SR 003/17 - Sámi giellaprošeavttaid doarjjanjuolggadusat

Transkript

1 SR 003/17 - Sámi giellaprošeavttaid doarjjanjuolggadusat Njuolggadusat gusket Sámedikki ohcanvuđot doarjjaortnegiidda sámi giellaprošeavttaide. Njuolggadusaid ulbmilin lea addit deavddamearrádusaid Sámedikki bušehttii. Doarjjaohcan ásahit giellaguovddáža galgá čuovvut mihttuid, ulbmilolahusa eavttuid ja mearrádusaid mat leat giellaguovddážiid doarjjanjuolggadusain. Mihttu ja ulbmilolahusa eavttut Mihttu: Sámegielat doaimmat lagasbirrasiin Ulbmilolahusa eavttut: Čađahuvvon doaimmat prošeaktaplána ektui Prošeaktaboađus duođaštuvvo ja almmuhuvvo Ovttas.no Duođaštit geavaheddjiid duhtavašvuođa Hálddašeapmi Doarjjahálddašeapmi galgá doaibmat stáhta ekonomiijastivrema ja Sámedikki bušeahta vuođul. Sámedikki dievasčoahkkin mearrida jahkásaččat movt ruđat Sámedikki bušeahtas galget juogaduvvot, ja sáhttá válljet surggiid maid vuoruha. Ohcanvuđot doarjjaortnegiid hálddaša Sámediggi hálddahuslága vuođul. Ovttaskas mearrádusa mii lea dahkkojuvvon dáid njuolggadusaid vuođul sáhttá váidit Sámedikki váiddalávdegoddái hálddahuslága 28 vuođul. Sámediggi almmuha doarjagiid stáhta ekonomiijastivrema mearrádusaid vuođul. Doarjjavuostáiváldit/gii sáhttá ohcat: Almmolaš ja priváhta organisašuvnnat/ásahusat/fitnodagat Sámi giellaguovddážat mat ožžot njuolggodoarjaga Sámedikki bušeahtta bokte, eai sáhte ohcat. Ohcanáigemearri Rabas ohcanáigi. Gáibádusat ohcama sisdollui ja hápmái Doarjjaohcan galga čállojuvvon Sámedikki mearridan ohcanskovvái ja galgá leat beaiváduvvon ja vuolláičállojuvvon. Sus guhte vuolláičállá ohcama ferte leat fápmudus geatnegahttit fitnodaga/ásahusa jna. Ohcan galgá leat dohkálaš áigis áigái gustojeaddji gáibádusaide mat leat ohcanskovis. Ohcan mii ii ollašuhte ohcaneavttuid, hilgojuvvo.

2 Sámegiella galgá leat guovddážis prošeavttas ja váldoulbmil galgá leat ovddidit sámegiela njálmmálaččat ja/dahje čálalaččat. Doarjjaohcan ásahit giellaguovddáža galgá čuovvu njuolggadusaid doarjagat giellaguovddážiidda. Meroštallannjuolggadusat Doarjja rehkenastojuvvo vuođustuvvon ohcama ja prošeaktačilgehusa vuođul, gitta ru rádjai. Definišuvnnat Doaibmagollun lohkkojuvvojit: rehketdoallo- ja revišuvdnabálkkážat, reantogolut, divadat, eará finánsagolut, vearro- ja divatgolut, elrávdnji, dáhkádusat, penšuvdnagolut, sosiálagolut, eará bargiidgolut, stivrabálkkážat, stivragolut, fitnodatčoahkkin- ja váldočoahkkingolut, árvonjeaidimat ja -geahpedeamit. Sosiálagollun lohkkojuvvojit: bargiid skeaŋkkat, bargiid kurssat, friija kantiidna ja eará sullasaš ovddut. Investeremin lohkkojuvvo oamastusoassi mii bistá ja man geavahanáigi lea 3 jagi ja ahte gollohaddi lea ru dahje eanet earret momssa (guoská momsageatnegasaide). Vuodjinfievrun lohkkojuvvo: vuodjinfievru mii lea mohtorfievroláhkaásahusa nuppi kapihttala mielde (FOR Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften). Golut mat eai leat doarjjavuoigadahttojuvvon Giellaprošeaktadoarjagiid oktavuođas ii addojuvvo doarjja: o prošeavttaide mat gullet oahpahuslága doaibmaguvlui ja mat gullet skuvlaeaiggádiid láhkageatnegahttojuvvon bargamušaide. o girjjálašvuođa, neahttasiidduid ja diehtojuohkinávdnasiid jorgaleapmái. Doarjja ii addojuvvo dása: bajásdoallamii, spesifiserekeahtes goluide, beaivválaš doaibmagoluide jođihit doaimma/fitnodaga, doaibmabijuide mat botnjet gilvvohallama, láigovisttiide, rádjovisttiide, opmodatoastimiidda, leasingii, vuodjinfievrruide, investeremiidda ja čielga lonuhemiide. Almmolaš doarjja oktiibuot ii sáhte leat badjel 100 % prošeavtta/doaibmabiju rehketdollui girjejuvvon gollun. Ohcamiid árvvoštallan Ohcan árvvoštallo ekonomalaš, márkanlaš, teknihkalaš, servvodat ávkki, dáiddalašvuođa, fágalaš ja eará relevánta beliid vuođul. Ohcama árvvoštallamis biddjo deaddu fágalaš sisdollui, profesjonalitehtii ja dássái. Bidjo maid deaddu jus ovdalaš áššiin lea váilevaš raporteren.

