VUOĐĐOEALÁHUSFOANDA GEAVAHAN- JA HÁLDDAŠANNJUOLGGADUSAT

Transkript

1 1. ULBMIL VUOĐĐOEALÁHUSFOANDA GEAVAHAN- JA HÁLDDAŠANNJUOLGGADUSAT Vuođđoealáhusfoandda ulbmil lea láhčit ceavzilis ja gánnáhahtti vuođđoealáhusa Kárášjoga gielddas. Doaibmabijut mat leat ođasteaddjit, lasihit bestema, árvolassáneami ja barggolašvuođa siskkabealde vuođđoealáhusa galget vuoruhuvvot. Doaibmabijut mat ovddidit vuođđoealáhusa ođasmahttima,bestema,arvoháhkama ja bargosajiid galget vuoruhuvvot. Vuođđoealáhussan oaivvilduvvojit eanadoallu, boazodoallu ja meahcceealáhus. Meahcceealáhusat leat Sámedikki čilgejumi mielde sáivaguollebivdu,smávvaelliidbivdu, ávkkástallan ja buvttaovddideapmi luonddu murjjiin, urtasiin ja guobbariin ja maid dikšut luonddu šattuid ja guollejávrriid. Sáivaguollebivddus lea sihke bivdin ja buvttaovddideapmi, ja maiddai sáivaguollebiebman. Meahcceealáhusdieđáhusas leat mátkeealáhusdoaimmat lotnolagaid eará ealáhusaiguin maid oassin. 2. GASKAOAMIT JA DOARJJAORTNEGAT Addojuvvojit duššefal doarjagat. Vuođđoealáhusfoanda galgá álgovuolggalaččat addit doarjaga doaibmabijuide mat eai gula eará doarjjaortnegiid vuollái. Dábáláš doarjjaortnegat fertejit geahččaluvvon ovdal go ohcá doarjaga vuođđoealáhusfoanddas. 3. DÁBÁLAŠ EAVTTUT Vai lea johtilis ja dohkálaš áššemeannudeapmi de galget doarjjaohcamis leat buot dárbbašlaš dieđut. Váilevaš dieđut dagahit maŋŋoneami. Doarjjaohcan ferte sáddejuvvot ovdal prošeakta álggahuvvo. Prošeavttat mat leat álggahuvvon dahje čađahuvvon ovdal doarjjaohcama, hilgojuvvojit prinsihpalaš ákkaid geažil. Prošeakta ferte álggahuvvot govttolaš áiggis maŋŋá go doarjjalohpádus lea addojuvvon. Jus prošeakta ii leat álggahuvvon ovdal 3 mánu lea vássán lohpádusdáhtona rájes, ja eai leat konkrehtalaš ja realisttalaš plánat doaibmabiju álggaheapmái, de sáhttá doarjjalohpádus gessot ruovttoluotta. Doarjjalohpádus sihkkojuvvo automáhtalaččat jus máksinávžžuhus ii leat ovddiduvvon gieldda bušeahtajagis (ođđajagimánnu 1.b. juovlamánnu 31.b. ).

