Sirkulasjon, vannmasser og klima i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sirkulasjon, vannmasser og klima i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet"

Transkript

1 Abiotiske faktorer Foto: Øystein Paulsen Sirkulasjon, vannmasser og klima i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet Første halvdel av 23 var det kaldt i Nordsjøen og Skagerrak, og innstrømmingen av atlanterhavsvann var lav. Forholdene normaliserte seg siste del av året. I Norskehavet var temperaturen og transporten av det innstrømmende atlanterhavsvannet i 23 omtrent som normalt. Hele Barentshavet var varmere enn normalt, men hadde lavere temperaturer enn året før. Temperatursvingningene i de norske havområdene skyldes variasjoner i mengde og temperatur i vannet som strømmer inn fra Nord-Atlanteren, lokalt varmetap fra hav til luft og mengden av andre tilstøtende vannmasser som strømmer inn i havområdene. Når vi sammenligner temperaturen helt i sør, i midten og helt i nord av det norske havområdet, ser vi at temperaturen avtar nordover (figur ). Fra sør til nord har den avtatt med nesten seks grader. På lang tidsskala varierer havtemperaturene i hele området i stor grad i takt. Sett i forhold til en middeltilstand svinger temperaturene mellom varme og kalde perioder og var kalde perioder, mens det har vært varmt mellom 93 og 96 og fra 99 og frem til i dag. Siden 2 har det vært bemerkelsesverdig varmt både i Norskehavet og Barentshavet, og de varmeste årene som noensinne er observert i Norskehavet og Barentshavet har vært i løpet av denne perioden. Temperatur ( C) 4,6 Kola 4,2 T=4.2 C 3,8 3,4 7,3 Gimsøy 6,9 T=6.9 C 6,5 6,,2 Færøyene Shetland 9,8 T=9.7 C 9, Figur. Temperatur i atlanterhavsvannet mellom Færøyene og Shetland (rød kurve), i Gimsøysnittet (svart kurve), og i Kolasnittet (blå kurve). Langtidsmidlene, beregnet fra 98 2, er henholdsvis 9,7 C, 6,9 C og 4,2 C. Tidsseriene er ti års glidende midler. (Gjengitt med tillatelse fra FRS Marine Laboratory, Aberdeen og PINRO, Murmansk.) Ten years running mean temperature in Atlantic water in the three transects: Faeroe Shetland (red), Gimsøy (black) and Kola (blue). Long term mean (98 2) is 9.7, 6.9 and 4.2 degrees C respectively. (Courtesy of the FRS Marine Laboratory, Aberdeen and PINRO, Murmansk.) 98 havforskningsrapporten HAV

2 Nordsjøen og Skagerrak Vinteren 23 var relativt kald i Nordsjøen og Skagerrak, og innstrømmingen av atlanterhavsvann var lav. Til tross for de lave temperaturene nær overflaten, var dypvannet i Skagerrak relativt varmt og saltholdig første halvår; på samme måte som i hele 22. Fra sommeren 23 og ut året hadde Nordsjøen og Skagerrak relativt høye temperaturer nær overflaten. Siste halvår økte også innstrømmingen av atlanterhavsvann til Nordsjøen, mens dypvannet i Skagerrak fikk redusert temperatur og saltholdighet til nær normale verdier. Varmetapet i Nordsjøen og Skagerrak var relativt stort første halvår i 23, og varmeinnholdet ble noe redusert for året sett under ett. JON ALBRETSEN SOLFRID S. HJØLLO og MORTEN D. SKOGEN Figur 2. Temperatur og saltholdighet på 5 meters dyp basert på målinger i 23 ca. km utenfor Torungen fyr ved Arendal. Langtidsmiddelet (tynn linje) og standardavvik (prikkete linjer) gjelder for perioden Temperature and salinity at 5 m depth based on observations in 23 sampled approx. km off Torungen lighthouse near Arendal. The long period mean (thin solid line) and the standard deviation (dotted lines) is based on measurements sampled between 96 and 99. Sjøtemperaturene i overflaten i Skagerrak lå 2 grader under langtidsmiddelet (97 99) gjennom vinteren 23, mens Nordsjøen hadde temperaturer rundt normalen både i januar og februar. Perioden mars til juni var kald både i Skagerrak og Nordsjøen med temperaturer 2 grader under langtidsmiddelet. Spesielt sørlige Nordsjøen var kald til og med juni. Fra juli og ut året lå derimot sjøtemperaturene i både Nordsjøen og Skagerrak til 2 grader over normalen. Både temperatur og saltholdighet i de atlantiske vannmassene i dypvannet ( 2 meter) i Skagerrak utenfor Flødevigen lå over normalen helt frem til og med mai 23, på samme måte som i hele 22. Spesielt i mars og april hadde de atlantiske vannmassene i Skagerrak høye verdier. Fra juni 23 og ut året var derimot både temperatur og saltholdighet nær de normale verdiene med unntak av en økning i saltholdighet i september og oktober (figur 2). Etter bunnvannsutskiftning i Skagerrak våren 2 med kaldt nordsjøvann og våren 2 med varmere atlanterhavsvann, skjedde det en ny utskiftning i mars/april 23, også denne gangen med innstrømmende atlanterhavsvann. Det nye bunnvannet førte med seg oksygenrike vannmasser og en liten økning i saltholdighet, og i tillegg ble det observert et fall i temperaturen i Skagerrakbassenget på rundt én grad (figur 3). Havsirkulasjonsmodellen NORWECOM er brukt for å beregne transport av atlanterhavsvann gjennom et tverr- Figur 3. Temperatur og oksygen på 6 meters dyp i Skagerrakbassenget for årene Temperature and oxygen at 6 meters depth in the Skagerrak basin from 952 to 23. HAV havforskningsrapporten 99

