Sirkulasjon, vannmasser og klima i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sirkulasjon, vannmasser og klima i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet"

Transkript

1 Abiotiske faktorer Foto: Øystein Paulsen Sirkulasjon, vannmasser og klima i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet Første halvdel av 23 var det kaldt i Nordsjøen og Skagerrak, og innstrømmingen av atlanterhavsvann var lav. Forholdene normaliserte seg siste del av året. I Norskehavet var temperaturen og transporten av det innstrømmende atlanterhavsvannet i 23 omtrent som normalt. Hele Barentshavet var varmere enn normalt, men hadde lavere temperaturer enn året før. Temperatursvingningene i de norske havområdene skyldes variasjoner i mengde og temperatur i vannet som strømmer inn fra Nord-Atlanteren, lokalt varmetap fra hav til luft og mengden av andre tilstøtende vannmasser som strømmer inn i havområdene. Når vi sammenligner temperaturen helt i sør, i midten og helt i nord av det norske havområdet, ser vi at temperaturen avtar nordover (figur ). Fra sør til nord har den avtatt med nesten seks grader. På lang tidsskala varierer havtemperaturene i hele området i stor grad i takt. Sett i forhold til en middeltilstand svinger temperaturene mellom varme og kalde perioder og var kalde perioder, mens det har vært varmt mellom 93 og 96 og fra 99 og frem til i dag. Siden 2 har det vært bemerkelsesverdig varmt både i Norskehavet og Barentshavet, og de varmeste årene som noensinne er observert i Norskehavet og Barentshavet har vært i løpet av denne perioden. Temperatur ( C) 4,6 Kola 4,2 T=4.2 C 3,8 3,4 7,3 Gimsøy 6,9 T=6.9 C 6,5 6,,2 Færøyene Shetland 9,8 T=9.7 C 9, Figur. Temperatur i atlanterhavsvannet mellom Færøyene og Shetland (rød kurve), i Gimsøysnittet (svart kurve), og i Kolasnittet (blå kurve). Langtidsmidlene, beregnet fra 98 2, er henholdsvis 9,7 C, 6,9 C og 4,2 C. Tidsseriene er ti års glidende midler. (Gjengitt med tillatelse fra FRS Marine Laboratory, Aberdeen og PINRO, Murmansk.) Ten years running mean temperature in Atlantic water in the three transects: Faeroe Shetland (red), Gimsøy (black) and Kola (blue). Long term mean (98 2) is 9.7, 6.9 and 4.2 degrees C respectively. (Courtesy of the FRS Marine Laboratory, Aberdeen and PINRO, Murmansk.) 98 havforskningsrapporten HAV

2 Nordsjøen og Skagerrak Vinteren 23 var relativt kald i Nordsjøen og Skagerrak, og innstrømmingen av atlanterhavsvann var lav. Til tross for de lave temperaturene nær overflaten, var dypvannet i Skagerrak relativt varmt og saltholdig første halvår; på samme måte som i hele 22. Fra sommeren 23 og ut året hadde Nordsjøen og Skagerrak relativt høye temperaturer nær overflaten. Siste halvår økte også innstrømmingen av atlanterhavsvann til Nordsjøen, mens dypvannet i Skagerrak fikk redusert temperatur og saltholdighet til nær normale verdier. Varmetapet i Nordsjøen og Skagerrak var relativt stort første halvår i 23, og varmeinnholdet ble noe redusert for året sett under ett. JON ALBRETSEN jon.albretsen@imr.no, SOLFRID S. HJØLLO og MORTEN D. SKOGEN Figur 2. Temperatur og saltholdighet på 5 meters dyp basert på målinger i 23 ca. km utenfor Torungen fyr ved Arendal. Langtidsmiddelet (tynn linje) og standardavvik (prikkete linjer) gjelder for perioden Temperature and salinity at 5 m depth based on observations in 23 sampled approx. km off Torungen lighthouse near Arendal. The long period mean (thin solid line) and the standard deviation (dotted lines) is based on measurements sampled between 96 and 99. Sjøtemperaturene i overflaten i Skagerrak lå 2 grader under langtidsmiddelet (97 99) gjennom vinteren 23, mens Nordsjøen hadde temperaturer rundt normalen både i januar og februar. Perioden mars til juni var kald både i Skagerrak og Nordsjøen med temperaturer 2 grader under langtidsmiddelet. Spesielt sørlige Nordsjøen var kald til og med juni. Fra juli og ut året lå derimot sjøtemperaturene i både Nordsjøen og Skagerrak til 2 grader over normalen. Både temperatur og saltholdighet i de atlantiske vannmassene i dypvannet ( 2 meter) i Skagerrak utenfor Flødevigen lå over normalen helt frem til og med mai 23, på samme måte som i hele 22. Spesielt i mars og april hadde de atlantiske vannmassene i Skagerrak høye verdier. Fra juni 23 og ut året var derimot både temperatur og saltholdighet nær de normale verdiene med unntak av en økning i saltholdighet i september og oktober (figur 2). Etter bunnvannsutskiftning i Skagerrak våren 2 med kaldt nordsjøvann og våren 2 med varmere atlanterhavsvann, skjedde det en ny utskiftning i mars/april 23, også denne gangen med innstrømmende atlanterhavsvann. Det nye bunnvannet førte med seg oksygenrike vannmasser og en liten økning i saltholdighet, og i tillegg ble det observert et fall i temperaturen i Skagerrakbassenget på rundt én grad (figur 3). Havsirkulasjonsmodellen NORWECOM er brukt for å beregne transport av atlanterhavsvann gjennom et tverr- Figur 3. Temperatur og oksygen på 6 meters dyp i Skagerrakbassenget for årene Temperature and oxygen at 6 meters depth in the Skagerrak basin from 952 to 23. HAV havforskningsrapporten 99

