Mii doaivut gielda dalle sirdå midjiied dihto CleIggadeami ruhtameari

Transkript

1 Fanasgieddi, OHCAN CIELGGADEAMI DAHKAT Mii C'ujuhit min llosiid dan vårås ahte CleIggadit vuogasvuoda åsahit boahtteiågge davvi såmegiela giellariggodatguovddåia Detnui. Deanu gielddastivra miedaid råvvet dån 'Cielggadeami vårås ruhtameari krucvnnu dån bargui. Mii leat gåvnnahan min gealbobiras Fanasgiettis ie adaha C'ielggadeami. Min birrasis leat doarvåi allaoahppan olbmot sihke samegielafågas ja preaeavttahålddeamis. Min birrasis lea maiddåi vejola oauut jovkui'catrnat såmegiela professordåsi dån ielggadeapmåi. Sivva maiddåi ahte mii ie2a håliidat doaimmahit dån barggu, lea go mis lea lahka oktavuohta stuorimus Såmedikki bellodahkii. Såmediggi han lea åsahus man vuollåi boahtteåigge giellariggodaga guovddåiat leat evttohuvvon galget doaibmat. Såmediggi han dalle boahtå mearrdit maiddåi gosa guovdclaiat galget åsahuwot. Mis han nå lea juolgi jo siskkobealde ahte olahat Detnui åsaheami. Cielggadeami vårås åsahuwo 3 olbmo pro eavttajoavku man Odd Erik Solbakk jodiha. Cielggadeami raporta lågiduvvo gildii mieassemånu mielde 2018's. Cielggadeapmi dahkko min "ållosa råvvaga vuodul Dåtlus'Cuovvu dås mielddusin. Calus han lei ovdan gielddastivfracbahkkimis gos ruhadeapmi dåsa mearriduvvui. Mii doaivut gielda dalle sirdå midjiied dihto CleIggadeami ruhtameari SØKNAD OM Å GJENNOMFØRE UTREDNING Vi viser til skriv av for å undersøke mulighet for å opprette nordsamisk språkressurssenter til Tana. Tana kommunestyre innvilget den kr til dette arbeidet. Vi har konkludert med at vi kan gjennomføre utredningen basert på kunnskapsmiljøet i Båteng. I vårt miljø er det ansatte med høy kompetanse både innen samisk språk og prosjektadministrasjon. I vårt miljø er det også mulig å knytte til seg personer på professornivå innen samisk språk. En annen grunn til at vi ønsker å gjennomføre dette arbeidet, er fordi vi har kontakt med Sametingets største parti. Sametinget er jo den institusjonen som de fremtidige språkressurssenterene vil bli underlagt og skal jobbe under. Da vil Sametinget også beslutte hvor sentrene skal opprettes. Slik sett har vi jo allerede en fot innenfor med tanke på å få dette til Tana. Til utredningen etableres en prosjektgruppe på 3 personer som Odd Erik Solbakk leder. Undersøkelsens rapport vil overleveres til kommunen innen mai Utredningen utføres med utgangspunkt i vårt skriv av Dette skrivet er vedlagt. Skrivet var også fremlagt i kommunestyremøtet der tildelingen ble vedtatt. Vi håper derfor at kommunen tildeler oss nevnte utredning med beløpsgrensen på kr

