Harald Loeng Fiskeridirektoratets Havforskni~dgsinstitutt

Transkript

1 Risken Hav,, 1983(3): 5-21, KLIMAVARIASJONER I TRE HYDROGRAFISKE SNITT b: I PERIODEN l [Climatie variatiris in three hydrgraphie sectins Lua during the perid BARENTSHAVET the Barents sea Harald Leng Fiskeridirektratets Havfrskni~dgsinstitutt ABSTRACT LOENG, H Klimavariasjner i tre hydrgrafiske snitt i Barentshavet i periden [Climatie varlatins In three hydrgraphic sectins in the Barents Sea during the perid l, - Fisken Hav, 1983(3) : Three hydrgraphic sectins in the Barents Sea, FuglØya-BjØznØya (Bear Island), VardØ-N (alng 3l0l3<E) and Sem Islands-.N (alng 37 20'E), have been bserved in rder t study climatic variatins. Befre 7994 the sectins were wrked regular nly nee a year, but since 1977 the three sectins have been wrked six, fur and tw times each year respectlvely. Mean values f temperature and salinity have been established fr different parts f the seetins in 3-5 depth layers, depending n the depth f the sectin. The mst utstanding feature is a minimum in bth temperature and salinity in the years 1978 and In the sectin FuglGya-BjGr118ya the mean salinity in all depth layers was be l^^ 35.0 /0 thse years, and this is the lwest salinity values ever bserved in this sectin. The develpment in the last years clearly indicate increasing values f bth temperature and salinity in the Atlantic inflw t the Barents Sea, In the eastern part f the Barents Sea, hwever, this increase is nt yet s elear as in the western part. INNLEDNING De klimatiske frhld i Barentshavet bestemmes hvedsaklig av temperaturfrhldene i, g mengden av Atlanterhavcvann sm strømmer inn i Barentshavet i mrådet mellm Trms g B jørnøya. Allerede HELLAND-HANSEN and I.JANSEN (1909) viste hvrdan klimaet i Barentshavet, både temperatur- g isfrhld, varierte med temperaturen i det innstrgmmende Atlanterha~svannet~ Senere er det flere sm har studert endringer i temperaturfrhldem i Barentshavet g knyttet disse endringene til variasjner i innstr@mningsaktiviteten av Atlanlerhavsvann. Blant arbeidene fra de siste 20 år kan nevnes LEE (1963), MIDTTUN (1969), ANON (1978), BLINDHEIM and LOENG (1981) g DICKSON and BLINDHEIM (1983). De fleste av disse arbeidene beskriver år-til-år-variasjner i temperatur g salthldighet g videre langtidsendringer av ulike karakterer. BOCHKOV (l976) mener gså å påvise langtidsendringer med peride 11 år, lik slflekkperiden.