3 snitt mellom Utsira og Orknøyene samt varmeinnholdet i Nordsjøen. Modellberegningene viser at atlanterhavsinnstrømmingen til Nordsjøen var relativt lav i 23; spesielt i første halvår. 2 er det eneste året etter 985 som har hatt lavere innstrømming i løpet av første halvår. Resten av 23 var innstrømmingen noe over langtidsmiddelet med de største transportene mot slutten av året. Gjennom Den engelske kanalen var transportene lave hele året (figur 4). Det modellerte varmeinnholdet for hele Nordsjøen og Skagerrak for perioden viser både sesongva- riasjoner (økt varmeinnhold om sommeren samt tap av varme og derfor varmeinnholdsminimum om vinteren) og langperiodiske svingninger. I 23 var vinteravkjølingen totalt sett blant de største siden 985. Til sammenlikning var varmetapet større enn vinteren 2, og det er kun vintrene 986 og 996 som hadde større varmetap. Oppvarmingen gjennom sommeren og høsten 23 kompenserte noe for den kraftige avkjølingen, men året sett under ett ga et lite varmetap for Nordsjøen og Skagerrak (figur 5). 2 x 4 a) Heat content 2 8 [J] 6 b) Heat gain( ) and loss( ) 4 2 c) Excess heat Figur 4. Modellert avvik i transporten inn i Nordsjøen gjennom snittet Orknøyene Utsira mellom 985 og 23. Transporten er gitt i Sverdrup (Sv = million m 3 /s). Tre måneders (blå linje) og 2 måneders (rød linje) glidende middel er vist. Modelled transport anomaly through the section Orkney-Utsira between 985 and 23. The three months (blue line) and 2 months (red line) running averages are displayed. Figur 5. a) Modellert varmeinnhold i Nordsjøen for perioden Måneds- og årlige verdier er vist hhv. med tynn og tykk linje. b) Varmeøkning (heltrukken) og -tap (stiplet linje). Varmeøkning er definert som forskjellen mellom maksimum i varmeinnhold (i august eller september) og minimum (i februar eller mars) for hvert år. Varmetap er definert som forskjellen mellom minimum varmeinnhold og maksimumet foregående år. c) Varmeoverskudd (søyler) og akkumulert varmeoverskudd (linje). Positive verdier indikerer en netto varmeøkning, dvs. at oppvarmingen om sommeren er større enn varmetapet vinteren før. a) Modelled North Sea heat content for the period Monthly (thin line) and annual (thick line) values are shown. b) Heat gain (solid) and loss (dashed line). Heat gain is defined as difference between heat content maximum (in August or September) and minimum (in February or March) for each year. Heat loss is defined as the absolute value of the difference between heat content minimum and maximum the year before. c) Excess heat (bars) and accumulated excess heat (line). Positive values mean a net heat gain, i.e., the North Sea summertime heat gain is larger than the heat loss the winter before. The North Sea and Skagerrak The North Sea and Skagerrak surface waters were relatively cold during the winter 23, and the inflow of Atlantic water between the Orkneys and Norway was low. Although the near surface temperatures were low, the Skagerrak deep water was relatively warm and saline during the first half of 23; similar to the entire 22. During summer and autumn the surface temperatures in the North Sea and Skagerrak were relatively high along with an increased inflow of Atlantic water. The heat content for the entire North Sea and Skagerrak was considerably reduced during winter and spring leading to an overall loss of heat for 23. havforskningsrapporten HAV

