RAPPORTER OG MELDINGER FRA FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Rapporter over tokter og undersøkelser trykt i Fiskets Gang i 1960

Transkript

1 Fi ken g Havet RAPPORTER OG MELDINGER FRA FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT BERGEN Rapprter ver tkter g undersøkeser trykt i Fiskets Gang i 1960 NR

2 Nr. 2, 14. januar 1960 Rapprt ver ti F /F <<Jhan Hjrt»'s Nrdvest-Afrika tkt Av avdeingseder Finn Devc. I de senere år er eet innøpet en he de rapprter m fiskefrekmst ene ut fr Vest-Afrika. Japanerne sm er i fu gang med å utvike et verdensmfattende fiske, har i de siste år utviket et strstiet størjefiske med hvedstasjn i Dakar. Russiske undersøkeser i de t &iste år har gså brakt på det rene at mderne,fiske fra fa~brikkskip eer fiskefartøyer sm arbeider med mderskip har et meget brukbart fet i Guineabukten. På bakgrunn av svikten i de stre nrske sesngfiskerier fat det naturig å undersøke m mrådet ut fr Vest-Afrika gså var brukbart fr nm;ske fiskere. Det be derfr utarbeidet en pan fr en undersøkese med havfrskning'sfa1tøyet «Jhan Hjrt». Panen gikk ut på å utruste F ff «Jhan Hjrt» med vanige nrske fiskeredskaper g frsøke disse i den,utstrekning tiden tit. Videre å undersøke ancingsmuigheter fr fisk i de viktigste havner på strekningen Tanger-Dakar. Detakesen i ekspedisjnen burde gjøres så asidig sm muig med spesiaister på de frskjeige feter, så man fruten fiskefrekmstene gså kunne få et begrep m de hydrgrafiske frhd, prduksjnen g panktnfrekmstene. På grunn av årstiden skue hvedarbeidet egg es i mrådet mem Kanariøyene g Dakar. 2. nven1ber gikk F ff «Jhan Hjrt» fra Bergen fr å gå direkte ti Casabanca, hvr en næn.nere kunne diskutere tktets paner med knsu Strnes, sm i en mennskeader har ar,beidet på denne kyststrekning, g hvis rapprter m.eiskerifrhdene var ti str hjep under utf111ning av de.freøpige paner fm tktet. F ff «Jhan Hjrt» be ført av kaptein Petter VIyrseth g.den vitenskapeige stab best av: Avdeingseder Finn DeVJd, eder. Havfrsker dr. phi. K. P. Wibrg, panktnundersøkeser. Hav,frsker Grim Berge, prcuksjnsmåinger. Havfrs,ker A. Hyen, bunnfiske. Vitenskapeig assistent ]. Hamre, størje- g haiundersøkeser. Havfrsk:erassistent P. Myrand, seangrafi. KnstruktØr Kr. 'Wihemsen, tegner. Teknisiz assistent \IV. Garung. Asdipersnaet best av: Instrumentsjef G. Vestnes g Operatørene O. Bjerke g \IV. LØtve:dt. Videre be eet fr tktet hyret en bas sm kan fis,"e med 'Så ve størje-, sm sident, ntbas S. Hufthammer. FfF «Jhan Hjrt» hadde dessuten den vanige besetning så hee ekspedisjnen mfattet 42 mann. Etter avgang fra Bergen anøp vi Vindenes fr å ta en sicent mbrd g Trangsvåg fr å hente en størjent. Vi hadde videre med vanig trsketrå, sm i psen be frsynt me:d 32 mfars ntin fr gså å kunne fange mindre fisk. Ekspedisjnen har hee tiden vært begunstiget av gdt vær g har verhdet ikke vært værhindret en eneste dag. F ff «Jhan Hjrt» anøp føgende havner: Casabanca, Agadir, Prt Etienne, Dakar, Las Pamas, Tanger g Gibratar. Det be fretatt en rekke fiskefrsøk under tktet med t:rå g håbranniner. Sardinfrekmster hadde vi kntakt med utenfr Safi g herfra 1sycver ti Agadir. De bserverte sardinstimer var &må g uten interesse fr eventuet nrs.k fiske. Sesngen var imidertid i ferd med å ebbe ut, så tidspunztet var uhedig fr sardinundersøkesene, sev under den beste sesng er fangster på ver 100 h sardiner en sjedenhet. Sar:dinea, sm vi håpet å få,zntakt med i Dakar-mrådet, var etter erfarne fks mening engre syd g øst, g vi hadde ingen kntakt med stimer acv denne fise Vi utv.i:det undersøkesene ti ca. 70 kv. mi syd fr Dakar g km i egga1kanten pp i stre stimer av en makrestørje-iknende fisk, såkat stripet peamide (Katsuwmus peamis). Stimene hdt seg i verfaten hee dagen g vi kunne tee tre-fire stre stimer samtidig innen synsv;idde i et mråde sm strakte seg fra vest av Dakar ti vår sydigste psisjn, Hvr angt videre sydver stimene.frekm, vet vi ikke. Ntbas Hufthammer gjrde t ntkast med vår 180 favners ange g 30 fa:vners dype snurpent. Første kastet ga bare O fisk, mens neste kast ga 1070 fisk, sm bare var en I:iten de av 31

3 Nr. 2, 14. januar 1960 stimen. Peamiden beveger seg meget hurtig, men var etter basens mening eh å fange sev med vår isandsnt. Under tørking av nten gikk ca. 50 fisk tvers gjennm nten. De nøter sm be anvendt i Lften vie være gdt skikket.ti å fange denne fisk med, g det er ingen tvi m at den kan fanges i stre kvanta. Den er mørk i kjøttet sm en makrestørje g hver.fiisk veier rund ve 4 k:g. Den nedegges sm størje i Spania. Om smmeren er disse fisk å finne enger nrc. Det fiskes en gd de av dem med drg på høyde med Kanariøyene fra apri av. Franskennene fisker vesentig Abacre, en ne større art størje sm kan gå.pp i 20 kg. De fisizer denne ved hjep av evende agn g fiskestenger. J a,panerne derimt fisker vesentig størje sm går under navnet Yewfin med fyteiner. Både Abacre g Yewfin befant seg enger syd g øst enn vi km. Japanerne fisket på 4 nrd, atså nesten ved Kngs bredde, da v:i var i Dakar. Knkusjn: Det er innysende at enkete fiskefartøyer sm vi frsøke å fiske innenfr de strøk av Vest-Afrika sm be undersøkt av «J:han Hjrt» izke vi ha særig gde sjanser fr å.få ønnsm drift, medmindre.de sev kan fryse fisken mbrd g har sagsmuighetene kare på frhånd. Utenandske skip kan ikke ande fisken i nen av de havner vi anø.p. Derimt kan man rdne seg med myndighetene så man.får anedning ti å ande f,isken i transitt. Japanerne nytter så<.ides en str de av k jøeagere i Dakar, hvr de har anedning ti å ppbevare frs se.t agn sm de får fra Japan g gså ppbevares frssen størje fr videre skipning i fryseskip ti Itaia. De pererer gjennm en.franskmann. Nrsk virksmhet må først få pprettet et iknende arrangement.før fis,ke kan ta ti. En større sammensutning av fiskefartøyer sm er i stand ti å eie et frysefartøy sm kan igge i havn eer på seve fiskefetet g sm har sagsapparatet i rden, vi kunne få ønnsm dj1ift på peamiden. Så vidt en vet, er denne ennå ikke beskattet av japanerne, g n'dmennene har en s tr frde når det gjeder å fange denne fisken i g med at vi har evfarne baser. Den beste fartøytype vi være dekksnurpe på grunn av den stre fart stimene beveger seg med, men den kan gså fanges fra snupedrrier. Sm nevnt vi nøter beregnet på fangst av trsk eer sei være i høy grad brukbare. Fangsten må everes ti frysefartøy med temmeig str frysekapasitet. F1isket etter hai, sverdfisk g størje med håbrannine vi etter våre resutater å dømme gså kunne gn ønnsmme fangster, hvis agnspørsmået, frys- ingen av fangsten g sagsmuighetene på frhånd er brakt i rden. En etter undertegnedes mening hedig kmbinasjn vie være å a fartøy av typen «Havkvern» arbeide sammen 'med håbrannfiskere. Fabr ikkskipet vi kunne fiske tistrekkeig rabrikkvare ti fu drift g samtidig vi den kunne fiske agn ti håbrannfiskerne. Hvis de da gså har et fryseskip på fetet, kan dette avta fisken sm det ønner seg å msette frssen fra fabrikkskipet g håbrannfi,skerne. Når fryseskipene har fått fu ast, må det evere fangsten i Gibratar eer Itaia eer annet sted hvr de har kntrakt m sag av fangs ten. Et sikt prsjekt frdrer minimum t fabrikkskip, 0-12 håbrann fiskere g t fryse båter, sluk at det ti enhver tid er en frysebåt på fetet fr å ta imt fangsten g ikeedes et fabrikkskip fr evering av nødvendig a>gn. Sm agn er.bekksprut utvismt best, men hestemakre g sardinea er gså meget brukbart agn. Det bør advares mt,frsøk i hvert fa i hø-stmånedene i mrådet nrd fr Kanariøyene. De fiskefrekmster vi kunne påvise i dette mråde, er ikke bedre enn i våre egne farvann g Nrdsjøen. Et gdt frberedt g øknmrsk ve,fundert seskap v.i kunne skape et fiske med detakese av nrske fiskefartøyer i tiden ktber-desember i mrådet syd fr Kanariøyene. Det er gde fiskefmekmster sm våre erfarne fiskere ett zan fange, men fiske må da drives i.frbindese med mderskip. De største muig~heter igger i mråde~ syd fr Cap Baanc. M uug,hetene syd fr Dakar er sannsynigvis ennå større iføge de russiske undersøke-sene. I hø,stmånedene har mange av våre fiskefartøyer ite eer intet å gjøre g de sm pererer i Nrdsjøen har hyppige værfm:hincringer. Utenfr Vest-Afrika er værfrhdene erfaringsmessig de beste på denne årstid. Hvis et frsøk be satt i gang etter venfr anførte injer, skue eet ik!ke være nødvendig med så str kapita. Fartøyene g fkene har vanskeig fr å skape regningssvarende drift i denne tid av året. Det sm frdrer kapita er utrustning en g eie av fryseskip. Fr utnyttese av peamide-frekmstene syd fr Dakar har vi gså fartøyer, redskaper g fk edig i høstmånedene, men gså her trengs gnundig frberedese g fryses.zip er nødvendig. Hest bør de eventuet detakende fartøyer være bygget av stå g sev ha kjøerm. Hvis sike frsøk kan settes i gang aerede fra neste høst, bør F jf «Jhan Hjrt» gå sydver gså neste høst. Frskningsfartøyet bør være der fr å rettede.fiskerne.g undersøke mrådene videre syd g øst fr Dakar. 32

4 Nr. 4, 28. januar 1960 Småsid undersøkeser 1 Nrd-I~rge med FjF «ASTERIAS» høsten 1959 Rapprt fra frsøkseder Per H agnes tad, Marinebigisk St<Usjn, Trmsø. Høsten 1959 har Trmsø Marinebigis St asjns F jf «Asterias)) drevet undersøkeser i Nrd Nrge på strekningen Harstad-Prsanger. Undersøkesen er et edd i de sideundersøkeser sm er kmmet i srtand på Havfirsmingsinstituttets initiativ b. a. i frbindese med spørsmå m fredning av småsid. Det er fretatjt fjrdundersøkeser i N mx-nrge i henhld ti en pan utar:beidet av knsuent Dragesund vedrørende småsid- g fei:tsidundersøkeser. Det viste seg umuig, både av øknmiske g praktiske grunner, fr en enket båt å freta nøyaktige undersøkeser av ae fjrdene på hee strekningen. Det be derfr fretatt et utvag av fjrder sm nevnt nedentr, g bant dem be en enket fjrd, Usfjrd i Trms, viet en særig ppmerksmhet. Ved å føge utvikingen i en enkelt fjrd året rundt vi en frhåpentig ettere kunne få dannet seg et bide av de faktrer sm påvirker sildeyngeen. UnceTsØhesene. Undersøkesene be påbegynt i månecs.skiftet august-september g pågikk ti prim desember 1959, g de vi frtsette utver våren 19GO. De undersøkte mråder vi fremgå av fig.. ''A ST ER AS" småsidtkt høst en 1959 tkt rute G9 r S

5 Nr; 4, 28. januar 1960 Fruten hydrgrafiske undersøkeser be det freta~tt registreringer med ekwdd g tatt prøver av sid både med egne redskap g fra snurpere g fabrikker i mrådet.. Strekningen Harstad-Trmsø be gjennmsøkt 2 ganger i øpet av høsten, nemig i ktber g nvember, g da i føgende fjrder: VIaangen, Dyrøysund, Saangen, Astafjrd, Vågsfjrd, Tranøyfjrd g Sbergfjrd. I ktber var dert ubetydeig eer ingen registreringer av sid i mrådet. I nvember fantes bra sidefrekmster på Maangen g sørver ti nrdre deen a.v Gisundet i 0-30 meters dyp, dessuten i søndre deen av Astafjrd. Frekmstene fantes imiderrtid s trt sett i sike knsentrasjner at de ikke var hensiktbsmessi.ge fr snurpentfiske. I Vågsfj.rden g Sbergfjvden fantes bare svært spredte frekmster nær verfaten. Høs-tens sikefiske på denne Strekningen har vært ubetydei<gie. De indre deer av fjrdene hadde særig den førstte de av høsten et frhdsvis strt tisig av fersktvann, ne sm ga seg uttrykk i en karakteris-tisk temperaturfmdeing i vannmassene. På strekningen Trmsø-Prsanger be føgende mråder undersøkt: Ytre Lyngenfjrd, ytre Kvænangen, Bergsfjrd, Øksfjrd, Sørøysund, Stjernsund, Ata.fjrd, Vargsund, R:eppa11fj'd, Sammesund, Snefjrd, Ryggefjrd g Prsan.gerfjrd. Denne strekningen be gjennmsøkt 3 ganger i øpet av hø sten, nemig i september, ktber g nvember. I september fantes bare spredte frekjomster enkette steder inne på fjrdene. Enkete bra frekmster fantes i Sørøysund g ytre Stjernsund, men ikke i fiskbare knsentrasjner. At i at fantes ikke ne registreringer av betydning, g en fikk heer ikke ta.tt nen prøver av evt. sid. I ktber fantes bra frekmster med mussa i Lyngen.fjrdmunningen, gde i S. Bergsfjrd, bra. i, Stjernsund, bra i Y'tre Ata g Vargsund, gde i Repparfj.rd g Sa:mmesund, bra i Sne fjrd g g;de frekmster i ytre Prsatnger. Det.te stemmer g så verens med de registre11inger «G. O. Sars» gjrde i denne peniden (Dragesund 195 9). Særig i Reppa11fj 01~d g vestsiden av ytre Prsanger var frekmstene 'ti des meget gde, g var Odt egnet fr snurpentfi,ske. Undersøkesene tydet på at det hadde funnet s tec et innsig, men at sika ikke hadde kmmet het inn i fj011dene så sent sm i sutten av ktber. De11fr var frekmstene ti denne tid ikke ae steder i s1ik saming at de var egnet fr snu1~pentfiske. I nvember fantes spredte frekmster fra TrmsØ g nmdver ti g med Bergs.fjrd. Fra g med Ata g n6 rdver gjennm Vargsund var det 54 sammenhengende ti des meget gde frekmster av mussa ti g med Repparfjw. N rdenfr g i ytre Prsanger var det nå bare spredte frekmster. I indre Prsanger, særig i Vesterbtn g sepere i Østerbtn, var eet meget gde mussafmekms.ter. VI ussaen var nå tydeig-vis seget het inn på fjmdene g var gdt egnet Jir snurpentfiske. Uhfjrdmrådet mfattet Grøtsund, Langsund, Hamarfjmd, Usfjrden med Kjsen g Sørfjrden. Dette mråde be gjennmsøkt 8 ganger i øpet av høsten, nemig i månedsskiftet august-september, i midten av september, i begynnesen, midten g suhen av ktber, i begynnesen g sutten av nvember g i begynnesen av desember. Innti 8. ZJther fantes bare ubetydeige g spredte regicstreringer av mussa i indre Usfjrd. Samme dag fa-ntes gde registreringer av muss.astimer på Hamarfjmden. «G. O. Sars>> kastet med snupent her, g av mussaen sm be fanget be det merket 2000 stk. 9. ktber finnes fremdees gde frekmster i Hammfjrden, men nå finnes gså spredte frekmster i ytre Us.fjrd sør fr Karsøy. I indre Usfj011d finnes fremdees bare spredte frekmnster, g prøver viser typisk «fjnmussa». Det har innti 15. ktber ikke fregått ne snurpentfiske i fjrden. 19. ktber finnes fremdees spredte småstimer i Hamarfjrdmrådet. F.ra Us.fjrdmunn1ngen g innver fjrden øker mussafrekmstene, g fra Breivika g innver Kjsen finnes bra frekmster. Prøver viser «fjrdmussa» ppbandet med feitere mussa. Det er i at bra fmekmster i mrådet, men ikke i særig fiskbare knsentrasjner. I begynnesen av nvember.finnes gde frekmster i indre Us.fjrcen med Kjsen. Prø vene viser «hav;mussa». I de ytre deer av Usfjrden g Hamarfjrcen finnes nå ingen registreringer, rrien det er gde frekmster i sidefjrdene, b. a. Dåfjrden. I Usfjrden pågår g1dt. snurpentfis.ke. I sutjten av nvember finnes en de mi.1ssas<timer nær verfaten, men nå finnes gså gde mussafrekmster på ca. 00 meters dyp. I begynnesen av desember finnes enkete mråder i Usfjrden med gde mussastimer nær verfaten (10-30 meters dyp), fruten g de stimer i midtre delen av fjrden på meters dyp. FreØjJigc resutater. Hee høsten be eet på strekningen Harstad P.rsanger bare påvist mussa. I mrådet Hatrsttad Trmsø har eet sannsynigvis i.k ke funnet sted ne innsig av betydning, da eet i dette mråde sm hehet ikke be påvist nen stø,'re Erekmster av sikl