2 Gde kunnskaper m klimaendringer i havet, både krtperidiske g langperidiske, er viktige av flere grunner. Blant annet synes klimaendringer å ha betydning fr utbredelsen av viktige fiskearter. LOENG (1981) g LOENG, NAKKEN g RAKNES (1.983) viste at lddas utbredelsesmråde i Barentshavet frskjøv seg mt sør g vest da temperaturen avtk i det nrdlige Barentshavet. Dessuten synes lddas vekst å være større når den pphlder seg i varmere vannmasser, MIDTTUN, NAKKEN g RAKNES (1981) fant en frflytning av ungtrsk i Barentshavet mt vest under den nedkjølingen sm fant sted i det Østlige Barentshavet i tidsrmmet Dersm de fysiske frhld gså utenm nedkjølingsperiden påvirker frdelingen av fisk i så sterk grad sm disse arbeidene tyder på, er det viktig å kunne følge utviklingen i de fysiske frhld i hele havet med frhldsvis krte tidsintervaller. Siden endringer i det fysiske miljaet i Barentshavet hvedsaklig skyldes variasjner i det innstrømmende Atlanterhavsvannet, kan endringer i miljet følges ved regelmessige bservasjner i hydrgrafiske snitt sm krysser denne vannmassen. Fig. 1 viser tre snitt i Barentshavet hvr Havfrskningsinstituttet siden begynnelsen av 1950-årene har fretatt bservasjner. Figuren viser gså hvrdan disse snittene ligger i frhld til strømsystemene, Strmkartet er en frenklet utgave av mer detaljerte russiske strømkart (TANTSIURA 1959, NOVITSMIY 1961) g samtidig ne krrigert på grunnlag av a) strømmålingsdata fra Havfrskningsinstituttet, b) den hrisntale frdeling av temperatur g salthldighet mellm m, C) frdeling av O-gruppe fisk m høsten. Siden 1977 har Havfrskningsinstituttet hatt en regelmessig dekning av de tre snittene, FuglØya-BjØrnØya, VardØ-N g SemØyene-N, med flere bservasjnsserier hvert år. Hensikten med denne rapprten er, på grunnlag av disse bservasjnene, å gi en beskrivelse av de fysiske frhld i periden ved å se litt på sesngvariasjner g år-til-år variasjner. Til slutt er frhldene i denne periden sammenlignet med lengre tidsserier fr å få satt periden inn i en større sammenheng, MATERIALE OG METODER Fig. 2 viser tiden fr når de tre snittene er blitt bservert i tidsrmmet , Snittet FuglØya-BjOrnØya er med unntak av 1977 blitt bservert 6 ganger pr, år - januar, mars, månedsskiftet april-mai, juni, månedsskiftet august-september g i ktber. Dette er fte nk til gså å kunne studere årstidsvariasjner på en tilfredsstillende måte. VardØ-N er tatt fire ganger i året - januar, mars, månedsskiftet juni--juli g månedsskiftet august-september. SemØyene-N har blitt bservert regelmessig i januar g i månedsskiftet august-september. BLINDHEIM and LOENG (1981) beregnet middelverdier fr temperatur g salthldighet i den delen av hvert snitt hvr Atlanterhavsvannet hadde sin høyeste salthldighet. Middelverdiene ble beregnet i dypene 0-50 m, m g

3 Fig. 1. Frenklet bilde av strømfrhldene i Barentshavet (->: Atlanterhavsvann, --- >: Arktisk vann,. - - e > : Kystvann). Den lange stiplete linjen antyder den midlene beliggenhet av Plarfrnten. Inndelingen av snitten Fugleya-BjØrnØya (A), Varde-N (B) g Semeyene -N (C) er vist P; figuren- [The psitin f the three sectins FuglØya-Bjerneya (A), Varde-N (B) and Sem ~slands-n (C) in relatin t the circulatin pattern in the suthern Barents Sea. - >: Atlantic Water, --- > : d->: Castal water]. Arctic Water,.. - Fig. 2. Tiden fr bservasjner i snittene Fugl~ya-Bjerneya (X), Varde-N () g Semeyene-N (e). [~ime f bservatin f the sectins Fugleya-Bjerneya (X), Varde-N () and Sem Islands-N ( es) 1.

