Sámedikki 2017 reviderejuvvon bušeahtta Mearriduvvon Ášši 19/17. Sametingets reviderte budsjett 2017 Vedtatt

Transkript

1 Sámedikki reviderejuvvon bušeahtta Mearriduvvon Ášši 19/17 Sametingets reviderte Vedtatt Sak 19/17

2 Sámediggi lea netto bušeahtta doaibma ja geavaha vejolaš positiivvalaš jahkebohtosa ieš ja das lea ovddasvástádus vejolaš negatiivvalaš jahkebohtosis. Vejolaš vuolláibáza váldojuvvo čuovvovaš jagi bušeahtas. Sámediggi láve revideret bušeahta juohke jagi geassemánu dievasčoahkkimis, jahkedieđáhusa mearrádusa vuođul njukčamánus mas lea mielde maiddái jahkerehketdoallu. Sámediggi sáhttá hálddašit departemeantta addán poastta 50 ruđaid friija. Dát ii guoskka várrejuvvon ruđaide mat bohtet eará poasttain departemeanttain, nugo poasttain 22 ja 72. Lassejuolludusat váldojuvvojit dattetge mielde reviderejuvvon bušeahtas. Ášši 005/17 mielde, Sámedikki 2016 jahkedieđáhus, oassi 6 rehketdoallu ja nohta 7 juolludusruhtaduvvon doaimma rehkenastin, lea Sámedikkis negatiiva ieškapitála/ govččakeahtes vuolláibáza ru nammii Juolludusreivve mielde maid leat ožžon Gielda- ja ođasmahttindepartemeanttas lea juolludus Sámediggái unniduvvon ruvnnuin máŋgga departemeantta kapihttaliid ja poasttaid bokte, Sámedikki loahpalaš bušeahttamearrádusa ektui. Erohus boahtá das go Stuorradiggi loahpalaš bušeahtta meannudeamis lea unnidan juolludusaid. Dasa lassin lea Sámediggi dahkan boastut go lea bušehteren ru menddo ollu juolludusa Máhttodepartemeantta kap 223 ja poasta 50. Sámedikki bušeahtta mearriduvvui vuolláibáhcagiin ja dat lei ru. Dán geažil šaddá vuolláibáza ru, maid ferte váldit sisa reviderejuvvon bušeahtas. Dat boahtá ovdan čuovvovaš geahčastagas: Ráđđehus lea reviderejuvvon bušeahttaevttohusas nationálabušeahtas evttohan čuovvovaš lassejuolludusaid. Árborde suohkana laktimii sámegiela hálddašanguvlui, ru. NAČ 2016: 18 Váibmogiella čuovvuleapmái, ru. Buhtadus eaŋkilastojuvvon Stáhta penšunkássii máksinmállii, ru Jagi ođđasis juogadeapmi oidno tabeallain vuolábealde ja guoskevaš ovttaskas poasttat leat válddahuvvon. 1

3 Sámedikki sisaboađut ja golut oktiibuot Doaibmaboađut Departemeanttaid juolludusat Submi doaibmaboađut Doaibmabijut Giella Ovttasbargošiehtadusat Máhttu Areálat, biras ja dálkkásat Ealáhusat Kultuvra Kulturmuitosuodjaleapmi Dearvvašvuohta ja sosiála Eará doaibmabijut Riikkaidgaskasaš ovttasbargu Submi doaibmabijut Doaibmaboađuid - váikkuhangaskaomiid submi Doaibmagolut Politihkalaš dási doaibma Hálddahusa doaibma Submi doaidmagolut JAHKEBOAĐUS Juolludusat departemeanttain Juolludusat departemeanttain Gielda- ja ođasmahttisdepartemeanta - GOD Gielda- ja ođasmahttisdep. - GOD - Sámeálbmotfoanda Máhttodepartemeanta - MD Máhttodepartemeanta - MD Dálkkádat- ja birasdepartemeanta - DBD Kulturdepartemeanta - KD Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta - DFD Mánáid-, dásseárvo- ja searvadahttindepartemeanta - MDD Juolluduvvon buohkanassii

