LODDAS UTBREDELSE I BARENTSHAVET I FORHOLD TIL TEMPERATURFELTET I PERIODEN

Transkript

1 Fisken T-lav,, 1983(1) : LDDAS UTBREDELSE I BARENTSHAVET I FRHLD TIL TEMPERATURFELTET I PERIDEN [ The distributin f capelin in the Barents Sea in relatin t the water temperature in the perid HARALD LENG, DD NAKKEN g ASICJELL RAKNES Fiskeridirektratets Havfrskningsinstitutt ABSTRACT LENG, H., NAKKEN, 0. and RAKNES, A Lddas utbredelse i Barentshavet i frhld til temperaturfeltei i periden [The distributin f capelin in the Barents Sea in relatin t the water temperature in the perid Fisken Hav., ): The variatins in the distributin and abundarice f the different age grups f capelin in the Barents Sea were studied in relatin t temperature variatins in the perid The data were cllected n yearly cruises in September-ctber. During the perid a prnunced suth- and westward displacement f all age grups was bserved. The displacement cincides with decreasing water temperatures in the regin, and it is shwn that the lder age grups, 2, 3 and 4 years ld fish, inhabited significantly warmer water masses in the years than previusly. The mean weight f the fish, especially fr the 2 years ld, changed crrespndingly, as it was higher in than previusly in the perid. INNLEDNING Ldda i Barentshavet gyter ved en alder av 3-6 år (DRAGESUND, GJSÆTER and MNSTAD 1973, HAMRE and TJELMELAND 1982) g 4 år gammel fisk dminerer i gytebestanden. Mesteparten av ldda gyter bare &n gang, Gytefeltene strekker seg fra KvitsjØmrådet i st til Lftenmrådet i vest, g hvedgytingen fregår i mars-april. De siste årene har mesteparten av gytingen fregått på Finnmarkskysten. DRAGESUND -- et al. (1973) g HAMRE and TJELMELAND (1982) viser kart ver utbredelsesmråder fr ulike aldersgrupper g gytevandringer. I beiteperiden, m smmeren g hsten, er fisken utbredt ver stre deler av Barentshavet. De yngste årsklassene, g I år gammel fisk, finnes da i sør- g vestdelen av utbredelsesmrådet, mens den eldre fisken er mer nrdlig g Østlig frdelt. SenhØstes, når isen legger seg i Barentshavet, vandrer alle Grsklassene mt sør etter hvert sm isen trekker sørver. Den umdne delen av bestanden stpper pp ute i havet m vinteren g vandrer nrdver igjen

2 på beitevandring m våren (april-juni) ; den kjnnsmdne delen av bestanden frtsetter mt kysten på gytevandring, Siden 1971 har b-lavfrskningsinstituttet hver høst kartlagt utbredelsen av ldde i Barentshavet, Resultatene fra disse tktene har vist at utbredelsesmrådet fr ldda i september-ktber er blitt vesentlig frflyttet i løpet av periden. LENG (1981) viste at disse frskyvningene falt sammen med tilsvarende frflytninger av istermene g hans hvedknklusjn var: I periden da det var relativt varmt i de nrdstlige deler av Barentshavet fantes gså ldda langt mt nrd g Øst; i årene da de nrdøstlige deler av Barentshavet var kaldere var frdelingen av ldde mer sør- g vestlig. Fig. I viser utbredelsesmrådet fr hele lddebestanden (alle årsklasser sam- fengt) g istermene fr 0 g 2 C i 100 m. Figuren viser tydelig at j lavere Fig. 1. Istermer fr 'C g 2'~ i 100m g utbredelsen av ldde (alle aldersgrupper samfengt) i periden mrådene med tettest lddeknsentrasjner er skravert. [The distributin f 'C- and 2 ~-isterms in 100m depth and the distributin f capelin in the perid The areas f main cncentratin f capelin are hatched.]