4 m. I denne undersøkelsen er det i tillegg beregnet middelverdier fr de kystnære deler av snittene fr de samme dybdeintervaller. I tillegg er det ved strre dyp enn 200 m blitt beregnet middelverdier gså fr dybdeintervallene m g 300 m-bunn etter samme metde sm BLINDHEIM and LOENG (1981) brukte. Tabell 1 gir en fullstendig versikt ver de mråder snittene er delt inn i, g de dybdeintervaller sm det er utført beregninger fr. På grunn av isfrhldene har det vært umulig å få dekket den nrdligste delen av snittet SemØyene- N regelmessig i januar. Fr hvert dybdeintervall i alle snittene er det beregnet middelverdier fr alle bservasjnsmåneder fr periden På grunnlag av disse middelverdiene er det beregnet anmalier fr alle bservasjnsseriene. Tabell 1. Områder g dybdeintervaller i snittene FuglØya-BjØrnØya, VardØ-N g SemØyene-N hvr det er beregnet midlere temperatur g midlere salthldighet '~-73030'~ 0-50 m, m m, m 300 m-bunn SemØyene-N 69 15'~-71015'~ 0-50 m, m 100- bunn RESULTATER Fr alle tre snittene er det tydelige frskjeller mellm vinter- g smmersituasjnen. Overgangen mellm disse ekstremene er imidlertid bare gdt dekket i snittet FuglØya-BjØrnØya med sine 6 bservasjner i året. Fig. 3 viser temperatur, salthldighet g a (tetthet) i snittet FuglØyat BjØrnØya i Imidlertid gir figuren gså et representativt bilde av hvedtrekkene i årsvariasjnen i alle snitt. I januar er vannmassene frhldsvis gdt vertikalt gjennmblandet, men det er hrisntale gradienter i salthldigheten mellm KyststrØmmen g Atlanterhavsvannet lengre nrd. Denne gradienten blir svakere utver våren, men er tydelig til stede gså i bservasjnene fra mars g april. Den vertikale stabiliteten er liten i denne periden. I juni har ppvarmingen av vannmassene nzermest verflaten så vidt begynt, g KyststrØmmen har bredd seg mer ut fra land i de Øverste 50 m. Begge

5 1 A i &,J r-.,,- s. 8 rl M 1 Fr, l..,. I ' M.d Fr,

6 disse frhld gjenspeiles i -snittet hvr den vertikale stabiliteten har blitt t strre i verglatelaget g I MystctrØmmrådet, Snittet tatt helt i begynnelsen av september, viser den typiske smmersituasjn langs alle tre snitt sm behandles i denne rapprten. De Øverste m av vannsøylen er frhldsvis gdt gjennmslandet, men i ca 50 m ligger et frhldsvis markert vergangslag. Også lengre ned i vannsøylen er vannmassene tydelig sta-bile selv m tetthetsgradlentene her er mindre. I snittet Sem- Øyene-N ligger vergangslaget ne nzrrnere verflaten enn i de t andre snittene. Temperaturen har steget siden juni i de Øverste m, mens salthldigheten har hatt de st8rste endringer i de Øverste l00 m, I ktcber har vannmassene begynt å avkjøles, g salthldigheten har steget i de Øverste l00 m, Stabiliteten har blitt mindre selv m vannmassene frtsatt er gdt stabile i hele vannsøylen, Fig. 3 viser gså en del spesielle trekk fr snittet FuglØya-BjØrnØya, I den nrdlige delen av snittet, nrd fr 73 30t~, sm ikke er med i de senere beregninger, er temperaturen g salthldigheten lavere enn lengre sør. Dette er ppblandet Arktisk vann sm strømmer vestver langs nrdskråningen (BLINDHEIM and LBENG 1981). Et annet spesielt trekk er den markerte Økningen i salthldighet sm fantsted i 1982, I tidsrmmet avtk salthldigheten i snittet FuglØya-BjØrnØya jevnt, g i tidsrmmet januar ktber 1979 var middelsalthldigheten i alle dybdelag lavere enn 35 /. I bennnelsen av l982 var salthldigheten litt ver 35,05 /0 i del.er av snittet. I juni var det en liten kjerne med salthldighet høyere enn 35,10 100, g denne kjernen Økte i areal fram til september g ktber. Den midlere salthldigheten i september l982 var den samme sm middelverdien fr tidsrmmet (BLINDHEIM and LOENG l981), De midlere årlige variasjner fr de frskjellige dybdelag i de frskjellige delene av snittene lar seg kun framstille gdt fr snittet FuglØya-BjØrnØya sm er tatt 6 ganger pr. år, Fig. 4 viser midlere årsvariasjner i 6-årsperiden fr temperatur g salthidighet fr de ulike dybdelag i dette snittet. I den kystnære delen er det et temperaturminimum i mars g maksimumsverdier i september g ktber med en frsinkelse med dypet. Fr salthldighekn er tidsspredning fr ekstremverdiene i de ulike lag str. Minimum pptrer i verflatelaget m hsten, mens laget 100 m-bunn har minimum salthldighet nenlunde sammenfallende med temperaturminimum i mars. Maksimum salthldighet fr 100 m-bunn faller i tid sammen med minimum i 0-50 m. Fr mrådet 71 30'~-73030'~ pptrer minimum g maksimum i temperaturen i dybdelagene 0-50 m, m g m på samme tid sm fr tilsvarende dybdelag i den kystnære delen av snittet. Fr de dypeste lagene er temperaturvariasjneile mer uregelmessige.

