Bergvesenet BV Foreløpig test. AMT målinger ved Mofjellet Dato Bergverkselskapet Nord - Norge AJS. C.W.

Transkript

1 Bergvesenet Postboks Trondheim Rapportarkivet Bergyesenet rapport nr ntern Journal nr nternt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 3318 Boks nr 8 Nordland Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Nordlandske ONC 8108 Tittel Foreløpig test. AMT målinger ved Mofjellet 1981 Forfatter C.W. Carstens Dato Bedrift Bergverkselskapet Nord - Norge AJS Kommune Fylke Bergdistnkt Rana Nordland Nordlandske 1: kartblad i 1: kartblad Fagområde Dokument type Forekomster Råstofftype Emneord Sammendrag

2 Siog tecre.t/a-,.. ( 5g_ NicÅc tri,/81 Ant deto: -Ark;". r Ll A t.<7) CH HL FH OPØ OA tifn om USM RJ BOB CO OJ NV

3 210a FORELØPG TEST A.M.T. MALNGER VED MOFJELLET 1981 nnledning A.M.T.-undersøkelsene ble utført i perioden ffektiv tid i felt var 8,5 dager. En dag ble spolert grunnet kraftig regnvær, mens 1/2dag gikk vekk til kontroll av apparater i Joma. Tilsammen ble det utført målinger på 97 nye målestasjoner. Formålet med undersøkelsene var å følge opp målingene fra 1980 mot øst. Det ble målt i et system som var i overensstemmelse med oppdragsgivers ønske. Oppdragsgiver utførte VLF-resistivity målinger på A.A.T. stasjonene. Når disse resultater sees i sammenheng med A.M.T.-resultatene, fikk man stedvis indikasjoner på helt grunne ledere, som man på basis av bare A.M.T.-resultatene ikke ville ha detkektert. Om reproduserbarheten. Ved Skistua-området erfarteman i 1980 at kjent malm gav fra 1-3 indikasjoner i de geofysiske profiler. (Se A.M.T. rapport 1980). Ved 3 dagers målinger på et senere tidspunkt i samme sesong, fikk man ved Kjempeheie-området 1-2 indikasjoner på en grunn leder i hver av profilene 7, 8, 9 og 10. ndikasjonene i profil 8, 9 og 10 ble testet i 1981 og reproduserbarheten var dessverre dårlig. Den grunne leder indikasjonen må betraktes som noe spekulativ. Hva er årsaken til disse kjedelige uoverensstemmelser? mye lettere å svare på hva som ikke er årsaken. Det er nstrumentet fungerte OK i 1980 på kjente objekter i Sulitjelma etter målingene ved Kjempeheia. Under målingene i 1981 ble instrumentet tatt til Joma og testet på et kjent objekt, og resultatet var bra. nstrumentet ble videre i 1981 kontrollert på en fast stasjon 2 ganger pr.dag. Reproduserbarheten var tilfredsstillende. Man kan konkludere med at mekanisk instrumentfeil neppe er årsaken til uovensstemmelsene. Målingene ved Kjempeheia i 1980 ble utført under sterkt regnvær, men da man kun hadde 3 dager til disposisjon "presset" man gjennom målingene.

4 -2- Den mest sannsynlige Rorklaring til uo:crensstemmelsene er fysiske forhold i jordskorpen. Teoretisk er det mulig at de naturlige jordstrømmene (tellurstrømmene) kan ha hatt forskjellig retning i 1980 og Andre forhold som kan ha påvirket resultatene er sivil støy. På grunn av den gode reproduserbarhet på testestasjonen i 1981, skulle primærdataene fra årets undersøkelse være bra pålitelige. Om tolkin en Tolkingsmetoden er basert på nær horisontale lag med uendelig utstrekning. Likevel har vi oppnådd bra resultater under forhold med steilt fall og ledere med begrenset utstrekning. Rawdataene fra Mofjellet er generelt ikke helt enkle å tyde, da ledningsevnekontrastene kan være noget utydelige. Tolkninger av geofysiske resultater kan aldri bli god hvis resultatene ikke vurderes og eventuelt til-lempes geologisk kjenskap til feltet. Vi har forsøkt å vurdere resultatene i lys av geologiske informasjoner, men det anbefales at oppdragsgiver arbeider videre med dette. Presentasjon av resultatene Hålepunktene er angitt på fig. 1. På dette kartet er samtidig resultatene fra de enkelte målinger sammenstilt. iig 3-9 angir målereeultatene i hver profil. En geologisk mulig tolkning er lagt inn på hver av disse profilene, se fig Fig viser A.M.T.Dobjekterr RESULTATER Førstegangsinntrykket av tolkningsprofilene (fig. 3-9) kan nok virke noe kaotisk. Men det finnes geofysiske trekk som er gjennomgående. Dypleder Et dypere ledersystem scm stort sett ligger fra 700 m under dager er mye bedre elektrisk leder enn et grunnere system.