3 -p- Lemperahren er i havet, dest lenger s@r g ves"cinnes lddeknsentrasjnene, De t begavenhetene, s@r g vestlig lddefrdeling g lav temperatur i Barentshavet, synes sammenfallende, Dersm å belyse i hvilken grad disse frflytningene faller sammen med frandringer i vekst g kjønnsmdnång, må en freta en analyse fr hver enkelt aldersgruppe g årsklasse, Et vesentlig spørsmål i denne sammenhengen er hvrdan frskyvningene av lddeknsentrasjner g temperaturfelt har fregått, Det freliggende arbeidet tar derfr sikte på å vise: - temperaturfeltets gegrafiske frflytning - lddas gegrafiske frflytning - temperaturfeltets g lddas innbyrdes brdeling Det tar gså sikte på å belyse de veks"evaråasjneav" sm er bservert hs ldda i denne sammenherrg, MATERIALE G METDER Alt materiale denne rapprkn bygger på, er infisamlet under Havfrskningsinstituttets h@stlddetkter. Under disse tktene kartlegges utbredelsen av ldde g bestandens st@rrelse beregnes, I: alle år sm er mhandlet P denne rapprten, er underskelsene gjennmf@rz: innenfr tidsrmmet 7 september- 15 ktber (Tabell l), Fr 6 få et mest mulig ensartet datagrunnlag er årene av ulike årsaker ikke tatt med i denne unders@kelsen; i l972 var f, eks. tidspunktet fr tktet en mårled tidligere, Tabell 1. Tidsrnn fr hastlddetktene i periden , g referanser til rapprter fra tktene,[ Perids f capelin investigatins in auturfln in the years and references t cruise reprts, 'j -p p År Underskelsesperide Referanse sept, - L2 kt sept kt, sept, - 1 kt, sept. 7 kt sept, - 11 kt sept sept, sept. - 5 kt sept. - 5 kt sept. - 3 kt. - (BUZXTA et al, 1995) (DMMASNES, NAKKEN g RTTINGEN 1946) (DMSNES g RTTINGEN 1937) (MNSTAD g RTTINGEN 1977) (DMSNES, LENG g FINSTAD 1979) (Intern tktrapprt) (Intern tktrapprt) (Intern tktrapprt) (Intern tktrapprtf Akustiske g bil@ske data Mengde g utbredelse av ldde er re@strert med ekkintegreringssy~temer~ g registreringene er identifisert ved hjelp av trål, Fra trålfangstene er det tatt prøver fr å bestemme Ssddas alder, lengde g vekt, Dette går grunnlag fr pplysninger m antall ldde g lddas lengde g vekt frdelt på årsklasser i

4 de frskjellige statistiske ruter ~wiråder sm Barentshavet er delt pp i (Fig denne rapprten er de"ehenyttet data fr de ulike årsklasser fra disse statistiske rutene, g disse dataene er sammenhldt med temperaturbservasjner (Fig. 29, Fr nærmere beskrivelse av metdikken sm blir brukt under de akustiske mengdemålinger, vises til tktrapprtene i Tabell l g til NAKKEN and DMNIASNES (1975), Fig. 2. Kart sm viser inndelingen av Barentshavet i statistiske ruter, A g B: mråder benyttet til å undersøke klimavariasjner (jmf. Fig. 6) C: Snitt med hydrgrafiske stasjner ( z), pelagisk trål (b) g bunntrål () (jmf. Fig. 5) D: Eksempel på frdeling av - 7 antall 1-4 år gammel ldde (antalle1 ) sammen med middeltemperaturen fr m i t statistiske ruter. [Statistical areas in the Barents Sea. A and B: Areas fr investigatin f climatic changes (see Fig. 6 ). C: The distributin f hydrgraphic statins ( 2) and trawl statins (A and g) alng a sectin in 1977 (see Fig. 5) D: Example f number - 7 f 1-4 years ld capelin (numberel f and mean temperature (L ) in tw statistical areas. ] Hydrgrafiske data Hydrgrafiske stasjner er tatt langs kurslinjene; etter 1978 med en avstand på 30 nautiske mil mens stasjnsnettet i tidligere år var ne mer åpent. bservasjnene er fretatt ved hjelp av Nansen-vannhentere, Bissett-Berman STDsnde eller Neil Brwn CTD- snde,

5 Fr hver hydrgrafisk stasjn er det beipegnet middeltemperaturer fr dybdelaget m, En nsrmere begrunnelse fr valg av dybdelag er gitt i neste kapittel under avsnittet "Vertikal frdeling9', I hver enkelt statistisk rute er så middeltemperaturen fr dette dybdelaget beregnet etter en av Ølgende metder : 1. Den enkelte hydrgrafiske stasjn er tillagt vekt (m.) etter hvr strt I mråde den representerer i den statistiske ruten. Stasjnens temperatur, t. multipliseres med vekten, Dette gj"@res fr alle stasjner (N) i ruten 1 - g middeltemperaturen, fås ved å dividere med summen av vektene ' (M) ( middeltemperatur i ruten) 2. Det er tegnet islinjer fr middeltemperaturen i m fr hver 0.5 C i hele unders~kelsesmrådet. Arealet (a.) mellm istermene ti g ti++ er I multiplisert med middeltemperaturen fr arealet. Dette er gjrt me lm samtlige istermer (N) i ruten g middeltemperaturen 'T. fås ved å divim' dere med rutens ttale areal, A, ( middeltemperatur 1 ruten) Metde l gir gde resultater når det er et regelmessig stasjnsnett med 2-3 stasjner fr hver rute g små hrisnta%e temperaturgradienter. Metde 2 gir bedre resultater i mråder med få bservasjner g hvr det er stre hrisntale gradienter. Metden er imidlertid svg~rt tidkrevende, Fr 1981 er begge metdene benyttet, Resultatene fra de t metdene fr de ulike ruter er plttet mt hverandre i Fig, 3. I de fleste tilfellene er middel verdiene sammenfallende; i 80% av rutene var differansen mindre enn 0,25 C, Fig. 3. Middeltemperaturen i m fr alle statlstisk ruter i undersøkelsesmrådet i 1981, beregnet etter t frskjellige metder (frklaring i teksten). [~alculated rnean temperature in m fr all statistical areas in 1981, using tw different methds 1.