7 Fig. 4. Midlere årsvariasjn i temperatur g salthldighet i snittet FilglØya-BjØrnØya fr tidsrmmet Området 70 30'N 'N til høyre g mrådet 71'30'~ - 73'30'~ til venstre. [Plean annua1 temperature and salinity in the sectin FuglØya-BjØrnØya during the perid The area between 70 30'N 'N is t the right and between 71'30'~ - 73'30'~ t the left]. T salthldigheten har kurven fr 0-50 m samme frldp sm i den innerste delen, bare med mindre utslag, Fr de tre dypeste intervallene er årsvariasjnen liten, med h8yest salthldighet m høsten g lavest m vinteren, Fig. 5 viser tilsvarende kurver fr temperaturen i de t delene av snittet Vard?-N. Det er fr få bservasjner til å få et nayaktig bilde av den midlere årsvariasjnen i periden, men kurvene skulle gi et tilfredsstillende bilde av hvedtrekkene sm avviker lite fra FugIØya-B j@rn@ya. Figuren viser svavrt små vertikal temperaturfrskjeller i tidsrmmet januar-april 1 hele vanns8ylen i den innerste delen, g fr m i den ytterste delen. Utslaget i årsvariasjnen er gså nkså lik, men temperaturen er gjennmgående ne lavere i den nrdligste delen.

8 FLg, 5, Midlere årsvariasjner i temperaturen i snittet Varde-N fr tidsrmmet Området 70~30'~ - 72O151N til heyre g mrådet 72O15'N - 74O15'N til venstre, [Mean annual temperature variatin in the sectin Varde-N during the perid , The area hetween 70~30'~ the left], - 72.Ol5'N t the right, the area between 72O15'N 'N t Fig. 6, viser variasjner i temperatur g salthldighet fra år til år i dybdeintervallet m fr både vinter g smmer i alle tre snittene. Fr FuglØya-BjØrnGya ('11 30'~-73030q~) g Vard-N (72 15f~-74015'~) er det benyttet data fra mars måned fr å kmme så n ~ minimumstemperaturen r sm O mulig. I snittet Semayene-N (41 15'N-72 45'N) er det bare vinterbservasjner fra månedsskiftet januar-februar, Smmersituasjnen er fr alle tre snittene representert med bservasjner fra m5inedsskiftet august-septem6er. 1 snittene Fuglya-BjBrnQya g VaiadØ-N var temperaturen lavest i årene 1978 g Senere har temperaturen steget til ver midlet fr seksårs periden. I snittet FuglGya-BjBrngiya ble det bservert en markert temperaturstigning fra 1981 til 1982 m wnteren, I snittet Yard@-N finner vi ikke denne markerte temperat~rkningen før i august mens det fr snittet SemGyene-N ennå ikke er bservert nen stre endringer å temperaturen de siste tre årene, Ser vi på minimumstemperaturene så pptrer denne ca et halvt år senere i snittet SemQyene-N enn i de Øvrige. Det må derfr gså frventes at temperaturstigningen kmmer ne senere. De laveste salthldighetene ble gså bservert i Da hadde saltbldigheten avtatt jevnt siden L969 (BLINDHEIM and LOENG 1981). Fr snittene FuglQya-BjQrnBya g VardØ-N har det vært en relativt klar Økning i salthldighelen de siste tre årene, Fr snittet Semcbyene-N er Økningen i salthldigheten mindre markert, Fig, 7-11 viser avvik fra middelverdien fr de frskjellige dyp, måneder g snitt. Det understrekes at anmaliene L figurene ikke er avvik fra ne laaigtidsmiddel dler nrmal. Anmaliene frteller bare ne m hvrdan årene har v ~rt i frhld til hverandre,