3 snitt mellom Utsira og Orknøyene samt varmeinnholdet i Nordsjøen. Modellberegningene viser at atlanterhavsinnstrømmingen til Nordsjøen var relativt lav i 23; spesielt i første halvår. 2 er det eneste året etter 985 som har hatt lavere innstrømming i løpet av første halvår. Resten av 23 var innstrømmingen noe over langtidsmiddelet med de største transportene mot slutten av året. Gjennom Den engelske kanalen var transportene lave hele året (figur 4). Det modellerte varmeinnholdet for hele Nordsjøen og Skagerrak for perioden viser både sesongva- riasjoner (økt varmeinnhold om sommeren samt tap av varme og derfor varmeinnholdsminimum om vinteren) og langperiodiske svingninger. I 23 var vinteravkjølingen totalt sett blant de største siden 985. Til sammenlikning var varmetapet større enn vinteren 2, og det er kun vintrene 986 og 996 som hadde større varmetap. Oppvarmingen gjennom sommeren og høsten 23 kompenserte noe for den kraftige avkjølingen, men året sett under ett ga et lite varmetap for Nordsjøen og Skagerrak (figur 5). 2 x 4 a) Heat content 2 8 [J] 6 b) Heat gain( ) and loss( ) 4 2 c) Excess heat Figur 4. Modellert avvik i transporten inn i Nordsjøen gjennom snittet Orknøyene Utsira mellom 985 og 23. Transporten er gitt i Sverdrup (Sv = million m 3 /s). Tre måneders (blå linje) og 2 måneders (rød linje) glidende middel er vist. Modelled transport anomaly through the section Orkney-Utsira between 985 and 23. The three months (blue line) and 2 months (red line) running averages are displayed. Figur 5. a) Modellert varmeinnhold i Nordsjøen for perioden Måneds- og årlige verdier er vist hhv. med tynn og tykk linje. b) Varmeøkning (heltrukken) og -tap (stiplet linje). Varmeøkning er definert som forskjellen mellom maksimum i varmeinnhold (i august eller september) og minimum (i februar eller mars) for hvert år. Varmetap er definert som forskjellen mellom minimum varmeinnhold og maksimumet foregående år. c) Varmeoverskudd (søyler) og akkumulert varmeoverskudd (linje). Positive verdier indikerer en netto varmeøkning, dvs. at oppvarmingen om sommeren er større enn varmetapet vinteren før. a) Modelled North Sea heat content for the period Monthly (thin line) and annual (thick line) values are shown. b) Heat gain (solid) and loss (dashed line). Heat gain is defined as difference between heat content maximum (in August or September) and minimum (in February or March) for each year. Heat loss is defined as the absolute value of the difference between heat content minimum and maximum the year before. c) Excess heat (bars) and accumulated excess heat (line). Positive values mean a net heat gain, i.e., the North Sea summertime heat gain is larger than the heat loss the winter before. The North Sea and Skagerrak The North Sea and Skagerrak surface waters were relatively cold during the winter 23, and the inflow of Atlantic water between the Orkneys and Norway was low. Although the near surface temperatures were low, the Skagerrak deep water was relatively warm and saline during the first half of 23; similar to the entire 22. During summer and autumn the surface temperatures in the North Sea and Skagerrak were relatively high along with an increased inflow of Atlantic water. The heat content for the entire North Sea and Skagerrak was considerably reduced during winter and spring leading to an overall loss of heat for 23. havforskningsrapporten HAV