4 Giella 4.1 Áŋgiruššansuorggit - giella Sámegiela geavaheapmi Sámegiela ovdánahttin Giellamovttiidahttin Sámi Giellagáldu Submi Čoahkketabealla - Sámegiela geavaheapmi Guovttegielatvuođadoarjagat gielddaide Guovttegielatvuođadoarjagat fylkkagielddaide Nuortalaš giela ealáskahttin Sámi giellaguovddážat Giellaiskkadeapmi Tearbma- ja báikenamma kursa NAČ 2016: 18 Váibmogiella čuovvoleapmi Submi Guovttegielatvuođadoarjagat gielddaide - njuolggadoarjagat Guovdageainnu suohkan Kárášjoga gielda Deanu gielda Porsáŋggu gielda Unjárgga gielda Gáivuona suohkan Divttasvuona suohkan Snåasen tjïelte Loabága suohkan Raavrhvijhke tjïelte Aarborte tjïelte Ovddidandoarjagat Submi Ráđđehus lea evttohusastis reviderejuvvon nationála bušehttii evttohan lassejuolludusa ru dan geažil go Árborde suohkan laktojuvvo sámegiela hálddašanguvlui. Várrejuvvo ru Árborde suohkanii. Ruđat galget geavahuvvot giellaplána ráhkadeapmái (3 jagáš doaibmaplána) ja sámegiel bálvalusaid ásaheapmái suohkanis ja guovllus. Várrejuvvo ru guovttegielatvuođadoarjaga ovddidanoassái. Ruđat galget mannat čalmmustit dan ahte Árborde lea laktojuvvon hálddašanguvlui. Čalmmusteapmi lágiduvvo workshop/seminára bokte masa priváhta olbmot/vánhemat, organisašuvnnat, suohkan, ovttasbargooasebealit jna servet. Workshop galgá leat vuođđun dasa mainna lágiin suohkan ja guovlu áigot bargat viidáseappot. 3

5 4.2.4 NAČ 2016: 18 Váibmogiella čuovvoleapmi- prošeakta NAČ 2016: 18 Váibmogiella čuovvoleapmi - prošeakta Submi Almmolaš lávdegoddi ovddidii NAČ 2016: 18 Váibmogiella golggotmánus Lávdegoddi lea geahčadan gustovaš ortnegiid, doaibmabijuid ja láhkadahkosiid sámegiela várás Norggas, ja lea árvvoštallan movt almmolaš suorggi sáhttá heivehit dálá organiseremis. Dárbbašuvvojit ruđat lávdegotti evttohusa čuovvoleapmái. Dasa várrejuvvo ru. 4.3 Čoahkketabealla - sámegiela ovdánahttin Giellaprošeavttat Submi Giellaprošeavttat ohcanvuđot doarjagat Giellaprošeavttat Submi NuorajTV lasihuvvo ,- ruvnno rádjái. Sisagokčama čađaha poasttas: ,- poasttas Giellaprošeavttat ohcanvuđot doarjja poasttas 15.0 Hálddahusa doaibmagolut Sámediggi geassá jahkásaččat ruovttoluotta ovdal addojuvvon doarjagiid. Ráđđehus lea evttohusastis reviderejuvvon nationálabušehttii evttohan lassejuolludusa ru dan geažil go Árborde suohkan laktojuvvo sámegiela hálddašanguvlui. Várrejuvvo ru giellaprošeavttaide. Poasta unniduvvo ruvnnuin. Ovttasbargošiehtadusat Sámediggi geassá jahkásaččat ruovttoluotta ovdal addojuvvon doarjagiid. Poasta unniduvvo ruvnnuin. 4

6 Máhttu 6.1 Ollislaš tabealla - máhttu Sámi mánáidgárdefálaldat Sámi vuođđooahpahus Alit oahppu ja dutkan Submi Áŋgiruššansuorggit - mánáidgárddit Sámi mánáidgárdefálaldaga sisdoallu Giellabargu mánáidgárddis Pedagogalaš ávdnasat Submi Máhttodepartemeanta evttoha lasihit doarjaga sámi mánáidgárdefálaldahkii 5 miljon ruvnnuin :s. NAČ:s 2016: 18 Váibmogiella evttohusat lágaide, doaibmabijuide ja ortnegiidda sámegielaid várás, lea sámegielat mánáidgárdefálaldat árvvoštallojuvvon deaŧaleamos ja eanemus árjjalaš doaibmabidjun movt lasihit sámegielagiid logu, ja dieinna lágiin suodjalit ja ealáskahttit sámegielaid. Lávdegoddi evttoha ollu doaibmabijuid mánáidgárdesuorggis, earret eará lasihit doarjaga sámegielat mánáidgárddiide. Lasáhus doarjagis gehččojuvvo earret eará fárrolaga ođđa rámmaplána heivehemiin. Ruđat sirdojuvvojit Sámediggái ollásit, ja Sámediggi mearrida movt doarjja galgá geavahuvvot nannen dihtii sámegiel mánáidgárdefálaldaga Ollislaš tabealla sámi mánáidgárdefálaldaga sisdoallu Sámi mánáidgárddit ja ossodagat Seminára mánáidgárddiid bargiide NAČ 2016: 18 Váibmogiella čuovvoleapmi Submi NAČ 2016: 18 Váibmogiella čuovvoleapmi - prošeakta NAČ 2016: 18 Váibmogiella čuovvoleapmi Submi Prošeavtta mihttomearri: Sámi mánáin lea oadjebas ja buorre mánáidgárdebiras mii nanosmahttá ja ovddida sin sámi identitehta, giela ja kultuvrra. 5