5 For ä hclee er.høyest mulig målehastighet i felt, ble en del av feltmålingene kun utført på de høyeste frekvenser. Således er mulige dypledere ikke undersøkt helt systematisk. ndikasjonene på dyplederen kommer best frem på profil (se fig. 13), nvor de steile ledende flankene på en mulig ledende synformstruktur fremkommer. profil 48400, og er mulige steile (bratte) flanker på denne struktur indikert. Strukturens ledningsevne synes å være god og mulige forklaringer kan være grafittskifer eller en overskyvningssehe. Strukturens indikative forløp fra profrl tr] profil er indikert på fig.17. Oppdragsgiver bør søke å finne en forklaring på omtalte godt elektrisk ledende struktur. Grunnere lederstruktur. Grunnere og mer prospekteringsmessige lederstrukturer opptrer i de fleste profilene. Disse bør tas mer alvorlig. Flere stasjoner i hvert profil indikerer strukturen (fig. 3-17). Vi har fått et klart inntrykk av at danskenes strukturgeologiske arbeider tillegges stor vekt. Det foreliggende generelle geologiske profil er tilpasset målestokken for tolkningsprofilene, slik at det lettere kan sammenlignes med disse (se fig. 2). Vi har i noen grad forsøkt å tilpasse den danske strukturmodellen, og det foreliggende geologiske kart til de geofysiske tolkninger (se fig ). Spesielt i profil og passer indikasjonene bra med danskenes strukturmodell. de fleste andre profilene er den geofysiske leder noget dypere enn markerhorisontens plassering i det generelle danske geologiske profil. Men man bør ikke utelukke at potensielle malmledere kan finnes strukturelt kontrollert i enkelte foldeombøyningssoner (se fig.8-16). A.M.T. indikasjonene er som tidligere nevnt sammenstilt i fig. 1. På grunnlag av kjente geologiske strukturer, nar i utgangspunktet oppdragsgivers fagfolk bedre forutsetninger enn oppdragstaker til å sammenstille de geofysiske resultater. Med utgangs-

6 -4- punkt i de tydeligste A.M.T. indikasjonene og tilstøtende mer usikre indikasjoner, har vi laget et A.M.T.-objekt kart (se fig. 18). Objekt nr. 1 og 2 anses å være objekter som bør undersøkes nærmere. Som man ser (fig. 18), er det en viss korrelasjon mellom "markerhorisontens" strukturog de nevntea.m.t.objekter.de nevnte A.M.T. objekter (ledende struktur) bør overveies fulgt opp med turamundersøkelser. Objekt 3 er mindre utholdnende i strøkretningen, men den bør likevel bli overveiet nærmere undersøkelser. Objekt 4 og 5 anses på grunn av dets dype beliggenhet, å være mindre interessante undersøkelsesobjekter. KONKLUSJON Bearbeiding av årets A.M.T.-resultater har gitt et mer positivt bilde enn hva oppdragsgiver formodes å sitte igjen med, etter den muntlige presentasjon som ble gitt under undersøkelsesperioden. Et grunnere ledersystem er fremkommet. Dette system kan tildels korreleres med kjente geologiske strukturer. Nærmere undersøkerlser må til for å finne ut om lederstrukturene kan representere en potensiell malmleder. nntil resultatene er vurdert av oppdragsgiver og/eller undersøkt med turam, vil vi være noe forbeholden med å foreslå A.M.T. oppfølgingsundersøkelser. Oslo, 7. juli 1981 W C.W. Carstens

7 (NLP 11G"Pilt BLAG 1 Fig. 1 Situasjon og punkttolkningskart " 2 Skjematisk geologisk profil BLAG 2 Geofysiske profiler Fig. 3 Profil 10 eil BLAG 3 Geofysisk/geologiskeprofiler. Fig. 10 Profil " " " " " " BLAG 4 Fig. 17 A.M.T. objektkart " 18 "