4 Norskehavet Det innstrømmende atlanterhavsvannet langs kontinentalskråningen var i 23 fortsatt noe varmere enn normalt i sør, mens lenger nord var temperaturen i vannet som normalt. I sørlige Norskehavet, nordøst for Færøyene og Island, var temperaturen betydelig over normalen opptil grad over. Innstrømmingen av atlanterhavsvannet var svakere enn normalt vinteren og våren 23, men sterkere enn normalt resten av året. Det gjorde at årsmiddelet ble det samme som langtidsmiddelet. KJELL ARNE MORK Hvor mye atlanterhavsvann som strømmer inn i Norskehavet avhenger i stor grad av vindforholdene. Siden disse er svært varierende, vil også innstrømmingen variere mye mellom årstidene, men også fra år til år (figur 6). Det er for eksempel sterkere sørvestlige vinder og dermed større innstrømming om vinteren enn om sommeren. Vanntransport måles i Sverdrup (Sv), og én Sv er definert som transporten av én million tonn vann per sekund. Det tilsvarer mengden vann som renner ut i havet fra alle verdens elver til sammen. I gjennomsnitt strømmer det fire Sv atlanterhavsvann gjennom Færøyrenna og inn i Norskehavet. Etter høy innstrømming i 25 og 26, der vinteren 26 var det høyeste som er observert siden disse målingene startet i 995, sank innstrømmingen. Siden 27 har årsmiddelet vært nær langtidsmiddelet med unntak av 29 og rundt 2 2, hvor det lå henholdsvis litt under og litt over. Vinteren og våren 23 var innstrømmingen svakere enn normalt,,5 Sv under normalen, antakelig som et resultat av svakere sørvestlige vinder enn normalt på denne årstiden. Resten av året var innstrømmingen derimot litt sterkere enn normalt, slik at snittet for perioden januar oktober 23, som er slutten på tidsserien, var lik langtidsgjennomsnittet. Temperatur I samme område som innstrømmingen av atlanterhavsvann måles i Svinøysnittet blir også temperaturen i atlanterhavsvannet observert regelmessig. Temperaturen her er svært avhengig av klimavariasjonene lenger sør i Nord-Atlanteren, men påvirkes også av lokale atmosfæriske forhold og andre tilstøtende vannmasser. Etter midten av 99-tallet har atlanterhavsvannet i Svinøysnittet blitt varmere. 27 var det varmeste året noensinne siden målingene startet i 977 (figur 6). Da var årsmiddelet for temperaturen,8 ºC over langtidsmiddelet. Siden 2 har årsmidlene vært over langtidsmiddelet, men det har vært flere svingninger med 2 5 års varighet. Temperaturen var,4 ºC over langtidsmiddelet i 2, men sank ytterligere de neste to årene og har så vidt vært over langtidsmiddelet i 22 og 23. De høye temperaturverdiene som har vært observert på 2-tallet skyldes hovedsakelig varmere og saltere innstrømmende vann fra Nord-Atlanteren inn i Norskehavet. På Svinøysnittet var temperaturen nær eller over normalen gjennom hele 23 (figur 7). Sammenlignet med året før var temperaturen lavere på våren, men høyere senere i året. I gjennomsnitt var temperaturen for 23 på Svinøysnittet Figur 6. Øverst: Avvik i transporten av atlanterhavsvann som strømmer gjennom Svinøy snittet ved Eggakanten i Sverdrup ( Sv = million m 3 /s). Verdiene er vist som avvik fra et gjennomsnitt. Tre måneders (blå linje) og ett års (rød linje) glidende midler. (Gjengitt med tillatelse fra Geofysisk institutt, UiB.) Nederst: Temperaturavvik i kjernen av atlanterhavsvannet for Svinøysnittet. Verdiene er et gjennomsnitt for temperaturene mellom 5 og 2 meters dyp. Enkeltobservasjoner (blå linje) og ett års glidende midler (rød linje). Upper figure: Volume transport anomalies of Atlantic water at the shelf edge through the Svinøy transect in Sverdrup ( Sv = million m 3 /s). Three months (blue) and one year (red) moving averages are shown. Courtesy of the Geophysical Department, University of Bergen. Lower figure: Temperature anomalies, averaged between 5 and 2 m, in the core of the Atlantic water in the transect Svinøy NW. The single observations (blue line) and one year moving averages (red line) are shown. Volumfluks Temperatur HAV havforskningsrapporten

5 ,2 o C over normalen, som var tilsvarende som året før. I andre snitt lenger nord langs kontinentskråningen var temperaturen i det innstrømmende atlanterhavsvannet lavere og høyere enn normalen for henholdsvis vår og sommer 23. Temperaturen der var også betydelig lavere i 23 sammenlignet med 22. Saltholdigheten i de faste snittene var i 23 lavere enn i 22, men fortsatt noe høyere enn normalen. Målinger fra Norskehavet våren 23 viser at temperaturen i de øvre 5 til 2 meter var over og under normalen i forskjellige områder (figur 8). De største positive avvikene var i sørlige Norskehavet med opptil grad over langtidsmiddelet nordøst for Færøyene og Island. Disse områdene er påvirket av transport av arktisk vann fra vest med Den østislandske strømmen, og store årlige temperaturvariasjoner blir observert her. For eksempel ble det i fjor i samme område, nordøst for Færøyene, observert temperaturer mer enn 2 grader under langtidsmiddelet. Temperatur ( o C) Svinøy 6.5 Jan Apr Jul Okt std middel Figur 7. Temperaturutviklingen i kjernen av atlanterhavsvannet for Svinøysnittet i 23 og 22. Verdiene er et gjennomsnitt for temperaturene mellom 5 og 2 meters dyp. Langtidsmiddelet (sort stiplet linje) og standardavvik (grønt felt) gjelder for perioden Temperature, averaged between 5 and 2 meters, in the core of the Atlantic water in the transect Svinøy NW during 23 and o N.75.5 Figur 8. Temperaturavvik, midlet over 5 2 meters dyp, for mai 23 i forhold til gjennomsnittet for perioden Konturintervall er,25 C. The distribution of temperature anomaly, averaged between 5 2 m depth, in May 23 compared to the long term mean (995 23). 7 o N o N o N 2 o W o W o o E The Norwegian Sea The temperatures in the Atlantic water along the Norwegian continental shelf were in 23 about normal. In the southern Norwegian Sea, Northeast of the Faroese and Iceland, the temperatures were considerable higher than normal, as high as one degree Celcius above the long-term mean. The volume transport of Atlantic water to the Norwegian Sea was in 23 equal to the long-term mean. 2 havforskningsrapporten HAV