6 Nr. 4, 28. januar øs.. /: & '7 Y i. re Prs unger/jr-d -----ve s----, B't D ~gde muss rrekmst-. PORSI\IG>:Rf'JORD ~ ~- 100 Dyp O O IDO 1&0 Ftg. 2. Temperaturkurver på tvers av Prsangerfjrden ved Smørfjrd. Skraveringen antyder hviket temperaturmråce mussaen gikk i under innsiget. Fig. 3. Ti venstre mussafrekmstene Prsangerfjrden under innsiget i midten av ktber. Ti høyre mussafrekmstene bunnen av fjrden etter endt innsig. På stpemingen Trmsø-Prsanger skjedde det tydeigvis innsig av mussa fra havet i begynnesen g midten av ktber med størst knsentrasjn i Usfj01~cmråJdet, dessuten på strekningen Ata Repparfjrc (sør g s~erig nrd fr Sørøy) g i Prsangerfjrden. Antagesen m -innsig bes:tyrkes b. a. av frdeingen av mussafrekmster utver høsten, av størresesfrdeingen, av fettanayser, frfruten av merkefrsøk. I Prsangerfjrden fant innsiget s:ted mkring 20. ktber, atså mtrent samtidig sm enger sør. Mussaen fugte Prsangerfjrdens vestside innver, atså den side sm det inns.trømmence vann i fjrden føger. Det var på den tid meget ferskvann i verfaten i indre deen av.fjrden. Det ferskere vann strøn1mer temmeig snart ver mt østs.iden av fjrden g føger denne siden utver. Dette ga seg tydeig utsag i tempera-turfrdeingen på :tvers av fjrden (se fig. 2). I sutten av nvember var temperaturen mer utjevnet, g i de grunnere farvann i Ves,terhtn st mussaen fra verfaten g het ti bunns. Senere seg den ver i Østerbtn g n.ed på dypere vann. Fig. 3 viser mussafrdeingen. i Prsanger under g etter innsiget, g fig. L! viser i hviket temperaturmråde mussaen st i indre Prsanger sent på hø sten. I Usfjrcen var det ikke registrert nevneverdig mussafrekmster i begynnelsen av ktber ea det be påvist gde stimer på Hamarfjrden (se fig. 5). I begynnesen av ktber var det fremdees frhc'lsvis meget ferskvann i verfateaget i fjrdens indre deer. I O meter var sa-thdigheten 22,03 prmie g i 10 meters dyp 32,70 prmie. Dette ga s 7 g"c ~--~ Dyp ~", Fig. 4. Temperaturkurve fra vestsiden av indre Prsanger etter mussainnsiget. Skraveringen viser hvredes mussaen st. seg gså utsag i temperaturfrdeingen innver fjrden (se iiig. 6). Mem 8. g 19. ktber fregikk tydeig:vis et innsig av mussa ti Usfjrd fra mrådene utenfr. Gjenfangst av merket mussa viser dette, idet 55

7 Nr. 4, 2S. jarruar 1960! :Fig 5. Mussafrekmster på Hamarfjrcen g Usfjrccn 8. ktber. S\mrad Asdic-dd, styrke 4, pusengce I. s r--e U L L S r J O R. D [ N 13. O 5" s 80 N ""Jøvik /00 ioo '\~:r-~{5'" ) J "" kj"'" ?;:: HQMarfjrd Fig. 6. Temperaturen i Usfjrden 13. ktber mussa sm be merket på Hamarfjr:den er gjenfunnet i indre Usfjrd (Dragesund 1959). Ek,kddregistrerin.ger i sutten av Qtber g senere viser at mus.saen i Hamarfjrden strt sett er brte, mens registreringene i Usfjrden er meget gde (se fig. 7). I midten av ktber frekm en tid en frhdsvis sterk fraandsv,inc sm fat ut fjrden. Dette resuterte i at ferskvannet.i verfaten be brte g vannmassene be gjennmbandete g ustabie. Sathcigcheten i verfaten i fjrdens indre deer steg ti 33,98 prmie, g temperaturen be etter hvert utjevnet sik sm fremstit i fig. 8. Sida var ea kmmet het inn i bunnen av Jj:nden. Ettersm høstavkjøin.gen frtsatte utver hø sten, be vannet kadere i de øvre ag, særig i de indre deer av fjrden, sik sm vist i fig. 9. I de indre deer av fjrden (Iqsen) be vannet frtere g sterkere avkjøt. Dette resu1terte i at sida 56 be bpte fra de kadeste mråder, g trakk utver ti Usfjrdens midtre deer, samtkhg sm den gikk ned på dypere g derved varmere vann. Ekkgrammene på denne tiden viste bare enkete bra frekmster nær verfaten, men det var ti des gde frekmster på meters dyp (se fig. 10). Hv.is mussaen beitet på panktn, kan en muig trdaring være at panktnet be Ercrevet ti dypere g varmere vannag av det kadere vefatevann innerst i.fjm;den, g at siden derved fugte etter, sik sm gså tidigere er antydet av Dragesund (1958). Det kan gså tenkes at mussaen er direkte ømfindtig fr brå temperaturverganger. Imidertid gir undersøkesene hitti fr ite grunnag.er nærmere å gå inn på dette spørsmå, så undersøkeser på dette fet vi frtsette. M ussaens størresesfrhd før, under g etter innsig i Usfjrden viser en markert størresesfrskje på «fjrcmussa» g «havmussa)) sik det fremgår av fig ts &!!C

8 Nr. 4, 28. januar AMAR'fJOR t Fig. 7. En sammenigning mem ekkdclregistreringene i Hamarfjrden g U&fjrden 20. ktber Merk ekkene i Usfjrcen sm gir fu bkering. Simrad Asdic-dd, styrke 4, pusengcc, bkering. ULLS!='JORDIN r.. 7 g ( r.. 8'C G B c " 7 g c 7 s c " 7 g c_ '0 5 4 'fre Kjsen 1 ndr!. ( i S z.t1 80 N.vJøvik / O IOO 2 ~yp "m. Hamarfjrd Fig

9 Nr. 4, 28.. anuar 1960 ~ ULLSFJORD[N r----"'-3,4.---=5 c c. ;;,.n O O IDO s N. av Jøvik Fig. 9. Fettanayser fra «havmus.sa» v1ser en vesentig høyere fettprsent enn hs «fjrdmussa». Det kan variere fra 1-2 pst. fett hs mussa sm har stått i fjrdene ti pst. fett hs mmsa sm er kmmet inn fra havet. Høstens undersøkeser v1ser såedes at det tydeigvis fant sted innsig av mussa fra havet i ktber. Det står nk en de mussa på fjrdene m smmeren, men denne typen er atskiig magrere g ne mindre. Det ser imidertid ut ti at ska eet bi Dyp ~ M. 20 ULLSFJORO!;N 30.1/ ',., 40 <;O : j Fig. 10. Ekkgrammer av mussafrekmster N. av Nisegr. i Usfjrden i begynnesen av desember. Lengst ti høyre på figuren vises at mussastimen gir bkering. Simrad Asdic-dd, styrke 4, pusengde 1; bkering. 58

10 Nr. 4, 28. januar 1960 % 30 % 30.t % 30 (, Ustjrd (, Usfjrd Y 30 O OL_~~~~~--~--~~--~~~~~ fc.m b 7 i ~ 14~m Usfjrd ~ 2.0 jo r 30 (p Ustjrd 7 g O I ' /O 13 em f 30 & 7 g 9 O ( ti7j Usfird 10. i ID b Ds~jrd 7 B I. 59 O I 12. O :)e".., fa (0 f 12.!3 Usfj rd '9 Fig. I. Viser størresesfrdeingen av mussa i 5-itersprøver fra Usfjrden u tver høsten. ne fiske av betydning, må det innsig ti. Undersøkesene tyder videre på at det finnes stre mengder mussa i fjrdene på strekningen Trmsø-Prsanger. Med det samarbeid sm er kmmet i stand mem Havfrskningsinstituttet i Bergen g Marinbigi,sk Stasjn i Trmsø med henbikk på s.ideun- dersøkeser i Nrd-Nrge, er nå gjrt en begynnese sm tegner meget vende. Et års undersøkeser er sevsagt fr irte fr å kmme frem ti endeige resutater. Det er derfr ønskeig g nødvendig at disse sideundersø.kesrene får frtsette etter panen i årene fremver. Litteratur: Dragesund, O. 1958: Ekstrardinære feit- g småsidundersøkeser med MjK «Asterias» i Trms fra 18. nv.-10. des Fiskets Gang» nr : Småsid- g feitsidtkt med «G, O. Sars» i tiden 24. september ti 29. ktber <Fiskets Gang» nr

11 Nr. 13, 31. mars 1960 RAPPORT ver fiskefrsøk g merkeeksperimenter på makre, pigghå, g håbrann i Nrdsjøen g mrådene vest av Hebridene Shetand_med FjS «G.0. Sars», / Tktdehagere fra kntret: Oav Aasen, Arne Revheim, Trygve Eingsen. Teknisk persnae mbrd: Brynidsen, Hff, Agdestein. I. Innedning. Tktpanen g gjennmføringen av samme (med visse endringer) vi fremgå i stre trekk av nedenstående kartskisse. Rapprten vi innskrenke seg ti en genere mtae av undersøkesenes gang g de knkusjner sm man på det nåværende tidspunkt kan trekke av resutatene. Det hydrgrafuke prgram mfattet snitt Egerøy - SW g Utsira - W, samt ba:thy-stasjner hver 10. n. m. Dette be gjennmfø-rt. I. EksjJerimentene. Eksperimentene var baseu i prinsippet på å drive frsøksfiske med iner etter pigghå g håbrann,.dds i g des utenfr de <vanige fiskefeter, g å merke et visst anta av.fangsten fr å finne rede på trekk veiene. Ruten be agt pp. sik, at man skue krysse visse mråder der fiske etter makre g sid etter årstiden skue fregå, sik at man kunne være sevfrsynt med ag1n. Drivgarnsenke be derfr tatt med. Tktet startet etter panen den 5. nvember 1959 med avgang fra Bergen k. 12,00. Om mrgenen neste dag påbegyntes hydrgrafisk snitt fra Egerøy i SW ut mt Revet. Ved Revkanten var der gde registreringer på ekkddet. Været var bra g det var en mengde fiskefartøyer på fe1tet. Garnenken ( 46 garn) be satt m kveden g t11ukket neste mrgen. Fangs-ten utgjrde 16 havkasser sid g makre, mest makre. Der be tatt av en sideprøve etter henstiing fra knsuent Devd. Resten be frsset ti agn. På denne stasjn be det gså harpet etter makre ti merking, men bare 6 stykker var brukbare fr merking. Etter garnstasjnen frtsattes det hydrgrafiske snitt mt Stre Fiskebank. Her settes pigghå1ine g håbrannine, men fangsten bir bare ne trsk g skate. På turen videre mt Devis He frisker vinden sterkt på, g ved psis}n 57 00' N, 02 17' E dreies på været (k. 18,58 8. nvember 1959). Først neste ettermiddag øyer vinden g k. 17,00 settes kursen mt Devis He. Under andøvingen har man avansert en de sydver (se kartet). Om mrgenen (10. nvember) settes håbrannine, fangst håbrann sm be merket. Dette er, så vidt vites, første gang at håbrann er bitt merket. Utstyret sm be benyttet var en iknende harpun sm benyttes ved merking av størje, uteksperimentent av vit.ass. Hamre. Det var Tktpan "G.O.Sars~ 5/11.-26/ "''akre/1-,håbrand-, pigghåundersiikeser. (}---() Pana[! rute C A vv(k fra ;ptanen Hydr.grafisk stasjn Ba/hy-stasjn h~er 10 mi Leting. ( 193

12 Nr. 13, 31. mars 1960 meningen å hive håbrannen mbrd,i en seiduksee frsterket med vannedningsrør, men dette måtte ppgis, men med visse frandringer vi metden være bukbar. Hermed vi man ppnå den frde at fisken kan både veies g måes. Ved Devis He be der gså satt pigghåine, men fangsten be bare 2 hå, sm be merket. Ved neste fiskes.tasjn, Tad Head, settes bare pigg~håine. Fangsten var 15 pigghå, sm be merket. Her bservertes en uvan~g freteese, idet agnet ver stre strekninger var angrepet av eremittkreps. De feste sapp taket når de km ver vannfaten, men en de fugte med mbrd. En mengde nakne anger tydet gså på at disse dyrene var meget frsukne, ina hadde bare stått ute i ve 2.timer. F fs «G. O. Sars» hadde på frhånd varset Marine Labratry i Aberdeen m anøp den I. nvember. Da anøp av denne havnen fr større fartøyer er avhengig av.tidevannet, be arbeidet på Tad Head avsuttet etter første inefrsøk, g kursen satt fr Aberdeen. Hensikten med besøket var å diskutere s.ituasjnen i Buchan g Minch fiskeriene med henbikk på å suppere agnbehdningen. Resuta:tet av veregningene be at Faden Grund stasjnen be søyfet g man gikk direkte fra Peter Head ti Orkneys (Øst). Ved Peter Head sattes håbrannine (ingen fangst), g pigghåine med fangst 7 hå g 3 småfekket rødhai. Ae be merket. Dette er såvidt vites den første,gang småfekket rødhai erbhtt mer,ket. Den er en hyppiggitevesettgjestpåpigghåfiskernes iner. Det vie derfr være av en viss interesse å få ne mer kjennskap ti denne fisks vandringer. Været er nå dårig med sterk SE-kuing. Kursen settes gjennm Pentancsfjrden mt neste inestasjn, Cape vvrath. Det er meget singring g vervann g man be iggende på været g avvente dagsys (14. nvember). Vinden dreicce m på NW g det be tung sjø. Værmedingene var gså frtsatt dårige, så man går derfr med redusert fart mt Strnway, der man be iggende fr natten. I Strnw:ay be eet knferert med fiskemyndighetene g fiskere m utsiktene i Minch-fisket. En str fåte hadde vært i gd fangst mem Hebridene g Skttand, g det skue være sjanset fr å suppere agnbehdningen med Minch-sid når været bedaget seg. Neste dag ved middagstider øyer vinden g k. 17,00 avseies fra Strnway. Området der fisket innti nyig hadde fregått be a.vsøkt uten registreringer. Kursen settes derfr mt Crape vvrath fr inestasjn. Fangsten be 2 håbrann sm be merket g 27 pigghå samt 29 småfekket rødhai, sm gså be merket. Etter hnestasjnen gjenpptas søkningen etter sid. Mt kved- ingen finnes en stim. Garnenken settes ikeve sev.m eet tyceigvi,s er ite sid i eet gjennmsøkte mrådet. (Det viste seg at >Siden under uværet hadde t1kket sydver g de sktske fiskere fisket gdt mem Sky g Skttand). Garna,trekkes neste mrgen, men fangsten be bare O sid g makre. Da agnsituasjnen nå var prekær, gikk ma 11 ti Strnway fr å kjøpe agn. Der be tatt mbrd 16 kartnger frssen sid, g kursen settes fr Butt f Lewis fr neste inestasjn. Der be merket 49 pigghå g 17 småfekket rødhai. Kursen settes deretter mt Rna, men ved ankmsten dit er været igjen dårig med sterk SE-kuing. Man siger derfr østver mt Suisker med,sterkt reduse't.fatt. Været bedager seg ikke g det frtsattes med kurs mt Scapa Fw der man be iggende i e av and. En pigghåfiisker, M/K «Eidesvik» av Bøm var i.samme situasjn g km pp på siden av F fs «G. O. Sars». Om ettermiddagen øyer vinden itt g man går 4 mi av and fr setting av pigghåine. Av første setting merkes 51 pigghå g 20 småfekket rødhai. Av neste setting mer,kes 82 pigg>hå. Her fikk man gså b. a. 12 svære havå, den største 122 cm. Vinden frisker igjen på g man gikk ppunder and igjen g å på været. Nes te dag (20. nvember) var medingen bedre: avtagen<;e ti iten k!uing g kursen settes fr Papa Bank der pig.ghåine be SaJtt. Av første setting merkes 63 pigg~hå. Ved trekning av.neste setting sites ina. Der be satt ysbøye g man avventet dagsys fr skning. Neste mrgen skn es eer med negativt resutat. Håbrannsinen be deretter satt. Det be ingen håbrann, men i en vase var en av krkene avsitt g meget tyder på at her har vært en str fisk på (krken er ppbevart). Deretter settes kursen mt Fua der det av 2 1inesettinger be merket 622 pigg:hå. Kursen sattes deretter mt N011th Unst med ankmst tiinestasjnen m mrgenen (22. nvember). Håbranninen sattes, en håbrann be fanget g merket. Pigghåinen be deretter satt g 22 pigghå av fangsten merket. Det medtes nå kuing fra SW g man gikk derfr på østsiden av Unst fr neste inesetting. Av denne merkes 26 pigghå. Det ppsatte må,fr pigghåmerkingen i eet vestre mrådet er nå nådd, g da 'tiden begynner å bi knapp, bes.temtes at ruten ver Tampen søyfes g kursen sattes mt Vikingbanken. Her be satt håbrannine (ingen fangst) g pigghåine med gså magert resutat; 3 pigghå be merket. Deretter krysses sydver egga, men der var ingen registreringer. Pigghåinen be satt på høyde med Bknfjrcen m mrgenen neste dag (24. nvember). Av fangsten be merket 4 pigghå. I dagbrekningen bier der harpet etter makre g 64 stk. 194 p