7 Prošeakta lea plánejuvvon mannat máŋgga jagi badjel, muhto :s vuoruhuvvojit čuovvovaš doaibmabijut: Sierra filosofiija ovddideapmi sámi mánáidgárdepedagogihka ja didaktihka birra. Pedagogalaš bagadusávnnasráiddu ráhkadeapmi. Ráhkadit prográmma mainna lágiin sámi mánáidgárddit sáhttet vuogádatlaččat bargat sámi giella- ja kulturbargguin mánáidgárddiin. Dán ulbmilii várrejuvvo ru Ollislaš tabealla giellabargu mánáidgárddiin Lasáhus lea oassi Váibmogiella áŋgiruššamis. Dan ulbmilii várrejuvvo ru. Sámi giellaoahpahus Prošeaktat ja ovddidanbargu Doarjja sámi giellaoahpahussii Submi Doarjja sámi giellaoahpahussii ohcanvuđot doarjja Doarjja sámi giellaoahpahussii Submi Doarjja prošeavttaide ja ovddidanbargui ohcanvuđot doarjja Prošeaktat ja ovddidanbargu Submi Lasáhus lea oassi Váibmogiella áŋgiruššamis. Lasáhus galgá mannat giellačeahpi nannen dihtii giellabarggu mánáidgárddiin. Dán ulbmilii várrejuvvo ru. 6

8 Sámediggi lea Sámegieloahpahusa fierpmádaga ásaheami rájes 2013:s, juolludan njuolggodoarjaga fierpmádahkii. Jagi bušeahtas lea njuolggodoarjja, boastut rievdaduvvon prošeaktaruhtan. Dát boasttuvuohta lea njulgejuvvon, ja prošeaktaruđat leat rievdaduvvon njuolggodoarjjan. Sámediggi geassá jahkásaččat ruovttoluotta ovdal addojuvvon doarjagiid. Poasta unniduvvo ruvnnuin Oahppoplánaid ođasmahttin - prošeakta Oahppoplánaid ođasmahttin Submi Sámedikkis lea oahpahuslága mielde váldi mearridit oahppoplánaid sámi fágain, oahppoplánaid sierra sámi fágaid várás joatkkaskuvllas ja sámi sisdoalu dábálaš oahppoplánain fágaide ja sámi boahtalis oahppoplánaid. Ráđđehus lea Stuorradiggedieđáhusa 28 vuođul, fága čiekŋudeapmi ádden, álgán ođasmahttit Máhttoloktema. Bargu oktasaš oppalaš osiin oahppoplánadahkosii lea álggahuvvon 2016:s ja vurdojuvvo ahte dat lea gárvvis 2018:s. Dan maŋŋá reviderejuvvojit eará oahppoplánat. Sámedikki mihttomearrin bargá ovttas Máhttodepartemeanttain váikkuhit dan ahte dábálaš oahppoplánadahkosis ja oahppoplánadahkosis sámi skuvlla várás leat čielga gáibádusat ja oahppomihtut go guoská sámi oahpahussii ja sámi sisdollui vuođđooahpahusas. 7

9 Bargu lea viiddis ja dárbbaša ollu resurssaid, ja sihkkarastin dihtii fágalaš sisdoalu iešguđege oahppoplánain lea dárbu ahte Sámediggi geavaha olggobeale resurssaid. Dán ulbmilii várrejuvvo ru Ollislaš tabealla alit oahpu ja dutkama váikkuhangaskaoamit Rekrutteren sámi alit ohppui ja dutkamii Sámi perspektiiva mielde alit ohppui ja dutkamii Submi Árbediehtu ohcanvuđot doarjja Árbediehtu Submi Ealáhusat Sámediggi geassá jahkásaččat ruovttoluotta ovdal addojuvvon doarjagiid. Poasta unniduvvo ruvnnuin. 8