4 Norskehavet Det innstrømmende atlanterhavsvannet langs kontinentalskråningen var i 23 fortsatt noe varmere enn normalt i sør, mens lenger nord var temperaturen i vannet som normalt. I sørlige Norskehavet, nordøst for Færøyene og Island, var temperaturen betydelig over normalen opptil grad over. Innstrømmingen av atlanterhavsvannet var svakere enn normalt vinteren og våren 23, men sterkere enn normalt resten av året. Det gjorde at årsmiddelet ble det samme som langtidsmiddelet. KJELL ARNE MORK kjell.arne.mork@imr.no Hvor mye atlanterhavsvann som strømmer inn i Norskehavet avhenger i stor grad av vindforholdene. Siden disse er svært varierende, vil også innstrømmingen variere mye mellom årstidene, men også fra år til år (figur 6). Det er for eksempel sterkere sørvestlige vinder og dermed større innstrømming om vinteren enn om sommeren. Vanntransport måles i Sverdrup (Sv), og én Sv er definert som transporten av én million tonn vann per sekund. Det tilsvarer mengden vann som renner ut i havet fra alle verdens elver til sammen. I gjennomsnitt strømmer det fire Sv atlanterhavsvann gjennom Færøyrenna og inn i Norskehavet. Etter høy innstrømming i 25 og 26, der vinteren 26 var det høyeste som er observert siden disse målingene startet i 995, sank innstrømmingen. Siden 27 har årsmiddelet vært nær langtidsmiddelet med unntak av 29 og rundt 2 2, hvor det lå henholdsvis litt under og litt over. Vinteren og våren 23 var innstrømmingen svakere enn normalt,,5 Sv under normalen, antakelig som et resultat av svakere sørvestlige vinder enn normalt på denne årstiden. Resten av året var innstrømmingen derimot litt sterkere enn normalt, slik at snittet for perioden januar oktober 23, som er slutten på tidsserien, var lik langtidsgjennomsnittet. Temperatur I samme område som innstrømmingen av atlanterhavsvann måles i Svinøysnittet blir også temperaturen i atlanterhavsvannet observert regelmessig. Temperaturen her er svært avhengig av klimavariasjonene lenger sør i Nord-Atlanteren, men påvirkes også av lokale atmosfæriske forhold og andre tilstøtende vannmasser. Etter midten av 99-tallet har atlanterhavsvannet i Svinøysnittet blitt varmere. 27 var det varmeste året noensinne siden målingene startet i 977 (figur 6). Da var årsmiddelet for temperaturen,8 ºC over langtidsmiddelet. Siden 2 har årsmidlene vært over langtidsmiddelet, men det har vært flere svingninger med 2 5 års varighet. Temperaturen var,4 ºC over langtidsmiddelet i 2, men sank ytterligere de neste to årene og har så vidt vært over langtidsmiddelet i 22 og 23. De høye temperaturverdiene som har vært observert på 2-tallet skyldes hovedsakelig varmere og saltere innstrømmende vann fra Nord-Atlanteren inn i Norskehavet. På Svinøysnittet var temperaturen nær eller over normalen gjennom hele 23 (figur 7). Sammenlignet med året før var temperaturen lavere på våren, men høyere senere i året. I gjennomsnitt var temperaturen for 23 på Svinøysnittet Figur 6. Øverst: Avvik i transporten av atlanterhavsvann som strømmer gjennom Svinøy snittet ved Eggakanten i Sverdrup ( Sv = million m 3 /s). Verdiene er vist som avvik fra et gjennomsnitt. Tre måneders (blå linje) og ett års (rød linje) glidende midler. (Gjengitt med tillatelse fra Geofysisk institutt, UiB.) Nederst: Temperaturavvik i kjernen av atlanterhavsvannet for Svinøysnittet. Verdiene er et gjennomsnitt for temperaturene mellom 5 og 2 meters dyp. Enkeltobservasjoner (blå linje) og ett års glidende midler (rød linje). Upper figure: Volume transport anomalies of Atlantic water at the shelf edge through the Svinøy transect in Sverdrup ( Sv = million m 3 /s). Three months (blue) and one year (red) moving averages are shown. Courtesy of the Geophysical Department, University of Bergen. Lower figure: Temperature anomalies, averaged between 5 and 2 m, in the core of the Atlantic water in the transect Svinøy NW. The single observations (blue line) and one year moving averages (red line) are shown. Volumfluks Temperatur HAV havforskningsrapporten

5 ,2 o C over normalen, som var tilsvarende som året før. I andre snitt lenger nord langs kontinentskråningen var temperaturen i det innstrømmende atlanterhavsvannet lavere og høyere enn normalen for henholdsvis vår og sommer 23. Temperaturen der var også betydelig lavere i 23 sammenlignet med 22. Saltholdigheten i de faste snittene var i 23 lavere enn i 22, men fortsatt noe høyere enn normalen. Målinger fra Norskehavet våren 23 viser at temperaturen i de øvre 5 til 2 meter var over og under normalen i forskjellige områder (figur 8). De største positive avvikene var i sørlige Norskehavet med opptil grad over langtidsmiddelet nordøst for Færøyene og Island. Disse områdene er påvirket av transport av arktisk vann fra vest med Den østislandske strømmen, og store årlige temperaturvariasjoner blir observert her. For eksempel ble det i fjor i samme område, nordøst for Færøyene, observert temperaturer mer enn 2 grader under langtidsmiddelet. Temperatur ( o C) Svinøy 6.5 Jan Apr Jul Okt std middel Figur 7. Temperaturutviklingen i kjernen av atlanterhavsvannet for Svinøysnittet i 23 og 22. Verdiene er et gjennomsnitt for temperaturene mellom 5 og 2 meters dyp. Langtidsmiddelet (sort stiplet linje) og standardavvik (grønt felt) gjelder for perioden Temperature, averaged between 5 and 2 meters, in the core of the Atlantic water in the transect Svinøy NW during 23 and o N.75.5 Figur 8. Temperaturavvik, midlet over 5 2 meters dyp, for mai 23 i forhold til gjennomsnittet for perioden Konturintervall er,25 C. The distribution of temperature anomaly, averaged between 5 2 m depth, in May 23 compared to the long term mean (995 23). 7 o N o N o N 2 o W o W o o E The Norwegian Sea The temperatures in the Atlantic water along the Norwegian continental shelf were in 23 about normal. In the southern Norwegian Sea, Northeast of the Faroese and Iceland, the temperatures were considerable higher than normal, as high as one degree Celcius above the long-term mean. The volume transport of Atlantic water to the Norwegian Sea was in 23 equal to the long-term mean. 2 havforskningsrapporten HAV