2 SÅB/NSR LISTA OddErikSolbakkbokte N-9845 Deatnu-Tana mob: Deanu gielda 9845 deatnu-tana OHCAN ÙELGGADEAMI DAHKAT Fanasgieddi, Mii Cujuhit min Cållosiid dan vårås ahte Cie1ggaditvuogasvuoda åsahit boahtteiågge davvi såmegiela giellariggodatguovddåh Detnui. Deanu gielddastivra miedaid råvvet dån Cie1ggadeamivårås ruhtameari krucvnnu dån bargui. Mii leat gåvnnahan min gealbobiras Fanasgiettis ie Cadaha Cielggadeami. Min birrasis leat doarvåi allaoahppan olbmot sihke såmegielafågas ja pro eavttahålddageamis. Min birrasis lea maiddåi vejolag oaccut jovkui Catrnat såmegiela professordåsi dån Cielggadeapmåi. Sivva maiddåi ahte mii iea håliidat doaimmahit dån barggu, lea go mis lea lahka oktavuohta stuorimus Såmedikki bellodahkii. Såmediggi han lea åsahus man vuollåi boahtteåigge giellariggodaga guovddå'iat leat evttohuvvon galget doaibmat. Såmediggi han dalle boahtå mearrdit maiddåi gosa guovddåiat galget åsahuvvot. Mis han nå lea juolgi jo siskkobealde ahte olahat Detnui åsaheami. ieiggadeami vårås åsahuvvo 3 olbmo pro eavttajoavku man Odd Erik Solbakk jodiha. ie1ggadeami raporta lågiduvvo gildii mieassemånu mielde 2018's. ie1ggadeapmi dahkko min Cållosa råvvaga vuodul Dåt Cålus Cuovvu dås mielddusin. å1us han lei ovdan gie1ddastivfracoahkkimisgos ruhadeapmi dåsa mearriduvvui. Mii doaivut gielda dalle sirdå midjiied dihto Cielggadeamiruhtameari Dearvuodaiguin NSR/SÅB DEATNU Odd Erik Solbakk

3 Deanu gildii ruhtaohcan Sqmi giellariggodatguovddå±aåsaheapmåi Si idu 2 ÅSAHIT GIELLARIGGODATGUOVDDÅ1A DAVVI SÅMEGIELA VÅRÅS SÅB/NSR evttoha Detnui ga1ggagii åsahuvvot årvaluvvon riikkaviidosag giellariggodatguovddåg davvi såmegiela vårås. Dån odda åsahusa lea evttohan NA (Våibmogiella 18:2016) olis. Åkkastallama vårås manin Detnui guovddåg heive åsahit, dan vårås sirdå Deanu gielddastivra Cie1ggadanruda kruvnnu 2017-bugeahtaregu1erema oktavuodas. ie1ggadeapmi ga1ggagiigårvvistuvvot ovdal juovllaid 2017's, man virggå1at C'uovvolahttå gieldda skuvla ja oahpahushoavda. Deatnu gullå davvisåmegiela giellaguvlui mii årbeviro1accatdoaibmå såmi åssanguvllus, Såpmi. Våldoguovlu såmegielas lea boaittobeale båikegottiin. Såmi Coahkkebåikkiinlea såmegiella uhccåneamen. Otne gåvdno Norggas nanu riektesuodjaleapmi såmegielas. Dåt suodjalus gåvdno sihke riikkaid gaskkas ja måilmmiviidodagas å1ii Norga vuollåi ON konvenguynna jåvkadahtit nållevealaheami. Riikka siste dadjo vuoddolågas 110a riekti såpme1amaide ovddidit iehset giela. Dasto lea maiddåi Såmedikkis giellanjuolggdusat åsahuvvon 198T s dan vårås ahte nannudahttit dån rievtti, C'adavuoddoskuvlalåga ja joatkkaskuvla oahpaheami (1998) ja båikenamaid bokte (2005). Såmediggi doaibmå giellasajådeami doalahemiin ja loktemiin go juogada nu gohc'oduvvon guovttegia1agvuodaruhta juolludemiid. Siskkobealde giellahålddaganguovilu leat gielddaid giellaguovddågat ovddidan 1990-logu radjai dehålag barggu såmegiela Calmmusteamis. Vuosttag såmi giella-guovddåg åsahuvvui Levdnjii 1995s, Porsånggu gielddas. Odne gåvdnojit giellaguovddå2at Unjårggas, Porsånggus, Deanus ja Ålttås Finnmårkkus. Gåivuonas, Tromssas, Leabahis ja Skåniin, Tromssa fylkkas. Snoasa ja Råvrraviikka Davvi Troanddimis ja Årran, Divttasvuonas, Nordlånddas.