3 Go guoská applikašuvdnadoarjagiidda, vuoruha Sámediggi doarjut applikašuvnnaid mat leat heivehuvvon sihke ios ja Androida vuogádagaide. Ohcamiid meannudeami oktavuođas sáhttá Sámediggi árvvoštallat nagoda go ohcci ekonomalaččat čađahit prošeavtta/ásaheami. Sámediggi sáhttá viežžat kredihttadieđuid ohcci birra. Oppalaš eavttut Doaibmabidju ii sáhte leat čađahuvvon dahje álggahuvvon ovdalgo Sámediggi lea ožžon ohcama. Erenoamáš ákkaid vuođul sáhttá spiehkastit dán njuolggadusas. Fitnodagat, ásahusat ja organisašuvnnat mat ožžot doarjaga fertejit leat registrerejuvvon Ovttadatregistaris Norggas. Ohcci lea geatnegahtton almmuhit buot dáid dieđuid mat dárbbašuvvojit ohcama meannudeapmái, maiddái dieđuid vejolaš eará almmolaš doarjagiid birra. Ohcci doaibma galgá dávistit gustovaš lágaide ja njuolggadusaide, dát guoská maiddái vearro-, divat- ja rehketdoalloláhkaaddimii. Maŋŋel doarjjamearrádusa ii sáhte dábálaččat oažžut eanet doarjaga seamma doibmii/prošektii. Go muitala/namuha prošeavtta birra, de galgá doarjjaoažžu muitalit ahte Sámediggi lea dorjon doaibmabiju/prošeavtta. Doarjjaoažžu galgá almmuhit/ilbmanit prošeaktabohtosa internehttii (iežas ruovttusiiddus, jnv). Guoská applikašuvnnaide: Go ohcá applikašuvnnaid jorgalit dahje heivehit sámegillii, de galgá ohcamis čuovvut kontrákta vuoigatvuođaeaiggádiin. Doarjjavuostáiváldis lea ovddasvástádus ođasmahttit applikašuvnna unnimusat 5 jagi. Doarjjavuostáiváldi galgá maŋŋel 2 jagi sáddet statistihkka man olu applikašuvdna lea geavahuvvon. Guoská terminologiijaprošeavttaide: Terminologiijaprošeavttaid, sihke tearpmaid ráhkadeami ja sániid čoaggima oktavuođas, galgá čuovvut Sámedikki terminologiijabarggu njuolggadusaid. Dat gávdnojit Sámedikki neahttasiiddus; Prošeavtta bušeahtas galgá leat honorára informántii. Unnimusat ovttas prošeavttas galgá formála gelbbolašvuohta sámegielas allaskuvlla-/universitehtadásis. Dat tearpmat ja giellaávdnasat mat ráhkaduvvojit, galget lágiduvvot Sámediggái elektrovnnalaš hámis dalán go prošeakta lea loahpahuvvon. Sámediggi addá doarjaga terminologiijaprošeavttaide dainna eavttuin ahte Sámedikkis lea vuoigatvuohta lágidit ávdnasiid dutkamii, ja almmuhit bohtosiid.