9 1 VINTER SOMMER s \ J'*--. Fig. 6. År til år variasjner i temperatur g salthldighet både vinter g cinmer i dybdelaget m i snittene FuglØya-BjØrnØya (A), VardØ-N (B) g SemØyene-N (C) fr periden De stiplete linjene viser middelverdiene fr samme peride. [Temperature and salinity variatins in winter and sunnner during the perid fr the depth interval m in the three sectins FuglØya-BjØrnØya (A), VardØ-N (B) and Sem Islands-N (C). The brken lines indicate the mean values f the whle perid 1. I den kystnære delen av snittet FugIOya-BjØrnØya er avvikene i temperaturen tildels stre, nesten 1 C. De største svingningene frekm sm ventet i verflatelaget, 0-50 m. De laveste temperaturene i Kystvannet ble bservert fra juni 1977 til ktber 19'79. De største psitive anmaliene ble bservert i 1980 g I salthldigheteai var svingningene gså frhldsvis stre. Minimum ble bservert i 1979 g 1980 mens det har v~rt en Bkning fram mt slutten av undersøkelsesperiden. Den nrdligste delen av snittet FuglØya-BjØrnØya (Fig. 8) gir et bilde av frhldene i det innstrømmende Atlanterhavsvannet. Fra juni 1977 g ut 1979 var temperaturen lavere enn midlet. I 1980 var temperaturen jevnt ver ne høyere mens 1981 hadde temperaturer svarende til middelverdien fr periden O I 1982 var det en psitiv temperaturanmali på ca 0,5 C, g dette var det varmeste året i undersøkelsesperiden. I salthldigheten er svingningene mindre enn i den kystnære delen (NB T frskjellig målestkk på figurene), men

10 JANUAR MARS MAI JUNI AUGLIST OKTOBCR C-l0 10 C O C -10 O 10 C O0C -10 O lc C i?tl-' JANUAR MARS MAI JUNI AUGUST OKTOBER %, -02 O 02% %, -02 O 02%, x0-0 2 O O 2%0 Fig. 7. Temperaturanmalier s verst) g salthldighetsanmalier (nederst) i frhld til midlet fr mrådet 70'30~~ - 71'30~~ i snittet Fuglaya-BjOrriØya. n : 0-50 m, n : m, m : 100 m-bunn, [~rimalies f temperature (upper and salinity (lwer) related t the meari in the area between 70'30'~ 'N in the sectin FuglOya-BjØrnOya. 0: 0-50 m, F-7 : m, m : 100 m-bttm 1, utviklingen er likevel lydelig, Salthldigbeten avtk tlf et minimum rundt årsskiftet g har siden strt sett hatt verdier ver midlet. I de fleste tilfellene er avvikene i samme retning I alle dyp, g svært fte er frskjellen mellm avvikene i de ulike dyp liten, Delte tyder på at de endringer sm

11 JANUAR MARS MAI JUNI AUGUST OKTOBER 1O0C C C --C---' d 112-1,,,, ';O: l l[ JANUAR MARS MAI JUNI AUGUST OKTOBER 01% %, %, % %, %. J 1977 Fig. 8. Temperaturanmalier (@verst) g salthldighetsanmalier (nederst) i frhld til midlet fr mrådet N 'N i snittet FuglØya-BjØrnOya. C] : 0-50 m, 01: m, m: m, m : m 11 : 300 m-bunn. [Anmalies f temperature (upper and salinity (lwer) related t the mean in the area between 71~30'~ iN in the sectin FuglØya- BjørnØya. 0: 0-50 m, : m, : m, : 300 m-bttm].