10 Sámediggi geassá jahkásaččat ruovttoluotta ovdal addojuvvon doarjagiid. Poasta unniduvvo ruvnnuin. Kultuvra Áŋgiruššansuorggit - kultuvra Buorit rámmaeavttut sámi dáiddáriidda Sámi kulturásahusat Sámi girjjálašvuohta ja mediat Sámi valáštallan Submi Ortnet Luohteguovddáš rievdaduvvo ohcanvuđot ortnegis prošeaktan. Sámediggeráđđi áigu lávga ovttas bargat Sámi dáiddárráđiin prošeavtta álggaheamis ja searvvahit maiddái sámi musihkka ja juoiganbirrasa. 9

11 Sámediggi geassá jahkásaččat ruovttoluotta ovdal addojuvvon doarjagiid. Poasta unniduvvo ruvnnuin. Sámediggi geassá jahkásaččat ruovttoluotta ovdal addojuvvon doarjagiid. Poasta unniduvvo ruvnnuin. 9.4 Ollislaš tabealla sámi girjjálašvuohta ja mediat Girječálliprošeakta Doarjja girjjálašvuođa buvttadeapmái Doarjja sámi lágádusaide Sámi mediat Doarjja sámi girjebussiide Konferánsa sámi girjjálašvuođa ja kultuvrra birra Submi Sámediggi geassá jahkásaččat ruovttoluotta ovdal addojuvvon doarjagiid. Poasta unniduvvo ruvnnuin. 10

12 9.4.4 Sámi mediat - njuolggodoarjja Nuorttanaste Nuoraidbláđđi Š Sámis Daerpies Dierie/máttasámi girkobláđđi Bårjås NuorajTV GLR Submi NuorajTV lasihuvvo ,- ruvnno rádjái. Dearvvašvuohta ja sosiála Doarjja dearvvašvuođa- ja sosiálaprošeavttaide ohcanvuđot doarjja Doarjja dearvvašvuođa- ja sosiálaprošeavttaide Submi Sámediggi geassá jahkásaččat ruovttoluotta ovdal addojuvvon doarjagiid. Poasta unniduvvo ruvnnuin Buorre dearvvašvuohta ja buorit ovttaárvosaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat - prošeakta Olggobealde bargojoavku ráhkadit etihkalaš njuolggadusaid sámi dearvvašvuođadutkama várás, mas mielde maiddái sámi humána biologalaš ávdnasiid hálddašeapmi Submi

13 Sámediggi lea 2016:s bidjan lávdegotti ráhkadit etihkalaš njuolggadusaid sámi dearvvašvuođa dutkamii, dasa gullá maiddái sámi humána biologalaš ávdnasiid geavaheapmi ja hálddašeapmi. Lávdegoddi galgá ráhkadit árvalusa etihkalaš njuolggadusaide sámi dearvvašvuođa dutkama várás, dasa gullá maiddái humána biologalaš ávdnasiid dutkan. Lávdegoddi gárvvista barggus geassemánus. Dasa várrejuvvo ru. Riikkaidgaskasaš ovttasbargu Doarjja riikkaidgaskasaš bargui Barentssekretariatet IKS Sámiráđđi - Norgga juogus Mama Sara Education Foundation docip WCIP čuovvoleapmi - prošeakta Submi Čuovvulan dihtii doaibmabijuid Sámedikki riikkaidgaskasaš dieđáhusas, lea dárbu searvat loahppa šiehtadallamiidda álgoálbmogiid stáhtusa ja ovddastusa ektui ON-vuogádagas, ja dasto doarjjadoaimmaide mat gusket riikkaidgaskasaš álgoálbmotfoandda ásaheapmái vuoigatvuođaid hárrái; Ája Indigenous Peoples Rights Foundation. Doaibmabijuid čuovvuleapmái várrejuvvo ru. Hálddahusdási doaibmagolut 15.0 Hálddahusdási doaibmagolut Hálddahusa doaibmagolut Submi Ráđđehus lea evttohusastis reviderejuvvon nationálabušehttii evttohan lassejuolludusa ru dan geažil og Árborde suohkan laktojuvvo sámegiela hálddašanguvlui. Rehkenastojuvvo earret eará ahte šaddet muhtun mátkkit Árbordei bagadusa/ráđđeaddima oktavuođas ja lassi golut hálddahussii. Dán ulbmilii várrejuvvo ru. Ráđđehus lea evttohusastis reviderejuvvon nationálabušehttii evttohan lassejuolludusa buhtadussan eaŋkalastojuvvon máksinmállii Stáhta penšunkássii. Dasa várrejuvvo ru NuorajTV lasihuvvo ,- ruvnno rádjái. Sisagokčama čađaha poasttas: ,- poasttas Giellaprošeavttat ohcanvuđot doarjja poasttas 15.0 Hálddahusa doaibmagolut 12