4 Guoská báikenammaprošeavttaide: Báikenammaprošeavttaid oktavuođas galgá čuovvut daid njuolggadusaid maid Sámedikki nammakonsuleantabálvalus lea ráhkadan. Dat gávdnojit Sámedikki neahttasiiddus; Prošeavtta bušeahtas galgá leat honorára informántii. Unnimusat ovttas prošeavttas galgá formála gelbbolašvuohta sámegielas allaskuvlla-/universitehtadásis. Buot čohkkejuvvon ávdnasiid originálat dahje daid máŋgosat galget lágiduvvot Sámediggái dalán go prošeakta lea loahpahuvvon. Sámediggi addá doarjaga báikenammaprošeavttaide dainna eavttuin ahte Sámedikkis lea vuoigatvuohta geavahit čohkkejuvvon ávdnasiid beaivválaš barggus báikenamaiguin, logaldallamiiguin, čállimiin ja dutkamiin. Doarjja addo dušše báikenammaprošeavttaide man namat eai leat ovdal registrerejuvvon. Dat ii guoskka lassidieđuide dahje kommentáraide ovdalaš registreremiidda. Báikenamat galget biddjot evttohussan Stáhta kártadoaimmahaga guovddáš báikenammaregistarii (SSR). Mearrádus ja dohkkeheapmi Doarjjareive hábmejuvvo Stáhta ekonomiijastivrema mearrádusaid čuoggá mielde. Dasto galgá doarjjareivves boahtit ovdan váiddavejolašvuohta, váiddaáigemearri, váiddainstánsa ja lágat vuohki movt váidit, ja dasto vuoigatvuohta geahččat ášši dokumeanttaid, gč. hálddašan lága 27. Doarjjaoažžu galgá 5 vahku sisa doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat dieđihit ahte dohkkeha go doarjjaeavttuid. Jos Sámediggi ii oaččo vástádusa eavttuid dohkkeheamis, sihkkojuvvo doarjja almmá duođi eanet dieđitkeahttá. Sus guhte vuolláičállá ja dohkkeha eavttuid ferte leat fápmudus geatnegahttit fitnodaga/ásahusa jna. Gárvvistan-/raporteren- ja maŋiduvvon áigemearri Prošeakta gárvvistuvvo maŋimusat guokte jagi maŋŋá doarjjareivve beaivádeami. Erenoamáš ákkaid vuođul sáhttá doarjjaoažžu čálalaččat ohcat maŋidit áigemeari gárvvistit prošeavtta/doaibmabiju. Ohcan galgá vuođustuvvot. Doarjjaoažžus lea vuoigatvuohta oažžut áigemeari guhkiduvvot jos Sámediggi gáibida rievdadit prošeavtta maŋŋá go dat lea álggahuvvon. Rievdadusat doarjjaeavttuin Maŋŋágo lea ožžon doarjjalohpádusa, de lea doarjjaoažžu geatnegahttojuvvon dieđihit vejolaš rievdadusaid birra doarjjaeavttuin. Doarjjaoažžu ii sáhte čađahit mearkkašahtti rievdadusaid guoskevaš prošeavttas dahje doaibmabijus ovdalgo lea čálalaččat dieđihan Sámediggái ja ožžon Sámedikki čálalaš dohkkeheami. Dohkkehuvvon ruhtadanplána ja investerenplána rievdadeapmi adnojuvvo álo mearkkašahtti rievdadussan. EEO-njuolggadusat Sámedikki doarjjaortnegat fertejit leat EEO-šiehtadusa njuolggadusaid rámmaid siskkobealde stáhta doarjaga ektui. Sámediggái gusket EEO-šiehtadusa mearrádusat