12 JANUAR MARS JUNI /JULI AUGISEP -1 1.O0C -1 1 O C O C C JANUAR MARS JUNIIJULI AUGISEP -0.1 O 0.1% % % r- * Fig. 9. Temperaturanmalier (@verst) g salthldighetsanmalier (nederst) i frhld til midlet fr mrådet 70 30'N - 72'15'~ i snittet VardØ-N. C7 : 0-50 m, a: m, m : m, m : 200 m-bunn. [~nmalies f temperature (upper) and salinity (lwer) related t the mean in the area between 70~30'~ - 7 ~ ~ 1 in 5 ' the ~ sectin VardØ-N. 0: 0-50 m, 0: m, W: m, 8 : 200 m-bttm 1

13 JANUAR MARS -1 O 1 O0C -1 1 O0C JUNIIJULI -1 1 O0C -l v-- AUGISEP 1 O0C JANUAR MARS % O 0.1%~ AUGISEP -0.1 O 0 1%- Fig. 10. Temperaturanmalier (@verst) g salthldighetsanmalier (nederst) i frhld til midlet fr mrådet j2 15'~ - 74'15'~ i snlttet VardØ-N. 0: 0-50 m, U : m, m: m, e : 200 m-bunn. [Anmalies f temperature (upper) and salinity (lwer) related O t the mean in the area between 72 15'N 'N in the sectin VardØ-N. O: 0-50 m, n : m, m m, lsbi : 200 m-bttm].

14 JANUAR AUGUST -1 0 JANUAR 0 l.o C -1.0 AUGUST O.-l 0 1 O C -1.0 O 1 0c 1 "c AUGUST.?.O 1 O C JANUAR -0 1 O 0.1%. AUGUST -0.1 O O.?%, JANUAR AUGUST -01 O 01% %. AUGUST -0.1 O 1%. Fig. 11. Temperaturanmalier (@verst) g salthldighetsanmalier (nederst) i frhld til midlet i snittet SemØyene-N. n : 0-50 m, : m, m: m. [~nmalies f tem- perature (upper) and salinity (lwer) related t the mean in the sectin Sem Islands-N. CT]: 0-50 m, : m, m: m].

