er m tykk, kan man regne ut en gjennomsnittsmotstand på et slikt lag til ca. 0 ohm/m. Hvis man skulle forsøke å antyde motstander i lagene over og under den ledende struktur(0 ohm m - m tykk), er de indikative tall henholdsvis 000 og ohm m.

11 :! Elkemas Engineering Division - - Selv om ytterligere minst ett parallelt profil burde vært målt, håper man at den fremkomne geofysiske struki tur kan bidra tii en forståelse av malmfeltet. Om den fremkomne geofysiske struktur kan være sannsynlig ut ifra geofysiske strukturobservasjoner, bør vurderes kritisk av oppdragsgivers geologer.. Undersøkelser i den vestlige forlengelse av malmsonen Siste dagen ble viet undersøkelser i profil 00V ca.800 m vest for malmsonen. Se fig.0 bilag. Det må påpekes at forholdene ved disse målinger var ugunstige. Man registrerte relativt mye forstyrrelser, hvilket kan skrive seg fra elektriske utladninger (tordenvær). I fig.0 bilag er det tegnet opp et motstandsprofil over resultatene Det nevnes at resultatene fra stasjon 0 er spesielt meget forstyrret. Stasjon 0 er målt i forlengelsen av malmsonen på en svak turamanomali. En årsak til forstyrrelsene er kapteffekter med høye elektriske felter fra en "turamleder". Stasjon er målt ca. 00 m øst for borhull 66 hvor det er påtruffet striper og impregnasjon av kis på ca. 00 m. Det nevnes A.M.T. resultatene som fra stasjon ikke bærer for mye preg av forstyrrelser ikke korrelerer med denne mineralisering. Det synes som om man ser igjennom sonen. Ledningsevnekontrastene er uskarpe. Resultatene fra stasjon 8, og antyder spekulative (uhyre svake) ledningsevnekontraster ca. 000 m under dagoverflaten, mens resultatene fra stasjon 9, 0 og antyder noe mere tydelige kontraster i det akademiske dyp av - km.

12 EngineeringDivision - 8 givelkem as. KONKLUSJON På grunn av NSB's kjøreledning er man klar over at enkelte stiller seg svært tvilende til nytteverdien av A.M.T. undersøkelser på Tverrfjellet. Det er et faktum at de fleste måleresultatene i det laveste frekvensspektrum 8-80 Hz er meget forstyrret. Det er imidlertid motstandsverdiene i frekvensområdet 0-00 Hz som har gitt de praktiske resultater. Det er vanskelig å uttale seg om i hvilken grad disse resultater er påvirket av forstyrrelser. De oppnådde A.M.T.-resultater viser imidlertid ganske systematiske indikasjoner på mulige geologiske strukturer. På grunn av dette forhold og en vurdering av signalstøyforholdene på de høyeste frekvenser, tror vi metoden har sin berettigelse i malmletingssammenheng på Tverrfjellet. For eventuelle fremtidige målinger tror man at forstyrrelser fra NSB kan minskes noe ved å legge tidspunktet for målingene til tider som med god margin faller utenfor togtidene på Tverrfjellet. I utgangspunktet vil vi anbefale ytterligere A.M.T.undersøkelser. Før oppdragsgiver har vurdert kritisk de oppnådde resultater i lys av geologiske strukturinformasjoner, finner vi det ikke riktig å ta standpunkt til et konkret oppfølgingsprogram.

13 Elkem a s Engineering Division LISTE OVER FIGURER Fig. bilag Situasjonskart Fig. -6 bilag Rådata for kontrollmålinger Fig. bilag Tolkningsprofil 600 ø Fig. 8 bilag Sammenstillingskart over resultatene øst for forkastningen Fig. 9 bilag Motstandsprofil og tolkningsprofil 00V Fig.0 bilag Motstandsprofil 600V.

14 á

15 ************ ***** ***** n..~ a * el... : s / 6, 0 00 A Ci Ci el,r) e- el tas '8" '9 '. ' 6" > III '0 x9 8 * 000. zå 6. C) 6 " ",-" ( 0 00 // ' % ' 0 ` -f r 8 " '.0". f : "0 Revision AMit 000..d..afjon 0---Turown.0 I 9 frojeleffin cv I I I " /0 ANT-ec e r AC ela fl, sycle c.) V V 9w.? " x'aggc:.,y -",: ' , "... t.._,,,,,.. f g This drawinq is our property and must oot or made avallablo to others The eceiver s Ak - UAS.0(KART Ff9. 0 Elkem als EngineeringDivision Sc,,,;- : Osto NOrway RevIslon. t'll... GA../

