VEILEDER FOR BRUK AV TRE I ELVERUM INNHOLD. 1.1 Bruk og status side Bakgrunn 1.3 Visjon 1.4 Målsetting 1.5 Prosjektarbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEILEDER FOR BRUK AV TRE I ELVERUM INNHOLD. 1.1 Bruk og status side 3 1.2 Bakgrunn 1.3 Visjon 1.4 Målsetting 1.5 Prosjektarbeid"

Transkript

1 ELVERUM KOMMUNE Illustrasjn: Asplan VIAK AS Skape en by hvr mderne bruk av tre blir en del av byens psitive egenart Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as

2 INNHOLD DEL 1 INNLEDNING 1.1 Bruk g status side Bakgrunn 1.3 Visjn 1.4 Målsetting 1.5 Prsjektarbeid DEL 2 BRUK AV TRE I URBAN BEBYGGELSE 2.1 Innledning side Knstruksjn 2.3 Eksteriør 2.4 Interiør 2.5 Utmhus 2.6 Trebruk g klima 2.7 Hva er løst av utfrdringer DEL 3 BRUK AV BIOENERGI side 10 DEL 4 VIRKEMIDLER 4.1 Generelt side Plan g bygningslven 4.3 Arkitektknkurranser 4.4 Utbyggingsavtaler 4.5 Infrmasjn g kmpetanse DEL 5 RETNINGSLINJER 5.1 Generelle retningslinjer side Bruk av tre til byggeri g til ppvarming 5.3 Priritert bydel g større byggeprsjekt m/ kart DEL 6 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TRE I KOMMUNALE BYGG 6.1 Retningslinjer fr bruk av tre g bienergi i kmmunale byggeprsjekter DEL 7 LITTERATUR OG REFERANSER DEL VEDLEGG Prtkll fra KS-møte Prtkll fra KS-møte Utdrag illustrasjnsplan Terningen Arena side 30 side 32 side 34 Ft / illustrasjn nederst på frside: Venstre: Viken skg (Vikenskg BA) Midten: Smart Club (N1 Arkitekter AS) Høyre: Terningen Arena (JRM arkitekter AS) Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 2 av 40

3 1.1 BRUK OG STATUS DEL 1 INNLEDNING Denne veilederen frutsettes å kunne gi økt kunnskap m bruk av tre samt muligheter g pririteringer mht den videre utvikling av Elverum sm den mderne trebyen i Innlandet. Veilederen har sm frmål å legge til rette fr økt bruk av tre sm byggemateriale (knstruksjn, fasade g interiør) i kmbinasjn med andre materialer. Veilederen skal sørge fr at bruk av tre blir utredet av tiltakshaver fr de 11 pririterte mrådene. Det er viktig å presisere at innenfr de pririterte mråder skal/bør veilederen sikre at tre utredes sm et likeverdig alternativt byggemateriale. Veilederen har gså retningslinjer fr bruk av tre i kmmunens egne bygg. Ved krav m utredning skal tiltakshaver via kmpetente fagmiljøer på bruk av tre, dkumentere i hvilken grad tre er et frnuftig alternativ. Utredningen skal dkumenteres i frbindelse med plansak g senest ved byggesak. Ved utarbeiding av reguleringsplan fr et mråde kan det lages bestemmelser m blant annet materialbruk. Det er ved utfrming av slike bestemmelser i en reguleringsplan at veilederens intensjn m økt bruk av tre sm byggemateriale kan bli juridisk bindende. Statkraft Lysaker (Ft: TreFkus AS) Viken skg- Glass- g trefasade, dagslys (Ft: Viken Skg BA) Veilederen skal være retningsgivende fr regulerings- g bebyggelsesplaner g brukes aktivt i frbindelse med byggesaker g i nødvendig grad ppdateres ettersm det kmmer ny kunnskap m bruk av tre g evt. nye grep/ pririteringer mht. stedsutviklingen. Veilederen gjelder fr Elverum bymråde g ble vedtatt i Elverum kmmunestyre 18. juni BAKGRUNN Nasjnale g reginale satsinger legger vekt på å utvikle tre sm byggemateriale. Økt bruk av tre har en psitiv relasjn til temaet bærekraftig utvikling g miljø. Det er basert på en frnybar ressurs, g er et CO 2 -nøytralt materiale. Undersøkelser har vist at bruk av tre gir en klimamessig gevinst. Det er ingen frmelle hindringer i Tekniske frskrifter (TEK) fr bruk av tre i fleretasjes byggverk i bymilljø med hensyn til brann. Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 3 av 40