8

9 Profi 1la 13(+800m.) 12(+900m.) i (+700mJ m 16(+550m.)!17(+5.50m).18 ;19 23! (+100m) tr-l: m. 26 (+250m.) Utgåendeav markerhorisont. Målestasjoner fra 1980 Målestasjoner fra m. Relativt sikker lederindikasjon m. 49 (+900m) 4 47 (1400m) e m) (+400m.) 41(-200m) 42 (+300m) (+400m.)Usikkerlederindikasjon. ndikasjonenereferes til havets nivå m 121(+250m) m 123(+400m) 124(+800m) (+400m) 70(-300m) 51(+1200m) m m m m m m.60 (+60m.) (+1300m) m m (+800m) (+50m.) 112(+1.50m),65(+50m 66 0m m 114(+600m) 68(+300m) m (+200m) m. 118(+200m.) 77 79(+2000m) 89(,700m.) 81(+400m.) l m. 83(+250m.) m. 85(+400m.) 86(+500m.) ,m.) 89 (+600m.) 90(+600m.) m. This drawing is our properly and must not without our permission be copied or made available to others The receiver is responsible for every rnisuse AM.T Situasjons og punk tolknings kart. Kjempeheia,Mofjellet Gruber m 100(+1000m.) m (fl. 97(+800m) 96(+900m) m 93(+600m) m File Fig.7 Scale Drawn 87 C.WC. 1:5000 Traced 81 M.D. Sheet Checked Next Approved Sheet rtirelkem Engineering als Division Oslo Norway Revision

10 Toglmmergneser Blotittgneis ogamfibolitt (Potensiell malmformasjon) Amfibollt t Dstengneser. Hetrogene glimmergneser 0 100m 200m 300m 100m 200M 300m Elkem as Engineering Division Skjematsk geologsk profil til kartbladet Kjempeheia. Etter Danskeneskartlegging. 81. CWC' H MD V t10000 Fig.2

11

12 ,8 kke reproduserbar i ,3 L 0,3 02 0, T t O_L3 T i 7 0, T T i J. Nivå for relativt rydelig ledningsevnekontrast.l Alivå for utydelig ledningsevnekontrast. Tallene refereres til en potensiell leders tyk kelses ledningsevneproduk t (crx t) V Målinger foretatt i V Målinger foretatt i 1981., Elkemals EngineeringDivision Oslo Norway Revision Fig.3. Profil og 1981.

13 14. tri , w) Q1* Qt t X Fig.4. Nivåfor relativt tydefigledningsevnekontr Nivå for utydel ig ledningsevnekontrast. Tallenerefereres til en potensiell leders tykkelses ledningsevneprodukt(crxt) Elkem als Engineering Division rolkningsprofil48400 Oslo, Norway Revision

14 #100 # # #600 #700 --;800 #900 # Å. 0,2 0,3 s 0,2 Nivå forrelativt Fig 5 tydelig redningsevnekontrast. Nivå for utydelig ledningsevnekontrast. Tallenerefereres til en potensiell leders tykkelses ledningsevneprodukt. (ax t) Elkem als EngineeringDivision Oslo. Norway Tolkningsprofil Revision

15 ,3 0 -r 0, r J k i Fig.6 N,,å for relativt tydelig ledningsevnekontrast Ahvi for utydelig ledningsevnekontrast Tallene refereres til en potensiell leders tykkelses ledningsevneprodukt(c x t) Elkem as Engineering Division Oslo Norway Revision Tolkningsprofil 48800

16 C i -e i 1. i 1 i # Nivå for relativt tydelig ledningsevnekontrast, 1Niva for utydelig ledningsevnekontrast. Tallene refereres til en potensiell leders tykkelses ledningsevneprodukt.(axt) Fig 7 Elkem als EngineeringDivision Tolkningsprofil49000 Oslo. Norway Revision

17 o , ,3 0, or5 1 i r i ef L J. so 91 0,3 i 0,3 T -r,2 0,21 0,2 : i T 7.L 1 J r Fii Nivå for relativt tydelig ledningsevnekontrast T Nivå for utydelig ledningsevnekontrast. J. Tallenerefereres til enpotensiellleders tykkelses ledningsevneprodukt.(a-xt) Elkem a EngineeringDivision Osio. Norway Revision Tolkningsprofil49200

18 t-. tri vo , , Fig 9 Nivåfor relativt tydelig ledningsevnekontrast. Vivåfor utydelig ledningsevnekontrast Tallenereferers til en potensiell leders tykkelses ledni sevne rodukt (o-xt) Elkemals Engineering Division Oslo. Norway Revision Tolkningsprofil49600

19

20 d _,3 --4-o T T 1 0,3 1 7 T i 0,3 r kke eprodu ,3+ i i s 0,3 0'2 T 1 NA for relatlyt rydelig ledningseynekontrast Nivå for utydelig ledningseynekontrast. Tallene refereres til en potensiell leders tykkelses ledningseyneprodukt (ax t) Målinger foretatt V Målinger foretatt i k Elkem als EngineeringDivision ncln Nnrwav Poseicinn Profi og 1981.