6 Barentshavet Havtemperaturen i Barentshavet var lavere, men fremdeles over langtidsmiddelet i 23. Sett under ett var innstrømmingen noe høyere, havtemperaturene lavere og isdekket om vinteren litt større i 23 enn i 22. I det østlige Barentshavet er det fremdeles betydelig varmere enn langtidsgjennomsnittet. RANDI INGVALDSEN randi.ingvaldsen@imr.no Temperatur og mengde innstrømmende atlanterhavsvann til Barentshavet er avgjørende for temperaturforholdene i havområdet, men de to forholdene varierer ikke nødvendigvis i takt (figur 9). Temperaturen er fortrinnsvis bestemt av variasjoner i Norskehavet, mens volumtransporten i stor grad avhenger av vindforholdene vest i Barentshavet. På grunn av vindens påvirkning er det store variasjoner i vanntransporten. Om vinteren vil de kraftige, sørvestlige vindene ofte føre til sterk innstrømming. Om sommeren vil svakere østlige vinder gi mindre innstrømming. Om våren er det ofte en 2 4-ukersperiode med nordavind. Det gir lav innstrømming eller vann som faktisk strømmer fra Barentshavet til Norskehavet. Tidspunktet for dette minimumet kan ha stor betydning for transporten av dyreplankton inn i Barentshavet. I gjennomsnitt transporteres det nesten 2 Sverdrup (Sv) atlanterhavsvann inn i Barentshavet. Vanntransporten varierer også i perioder på flere år, og den var betydelig lavere i årene frem mot 22 enn i årene (figur 9 a). 26 var et ekstremår hvor mengden atlanterhavsvann som strømmet inn var på sitt høyeste (vinteren 26), men også svært lav (høsten 26). Etter dette har innstrømmingen vært forholdsvis lav. Høsten 2 og vinteren 22 var innstrømmingen spesielt lav, men økte frem mot våren 23. Måleserien har foreløpig bare data tilgjengelig frem til våren 23, så det er ikke kjent hvordan innstrømmingen har vært høsten 23. Temperatur Snittene Fugløya Bjørnøya og Vardø Nord, som fanger opp alt atlanterhavsvann som går inn i Barentshavet i vest, viser at atlanterhavsvannet som strømmer inn i Barentshavet fra sør hadde temperaturer på,3,7 o C over langtidsmiddelet i 23 (figur 9 b). Dette er lavere enn det som er blitt observert de siste to, tre årene. Målinger fra sensommeren i hele Barentshavet viste rekordhøye temperaturer i overflaten i 23, spesielt i østlige deler av havet. Dette hadde sammenheng med særdeles høye lufttemperaturer i området sommeren 23. Lenger nede i dypet var temperaturene mer normale, og i 5 2 meters dyp var det mellom og,5 o C varmere enn langtidsmiddelet i hele den vestlige delen av havet (figur ). Dette er lavere enn det som har vært observert i de siste årene. I det østlige Barentshavet var temperaturene opptil 2 o C over langtidsmiddelet. Is Isdekket i Barentshavet har stor sesongmessig variasjon. Det er vanligvis mest is sent på vinteren (i april) og minst is sent på sommeren (i september). Det er imidlertid også store mellomårlige variasjoner og langtidstrender i isdekket. Høy temperatur på det innstrømmende atlanterhavsvannet fører vanligvis til store, isfrie områder i Barentshavet, og i de siste 4 årene har det vært en generell nedadgående trend i isdekket, spesielt om vinteren (figur ). Vinteren 23 hadde litt mer is enn året før, sannsynligvis på grunn av de litt lavere temperturene. Sensommeren 23 var omtrent hele Barentshavet isfritt slik det også var i 2 og 22. The Barents Sea The ocean temperatures in the Barents Sea were lower, but still above the long term mean in 23. Highest temperatures were observed in the eastern Barents Sea. Over the year the inflow was somewhat higher, the temperatures lower and the ice cover was slightly larger during winter; compared to 22. Volumfluksavvik (Sv) Figur 9. Øverst: Avvik i transporten av atlanterhavsvann som strømmer inn i Barentshavet målt i området mellom norskekysten og Bjørnøya (Fugløya Bjørnøya-snittet). Avviket er målt i forhold til middelet over perioden og transporten er gitt i Sverdrup ( Sv = million m 3 /s). 3 måneders (blå linje) og års (rød linje) glidende middel er vist. Nederst: Temperaturavvik i kjernen av atlanterhavsvannet i forhold til langtidsmiddelet (977 26). Verdiene er avvik fra langtidsmiddelet mellom 5 og 2 m dyp og tilsvarer målte verdier (blå linje) og års glidende middel (rød linje). Upper panel: Volume flux anomalies (in Sv) in the Atlantic Water in the south-western entrance to the Barents Sea. The lines show 3 months (blue) and year (red) moving average. Lower panel: Temperature anomalies in the Atlantic Water in the 5-2 m layer. The lines show measured values (blue) and year (red) moving average. Figur. Temperaturavvik i 5 2 m dyp i august september 23 i forhold til langtidsmiddelet (977 26). Temperature anomalies in 5 2 m depth in August September 23 (compared to the mean from ). Figur. Isdekket areal i Barentshavet ved maksimum (april) og minimum (september) isutbredelse. Beregningen er foretatt for området 6 o Ø, o N. Den tykke blå linjen viser lineær trend. Ice area in the Barents Sea ( 6 o E, o N) at maximum (April) and minimum (September) ice coverage. The thick blue line shows the linear trend Isdekket areal ( km ) o W 75 o N 7 o N o o E April 8 o N September 2 o E 3 o E 4 o E Temperaturavvik ( o C ) 5 o E 8 o E 7 o E 6 o E HAV havforskningsrapporten 3