15 skjer fra år til år, strt sett bserveres samtidig P alle dyp, I den kystnavre delen av snittet Vardy)-N (Fig, 9) f@lger anmaliene i hvedtrekk samme mønster sm i den kystnære delen av snittet FuglBya-BJ@rn@ya, Fr temperaturen er imidlertid svingningene rundt middelverdiene ne større, men svingningene i salthldigheten er nenlunde de samme (NB I frskjellig målestkk). Sammen1igne"Led PuglBya-BjrprnBya synes endringene gså å skje ne senere i snittet VardØ-N, Mellm den nrdligste delen av snitkne Vard-M (Fig. 10) g FuglØya-BjØrnOya (Fig. 8) synes det ikke å vzre nen tidsfrskjell i variasjnene, men svingningene synes å være ne mi~dre i Vard-snitbt. Samtidig pptrer de største negative anmaliene i salthldigi.ie"r.e senere enn tilsvarende anmalier i temperaturen i snittet Vard-M. Snittet SemØyene-N er delt i 3 mråder, men bare de t innerste delene er dekket t ganger i året (Fig. 11)- VariasjnsmØnsteret er Ikke det samme i alle tre mrådene, I de t nrdligste mrådene er m@nsteret i salthldigbeten lik i august mens den kystn~re delen kan ha helt mtsatte anmalier i frhld til midlet, I temperaturen er deten enda mer uensartet variasjn fr alle tre mrådene. Også i januar har anmaliene flere ganger mtsatt frtegn i de t sørligste mrådene, Et felles trekk fr alle mrådene er imidlertid tildels stre svingninger i salt hldigheten i dybdemrådet 0-50 m, DISKUSJON Fr Kla-snittet (langs 33'30'~) finnes middeltemperaturer fr dybdeintervallet m fr hver måned siden 1921, Sammenlignet med middelverdien fr periden har nesten hele tidsrmmet negativ temperaturanmali, g er den lengste sammenhengende kalde peride sm er bservert siden 1920 (SETERSDAL and LOENG 1983). I stre deler av årene 1978 g 1979 var O temperaturen i Kla-snittet mer enn 1 C lavere enn laneidsmidlet Fr snittene FuglØya-BJOrn@ya? VardØ-N g Semayene-N finnes ikke ne slikt langtidsmiddel. De lengste regelmessige bservasjner i disse snitkne finnes fr månedsskiftet august-september. BLINDEIEEM and EOENG (1981) beregnet midler fr periden , Sammenlignet med disse midlene, ligger middeltemperaturen fr periden i snittene Fugl@ya-BjØrn@ya9 VardØ-N g Semyene-N henhldsvis 0,3 C, 0,4 C g 0,7 C lavere, Dette betyr at det bar vært rela'tivt kaldest i den Østlige delen av Barentshavet. P de siste 6 årene er det bare temperaturen i snittene FuglBya-BjBrnØya g VardØ-N i 1982 sm er høyere enn middelverdien fr , Fr andre tider av året finnes det bare regelmessige bservasjner fr den periden sm er behandlet i denne artikkelen slik at man ikke har mul.ighe"cr fr å sammenligne med lan@idsmiddel. rlesgltatene fra Kia-snittet antyder imidlertid at den nega"rve anmalien i tidsrmmet var uavhen@g av årstidene, Det vil derfe. være rimelig å anta at med et langtidsmiddel ( ) gså fr de Øvrige bservasjnsmåneder ville middelverdien vert endret med mtrent de verdier sm ble funnet fr august. Det betyr at dersm vi skulle beregnet anmaliene i Fig, 7-11 ut fra et slikt langtidsmiddel, ville vi nesten f6t"lare negative temperaturanmalier i hele tidsrmmet , Dette understreker at dette har va3r.t en kald peride. Av samme grunn ville de mid-iere temperaturer fr året sm er vist