4 Det er en nasjnal målsetting å øke trefrbruket pr. innbygger fra 0,55 m 3 til 0,75 m 3. Dette innebærer at tre i økende grad må benyttes i byene. Det frventes at dette følges pp lkalt. Kmmunestyret vedtk i møte 14. desember 2006 iverksetting av et prsjekt fr å synliggjøre hvrdan kmmunale virkemidler kan fremme utviklingen av byen Elverum gjennm mderne bruk av tre. Målsetting fr prsjektet er innarbeidet i denne veilederen (se Kap 1.4). Videre ble det frmulert følgende resultatmål fr prsjektet: Strategi fr bruk av tre i egne bygg Hvrdan g i hvilken grad kmmunen gjennm planverk g retningslinjer skal stille krav til private g andre ffentlige utbyggere med hensyn til materialbruk g krav til ppvarming Fra skle i Osl (Ft: Div A arkitekter AS) 1.3 VISJON Skape en by hvr mderne bruk av tre blir en del av byens psitive egenart 1.4 MÅLSETTING Lerk i Sametinget (Ft: Stein Halvrsen arkitekter AS) Utvikle et sentrum der mderne bruk av tre stimuleres Være fregangskmmune i å ta i bruk tre sm byggemateriale g til ppvarming 1.5 PROSJEKTARBEID Arbeidet med veilederen er ledet av ei styringsgruppe bestående av rådmann Guri Ulltveit Me g eiendmssjef Ingebrigt Henningsen. Ei prsjektgruppe bestående av skgbrukssjef Erik Stenhammer (leder), virksmhetsleder arealplan g byggesak Kjell Magnar Kynsveen, saksbehandler byggesak Jan Frårsveen, saksbehandler Kari Lintft (delvis), virksmhetsleder eiendm Hans Erik Skari (delvis), daglig leder TreFkus AS Aasmund Bunkhlt, prsjektleder Trefylket Tre Andre Sines g landskapsarkitekt Per Anders Rundflen i Arkitektbua AS har stått fr praktisk utarbeiding av tekst g illustrasjner. Midtbyen - stål, hulldekke g limtre (Ft: TreFkus AS) Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 4 av 40

5 DEL 2 BRUK AV TRE I URBAN BEBYGGELSE 2.1 Innledning Økt fkus på miljø g bærekraft har gitt økt etterspørsel etter trebaserte løsninger. Tre er et frnybart byggemateriale med gde miljøegenskaper. Tre har lavt energifrbruk i prduksjn, har lang levetid, er CO 2 -nøytralt g bidrar til gdt inneklima. Det har de siste årene vært en mfattende utvikling av ny teknlgi sm har gitt nye muligheter. Fkus på teknlgiske løsninger, lyd, brann g byggesystemer har gitt økt effektivitet g knkurranseevne. Bruk av tre i urban bebyggelse mfatter hvedmrådene: Knstruksjn Eksteriør Interiør Utmhus Ryalimpregnert fasade - Rica Nidelven (Ft: Møretre AS) 2.2 Knstruksjn Tre i knstruksjner kan brukes på flere måter. Dette kan fr eksempel være: Standard bindingsverkknstruksjn Limtre bæreknstruksjn med in-fill elementer Trebasert mdulbyggeri Byggeknsepter basert på massivtre Knsepter i kmbinasjn med andre materialer Tre i knstruksjner gir brede arkitektniske muligheter. Samtidig gir bruk av tre et lett byggeri. Dette kan være en frdel ved bygging på dårlig grunn g ved påbygg i høyden. Samtidig gjør treets lette vekt at man må være spesielt ppmerksm i frhld til lydprblematikk. Bruk av tre i fleretasjes byggeri er fullt ut frsvarlig i frhld til branntekniske frhld. In fill- Viken senter Bardufss (Ft: TreFkus AS) 2.3 Eksteriør Massivtre Opaker knferansesenter (Ft: Hlz 100 Nrge) Bruk av tre i eksteriører mfatter i første rekke: Kledninger g fasader Tak Spesielle detaljer Bruk av tre i kledninger har lang tradisjn i småhus i Nrge. De siste årene har gså bruken av trekledning i større bygg blitt mer vanlig. Tre i kledninger brukes gjerne i kmbinasjn med andre Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 5 av 40