5 seamma láhkai go stáhta- gieldda- ja fylkkahálddašeapmái dan ektui movt almmolaš doarjagat galget juolluduvvot. EEO-njuolggadusat. Eai gusto doarjaga juohkima oktavuođas almmolaš ja priváhta organisašuvnnaide: Doarjja juolluduvvo EEO-šiehtadusa njuolggadusaid vuođul binnánaš doarjagiid birra. Njuolggadusat binnánaš doarjagiid birra čuvvot skábmamánu 14. b láhkaásahusa nr Dáid njuolggadusaid mielde ii sáhte doarjjaoažžu vuostáiváldit binnánaš doarjaga eanet go oktiibuot Euro (mii lea sullii 1,6 miljon ruvnnu 2014:s) ovtta dahje máŋgga sajis 3 jagi rehketdoallojagi áigodagas. Ovdalgo doarjaga sáhttá máksit ferte doarjjaoažžu duođaštit Sámediggái ahte ii oaččo binnánaš doarjaga eará sajis máksinjagi dahje guovtti ovddit jagiin mat oktiibuot Sámedikki doarjagiin gaskamearálaččat eai leat eanet go Norgga ruvnnu. Vejolaš ođđa almmolaš doarjjaohcamiid oktavuođas (beroškeahttá gos oažžu doarjaga) lea doarjjaoažžus geatnegasvuohta dieđihit dán doarjaga birra. Dieđihangeasku gusto 3 rehketdoallojagi fálaldatáigemeari rájes. ESA sáhttá geatnegahttit norgga eiseválddiid, maiddái Sámedikki, gáibidit doarjaga ruovttoluotta doarjjaoažžus jos doarjja ii leat addojuvvon njuolggadusaid mielde dahje doarjjaoažžu ii geavat doarjaga dan ulbmilii masa lea addojuvvon. Máksineavttut Doarjaga máksima várás ferte doarjjaoažžu sáddet Sámediggái máksinávžžuhusa, muđui dan ii sáhte máksit. Sus guhte vuolláičállá máksinávžžuhusa ferte leat fápmudus geatnegahttit fitnodaga/ásahusa jna. Doarjja máksojuvvo čuovvovaš eavttuid mielde: o Doarjja máksojuvvo 50 % dalle go prošeakta/doaibmabidju álggahuvvo ja 50 % dalle go prošeakta lea gárvvistuvvon ja buot eavttut mearrádusas leat ollašuhttojuvvon. Jos ohcci ovdal lea ožžon doarjaga Sámedikkis ja doarjjaoažžu lea rihkkon doarjjaeavttuid de sáhttá dat dagahit dan ahte máksimat bissehuvvojit dassážii go eavttuid rihkkun lea nohkan. Muđui gusket njuolggadusat mat leat lágas Lov om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven). Raporteren ja bearráigeahččan Doarjjaoažžu galgá dieđihit ruđaid geavaheami birra. Sámedikki raporterenmála galgá geavahuvvot. Ovdal go prošeakta loahpahuvvo, de galgá čađahuvvot geavaheaddjiiskkus ja geavaheddjiid duhtavašvuohta galgá boahtit ovdan raporttas. Galgá raporteret olahii go prošeakta mihttomeari ja govččai go servodaga dárbbu (mii lea čilgejuvvon ohcama prošeaktačilgehusas). Rehketdoallu ruđaid geavaheamis galgá čájehit ollislaš goluid ja dietnasiid. Dasa gullet prošeavtta/ doaibmabiju eará vejolaš doarjagat ja dietnasat. Rehketdollui sáhttá váldit mielde dušše dakkár goluid ja dietnasiid mat njuolga leat čadnojuvvon prošeavtta/doaibmabiju čađaheapmái. Dalle go lea dohkkehuvvon gollogeahčastat galgá rehketdoallu leat fievrriduvvon nu ahte dan sáhttá buohtastahttit gollogeahčastagain. Stuorra spiehkastagaid dohkkehuvvon gollogeahčastaga ja rehketdoalu gaskka galgá kommenteret. Rehketdoalu galgá leat vuolláičállán jođiheaddji/ovddasvástideaddji.