6 Barentshavet Havtemperaturen i Barentshavet var lavere, men fremdeles over langtidsmiddelet i 23. Sett under ett var innstrømmingen noe høyere, havtemperaturene lavere og isdekket om vinteren litt større i 23 enn i 22. I det østlige Barentshavet er det fremdeles betydelig varmere enn langtidsgjennomsnittet. RANDI INGVALDSEN Temperatur og mengde innstrømmende atlanterhavsvann til Barentshavet er avgjørende for temperaturforholdene i havområdet, men de to forholdene varierer ikke nødvendigvis i takt (figur 9). Temperaturen er fortrinnsvis bestemt av variasjoner i Norskehavet, mens volumtransporten i stor grad avhenger av vindforholdene vest i Barentshavet. På grunn av vindens påvirkning er det store variasjoner i vanntransporten. Om vinteren vil de kraftige, sørvestlige vindene ofte føre til sterk innstrømming. Om sommeren vil svakere østlige vinder gi mindre innstrømming. Om våren er det ofte en 2 4-ukersperiode med nordavind. Det gir lav innstrømming eller vann som faktisk strømmer fra Barentshavet til Norskehavet. Tidspunktet for dette minimumet kan ha stor betydning for transporten av dyreplankton inn i Barentshavet. I gjennomsnitt transporteres det nesten 2 Sverdrup (Sv) atlanterhavsvann inn i Barentshavet. Vanntransporten varierer også i perioder på flere år, og den var betydelig lavere i årene frem mot 22 enn i årene (figur 9 a). 26 var et ekstremår hvor mengden atlanterhavsvann som strømmet inn var på sitt høyeste (vinteren 26), men også svært lav (høsten 26). Etter dette har innstrømmingen vært forholdsvis lav. Høsten 2 og vinteren 22 var innstrømmingen spesielt lav, men økte frem mot våren 23. Måleserien har foreløpig bare data tilgjengelig frem til våren 23, så det er ikke kjent hvordan innstrømmingen har vært høsten 23. Temperatur Snittene Fugløya Bjørnøya og Vardø Nord, som fanger opp alt atlanterhavsvann som går inn i Barentshavet i vest, viser at atlanterhavsvannet som strømmer inn i Barentshavet fra sør hadde temperaturer på,3,7 o C over langtidsmiddelet i 23 (figur 9 b). Dette er lavere enn det som er blitt observert de siste to, tre årene. Målinger fra sensommeren i hele Barentshavet viste rekordhøye temperaturer i overflaten i 23, spesielt i østlige deler av havet. Dette hadde sammenheng med særdeles høye lufttemperaturer i området sommeren 23. Lenger nede i dypet var temperaturene mer normale, og i 5 2 meters dyp var det mellom og,5 o C varmere enn langtidsmiddelet i hele den vestlige delen av havet (figur ). Dette er lavere enn det som har vært observert i de siste årene. I det østlige Barentshavet var temperaturene opptil 2 o C over langtidsmiddelet. Is Isdekket i Barentshavet har stor sesongmessig variasjon. Det er vanligvis mest is sent på vinteren (i april) og minst is sent på sommeren (i september). Det er imidlertid også store mellomårlige variasjoner og langtidstrender i isdekket. Høy temperatur på det innstrømmende atlanterhavsvannet fører vanligvis til store, isfrie områder i Barentshavet, og i de siste 4 årene har det vært en generell nedadgående trend i isdekket, spesielt om vinteren (figur ). Vinteren 23 hadde litt mer is enn året før, sannsynligvis på grunn av de litt lavere temperturene. Sensommeren 23 var omtrent hele Barentshavet isfritt slik det også var i 2 og 22. The Barents Sea The ocean temperatures in the Barents Sea were lower, but still above the long term mean in 23. Highest temperatures were observed in the eastern Barents Sea. Over the year the inflow was somewhat higher, the temperatures lower and the ice cover was slightly larger during winter; compared to 22. Volumfluksavvik (Sv) Figur 9. Øverst: Avvik i transporten av atlanterhavsvann som strømmer inn i Barentshavet målt i området mellom norskekysten og Bjørnøya (Fugløya Bjørnøya-snittet). Avviket er målt i forhold til middelet over perioden og transporten er gitt i Sverdrup ( Sv = million m 3 /s). 3 måneders (blå linje) og års (rød linje) glidende middel er vist. Nederst: Temperaturavvik i kjernen av atlanterhavsvannet i forhold til langtidsmiddelet (977 26). Verdiene er avvik fra langtidsmiddelet mellom 5 og 2 m dyp og tilsvarer målte verdier (blå linje) og års glidende middel (rød linje). Upper panel: Volume flux anomalies (in Sv) in the Atlantic Water in the south-western entrance to the Barents Sea. The lines show 3 months (blue) and year (red) moving average. Lower panel: Temperature anomalies in the Atlantic Water in the 5-2 m layer. The lines show measured values (blue) and year (red) moving average. Figur. Temperaturavvik i 5 2 m dyp i august september 23 i forhold til langtidsmiddelet (977 26). Temperature anomalies in 5 2 m depth in August September 23 (compared to the mean from ). Figur. Isdekket areal i Barentshavet ved maksimum (april) og minimum (september) isutbredelse. Beregningen er foretatt for området 6 o Ø, o N. Den tykke blå linjen viser lineær trend. Ice area in the Barents Sea ( 6 o E, o N) at maximum (April) and minimum (September) ice coverage. The thick blue line shows the linear trend Isdekket areal ( km ) o W 75 o N 7 o N o o E April 8 o N September 2 o E 3 o E 4 o E Temperaturavvik ( o C ) 5 o E 8 o E 7 o E 6 o E HAV havforskningsrapporten 3