6 materialer. Dette bidrar til å skape både kntraster g sammenhenger i prsjektene g i mgivelsene mkring. Tre, mur, betng g glass brukt g utnyttet på frnuftige måter, bidrar til å skape spennende g arkitektnisk interessante byrm g mgivelser. Fra gammelt var det hvedsakelig gran g furu sm ble brukt i kledninger. Nå ser man tendens til at stadig flere treslag blir tatt i bruk. Dette gjelder i første rekke eik, sp g lerk, men gså andre utenlandske treslag sm red western cedar blir brukt i ulike sammenhenger. Alle treslag har sine spesifikke egenskaper g kvaliteter sm man må være ppmerksm på ved bearbeiding, mntering g behandling. Trevirkets egenskaper kan gså endres gjennm mekanisk behandling (f eks høvling), termisk behandling (varmebehandling) g/eller impregnering. De ulike treslagene har ulike egenskaper, men egenskapene varierer gså innen hvert treslag (kjerneved eller yteved) g etter hvrdan de er behandlet. Trekledninger mfatter ikke bare vanlige rektangulære brd, men gså spesialiteter sm trespn. Disse finnes i en rekke kvaliteter g utførelser. Fasadeeksempel (Ft: TreFkus AS) Fasadeeksempel (Ft: TreFkus AS) Bruk av tre på tak mfatter i første rekke spesialprduserte brd sm er tilpasset bruken. 2.4 Interiør Flisfasade (Ft: Tre A. Sines) Bruk av tre i interiører mfatter fr eksempel: Vegger Himlinger Gulv Innredninger Bruk av tre innvendig bidrar til gde rm g innvendige miljøer med hensyn til innemiljø g inneklima. Tre har gde egenskaper i frhld til utjevning av temperatur g fuktighet. Videre gir bruk av tre, gjerne sammen med andre materialer, gde muligheter fr å skape gde g funksjnelle rm. Tre brukt i interiører setter fte krav til verflatebehandling. Dette kan være ut fra behv/ønske m vedlikehld, rengjøring, farger g estetiske frhld. I denne sammenheng er det gså et peng å utnytte bredden av egenskaper de ulike treslagene representerer. I dag brukes en rekke frskjellige treslag sm gran, furu, bjørk, eik, sp, ask g r. Bjørkefiner kntrbygg (Ft: Tre A. Sines) Treslagenes egenskaper viser str variasjn i frhld til styrke, hardhet, g det rent visuelle. Det er viktig å velge rett treslag g kvalitet til rett bruk. Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 6 av 40

7 2.5 Utmhus Bruk av tre utmhus mfatter byggeri mellm bygninger g knstruksjner. Dette kan fr eksempel være: Prter Gjerder Dekker Skilt Bruk av tre utmhus bidrar i første rekke til å skape gde byrm g mgivelser. Tre er i denne sammenheng fte et ppmykende materiale eller et materiale sm bidrar til å skape særpreg g identitet. Bruk av tre utmhus mfatter i første rekke treslag sm gran, furu, lerk g eik. Videre vil utmhus bruk mfatte impregnert eller behandlet tre. Dette finnes i en rekke ulike varianter g kvaliteter. 2.6 Trebruk g klima Skillevegg Lahti (Ft: Tre A. Sines) Tremur v/ Innbygda skle (Ft: P.A. Rundflen) Økt fkus på miljø g bærekraft har gitt økt etterspørsel etter trebaserte løsninger. Tre er et frnybart byggemateriale med gde miljøegenskaper. Tre har lavt energifrbruk i prduksjnen, har lang levetid, er CO 2 -nøytralt g bidrar til gdt inneklima. Universitetet fr miljø g bivitenskap har knkludert med at den reelle effekten av trebruk i stedet fr andre råstffer ligger i gjennmsnitt rundt 1,0 tnn CO 2 -binding pr. brukt kbm tre. I en eneblig sm nrmalt innehlder mellm 12 g 20 m 3 tre, blir det bundet mellm 10 g 15 tnn CO 2 i husets levetid. Årlig bruk av trelast i Nrge ligger på ca. 3 mill. m 3, sm utgjør en binding på ca. 2,5 tnn CO 2. I tilegg til dette vil mer bruk av trematerialer i stedet fr betng, stål, aluminium g andre mer energikrevende materialer, redusere behvet fr fssilt brensel. Tre er en frnybar ressurs, g materialer av tre krever relativt lite energi ved prduksjn g transprt. Dessuten kan det gjenvinnes fr prduksjn av nye materialer eller energi. Når hus blir revet g treprdukter kassert, skjer det en frigjøring av CO 2 sm hører til naturens kretsløp. Mye av dette virket blir gså brukt sm bienergi i varmeanlegg, g det reduserer behvet fr fssilt brensel. Videre har trevirke meget gde islasjnsegenskaper. Når vi tenker på hele livsløpet til f.eks. en bygning, vil bruk av trematerialer spare energi i alle ledd. (Kilder: Universitet fr miljø g bivitenskap g Skg g landskap) (Ft: TreFkus AS) Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 7 av 40