6 Stáhtafápmuduvvon dahje registrerejuvvon revisora galgá rehketdoalus duođaštit ruđaid geavaheami doarjaga ektui ru rájes. Revišuvdna galgá čađahuvvot áiggis áigái gustojeaddji nationála ja riikkaidgaskasaš revišuvdnastandárddaid mielde. Revisora galgá identifiseret rehketdoalu ollislaš goluid ektui mat čatnasit doarjagii ja vejolaš geavatkeahtes ruđaide. Dasa lassin go revisora duođašta ahte rehketdoallu lea biddjojuvvon dohkálaš rehketdoalloprinsihpaid mielde, galgá maiddái duođaštit dan ahte guoskevaš doarjjaeavttut ruđaid geavaheamis/meannudeamis leat dollojuvvon. Revišuvdnagáibádus ii guoskka ásahusaide maid suohkanrevišuvdna ja Riikarevišuvdna reviderejit. Daid doarjjaoažžuid ektui geat leat registrerejuvvon momsaregistaris galgá rehketdoallu čájehit goluid ja dietnasiid momssa haga. Dát ii guoskka sidjiide geat eai dárbbaš rehkenastit momssa. Jos loahpalaš golut prošeavtta/doaibmabiju rehketdoalus leat unnit go dohkkehuvvon gollogeahčastat mearrádusas, de sáhttá Sámediggi vuolidit doarjaga vásttolaččat. Sámediggi ja Riikarevišuvdna sáhttet bearráigeahččat geavahuvvojit go ruđat eavttuid mielde, gč. juolludusnjuolggadusa 10 nuppi lađđasa ja riikarevišuvdnalága 12 goalmmát lađđasa. Doarjaga ruovttoluotta máksin ja sihkkun Prošeavtta/doaibmabiju gárvvisteami oktavuođas galget geavatkeahtes doarjjaruđat máksojuvvot ruovttoluotta Sámediggái. Sámediggi sáhttá gáibidit ruovttoluotta máksojuvvot jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu. Sámediggi sáhttá geassit doarjaga ruovttoluotta, doallat doarjaga dahje gáibidit máksojuvvon doarjaga ruovttoluotta máksojuvvot jos: o doarjjaoažžu lea rihkkon dieđihangeaskku. o doarjja ii geavahuvvo daid eavttuid mielde mat leat mearriduvvon doarjjareivves. o o o doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila mielde. lea gáibiduvvon heaittiheapmi, ovddiduvvon reastaluvvangohčus, priváhta dahje almmolaš vealgešiehtadallamat leat rahppojuvvon doarjjaoažžu ektui dahje doarjjaoažžu heaitá máksimis máksámušaidis doarjjaoažžu eará láhkái stuorrát lea rihkkon dáid njuolggadusaid mearrádusaid. Evalueren Jos doarjjaoažžu dákkár oktavuođain ii mávsse ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit dan mii lea buorrin máksojuvvot. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttá gáibidit maŋŋoneami ovddas reanttuid, gč. lága lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling mv.. Sámediggi galgá jeavddalaččat árvvoštallat oažžun dihte dieđuid dan birra ahte leat go doarjjaortnegat beaktilat resursageavaheami, organiserema ja mearriduvvon mihttomeriid ektui.

7 SR 003/17 Regelverk for tilskudd til samiske språkprosjekter Regelverket gjelder Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning til samiske språkprosjekter. Hensikten med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Søknad om oppstartstilskudd til språksenter følger de mål, kriterier og bestemmelser som framkommer i Regelverk for tilskudd til språksentre. Mål og kriterier for måloppnåelse Mål: Samiskspråklige aktiviteter i nærmiljøene Kriterier for måloppnåelse: Gjennomførte tiltak i forhold til prosjektplan, Dokumentasjon og publisering av prosjektresultat på Ovttas.no Dokumentasjon av brukertilfredshet Forvaltning Tilskuddsforvaltningen skal være i henhold til Regelverk for økonomistyring i Staten, samt Sametingets budsjett. Sametingets plenum fastsetter årlig fordeling av midler gjennom Sametingets budsjett og kan peke ut prioriterte satsingsområder. Søkerbaserte tilskuddsordninger forvaltes av Sametinget i henhold til forvaltningsloven. Enkeltvedtak truffet med hjemmel i dette regelverket kan påklages til Sametingets klagenemd jf. forvaltningsloven 28. Sametinget kunngjør tilskuddene i henhold til Bestemmelsene om økonomistyring i Staten. Tilskuddsmottakere/Hvem kan søke: Offentlige og private organisasjoner/institusjoner/bedrifter Samiske språksentra som mottar direkte støtte over Sametingets budsjett kan ikke søke. Søknadsfrist Åpen søknadsfrist. Krav til søknadens innhold og form Søknad om tilskudd må være utfylt på søknadsskjema fastsatt av Sametinget og skal være datert og undertegnet. Den som underskriver søknaden må ha fullmakt til å forplikte foretaket/institusjonen mv.