13 Nr. 12, 24. mars 1960 Merkefrsøk pa brising 1959 Av Kaare R. Gundersen. Merking av brising tk ti fr første gang 1958 g frtsatte i De første frsøk gikk frtrinnsvis ut på å prøve hvr meget brisingen tåte av perative inngrep. Knkusjnen på frsøkene den gang var at brisingen gdt tåte den påkjenning en merkeprsess medfører. Senere gjenfangster syntes dg å tyde på at merkene etter en viss tids frøp kunne gr ut g fae av. (Gundersen 1959.) Ved de første merkefrsøk be der bare nyttet utvendige merker. Da en måtte regne vannmtstancen sm den primære årsak ti at merkene kunne fae av, var eet m å gjøre å finne en metde sm reduserte denne faren ti et minimum. Dessuten kunne det tenkes at de vibrasjner sm ppst i guten sm merket er festet med, kunne medføre en stadig irritasjn sm gjrde at såret på merkefestet ikke grdde, men tvert imt tisutt be så strt at merket fat av. Fr å råde bt på dette var det av viktighet å redusere disse vibrasjner så meget sm muig. V ed de videregående frsøk 1959 vagte en å prøve med å stikke merket inn i bukhuen på fisken g a guten henge ut. Derved vie en få minst muig vannmtstand g størst muig frankringsfate med minst muig vibrasjn. Ved dessuten å nytte farget gut skue det være muig å finne igjen fisken ved hermetikkfabrikkene. Ved sidemerkingen er eet aerede i ang tid nyttet små merker av bøtt rustfritt stå ti innvendig merking, basert på at merkene ska sames pp på magneter etter at sida er frarbeidet ti je g me på fabrikkene. Det fat naturig av praktiske g øknmiske grunner å nytte samme type merker ti brisingen, men på grunn av dennes ringe størrese, be de aget av mindre frmat. Av tekniske grunner be en stående ved en merkestørrese på ( 14 X 3 X 0.5) mm. Sev m stå har vist seg ve egnet ti sicemerkingen, kunne det tenkes at der var andre materiaer sm var ve så gde kanskje bedre når eet gjadt brisingen, idet en j her må satse på at merket ska finnes igjen på hermetikkfabrikkene hvr der ikke er instaert magneter. Der be derfr gså aget merker av past i tre frskjeige tykkeser, 0,25, 0,30 g 0,50 mm. Med de redskaper en hadde fr hånden var imidertid pastmerkene vanskeig å få tistrekkeig avsipt i kantene. Havparten av disse be derfr sipt fr hånd mens den annen havpart var usipt. Fruten at ae merker var frsynt med seriebk- stav g nummer be der gså aget et ite hu på midten av den 0,2 mm i diameter. Gjennm dette hu be eer trede et styke gut nr. 15 av ca. O cm engde, hvr den ene enden var smetet ti en kue str nk ti at denne ikke kunne drages gjennm huet. Seve merkingen be så utført ved å stikke merket inn i bukhuen, ike ved bakerste bukfinne, bakfra g fremver så meget sm muig angs fisken. Ti å begynne med be dette gjrt ved å trykke merket gjennm huden, senere nyttet en skape ti å snitte hu på fisken ea dette syntes å etterate mindre g penere sår. Merket be stukket inn med den side av merket hvr kuen på guten var inn mt siden av fisken. Samtidig hdt en i den andre enden av guten. Når merket var kmmet het inn i bukhuen, drg en frsiktig i guten sik at merket ged bakver på innsiden angs bukveggen ti huet i merket med guten km ti å igge ike innenfr såret sm merket var stukket gjennm inn i fisken. Fig.. Det var meningen å prøve m eet t seg gjøre å merke brising innvendig ike ettvint sm sid. Fisken be derfr tatt i håv sm var fret med ne frhdsvis bøtt sekkestff sm samtidig hdt på fuktigheten. Mens en så hdt fisken frsiktig ved å kemme på håven fra utsiden, be merket stukket inn i bukhuen g fisken be så snart sm muig suppet ut i sjøen igjen. Frsøket be satt i gang den 2. september Bukvegg ~~~,~~~~ i*e_~~ ~111 c Merkemetden skjematisk. a) Merket føres inn. b) Merket het inne. c) Merket på riktig pass. d) Brising merket utvendig med merke i ryggen, g innvendig med merke i bukhuen med gut hengende ut. 178

14 Nr. 12, 24. mars En hadde da ti rådighet brising sm var fisket den 8. august g sm hadde gått i mær siden den tid. Den var derfr ikke av så gd kvaitet sm ønskeig, men heer ikke ubrukeig. Første dag be der merket 345 fisk med 7 frskjeige merketyper, ae merker med gut hengende ut av såret. A fisk sm be merket be etterhvert suppet pp i en spesiaaget mær av sekkestrie g fret med hermetisk trskergn. Det så ut sm de tk fr seg av rettene g ved den inngående undersøkese ti sutt, viste det seg at de aer feste hadde trskergn i magesekken. De første timene etter merkingen så det ut sm resutatet skue bi het fint, men da det ed mt kveden var der en gd de sm var begynt å svime. Dagen etter var 204 fisk døde. Det var angt mere enn ønsket g ventet. Det var ikke gdt å vite hva sm var årsaken ti den stre dødsprsent, men fr å få greie på m det var behandingen i håven eer merkene med gut sm var avgjørende, be der gjrt nen frsøk med dette fr øyet. Fr å få vite m skjetapet under merkingen i håv hadde ne å si, be den 3. september 11 O brising bare tatt i håven en fr en g behandet mtrent på samme måte sm m den skue ha bitt merket, men muigens itt hårdere så det var tydeig at den mistet skje. Derpå be de suppet ut igjen. Dessuten be samme dag 50 brising merket med ståmerker uten gut. Dette be gjrt så varsmt sm muig. Dagen etter var 31 av de umerkede døde, men der var ingen døde av dem sm var merket med ståmerker uten gut. Den 5. september var atter 24 av de umerkede døde, mens der fremdees ikke fantes nen døde av den andre gruppen. Av de første merkede med gut var nå i at 254 døde. Dette syntes å tyde på at behandingen i håven sammen med merker med gut sannsynigvis var en viktig årsak ti dødsprsenten. Det tk itt enger tid g var itt vanskeigere å få merket på pass når der var gut i det. Dette var muigens en grunn ti at der døde så pass mange av dem sm var merket med gut, sammenignet med de sist merkede uten gut. Fr å undersøke dette nøyere be der gjrt kart fr merking i vugge på samme skånsmme måte sm ved den utvendige merking året før. (Gundersen 1959). Den vugge sm da be benyttet, var bare knstruert fr utvendig merking på ryggen. Fisken å da i vuggen med buken ned. Ved innvendig merking var eet nødvendig å få den med buken pp. Ved å age en akse på vuggen tvers på dens engderetning t eet seg gjøre å svinge vuggen 180 rundt i vertikapanet så fisken be iggende under vann med buken pp. Ved dessuten å age en iten uke i bunnen av vuggen fikk en en de av buken fri så merket kunne stikkes inn. Da eet dessuten var sannsynig at bunnen i håven en nyttet var fr grv g raspet fisken unødig. be bunnen i en håv fret med skumgummi g i en annen med vincusskinn. Det viste seg snart at behandingen under merkeprsessen var av avgjørende betydning fr et gunstig resutat, g vuggen viste seg å være het veregen. I tabe er fremstiet dødsprsenten ved de frskjeige metder i øpet av minst 4 uker. Tidigere frsøk har vist at av umerket sid i fangenskap har ca. 4 % strøket med i øpet av ca. 50 dager. Det skue tyde på at med bare ståmerker i vugge er eet ingen særig dødsprsent på grunn av merkingen. Årsaken må da være fangenskap. V ed Tabe. Dødsprsent med frskjeige merketyper g redskap r ~ ~ Merketype Med gut Uten gut Umerket Redskap Vugge Skinnhåv Skumhåv Van!. håv Vugge Van!. håv Van!. håv Anta merket Dødsprsent:. døgn 2. døgn 3. døgn 7. døgn 14. døgn 21. døgn 28. døgn 35. døgn 42. døgn 49. døgn Overevende ved frsøkets sutt i %

15 Nr. 12, 24. mars 1960 merker med gut i vugge kan en regne med at ca. 7 t1 tar skade av merkingen. Fr de andre metder får en føgende resutater. Skinnhåv ca. 34 %, skumgummihåv ca. 60 %, vanig håv ca. 80 %g umerket fisk bare behandet i håv ca. 58 %- Nå er eet mange ting sm taer fr at disse ta er i største aget. Fr det første var brisingen en gd de svekket fra begynnesen av idet den hadde gått i mær i nesten 4 uker. Ved det vanige ettersyn av mæren g under fringenbe brisingen atid en de skremt. Nen km da brt i ntveggen eer hang seg fast i garnet ver mæren. De mistet derved skje g be svekket av den grunn. En de fisk er frsvunnet under frsøket. De er mest sannsynig tatt av fug. Det er muig de har vært i ive da de be tatt, men ae er i hvert fa tatt med i dødsprsenten. Rundt regnet var der ca. 2 døde m dagen brtsett fra dagene ike etter en ite veykket merkemetde. Men enkete steder er der stre sprang i gjennmsnittstaet. Såedes fantes den 28. september hee 26 døde brising. Da hadde mæren sannsynigvis vært kappet ne sammen dagen før på grunn av et brisingbruk sm hadde satt ti ands ike ved g frandret på pentene. Likeedes be der str dødsprsent i dagene etter den 30. september. Grunnen var at prpevannet fra en rutebåt set frtøyningene ti mæren sm derved km på rek g kappet sammen. Resutatet var at der døde 22 brising i øpet av 4 dager. Av tabe fremgår det at de sm dør på grunn av seve merkingen eer behandingen under merkingen, dør i øpet av de første døgn. Etter 7 døgns frøp hder taene seg temmeig jevne resten av frsøkstiden. Dødsfaene senere skydes sannsynigvis skader sm de pådrar seg på grunn av fangenskapet. Etter dette kan en regne med at brising sm bir merket med bare ståmerker i vugge ikke tar nen skade av merkingen. Også merking med gut gir gde resutater i vugge, men mindre bra i de frskjeige håver. Det er sannsynig at disse resutater kan bi adskiig bedre, fr det første hvis en hadde bedre Tabe 2. Sårets beskaffenhet medfrskjeige merketyjjer, men uansett metde. Tta Grdd Åpent Ant. I% Ant. I% Ståmerker med gut Pastmerker 0.50 mm... i P1astmerker 0.30 mm... ~ Pastmerker 0.25 mm... i 12 3 i Tisammen fisk ti rådighet - g fr det annet - når en får innøvet teknikken mere. Fisk sm døde et stykke ut i frsøket g ae verevende ved frsøkets sutt, be knservert fr en nøyere undersøkese senere. Det var av interesse å se hvrdan det var gått med såret etter merkingen. Vi tar først fr ss de sm var merket med ståmerker uten gut. Av dem sm var merket den 3. september i vanig håv, var ae sm evet ved frsøkets sutt i het fin frm. Såret etter merket var het grdd. Av dem sm var merket med bare stå i vugge, var såret grdd g het i rden på ae verevende, brtsett fra en. Merkene å pent inne i bukhuen, g eet var ikke muig å finne ne ødeagt vev eer nen sags sårdannese. At magesekken var fyt med trskergn, skue gså tyde på at fisken spiste g at frdøyesen virket nrmat. Strt sett kan en si at ae dem sm var merket med bare ståmerker, var i en gimrende frfatning. Det ser såedes ut ti at det inngrep sm en merkeprsess med bare ståmerker medfører ikke skue være årsak ti at brisingen dør tidigere enn den vie ha gjrt uten merke. Fr sidas vedkmmende har en fått gjenfangster etter at den har gått 8 år med merket. Fr innvendige merker med gut hengende ut er frhdene ne ancereces. Det er igrunnen ne en må vente, i det guten, hvr tynn den enn er, atid vi irritere itt. Ti trss fr dette finnes eer bant de verevende en de fisk hvr såret er grdd het ti, g hvr eer ikke finnes antydning ti den minste sårcannese. Ved bare å se på fisken var det ikke muig å avgjøre m såret var grdd eer ikke. Fr å avgjøre dette kemte en på den. Km eer veske ut av såret ved svakt trykk, be såret regnet fr åpent. Km vesken putseig ut under sterkt trykk, be såret regnet fr grdd, eet sprakk ea under trykket. Tabe 2 viser sårets beskaffenhet med de frskjeige merketyper uansett merkemetce. Brtsett fra de tynneste pastmerker, hvr antaet er fr ite ti sammenigning, er eer ikke nen vesentig frskje på de frskjeige merketyper. I tabe 3 er ae merketyper sått sammen fr henhdsvis vugge g håv. På dem sm er merket i vugge, er såret grdd fr havpartens vedkmmende mens Tabe 3. Sårets beskaffenhet ved merking i vugge g håv uansett merketype. Tta Grdd Åpent O' Anta % Anta Vugge... i Håv

16 Nr. 12, 24. mars 1960 'resutatet er ne dårigere fr dem sm er merket i håv. Bruker vi derfr innvendige merker med gut hengende ut av såret, i kmbinasjn med vugge, kan vi regne med at ver 50 % av disse er ike fine hva evedyktigheten angår sm de sm er merket med bare innvendig merke i vugge. Hvrdan evedyktigheten vi være fr den annen havpart, er ikke gdt å si, men det er sannsynig at de vi eve temmeig enge. Fr utvendige merkers vedkmmende har en siste år fått gjenfangster hvr fisken har gått med merket i mere enn tre måneder. Også ved denne merkemetde er sårets størrese undersøkt på den fisken sm evet ved frsøkets sutt, g sm hadde gut hengende ut av såret. Fr fisk sm er merket i vugge, fantes en gjennmsnittig sårstørrese på 1.59 mm ae merketyper tisammen, mens det fr håvens vedkmmende var 2.60 mm. Også i denne henseende viser merking i vugge de beste resutater. Resutatet av undersøkesene 1959 er t nye muigheter fr merking av brising. Innvendig merking med rene ståmerker er praktisk tat uskadeig fr brisingen. En kan regne med at så å si ae ever videre. Uempen med denne metde er at merket nesten bare kan finnes igjen på sidjefabrikker hvr der er instaerct magneter. Den annen metde gir antageig ikke så str evedyktighet. En kan regne med at mkring havparten vi være ike evedyktig sm de sm er merket med bare ståmerke. På den annen side skue det være muig å finne disse igjen på hermetikkfabrikkene. Hvr ett dette kan gjøres, avhenger fr en str de av hvr kraftig farvet gut en kan ppdrive. Med metdene sm be utarbeidet smmeren 1958 g med de t nye metder av 1959 har vi fåtti hende hjepemider sm vi kaste nytt 1 ys ver en vesentig de av brisingens vandringer. Brisingens vandringer. I den hensikt å kartegge brisingens vandringer be merkemetden sm var utarbeidet i '1958 ahvendt i En hadde sesngen 1959 regnet med å merke en de brising før det rdinære fisket tk ti. V ed samarbeid med prøvefiskerne fr brising var der muigheter ti å få brising på frskjeige steder på Vestandet. På grunn av uventede vanskeigheter be dette ikke så veykket sm en hadde ønsket, men ne be det da. Tabe 4 gir resutatene av brising sm er merket, suppet i frihet g gjenfanget i sesngen Tabe 4. Merket, suppet i frihet g gje~ifanget brising sesngen Dat 23/5 Suppet i frihet Sted Msnes.... Anta 175 Anta Dat 27/8 31/8 Gjenfanget Sted Tftekaven... 1 Asåker... i Dager i frihet /7 3/7 7!8 10/8 12/8 13/8 15/8 17/8 21/8 24/8 25/8 22/9 26/9 Nrheimsund Nrheimsund Nrheimsund Nrheimsund Framnes... ' Framnes... i' Framnes.... Framnes... 1 Framnes... i Framnes... i Framnes... i N.rheimsund... 1 Framnes.... Nrheimsund... 1 Nrheimsund... i /9 7/10 10/8 10/8 28/8 7/10 9/9 22/9 7!10 25/9 16/9 7f0 15/9 7/10! 7/10 7 fo 28/8 s;s! Kinsarvik... Framnes... Nrheimsund... 1 ~::~~~::~~~ ::::::::: Framnes... i Kinsarvik... Fkeda.... Framnes... 1 Framnes... 1 Kinsarvik... 1 Framnes... 1 Kinsarvik.... Framnes.... Framnes.... Framnes.... Nrheimsund.... Fratnnes