16

17 e, 0 r N0 :' DOMAIN /bdid DATE - /0"9 0- X W ( E k m L en R es 0 / etosülid Ict)y / M?io T G- I. i r-- c0 fl

18 et I 0 NO (0 DOM Å IN DATE X 00 v &L L R es 0 A.(oKesuUnt/Vc (mo i»ea us pitzkm t f gesulfd lem F± 0 0 o 0 ce fl o r-- ad cc)

19 e, 0,0, 6 -- DOMAIN T (flet/ DATE X /6) N /060/ _ - k m /, R ell 0? fiqstdc 9?-y 0?So u- 0 P - C, CC fl co

20 ea 0 NO DOM DATE -/O x g A I N ert.--(z- /e-g-g0 I k --dmr e, 0.?Reudic.± 0 0 fl--- 9-go U 0 o ca) t co c-

21 ea DOMAIN DATE g, a X 9,-0 v, z/o k m f gesolid 9 ir G 0

22 Q

23 8 6 H P--- ss (f) 'h,s s otocerly and must not vothoot not pfttn, s,en ne I :e is IdUle 'o ithers The -eceiver 'espers,t)p,of " (..,V 'T` s,se AMT Tolkningsprotit 600 ø A. azip, Elkem as Liir Engineering Division St SI,0 F,le ao - G.A../.-60

24 0 0 V f 00 h - 8 f ø 0,8 6, 0,,,, ez 0, 9-0,g Abéclazjor 0, f/aw f Mohm r N - 9 E b h-- 8 0, 0, I \ 6 i lohm 8-0 0, - N.60, 0, 0 f? (0,8) fel 0,g, e>\ 6 0,\ f Al 0,.- 0, - / nacréivé Lecin.-evnep oduids6(usnd 00 V f00 Ø 9 Tinr dloo 600 Ø irrrrtrl Trri Dasfiertlen ohmin) er6 <cv-o I gjennom adlearohtene V ohm nr) ( ohm ni.) -000 av Ledergm,--éciren Is Is t.s0 00-0t Landel (0 h/r /.k /.,0"-C. Cfl /eder Ined.ykkelse IS Elkem as Engineering Division Osin No...y Drawn cv.c. 6/9 Trace ; GA,, - ål Scate Sl i f Pr SO/Pla /- Y6/amS0"6"

25

26

27 S. 0. ;0:.. N w \ ID ; c el % 0.) 0 w - 0 l : 0 W, 0 0 go 0 o t O 0 w, 0 L zt.. _ o - -.) o o eo w 0 0 w - N *8R 0 Q. o. (V) 0 8 -?) 8 C w. (..., tt.! 6 in.,.. n t.. 0. n o., bq 0 o o o ti,., ' tipyirlya/ This drawmg is our firoperly and must not without our permission be coraed Of rnade avadabie to others The recelver Is resfronsitde for every rrususe Fde Sl d,0 sheot N!-r I. heet Drawn C.SeCr gf T aced G Arrir Checked AL; irf Elkem as flolattncispn:»iii 00 be Engineering Division "9. 6) Osio Norway Revision c, -,9 A S se A

28 Elkem-Spigerverket als Engineering Division Geofysiker Killi Folldal Verk Hjerkinn i følge avtale fl TII orientering TII behandling Middelthuns gt. Postboks 0 Oslo Vedlagte med hilsen fra C.W.Carstens. Telefon: (0) Oversendelse 06 fl TII godkjennelse For kommentar Kan beholdes o Ønskes I retur fl Takk for lånet fl Kontakt avsender TII arkivering..80 idea% Dato Underskrin

29 Q\

30 OR OULU DEPT, OF GEOPHYSICE IT DOMAIN NO k m ell 0 m Hz c 8 IT 80 0 / 0 Ce:> ri)

31 UNIV. OF OULU DEPT OF GEOPFIVSIOS NO ni DOMAIN 0 k m Hz db 8 flm ni 0 I ti 0 H --t aoo 0cir, t.),-0!,,qyns 0 0 r. tti)

32 Ca \ e UNIV. OF DEPT. OF NO _ DOMAIN OULU GEOPHYSICS 0 fr. DATE a Sti j F /.9 c k m flm c) , /- Wo - o- o i , --t----,stcr L-cre 6 Æd -o Ore / )-0 / r CO

33 UMV. OF OULU DEPT, OF GEOPHYSICS NO ( 00AIN 0 DATE 6 âo * 00 goo A/ w re k m 0 lit de 80 r $.at I L- 0 Prel Z 06) 800 an't,8 ea (Ø'T; cityv n cfro Zon Jral,( /6?.o, rrib - V/0- C-,reto J 0 o cc o 0 N /?.0 f ce r) e rd- a9ta jio-o -cit -ra