14 Sametinget er en nettoert virksomhet og disponerer eventuelt positivt årsresultat og har ansvaret for å dekke eventuelt negativt årsresultat. Eventuelt underskudd dekkes inn ved neste års. Sametinget foretar årlige revisjoner i plenum i juni måned, på bakgrunn av vedtaket av årsmelding i mars som også inkluderer årsregnskapet. Sametinget kan forvalte post 50-midler tildelt fra departementene fritt. Dette gjelder ikke øremerkede midler som kommer fra andre departementale poster, så som postene 22 og 72. Tilleggsbevilgningene vil likevel tas med i det reviderte et. Iht. sak 005/17 Sametingets årsmelding for 2016, del 6 - årsregnskap og note 7 avregning bevilgningsfinansiert virksomhet har Sametinget negativt egenkapital/udekket underskudd på kr pr Iht. mottatt tildelingsbrev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet er bevilgningen til Sametinget redusert med kr over flere departementers kapitler og poster, ut over Stortingets endelige vedtak. Differensen skyldes reduksjoner i bevilgningene i forbindelse med Stortingets behandling av statset. I tillegg ligger det en feil fra Sametingets side hvor det er ert med kr for mye i bevilgning fra Kunnskapsdepartementet kap. 223 og post 50. Sametingets for ble vedtatt med et underskudd på kr Dette gir tilsammen et underskudd på kr , som må dekkes inn ved revidert for. Dette går fram av følgende oversikt: Regjeringen har i sitt forslag til revidert nasjonal for foreslått følgende tilleggsbevilgninger: Innlemmelse av Hattfjelldal kommune i forvaltningsområdet for samisk språk, kr Oppfølging av NOU 2016: 18 Hjertespråket, kr Kompensasjon for forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse, kr Refordeling av et for fremgår av tabellene nedenfor med tilhørende omtale av de enkelte poster. 13

15 Sametingets samlede inntekter og utgifter Driftsinntekter -17 bud Rev.bud-17 Bevilgninger fra departementene Sum driftsinntekter Virkemidler Språk Samarbeidsavtaler Kunnskap Arealer, miljø og klima Næringer Kultur Kulturminnervern Helse og sosial Andre tiltak Internasjonalt samarbeid Sum virkemidler Sum driftsinntekter - virkemidler Driftskostnader Drift politisk nivå Drift administrasjon Sum driftskostnader ÅRSRESULTAT Bevilgning fra departementene bud Kommunal- og moderniseringsdep. KMD Kommunal- og moderniseringsdep. KMD - Samefolkets fond Kunnskapsdepartementet - KD Kunnskapsdepartementet - KD Klima- og miljøverndepartementet - KLD Kulturdepartementet - KUD Helse- og omsorgsdepartementet - HOD Barne-, likestillings- og inkluderingsdept. - BLD Totalt bevilget

16 Språk 4.1 Innsatsområder - språk bud. Bruken av samiske språk Utvikling av samiske språk Språkmotivasjon Sámi Giellagáldu Sum Samletabell - bruken av samiske språk bud. Tospråklighetstilskudd til kommuner Tospråklighetstilskudd til fylkeskommuner Revitalisering av skoltesamisk språk Samiske språksentre Språkundersøkelse Terminilogi- og stedsnavnskurs Oppfølging av NOU 2016: 18 Hjertespråket Sum Tospråklighetstilskudd til kommuner - direkte tilskudd bud Kautokeino kommune Karasjok kommune Tana kommune Porsanger kommune Nesseby kommune Kåfjord kommune Tysfjord kommune Snåsa kommune Lavangen kommune Røyrvik kommune Hattfjelldal kommune Utviklingstilskudd Sum Regjeringen har i sitt forslag til revidert nasjonal for foreslått en tilleggsbevilgning på kr som følge av at Hattfjelldal kommune innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk. Det settes av kr til Hattfjelldal kommune. Midlene skal benyttes til å utarbeide en språkplan (3-årig aktivitetsplan) og til å etablere samiske tjenester i kommunen og regionen. Det settes av kr til utviklingsdelen av tospråklighetstilskuddet. Midlene skal gå til markering av Hattfjelldals inntreden i forvaltningsområdet. Markeringen arrangeres som en workshop/seminar der privatpersoner/foreldre, organisasjoner, kommunen, samarbeidspartnere med flere deltar. Workshopen skal danne grunnlaget for kursen videre i det samiske arbeidet i kommunen og regionen. 15