17 Nr. 12, 24. mars 1960 Ken/n Nyn g Teryene fiskegarnstråd er spesiet fremstit fr maskin g håndbinding. Høy bruddstyrke. Redusert frengese ved brudd. Maksimum anta meter pr. ki i de frskjeige trådtykkeser. WILLIAM KENYON & SON$ (SYNTHETIC FIBRES) LTD. Dukinfied En gan<! Cheshire PIR 51 Av en sump sm be fanget ved Msnes i bunnen av Åkrefjrd be eer merket 175 fisk den 23. mai. Fisken var i svært dårig kndisjn, eer var str dødsprsent i stenget før merkingen så en hadde ikke stre frventninger med hensyn ti gjenfangster. Likeve fikk en et par i øpet av ettersmmeren. De merkede brising hadde da vært i frihet ver 3 måneder, g dette markerer hitti det engste tidsrm. Fiskene be fanget hver fr seg på t adskite steder. Det viser seg ea at disse hadde vandret ut fjrden i øpet av den tiden de hadde vært i frihet. Resten av merkingen fant sted ved Nrheimsund g Framnes i Hardanger. I tidsrmmet fra den 30. jui ti den 26. september be der med frskjeige memrm merket g suppet i frihet 722 brising i mindre pujer sm det fremgår av tabeen. Av disse er der gjenfanget 21 med fra 3 ti 69 dager i frihet. OLAF THUESTAD A/S Haugesund Teegr.adr.: SILD Teefn: Kntr 6030 Privat 1016,3145,1205,1705 Kmmisjn g Megerfrretning 14 be gjenfanget ike i nærheten av merkestedet mens 7 be funnet igjen adskiig enger inne i fjrden: Merkefrsøkene syntes å vise at brisingen ikke pptrer i faste enheter. Det ser ut sm de pujer en sipper ut bander seg med andre stimer. Disse kan så ppøses g en går hit, en annen dit. Ser vi f.eks. på t gjenfangster i Kinsarvik den 9. september tatt i samme steng, viser det seg at den ene er merket i Nrheimsund den 30. jui g den annen på Framnes den 11. august. Et annet individ fra samme merkepuje sm den førstnevnte av disse, be gjenfanget på Framnes den 7. ktber. Merkinger sm hitti er fretatt i Nrheimsuncmrådet i 1958 g 1959 viser at fisken enten bir på stedet eer vandrer innver fjrden når merkingen er fretatt i jui -september. 16 av gjenfangstene er gjenfunnet på hermetikkfabrikkene etter at de har passert sating, røking g ti g med hdekappingen. Nen be funnet av fiskerne sev, g nen be bservert i stengene mem de st g be rene fr åte. Da er det imidertid vanskeig å få tak i dem. Materiaet av merkede g gjenfangster er ennå fr ite ti å kunne nyttes ti annet enn kartegning av brisingens vandringer. Nen beregninger ver bestandens størrese eer beskatning ar seg ikke gjøre. En har heer ikke greie på hvr mange gjenfangster sm kmmer brt på veien. Det kan nemig gdt tenkes at en merket brising sm bir fanget i et kast, kan kmme brt på veien under prduksjnen ti sardiner. Dette må en undersøke nærmere i årene sm kmmer. LITTERATUR. 1959: Gundersen, Kaare R.: Merkefrsøk på brising 19.'iB. Fiskeridirektratets Småskrifter. Nr. 7, Særtrykk av «Fiskets Gang». Nr. 16, Bergen Unngå ergreser - Reduser kstnadene Bruk TETTE - KONTROLLERTE SILDETØNNER... "'" O. C. AXELSENS FABRIKKER A/s FLEKKEFJORD 182

18 Nr. 16, 21. apri 1960 Rapprt ver tkt med F!F «G. O. Sars» 3/12-17/12, 1959 Sideundersøkeser i Nrskehavet V ed O. ]. Østtuedt. I ikhet med tidigere år var tkt panen ) å karegge de hycrgtafiske frhd i mrådet fra Møre g vestver ti ca. 10 vest, hvr sida vanigvis samer seg fr gytevandring mt N rskek ys ten, 2) å kaisere sidestimene i samme mråde g å få.rede på sidas utbredese i reasjn ti de hycrgrafiske frhd. Fører.av «G. O. Sarsn var kaptein Nrcvik g den vitenskapeige stab best av O. J. Østvedt, tkteder, Gunneiv Sangt, havfrskerassistent, Svein Lygren, ab.assis.t. g sm vanig,var Birger Brynidsen imtrumentsjef g Ingf Hff g Sigmund Agdestein asdic-peratører. Den 3. desember gikk «G. O. Sars» fra Bergen med kurs fr Svinøy, hvr vi :stakk ti havs med kurs mt nrdvest. Fra Svinøy be det tatt hycrgra.fiske stasjner fr hver 20 n. mi ned ti 500 m eer ti.bunns, hvr det var gttmnere. På O-meridianen g 64 40' N be kurset satt sydver. Etter å ha fuført snitt sydver angs O meridianen ti 62 20' N måtte vi ørdag 5. desember dreie på, ea vinden økte ti fu strm fra sydst. I øpet av søndag g; mandag- frserte vi ss sydver g greidde å kmme inn i e av Shetand. Først ved middagstiden nsdag hadde været bedret seg.sik.at arbeidet kunne frtsettes. Kursen be satt mt 2 vv ' N, hvr vi begynte snitt nrdver angs 2 vv ti 65 N g frtsatte videre sik.sm det vi fremgå av kartet, hvr ae kurser g verfatetemperaturen er tegnet inn. Lørdag 12 desember måtte arbeidet avbrytes fr anøp av Kakksv,ik f.r vannfying. Ankm Kakksvik k g g-ikk k samme dag. Hitti hadde vi ikke hatt nen kntakt med sid g heer ikk,e var det,bservert nen russiske drivere i det mrådet vi hadde undersøkt. Det var v ente i ---~ORSKEHAVET ~~ ~~---~~-~~ 67'. 9 j~ ~ - -._ G'.. G.O SARS" 3. 17desember194 Overfatetemperatur ~HH!f- Registrering av sid! / 40 / g' 230 ~ ~.-. // t~',~~-~~-~--~~b~,, ~~;~ --~~5~'--~----g-~~- -'y~\--~ _ --_---,!~~ ~~-~ ~ i / " 11 r '----'../

19 Nr. 16, 21. apri 1960 at sida vie stå engre nrd g vest enn tidigere år g det be derfr besuttet å gå direkte mt 8 vv fr.m mui å Jå kntakt med sida, mens eet var dvær. På 64 " 40' N g 8 \V km vi inn i kat " vann g kursen be,da agt i siksak mt nrdvest fr å krysse kactvannsfrnten. Russiskesøkefart~:Jyer g nen drivere under gange be bservert i samme mråde, men vi hadde ingen kntakt med sid. Først neste dag på 10 \V g 65 25' N tikk vi kntakt med sid,.g her å da gså en str russisk fåte med hekktråere g drivere i fut arbeid. De feste av stimene var imidertid små g st frhchvis dypt. Det t ikke ti at det ennå var nen saming på sida g den st fremdees i kadtvann, 4 C. Fr m muig å få prøve av sida g undersøke hvr angt gnadene var kmmet i utvikingen, be det samme kved satt 20 garn. Men etter et par timers driving båste det pp ti iten strm g vi måtte bare se å berge garnene. Vi gikk ea med ~sakte fart østver. Ut på natten t eet ti at uværet var passert engre vest g sjøen be itt rigere, sik at eet var nenunde brukbare ytte- Erhd fr asdicen. Vi.fikk da gs-å kntakt med en reativt bra sidestim,i psisjn 65 16' N, 8 15' \V. Temperaturen i.verfaten g dypere var 3,5 C. Etter å ha fuført sni'tt sydver angs 6 \V, be kursen :satt direkte fr Bergen, hvr vi ankm 17. desember. Kn /dus Jn. Hvedtyngden av sid st frem.cees i midten av desember på vest. De østigste frøpere be funnet på ca. 8 vest. Sida st i reativt kadt vann, temperatur under 3,5 C. g det t ikke ti at eet ennå var nen saming på sida. Sammeniknet med tidigere år st sida engre vest g nvd. En kunne derfr ikke vente at innsiget på nrskekysten vie kmme tidigere enn året før, da første fiskedag var 26. januar. Kadtvannstungen sm kan strekke seg het ned ti Færøyane å i år vesentig engre nrd, g dette 'tydet da på at sida vie bi presset nrdver under s,in gytevandring, sik at en ikke kunne regne med nen større siketyng cer syd fr Stad. (Utandet frts. fra side 229.) kstningene er beregnet ti $ , g Sagssentraen trenger i denne frbindese et ån på $ Kmiteens ferta finner det sevsagt at det gis statsgaranti på ånet. «M,rgunbadid» har freagt saken fr Sag ssentra.en, sm ppyser at saken ennå befinner seg på begynnerstadiet. På siste generafrsaming be det ppnådd enighet m pprette et fryseri i Nederand. Det er imidertid en nødvendig frutsetning at det gis statsgaranti fr ånet, ppyste vedkmmende tasmann fr Sagssentraen. Samarbeidsavtae mem Thaiand g Vest Tyskand. I ktber 1956 inngikk Vest-Tyskand en teknisk-øknmisk samarbeids- g hjepeavtae med Thaiand, g under dette prgram har Vest-Tyskand hitti åpnet en teknisk ske i Bangkk med tyske a:rerkrefter fr pp<ning av mekanikere. Tha.iand har på sin side bekstet ppføring av bygninger g biger fr sken g dens persne. Bygging av ytterigere 3 ignende sker i Thaiand e1r under frberedese. I januar i år be der undertegnet en tieggsavtae mem de 2 and i henhd ti hviken 4 tyske fiskerieksperter ska here pp siameserne i mderne fiskemetder, g Vest-Tyskand vi samtidig verate Thaiand frskjeig utstyr fr havfiske g nyere fi.skeri,redskaper i sin aminneighet, mens Thaiand stier fiskefartøyer ti dispsisjn g betaer ekspertenes underhd etc. under deres pphd her, sm freypig r begrenset ti g 2 ::J90 - Haugesund Ti tjeneste STATENS KJØLEMASKINISTSKOLE, Trndheim. september 1960 begynner et O måneders kurs sm ved teretisk g praktisk ppæring utdanner kjøemaskinister fr større kjøe- g fryseanegg. De viktigste fag er: Kjøeteknikk, regning g fysikk, maskinære med maskin tegning, eektrteknikk, va,rebehanding, driftsteknikk g nrsk. Undervisningen er gratis, g sken vi sannsynigvis dispnere en de stipendiemider. Eevene må sev skaffe seg big. Minsteader fr pptagese er 19 år. Pan g nærmere ppysninger får en ved henvendese ti sken. Søknad med ppysninger m utdannese g praksis sendes Statens KjØemaskinistske, Nidarøy, Trnd heim, innen I. jui En vest-tysk deegasjn bestående av bank- g frretningsfk har nyig besøkt Bangkk fr å undersøke markedsfrhdene med henbikk på investeringer i industrifretagender g spørsmået m å åpne en tysk bankfiia her. Frmannen i eet siamesiske Barc f Investment har ppgitt ti pressen at rganisasjnen freøpig ikke har tat standpunkt ti de tyske søknader m industri-investering g sentrabanken her har i første mgang tibakevist pprettesen av en tysk bankfiia. Hva varebyttet mem de t and angår, kan tiføyes at baansen er i sterk vest-tysk favør. såedes var verdien av tysk!( eksprt i miiner U.S.-da-rs, mens verdien av imprten i samme år var I 2.6 miiner L'.S.-cam. De viktigste tyske eksp1rtartiker er k jernikaier. medisiner, maskinet utstyr av ae kategrier g autcnnbier etc., mens imprten vesentig hest() av ris, gtunmi, trevirke g jute etc. 231

20 Nr. 16, 21. apri 1960 Rapprt ver sideinnsiget 1960 Av avdeingseder Finn Devd. Panen fr undersøkesene i frbindese med sideinnsiget i ~JO gikk ut på at cen 9:stige de av Nrskehavet fra Stad g nrc ti på i<1yce med Rcht skue dekkes av et tettest muig nett av hydrgrafiske stasjner, fr å n greie på parfrntens beiggenhet, g samtidig rrsy5ke å finne sida. Denne de av prgrammet skue utføres med F jf «G. O. Sars» g F jf «Jhan Hjrt». De hydrgrafiske frhd i kystfarvannet syd fr Stad skue karegges fra F jf «G. M. Dannevig>> etter en pan utarbeidet av dr. Eggvin. Videre skue F jf «Peder Rønnest;vcb ete etter sid i bankmrådet utfr JVIøre. Uncers9Jkesene skue ta ti ike ver nyttår, f.~ en regnet me at eet hydrgrafiske prgram ute j Nrskehavet vie v~ere fuf~rt 20.j an u ar, da «Jha 11 Hjrt» g «G. O. Sars» skue m~1tes i Kristiansund g samarbeide resutatene. «.Jhan Hjrt>> skuk så gå ver ti trskeuncersøkesene, mens «G. O. Sars» sku Ie føge sideinnsiget i ikhet mec tidigere år. Medingene fra «Jhan Hjrt» be sendt ti «C. O. Sars», sm sendte dem sammen med egne medinger :ti Bergen, hvr de av direktør Refsen gjennm nyhetstjenesten g Nregs Sidesasag be frmidet videre ti fiskerne. Etter at sida var innenfr 7r- --. r Fig. 7. J!;i?err _ f.91i c ~ i 00

21 Nr. 16, 21. apri ~ ~-- 67' '' 6'. O S/I!TS" V! i? er A ' _/OI7UOr 1!}6' f5(ebrur 1.96'0. ->HIIIr Sid ~!?ue, B!hy " r3rns Overjeemperur : ~.i 64" --- O' Fig. 2. fis-kernes rekkevidde, skue «G. O. Sars}) sende meding er direkte ti fiskefåten tre ganger dagig. «G. O. SarS> gikk fra Bergen 3. januar nrdver ti 'viøre, hvr undersøkesene tk ti. Fartøyet be ført av kaptein N rclvik, g den vitenskapeige stab best av: Avdeingseder Finn Devd, eder Knstruktør Kristian "Wihemsen KnstruktØr Finn Kjestrup Osen Instrumentsjef Birger Brynidsen Asdic-peratØr Sigmund Agdestein Asdic-peratør Ingvad Hff Videre var den prtugisiske stipendiat dr. Vasc Vadez med. ~<Jhan Hjrt» frt Bergen 4. apri g be ført av kaptein Petter Myrseth. Den vitenskapeige b var: Havfrsker Oe Jhan Østvedt, eder Havfrskerassistent Sverre Thrheim Havfrskerassistent Gunneiv Sangt Instrumentsjef Gudmund Vestnes Asdic-peratØr vv. Løtvedt Asdic-peratØr O. Cruickshank Det fremgår av de vedagte kart hvike snitt sm be tatt av de t frskningsfartøyer. «G. O. Sars» arbeidet i eet sydige mråde g tk snittet Svinøy mt nrdvest g sajmtige nrc-sydgående snitt, mens «J han Hjrt» tk ae de ange snitt ddrett på Nrskekysten fra Kristiansund g nrdver. Ved ae stasjner be temperatur g sa<tgehat undersøkt i standard dybder fra verfate ned ti 500 m, eer ti bunns hvr dybden var mindre enn 500 m. Temperaturene be t ganger dagig teegrafen ti Bergen ti Havfrskningsinstituttets Oseangrafiske avdeing. Kartet ver temperaturfrhdene i verfaten be tegnet mbrd i frskningsfartøyene, vesentig ha'>ert på sjøtermgrafene, g da hee eet hydrgrafiske prgram var fuført møttes de t fartøyene Kristiansund, hvr kartene be samarbeidet. 19.~20. januar. Figur viser istermenes frøp, 233