21 Elkem als Tolkningsprofil48400 EngineeringDivision Oslo Norway Revision Lrl tri cn Ja ,, it + la+ + i+ + -F / T r 1 Nivå for relativt er, iniva Fign. tydelig ledningsevnekontr for utydel ig ledningsevnekontrast Tallenerefereres til en potensiell leders tykkelses ledningsevneprodukt(crxt)

22 H + H , tif J Fig.12. N/lå forrelativt tydet',9iedningsevnekontrast 1.7ivå for utydelig ledningsevnekontrast. Tailenerefereres til en potensiell leders tykkelses ledningsevneprodukt(uxt) Elkem fl Engineering Division Osio Norway Tolkningsprofil Revision

23 ,3-100 J J fig.13 i,11./åfor relativt tydelig ledningsevnekontrast TNivå for utydelig ledningsevnekontrast J. Tallene refereres til en potensiell leders tykkelses ledningsevneprodukt(crxt) 413Elkem als Tolkningsprofil48800 Engineering Division Oslo Norway Revision

24 , -'n t4irt." ktie."t?"« Nivå for relativt tydelig ledningsevnekontrast T Nlvd for utydelig ledningsevnekontrast. Tallene refereres til en potensiell teders 3 tykkelses ledningsevneprodukt.(crx t) f Fi.14. Elkem as EngineeringDivision rolkningsprofil49000 Oslo, Norway RevisiOn

25 cs3 r-3 tr) -300,C) 200 o /. ( hrt / ,2 r \ ' \te \ Ni :54;\ , Fig15. 5 Nivå for relativt tydelig ledningsevnekontrast T. Akva for utydelig ledningsevnekontrast. J. Tallene refereres til en potensiell leders tykkelses ledningsevneprodukt,(crxt) Elkem als Tolkningsprofil49200 Engineering Division Oslo Norway Revision

26 , w , Nivå for relativt tydelig ledrurgsevnekontrast. Alivåfor utydelig ledning.levnekontrast rallene referers til en potensiell leders rykkelses ledni sevne rodukt (crxt) Elkem als Engineenng Division Tolkningsprofil49 600

27

28 Profil (-80Orn) 12(- 900m) 111(-700m) 0 17 ;14 28!i m m )!17(-550m ) m (-900m ),, '1400m) 33(-400rn ) (L400m).70(- 300m 51(4200m ) m m 54 -,2000m 6.55 " (-2000m ) 80(-700m ) m 100(4000m ) m m 26 (-250m iltgående av markernorisont. Målestasioner fra 1980 Målestasioner fra 1981 l 122 '00m Relatvt sikker ieder'ndikasion (+400m.) 41 (-200m 42 (--300rn) (-400m.)Usikker lederindikasjon hdikasjonene referes til havets nivå. 114 Synsform. Dypstruktur st, t4, Flanke Ar, T 121:25»7?: m (L800m;.69,450m) "6665(-05m0m (-150m) ,-600 7? (-300m, 123(+.40chm) 114 t (+800m :600m 60 (60m).61 (-1300,77 ; ' if400m) m 83 (-250m ; 84 L25Orn 85(-400m ) 86'-5;12,7;) 89 (-600, 9C(-600,m, m. 98-,800m. 97(,806'm ) 96(-900m ) 95 )2-45Orn 93 (-,500m m 118(+200m) Fig17 A.MT Objektkart Elkema s Engineering Division 81 C WC 81 MB

29 48401:. 700m rn 4400,-n st'rfelir"6 s _2(),0-7? S6 057,1900ro ic.f.t-l (16-;-11.41m. - 2,(-;200 50ft, ' ' : b / 88 'flåertleav maurc h-j - x t 0,3 200u -400m under da;en 'edningseviiepr.jdukt 141`17-Objekr. c-x rez d,m-500m under dagen Cr C`td0,7 ija.400rn. under dagen 1/4.7f 2JC, m.-oCOmunder dagen crxt er-,3 Ca.78()Crn.underdagen. A.MT Objektkart. Elkem '