6 g ba.re å en rute var differailsen enn 0,s C, En Iinezr regresjnsanalyse ga en linje gjennm rig med stigningskeffisåe~at krrelasjnskeffisienten var,99, X praksis er det derfr samme hvilken metde sm anvendes g metdene kan benyttes m hverandre, Dette har gså blitt gjrt ved at metde l er benyttet der hvr det har I-rydrgraflsk dekning, mens metde 2 er benyttet der det har vært %Iå temperaturbservasjner g i mråder med stre hrisntale gradienter, Fr å vise hvrdan temperaturen i Barentshavet har variert aennm undersclkelsesperiden er deneregnet middeltemperaturer fr t mråder, A g B (Fig, 2), Fr disse mrådene er middeltemperaturen fr hvert år beregnet fr dybdeintervalle"c0-200 m, Sm grunnlag hr dette midlet er middelverdiene fr de statistiske rutene innenzfr mrådet benyttet be~egnet etter metde l eller 2 sm beskrevet venflr. FRDELING AV LDDE G TEMPERATUR Hrisnhl frdeling Utbredelsen av ldde (alle årsklasser samlet) de enkelte år i periden er vist i Fig. l, Sm beskrevet innledningsvis, var det en markert frflytning s0rvepi fra. l916 til Videre fram mt 1982 har det vært små endringer i utb~edelsen vest fr 35 0, Lenger Østhar glkrgrensene fr lddas utbredelse gradvis beveget seg mt s8r g vest g ldda hadde sin cørligste utbredelse i 1982, mrådene med tettest knsentrasjner (skravert.i Fig. l) ligger spredt i utbredelsesmrådet. I hvedtrekk bar gså disse mrådene gradvis beveget g vestver i tidsrmmet , Ldda var mest knsentrert i de t siste årene bar det vært en svak frflyhaiing Østver av mråder med tettere knsentrasjner, På Fig. l er gså åslinjene fr C g 2 C i 100 m tegnet inn, Vest fr 35 0 er endringene i beliggenheten tta-%t sett små, Istermen fr G har frflyttet seg lite mens istermen fr 2 C har beveget seg ca 60 nautiske mil mt ser. De strste endringene har skjedd i den Gstlge delen av Barentshavet, Fram til C) 1976 var det små endringer i beliggenheten av C-istermen mens det var en meget str frflytning fra 1546 til 1977, Videre fram "c har C-istermen beveget seg mt sørvest, Bevegelsen av 2 -istermen har i samme tidsperide vært i samme retning, men betydelig mindre, 1 årene 1981 g l982 er det antydninger ti1 at begge istermene har beveget seg ne nrdver igjen å den stlåge delen av Barentshavet e Fig, I viser gså tydelig at mens en i årene 1974-l913 hadde betydelige andeler av lddefrekms"cne nrd fr C- Istermen så var disse andelene vesentlig lavere i årerre , Da ble mesteparten av ldda bservert i Q mrådet mellm G g 2 C istermene, Fig. 4 våser u"eredelsesmråde% fs de ulke årsk'tasser av ldde i Statistiske r~ter sm innehldt mer eran 28 (å arrta21) av den enkelte årsklasse er