34 UNIv. OF GULU DERT. OF GEOPHYSIOS NO rti DONIAIN te-he k m 0 H z r m 8 IT an oo Ocrao~ /,-ro ' ov gc-to j- ^b/.-t 0

35 ea UNW. OF OULU DEPT, OF GEOPHYSICE NO IT DOMAIN DATE 0 oio k m L. ei; es Hz db.m rrl 80 0 u 0 I 800 Ctr, CSO-P / '.?"-c) 0 c. ap k tric, r-?` 9?) - cs-r, n-9

36 UNIV. OF 00.0 Ca DEPT. OF GEOPHySICS NO 9 fti DOMAIN 0 DATE b o Il es 0 Hz 8 db sam rn 80 u / 9o-0 rt 9cro Stro.o0 ' Jnt -,ro no crrpo : cf)

37 es UMIV. OF 000 DEPT OF GEOPHYSICS DOMAIN 0 w-.e 8 k m FI Hz db 8.a m 8 0 tr,r, 0 9:nro u , >t, po /6 /A, o 0 ce) o o Cf) cd

38 et UMIV. OF OULU DEPT. OF GEOPWISFC NO IT DONI A IN 0 DATE /o. 6. o cro w be k m H 8 nan 80 la J "ta Zfro ao /, o- - 0 o o 0 o co re)

39 UNIV. OF 0) et DEPT OF GEOPHYSICS rn DOMAIN NO DATE, / wf k m fl Hz db 8.n.rn, 80 u ( fe- Stin 9 ".atz- ooai "r efe n DO 0-en r0"),e tc) S-of 9oa zva er).+v i:0) J'oe r/ 60-. :to ) 0 In 0 al) 'fi) t/- S?:) P. /- a t/v

40 et UNIV. DEPT. OF 0..U OF GEOPHYSICS NO ft DOMA IN DATE/,, 6- d)c,) 0 A- k m I. es U Hz db ni ?arao or :0 rad 0 f o 9 0 \ 0 o o r- o t cei N. r)

41

42 UNIV. OF OULU ea DEPT. OF GEOPHYSICS DOMAIN NO I 0 k m fl E's 0 Hz de ni 8 fti ci 80 0 o 0 o co cr) Cei

43 U.OF OULU es DEPT. OF GEOPHysics P0 /. f DOLIAIN DATEA/ ct 0 X ftz k m 0.am ;fr., I 0 u i-o StrY0 0-t) ily/ C d#, Ut.frr-r, 0 r-- co t/.

44 Ca OF OOLU DEPT. OF GEOPHYSICE NO DOMAIN DATE 0 - X (0 /, p or.< k m fl ses Ha db 8 m rn 80 0 L J 0) ' 0 v 0 te..t-0 o z-,, /( 0 co r--

45 es UNIV. OF OULU DEPT. OF GEOPNVSICS NO DOMAIN DATE 0 X k m es Hz 8 db.am (T 80 U 0 0 _ d ,,, o 0 o P - c.) 0

46 ea UNIV. OF Otall DEPT, OF GEOPHYSICS NO DONAIN DATEm 0 X ft tear k m 0 Hz df nni I LI Ad orr Afr-n 0 o 0 0 o»- cc re,

47 DEPT. OF OOLU OF GEOPHYSICS NO /,- DOM A N 0 / E k m L. 0 Hz 8 db ft 80 0,0 0-ctt / /6,0 /i e, <:)O 0

48 UNIV. OF OULU es DEPT, OF GEOPHYSiCS r NO DOMAIN 0 DATE k m L. (en Hz db.am 8 FT / itt0/, o 0 0 o ya cr) 0 ea ad

49 ea OF OULU DEPT OF GEOPHYSICS NO DOMAIN 0 DATE k - 0 Hz db flm u- 0, :o 6--o 800 /a rrt,0t). 0 -cha iskir ' / )0 j-fl? //%-; /0a - 0 Clo r- co cr) f

50 UMIY. OF OLILU DEPT. OF GEOPHYSICS ea N0 rfl 00AAI DATE 0 A-L), d W k m fi) fl e 0 Hz di 8 flm rfl 80 0 ll , j:ro Po Atia. Co-,.ic0-, rid 0 o 0 ap er) 0 h- en ao