Sirkulasjon, vannmasser og klima i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet

Sirkulasjon, vannmasser og klima i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet Abiotiske faktorer Foto: Øystein Paulsen Sirkulasjon, vannmasser og klima i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet Sommeren 2014 var svært varm i Nordsjøen og Skagerrak samtidig som innstrømmingen av atlanterhavsvann

Detaljer

Sirkulasjon, vannmasser og klima i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet

Sirkulasjon, vannmasser og klima i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet Abiotiske faktorer Foto: Øystein Paulsen Sirkulasjon, vannmasser og klima i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet Både temperaturforholdene i Nordsjøen og Skagerrak og innstrømmingen av atlanterhavsvann

Detaljer

Økosystemet i Barentshavet

Økosystemet i Barentshavet 1 Økosystemet i Barentshavet 1.1 Havklima Barentshavet er et sokkelhav på omtrent 1.4 millioner km 2 hvor størstedelen er grunnere enn 300 m og det midlere dypet er 230 m (Figur 1.1). Bunntopografien har

Detaljer

K a p i t t e l 1. Økosystem Barentshavet

K a p i t t e l 1. Økosystem Barentshavet K a p i t t e l 1 Økosystem Barentshavet 1.1 Abiotiske faktorer 1.1.1 Fysikk (sirkulasjon, vannmasser og klima) 2003 2005 var en relativt stabil varm periode i Barentshavet med temperaturer godt over gjennomsnittet.

Detaljer

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Kjell Arne Mork og Johan Blindheim Deler av Norskehavet (Værskipsstasjon "M") er på litt over 100 Watt/m2 i gjennomsnitt gjennom året. Likevel er

Detaljer

Økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak

Økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak 3 Økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak 3.1 Havklima Nordsjøen Sammenliknet med Norskehavet og Barentshavet er Nordsjøen et meget grunt hav. To tredjedeler av Nordsjøen er grunnere enn 100 m. Den dypeste

Detaljer

Figur 0.1. Faste oseanografiske snitt og stasjoner. Fixed oceanographic sections and stations.

Figur 0.1. Faste oseanografiske snitt og stasjoner. Fixed oceanographic sections and stations. igur 0.1 aste oseanografiske snitt og stasjoner. ixed oceanographic sections and stations. Kapittel 1 orvaltning av kysten 1.1 Kystklima Langs hele norskekysten var det i øvre lag stort sett varmere enn

Detaljer

2.2. Abiotiske faktorer. Temperaturavvik Svinøysnittet. Temperaturavvik Færøyene Shetland FYSIKK (SIRKULASJON, VANNMASSER OG KLIMA)

2.2. Abiotiske faktorer. Temperaturavvik Svinøysnittet. Temperaturavvik Færøyene Shetland FYSIKK (SIRKULASJON, VANNMASSER OG KLIMA) HAVETS RESSURSER OG MILJØ 9 KAPITTEL ØKOSYSTEM NORSKEHAVET. Abiotiske faktorer..1 FYSIKK (SIRKULASJON, VANNMASSER OG KLIMA) Kjell Arne Mork kjell.arne.mork@imr.no Trender Siden har atlanterhavsvannet i

Detaljer

Økosystemet i Norskehavet

Økosystemet i Norskehavet KNIPOVICHRYGGEN 2 Økosystemet i Norskehavet 2.1 Havklima Det varmeste og salteste vannet som kommer inn i Norskehavet fra Atlanterhavet, går hovedsakelig gjennom Færøy/Shetlandsrennen der det følger eggakanten

Detaljer

Økosystemene på kysten og i fjordene

Økosystemene på kysten og i fjordene 4 Øksystemene på kysten g i fjrdene 4.1 Kystklima Klimatilstanden i kystfarvannene bserveres regelmessig på faste hydrgrafiske stasjner fra Lista til Ingøy (t til fire ganger per måned) (Figur 0.1). På

Detaljer

Havforskningsrapporten Fisken og havet, særnummer

Havforskningsrapporten Fisken og havet, særnummer Havforskningsrapporten 217 Fisken og havet, særnummer 1 217 Grønlandshavet Irmingerhavet Norskehavet Nordsjøen Skagerrak Karahavet Barentshavet Fisken og havet, særnummer 1 217 Havforskningsrapporten 217

Detaljer

K a p i t t e l 2. Økosystem Norskehavet

K a p i t t e l 2. Økosystem Norskehavet KapiTtel 1 økosystem barentshavet havets ressurser og miljø K a p i t t e l Økosystem Norskehavet .1 Abiotiske faktorer.1.1 Fysikk (sirkulasjon, vannmasser og klima) De siste fire årene har både temperaturen