2 Sáhttá gáibiduvvot ahte olles doarjja dahje oasit doarjagis máksojuvvojit ruovttoluotta jus doarjjaáhtu masa lea addojuvvon doarjja vuvdojuvvo, váldo geavahussii eará áigumuššii dahje sirdojuvvo eret gielddas ovdal 5 jagi leat vássán dan rájes go doarjja lea juolluduvvon. Doarjjavuostáiváldi geatnegahtto ieš ohcat gielddas vuovdima dahje geavahanrievdadeami dán áigodagas. 4. EANADOALU DOARJAGA SIERRAMEARRÁDUSAT Ulbmiljoavku: Doarjaga ulbmiljovkui gullet sii geain lea gullevašvuohta eanadoalloopmodahkii dahje sii geat galget váldit eanadoalloopmodaga badjelasaset. Nuorat ja nissonat gullet vuoruhuvvon jovkui. Ohcamat mat gullet eanadollui vuoruhuvvojit čuovvovaš vuogi mielde: 1. Mielkeeariid oastin Nannen dihtii vejolašvuođaid oažžut bajimus mielkebuvttadeami juohke doalus sáhttá doarjja juolluduvvot mielkeeariid oastimii. Doarjja addojuvvo gitta 2 ruvnnu rádjái juohke lihttaris. Eavttut: Ferte leat čálalaš šiehtadus mielkeeariid oastima birra priváhta olbmuin ovdal golggotmánu loahppá dan jagi go ohcan ovddiduvvo. Dušše eaiggát/eaiggádat eanadoalloopmodagain maid lea mielkeearri sáhttet ohcat doarjaga. Jus doarjja lea addojuvvon ja mielkebuvttadeapmi heaittihuvvo čuovvovaš jagi, galgá doarjja máksojuvvot ruovttoluotta gildii. 2. Álggahandoarjja buolvamolsuma oktavuođas Opmodotmolsun čađahuvvo dego dállodoalu buolvamolsun, muhto sirdin mielddisbuktá oalle olu goluid nugo dokumeantadivagiid ja diggelogahandivagiid lassin divodeami, ođasteami ja sullásaš goluide. Sáhttá addojuvvot doarjja gitta ruvnnu rádjái juohke opmodatsirdimii. 3. Háhkamat Sáhttá juolluduvvot doarjja uhcit háhkamiidda, dihtorprográmmaide mat leat heivehuvvon ealáhussii e.e. Sáhttá juolluduvvot doarjja geavahuvvon mášiinnaid ja geavahuvvon reaidduid oastimii, muhto dákkár oktavuođain ferte čujuhuvvot ahte ii leat ovdal juolluduvvon almmolaš doarjja juste dan doallobiergasii/reaidui. Sáhttá juolluduvvot gitta 30% doarjja, badjerádji lea ruvnnu.

3 5. BOAZODOALU JA MEAHCCEEALÁHUSA DOARJAGA SIERRAMEARRÁDUSAT Ulbmiljoavku: - Sii geain lea siidaoassi dahje leat váldime badjelasaset siidaoasi. - Sii geain lea váldodienas meahcceealáhusas. - Nuorat ja nissonat gullet vuoruhuvvon ulbmiljovkui. Doarjja sáhttá addojuvvot čuovvovaš oktavuođain: Fitnodatovddideapmi Opplaččat fitnodatovddideapmái gusto ahte doaibmabijut maidda doarjja ohccojuvvo fertejit duhtadit máhttoođasmahttima ovttagearddedárbbu. Rutiinnalaš bálvalusaide dahje eará dábálaš doaibmagoluide ii sáhte juolluduvvot doarjja. Fitnodatovddideami ovdamearkkat maidda sáhttá juolluduvvot doarjja: - Konsuleantaveahkki ráhkadit bajásráhkadusplána siidaoassái. - Ovdaprošeavttat ja plánen - Oahpahus /gelbbolašvuođa lokten - Oktasaš- ja ovttasbargodoaibmabijut, fierpmádat - Buvttaovddideapmi - Kvaliteahttasihkkarastin - Fáttarortnet omd. rehketdoallukantuvrrain Sáhttá juolluduvvot gitta 50% doarjja, badjerádji lea ruvnnu. Háhkamat Sáhttá juolluduvvot doarjja uhcit háhkamiidda, dihtorprográmmaide mat leat heivehuvvon ealáhussii e.e. Sáhttá juolluduvvot doarjja doallodoibmii sidjiide geat leat álggahandásis, mii mearkkaša sii geat leat váldimen badjelasas siidaoasi dahje leat álggaheamen sierra meahcceealáhus doaimmaid. Sáhttá juolluduvvot doarjja geavahuvvon mášiinnaid ja geavahuvvon reaidduid oastimii, muhto dákkár oktavuođain ferte čujuhuvvot ahte ii leat ovdal juolluduvvon almmolaš doarjja juste dan doallobiergasii/reaidui. Sáhttá juolluduvvot gitta 30% doarjja, badjerádji lea ruvnnu. Ealehanealliid oastin Sáhttá juolluduvvot gitta 20 % doarjja.