22 Nr. 16, 21. apri 1960 g en ;vi av samme figur se parfrntens fr!y)p g de registrerte sildetrekmster. Temperaturfrhdene ute i Nrskehavet var nkså nrmae, brtsett fra en.kad tunge sm strekker seg temmeig angt øst på ca. 64 grader. Tempraturen i kystfarvannet er høyere enn nrmat, g dette betraktes sm gunstig fr snurperne, da en kunne vente at sida vie hde seg høyt i sjøen. Fr drivg arnsfåten var derimt frhdene ikke så gunstig, da en kunne vente at sida vie g å het inn mt and, g seve drivg arnsfetet derfr vie bi ite. Sida be kaisert så angt vest at en ikke kunne regne med.strsidfiske i januar. Dette be fremhdt av undertegnede under et møte sm Kristiansunds Handesstand arrang erte under de t Erskningsfartøyers besøk i Kristian.sund 20. januar. Der var sikkert 000 tihørere g medingen be distribuert via aviser g radi. «Jhan Hjrt)) gikk så ver.i trskeundersyjkesene, mens «G. O. Sars)) gikk vestver fr å gjenppta kntakten med sida. Vi hadde ennå ikke hatt kntakt med virkeige sidestimer. De frekmster vi hadde registrert var i fnn av sør. Den russiske fiskefåte å gså enger vest g nrd enn vi tidigere år hadde funnet den i midten av januar. Dette tydet på sent innsig. Rus>Serne føger sida hee vinteren igjennm g har derfr gd greie på hvr den er ti enhver tid. Fig. 2 viser ruten sm be fugt g hvr sida be regi.strert. Vi satte kurs fr parfrnten g krysset denne vestver. Vi måtte vest ti 4 50' vestig engde, før vi fikk de første sidestimer registrert natt ti 24. januar. Stimene hadde imidertid passert frnten g befant seg i ca. 7.5 graders vann g hadde gd fart østver. Vi registrerte 13 stimer i øpet av Y2 time på vakten. Straks vi km inn i vann under 7, fikk vi bare sør, s.m snart pphørte ved videre fart inn i kadtvannet. På 0-04 vakten be der registre't G stimer itt engre vest g.så i 7.5 gtaders vann. Der var ingen tvi m at vi her var ppe i sicefrekms ter sm vandret østver. Vi fant stimer i 7.5 graders vann -gså videre Østver. 27. januar hadde vi kntakter ved ca ' g VV 0 30'. Lengre øst fant vi ikke stimer freøpig. De østigste stimene var små. Der be ppdaget en fei ved styremaskinen, sm eet var nødvendig å få rettet snarest muig. Kursen be derfr satt fr Aesund. 29. januar m fnnicdagen fartøyet vi ved Liåens Verft, g.skaden be utbedret i øpet av dagen. Undertegnede fikk ppfrdring av frmannen i Sunnmøre Fiskarag å hde et fredrag fr fiskcn 1 c. i Fkets Hus. Dette be gjrt. Frhdene it(' i Nrskehavet be iustrert ved hjep av karter. (e' det be fremhdt at de første sidestimene kunne: ventes under and. februar g at hvedfisket sannsynigvis vie fregå ut fr fi/iøre, mem Aestt\(1 g Kristiansund. 30. januar stakk vi ti havs igjen g krysset n ;t ver g km 31. januar igjen pp i små sidcstin, men måtte dreie på været straks etter, da sjy.ien hk fr grv, g vi be iggende påcreic i sterk kui 11,-, ti fu st01~m ti 3. februar, ea vi fr sakte fart kui!c arbeide ss under and ved Stad. Værfrhdc 11' under and hadde hee -tiden vært gde, g sidefisket tk ti. februar fra Svinøy nrdver ti Ona. Fangstene var imidertid små g det var tydeig bare småstimer.sm freøpig hadde kmmet inn ti and. Vi gikk inn ti Åesund fr bunkring, <Lt værfrhdene ikke var brukbare fr arbeidet ut eifr skjærgården. 4. februar gikk v.i ut igjen, men måtte gå FLt vær1eia, ea arbeidsfrhdene utfr Runde i4 Svinøy var umuige. Vi undersøkte Vannyvsgapct inn ti Haugshmen, uten å finne sid. Vi ankret så pp fr natt.en ved Haug:shmen, g neste mrgen hadde været bedaget seg, så vi kunne uncnsyjke fnhcene ver Stachavet g ut fr Kråkct'->. KringkaS'ting:en hadde tidigere medt m S\ ;ne siddurekmster 30 kvm. NVV av Kråkenes. g t't he de snurpere hadde gått ut fr å underskc disse, men måtte returnere ti havn igjen med ufrrettet sak. Der var ingen sid. Vi krysset sydm t'r ti Bergen uten å st\ote på sidetrekmster. Vi km ti Berg en 6. februar m mrgenen. Sidcfan.gJstene fr hee fåten hadde hitti innskrenket seg ti nen få tusen h, g nervøsiteten fr at sida skue utebi var str. Vi hadde imicertid en ignende s.rtuas jn i Der gikk 14 dager fra de første stimene <.m under and ti fisket fr ah km i gang, g undertegnede fremhdt at vi et er at å dømme.kunne vente hvedinnsiget et JW dager etter fumånen, ca. 9. februar. 7. februar gikk vi nrdver igjen med «C. O. Sars)) g s-veipet hee mrådet nrd ti Ona, H'II fant bare nen små stimer utfr Møre. Vi iaddc dårige værfrhd g måtte søke y fr strm 'L'd Aukra 9..februar. Styreren av Fiskarfag:sken kt mbrd g spurte m uncerteg nede vie hde tedrag i kmmunekaet, da der var en he f:ttc ;n fiskefartøyer sm å værfast, g de var meget intctessc-t i å høre m vårt.syn på den fmeiggende si 11 Lsjn. Under dette møte fremhdt underteg:nccc a ;i måtte rene med en mindre sidebestand cctti' 1:! 234

23 Nr. 16, 21. apri 1960,_, Fip;. 3. sesng, men at sida gså i år vie kmme ti ands i angt større tyngde enn den fre9jpig hadde vist seg, ~g s1traks denne strmen, sm da.raste, a seg, vie fisket kmme i gang fr avr. 10. februar m mrgenen båste det ennå fr friskt ti å egge utpå, g da værvarset fr Sunnmøre var bedre enn fr N rdmrbre gikk vi indre eia ti Breisundet, g ut på dagen. februar kunne vi ta ti med undersøkesene igjen. De( var fren11dees høy sjø, men den a seg etter hvert. Vi registre1~te pene stimer utfr Svinøy, Strhmen g Ona i at 22 stimer, sm de dårige frhd tatt i betraktning tydeig viste at sida nå km fr avr. Lengre nrd fant vi freøpig intet. Vi undersøkte nrd ti tvers av Haugjega fyr. Vi undersøkte så utver banken ti Strneset g ~~~~ t... ;:::<j ;~~;.~ ~ ~~i;<j 235

24 Nr. 16, 21. apri 1960 videre sydver angs Stregga. Hee veien sydver angs egga å der rus.sis.ke drivere. Vi fant ingen sidestimer <før vi km het syd ti Aktivnesset, sønnenfr den russiske fåte. Fra 30 kvm. vest av Runde innver mt and hadde vi kntakt med fere sidestimer. Vi hadde fufy)rt denne undersøkese ø:rcag kved, g gikk inn ti Aesunc. 14. februar gikk vi igjen ut g undersøkte farvannet sydver ti Kråkenes, hvr vi km pp i bra stimer 3-4 mi N\N av fyret. Videre var der en gd frekmst 2 kvm. NvV av Stået. Nv\1 av Runde hadde sidestimene øst seg pp i sør m natten, 1nen frente seg i mindre stimer, ea det ysnet. Lengre ut, 15. februar, km imidertid nye større stimer. Ut av Strhmen be eer gså registrert sides.timer, samt fra Ona hadde vi en he rekke gde stimer på en distanse av ca. 8 kvm. Vi stppet her g sendte ekstra meding ti fåten. Etter at nen fartøyer hadde samet seg i mrådet, frtsatte vi nrdver. Stimene ppøste seg i sør, da det be mørkt, g vi satte en peagisk trå fra «G. O. Sars». Dessverre rev vi tråen så der be ingen fangst. Videre nrdver hadde vi bra registrering ved Grip g en gd stim 2 kvm. vest av Skmen. Videre nrdver hadde vi ingen kntakter, men vi frtsatte undersøkesene nmdver ti Skinna. På syctur registrerte vi den nrdigste stim, 17. februar, ved Haugjega g den sydigste s.timen 18. februar,registrertes kvm. vest av Aspetåen ykt. De beste frekmster fant vi fra Grip g sydver ti frbi Svinøy. Syd fr Stad fant vi bare sparsmme frekmster g syd fr Kvanhvden bare en enke iten stim februar tk vi et hydrgrafisk snitt Feie Viking-banken. På denne kurs hadde vi ingen.registrering av sid. Vi fant heer ikke sid på seve Viking-banken, men da vi hysset avheet fra Nrdsjøpatået ti Nrskerenna sydver ti tvers av Utsira, hadde vi bra sideregistreringer de sydigste 20 kvm., hvr dybden var ca. 180 m. Her fisket en he de utenandske tråere. 20. februar tk vi et hydrgrafisk snitt tvers ver Nrskerenna inn ti Utsira, g undersøkte Karmøyfetet uten å finne sid.. ' 21. februar svei pet vi videre sydver ti utfr Egersund g tk gså her et hydrgrafisk snitt tvers ver Nrskerenna. Vi fant bra frekmster angs Revet ti rett syd av Kristiansand. Vi tk gså det hycrgrafiske snitt ver Nrskerenna inn mt Kristiansand g snittet Arenda-Skagen. I indre Skagerak fant vi bare sparsmme sidefrekmster. 22. februar anøp vi Fredriksbavn g avgikk eerfra neste dag. Vi s.veipet ang-s Revet mem IOO g 250 m dybde, men km først i sid rett syd av Kristiansand g hadde sidefrekmster hee veien ti tvers av Utsira. 25..februar sveipet V IgJen ver Karm9JyfeteL uten å finne sid. Vi frtsatte nrdver ti Stad. Hadde nen svake registreringer ved Feie, g vi måtte het inn n10t brekningene engre nrd fr å finne sid. Det er første gang i dette århundre at eer ikke har vært sid på det egentige vårsidfet i sutten av febnar. 26. februar avsuttet vi undersøkesene ved Stad g gikk eia sydver ti Frø fr innkarering g fr å hente en ettbåt. Vi km ti Bergen ved midnatt. Knkusjn. Vi hadde heer ikke i år vanskeigheter med [t finne sika ute i Nrskehavet, g å føge den ti ands. Sidestimene gikk inn i Atanterhavsvannet engre vest enn vanig. Stimene var gjennmgående små, sammeniknet med tidigere år, g de gikk under innsiget dypere enn vi er vant ti. Tidspunktet g sted hvr sida km inn stemte het med prgnsene. Seve sidetyngden var etter registreringene å dømme mindre enn tidigere år, ne sm fr øv:rig gså fremgår av bestancls-beregningenc. Ti trss fr gunstige temperaturfrhd, var bare en iten de av sidetyngden å finne syd fr Stad. g ingen sid be registrert syd.fr Bergen. Det er å frykte fr at sidefisket på det egentige vårsidfet må betraktes fr avsuttet i denne siceperik. 236

25 Nr. 24, 16. juni 1960 \'[eding fra Fiskeridirektratets Havfrsknings,institu:tt. Tkt ti Nrd-Nrge med "Jhan Hjrt" mars Av ]ens Eggvin. Hensikten med tktet vi.fremgå av dette prgram.. Undersøkese av 1Si1defrekmster på Røstbanken. 2. Oseangrafiske unde1~søkeser utenfr Lften g Vesteråen. 3. Os,eanJOgTafiske undersøkeser i Vestfjrden, sett.i s<!mmenheng med skreifrekmster. 4. Karteg ging av skreist~mer g deres tetthetsfrdeing i Lftmrådet. 5. Fiming av instrumenters virkemåte i undervannss,tiing, samt fiming av skreistimer i gytetida. Fra Havfrskningsinstituttet detk disse i tktet: J. Eggvin (thede:r), H. {,ismu, P. Myrand, K. Pamrk. Dessuten detk ascicperatørene: O. Bjerke, O. Cruikschank g \N. LØtvedt. Kaptein P. MyrsetJh var.fører av fartøyet. Vår fø rste ppg ave var å undersø ke m -eer var cri~vercige s idefrekmster på Røstbanken. Etter anvi,sning av fiskeriknsuent Ha1mø, mbrd i m/'k «~itamin», hadde snurperen mjk «Mfak» tattt 500 h i mrådet 8. mars. Fr m muig å registrere ~1idestimer på turen nrdver, g ikk vi utenskjærs fra Feie ~i Rø:stbanken, brtsett ha et.krt anøp av Kristiansund (N) fr å ba m brd.redskaper. Vi gikk ver austre de av Frøyabanken g Hatenbanken, samt midt ver Skinnabanken g videre utenfr Træna g Myken. Der ble registrert spredte frekmster av sid utenfm Møre. En ne tetter,e frekmst, men av iten utstrekning, be registrert 16 nautis,ke mi ves't a:v Sua fyr. En tisvarende frekmst be registrert itt nrd av Frøyabanken, i psisjn angs vår kursinje mem punktene N, 8 00 E g 65 20' N, 22'E be registrertt et tynt s,icesør ver heehatenbanken, ikeså O'ver en strekning på 7 nautiske mi, regnet fra ØGtkanten av Sk1inabanken mt sørves t. På Hatenbanken passerte vi 3-4 russiske drivere. Lengre vest på denne bank å atskiig fere drivere. Dette mrådet skue imidertid nndersøkes av «G. O. Sars». Fr ss gja1ct det å nå Røst- banken snarest muig. Vi frtsatte derfra nrdver fir;hi Træna g Myken, hvr der be registrert sid året fø.r. Nå var eer ingenting å merke på asdic g ekklddet. På turen nrdver be eer tatt temperaturbservasjner i en :de psisjner, b. a. fr å h1de rede på temperaturfndeing g andre fvhd. Over innøpet ti Vestfjrden be der tatt et ceangrafisk snitt fra Myken :fyr ti hanken sør av Skmvær fyr i Røstøygruppen, km dit 10. mars,z,. 2200, e. v. s. 50 timer etter a~gang fra F1rvåg ved Be11gen. Sm det vi gå frem av kartet, fig., undersøkte vi nå egiga g ytre de av banmmråcet fra sør av Røst, først vestver ti tvers av N appstraumen. I psisj.n 67 57' N, 10 22' E registrertes en tett si.icestim i m ~djup, størresesrden 2000 h. En ne mindre st~m be bservert i N ' E. I dette mrådet så vi Ek1ker av staurhva (spekdmggere), sm er kjent.fr å jage i sik. Kunne tee,pp rti 14 stk. samtijcig. En enke sid føt i verfata. Den var sannsynigvis: jaget pp mt veria:ta g sprengt. Frtsat te undersøkesen nidver g km b. a. tii 68 15' N, I 03' E, hvr knsuent HamØ hadde registrert sid mbrd i «Vitamin» 7. mars g hvr mjk «Mfa:k» hadde tatt 500 J1. Her hadde vi ingen registrering. Den frannevnte sidestim, av størresesrden 2000 h, ~be registrert 26 naut,iske mi enger mt sydvest. Fra 68 Oc1'.5 N, 12 08' E satte vi kurs,fr Lftcden. Vi undersøkte nå Vestfjrden fr.a Rmbakken ti Røst g ytte1~sica av Værøy g Røst. Skreistimene be kartagt. Der be tajtt en rekke seangrafiske snitt g enkettstasjnner. Skreifrekmstene be registrert g der be tegnet temperaturkart g snitt, samt ka't ver fisketettheten. Trsdag 17. mars begynte vi på et havsnitt utver Vesteråsegg a fra tvers av Gaukværøy ti 45 nautiske mi utenfr egga. Var da på høyde med Andenes. Ytterste stasjn i snit<tet be avsuttet 18. mars 370

26 Nr. 24, 16. juni 1960 k På vegen innver krysset vi havegga, 13 nautiske mi syd av snittet (se kartet fig. ). Vi fmtsatte så med 12 krys5inger av egga g ytre de av banken syd-vestver ti vi var ves:t-nrdve>t av Røst. Vi km igjen ver eet mrådet vi hadde undersøkt 8 dager ticltigere. Natt ti 19. mars passerte v:i ps;isjnen, hvr der :iføge rapprt fra fiskeriin:s,pe.ktøren i N mxainc, skule være gde sidefrek:mster bservert av mj.k «Mfak». I nevnte psisjn var der ingen reg istrering. Av sid be der ved denne undersøkese.registrert en iten tynn stim, sidedtt, i 100 m djup, i psisjn 67 57' N, 28' E. Vi passerte i cet:te mrådet ~ russiske criv ere snm trækk gavn. Det antas, at m eet hadde vært sid av betydning i g ama, vie det bitt iakttatt fra «Jhan Hjrt». Det er verdt å egge merke ti, at de sidefrekmster sm har vært iakttatt på Røstbanken i de s~ste 3 år, ae skriver,seg fra mtrent samme mrådet, sm må s:ies å være ve :beg:rens et, sett i frhd ti de utstrakte bankmråder det her kan være tae m. Området igger ike innenfr,havegga, vest ti: nrd av Lttdcen (se vedagte.detajkart). Bankreieffet er her av en sik beskaffenhet at det setter.pp straumer, smn igjen kan res;utere i et (bestemt) seangrafisk kima, sm direkte g) eer indirekte kan frårsake at si,da sames her. En seangrafisk detajundersøkes e av mrådet 10' 12' 16' ' ' \ ' \ ' ~ \ x, '... ", \, '' ',\ ' KURSER I ,._ I 1960 STASJONSNETT I 1950 O Fu stasjn Ø, Fu stasjn tatt t eer fere ganger X Bathy stasjn Fig. 371