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Kjell Arne Mork og Johan Blindheim Deler av Norskehavet (Værskipsstasjon "M") er på litt over 100 Watt/m2 i gjennomsnitt gjennom året. Likevel er

Detaljer

Økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak

Økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak 3 Økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak 3.1 Havklima Nordsjøen Sammenliknet med Norskehavet og Barentshavet er Nordsjøen et meget grunt hav. To tredjedeler av Nordsjøen er grunnere enn 100 m. Den dypeste

Detaljer

K a p i t t e l 2. Økosystem Norskehavet

K a p i t t e l 2. Økosystem Norskehavet KapiTtel 1 økosystem barentshavet havets ressurser og miljø K a p i t t e l Økosystem Norskehavet .1 Abiotiske faktorer.1.1 Fysikk (sirkulasjon, vannmasser og klima) De siste fire årene har både temperaturen

Detaljer

1.2. Abiotiske faktorer FYSIKK (SIRKULASJON, VANNMASSER OG KLIMA)

1.2. Abiotiske faktorer FYSIKK (SIRKULASJON, VANNMASSER OG KLIMA) KAPITTEL ØKOSYSTEM BARENTSHAVET HAVETS RESSURSER OG MILJØ 29 25.2 Abiotiske faktorer.2. FYSIKK (SIRKULASJON, VANNMASSER OG KLIMA) Randi Ingvaldsen randi.ingvaldsen@imr.no Trender 28 var et varmt år i Barentshavet,

Detaljer

HAVFORSKINGSINSTITUTTETS TERMOGRAFSTASJONER. Hydrografiske normaler og langtidsvariasjoner i norske kystfarvann mellom 1936 og 2000.

HAVFORSKINGSINSTITUTTETS TERMOGRAFSTASJONER. Hydrografiske normaler og langtidsvariasjoner i norske kystfarvann mellom 1936 og 2000. FISKEN OG HAVET, NR. 13-2001 HAVFORSKINGSINSTITUTTETS TERMOGRAFSTASJONER Hydrografiske normaler og langtidsvariasjoner i norske kystfarvann mellom 1936 og 2000. (Hydrographic normals and long - term variations

Detaljer

Økosystemet i Norskehavet

Økosystemet i Norskehavet 2 Økosystemet i Norskehavet 2.1 Havklima Det varmeste og salteste vannet som kommer inn i Norskehavet fra Atlanterhavet, går hovedsakelig gjennom Færøy-Shetlandsrennen der det følger eggakanten nord av

Detaljer

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research 1 1 Innhold Tematisk inndeling; Marint miljø, status, variabilitet, endring Måleplatformer

Detaljer

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge

Detaljer

RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt.

RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. ATLAS OVER MIDDELTEMPERATUR, SALTHOLDIGHET OG TETTHET OM SOMMEREN FRA NORDLIGE NORDSJØEN [Atlas of mean temperature, salinity and density in the summer from the northern North Sea.] RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Hundre år i Norskehavet

Hundre år i Norskehavet NGF 2006 Geilo Hundre år i Norskehavet Svein Østerhus Bjerknessenteret, UNIFOB AS One hundred years in the Norwegian Sea By Bob Dickson CEFAS and Svein Østerhus, BCCR, University of Bergen Blindheim, Johan;

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Regionale vannstandsendringer

Regionale vannstandsendringer Regionale vannstandsendringer Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje

Detaljer

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Vannområde Rødøy-Lurøy v. Prosjektleder /marinbiolog Tone Vassdal INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 MATERIALE OG METODER... 5 3 RESULTAT OG DISKUSJON...

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

HAVFORSKNINGSTEMA KLIMA OG FISK. Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser?

HAVFORSKNINGSTEMA KLIMA OG FISK. Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser? 2 2006 HAVFORSKNINGSTEMA KLIMA OG FISK Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser? 1 KLIMA OG FISK Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser? Det er tydelige sammenhenger mellom endringer

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Klimavariasjoner og -endring

Klimavariasjoner og -endring Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold

Detaljer

Fremtidige klimatiske endringer og betydningen for fiskeressursene

Fremtidige klimatiske endringer og betydningen for fiskeressursene Fremtidige klimatiske endringer og betydningen for fiskeressursene Johan Blindheim, Reidar Toresen og Harald Loeng Periodiske klimasvingninger er en naturlig prosess. Effekter av menneskelig påvirkning

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011

ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 Innhold Hovedmål for prosjektet Eksempler på prosesser som studeres F u es Motivasjon og hovedmål for prosjektet Vi klarer ikke forklare og simulere observerte

Detaljer

Hva står vi overfor?

Hva står vi overfor? Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret

Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret 2013 +40% (Lüthi et al.,2008, NOAA) The atmospheric concentrations of

Detaljer

Overvåking av havforsuring i norske farvann 2014

Overvåking av havforsuring i norske farvann 2014 MILJØOVERVÅKNING M-357 2015 Overvåking av havforsuring i norske farvann 2014 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet, Uni Research, Norsk institutt for vannforskning Oppdragstakers prosjektansvarlig

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Isvarsling i arktis. Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut

Isvarsling i arktis. Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut Isvarsling i arktis Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut Agenda Produksjon av iskart Isvarsling Klimatologi Planer fremover Litt historie I 1966 Startet DNMI å ta ned analoge satellittbilder.