Detaljer

som strømmer inn i havområdet. Sett i Mellom 1977 og 1997 var det tydelige avgrensede varme og kalde perioder som holdt seg over langtidsnormalen, og

som strømmer inn i havområdet. Sett i Mellom 1977 og 1997 var det tydelige avgrensede varme og kalde perioder som holdt seg over langtidsnormalen, og . Abiotiske faktorer.. Fysikk ( sirkulasjon, vannmasser og klima) Randi Ingvaldsen randi.ingvaldsen@imr.no Trender og varsel 7 var et varmt år i Barentshavet. I begynnelsen av året var det varmere enn

Detaljer

K a p i t t e l 3. Økosystem Nordsjøen og Skagerrak

K a p i t t e l 3. Økosystem Nordsjøen og Skagerrak KapiTtel 1 økosystem barentshavet havets ressurser og miljø 111 K a p i t t e l Økosystem Nordsjøen og Skagerrak .1 Abiotiske faktorer.1.1 Fysikk (sirkulasjon, vannmasser og klima) Ved inngangen til var

Detaljer

1.2. Abiotiske faktorer FYSIKK (SIRKULASJON, VANNMASSER OG KLIMA)

1.2. Abiotiske faktorer FYSIKK (SIRKULASJON, VANNMASSER OG KLIMA) KAPITTEL ØKOSYSTEM BARENTSHAVET HAVETS RESSURSER OG MILJØ 29 25.2 Abiotiske faktorer.2. FYSIKK (SIRKULASJON, VANNMASSER OG KLIMA) Randi Ingvaldsen randi.ingvaldsen@imr.no Trender 28 var et varmt år i Barentshavet,

Detaljer

1 Økosystemet i Barentshavet Harald Loeng, Randi Ingvaldsen og Bjørn Ådlandsvik

1 Økosystemet i Barentshavet Harald Loeng, Randi Ingvaldsen og Bjørn Ådlandsvik 1 Økosystemet i Barentshavet Harald Loeng, Randi Ingvaldsen og Bjørn Ådlandsvik 1.1 Havklima Barentshavet er et sokkelhav på omtrent 1.4 millioner km 2 hvor størstedelen er grunnere enn 300 m og det midlere

Detaljer

Oseanografi og klima i Barentshavet

Oseanografi og klima i Barentshavet Oseanografi og klima i Barentshavet Harald Loeng og Randi Ingvaldsen Barentshavet er et grunt og svært produktivt havområde med store naturlige variasjoner i temperatur og isdekke. Her møter kaldt, arktisk

Detaljer

Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland

Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland Argo data in the Norwegian Sea Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland Institute of Marine Research, Norway Euro-Argo User Workshop, Paris June 21 Outline Institute Marine Research s monitoring

Detaljer

Temperatur, saltholdighet og næringssalter i Barentshavet

Temperatur, saltholdighet og næringssalter i Barentshavet Temperatur, salthldighet g næringssalter i Barentshavet Innhldsfrtegnelse Side 1 / 5 Temperatur, salthldighet g næringssalter i Barentshavet Publisert 10.03.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hs Havfrskningsinstituttet)

Detaljer

HAVFORSKINGSINSTITUTTETS TERMOGRAFSTASJONER. Hydrografiske normaler og langtidsvariasjoner i norske kystfarvann mellom 1936 og 2000.

HAVFORSKINGSINSTITUTTETS TERMOGRAFSTASJONER. Hydrografiske normaler og langtidsvariasjoner i norske kystfarvann mellom 1936 og 2000. FISKEN OG HAVET, NR. 13-2001 HAVFORSKINGSINSTITUTTETS TERMOGRAFSTASJONER Hydrografiske normaler og langtidsvariasjoner i norske kystfarvann mellom 1936 og 2000. (Hydrographic normals and long - term variations

Detaljer

4.1.2 Temperatur, saltholdighet og næringssalter i faste snitt

4.1.2 Temperatur, saltholdighet og næringssalter i faste snitt 10 RAPPORT FRA OVERVÅKINGSGRUPPEN 2010 var de mellomårlige variasjoner relativt moderate, sammenlignet med tidligere periode. De mellomårlige variasjoner i isutbredelsen er generelt så stor i Barentshavet

Detaljer

2.2 Plankton og næringssalter

2.2 Plankton og næringssalter K A P I T T E L 2 Volumfluks (Sv) 7. 6.5 6. 5.5 5. 4.5 4. 3.5 3. 2.5 2. 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 Figur 2.8 Tidsserie av månedlig volumtransport av atlantisk vann fra mai 1995 til mars 2, med ett års

Detaljer

KLIMAFORHOLDENE I BARENTSHAVET I 1983 [The climate in the Barents Sea in HARALD LOENG Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

KLIMAFORHOLDENE I BARENTSHAVET I 1983 [The climate in the Barents Sea in HARALD LOENG Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt Fisken Hav., 1984 (1) : 9-15. KLIMAFORHOLDENE I BARENTSHAVET I 1983 [The climate in the Barents Sea in 19831 HARALD LOENG Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt ABSTRACT LOENG, H. 1984. Klimaforholdene

Detaljer

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge

Detaljer

1 Økosystemet i Barentshavet Harald Loeng, Randi Ingvaldsen og Bjørn Ådlandsvik

1 Økosystemet i Barentshavet Harald Loeng, Randi Ingvaldsen og Bjørn Ådlandsvik 1 Økosystemet i Barentshavet Harald Loeng, Randi Ingvaldsen og Bjørn Ådlandsvik 1.1 Havklima Barentshavet er et sokkelhav på omtrent 1.4 millioner km 2 hvor størstedelen er grunnere enn 300 m og det midlere

Detaljer

Økosystemet i Norskehavet

Økosystemet i Norskehavet 2 Økosystemet i Norskehavet 2.1 Havklima Det varmeste og salteste vannet som kommer inn i Norskehavet fra Atlanterhavet, går hovedsakelig gjennom Færøy-Shetlandsrennen der det følger eggakanten nord av

Detaljer

Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/ Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI.

Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/ Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI. Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/9-2012 Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI. Jeg skal snakke om variasjon i Klima Fysisk havmiljø Planteplankton Dyreplankton

Detaljer

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research 1 1 Innhold Tematisk inndeling; Marint miljø, status, variabilitet, endring Måleplatformer

Detaljer

Morten D. Skogen Didrik Danielssen Solfrid Hjøllo

Morten D. Skogen Didrik Danielssen Solfrid Hjøllo 3. Abiotiske faktorer 3..1 Fysikk (sirkulasjon, vannmasser, klima, næringssalter og oksygen) Ved inngangen til 7 var temperaturen i Nordsjøen svært høy, og den holdt seg høy frem til høsten. Ved slutten

Detaljer

Planteplankton og støtteparametere

Planteplankton og støtteparametere Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.

Detaljer

IPCC, From emissions to climate change

IPCC, From emissions to climate change IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period

Detaljer

RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt.

RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. ATLAS OVER MIDDELTEMPERATUR, SALTHOLDIGHET OG TETTHET OM SOMMEREN FRA NORDLIGE NORDSJØEN [Atlas of mean temperature, salinity and density in the summer from the northern North Sea.] RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Nr. 38-2017 Rapport fra Havforskningen ISSN 1893-4536 (online) Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for oppdatering august 2017 Jon Albretsen og Lars Asplin www.hi.no Prosjektrapport Rapport:

Detaljer

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag g Svein Sundby Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Ålesund, 30. januar 2008 * Havklimautviklingen gjennom det 20.

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-

Detaljer

Bjørnar Ellertsen Webjørn Melle

Bjørnar Ellertsen Webjørn Melle 84 havets ressurser og miljø 26 KapiTtel 2 øko sys tem norskehav e T 2.2.2 Sekundærproduksjon (dyreplankton) Mengden dyreplankton i Norskehavet var betydelig lavere i 25 enn det som har vært gjennomsnittet

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Hundre år i Norskehavet

Hundre år i Norskehavet NGF 2006 Geilo Hundre år i Norskehavet Svein Østerhus Bjerknessenteret, UNIFOB AS One hundred years in the Norwegian Sea By Bob Dickson CEFAS and Svein Østerhus, BCCR, University of Bergen Blindheim, Johan;

Detaljer

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Svein Sundby Raudåta (med det latinske navnet Calanus finmarchicus) er en nøkkelart i det nordlige Nordatlanterhavs

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 8 Klima i Antarktis Innholdsfortegnelse Klima i Antarktis Publisert 26.08.2015 av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Biomasse av planteplankton i Norskehavet Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 10.08.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964

Detaljer

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.10.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret NGF 100 år, 20-22 september 2017 Innhold 1. Hva er Argo? 2. Noen resultater fra Argo 3. Et nytt norsk Argo infrastrukturprosjekt

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 11 2017 Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Jon Albretsen og Lars Asplin 31. mars 2017 www.imr.no Fysisk oseanografiske

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Øyvind Byrkjedal Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret, Universitetet I Bergen Profetier for Arktis Observert trend 1953-2003, vinter Modellert trend

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.05.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Follafoss, Verran kommune Dato: Oktober Omsøkt/disponert av: Follasmolt AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad Sistranda 9 / 99, arild@havbrukstjenesten.no

Detaljer

Regionale vannstandsendringer

Regionale vannstandsendringer Regionale vannstandsendringer Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Klimaendringer og biologiske konsekvenser

Klimaendringer og biologiske konsekvenser II Klimaendringer og biologiske konsekvenser Klima, planktonproduksjon og vekst hos sild i Norskehavet Webjørn Melle og Jens Christian Holst Varmt klima i Nord-atlanteren viser sterk korrelasjon med høy

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering

Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering Dag Slagstad, Øyvind Knutsen Ingrid Ellingsen og Anna Olsen SINTEF Fiskeri og havbruk Trondheim Strømmodellering. Trondheim

Detaljer

Næringssalter og overgjødsling i Nordsjøen 20 års overvåkning

Næringssalter og overgjødsling i Nordsjøen 20 års overvåkning Næringssalter og overgjødsling i Nordsjøen 2 års overvåkning Lars Føyn og Magnar Hagebø Mange hevder at Nordsjøen er sterkt belastet med næringssalter, og at denne tilstanden fører til bl.a. giftige algeoppblomstringer.