27 Nr. 24, 16. juni 1960 vi utvismt være på sin pass. Kmmer en på spret etter de særegenheter sm måtte herske i mrådet, g sm kan settes i frbindese med sidas frekmster, kan det ede ti at en ettere kan ppdage si1defrekmster andre steder, hvr 1frhdene igger ti rette på samme vis, sm i det nevnte sidemrådet på Røs<tbanken.Vi tk en de hydmgrafiske stasjner i mrådet g utførte deretter straumrnåinger, men den krte tid :sm st ti dispsisjn fr tktet, tit ikke en sik detajundersøkese sm er nødvendig m en ska ha håp m å øse prbemet. Ne vi imidertid kan ntere ss med en gang, er nemig a:t mrå:cet danner et bete angs kanten av egg a, begrenset av breccesirkene 67 50' ~.,,., \...) u 86 20' N. Det mfatter ytterste de av hanken g øverste de av egga (skråningen). Men det sm er vihigere er at våre undersøkeser viser at mrådet igger i grensemrådet mem kyswann g Atanhavsvann, (fig. 2). Kartet viser videre at vergangen mem de 2 vanntyper er her skarpere enn ang~s den undersø kte de av egga fr øvrig. Dette gir ss strakis et Lingei;pek m hvr en har knsentre't sideetingen i disse farvann, gså utenm cetjte mrådet. Vi kjenner nemig ti strøk itt enger nrd, hvr ;frhdene er ike upreget sm her g ve så det. Sm det vi fremgå av snittet Røst-NV, er frskjeen i vertika retning, i temperatur g / 500 '--- ", 372 Fig. 2

28 Nr juni JB 24B }5] -1. /' sni midfj. R0/1BAKSBOTN.-11YKEN TVERS M/5 "JOHAN HJORT" Fig JOO -~!"c % 500 den g Rmbak.ken, ti ver 4 tvers av Lftdden g ver 6 sør av Røst. I Værøy-Røst mrådet sees at verfatetemperaturen er 4,5-5. Temperaturen på yttersida sees å være høgere enn i Vestfjrden. Videre sees at tempeta-turen stig-er sterkt når vi nærmer ss kanten av egga. Høgste temperatur er ike utenfr eg~ga, med ver 7. En egger merke ti at størstedeen av.bankmrådet syd fr Fakstad har en meget jevn temperatur, nemig mem 4,5 g 5. Fig. 3 viser et snitt midtfjrds, ver temperatur g salthdighet, fra Rmbaksbtnen g utver Oftfjmcen g Vestfjrden ti tvers av Myken fyr. Det vi sees at temperaturg1~acienten i vertika1.retninger meget større i den indre de a.v fjrdsys'temet enn i den y;tre de. Det samme gjeder sathdighetsgracienten. Det vi her være høveig å vise snitt tvers ver Vestfjrden ti frskjeige tids'punkter i sesngen. Snittet Mh1men-Skmva-Øksnes er gjengitt i fig. 4. Karakteristis.k fr disse snitt er at i en str de av den tida Lftfiske,fregikk, å vannagene meget på skrå, sik at tykkesen av eet kake kystvannet be meget større på Lftsica av Vestfjrden enn f. eks. midtfjrds. V:i ser såedes at 23.,februar sathdighet, iten ved eggakanten. Sida vi atså her kunne pptre i frskjeige djup g ikeve finne mtrent samme seangrafiske frhd. Temperaturen var 6,7-7 der det be registrert sid i år. På tktet be der tatt 135 stasjner. De feste Egger innen eet mrådet sm fig. viser. Fig. 2 viser temperaturen i verfateaget. En egger merke ti at den stiger u tver fjrden.fra under 3 i O ftfj.rst. nr t. nr. ISJ 149 n~.m~ ;0~~5~~~~0~~~~5~ n.m.o s. nr ~~~~~p~~~~~ ~--:5~~~~~~~~n~m~~~~~~~"~ ).,... ( zs' \ } ~ " 70 ' Mhmen - Skrva - Øksnes M/S "Jhan Hjrt" Fig

29 Nr. 24, 16. juni 1960 å 5 's vann,i,knajpt 40 m midtfjrds, mens det inne på Lftbankene å i O m. En tisvarende frdeing av vannmassene hadde vi g 16. mars. Årsaken ti denne skjeve stiing av vannagene er kar. Stadig vedhdende vind fra sør-aust g aust rfør<te nemig en he de vepfatevann ver mt Lfts,ida, g derved be vergangsaget trykket djupere ned i sjøen på L>ft:!bankene, men eet å høgt i sjøen midtfjrds. Dette frårsaket g at fisken i den tida km,ti å stå frhdsvis djupt g ute i eg;ga; men eet var kart at,så snart den austige g den søraustig e vind pphørte, vie vannagene ~gjen >få en mer nn:na beiggenhet, d. v. s. vergangsag et vie da heve seg på Lftsica an fjrden, g,cen:ned skue gså fisken krnme høgere pp,i sjøen. Dette viste seg g å være tifeet. Vi kan såedes se at 25. mavs (fig. 4) er 5 's vann å finne i 75 m itt sør CJV Mhmen g i ca. 40 m utenfr Skrva. I verensstemmese henned hevet gså fis,ken seg høgere i sjøen. Mens den 13. mars ti 16. mavs var å finne i m djup. Vår fiming av fiskefra 23. ng 24. mars be fretatt i m djup. Den største de av sesngen var fisken knsentrert i 2 mdcer, nemig på Ris,vær-fetet g ute ved egg a mem Henningwær g Stamsund. Dette v:i g så fremgå tyderig av,fig. 5, sm viser fistkeknsentra- sjnen i Lften. Fiskeknsentrasj,nen er fremstiet sik, at j tettere stimen var, j mørkere er del gjengitt på kartet. De tynneste firek,mster er betegnet med prikker. I fig. 6 er gjengitt 2 snitt ver temperatur g sathdig1het utver Vesteråsegga g Røstegga. Dn sistnevnte snitt rekker fra Røst ti ca. 50 nautiske mi utenfr egga. SniHet går ned 1ti, et djup av 2500 m, mens de djupeste bservasjner utenfr Vesteråsegga går ned ti 2800 m. Linjen fr ike temperatur (is1tenner) er,fut pptrukket, mens injer fr ike saihdig het (isha1iner) er streket. Det sees at det vanneste va:nn g- den største sathdighet finner vi ike utenfr eg~ga, det er nemhg herden varme Nrskestrømmen (Gfstrømmen) gjør seg- stenk<est g jedence, g her er gså strømstyr.ken størst. Under ca. 800 m er temperaturen avere enn g i den cjupeste de av snittet igger :temperaturen mem -7-0,9 g -7-0,95. Vi er nå kmmet ned i Nrskehavets kde bunnvann. Inne på bankene ser V1i at sahhdigheten er under 35 / 00, denne vanntypen betegner vi sm kystvann. Vi ser såedes a1t grensemrådet mem kystvcann g Atanterhavsvann finnes ike ver havegga, her het pp ti verfata, g videre et stykke innver banken, men da nær btnene. Strømfrhdene i.disse t snitt SKRE/FOREKOMSTER !J "Ys.. JOHAN HJORT" 374 Fig. 5

30 Nr. 24, 16. juni 1960 er meget interessante. Det viser seg nemig at det kde vannet fra ca. 900 m g ti.btnen beveger seg mt sør-vest angs kntinentaipaufirmen,,mens vannet i Nrskest rømmen beveger seg i mtsatt retning, nemhg mt nrd-aus.t. En mer detajert beskrivese av strømstyrken i disse snitt v.i] bi gitt senere. Der er gså tatt bservasjner ver frdeingen av surstff g fsfat i disse t snitt. Ftgrafering av screistin1er. På tktet hadde vi med et vanig 16 mm fim- 3ipparat. Ti dette apparat hadde vi fått anskaffet uncervannshus, sek at det kunne brukes ned ti 00 m djup. Apparatet fremsties kmmersiet g var derfr meget rimeig i anskaffese. Undervannshuset var beregnet fr rnskemenn, men da vi ikke hadde nen frskemenn å sende ned ti et så v1idt s<trt djup, fikk vi på en frhdsvis enke måte bygget m appamtet sik at eet kunne startes g stppes fra.rrskning-sfartøyet ved hje1p av en eekrisk edning. Lyskiden, sm består av en 2000 watts ampe, g apparatet fi.kk vi bygget inn i en ramme, sm be aget mbrd. Denne enke utrustning viste seg å v;irke meget tifredsstiende. Ved hjep av ekkdd kunne vi se når ftutstyret nærmet seg fiskefa g dukket ned i.den. I samme øye,bikk be kntakten suttet g yset be satt på, samtidig sm fimapparatet be satt i gang. Vi kunne gså se hvrdan fisken reagerte på yset g på fcutstyret i det hee tatt. Mesteparten av fimi.ngen be firetatt ute ved egga mem Henningsvær g Stamsund i m djup. Fimen er fremkat, g det viser seg at der er skrei på nen 1000 enketbider, sik at dette sannsynhgvis kan gi bidrag ti beysning av skreiens ppførse i gytetida. 100 " ,., 400,., e "" '"" IBOO --t c % " NB 69.21' EL 12 01'+-- GIMSOY I 1960 "h.. JOHAN HJORT" Fig

31 Nr. 37, 15. september 1960 Frekmst av egg g ynge av fisk 1 Vest- g Nrd Nrske kyst- g bankfarvann våren 1959 av Kr. Fr. Wibmg tidsrmmet apri 1959 be eet på et tkt med M/S «Heand-Hansen" i farvannene fra Bergen ti Andenes samet inn egg g ynge av fisk. (Fig. ). På hver stasjn be det tatt vertikatrekk m g et 5-10 minutters hrisntatrekk i verfaten med en-meters håv med O-duk (maskevidde 0,5 mm). På siste deen av tktet, etter 20. apri, be det fra Vesteråen g' sydver gså tatt sepetrekk med Carke-Bumpus panktnsamer i de øverste 25 m. Fr å suppere materiaet har en ti denne beretningen gså nyttet panktn samet inn fra den faste seangrafiske stasjn ved Skrva g Skarsvåg. Resutatet av undersøkesene. Trsk. Fra sutten av mars ti begynnesen av mai var der mange trskeegg ved Skrva (tab. ). Yngeen begynte å kekkes mkring 10. apri g nådde pp i ve 40 pr. trekk ( 00 pr. m 2) i første havde av mai. Frhdene var mtrent sm året før, brtsett fra at det i 1958 be funnet mye egg i midten av mars. Hvis vannmassene ved Skrva hadde igget i r, vie frhdet mem summene av egg g ynge i øpet av sesngen gi et visst må fr hvr str de Tabe. Egg g arver av trsk tatt i vertika/rekk med Nansenhåv Bj70 ved Skråva i Dat 50-0 m 300- Om Egg Ynge Egg Ynge 21. I 5. III 2 7 I. III III III 30. III... i IV i. IV IV IV V V V V V 3 5 av eggene sm be kekket. Fr de årene vi har bservasjner frdeer prsentaene seg sm føger: I rx Taene igger strt sett meget avt, g det tyder på at størstedeen av yngeen g sannsynigvis gså en gd de egg bir ført vekk med strømmen. - Fr årene 1949 g 1951 har vi tisvarende bservasjner fra hee Vestfjrden i begynnesen av apri g begynnesen av mai utgjrde den kekkete ynge i mai 22.2 pst. av eggtaet i apri, puss 3.8 pst. egg sm enda ikke var kekket. I 1951 var de tisvarende ta 8.8 g Dette gir en maksima kekkeprsent på pst. Vi må ve regne med at disse taene er ne avere enn den virkeige kekkeprsent, ea en de av eggene nk bir ført brt fra Vestfjrden fr1r kekkingen, g den største yngeen ikke bir fanget kvantitativt. Fr Hardangerfjrden regner Gundersen ( 1954) med en kekkeprsent fr fiskeegg på ca. O fr den ytre deen, g mem 20 g 33 fr den indre deen. Under tktet med «Heand-Hansen» be det med egghåv tatt en de nygytte egg sm antakeig var av trsk, ppti 750 pr. m 2, i Breisuncet utfr Åesund, g pr. m 2 i Viknadistriktet nrd fr Rørvik. (Fig. 2). Her fregikk det i februarmars et rikt trskefiske. En fant gså itt trskeegg på Haten- g Skinnabankene, g utfr Vesteråen ppti 370 egg pr. m 2 sammen med enkete trskeynge. I 5 minutters hrisntatrekk i verfaten fikk en ved Ona ppti egg pr. trekk (ve 100 pr. m 3 ), ved Rørvik egg ( pr. m 3 ). Hyse. Det er tidigere bitt påvist at frskjeige frskere at hysa gyter i apri-mai angs egga fra Andenes g sydver, men under de nrske undersøkesene har en adri funnet større mengder av egg. Heer ikke i 1959 fant en større knsentrasjner av hyseegg i disse mråder, det meste var ca. 38 egg pr. m 2. Enkete egg be ftmnet angt 522

32 Nr. 37, 15. september ~cPr- ~ 72_ 0, --~4~ 0 ---,----~6~ 0 --~----~8~ 0 --~----~10~ 0,----T12~ 0 ---,----~14~ ~16~ 0 ---, 62 M/S "HELLAND-HANSEN" 2_-28-APRIL 1959_ HÅVTREKK OG HYDROGRAF! NORDTUR HÅVTREKK NORDTUR HÅVTREKK SYDTUR Fig.. Stasjnsnett g håvtrekk ~mder tk(et med M(S «fei!nd-hansen» ;::.-;28, apri 1959, 523

33 Nr. 37, 15. september 1960 JQO.. 10 PER M > IV V. Fig. 2. Anta egg av trsk g 524 pr m2 sjøvedfate tatt i vertikanekk med en-meters håv 2:-28. apri Negative trekk uteatt,

34 Nr. 37, 15. september 1960 / ~.~. ~ ~d 400 'j PER M e > V Y. L -L---~----L---~--~--~~~_L~--~--~----L-----L---~--J_~ Fig. 3. A11ta egg av sei g Øyepå pr. m2 sjøverfate tatt vertikatrekk med en-meters håv apri Negative trekk uteatt. 525

35 Nr. 37, 15. september 1960 ti havs, ppti egg i O minutters hrisntatrekk. Dette samsvarer med resutatene fra 1958 (Wibrg 1960). Egg g ynge av hyse be fr øvrig funnet i den nrdige de av Nrdsjøen, på Vikingbanken g Tampen, ppti 30 egg g 14 ynge pr. m 2. Hysa sm ever her regnes fr å høre ti en egen stamme, hjemmehørende i Nrdsjøen. Sei g øyepå. Ved Skrva be det fra sutten av mars ti midt i mai funnet fra ti 00 egg av sei g øyepå pr. m 2. Enkete nykekte arver frekm fra sutten av apri ti midten av mai. (Tab. 2). Tabe 2. Egg av sei g øyepå tatt i vertikatrekk med Nansenzåv 8f70 ved Skråva i Dat Trekk 50-0 m m 30. I 8 4. IV IV IV IV V V V 3 Under tktet med' «Heand-Hansen» be eet tatt en de egg sm sannsynigvis var av sei, sm rege under 100 pr. m 2 med en-meterhåv (fig. 3), mest i sutten av apri. Nen av eggene tihører muigens øyepå. Øyepåegg er itt mindre enn seiegg, mm i diameter, seieggene mm. På Vikinghanken (st ) g Tampen be det gså funnet en de seiegg. Her be det i begynnesen av apri tatt en de seiynge, 1-40 pr. m 2, ppti 9 mm ange. I sepetrekk be det m natten pr. 10 minutters trekk tatt mem 13 g 3000 individer på 7-15 mm, middeengde ca. O mm (tab. 3). Denne yngeen må være kekket 1-2 måneder tidigere, g seien i Nrdsjøen gyter vanigvis i februar-mars. På Tampen g Vikingbanken be det tatt -14 Tabe 3. Lengdifrdeing av seiynge tatt i sepetrekk m natten med en-meter håv på Viking banken g Tampen apri mm Middeengde mm Viking banken 7 s : j Tampen..., ynge pr. m 2 av Q)yepå g eers enkete arver på Haten- g Skinnabankene. Etter tidigere undersøkeser synes det sm m y)yepåen på de nrd. ige feter gyter i apri-mai. Sid. På tktet med «Heand-Hansen» var det sideyngeen sm dminerte. (Fig. 4). Det kan strt sett skjenes mem 5 mråder: Feie-Sgnefjrc! (A), Kråkenes-Møre (B), Egga-Frøyabanken (C), J-3tcnbanken (D), Vega-Trænabanken (EJ. Under første de av tktet be det tatt mest ynge ved Ona (B) ppti 800 arver/m 2, deretter km Hatenbanken (160), Frøyabanken (120) g utfr Vega (30). Under den siste de av tktet var eer mindre ynge. brtsett fra Skinna banken, men utbredesen var mtrent sm i første deen, bare mer jevn. I siste havde av apri be eet i Carke-Bumpusapparatene sm rege tatt nen fere arver pr. m 2 enn i verti. ka trekkene. I begynnesen av apri måte sidearvene 9-15 mm, i midde mm. (Fig. 4). Like utenfr Ona var 28 pst. av yngeen 7-8 mm, g midet fr hee prøven 10.1 mm. Nykekt sideynge måer 6-8 mm. På Hatenbanken var engdevariasjnen iten, 8-12 mm, midde 10.5 mm. På denne banken er gytefetet tydeigvis skarpt avgrenset. Under siste de av tktet 2-3 uker senere, var yngeen bitt ne større, ppti 21 mm, med en gjennmsnittsengde av mm. J ucanv ( 1958) undersøkte frdeingen av sideynge i de samme mråder i apri Han fant gså mest ynge utfr Møre, på Langgrunnen, Bgrunnen g Griptaren, med mrådet Utsira-Bergen sm nr. 2 g Frøya-Hatenbankene sm nr. ~. - Brtsett fra mrådet Utsira-Bergen, stemmer Judanvs resutater gdt med våre. Også engde:1 av yngeen stemmer, midde ve O mm i begynnesen av apri, mm i sutten av måneden. Vi.. undersøkte ikke mrådet sør fr Bergen. Etter ppgavene fra fiskeristatistikken be i 1959 bare 115 av vintersidkvantumet tatt sør fr Stad. Også i 1955 hadde sideyngeen nesten den samme kvantitative frdeing, Mørefetet sm nr., Frøyabanken sm nr. 2 g Hatenbanken sm nr. 3. U ncersøkesene be da fretatt tidigere i sesn gen, i sutten av mars, g de 'feste arver var ny kekket, med middeengde av 7-8 mm. (Wibrg 1956). Ldde. På den seanpgrafiske stasjn ved Skars våg nær Nrdkapp be det tatt en de cdearver i vertikatrekkene med 8f70 håv: 17. apri I ar ver, 13. mai I arver g 29. mai 4 arver. 526