8 Søknaden må tilfredsstille de til enhver tid gjeldende krav som fremkommer i søknadsskjemaet. Søknader som ikke oppfyller kriteriene for å kunne søke vil bli avvist. Samisk språk skal være sentral i prosjektet og hovedformålet skal være å fremme samisk språk muntlig og/eller skriftlig. Søknad om oppstartstilskudd til språksenter følger Regelverk for tilskudd til språksentre. Beregningsregler Tilskuddet beregnes på grunnlag av begrunnet søknad og prosjektbeskrivelse, inntil kr Definisjoner Med driftsbetingede kostnader menes: regnskaps- og revisjonshonorar, rentekostnader, gebyrer, andre finanskostnader, skatte- og avgiftskostnader, strøm, forsikringer, pensjonskostnader, sosiale kostnader, andre personalkostnader, styrehonorar, kostnader til styre, bedriftsforsamlings- og generalforsamlingsmøter, avskrivinger og nedskrivinger. Med sosiale kostnader menes: personalgaver, kurs for arbeidstakere, fri kantine og andre lignende goder. Med investeringer menes en eiendel som er varig når den antas å ha en brukstid på 3 år og at kostprisen er på kr eller mer, eksklusive merverdiavgift (for merverdiavgiftspliktige). Med kjøretøy menes: kjøretøy i henhold til kapittel 2 i FOR , Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften). Ikke støtteberettigede kostnader Innenfor tilskudd til språkprosjekter ytes det ikke tilskudd til: o Prosjekter som faller inn under opplæringslovens virkeområde og er lovpålagte oppgaver for skoleeiere. o Oversetting av litteratur, nettsider og informasjonsmateriell. Det ytes ikke tilskudd til følgende: vedlikehold, uspesifiserte utgifter, kostnader knyttet til daglig drift av virksomheten, tiltak som virker konkurransevridende, utleiebygg, lagerbygg, kjøp av eiendommer, leasing, kjøretøy, investeringer og rene utskiftinger. Samlet offentlig tilskudd kan ikke overstige 100% av prosjektets/tiltakets regnskapsførte kostnader. Vurdering av søknader Søknaden vil bli vurdert ut fra økonomiske, markedsmessige, tekniske, samfunnsmessig nytte, kunstneriske, faglige og andre relevante hensyn.

9 I vurderingen av søknader legges det vekt på faglig innhold, profesjonalitet og kvalitet. Manglende rapportering i tidligere saker vil bli vektlagt. Ved støtte til applikasjoner vil Sametinget prioritere applikasjoner som er tilpasset både ios og Android systemer. Ved behandling av søknaden vil Sametinget kunne vurdere søkers økonomiske evne og ressursmessige kapasitet til å gjennomføre prosjektet. Sametinget kan innhente kredittopplysninger om søkeren. Generelle vilkår Tiltaket kan ikke være gjennomført eller påbegynt før Sametinget har mottatt søknaden. Når særskilte grunner foreligger, kan denne regelen fravikes. Foretak, institusjoner og organisasjoner som mottar tilskudd må være registrert i Enhetsregisteret i Norge. Søkeren plikter å gi Sametinget alle opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden, inkludert informasjon om eventuell annen offentlig støtte. Søkerens virksomhet skal drives i samsvar med gjeldende lover og regler, herunder skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen. Etter vedtak om tilskudd kan det som hovedregel ikke gis ytterligere støtte til samme tiltak/prosjekt. Ved omtale av prosjektet/tiltaket skal tilskuddsmottaker opplyse om at Sametinget har støttet tiltaket/prosjektet. Tilskuddsmottaker skal publisere/synliggjøre prosjektresultat på internett (på egen hjemmeside, etc). For applikasjoner: Ved søknad om oversetting eller tilpasning av applikasjoner til samisk skal kontrakt med rettighetshaver foreligge. Tilskuddsmottaker har ansvar for oppdatering av applikasjonen i minimum 5 år. Tilskuddsmottaker er forpliktet til å sende inn statistikk over bruken av applikasjonen etter 2 år. For terminologiprosjekter: For terminologiprosjekter, både ved utarbeidelse av termer og ved innsamling av ord, skal Sametingets retningslinjer for terminologiarbeid følges. Disse finns på Sametingets nettside; Honorar til informant skal være med i prosjektets budsjett. Minst en i prosjektet skal ha formell kompetanse i samisk språk på høgskole-/universitetsnivå. Termer og språkmateriale som utarbeides, skal leveres til Sametinget i elektronisk form straks prosjektet er avsluttet. Sametinget gir støtte til terminologiprosjekter med det forbehold at Sametinget har rett til å gi materialet til forskning, samt kunngjøre resultatene.