4 6. OHCANÁIGEMEARRI Ohcanáigemearit leat njukčamánnu 1.b. ja čakčamánnu 1.b. Ohcamat maŋŋil čakčamánu 1. b. Meannuduvvojit jus eai leat geavahuvvon buot ruđat dan bušeahtajagis. Spiehkasteapmi lea ohcanáigemearri mielkeearioastimii mii lea skábmamánnu 1.b. 7. DOARJAGA MÁKSIN Juolluduvvon doarjja máksojuvvo maŋŋá go doaibmabidju lea čađahuvvon ja golut máksojuvvon. Doarjja máksojuvvo maŋŋá go doaibmabidju lea čađahuvvon, jus eará ii boađe ovdan mearrádusas. Jus prošeakta čađahuvvo dušše belohahkii, de geahpiduvvo doarjja dan ektui. Máksinávžžuhus galgá sáddejuvvot gieldda kultur- ja ealáhusossodahkii oktan: - Prošeavtta rehketdoaluin, man báŋku, dárkkisteaddji dahje rehketdoalli lea duođaštan. - Kontunummir gosa doarjja galgá máksojuvvot. - Prošeaktadieđahus jus dat ovdanboahtá doarjjamearrádus breavas. Máksojuvvo dábálaččat ovdal 2 vahku leat vássán dan rájes máksinávžžuhus lea joavdan gildii. Jus buot bajábealde namuhuvvon dieđut eai leat váldon mielde, de sáhttá dat dagahit ahte máksin maŋŋona. 8. FOANDDA HÁLDDAŠEAPMI Vuođđoealáhusfoandda doarjjaohcamat meannuduvvojit ovdagottis. Jahkásaččat ovdal guovvamánu loahppá galgá ráhkaduvvot vuođđoealáhusfoandda ruhtageavahandieđáhus gielddastivrii. Vuođđoealáhusfoandda njuolggadusaid sáhttá dušše gielddastivra rievdadit.

5 PRIMÆRNÆRINGSFOND RETNINGSLINJER FOR BRUK OG FORVALTNING 1. FORMÅL Formålet med primærnæringsfondet er å skape en bærekraftig og lønnsom primærnæring i Karasjok kommune. Tiltak som er nyskapende, øker rekrutteringen, verdiskapningen og sysselsettingen innenfor primærnæringene skal prioriteres. Med primærnæringer menes jordbruk, reindrift og utmarksnæringer. Utmarknæringer defineres etter Sametingets definisjon av utmarksnæringer til innlandsfisk, småvilt, utnyttelse og videreforedling av ville bær, urter og sopp og kultivering av ville vekster og fiskevann. Innlandsfisk inkluderer både fangst og videreforedling, samt oppdrett og oppforing. I meldingen om utmarksnæring er utmarksbasert turisme inkludert. 2. VIRKEMIDLER OG STØTTEORDNINGER Det gis kun støtte i form av tilskudd. Primærnæringsfondet skal primært gi støtte til tiltak som ikke kommer inn under andre støtteordninger. Ordinære støtteordninger må være utprøvd før det eventuelt søkes om støtte fra primærnæringsfondet. 3. GENERELLE BETINGELSER For å få en rask og forsvarlig saksbehandling skal søknad om midler inneholde alle nødvendige opplysninger. Manglende opplysninger kan medføre forsinkelser. Søknad om midler må sendes før prosjektet igangsettes. Prosjekter som er igangsatt eller gjennomført før det foreligger søknad om støtte, vil av prinsipielle grunner bli avslått. Prosjektet må igangsettes innenfor rimelig tid etter at tilsagn om støtte er gitt. Dersom prosjektet ikke er igangsatt innen 3 mnd fra tilsagnsdato, og det ikke foreligger konkrete og realistiske planer for igangsetting av tiltaket, kan tilsagnet om støtte trekkes tilbake. Tilsagn om støtte anses automatisk som bortfalt hvis anmodning om utbetaling ikke er fremmet innen det kommunale budsjettåret avsluttes (1. januar 31. desember).