7 skraverte. Det ttale utbredelsesmrådet fr I- g 2-åringer var tilnærmet det samme, men knsentrasjnene av l år gammel ldde fantes i den sørlige delen av utbredelsesmrådet (varmtvannsdelen), mens de strste knsentrasjner av 2-åringer fantes i den nrdlige delen av mrådet. Tre g fire år gammel fisk hadde tilnærmet samme utbredelsesmråde g hvedknsentrasjnene fantes i de samme mrådene sm fr 2-åringene. Både 3- g 4-åringene hadde en mindre søriig utbredelse enn den yngre ldda. Hvedtrekkene i dette utbredelsesmnsteret var typisk fr alle år; knsentrasjnene av 2-, 3- g $-åringer fantes i de samme mråder, mens de strste knsentrasjnene av l-åringer var lengre sør. Fig. 4. Utbredelsesmrådet fr de ulike årsklasser av ldde i Statistiske ruter sm innehlder mer enn 2% (i antall) av den enkelte årsklasse er skravert. q~he distributin area f the different age grups f capelin in Statistica1 areas cntaining mre than 2 % (in number) f each age grup are hatched]. Vertikal frdeling Fig, 5 viser en typisk temperaturfrdeling langs et snitt nrd-sør i Barents havet m høsten. I sør er det Atlanterhavsvann med temperaturer ver 2 C i mesteparten av vannsøylen helt i nrd er det Arktiske vannmasser med tempe- ' raturer mellm -1,8 g C. mrådet midt på snittet, mellm 74'30'~ g 76'30'~, er et blandingsmråde hvr vannmassene er frdelt i henhld til sirkulasjnmønsteret på g rundt Sentralbanken.

8 Fig. 5. Temperaturfrdelingen i et snitt langs 35'0 i z: hydrgrafisk stasjn, A: pelagisk trål, 0 : bunntrål (jmf. Fig. 2). Nederst ekkgrammer sm viser ldderegistreringene nær tråi- lkalitene. Den vertikale temperaturfrdeling på trålstasjnene er gså inntegnet. f~em~erature distributin alvng sectin C alng 35'~ in 1977 (see Fig. 2). z: hydrgraphic statin, A: pelagic trawl, D: bttm trawl. The echgramms (a-f) belw shw the vertical distributin f capelin and the vertical temperature prfile at the trawl statins 1. Erfaringsmessig har det vist seg at l-åringene hvedsaklig befinner seg mellm 10 g 100 m mens eldre ldde i alt vesentlig finnes mellm 10 g 200 m. Den eldste ldda kan til dels stå ennå dypere, ned mt m, men dette er r&lativt små andeler av ttalantallet, Innenfr dette dybdelaget har ldda en døgnlig vandring. m dagen står den i småstimer i varierende dyp, mens den m natten er samlet i et slør i de Øvre vannlag. Dette er illustrert i Fig. 5 sm viser ldderegistreringer i tilknytning til trålstasjner langs snittet (se Fig. 2) i m dagen std ldda i stimer i ulike deler av vannsøylen, gjerne helt nede ved bunnen (ekkgram a g f). m natta var den samlet i et slør, hvedsaklig mellm m (ekkgram c g d). Ekkgrammene b g e viser typiske ldderegistreringer i vergangen mellm dag g natt. b viser hvrdan sløret dannes m kvelden g e hvrdan det går ver i stimer m mrgenen.

9 I den sørli e delen av snittet, hvr temperaturen i stre deler av vannsøylen S" var ver l C (ekkgrammene e, e g f), var det hvedsaklig l-åringer i trålfangstene, prsent, mens resten var 2 år gammel fisk, På de t nrdligste trålstasjnene, illustrert ved ekkgram a, yar det ingen l-åringer. Her var mesteparten av fisken 2- g 3-åringer med et mindre innslag av $-åringer. På de t trålstasjnene rundt 77 N frekm 1- g 2-åringene i blanding, med mlag like andeler på hver av de t aldersgr~~ppene, g med et lite innslag av 3-åringer - mindre enn 5 prsent. Strt sett er dette en tilsvarende nrd-sørfrdeling av aldersgruppene sm den sm fremgår av Fig, 4; den yngste ldda står lengst sør g innslaget av eldre aldersgrupper Øker etter hvert sm en kmmer nrdver i havet, Ved å sammenhlde temperaturfrdelingen i snittet i Fig. 5, temperaturprfilene på trålstasjnene, ldderegistreringene g aldersfrdelingene på trålstasjnene ser en flgende: De eldre aldersgruppene i nrd pphldt seg i vann varmere enn C bare m natten, m dagen fantes denne ldda i betydelig kaldere vann, g under ppvandringen m kvelden g nedvandringen m mrgenen passerte den temperaturminimumet sm i stre deler av det nrdlige Barents- havet er mellm -1,s g -1,8 C. Ungldda (l-åringene) i sør fantes strt sett hele døgnet i vannmasser mellm verflaten g 100 m der temperaturene var høyere enn 1, C. Disse hvedtrekkene i vertikalfrdelingen gjør det naturlig å velge lagene m g m sm representative fr frdelingene av henhldsvis l-gruppe ldde g eldre fisk, Fig. I viser sm nevnt i frrige kapittel, at det i periden har vært en markert frflytning av istermene fr C g 2 C i 100 m, spesielt mellm årene 1976 g Dette antyder tildels stre klimaendringer i Barentshavet i undersøkelsesperiden. BLINDHEIM and LENG (1981) har studert temperaturendringer i Atlanterhavsvannet i innstrømningsmrådet til Barentshavet mellm Trms g BjØrnØya. I dette mrådet sank temperaturen ca. 0,9 C mellm hsten 1976 g høsten 1977, g havet var kaldt både i 1978 g Fra 1980 g fram til 1982 ble vannmassene varmere igjen i innstr~mningsmrådet, g høsten 1982 var temperaturene mtrent sm før den sterke avkjølingen satte inn (LENG 1983). Fig. 6 viser temperaturvariasjnene i den vestlige g Østlige delen av Barentshavet i undersøkelsesperiden (mråde A g B i Fig. 2). mråde A dekker en del av plarfrntmrådet, det vil si vergangen mellm A tlanterhavsvann g Arktisk vann, g temperaturvariasjnene her vil derfr reflektere frflytninger i frntmrådets beliggenhet. Temperaturvariasjnene er frhldsvis like det sm ble funnet i snittet mellm Trms g BjØrnØya i samme peride (BLINDHEIM and LENG 3981, LENG 1983). Det var et strt temperaturfall mellm 1976 g 1977, men allerede i 1979 akte temperaturen igjen. Tidsrmmet har nenlunde jevn temperatur; høyere enn , men ne lavere enn periden mråde B er valgt i yttergrensen av mrådet hvr det har vært bservert ldde de senere årene. I denne Østlige delen av Barentshavet har temperaturvariasjnene vairt ne annerledes enn i den vestlige delen. Etter et maksimum i