10 For stedsnavnprosjekter: For stedsnavnprosjekter skal retningslinjer fastsatt av Sametinget ved navnekonsulenttjenesten følges. Disse finns på Sametingets nettside; Honorar til informant skal være med i prosjektets budsjett. Minst en i prosjektet skal ha formell kompetanse i samisk språk på høgskole-/universitetsnivå. Kopi av eller originale materialer av alt innsamlet materiale skal leveres til Sametinget i elektronisk form straks prosjektet er avsluttet. Sametinget gir støtte til stedsnavnprosjekter med det forbehold at Sametinget har rett til å benytte innsamlet materiale til daglig arbeid med stedsnavn, forelesninger, skriv og forskning. Det gis kun midler til stedsnavnprosjekter for ikke tidligere registrerte stedsnavn. Dette gjelder ikke tilleggsopplysninger eller kommentarer til tidligere registreringer. Stedsnavn skal føres inn som forslag i Statens Kartverks Sentralt stedsnavnregister (SSR). Vedtak og aksept Tilskuddsbrevet skal utformes i henhold til Bestemmelsene om økonomistyring i Staten, punkt Vedtaket skal videre inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåten ved klage, samt retten til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 27. Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra tilskuddsbrevets dato sende skriftlig aksept av vilkårene for tilskuddet. Hvis Sametinget ikke mottar aksept av vilkår, bortfaller tilskuddet uten ytterligere varsel. Den som underskriver aksept av vilkårene, må ha fullmakt til å forplikte foretaket/institusjonen mv. Frist for ferdigstillelse/rapportering og utsatt frist Prosjektet ferdigstilles senest to år etter tilskuddsbrevets dato. Når særlige grunner foreligger, kan tilskuddsmottaker skriftlig søke om utsatt frist for ferdigstillelse av prosjektet/tiltaket. Søknaden skal begrunnes. Tilskuddsmottaker har krav på fristforlengelse dersom Sametinget krever endringer i prosjektet etter prosjektstart. Endringer i forutsetninger for tilskuddet Etter at tilsagn om tilskudd foreligger, plikter tilskuddsmottakeren å gi melding om eventuelle endringer i forutsetningene for tilskuddet. Tilskuddsmottakeren kan ikke foreta vesentlige endringer i det aktuelle prosjektet eller tiltaket uten at dette er skriftlig forelagt for og skriftlig godkjent av Sametinget. Endring av godkjent finansieringsplan og investeringsplan vil alltid regnes som en vesentlig endring.

11 EØS-regelverket Sametingets tilskuddsordninger må ligge innenfor rammene av EØS-avtalens regler om statsstøtte. Sametinget er på lik linje med andre deler av stats-, kommunal- og fylkesforvaltningen bundet av de bestemmelser EØS-avtalen har nedfelt om adgangen til å tildele offentlig støtte. EØS regelverket. Gjelder ikke ved tildeling av tilskudd til offentlige og private organisasjoner: Tildeling av støtten skjer i henhold til EØS avtalens regler om bagatellmessig støtte. Reglene om bagatellmessig støtte følger av forskrift av 14. november 2008 nr I følge disse reglene kan støttemottaker ikke motta bagatellmessig støtte på mer enn til sammen Euro (ca. 1,6 millioner kroner i 2014) fra en eller flere kilder over et tidsrom på 3 regnskapsår. Før støtten kan komme til utbetaling, må støttemottaker bekrefte overfor Sametinget at det ikke er mottatt bagatellmessig støtte fra andre kilder i utbetalingsåret eller de to foregående årene som sammen med støtte fra Sametinget i gjennomsnitt overstiger NOK Ved eventuelle nye søknader om offentlig støtte (uansett støttekilde), har støttemottaker plikt til å opplyse om denne støtten. Opplysningsplikten gjelder i 3 regnskapsår fra tilbudstidspunktet. ESA kan pålegge norske myndigheter, herunder Sametinget, å kreve tilskudd tilbake fra mottaker dersom tilskuddet ikke er gitt i overenstemmelse med reglene eller mottaker ikke bruker tilskuddet til det formål tilskuddet er gitt til. Utbetalingsvilkår For at utbetaling skal