36 Nr. 37, 15. september 1960." O e ~ ~ 64 J 80. ~~. i j 1-10 PER M " > IV V. Fig. 4. Anta sidearver pr. m2 sjøverfate tatt i vertikatrekk med en-meters håv apri Negative trekk uteatt. 527

37 Nr. 37, 15. september 1960 t. A /V B c DD,"\ ', \ ' ' ' ' 11./V V. 4 " mm Fig. 5. Lengefrdeinger av sidearver frskjeige kystmråder apri A: Feie-Sgnefjrden, B: Kråkenesr--Møre, C: Egga-FrØyabanken, D: Hatenbanken, E: Vega-Trænabanken. Lengdefrdeingen fr D, a,pri bygger på prøver ETAJLERT SIDEN f85b 1- utmatisk fabrik fr prduksjn av ST AVIS g SPLINTIS '~1:<7 fra Carke-Bumpus samer, de øvrige fra vetikatrekk med GRASSO'S KONINKLIJKE MACHINEFABRIEKEN N.V. 's HERTOGENBOSGH HOLLAND en-meters håv. Teegramadresse: Grass Hertgenbsch Fiiaer g agenter ver hee verden, Ukjente fiskeegg. Under siste de av tktet be det i sepetrekkene mem Frøyabanken g Stad funnet en de vae fiskeegg, ppti 150 pr. O minutters trekk. Eggene måte 1.5 X. mm, med en jekue på 0.17 mm, g har hitti ikke kunnet identifiseres. Litteratur: Gundersen, K. R B1isingens gytning I. Undersøkeser i Hrdaand g Sgn. Fiskeridirektratets Småskrifter nr. 3, 1954, pp -19. Judanv,. G Resutater fra en undersøkese av gytepassene ti de atantkan.diske sid i Dk1ady Akademii Nauk SSSR 119,. pp (på russisk). 1>\Tib'g, K. F Frekmst av fiskeegg g ynge i nrdnrske fan ann våren 1954 g FreØpig beretning IV. Fiskeridirektmtets Småskrifter nr. 6, 1956, pp In.vestigatins n eggs and arvae f cmmercia fishes.in Nrwegian casta and ffshre waters in Fiskeridirektratets Skrifter, Serie HavundersøkeseT, 12 (7) pp -27. ATLAS EKKOLODD RCA RADAR PEILEAPPARATER AKBJ ESELSKAPET NERA P.B OS L O Tf THOS. MELROSE & SONS LTD. FISH QUAY- NORTH SHIELOS Imprtører av utenandske prdukter - Damptråer-rederi Fisk g sidimprtører Teefn privat 494 & 2098 NORSK MARC.ONIKOMPANI A.S 528

38 Nr. 24, 16. juni 1960 Meding fra Fiskeridi,rektr<Utets Ha vfrskningsins titu:t t. Rapprt 1n tkt med "Jhan Hjrt" ti Barentshavet 18. apri ti 15. ma Ved Lars VIicttun. Tktets pjjgave:. Undersøke den hydrgr<ufiske tistand i eet sør Østige Barentshavet. 2. Kartegg e fcrdeingen av trsk-hyse fmekmstn i samme mråde. 3. Same materiae ti bestandsanayse av trsk g hyse. 4. Merke mest muig trsk. Detagere: AnnaniaSJSen, Bjevke, Hareide, Kjestrup-Osen, Lygren, Løtvedt g Midtun. Tkt beretning: «Jhan Hjrt»,gikk fra Bergen 18. apri g begynte den 22. a:pri ekkkryssing,ver Øst:Einnmarksbankene. D~rig vær ga sette registreringsbetingeser :Er ekkddet, g den 23. apri begynte en derfr hydrgra:6iske sni,tt Vardø-Sentrabanken, sm be etterfugt av snitt Sentra1banken-Semøyene. Det be fretatt tråfrsøk på Thr Iversenbanken g på Sentrabanken. Begge steder be det nærmes't svarte fangster. Heer ikke på ekkddet be eet registrert fisk på disse nrdige feter. Den 27. mars måtte man, på grunn av <Ukutt sykdmstihee mbrd, avbryte snittet mt Semøyene på ca. 71 a N g 1 gå ti1 Vardø. I tidsrmmet 27. ti 30. apri be det trået g e<!k<cdet i farvannet Vardø-Østbanken-S.kpenbanken-Tidybanken-Nrdbanken. I mrådet Østbanken-Vestskpen-Nrdbcmken, be det regi5trert bra frekms:ter, g her å gså en str tråerfåte i arbeid. Den. mai å «Jhan Hjrt» i havn g tidig 2. mai begynte vi snittet Vardø-Skpen-K,idin. På Kidin:banken regis,trertes bra frekmster g her be gså tatt et par tråstasjner med brukbare fangstresutater mai anbeidet vi i eet østige mrådet (Semøyene-ØstSikpen-Nr;ddjupet Prestneset) med hycvgrafering, ekkldcing g tråing. Såve ek:k:cdregistreringene sm tråhrsøkene, viste at eet k.un var ubetydeige :Eiskefrekrmster ti stede så angt øst i havet. I t~cswmmet 7. ti. mai arbeidet vi i mrådet K:idin:banken-Østbanken-"N ndbanken g på ØstfinnmaJrks bankene. Fig.. Temperatur g fiskefrdeing. Tykke injer representerer istermer fr temperaturen i 150 meter (eer bunnen der dybden er mindre). Tynne injer angir fartøyets kurser, g fisketettheten er iustrert ved hjep av tre grader skravering, dbbetskraverte feter har gde frekmster, mens enke skravering g sirker tikjennegir tynnere knsentrasjn. 368

39 Nr. 24, 16. juni 1960 «Jhan Hjrt» hadde et krt anøp i VardØ den 10. mai g ;i Hammerfes't den 12. mai. Under tktet hadde vi jevnig kntakt med nrske tråere g rienterte.m våre bservasjner ver fiskefrdeingen. Fartøyet ajvsuttet tktet i Bergen den 15. mai. Hydrgrafi. Et hydrgrafisk prgram, strt sett tisvarende det sm har 'Vært gjennmført ved de s.enere års vårtkter i Barentshavet, be tatt etter panen. Ved siden.av de rutinemessige bservasjne,r av tempeutur g sathdighet, be det ved en rekke stasjner gså bservert surstff g fsfatinnwd i standard-dypene. I iig. angir istermene temperaturen i 150 meters dyp (eer ved.bunnen, hvr dypet er mindre). Kartet igner meget på det ti1svarende kart fra i fjr vår (kfr. «Fiskets Gang» nr. 25, 1959). Den tendens ti st,igning av temperaturen sm vi var vitne ti i Øpet av 1959 har atså ikke frtsatt g temperaturfrhdene i dette mrådet er mtrent sik de var i fjr vår. Fiskefrceing. Fr,deingen av trsk-j1y,se, sik vi har kunnet kartegge den ved hjep av ekkddet, er iustrert i fig.. De beste frekms,ter fant vi fr Østfinnmark g i t tunger østver, den ene ver Nrdbanken g ut ti Vestskpen, den annen fra Vardø Kiberg g utver Østbanken-Kidinbanken. Det var gså brukbare fre1mster i mrådet N rdkyn -Seppen g ved Fruhmen. V~i har inntrykk av at det på Finnmarkskysten i år var mindre knsentrasjner av fi.sk enn hva sm har væ11t tihde de siste årene, men ti, gjengjed st det nå atskiig mer fisk i mrådet øst fr VardØ enn det har gjrt disse siste årene. Denne ne østhge,frdeing av fisken har sannsynig-vits s~ammenheng,med eet frhd at temperaturen i Barentshavet s ist høst ( 1959) var frhdsvis høy (kfr. vår rapprt i «Fi<Skets Gang)) nr. 47, 1959). Fisken st fr eet ineste peagisk, kanskje spesiet i de østigere mrådene. Fishestørresen. Fig. 2 viser engcefrceingene av :trsk på de frskjeige fetene. Ti fangstene be det brukt en finmasket f11søkstrå. Hvedparten av fis,ken er, sm det sees, mkring 40 cm g er 4 år gamme. Dette er årskassen 1956 sm nå er begynt å kmme inn i fisket. VIerking. Det be i at me<ket 412 trsk, havparten etter engesk g havparten etter nrsk merkingsmetce. Det be gjo't ntater m z,ndisjnen ti de merkede fisk. 100.,JOHAN HJORT" (TRAL 7960) Tidd/y banken S/ebanken Nrdbanken Tanasnaget Mak ka ur Hardbakken Ost banken WSkpen Kidinbanken Vard Kiberg 29./V.-11. V. pr 10DOO stk /V.- 3. V. pr '",,, 9.V. -10.V. pr stk. 2 7./V. -11.V. pr. 1QOOO stk Fig. 2. Trskens størrese på de frskjeige kaiteter. 369

40 7 Nr. 43, 27. ktber 1960 RAPPORT ver Størje-, håbrann-, pigghåundersøkeser med FIF «G.O.Sars» i mrådet: Irand-Shetand-Færøyene-Nrskekysten i tiden 21. jui august I. Tktet be edet av vid.knsuent Oav Aasen g sm ekspert fra st~1rjemsetningen medfugte herr Ragnvad Kjeien. I. Tktpan. Tktpanen g gjennmføringen av samme (med visse endringer), vi fremgå av vedagte kartskisse. Undersøkesene gikk i stre trekk ut på å drive prøvefiske etter håbrann g pigghå samt merkinger. Dessuten fugte der med ekspedisjnen en ekspert ppnevnt av Størjesasaget fr å verifisere eventuee registreringer av størjefrekmster. I tiegg be det medbrakt en de krabbeteiner fr frsøksfiske på håfetene vest av Shetand-Orkneys. I. Undersøkesene. A. Hydrgmfi. Et hydrgrafisk prgram inngikk i panen. Stasjnsnettet er inntegnet på kartskissen. Dessuten be der tatt bathytermgrafstasjner hver O. nautiske mi. B. Størje. Den første kntakt med størje var på Vikingbanken den 22. jui da 2 størjer be bservert med sørøstig kurs. Neste dag fikk en meding fra en tysk båt M/S «<ngrid» av Hamburg at den hadde fått O størjer i Tampen-mrådet, men nærmere psisjn be ikke angitt. Først den 17. august fikk TOKT PROGRAM 'GOSARS"\'.. n"-. ".. ' 2/.VI-/B.VJIJ/195()_ '-~' brugde- pif]!!hå undersokes~f.~ " atatt storjevandring. --- _(~'r)ut~r\... 17tr:Jrt;rdfiske stasjner. O Pigy/16-tihe ~. x ;(tb'r~a nd-tirie.., p;gg:m-&håbr. " k R-cbM\e;ner (>-\ 600

41 Nr. 43, 27. ktber 1960 Pigghå ; Serie V. OVERSIKT OVER MERKEDE PIGGHÅ- OG HÅBRANN J{åbrann; Serie I. Dat s~~~~~ \ «G, O. Sars», i tiden: 21. jui-18. august Kmb.tkt. Anvendte merkenumre: Psisjn Ant. Pigghå Ant. Håbr. Tta 26/7.60 V H H 2784 (-;- H 2783), H N 60 23'; W 02 15'. (. setn.) )) V H H 2800, H (2. setn,) 31/7.60 VII H H 3103, H H N 58 46'; W 05 05' )) VIII H H 3150, H H 3384, -; N 59 01'; W 06 15' H H 3290, H 3401 H /8.60 X H H N 57 55'; W 08 35' /8.60 XII HB 8 g HB I N 55 16'; W 08 24'. 2 2» XIII H 3400, H , H H N 55 27'; W 07 42' /8.60 XVI HB 12 N 51 15'; W 09 53'..12/8.60 XVII HB 13 N 53 08'; W!1 18'. 15/8.60 XX H (-;- 3473), H H N 59 00'; W 06 17' Sum: e'n igjen kntakt med størje da ca. 15 stk. be bservert 30 n. m. W av Kvanhvden g samme dag be der igjen bservert 8-10 størjer ca. O n. m W av Kvanhvden. At i at kan man si at kaiseringen av størjefrekmster ikke var særig veykket, men sjansene var heer ikke særig stre, idet tktet startet sent g størjen hadde nådd nrskekysten før avgangen. C. Håbrann. Det be i at gjrt 16 inefrsøk etter håbrann (x i kartet), hvrav 4 var psitive (ae i mrådene ved Irand) med tisammen 8 håbrann. 4 av disse be merket, mens 3 be pasert i et kar med sjøvann fr transprt ti akvariet i Bergen. Ingen verevde. ten samtae på fetet vest av.irand den 13. august ~ed 3 nrske håbrannsbåter fra Bremanger be det ppyst at di~se hadde gjrt gde fangster. En, MjK»Akse», var fu-astet (ca. 500 fisk) g var på vei hjem. Suisker der teinene st ute i 12 timer (ver natten) i et dyp av favner. Resutatet be 76 krabber (ve tønne) på 13 teiner. Dette be av herr Kjeien, sm har gd erfaring i krabbefisket, betegnet sm gdt resutat g der vi kunne drives øknmisk ønnsmt fiske i dette strøk hvis avsetningsfrhdene kan rdnes. F. Makre. Makreundersøkeser st egentig ikke på prgrammet, g de bservasjner sm be gjrt ver frekmster av makre er mer tifedige. Ved en rekke anedninger be der imidertid frsøkt med. D. Pigghå. Av inefrsøk etter pigghå be der i at gjrt 7 (O i kartet). De feste av disse var psitive. Særig tarik var pigghåen ved Fua (Shetand) g ved Suisker (nrd av Hebridene). Der be i at merket 969 pigghå - i at vesentig på de t nevnte feter. E. Krabbe. Det be gjrt 4 frsøk med krabbeteiner ( K i kartet) sm ae ga fangst. På den sydigste psisjn (ved Gway Bay) var kvaiteten dårig, men eers var krabben fin. Særig gd fangst be tatt ved Fig.. 601