10 1975 sank temperaturen jevnt til et minimum i 1979, g i årene har temperaturen bare vært ubetydelig høyere enn dette minimumet Fig. 6. Temperaturvarias jner i den vestlige (A) P, - X x A $ 5 -, t g Østlige (B) delen av Barentshavet i tidsrmmet > 1.0- a. I - W l > 5 B X ' \ 8 \ (see Fig. 2). r Time series f tempera-, I,' /x\x/x ture in the western part (A) and the eastern part (B) f the Barents Sea, in the perid The areas A and B are shwn in Fig. 21. Temperaturvariasjner tilsvarende de sm er påvist i mråde B, finner en igjen fr dybdelaget m i Kla-snittet (langs 33 30'0, mellm 70~30'~-72~30'~). MIDTTUN, NAKKEN g RAKNES (1981) viser temperaturavviket i Kla-snittet fr tidsrmmet ; fra g med 1977 var temperaturen der lavere enn nrmalt med det strste avviket, - 1,6'~, i gså tidligere i periden har en bservert stre negative temperaturavvik i Kla-snittet, men de kalde peridene har aldri vart så lenge sm denne siste periden, (MIDTTUN, NAKKEN g RAKNES 1981). Hvedinntrykket av Fig. 6 er at temperaturvariasjnene i de t ulike delene av lddas utbredelsesmråde har vært vesensfrskjellige i undersøkelsesperiden: I vest (mråde A) var havet kaldest i , mens det ble betydelig varmere igjen i I Øst, derimt, har havet vært betydelig kaldere enn tidligere i hele periden En ser gså at minimumstemperaturen frekm et år senere i det Østlige mrådet enn i det vestlige. LDDAS FRDELING I FRHLD TIL TEMPERATURFELTET I det fregående er det vist at både temperaturfeltet g frdelingen av ldde har frflyttet seg ver stre mråder i Barentshavet i periden Vi skal nå underske mer systematisk m disse frflytningene har skjedd på en slik måte at mgivelsestemperaturen til ldda er blitt frandret. Frdelingen av ldde i frhld til temperaturen i l00 m (Fig. 1) antyder at ldda i periden har pphldt seg i varmere vannmasser enn tidligere. Fig. 7 viser frekvensfrdelinger fr de ulike aldersgrupper av ldde (prsent av antall) mt middeltemperaturer fr dybdelaget m. En ser tydelig at l år gammel ldde pphlder seg i varmere vannmasser enn den eldre fisken.

11 TEMP. (C) Fig. 7. Frekvensfrdelinger fr de ulike aldersgrupper av ldde (prsent av antall) mt middeltemperaturen fr dybdelaget m. [Frequences distributin (per cent f numbers) f the different age grups f capelin related t mean temperature fr the depth interval m].