51 UNIV. OF OULU ea DEPT OF GEOPHYSIOS NO / fti DOMAIN DATE 0 f-- k m Hz db m tr 0 Pea I Yo /. 0 co GO

52 U MI V. DEPT. 0 F OULU OF GEOPHYSICE krn DOM A IN NO DATE 0 / / / k m PI Hz db m jt -G frn airo rtr'd,/to rff is o p_ ci)

53 OF 0.LU DEPT OF GEOPHytiliCS NO DONIAN DATE 0 X /I/ k m t. fl eil Hz 8 db.0 ril 80 0 I U 0 :" Irkrt 800 for, Q-a-citot <- GOO 0 ss et

54 60-C O _ry /9. a o 0 9, fry Jr- 0-0 a-qt o-q p-sc a-o6 u -0 C-; 9-eP Q P a cr, 009 I. 9.0 OLE _ ni OL 09 LE L ' 9 wty 9P IFI 9 I. NIVINO0 ON S,ISAHe nino 0 'AInn

55 et UMIV. OF OULU DEPT. OF GEOPHYSICS NO eiv[] / DOMAIN DATE / X d k m L. e., Ha db sam 8 rn 80 0 go-ir0 a u ara-0 Jx /6 cpf" H 0 \ o 0 0 o o rl P 0 C

56

57 OF OULU e, OEPT. OF GEOPHYSICS F0 DOMAIN DATE #/ X. oo //: F k m. E's Hz d8 flm /sca /0,,// O (V./ Zask.,/u ://) / " 0 CO 0 cf) C.) Ir CO

58 COZ "?.0 0-Pets OLE OLl 09 L 9 9P ZH ON gfgand nino rio Ainn 0) Ci) L E CLC9 0 : 0- r y Y

59 ea m UNIV. OF OULU DEPT. OF GEOPHYSICS NO IDOMAIN 0 fr- DATE// 8 /60L-C L.// k m 0 '/ // Hz db flm 8 80 c, C/C /6./-0 - fro ro-o 0 J-).-a ff-e. /- > 0-0 /.?t) L? -0-te o o c 9 cr)

60 OF OULII es DEPT, OF GEOPHYSICS NO DOMAIN DATE 0 X k m II Hz db nni 8 0-rd ṙn t '/ertr e - r A-/6 ) Jrn o o;d ce) re) ce

61 UNIV. OF QULU DEPT OF GEOPHySiCS / NO DOM A IN 0 DATE X k m fl Hz de afini I 80 U li 0 o o o r-- a) ct,, ff) r

62 UNIV. OF OULU DEPT OF GEOPFly8FCS NO DOMAIN DATE 0 /8,S) k m U Ha db Ltm 8 ) - "0- "-c "TiPp-c)r?nr Yo-t, s<#0 n t,r-o, C 69 i -,", /0-. 0 : a

63 UNIV. OF OULU DEPT. OF GEOPHYSICS NO DOMAIN W±E k m II Hz di flm 80 0 br c. ;t c, "Kr: P0 it?,k)te+ - nrci 0 c:-.) 0 o ce)

64 UNIV. OF OULU DEPT. OF GEOPHYSICE, NO DOMAIN 0 k m Hz db 8 itih i --Cfrine_k: Jit.k.'efro J-G J-,)0 Jrn-t, /* / "-" r «flo re) ticao Ce) r") 0 co cn Ct-I 0./.C's - rfr cri -

65 es rn OF 0.0 DEPT. OF GEOPHYSICS NO -? DOMAIN 0 DATE X t -,/ n A/ k m E's 0 r U- 0 H r-- ().

66 U IV. OF OULU DEPT OF GEOPHYSIC NO DOMAIN DATE /0,;) cfr o 0 X - (_9 ),/ 0 k m. 0 Hz db flm 8 0 rtl 80 U å tørs In ;tt /J k),-/ ce (6 j ar-r. 0 0 fl o 0 o ty)

67 ea UNIV. OF OULU DEPT. OF GEOPHYSIC6 NO DONIAIN DATE z oup. po,i-o c.+ i, ; k m I. _0 es 0 Hz db flm 8 0-"P frit ifl I V GW t fra tr,) yn-0 0 az v. /P pf? 00c, -

68 et UNV. OF OULU 0 EPT. OF GEOPHTSICE NO DOMAIN DATE. o Ar Y.FE k m Hz db.m 8 P Do 800 o si-az on Oni /-' addin- jø0- /?p easeo- n 6 0 o cp o ce. sio

69 e, UNIV. OF OULU DEPT. OF GEOPHYSICS r- r NO DOMAIN DATE 0 k m 0 Hz db 8 m "f$:fro r n -, _ d.n :tti ara-c; 0