42 Nr. 43, 27. ktber 1960 harpesnører ver stimer sm tydeigvis var makre g frsøkene ga ti des meget pene fangster av makre av fin kvaitet. fvakreen pptrådte fra Irand i syd ti Shetand i nrd g bet viig spesiet mrgen g kved. Fig. viser en makre-stim ved Suisker der en på t timer (19,30-21,35) fisket 12 kasser makre på 4 snører. G. Andre bservasjner. Av bunnfisk be eer på pigghåinene fanget, utenm hå g røchai, vesentig ange g brsme. En de røcknurr g havå be gså tatt. I et tifee (ved Færøyene) be pigghåiner satt ver en de registreringer. Man fikk her 60 stykker strfaen hyse, 1 iten kveite, trsk g brsme. Ved Tampen be der den 24. jui bservert en fkk småhva g en iknende bservasjn be gjrt ved Cape Wrath (31. jui). Det var ikke fu enighet m arten da stimene var ne angt unna, men de feste mente at eet var vågehva. På Tampen be den 17. august registrert en de (antageig) bekksprut. Etter anmdning fra Havfrskningsinstituttet be der frsøkt fiske etter spruten, men uten resutat. Etter hva man kunne se var bekkspruten meget småfaen. Kurs fr fiskere i asdic g ekkdd Fiskeridirektratet vi i nvember d. å. arrangere kurser i asdic g ekkdd i henhdsvis Haugesund, Bergen g Åesund. Hvert kurs vi mfatte 5 dagers undervisning i and g 3 dagers øveser på sjøen. Undervisningen er gratis, men detakerne må betae reise g pphd sev. Detakerantaet er begrenset. Søknad m pptakese sm sties ti Fiskeridrektratet, Bergen, må gi ppysninger m utdannese, stiing mbrd, søkerens behv fr kunn ~kaper m asdic g ekkdd g hviket kms en ønsker å deta i. Søknaden må være direktratet i hende innen 20. ktber. Kurs. Fisketivirkning hdes ved Statens Lærebruk, Vardø i tiden 15. januar- 30. juni Det gir først g fremst praktisk ppæring under kyndig instruksjn (skjæring av fiet, isiing, tivirk ning av satfisk, kippfisk, tørrfisk, røykt fisk m. v.). Dessuten undervises i naturfag, tivirkningsære, regning g regnskapsføring. Undervisning g pphd inkusive kst er gratis, dess uten dekkes biett ti g fra VardØ. Lærebøker g ar beidskær betaer eevene sev. Skepan sendes ved hen vendese ti Lærebruket, Vardø. Søknad biagt hese g vandesattest g avskrift av skevitnemå sendes LÆRE BRUKET innen. desember EKTE BORNEO CATECHUE 'mpregnerer ypperig g setter den rette farge på nøter g garn VESTLANDSKE DESTILLATIONSVERK A/S Unngå ergreser - Bruk TEITE - BERGEN Reduser kstnadene KONTROLLERTE SILDETØNNER... O. C. AXELSENS FABRIKKER A/s FLEKKEFJORD Mtrpasserkurs-Kkkekurs Statens fiskarfagsker i Laksevåg, Aukra g Hnnings våg begynner nye mtrpasserkurser 5. januar Kur sene utdanner mtrpassere fr fiskefåten. Eevene får gdkjent 5 måneders verkstedstid. Kkkekurser begynner 5. januar 1961 på fiskarfagsk ene i Laksevåg, Frø g Hnningsvåg. Kursene utdanner byssepersne ti fiskefåten. Kursene sutter 15. juni Eevene får fritt pphd inkusive kst, fri undervisning g fri reise ti g fra sk en. Skene sender pan, søknadsskjema g ppysninger gratis. Søknadstfrist. desember

43 RA PORT fra sideundersøkeser ved Isand 2/6 med FfF «G. O. Sars». Ved O.]. Østvedt. Nr. 44, 3. nvember j Iføge tktprgrammet sm var satt pp fr 1960, skue <<Jhan Hjrt» på sideundersøkeser ved Isand i august-september. Etter at vintersidfisket 1960 var avsuttet med et enda dårigere utbytte enn i 1959, var det kart at detakesen i fabrikksidfisket ved Isand i juni-jui vie bi større enn i årene før. Fr at sideundersøkesene ved Isand skue bi ti størst muig Øyebikkeig hjep fr fiskefåten, be derfr tktprgrammet frandret, sik at <<G. O. Sars» be dispnibe i tiden junijui istedenfr <<Jhan Hjrt» i august-september. Prgram.. Kartegging av sidefrekmster på Nrd- g Øst-Isand g medetjeneste ti fiskefåten (fabrikksidfisket). 2. Undersøkese av mrådet syd g vest fr Isand fr m muig å finne drivverdige frekmster av sid. 3. Merkefrsøk g innsaming av prøver fr bestandanayser av sid. 4. Frsøk med peagisk trå (ved knsuent Rkstad). Tktets frøp. <<G. O. Sars» gikk fra Bergen 2. juni. Den be ført av kaptein Nrd vik, g den vitenskapeige stab best av: havfrsker O. J. Østvedt, tkteder, JO' 25' 20' 15' r 5' 69''+---'--_L ----'-,.,..--'-- :L L j +, L L jl i L_ '--L i L_~.69' 2' :/-um S;/ce(rerms/e,~, meg e spredt. ~ spred -- 6r. ttttttttttt1 mege r. 68' 67' ' s ISLAND 6".3' -62' 26' 24' 22' 2 B' t' 14' 12 t 8' Fig.. Utgåtte kurser med verfatetemperatur g registrering av sid, juni. 611

44 Nr. 44, 3. nvember 1960 _J. J. 10 j '7' J.5LAND Side (re/rms/er: -- mege S/}red! --.spred +ttth-t+ttt- 6 ra. tthttftttt mege 6ra ~-~-~~--~- ~~~--~--~~---, /8 /{j {_{ /2 Fig. 2. Utgåtte kurser med verfatetemperatur g registrering av sid,! juni. havfrskerass. O. Dah, instrumentsjef G. Vestnes g asdicperatørene I. Hff g S. Agdesten. Etter anmdning fra Simrad AjS fugte firmaets servicesjef H. Erandsen g tekniker A. Brevik med, fr å yte service ti fiskefåten på eektrnisk utstyr. Knsuent Rkstac km mbrd. i Awreyri 24. JUni. Det var besuttet å undersøke syd- g vestkysten av Isand i første havde av juni, sik at en vie være på de vanige feter fr fabrikksicfisket på Nrd-Isand ca. 15. juni. De utgåtte kurser, med verfatetemperatur g registrering av sid er tegnet inn på fig. -4. Første kntakt med sid hadde vi nrd av Færøyane, men bare spredte kntakter g ingen større stimer. Syd fr Isand be eet funnet spredte frekmster ved Ingfshøfdi g Vestmannaøyane. Fra 27 30' vv be kursen satt nrdver g Y i frtsatte het ti 66 N uten kntakt med sid. Deretter be bankene nærmere kysten undersøkt g på sycvestkanten av Låtragrunn be det 7. juni registrert meget bra med sid. Etter anøp av Reykjavik juni gikk «G. O. Sars» nrdver. Ca. 60 mi nrdvest av Isfjrden å isgrensen g vi frtsatte ea mt øst g nrd het ti 16 W, idet vi krysset kactvannsfrnten. Isgrensen å i år engre nrd enn vanig g kactvannsfrnten var ea gså frskjøvet nrdver ti ca. 68 N. Sm eet fremgår av fig. var det mem 2Gc 612

45 Nr. 44, 3. nvember ~~--~--~~--~-+--~~--~--~~--~~--~--~-+g :~-un/ 7' 67 ' 1:,, iii/ 6'7c 65 5;/r:/efrermser: mege spredt spred tttt++h- 6r. +t+h+h- mege 6r. Jr---r-~ r--+--~--~--~~--~--~--~~r-~ ' Fig. 3. Utgåtte kurser med verfatetemperatur g registrering av sid, juni. g 7 vv mange små kntakter på asdic, men ingen større stimer be registrert. Fra 16 \N gikk vi vestver, senere mt nrd, deretter sydver inn mt Strandagrunn, hvr fere nrske fiskefartøyer hadde samet seg. Etter igjen å ha krysset nrd ti kadtvannsfrnten g sydver, fikk vi 17. juni i psisjn 67 00' N 19 30' W kntakt med fere sidestimer. Fiskefåten be varset g en de båter km ti den ppgitte psisjn. Enkete kastet, men eet be mest bmkast g etter hvert t det ti at stimene Øste seg pp. Tett tåke hindret gså fangstingen. «G. O. Sars» frtsatte etingen videre Østver (fig. 2). Søndag 19. juni å vi ved Grimsøya fr service på ekkdd g asdic i nen fiskefartøyer, men gikk m aftenen med kurs rettvisende nrd. I psisjn 67 15' N 7 58' W fikk vi kntakt med fere stre stimer. Fiskefåten be varset g natt ti mandag km fere båter ti samme sted. Det be tatt mange gde fangster. «G. O. Sars» gikk mandag 20. juni videre øst- g nrdver. Mem 16 30' W g 19 00' W hadde vi mange gde kntakter. Beste frekmst var ca. 17 mi rettvisende nrd av Kbeinsøya, hvr sida st fra 8-60 m dyp. Fiskefåten fugte etter g tk frtsatt fere fangster. Natt ti tirsdag krysset»g. O. Sars)) videre nrdver g m mrgenen be det sendt meding ti fåten m at de beste frekmster, av sid var ca. 40 mi rettvisende nrd av Kbeins Øya. I dagene fremver be det tatt mange stre 613

46 Nr nvember r--~.<--.h r a r ISLAND 'S;/defrermser, -- mege spred --spredt +1ttt+ttH+ 6 r /Tege ra ~ ~--~--~~--~~~~--~~--~--~~--~ L'[ Fig. 4. Utgåtte kurser med verfatetemperatur g registrering av sid, 30. juni-7. jui. fangster i dette mrådet g sydver mt Kbeins Øya. Fere isandske fartøyer km gså ti samme mråde. Sida st i meget stre stimer, men den var var g gikk frt ned, sik at det be mange bmkast g sprengte nøter. Undersøkeser nrdøst g nrdvest fr mrådet hvr fiskefåten arbeidet, viste at det i en varmtvannsmme engre mt nrdøst var meget bra med sid (fig. 2). Det be sett fere «å ter» på sjøen g støne stimer be registrert på ekkdd. Men fiskbare knsentrasjner be bare registrert i et svært begrenset mråde sm det sikkert vie bi vanskeig fr fiskefåten å finne. Da det fremdees t ti å være meget bra med sid der hvr fåten arbeidet, fant vi ingen grunn ti å trekke fåten videre nrdver freøpig. Lengre mt nrdvest var det gs~t gde frekmster, men her var det ingen saming på sida. Trsdag 23. juni måtte undersøkesene avbrytes fr anøp av Akureyri, hvr Rkstad km mbrd med en peagisk trå. Etter avgang fra Akureyri 25. juni gikk vi nrdver på 20 W het ti kadtvannsfrnten på 68 N. Fiske nrd fr Kbeinsøya hadde de siste dagene dabbet av g det t ti at fåten hadde mistet kntakten med sida. Undersøkeser i mrådet hvr fisket hadde fregått viste at det fremdees var bra med sid ver et strt mråde, men stimene hadde Øst seg pp g 614

47 Nr. 44, 3. nvember 1%0 % fo s 4[) O r Pr.O ----~-.?(:}/.96'0. ' i5'6j- Wf301 Pr.08 _?_:_W:_f.9CS2 '65.is'W!043-I 5. Adersfrdeing i prøve av sid fra Vest-, Nrd- g Øst-Isand. en fikk bare små kntakter på asdic (fig. 3). Frdeingen av sida var nesten den samme sm uken før fisket tk ti (fig. ), men temperaturen var radikat frandret. Mens det tidigere hadde vært en meget skarp frnt med utpregete «mmer» (fig. 2) var nå frnten utvisket g temperaturen i verfaten hadde steget (fig. 3). Undersøkeser Østver mt Thistifjrccjupet g ver Kjøsenbanken viste bare meget spredte frekmster av sid, g eet tydet ikke på at sida hadde vandret inn mt and. De feste fiskefartøyer hadde gått engre Østver mt Langanes, hvr isandske fy g frskningsfartøyet «Ægin) hadde medt m sid. Da «Jhan Hjrt>>, sm hadde arbeidet mem Færøyane g Isand g senere nrdver mt Jan Mayen, passerte i psisjn 67 00' N 13 32' W 27. juni, var en større isandsk fåte i arbeid j dette mrådet. «G. O. Sars» passerte samme mrådet natt ti 28. juni. De beste frekmster av sid var da engre øst i psisjn 67 00' N 12 30' W. Tirsdag 28. juni gikk «G. O. Sars» inn ti Seydisfjrd hvr aerede «Jhan HjrtJ> var ankmmet ti møte med et russisk, et isandsk g et færøyisk frskningsfartøy i frbindese med et samarbeidsprgram, sm var utført av disse fartøyene. «G. O. SarsJ> gikk fra Seycisfjrd 29. juni g frtsatte søkingen etter sid nrdver fra Seycisfjrccjupet. Det meste av fåten var ea i arbeid på Digranesfaket. Sm det fremgår av fig.4, var de beste frekmster nrd fr Seycisfjrcdjupet g i dette mrådet be det tatt fere gde fangster i månedskiftet juni-jui. Fisket dabbet imidertid av på grunn av dårig saming på sida. Fåten begynte etter hvert å trekke nrdver igjen. «G. O. SarsJ> passerte Langanes natt ti 3. jui g frtsatte etingen på de nrcig e feter. En de isandske båter var i arbeid i psisjn 67 20' N 15 35' W, men eet t ti at fangstene var få g små g ite sid be registrert. Lengre vestver mem 16 g 17 \tv på 67 30' N var det mange små kntakter på asdicen g nen registreringer på dd fra m dyp, men det var dårig saming på sida. Undersøkeser vestver ti 21 W g het nrd ti is grensen på 68 20' N var het negative. Den 5. jui måtte tktet avbrytes på grunn av ekkasje i prpehysen. Kursen be satt fr Bergen, hvr vi ankm 8. jui. Registrering av sid. I Færøy-mrådet var det spredte registreringer av sid, men ingen knsentrasjner brukbare fr snurpefiske. Iføge russiske ppgaver var garnfangstene bedre enn i fregående år, men ikeve ikke mer erin maksimum 70 kg på garnet. Dette viser at sida i juni st fr spredt ti å drive ønnsmt fiske med garn i dette mråde. Syd av Isand be det funnet spredte frekmster utenfr Ingfshøfdi g syd fr Vestmanna Øyane. Vest av Isand i psisjn 65 00' N 26 25' W be eet O. juni registrert fere stre sidestimer. Det var typiske vandrestimer. De st høyt i sjøen g frhdene å derfr gdt ti rette fr snurpefiske. På en strekning av t mi fikk vi innpå ekkddet 8 større stimer sm st fra m dyp. Vi satte garn, men det var fr yst g fangsten på 20 garn be da heer ikke mer enn 5 h. Prøver av sida viste at 75 pst. hadde veutviket rgn g meke (stadium IV g V). De resterende 25 pst. var utgytt (stad. VIII g III). Ader:sfrdeingen er vist på fig. 5 pr Sannsynigvis var det banding av isandsk 615

48 Nr. 44, 3. nvember 1960 smmergytende g isandsk vårgytende sid, hvrav sikkert 7 5 pst. var smmergytende. Årskassene 1955 g 1956 (4 g 5 år gamme) dminerte fangsten. Sida beveget seg antakeig meget hurtig g et isandsk frskningsfartøy, sm passerte samme mråde et par dager senere, fikk ingen kntakt med sida. Det er a grunn ti å anta at det er muig å føge denne sida inn mt gytefetene på sydvestkysten av Isand, g det kan gi grunnag fr et fiske i månedskiftet mai-juni. På Nrd-Isand var det i juni uten tvi bra med sid, men frekmstene av fiskbare knsentrasjner varierte meget sterkt. Ved første undersøkese av mrådet var det bare spredte kntakter ver et større mråde, men nen dager senere juni pptrådte sida putseig i meget stre stimer, spesiet nrd av Kbeinsøya. Etter en ukes tid var imidertid stimene frsvunnet g igjen fikk vi mange små kntakter på asdicen ver et strt mråde. Dette tydet på at stimene hadde øst seg pp g at sida ikke hadde fratt mrådet. Anayser av fangstene (fig. 5, pr. 305) viste at den rike årskassen 1950 dminerte, men edre sid, særig av årskassen 194 7, var gså gdt representert. På Øst-Isand tk fisket ti nrdst av Langanes i de siste dagene av juni, senere engre sydver på Digranesfaket g nrd av Seydisfjrddjupet. Sida på østkysten gikk ftest i mindre stimer g het ppe i verfaten. Biige ysanegg ti sags: stk. 6 v. dynam med ny spenningsreguatr g ny tave kr. 280, stk. brukt 6 v. dynam med vippe g ny båttave kr. 180,-. stk. brukt 12 v. dynam med reguatr g ny båttave kr. 200,-. stk. svær 12 v. dynam 1000 watt kr. 420, At er i fu stand. Passende båtys. N. ANDERSEN, SØRNES. Prøve av fangstene (fig. 5, pr. 306, 307, 308) viste at årskassen 1950 her var nesten ike dminerende sm i vintersida på nrskekysten. Sammeniknet med Nrd-Isand var de yngre årskasser bedre representert. Dette at de edste sid vandrer engre nrd- g vestver er i verensstemmese med tidigere års undersøkeser. Mer kef rsø k. Det viste seg i praksis nesten umuig å få sid ti merking fra snurpefangstene på Nrd-Isand. Fangstene var så stre at sida be trengt g ubrukeia "' ti merkefrsøk. Det be bare merket 150 sid nrd av Kbeinsøya (ps ' N 19 00' W). Service på eektrnisk utstyr. Det har adri vært frutsetningen at «G. O. Sars)) ska drive vanig service fr fiskefåten med reparasjn av eektrnisk utstyr.s.v. Vanigvis ar havfrskning g hjepetjeneste seg vanskeig kmbinere. Men under dette tktet fugte t mann fra Simrad AjS med, g spesiet før fregatten «Garm>, hjepeskipet fr isandssidfiskerne, km ti fetet, var det en rekke henvendeser ti «G. O. Sars» m assistanse med reparasjner. Unngå ergreser - Bruk TETIE - Reduser kstnadene KONTROLLERTE SILDETØNNER O. C. AXESE NS FABRIKKER Afs Etabert 1909 FLEKKEFJORD A/ H fd N d Teexr.adr. S a an age gaar Nagegaard BERGEN Kjøper Tørrt'i&k - Sat:t'isk- Sid - Rgn 616