17 4.2.4 Oppfølging av NOU 2016:18 Hjertespråket - prosjekt bud. Oppfølging av NOU 2016: 18 Hjertespråket Sum Et offentlig utnevnt utvalg la fram NOU 2016: 18 Hjertespråket i oktober Utvalget har sett på gjeldende ordninger, tiltak og lovverk for samisk språk i Norge, og vurdert hvordan offentlig sektor kan tilpasses den nåværende organiseringen. Det er behov for midler til å følge opp utvalgets forslag. Det settes av kr til formålet. 4.3 Samletabell - utvikling av samiske språk bud. Språkprosjekter Sum Språkprosjekter - søkerbasert tilskudd bud Språkprosjekter Sum NuorajTV økes til kr Inndekning hentes fra post: Kr fra post Språkprosjekter søkerbasert tilskudd Kr fra post 15.0 Driftsutgifter administrasjon. Sametinget trekker årlig tilbake tidligere gitte tilskudd. Regjeringen har i sitt forslag til revidert nasjonal for foreslått en tilleggsbevilgning på kr som følge av at Hattfjelldal kommune innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk. Det settes av kr til språkprosjekter. Posten reduseres med kr Samarbeidsavtaler Innsatsområder - samarbeidsavtaler bud. Regionalt samarbeid Sum Tilskudd til regionalutviklingsprosjekter - søkerbasert tilskudd bud Tilskudd til regionalutviklingsprosjekter Sum Sametinget trekker årlig tilbake tidligere gitte tilskudd. Posten reduseres med kr

18 Kunnskap 6.1 Samletabell - kunnskap bud. Samisk barnehagetilbud Samisk grunnopplæring Høyere utdanning og forskning Sum Samletabell - barnehage bud. Innholdet i samisk barnehagetilbud Språkarbeid i barnehager Pedagogisk materiell Sum Kunnskapsdepartementet foreslår å øke tilskuddet til samiske barnehagetilbud med 5 mill. kroner i. I NOU 2016: 18 Hjertespråket forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk er samiskspråklig barnehagetilbud vurdert som det viktigste og mest effektive tiltaket for å øke antall samiskspråklige, for slik å bevare og vitalisere samiske språk. Utvalget foreslår flere tiltak på barnehageområdet, herunder å øke tilskuddet til samiskspråklige barnehager. Økningen i tilskuddet sees blant annet i sammenheng med implementering av ny rammeplan. Midlene vil overføres Sametinget i sin helhet, og Sametinget bestemmer hvordan tilskuddet skal benyttes for å styrke det samiske barnehagetilbudet Samletabell - innholdet i samisk barnehagetilbud bud. Samiske barnehager og avdelinger Seminar for barnehageansatte Oppfølging av NOU 2016: 18 Hjertespråket Sum NOU 2016:18 Hjertespråket - prosjekt bud. Oppfølging av NOU 2016:18 Hjertespråket Sum Mål med prosjektet: Samiske barn har et trygt og godt barnehagemiljø hvor de styrker og utvikler sin samiske identitet, sitt språk og sin kultur 17

19 Prosjektet er planlagt å gå over flere år, men i vil følgende tiltak prioriteres: Utvikling av egen filosofi om samisk barnehagepedagogikk og didaktikk. Lage en serie med pedagogisk veiledningsmateriell. Utvikle et program på hvordan samiske barnehager kan arbeide systematisk med samisk språk og kultur arbeid i barnehagene. Det settes av kr til formålet Samletabell språkarbeid i barnehager bud. Samisk språkopplæring Prosjekter og utviklingsarbeid Tilskudd til samisk språkopplæring Sum Tilskudd til samisk språkopplæring - søkerbasert tilskudd bud Samisk språkopplæring Sum Økningen er en del av satsingen på Hjertespråket. Det settes av kr til formålet Tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid - søkerbasert tilskudd bud Prosjekter og utviklingsarbeid Sum Økningen er en del av satsingen på Hjertespråket. Økningen skal gå til giellačeahpi for styrke språkarbeidet i barnehagene. Det settes av kr til formålet Innsatsområder - grunnopplæring bud. Tradisjonell kunnskap og samisk utmarksbruk i grunnskolen Nettverk for samiskopplæring Felles skole Sirma oppvekstsenter og/ohcejohkka Arctic Indigenous Education Conference (AIEC) Utvikling av læremidler Ovttas - Aktan - Aktasne Sørsamisk læremiddel- og terminologiutvikling Revidering av læreplaner Sum