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 07.12.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt 11.04.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

SAM Notat nr

SAM Notat nr SAM Notat nr. 2-212 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Strømmåling ved lokalitet Hestholmen, Grieg Seafood Rogaland AS, Kvitsøy kommune Våren 212 Tone Vassdal Per-Otto Johansen SAM-Marin Thormøhlensgt.,

Detaljer

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011

ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 Innhold Hovedmål for prosjektet Eksempler på prosesser som studeres F u es Motivasjon og hovedmål for prosjektet Vi klarer ikke forklare og simulere observerte

Detaljer

Klimavariasjoner og -endring

Klimavariasjoner og -endring Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold

Detaljer

Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Disposisjon Enkle fakta om relevante klimaprosesser Store variasjoner fra år til år, fra dekade

Detaljer

Vannmasser og polarfront i Barentshavet

Vannmasser og polarfront i Barentshavet Vannmasser og polarfront i Barentshavet Bjørn Ådlandsvik Havforskningsinstituttet Postboks 18 Nordnes, 5817 Bergen e-post: bjorn@imr.no 15. desember 2009 Sammendrag Fordeling av vannmasser i Barentshavet

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 07.12.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Sentrum næringshage Sandnessjøen tlf. / Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Lille Åsvær i Dønna kommune Juni Strømmåling Lille Åsvær Juli Tittel Strømundersøkelse på lokalitet Lille Åsvær Juni

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Styringsgruppemøte Torskeprogrammet

Styringsgruppemøte Torskeprogrammet 1 Utgangspunkt Filetindustrien på Island og i Norge har i mange tiår produsert tilnærmet like produkter fra samme arter. Islandsk filetindustri er betraktet som sterk og lønnsom. Norsk filetindustri er

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Sentrum næringshage Sandnessjøen tlf. / Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Lille Åsvær i Herøy kommune August 9 Strømmåling Lille Åsvær august 9 Tittel Strømundersøkelse på lokalitet Lille

Detaljer

Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder

Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder Svein Sundby Klimamarin, Trondheim, 7. desember 2017 Globale klimaendringer gir omfordeling av artene i verdenshavene

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Vannområde Rødøy-Lurøy v. Prosjektleder /marinbiolog Tone Vassdal INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 MATERIALE OG METODER... 5 3 RESULTAT OG DISKUSJON...

Detaljer

Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100)

Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100) Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100) Matthias Mohr Seksjon for klimaforskning Meteorologisk institutt Klima i Norge i 200 år 1.Norges klima i dag 2.Klima i de 100 forrige år 3.Klima i de neste 100

Detaljer

Overvåking av havforsuring i norske farvann 2014

Overvåking av havforsuring i norske farvann 2014 MILJØOVERVÅKNING M-357 2015 Overvåking av havforsuring i norske farvann 2014 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet, Uni Research, Norsk institutt for vannforskning Oppdragstakers prosjektansvarlig

Detaljer

Rapport strømmålinger Rønstad

Rapport strømmålinger Rønstad Rapport strømmålinger Rønstad Lokalitetsnavn: Rønstad Lokalitetsnummer: 9 Fylke: Møre og Romsdal Kommune: Volda Kartkoordinater: (Fdir. Register) N 8.9 / Ø.58 GPSposisjon instrumentrigg:.8. N /..7 Ø Ansvarlig

Detaljer

Toktrapport hovedtokt

Toktrapport hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt 19.05.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Temaartikkel Havets miljø Torskebestanden i Barentshavet i det 20. århundre Olav Rune Godø og Geir Ottersen

Temaartikkel Havets miljø Torskebestanden i Barentshavet i det 20. århundre Olav Rune Godø og Geir Ottersen Temaartikkel Havets miljø 2000 Torskebestanden i Barentshavet i det 20. århundre Olav Rune Godø og Geir Ottersen Innledning De store, uventede og uforståelige variasjonene i utbyttet fra de viktige oseaniske

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

Dato: Antall sider:13 Feltarbeidsperiode:Apr-mai 2011 Oppdragsgivers ref./kontaktperson:

Dato: Antall sider:13 Feltarbeidsperiode:Apr-mai 2011 Oppdragsgivers ref./kontaktperson: VFH-Rapport: Strømmålinger ved lokalitet, Vindhammeren i Bø kommune. Overflatestrøm m dyp Vannutskiftningsstrøm - m dyp GPS posisjon strømmåler: o,/ o, Ø Vesterålen Fiskehelsetjeneste AS, Sortland Side

Detaljer

1 Øvelse Dynamic Mercy 1 Exercise Dynamic Mercy

1 Øvelse Dynamic Mercy 1 Exercise Dynamic Mercy AIP NORGE / NORWAY ENR 5.3-1 ENR 5.3 Andre aktiviteter forbundet med fare ENR 5.3 Other activities of a dangerous nature 1 Øvelse Dynamic Mercy 1 Exercise Dynamic Mercy En periodisk redningsøvelse (SAR)

Detaljer

Overvåking av havforsuring i norske farvann i 2016

Overvåking av havforsuring i norske farvann i 2016 MILJØOVERVÅKNING M-776 2017 Overvåking av havforsuring i norske farvann i 2016 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet, Uni Research, Norsk institutt for vannforskning Oppdragstakers prosjektansvarlig

Detaljer

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Tone M. Muthanna Associate Professor Department of Hydraulic and Environmental Engineering NTNU 20% 10% (Lindholm, 2012)

Detaljer