12 Det fremgår gså at spesielt 2, 3 g 4 år gammel fisk es blitt bservert I varmere vannmasser i periden enn tidligere. Det synes sm m spredningen av ldda i temperaturfeltet var ne mindre under rtedkjølingsperiden enn både før g etter denne periden idet svæ~t mye av ' 2-, 3- g 4- åringene i disse årene fantes mellm -1 g 0 C, Hvedtrekkene i Fig. 7 fremgår gså av Tabell 2 sm viser middeltemperaturen i mgivelsene til de enkelte årsklasser. Den yngste fisken, I-åringene finnes i varmest vann, mens 2-, 3- g 4- åringene står i varmere vann i årene enn tidligere. Det er ingen signifikant frskjell i mgivelsestemperaturen til 2-3- g 4- åringer når en betrakter hvert enkelt år; disse aldersgruppene synes strt sett å være frdelt i vannmasser med tilnærmet samme middeltemperatur. Tabell 2. Middeltemperaturen (t) g standardavviket (c) i utbredelses- mrådet fr l-, 2-, 3- g 4-års gammel ldde i periden [ Mean ternperature (T) and standard deviatin (s) in the distributin area f 1, 2, 3 and 4 years ld capeliri in the perid l. - ALDER l-år 2-år 3-år 4-år -0-0 s s ic År t C t C s t C s -0 Fig. 7 g Tabell 2 vil i de fleste av årene gi fr lave middeltemperaturer fr utbredelsesmrådet til l-åringene. Arsaken til dette er at de akustiske undersøkelsene først g fremst har tatt sikte på å gi pålitelige anslag fr fisk sm er 2 år g eldre. Dette har ført til at de sør-g sørvestlige delene av underøk el ses mrådet - hvr 1- åringene finnes - er blitt dårlig dekket. En må derfr anta at det i de fleste år har stått til dels betydelige mengder av I- åringer i varmere vann sør g vest fr mrådet sm er undersøkt. Beste dekningen med hensyn på l år gammel fisk var i 1981 g 1982, dårligste i Middeltemperaturene i Fig. 7 g Tabell 2 er fr dybdelaget m. Sm tidligere nevnt ville det ha vært mer naturlig å bruke dybdelaget m fr 1 år gammel fisk. I 1981 da dekningen av l-åringene var frhldsvis gd, ble middeltemptemperaturen beregnet fr begge dybdeintervaller. Resultatet viste

13 at middeltemperaturen var ca 1 C h@yere i m enn i m. På grunn av manglende mrådedekning av l-åringene de fleste årene, ville vi ikke under nen mstendigheter fått en riktig middeltemperatur fr utbredelsesmrådet til denne årsklassen. Derfr har vi benyttet m bare fr å vise at l-åringene pphlder seg i varmere vann enn eldre ldde. Den reelle middeltemperaturen i mgivelsene fr denne årsklassen vil på grunnlag av det sm er sagt venfr ligge minst 1 C høyere enn hva sm er angitt i Tabell 2. I Tabell 2 skiller 1976 seg ut med relativt høye middeltemperaturer i frhld til årene før g etter, spesielt i utbredelsesmrådet til 3- g 4-år gammel fisk, Dette skyldes nen få ruter (Fig. 2) i frntmrådet med relativt mye fisk, hvr temperaturbservasjner mangler. Middeltemperaturene i disse rutene er beregnet ut fra interplerte verdier g dette gir rm fr stre feil. Når disse rutene ble utelatt, ble middeltem eraturene betydelig lavere, 0, C fr 2-år g inger, 0,2 C fr 3-åringer g 0, 4 C fr 4-åringer. VEKST AV LDDA I Tabell 3 er vist gjennmsnittsvektene per individ av 2 g 3 år gammel ldde sammen med middeltemperaturene de enkelte år. Middelvektene er tatt fra HAMRE and TJELMELAND (1982). Tabellen viser at i de tre årene fra 1980 til 1982 da ldda std i varmere vann, var gså middelvektene høyere enn tidligere både fr 2- g 3-åringer. Spesielt synes 2-åringene å ha fått Øket vekt sammenliknet med tidligere. Dersm en betrakter Økningen i middelvekt av hver årsklasse fra 2- til 3-årstrinnet, er bildet ne mer uklart. Lengst til høyre i Tabell 3 er denne vektøkningen satt pp. Siden målingene er utført mt slutten av vekstperiden (sept.-kt.), er det antatt at mesteparten av vektøkningen skyldes smmerveksten sm 3-åringer. Tabell 3. Middelvekter per individ g middeltemperaturer i utbredelsesmrådet fr 2 g 3 år gammel ldde. VektØkningen fra 2 til 3 år lengst til hayre. [~vera~e weight in grams f 2 and 3 years ld capelin tgether with mean temperatures (t) in the distributin area. The individual grwth (in grams) f capelin frm 2 t 3 years f age is shwn in the clumn t the right].