20 6.2.3 Samletabell - rammevilkår for læringsmiljø bud. Nettverk for samiskopplæring - direkte tilskudd Felles skole Sirbmá oppvekstsenter/ohcejohka - prosjekt Arctic Indigenous Education Conference (AIEC) - prosjekt Sum Nettverk for samiskopplæring - direkte tilskudd bud Nettverk for samiskopplæring - direkte tilskudd Sum Sametinget har siden opprettelsen av Nettverk for samiskopplæring i 2013, innvilget direkte tilskudd til nettverket. I for er direktetilskuddet, ved en feil, blitt endret til prosjektmidler. Denne feilen er rettet opp, og prosjektmidler er omgjort til direkte tilskudd Samletabell - læremidler bud. Utvikling av læremidler Ovttas - Aktan - Aktasne Sørsamisk læremiddel- og terminologiutvikling Revidering av læreplaner Sum Tilskudd til utvikling av læremidler - søkerbasert tilskudd bud Utvikling av læremidler Sum Sametinget trekker årlig tilbake tidligere gitte tilskudd. Posten reduseres med kr Revidering av læreplaner - prosjekt bud Revidering av læreplaner Sum Sametinget har etter opplæringsloven, myndighet til å fastsette læreplaner i samiske fag, læreplaner for særskilte samiske fag på videregående opplæring og samisk innhold i ordinære læreplaner for fag og i samiske parallelle læreplaner. Regjeringen har med bakgrunn i Stortingsmelding Meld. St. 28 Fag - Fordypning - Forståelse, igangsatt fornyelse av Kunnskapsløftet. Arbeidet med utvikling av felles generell til læreplanverket ble påbegynt i 2016 og ventes ferdig i Deretter følger revidering av de øvrige læreplanene. Sametingets mål er å samarbeide med Kunnskapsdepartementet for bidra til at det ordinære læreplanverket og læreplanverket for den samiske skolen har tydelige krav og læringsmål angående samisk opplæring og samisk innhold i grunnopplæringen. Arbeidet er omfattende og resurskrevende, og for å sikre det faglige innhold i de ulike læreplanene er det behov for at Sametinget benytter seg av eksterne ressurser. Det settes av kr til formålet. 19

21 6.3 1 Samletabell - høyere utdanning og forskning bud. Rekruttering til samisk høyere utdanning og forskning Implementering av samisk perspektiv i høyere utdanning og forskning Sum Tradisjonell kunnskap - søkerbasert tilskudd bud Árbediehtu Sum Næring Innsatsområder - næring bud. Primærnæringer Variert næringsliv, kombinasjons- og utmarksnæringer, verdiskaping og nyetableringer Samisk kulturnæringer Duodji Sum Samletabell - primærnæringer bud. Tilskudd til primærnæring Sum Sametinget trekker årlig tilbake tidligere gitte tilskudd. Posten reduseres med kr Samletabell - variert næringsliv, kombinasjons- og utmarksnæringer, verdiskaping og nyetableringer bud. Tilskudd til næringsliv, bedriftsutvikling, kombinasjons- og utmarksnæringer Samisk reiseliv - prosjekt Samisk reiseliv - søkerbasert tilskudd Sum Tilskudd til næringsliv, bedriftsutvikling, kombinasjons- og utmarksnæringer - søkerbasert tilskudd bud Tilskudd til næringsliv og bedriftsutvikling Kombinasjons- og utmarksnæringer Sum Sametinget trekker årlig tilbake tidligere gitte tilskudd. Posten reduseres med kr