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Arktiske værfenomener

Arktiske værfenomener Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Klimatiske forhold og betydning for arbeidsmiljøet Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 23-24 april 2014 Innhold Litt om Meteorologisk

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste

Detaljer

Arktiske værfenomener

Arktiske værfenomener Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 24-25 mars 2014 Innhold Litt om Meteorologisk institutt i nord Arktisk vær Hvordan løser vi

Detaljer

Strømmåling med Aquapro 400 khz i perioden 14.5.2010-14.6.2010

Strømmåling med Aquapro 400 khz i perioden 14.5.2010-14.6.2010 Strømmåling med Aquapro 400 khz i perioden 14.5.2010-14.6.2010 Neptun settefisk AS Lokalitet: Survika Namsos kommune Divaa. Twor I. 3D 1133 S1. Dffin Sed14 230 a3333 I c5< 11 11.31 P33. 1437:13 1 Denler

Detaljer

Utredning av program for overvåking av klimaendringseffekter i norske kyst- og havområder

Utredning av program for overvåking av klimaendringseffekter i norske kyst- og havområder nr. 5/2012 FISKEN OG HAVET Utredning av program for overvåking av klimaendringseffekter i norske kyst- og havområder Kjell Arne Mork, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen og Randi Ingvaldsen Utredning

Detaljer

Merdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen

Merdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen Merdmiljø - prosjektoversikt CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 21, Clarion hotel, Flesland, Bergen Bakgrunn Oksygen er drivstoff i lakseproduksjon Vekst, fôrutnyttelse, stress, helse og velferd Høy

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Vegingeniørenes bruk av vær- og klimadata

Vegingeniørenes bruk av vær- og klimadata Vegingeniørenes bruk av vær- og klimadata Harald Norem Geoteknikk og skred, TMT Problemstillinger som blir behandlet Bruk av vind- og nedbørsmålinger for planlegging av høyfjellsveger og boligområder Vær-

Detaljer

Havforskningsrapporten 2010. Fisken og havet, særnummer 1 2010

Havforskningsrapporten 2010. Fisken og havet, særnummer 1 2010 Havforskningsrapporten 21 Fisken og havet, særnummer 1 21 Grønlandshavet Irmingerhavet Norskehavet Nordsjøen Skagerrak Karahavet Barentshavet Fisken og havet, særnummer 1 21 Havforskningsrapporten 21 Ressurser,

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring

Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunktet for våroppblomstring av planteplankton har betydning for produksjon av larver og yngel, og påvirker dermed hele den marine næringskjeden i Barentshavet. Solen

Detaljer

Potensiale for vindkraft i Norge. Vindklima

Potensiale for vindkraft i Norge. Vindklima Potensiale for vindkraft i Norge. Vindklima Av Knut Harstveit Vindklima med fokus på vindkraftanvendelse 2. VINDATA 3. REPRESENTATIVITET/TERRENGMESSIG INNFLYTELSE 4. Vindprofiler Topografiske effekter

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Ulvan, Hitra kommune Dato: April 13 Omsøkt/disponert av: Marine Harvest Norway AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad 76 Sistranda 7 44 93

Detaljer

NorACIAs klimascenarier

NorACIAs klimascenarier v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb

Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb %HKDQGOLQJDYVWXEERJJMHQYHNVWLIU HQJDY HQJVYLQJHO)HVWXFDSUDWHQVLV+XGV Ã (IIHFWVRIGLIIHUHQWVWXEEOHDQGUHJURZWKWUHDWPHQWVRQVHHG\LHOGLQ FURSVRIPHDGRZIHVFXH)HVWXFDSUDWHQVLVHuds /DUV7+DYVWDG 1RUVNLQVWLWXWWIRUSODQWHIRUVNLQJ$SHOVYROOIRUVNLQJVVHQWHUDYG/DQGYLN

Detaljer

RAPPORT Overvåking av havforsuring i norske farvann

RAPPORT Overvåking av havforsuring i norske farvann 218-2014 RAPPORT Overvåking av havforsuring i norske farvann Forord Denne rapporten gjelder undersøkelser av havforsuring som er utført av IMR, NIVA og UNI på oppdrag fra Miljødirektoratet i 2013. Denne

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

Strømstatistikk for Lofotenområdet 1

Strømstatistikk for Lofotenområdet 1 Note No. 13/2009 Oceanography Oslo, April 27, 2009 Strømstatistikk for Lofotenområdet 1 Lars Petter Røed, Jon Albretsen and Yvonne Gusdal 1 This document contains hyperlinks that are active when viewed

Detaljer

HYQH"Ã. 'HQÃGnUOLJHÃVDPPHQKHQJHQÃPHOORPÃHQÃJ\WHEHVWDQGVÃVW UUHOVHÃPnOWÃLÃ

HYQHÃ. 'HQÃGnUOLJHÃVDPPHQKHQJHQÃPHOORPÃHQÃJ\WHEHVWDQGVÃVW UUHOVHÃPnOWÃLÃ /HYHUYHNWHQÃLÃHQÃJ\WHEHVWDQGÃÃHWÃJRGWÃPnOÃIRUÃGHQVÃUHSURGXVHUHQGHÃ HYQH"Ã 7DUDÃ0DUVKDOOÃRJÃ2ODYÃ6LJXUGÃ.MHVEXÃ 'HQÃGnUOLJHÃVDPPHQKHQJHQÃPHOORPÃHQÃJ\WHEHVWDQGVÃVW UUHOVHÃPnOWÃLÃ WRQQÃILVNÃRJÃDQWDOOÃLQGLYLGHUÃDYÃHQÃXWNOHNNHWÃnUVNODVVHÃVRPÃRYHUOHYHUÃ