16 fr FuglØya-BjØrnØya g VardØ-N (Fig, 4 g 5) ligget bøyere på temperaturskalaen med en lengre bservasjnsserle, Med utgangspunkt i middelverdien fr august (BLINDHEIM and LOENG 1981) ville kurvene i Fig. 4 g 5 vært frskjbvet mt høyere temperatur med ca 0,3'~ i snittet FuglØya-BjØrnØya g ca 0, ~OC i snittet VardØ-N. I stre trekk gjelder det samme fr salthldighetert. sm fr temperaturen, Hele periden bar vært karakterisert med lave salthldigheter. I hadde man de laveste verdier sm nen gang var blitt bservert, g salthldigheten i det innstrmmende Atlanterhavsvannet i snittet FuglØya- BjØrnØya var under 35 i i mtrent et år. Salthldigheten hadde da avtatt siden 1969 (BLINDHEIM and EOENG 1981) da maksimum salthldighet var 35,2 / g med 35,186 /00 sm middelverdi fr dybdeintervallet m i snittet FuglØya-BjØrnØya. Etter 1949 har det imidlertid vært en markert Okning i salthldigheten i de vestlige g sentrale deler av Barentshavet mens man i den Østlige delen ennå ikke har registrert denne Økningen (Fig. 6). 1 den vestlige delen var salthldigheten i P981 g 1982 mtrent på nivå med midlet fr periden Resultatene støtter tidligere arbeider (f. eks. HELLAND-HANSEN and NANSEN 1909, BLINDHEIM, LOENG and SÆTRE 1980) m at endringene i havmiljøet hvedsaklig skyldes adveksjn. Spesielt bidrar frsinkelsene i temperaturøkningen fra 1981 til 1982 til å understøtte dette (Fig. 6). Ut fra dette må det frventes en temperaturkning gså i det Østlige Barentshavet i Ved å frtsette disse regelmessige bservasjnsseriene framver, vil det være mulig å pparbeide "nrmaler" fr flere tider av året. Det vil gså gjøre det mulig å bservere stre endringer i temperatur g salthldighet i det innstrømmende Atlanterhavsvannet raskt. Med tette regelmessige bservasjner i tid i snittet FuglØya-BjØrnØya vil det gså være mulig å få bekreftet at endringene ikke er krtperidiske. Da vil det frventes at de samme endringer vil inntreffe frhldsvis snart i sentrale deler av Barentshavet g ne senere i de Østlige deler. Med de sammenhenger sm i den senere tid har kmmet fram mellm utbredelse av viktige fiskearter (sm trsk g ldde) g havmilj (MIDTTUN, NAKKEN g RAMNES 1981, LOENG, NAKKEN g RAKNES 1983, SÆTERSDAL and LOENG 1983) er det av str betydning at en regelmessig vervåkning av havmiljet finner sted. LITTERATUR BLINDHEIM,, J. and LOENG, H. 1981, On the variability f Atlantic influence in the Nrwegian and Barents Seas. FiskDir. Skr. Ser. HavUnders., 17 : BLINDHEIM, J., LOENG, W. and SIETRE, R Lng-term temperature trends in Nrwegian Castal waters. Cun. Meet. int. Cun. Explr. Sea, 1981, (C 19): IMime.1 BOCHKOV, Yu.A. 1976, On the effect f slar activity f variuc peridicity n the thermal regime f the Barents Sea. Cun. Meet. int. Cun. Explr. Sea, 1976(C 2): 1-19, I IWime.1

17 DICXSON, R. and BLINDHEIM, J On the abnrmal hydrgraphic cnditins in the Eurpean Arctic during the 1970Ts, Jens Smed Vlume Rapprts et Prchs-Verbaux. (In press) HELLAND-HANSEN B. and NANSEN, F., The Nrwegian Sea. FiskDir. Skr. Ser. HavUnders., 2(2) : LEE, A The hydrgraphy f the Eurpean Arctic and Subarctic seas. Oceangr. Mar. & Bil., 1: LOENG, H Nrdlig utbredelse av ldde g temperaturfrhldene i Barentshavet m hsten. Fisken Hav., 1981(1) : LOENG, H., NAKKEN, 0. and RAKNES, A Lddas utbredelse i Barentshavet i frhld til temperaturfeltet i periden Fisken Hav., MIDTTUN, L Variability f temperature and salinity at sme lcalities ff the cast f Nrway. Prg. Oceangr., 5 : MIDTTUN, L. NAKKEN, O. g RAKNES, A Variasjner i utbredelsen av trsk i ~arentshavet i periden Fisken Hav., 1981(4) : NOVITSKIY, V. P Permanent currents f the Nrthern Barents Sea. U. S. Naval Oceangraphic Office, Tranl. 349(1967). 39 p. SÆTERSDAL, G. and LOENG, H Eclgical adaptatin f reprductin in Arctic cd. Cntributin t the PINROIIMR Sympsium n Arctic Cd, Leningrad, September 1983 : TANTSIURA, A.I Abut the current in the Barents Sea. Trudy plyar. nauchn-issled. Inst. mrsk. ryb. Khz. Okeangr., 11: (På russisk).