22 Kultur Innsatsområder - kultur bud. Gode rammevilkår for samiske kunstnere Samiske kulturinstitusjoner Samiske litteratur og medier Samisk idrett Sum Samletabell - gode rammevilkår for samiske kunstnere bud. Samisk kunstneravtale Joik og samisk musikk Tilskudd til Internasjonalt Samisk Filminstitutt Tilskudd til Noereh! Tilskudd til kulturtiltak Sum Joik og samisk musikk bud Tilskudd til joik og samisk musikk - søkerbasert tilskudd Joikesenter - prosjekt Sum Ordningen Joikesenter gjøres om fra søkerbasert til prosjekt. Sametingsrådet vil i tett samarbeid med Samisk kunstnerråd iverksette et prosjekt med medvirkning fra samiske musikk og joikemiljø. Sametinget trekker årlig tilbake tidligere gitte tilskudd. Posten reduseres med kr Samletabell - samiske kulturinstitusjoner bud. Festivaler Teatre Museer Åpning av Østsamisk museum Samiske kulturhus og kulturformidlingsinstitusjoner Arenaer for kunst- og kulturformidling Sum

23 9.3.6 Tilskudd til arenaer for kunst- og kulturformidling - søkerbasert tilskudd bud Arenaer for kunst- og kulturformidling Sum Sametinget trekker årlig tilbake tidligere gitte tilskudd. Posten reduseres med kr Samletabell - samisk litteratur og medier bud. Forfatterskap Tilskudd til utvikling og fremming av litteratur Tilskudd til samiske forlag Samiske medier Tilskudd til samiske bokbusser Konferanse om samisk litteratur og kultur Sum Tilskudd til utvikling og fremming av samisk litteratur - søkerbasert tilskudd bud Tilskudd til utvikling og fremming av samisk litteratur Sum Sametinget trekker årlig tilbake tidligere gitte tilskudd. Posten reduseres med kr Samiske medier - direkte tilskudd NuorajTV økes til bud Nuorttanaste Ungdomsblad Š Sámis Daerpies Dierie/sørsamisk kirkeblad Bårjås NuorajTV GLR Sum

24 Helse og sosial Innsatsområder - helse og sosial bud. En god helse og likeverdige helse- og sosialtjenester Forvaltning og bruk av samisk human biologisk materiale Vold i nære relasjoner i samiske samfunn - prosjekt Sum Samletabell - en gode helse og likeverdige helse- og sosialtjenester bud. Brukerrettede tilbud for eldre samer - direkte tilskudd Samisk legeforening - direkte tilskudd Helse- og sosialprosjekter - søkerbasert tilskudd Sum Tilskudd til helse- og sosialprosjekter - søkerbasert tilskudd bud Helse- og sosialprosjekter Sum Sametinget trekker årlig tilbake tidligere gitte tilskudd. Posten reduseres med kr Ekstern arbeidsgruppe for utvikling av etiske retningslinjer for forvaltning og bruk av samisk human biologisk materiale - prosjekt bud Ekstern arbeidsgruppe for utvikling av etiske retningslinjer for forvaltning og bruk av samisk human biologisk materiale Sum Sametinget har i 2016 igangsatt et utvalg for å utarbeide etiske retningslinjer for samisk helseforskning, inkludert bruk og forvaltning av samisk humant biologisk materiale. Utvalget skal utarbeide utkast til etiske retningslinjer for samisk helseforskning, inkludert forskning der samisk humant biologisk materiale inngår. Utvalget ferdigstiller sitt arbeid i juni. Det settes av kr til formålet. 23

25 Internasjonalt samarbeid Tilskudd til internasjonalt arbeid bud Barentssekretariatet IKS Samerådet - norsk seksjon Mama Sara Education Foundation docip Oppfølging av WCIP - prosjekt Sum For å følge opp tiltakene i Sametingets internasjonale melding, er det behov for å delta i sluttforhandlingene om urfolks status og representasjon i FN-systemet, samt støttefunksjoner knyttet til etableringen av det internasjonale fondet for urfolks rettigheter; Ája Indigenous Peoples Rights Foundation. Det settes av kr til oppfølging av tiltakene. Driftsutgifter administrativt nivå 15.0 Driftsutgifter administrasjon bud. Driftsutgifter administrativt nivå Sum Regjeringen har i sitt forslag til revidert nasjonal for foreslått en tilleggsbevilgning på kr som følge av at Hattfjelldal kommune innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk. Det påregnes blant annet en del reiser til Hattfjelldal i forbindelse med veiledning/rådgivning og økte administrasjonsutgifter. Det settes av kr til formålet. Regjeringen har i sitt forslag til revidert nasjonal for foreslått en tilleggsbevilgning som en kompensasjon for forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse. Det settes av kr NuorajTV økes til kr Inndekning hentes fra post: Kr fra post Språkprosjekter søkerbasert tilskudd Kr fra post 15.0 Driftsutgifter administrasjon. 24