70 UNIV. OF OULL) et DEPT. OF GEOPHYSICS NO fn DOMAIN DATE/.6)+ cs) o,0a-or/ k m fl 0 Hz db sim 8 fil 80 0 V- 0.) jx, 9F.rd. do - Q:0 0 o p-

71 UMV. OF 0.t e. DEPT. OF GEOPHYSICE r - NO DOMAIN 0 fr- k m t. 0 Hz cla /0- ITI 80 I u pc,, /?v /0;n - A9a-vo -#. 6.L kro S000 0 jr»ro 0

72 UNIV, OF OULU DEPT OF GEOPHYSICS DOMAIN NO DATE 0 X,,6-0 V 6,-0 W±E e Hz d rn 8 rn /0-, {ij», I 0 rç /trt a tri 00 /ra-f?,, 6 - o-ere r?o/i je-re 0 o 0 o a er)

73 OF OULU e, DEPT. OF GEOPHYSFOS rrl DOMAIN NO 0 DATE (. 6 () u tg-0 k m 6 Hz db m 8 -- ITI 80 U 0 0 Opoo oo D 800 C000 o wer,z) 0-gfra / LSODe)?D. ti'a-0 CO'0) 0 o 0 co o N 0 cl

74 UNIV. OF OULU e, DEPT. OF GEOPHYSICE NO ( DOIA A IN 0 DATE Gå x, åsty v --6 k m 0 flm I o 0 0 N c0 cv), : lo blek(cec )-loo 0 (----ib

75 e, rti UNIV. OF OULU DEPT. OF GEOPWISICS NO DOM A IN cis DATE / k m I. eli PI Hz 8 db m 80 0, Ch oo gç 0 H o0o000 0 :0.

76 e, UNIV. OF OLILU DEPT. OF GEOPHYSICE N 0 / DOMAIN 0 DATE ( V,-o w < cl k m I. Hz ch flm 8 ni Li CM/b /0/ op %Hi &-ssao -

77 USIV. OF OULU et DEPT. OF GEOPHYSCS NO DOMAIN DATE 0 X V (iv<rd w < k m eil ,0 0 bo eoo.0/ t-00 0 NZ. 00-boe 0 o CO c*i i CD

78 et rn DOMAIN UNIV. OF OULU DEPT. OF GEOPHYSCS DATE /-) Yo X, C0 V '»q fr- V/< e k m es Hz db flm I L/ GA lic 0'9% 000-Lio00 0/ ece-0( 0 0 ocd o D c.) o P-- fl

79

80 UNIV. DEPT OF OULU OF GEOPWISIDIS NO DOMAIN T/-eff DATE g,. /Jet z.)(t) v /o k m I. eli Ha de flm 8 80 I o u efit 8bo o ot- 00 0o c-`- /6 ' is-9,-" "-Oet o cr)?a, to 0-0o - Crro

81 et UNIV. OF OULU EPT. OF GEOPHYSICS NO DONIAIN ATEp, Vo0 k m L. eil es. Hz db ri.rn 8 tio 80 0 ru- 0 Boo o so. 0 /6 Y** 0 o 0 0 Pc; ap o

82 et o 6I. OF OULU DEPT. OF GeopHysics NO / DOMAIN DATE j; 6 - X (9O -0/fr k m fl 0 Hz db Am o 0 I ?r, /o p 0 So 800 /0 cpl/6 )i») rfoo-ge O -flir- 0 r-- cn op- ) o tt-'hør

83 ea, rn DOMAIN UNIV. OF OULU DIPT. OF GEOPFIVSICS NO o DATELV6i,A0 X /(..-/(/ AtVitilifr6, WC k m 0 Hz db flm 8 L..00n 80 0 /Do a ot) -; 0 # fe 800 G" 0 CI"?'/ :0ot-o 0 r- co ity.6) :fr(x> I if ne,0 0")

84 rtn, 9-do- i?o UNIV. OF OULU DEPT OF GEOPHYSICS NO DOMAIN 0 8 k m es. 6 H z db nm 8 OS. Loti 6 o- Vdt 8 0 c)/ o I oo?soo oo _po C zo:.op o o co 0) 90: V )c-océ

85 UNIV. OF OULU es DEPT, OF GEOPWItiiICS NO - IDONIAIN o k / II es 0 Hz db flm /. 00 cfri.?0 0-0o, ci /0: --imeoc)

86 UNIV. OF QULU ea DEPT OF GEOPHYSICS NO DOMAIN 0 k m ell G Ha 8 db rim DO "V" LL i 800,"-co -0 cm/6, ),( /00.- tto 0 II c.) /.0; Ilbli-.6 O