4 Deanu ruhtaohcan Sgmi giellariggodatguovddå±aåsaheapmåt Si idu 3 Lea dåid åiggiid boahtimin rievdadusat guovttegielalagbarggduide dan maid gielddat doaimmahit. Lea nugo namahuvvon, lågiduvvon odda almmolag 'ielggadupmi (Våibmogiella 18:2016) samegiela ovddideami vårås. Våldohåstalus lea gozihit ahte giella-njuolggadusat uovvoluvvojit ja geavahuvvojit riekta. Låvdegoddi oaivvilda lea dårbu rievdadit eisevålddiid ja Såmedikki gaskkas doaibma ovddasvåstådusa, ståhta, gielddaid ja earå almmo1ag åsahusaid gaskkas. Låvdegoddi evttoha ahte åsahuvvojit golbma såmegiela riggodatguovddåz'a mat gullet Såmedikki vuollåi, okta måttasåmegiela vårås, julev- ja davvisåmegiela ja måttasåmegiela vårås. Giellariggodatguovddå2at galget leat oktiiordne-deaddjit, leat råddeaddit såmi giellaovddideamis, ja våruhit ahte dehålag giella-doaibmabijut'6adahuvvojit ja ahte giellalåhka èuvvojuvvo gullevag gielddain. Fanasgieddi, OPPRETTE SPRÅKRESSURSENTER I NORDSAMISK SÅB/NSR foreslår at Deanu gielda-tana kommune blir vertskap for opprettelsen av et felles språkressurssenter for nordsamisk språk. Senteret er foreslått etablert i forbindelse med fremleggelsen av utredningen NOU (Hjertespråket 18:2016). Begrunnelsen for å velge Deatnu-Tana som vert, avsetter Deanu gielddastivra - Tana kommunestyre for nærmere utredning kr i forbindelse med budsjettreguleringen Utredningen skal fremlegges før jul 2017, som administrativt hører under kommunalsjefen for oppvekst og utdanning. Deatnu-Tana hører til nordssamisk språkområde. og til det tradisjonelle samiske bosetningsområde. I Norge i dag står de tre spåklige dialektene nordsamisk, lulesasmisk og nordsamisk mer som tre ulike språk enn som tre dialekter. Kjerneområdet for samisk språk er å finne på landsbygda. Tettstedetne er preget av mindre samisk språkbruk.

5 Deanu gildii ruhtaohcan Sqmi giellariggodatguovddåfa åsaheapmåi Si idu 4 Dagens offentlige språkplanlegging går ut på å forme og påvirke språket i bestemt positiv retning og ta allmennpolitiske språkhensyn, som betyr bl.a. å etablere måter å skrive på og utvikle ny terminologi. Det finnes i dag solid rettsvern for samisk språk i Norge. Det vernet fins både nasjonalt og internasjonalt. Allerede i 1966 skrev Norge under på FN's konven-sjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering. Nasjonalt slår grunnloven fast i 110a retten til samene å utvikle sitt eget språk. Videre har Sametingets språkregler fra 1987 sikret denne retten, gjennom lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (1998) m.v. Sametinget driver også statusplanlegging gjennom fordeling av de såkalte tospråklighetsmidlene. Innenfor forvaltningsområdet har de kommunale språk-sentra siden midten av 1990-årene spilt en viktig rolle i formidlingen m samisk. Det første samiske språksenteret var opprettet i 1995 i Lakselv i Porsanger kommune. Tana kom like etter. I dag finnes det samiske språksentre også i Troms og i Nordland. Forvaltningsområde for samisk språk utgjør i dag 10 kommuner. Det er i dag på veg inn en endring av tospråklighetsarbeid i regi av forvaltningskommunene. Det er lagt fram ny norsk offentlig utredning (Hjertespråket 18:2016) for utvikling og forbedring av samiske språktiltak. Utvalget mener det er behov for endringer også i myndighets- og rollefordelingen mellom Sametinget, staten, kommuner og andre offentlige instanser. Utvalget foreslår at det opprettes tre samiske språkressurssentre underlagt Sametinget, ett sørsamisk språkressurssenter, ett lulesamisk språkressurssenter og ett nordsamisk språkressurssenter. Språkressurssentrene skal ha en koordi-nerende rolle, være rådgiver og som støtte i samisk språkutvikling, samt passe på at viktige tiltak og språkloven følges opp av berørte kommuner. Fanasgieddi-Båteng, /0ES