14 Tallene viser at i begge de relativt "kaldew årene 1977 g 1978 hadde 3-åringene en smmervekst sm kan sammenlignes med den sm er funnet i periden da ldda std i varmere vann. Den strste vektøkningen fant sted fra 1979 til 1980 (1977-årsklassen) da gså den strste Økningen i middeltemperatur ble bservert. Siden l-gruppen ikke er representert fullgdt i prvene g mesteparten av ldda gyter sm $-åringer, er aldersgruppene 1 g 4 ikke tatt med i Tabell 3. DISKUSJN Resultatene i dette arbeidet er i verensstemmelse med andre undersøkelser både når det gjelder klimaendringene sm har funnet sted i Barentshavet i periden (BLINDHEIM and LENG 1981, LENG 1983), g når det gjelder frflytningen av lddefrekmstene mt s@r g vest (LEPJG 1981). I periden fram til g med 1979 synes denne frflytningen av ldda å flge endringene i temperaturfeltet (Fig. 1). Dette blir bekreftet gjennm Fig. 7 g Tabell 2 sm viser at hvedknsentrasjnene av både 2-, 3- g 4-år gammel ldde i denne periden pphldt seg i mtrent samme temperaturfelt år etter år, ca C, g innenfr et relativt snevert temperaturintervall. I årene skjedde det imidlertid en frskyvning i frhldet mellm lddas utbred- elsesmråde g temperaturfeltet. Dette vises ved at middeltemperaturen i frdelingsrmmet til fisken var mlag 0,8-1,2 C høyere enn i tidligere år samtidig sm temperaturintervallet hadde en større bredde. UndersØkelsene viser at ldda under sin døgnvandring beveger seg gjennm vannmasser med temperaturer lavere enn -1,5 C. pphldstiden i disse kalde vannmassene er imidlertid av krt varighet, g Fig. 7 viser at en aldri har funnet nevneverdige frekmster av ldde i vannmasser hvr gjennmsnitts temperaturen er lavere enn -1 C. Dette kan frklare den sterkt sammenfallende gegrafiske frflytning av temperaturfeltet g lddas utbredelsesmråde under nedkjølingsperiden; etterhvert sm havet ble kaldere i nrd g Øst g -1 C-istermen rykket sør- g vestver, "skjøvn den lddefrekrnstene fran seg. Fig. 7 viser gså at det gjennm hele undersøkelsesperiden har vært en spredning av lddefrekmster mt høyere temperaturer, gså i den "kalde" periden, men bare en liten andel av den eldre ldda pphlder seg i vann- masser hvr gjennmsnittstemperaturen er høyere enn 2 C. Hvedtyngden av 2 år g eldre ldde synes å phlde seg i vannmasser hvr gjennmsnittstempe- 8 raturene er mellm -1 g 2 C, g det har skjedd stre frflytninger av knsentrasjnene innenfr dette temperaturintervallet. Den betydelige Økningen sm fant sted i lddas mgivelsestemperatur, falt sammen med en Øket vekst (Tabell 3). En slik vekstkning var å frvente idet vi under høstlddetktene vanligvis bserverer de strste individene i hver aldersgruppe lengst mt vest g sør i utbredelsesmrådet. Når så hele utbredelsesmrådet blir frskjøvet mt varmere vann - slik sm bservert - vil ventelig gjennmsnittsveksten Øke. Likevel, gså i de "kaldett årene 1977 g 1978 hadde 3-åringene høy smmervekst, g det er således ingen entydig sammenheng mellm vekst g "mgivelsestemperatur". Det må her pengteres at vi bare har benyttet data fra høstlddetktene. En tilsvarende analyse fr vinterg vårmånedene vil kanskje mdifisere resultatene.