6 Tilskudd kan kreves helt eller delvis tilbakebetalt dersom støtteobjektet som det er gitt tilskudd til blir solgt, tatt i bruk til annet formål eller flyttes ut av kommunen innen 5 år fra støtten er utbetalt. Støttemottaker forplikter på egen hånd å søke kommunen om salg eller bruksendring i dette tidsrommet. 4. SÆRBESTEMMELSER FOR TILSKUDD TIL LANDBRUK Målgruppe: Målgruppen for midlene er personer med tilknytning til landbrukseiendom eller personer som skal overta en landbrukseiendom. Ungdom og kvinner er en prioritert målgruppe. Søknader tilknyttet landbruk vil prioriteres på følgende måte: 1. Kjøp av melkekvote For styrking av mulighetene for maksimal melkeproduksjon pr bruk vil det kunne innvilges tilskudd til kjøp av melkekvoter. Tilskudd gis med inntil kr 2,- pr liter. Betingelser: Det må foreligge en skriftlig avtale om kjøp av melkekvote fra privat innen utgangen av oktober det året søknaden fremmes. Kun eier(e) av landbrukseiendom med melkekvote kan søke om støtte Dersom støtte er gitt og melkeproduksjonen opphører det påfølgende år, skal støtten tilbakebetales kommunen. 2. Etableringstilskudd ved generasjonsskifte Eiendomsskifter foregår som en ren generasjonsskifte på gårdsbruk, men overdragelsen medfører en del utgifter i form av dokumentavgift og tinglysingsgebyr i tillegg til utgifter i forbindelse med ombygginger, restaurering og lignende. Det kan ytes tilskudd på inntil kr pr eiendomsoverdragelse. 3. Investeringer Det kan gis tilskudd til mindre investeringer, dataprogram tilpasset næringen etc. Det kan gis støtte til kjøp av brukte maskiner og brukt ustyr, men det må i slike tilfeller påvises at det ikke tidligere er bevilget offentlige tilskudd til det aktuelle driftsmidlet/utstyret. Det kan innvilges inntil 30 % tilskudd, maks kr

7 5. SÆRBESTEMMELSER FOR TILSKUDD TIL REINDRIFT OG UTMARKSNÆRINGER Målgrupper: - Personer med siidaandel eller personer som er i ferd med å overta siidaandel. - Personer som har hoveddelen av sin inntekt fra utmarksnæringer. - Ungdom og kvinner er prioriterte målgrupper. Det kan ytes støtte til: Bedriftsutvikling Generelt for bedriftsutvikling gjelder at tiltak som det søkes støtte til må tilfredsstille et engangsbehov for oppdatering av kunnskap. Tjenester av rutinemessig art eller andre ordinære driftsutgifter kan ikke støttes. Eksempler på bedriftsutviklingstilskudd som kan støttes: - Konsulentbistand for å utarbeide oppbyggingsplan for siidaandelen - Forprosjekter og planlegging - Opplæring/kompetanseheving - Felles- og samarbeidstiltak, nettverk - Produktutvikling - Kvalitetssikring - Fadderordning med f.eks et regnskapskontor Det kan innvilges inntil 50 % tilskudd, maks kr Investeringer Det kan gis tilskudd til mindre investeringer, dataprogram tilpasset næringen etc. Det kan gis tilskudd til driftsmidler for personer som er i etableringsfasen, dvs personer som er i ferd med å overta siidaandel eller starte opp egen virksomhet basert på utmarksnæringer. Det kan gis støtte til kjøp av brukte maskiner og brukt ustyr, men det må i slike tilfeller påvises at det ikke tidligere er bevilget offentlige tilskudd til det aktuelle driftsmidlet/utstyret. Det kan innvilges inntil 30 % tilskudd, maks kr Kjøp av livdyr Det kan innvilges inntil 20 % støtte.

8 6. SØKNADSFRISTER Søknadsfrister er 1. mars og 1. september. Søknader etter 1. september behandles kun hvis det er ledige fondsmidler for gjeldende budsjettår. Unntak er søknader til kjøp av melkekvoter der siste søknadsfrist er 1. november. 7. UTBETALING AV TILSKUDD Innvilget tilskudd utbetales etter at tiltaket er gjennomført og utgiftene betalt, dersom ikke annet framkommer i vedtaket. Dersom prosjektet bare gjennomføres delvis, reduseres støtten forholdsmessig. Anmodning om utbetaling skal sendes kultur- og næringsavdelingen i kommunen på et eget skjema sammen med: - Prosjektregnskap bekreftet av bank, revisor eller regnskapsfører. - Kontonummer hvor tilskudd skal overføres. - Rapport om prosjektet dersom det framkommer i tilsagnsbrevet. Utbetaling skjer normalt innen 2 uker etter anmodning om utbetaling er kommet til kommunen. Hvis ikke alle ovennevnte opplysninger er tatt med, kan det medføre forsinkelser i utbetalingen. 8. FORVALTNING AV FONDET Søknad om støtte fra primærnæringsfondet behandles av formannskapet. Hvert år innen utgangen av februar skal det utarbeides en årsrapport til kommunestyret om bruk av midlene fra primærnæringsfondet. Retningslinjene for primærnæringsfondet kan bare endres av kommunestyret.