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 215 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no) Havforskningsinstituttet

Detaljer

Smittepress fra lakselus

Smittepress fra lakselus Smittepress fra lakselus Peder Jansen Seksjon for epidemiologi Veterinærinstituttet Photo: Randi Grøntvedt Skal si noe om: n Kort om: Populasjonsbiologi lakselus og lakselusas potensiale som skadedyr n

Detaljer

Overvåking av havforsuring i norske farvann i 2015

Overvåking av havforsuring i norske farvann i 2015 MILJØOVERVÅKNING M-573 2016 Overvåking av havforsuring i norske farvann i 2015 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet, Uni Research, Norsk institutt for vannforskning Oppdragstakers prosjektansvarlig

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Seterneset, Molde kommune Dato: Oktober og desember og januar Omsøkt/disponert av: SalMar Organic AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad

Detaljer

Hein Rune Skjoldal hein.rune.skjoldal@imr.no. Harald Loeng harald.loeng@imr.no. Ken Drinkwater ken.drinkwater@imr.no

Hein Rune Skjoldal hein.rune.skjoldal@imr.no. Harald Loeng harald.loeng@imr.no. Ken Drinkwater ken.drinkwater@imr.no 4.2 Isen i Arktis smelter hva betyr det for våre økosystemer? ACIA-rapporten (Arctic Climate Impact Assessment) som ble publisert i 25, oppsummerer kunnskapen om klimaendringer og deres mulige effekter

Detaljer

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI FAGRAPPORT 1.11.2010 1 Byggrelaterte

Detaljer

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Er klimakrisen avlyst??

Er klimakrisen avlyst?? Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt

Detaljer

Salve Dahle. «Olje, miljø og fisk på norsk sokkel, et tilbakeblikk og et fremtidsblikk» Direktør Akvaplan-niva as Framsentret

Salve Dahle. «Olje, miljø og fisk på norsk sokkel, et tilbakeblikk og et fremtidsblikk» Direktør Akvaplan-niva as Framsentret www.akvaplan.niva.no OLJE- OG GASSKONFERANSEN I SANDNESSJØEN, 16. og 17. juni 2015 «Olje, miljø og fisk på norsk sokkel, et tilbakeblikk og et fremtidsblikk» Salve Dahle Direktør Akvaplan-niva as Framsentret

Detaljer

Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI

Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI Fagseminar om urbanhydrologi 29. September 2011, Auditorium VG1, Department of hydraulic and environmental engineering, NTNU S. P. Andersensvei 5. 7491 Trondheim Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI

Detaljer

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2008 Støy i debatten Norges klima Siste 100 år Neste

Detaljer

Prognoser for tilsig til vannkraft basert på neurale nettverk

Prognoser for tilsig til vannkraft basert på neurale nettverk Prognoser for tilsig til vannkraft basert på neurale nettverk Harald Yndestad Rapport Høgskolen i Ålesund 2008/01 Høgskolen i Ålesund 2 Addresse: Høgskolen i Ålesund, N-6025 Ålesund Institutt: ITN Utgiver:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

SKREIINNSIGET I LOFOTEN I 1976. [The spawning migration of Arctic cod in Lofoten in 19761 TORE JAKOBSEN. Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

SKREIINNSIGET I LOFOTEN I 1976. [The spawning migration of Arctic cod in Lofoten in 19761 TORE JAKOBSEN. Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt Fisken Hav., 19y1): 1-8. SKREIINNSIGET I LOFOTEN I 1976 [The spawning migration of Arctic cod in Lofoten in 19761 TORE JAKOBSEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt ABSTRACT JAKOBSEN, T. 1978. Skreiinnsiget

Detaljer

Vender Golfstrømmen?

Vender Golfstrømmen? Vender Golfstrømmen? Arne Melsom Meteorologisk institutt Hva er Golfstrømmen? Et strømsystem som bringer varme og salte vannmasser fra sub-tropene mot nord i Atlanterhavet (og tilgrensende hav i nord)

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Radioaktivitet i produsert vann

Radioaktivitet i produsert vann Radioaktivitet i produsert vann Nullutslippsmålet og OSPAR Helsfyr, 22.10.2014 www.nrpa.no Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat under helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet,

Detaljer

Nytt fra klimaforskningen

Nytt fra klimaforskningen Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre

Detaljer

spekulasjoner om fremtidige

spekulasjoner om fremtidige Representantskapsmøte, Fiskebåt, Ålesund, 30.01.08 Klimaendring ng og norske fiskerier: r spekulasjoner om fremtidige endringer Ole Arve Misund Hvor var torsken under forrige istid resultater fra økologisk

Detaljer

Markedet for torsk i EU

Markedet for torsk i EU Markedet for torsk i EU v/ruth Kongsvik AqKva-konferansen 2007 Konsumutvikling og trender Tilførsel av fersk torsk til EU Fangstutvikling Oppdrett av torsk Eskportutvikling torsk Prisutvikling Konkurrerende

Detaljer

Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer. Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, NIVA NIVA

Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer. Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, NIVA NIVA Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, Vi skal ta for oss Energetikk hos fisk, sammenhengen med temperatur

Detaljer

MÅLING OG VURDERING AV TEKSTUR I VEGOVERFLATER OG KOPLING TIL STØY

MÅLING OG VURDERING AV TEKSTUR I VEGOVERFLATER OG KOPLING TIL STØY MÅLING OG VURDERING AV TEKSTUR I VEGOVERFLATER OG KOPLING TIL STØY Av Svein Å. Storeheier Miljøvennlige vegdekker, 2006-09-14 1 TEXTURE what can be measured The road surface is scanned by a laser system,

Detaljer

Hvordan vil klimaet utvikle seg fremover

Hvordan vil klimaet utvikle seg fremover Energi 2007 Oslo, 20-21. 21. november 2007 Hvordan vil klimaet utvikle seg fremover V/ Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Global mean temperatures are rising faster with time Warmest 12 years:

Detaljer

Regulering og temperatureffekter som kan avbøtes. Kjetil Arne Vaskinn

Regulering og temperatureffekter som kan avbøtes. Kjetil Arne Vaskinn Regulering og temperatureffekter som kan avbøtes Kjetil Arne Vaskinn 1 Norges vassdrags- og energidirektorat FOU prosjektet: Miljøbasert vannføring Temperatureffekter av vassdragsregulering: Kunnskapsoppsummering

Detaljer

RAPPORT LNR 5734-2009. Temperaturmålinger ved Jarlsø, Tønsberg i 2008

RAPPORT LNR 5734-2009. Temperaturmålinger ved Jarlsø, Tønsberg i 2008 RAPPORT LNR -00 Temperaturmålinger ved Jarlsø, Tønsberg i 008 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen

Detaljer

Ekstremvær utvikling til nån. og scenarier for utvikling fremover. & Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt, Oslo

Ekstremvær utvikling til nån. og scenarier for utvikling fremover. & Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt, Oslo Klimaendringer i norsk Arktis- ekstremvær r og konsekvenser for samfunnet NorACIA-Seminar Seminar,, Oslo, 24-25. 25. sept 2007 Ekstremvær utvikling til nån og scenarier for utvikling fremover V/ Eirik

Detaljer

Klima og klimaendringer i fjordene og på kysten. Lars Asplin lars.asplin@imr.no. Jan Aure jan.aure@imr.no. Svein Sundby svein.sundby@imr.

Klima og klimaendringer i fjordene og på kysten. Lars Asplin lars.asplin@imr.no. Jan Aure jan.aure@imr.no. Svein Sundby svein.sundby@imr. 1. Klima og klimaendringer i fjordene og på kysten Klimaendringene som skjer på jorden nå, fører til økt temperatur og blant annet høyere havnivå. På kysten og i fjordene i Norge kan klimaendringene føre

Detaljer

Akvaplan-niva rapport

Akvaplan-niva rapport Månedlige temperatur, salinitets og oksygen registreringer ved Vadsø fra mars 1 til februar 2 og kort vurdering av. Akvaplan-niva rapport - - - - - - - -1-1 - Temperatur 1 2 Mars Mai Juli September November

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 1b 2010. Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen 2010

Fisken og havet, særnummer 1b 2010. Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen 2010 Fisken og havet, særnummer 1b 2010 Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen 2010 Fisken og havet, særnummer 1b 2010 Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen 2010

Detaljer

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden.

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Kronikk Petermanns flytende is-shelf brekker opp En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Ola M. Johannessen

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

TEKMAR 2007 Valg og drift av lokaliteter Nye muligheter for folk og utstyr. Rett produksjon på rett plass! Et blikk på Norges konkurransefortrinn

TEKMAR 2007 Valg og drift av lokaliteter Nye muligheter for folk og utstyr. Rett produksjon på rett plass! Et blikk på Norges konkurransefortrinn TEKMAR 2007 Valg og drift av lokaliteter Nye muligheter for folk og utstyr Rett produksjon på rett plass! Et blikk på Norges konkurransefortrinn Arne Ervik Innhold Naturgitt fortrinn Ulike påvirkninger

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Lagringssikkerhet Seleksjonskriterier for lager

Lagringssikkerhet Seleksjonskriterier for lager Lagringssikkerhet Seleksjonskriterier for lager Erik Lindeberg SINTEF Petroleumsforsking NTNU/TEKNA kursdagene 7.-8. januar 2010 CO 2 -håndtering-post København Trondheim 8. januar 2010 SINTEF Petroleumsforskning

Detaljer

ODIN kombinasjonsfond. Fondskommentar september 2015

ODIN kombinasjonsfond. Fondskommentar september 2015 ODIN kombinasjonsfond Fondskommentar september 2015 ODIN kombinasjonsfond - september 2015 Avkastning siste måned og hittil i år ODIN Konservativ Fondet leverte siste måned en avkastning på -0,5 prosent.

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 3-2010 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010. Terje van der Meeren 1 og Knut E. Jørstad 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Havbunnsseismikk En praktisk gjennomgang av utstyr og operasjoner

Havbunnsseismikk En praktisk gjennomgang av utstyr og operasjoner Havbunnsseismikk En praktisk gjennomgang av utstyr og operasjoner Eivind Frømyr, PGS Geophysical Bodø 17. Ferbruar 2005 fisk og seismikk 2005 Innhold Inntroduksjon Hvorforgjør industrien OBC undersøkelser

Detaljer