15 Selv m det kan være en tilsynelatende nær sammenheng mellm lddas utbredelsesmråde g temperaturfeltet, betyr ikke dette at der er en direkte årsaksammenheng. Sannsynligvis er det et sett av faktrer sm fører til variasjner i lddebestandens tallrikhet, vekst g utbredelse. Et frhld sm kan ha innvirket både på frdelingen av ldda g på veksten, slik vi bserverer den, er tallrikheten g frdelingen av ungtrsk. I midten av 70-årene var bestanden av ungtrsk relativt str, g den hadde en sterk nrdlig g Østlig utbredelse (MIDTTUN, NAKKEN g RAKNES 1981). En må derfr anta at den delen av bimassen av ldde sm da befant seg lengst mt sør g vest - i alle fall i nen grad - ble beitet ned av trsk. Dette kan være en medvirkende årsak til at det fantes lite ldde i sør-g vestmrådene i disse årene. I årene da ldda std i varmere vann enn tidligere, har bestanden av ungtrsk vært svært liten, g i tillegg har den hatt en vestlig frdeling i Barentshavet (MIDTTUN, NAKKEN g RAKNES 1981). Det er derfr sannsynlig at en eventuell beiteeffekt på lddefrekmstene gså har vært mindre. Det synes gså sm m frskyvningene av lddefrdelingen m hsten faller sammen med frskyvninger av gytemrådene påfølgende vinter. Både i 1981, 1982 g 1983 har innsigene av gyteldde vært mer vestlig frdelt enn i midten av 70-årene (ANN. 1982). SAMMENDRAG G KNKLUSJN 1. I periden har det vert stre endringer i temperaturfeltet i Barentshavet, men variasjnene har vært frskjellige i den vestlige g Østlige delen av lddas utbredelsesmråde, I vest var det et strt temperaturfall fra 1976 til 1977, g havet var kaldest i årene I tidsrmmet var havet igjen varmere, men temperaturen var ikke så høy sm før I Øst var havet betydelig kaldere i h.ele periden enn i tidsrmmet , g temperaturen de 5 siste årene har vært tildels betydelig lavere enn "nrmalen" fr hele 60-.årsperiden I årene skjedde det en frflytning mt sør g vest både av lddas utbredelsesmråde g av mrådene med de tetteste lddeknsentrasjner, mens utbredelsesmrådet frflyttet seg relativt lite i periden etterpå ( ). 3. Fram til 1979 falt endringene i utbredelsesmrådet til eldre ldde (2-4 år) nøye sammen med endringene i temperaturfeltet. Middeltemperaturen i frdelingsrnimet var litt lavere enn C. I årene var denne middeltemperaturen betydelig høyere enn tidligere, mellm 0,6-1,l C.. 4. Mesteparten av 2-, år gammel ldde ble bservert i vannmasser med temperaturer fra -1 C til 2 C. Den yngste fisken, l-årin ene, pp- % hldt seg i varmere vannmasser med temperaturer mer enn 1 C høyere enn fr de eldre aldersgruppene.

16 5. Både 2- g 3-å.r. gammel ldde hadde større gjennmsnittsvekt i årene enn tidligere da ldda std i kaldere vannmasser. Variasjnene i vektkning (veksten) fra 2- til 3-årstrinnet viste imidlertid ikke nen klar sammenheng med endringene i mgivelserstemperaturen. TAKK Karen Gjertsen har utført beregningene av middeltemperaturer. Hun har gså tegnet nen av figurene. En takk gså til de har vært behjelpelig med utarbeidelsen av manuskriptet. LITTERATUR ANBN Atlant-Skandian Herring and Capelin Wrking Grup reprt ctber Int. Cun. Explr. Sea, 1982: [ RIIime. l BLINDHEIM, J. and EENG, H n the variability f Atlantic influence in the Nrwegian and Barents Seas. FiskDir. Skr. Ser. HavUnders., 17 : BUZETA, R. DALEN, J., DMMASNES, A., HAMRE, J. g NAKKEN, LddeundersØkelser i Barentshavet i september- ktber Fiskets Gang, 61: DMMASNES, A., NAKKEN,. g RTTINGEN, I. 1976, LddeundersQkelser i Barentshavet i september-ktber Fiskets -- Gang, 62 : DMMASNES, A. g RTTINGEN, I LddeundersØkelser i Barentshavet i september-ktber Fisken P Hav., p 1977 (2) : DMMASNES, A., LENG, H. g MNSTAD, T LddeundersØkelser i Barentshavet hsten Fisken Hav., p 1979 (1): DRAGESUND,., GJSÆTER, J. and MNSTAD, T Stck size and reprdustin f the Barents Sea capelin, FiskDir. Skr. Ser. Hav- W Unders,, - 16: HAMRE, J. and TJELMELAND, S Sustainable yield estimates f the Barents Sea capelin stck. Cun. Meet. int, Cun. Explr. Sea, 1982 (H:45): [Mime.] EENG, H. 1981, Nrdlig utbredelse av ldde g temperaturfrhldene i Barentshavet m hsten. Fisken - Hav., 1981(1): LENG, H Klimavariasjner i tre hydrgrafiske snitt i Barentshavet i periden Fisken Hav., (in prep. ) MIDTTUN, L., NAKKEN,. g RAKNES, A Variasjner i utbredelsen av trsk i Barentshavet i periden Fisken Hav., 1981 (4) : 1-16.

17 MNSTAD, T, g RTTINGEN, I, 1977, LddeundersBkelser i Barentshavet i september-ktber Fisken P Hav., P 1977 (3): NAKKEN, 0. and DQMMASNES, A The applicatin f an ech integratin system in investigatins n the stck strength f the Barents Sea capelin (Malltus villsus, WIUller) Cun. Meet. int. Cun. Explr. Sea, 1975 (B:25): Wime.]