kunne skje, må tilskuddsmottaker sende Sametinget utbetalingsanmodning. Den som underskriver utbetalingsanmodningen, må ha fullmakt til å forplikte foretaket/institusjonen mv. Utbetaling av tilskudd skjer etter følgende vilkår: o Utbetales 50 % når prosjektet/tiltaket starter og 50 % når prosjektet er ferdigstilt og alle vilkår i vedtaket er oppfylt. Dersom søker tidligere har fått innvilget tilskudd fra Sametinget og vilkårene for tilskudd er misligholdt, vil det kunne medføre stans i utbetalinger inntil misligholdet er opphørt. For øvrig gjelder reglene i Lov om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven). Rapportering og kontroll Tilskuddsmottaker skal rapportere om bruken av midlene. Sametingets mal for rapportering skal benyttes. Innen prosjektet avsluttes skal det foretas brukerundersøkelse og brukertilfredshet må fremkomme i innsendt rapport. Det skal rapporteres på om prosjektet oppnådde formålet og behovet som er i samfunnet (som er redegjort i søknadens prosjektbeskrivelse). Regnskapet for bruken av midlene skal vise totale kostnader og inntekter. Dette inkluderer andre eventuelle tilskudd og inntekter til prosjektet/tiltaket. I regnskapet skal det kun tas med kostnader og inntekter som er direkte knyttet til gjennomføring av prosjektet/tiltaket. Der det foreligger godkjent kostnadsoverslag, skal regnskapet skal være satt opp slik at det er sammenlignbart med kostnadsoverslaget. Ved

12 vesentlige avvik mellom det godkjente kostnadsoverslaget og regnskapet, skal det kommenteres. Regnskapet skal være signert av leder/ansvarlig. Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av statsautorisert eller registrert revisor for tilskudd fra kr Revisjonen skal gjennomføres i samsvar med de til enhver tids gjeldende nasjonale og internasjonale revisjonsstandarder. Revisor skal identifisere regnskapet ved angivelse av totale kostnader knyttet til tilskuddet og eventuelle ubrukte midler. I tillegg til å attestere at regnskap er avlagt i henhold til beskrevne regnskapsprinsipper, skal revisor bekrefte at aktuelle tilskuddsvilkår for bruken/behandling av midlene er overholdt. Krav om revisjon gjelder ikke virksomheter som revideres av kommunerevisjonen og Riksrevisjonen. For tilskuddsmottaker som er registrert i merverdiavgiftsregisteret skal regnskapet vise kostnader og inntekter eksklusive merverdiavgift. Dette gjelder ikke de som er fritatt eller unntatt fra beregning av merverdiavgift. Dersom de endelige kostnadene i regnskapet til prosjektet/tiltaket er mindre enn godkjent kostnadsoverslag i vedtaket, kan Sametinget avkorte tilskuddet tilsvarende. Sametinget og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene, jf. bevilgningsreglementet 10 annet ledd og riksrevisjonsloven 12 tredje ledd. Tilbakebetaling og annullering av tilskudd Ved ferdigstillelse av prosjektet/tilskuddet skal ubenyttede tilskuddsmidler tilbakebetales til Sametinget. Sametinget kan kreve tilbakebetaling av for mye utbetalt tilskudd. Sametinget kan trekke tilbake tilsagn om tilskudd, holde tilbake tilskudd eller kreve tilbakebetaling av utbetalte tilskudd dersom: o tilskuddsmottakeren har brutt opplysningsplikten o tilskuddet ikke blir benyttet i henhold til vilkårene fastsatt i regelverket o tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen o det er begjært oppbud, fremsatt konkursbegjæring, åpnet private eller offentlige gjeldsforhandlinger hos tilskuddsmottaker eller tilskuddsmottaker innstiller sine betalinger o hvis tilskuddsmottaker på annen vesentlig måte har brutt bestemmelsene i dette regelverket. Dersom tilskuddsmottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling mv. Evaluering Sametinget skal sørge for at det jevnlig gjennomføres evalueringer for å få informasjon om tilskuddsordninger er effektive i forhold til ressursbruk, organisering og fastsatte mål.