8 2.7 Hva er løst av utfrdringer? Brann I løpet av de siste 10 årene har bruk av tre i fleretasjes hus g knstruksjner utviklet seg betydelig. Dette skyldes i hvedsak vergang til funksjnsbaserte frskrifter sm ikke legger spesielle begrensninger på bruk av tre. Dette har medført mfattende utviklingsarbeid i frhld til løsninger g knsepter. Tre kan brukes på ulike måter i alt byggeri i segmentet 3-7 etasjer. Bruk av sprinkleranlegg er gså et strategisk tiltak sm vil bidra til økt sikkerhet fr bygget g trygghet fr bebere uansett byggemateriale. Der det stilles spesielle krav, kan kledning impregneres med brannhemmende materiale. Bærende treknstruksjner kan gjøres like brannsikre sm enhver annen bæreknstruksjn. Hvedmmenter når det gjelder tre g brann: Tre er et meget bra materiale gså brannteknisk Tre brenner, vi vet hvrdan g kan treffe de nødvendige tiltak Tre har gd brannmtstand: med lav innbrenningshastighet (0,7-0,8 mm pr. min) frkulling av verflater gde restegenskaper Tre sm kledning g verflate: gde egenskaper i seg selv brannimpregnert trevirke er gså en mulighet kan kmbineres med sprinkler Gardermen - betng, stål g limtre (Ft: TreFkus AS) Opaker knferansesenter (Ft: Hlz 100 Nrge) Lyd Siden tre er et lett materiale, vil det raskere kunne settes i svingninger enn tyngre materialer. I bygg der det stilles spesielt strenge lydkrav, kan tre med frdel kmbineres med andre materialer. Her finnes det mange gde kmbinasjnsmuligheter. Lydkrav mellm etasjeskiller kan gså løses sm rene treløsninger, da med tiltak på enten verside eller underside. Statikk Tre brukt i knstruksjn i mderne byggeri har få eller ingen begrensninger. Tre kan brukes i alt fra stre haller til fleretasjes bygg enten det er bliger eller næringsbygg. I frhld til statikk er tre et velprøvd materiale, g det finnes etter hvert en rekke beregningsprgrammer fr knstruksjner. Samtidig er tre et lett materiale, g dette må det blant annet tas hensyn til i frhld til bygging i stre høyder. Sentrale mmenter i frhld til stre bygg fr øvrig er frankring, avstiving, knutepunkter g trykkfrdeling ved eventuelle stre laster. Tiltaksklasse 3 Dette gjelder tiltak av middels vanskelighetsgrad hvr mangler eller feil kan føre til stre knsekvenser fr helse, miljø g sikkerhet Leiligheter Sundsvall (Ft: Martinsns) Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 8 av 40

9 eller tiltak med str vanskelighetsgrad (eks brann, statikk, lyd). Bruk av tre i bygg i tiltaksklasse 3 kan bare prsjekteres av firmaer med gdkjent ansvarsrett jfr Frskrift m gdkjenning av fretak fr ansvarsrett (GOF), Kap. IV.Oppdeling i tiltaksklasser, 15.Tiltaksklasse 3. Kritisk faktr vil være kunnskap m bruk av tre, men den kunnskapen finnes, jfr versikt del 7 (litteratur g referanser). Vedlikehld Bruk av tre i bygg krever sm alle andre materialer mtanke i frhld til vedlikehld. Tre brukt ute eller inne kan enten brukes ubehandlet, varmebehandlet, impregnert eller verflatebehandlet på ulike måter. Uansett på hvilken måte tre brukes, er det viktig med riktig utførelse g gd detaljering samt knstruktiv trebeskyttelse. Ubehandlet tre brukt ute, krever minimalt vedlikehld hvis de rette materialkvalitetene blir brukt, g den tekniske utførelsen er riktig. Impregnert tre har vedlikehldsintervaller på inntil 20 år avhengig av type impregnering. Hvis man velger å verflatebehandle tre, vil maling g lje- eller beistype avgjøre vedlikehldsbehvet. De fleste leverandører av verflatebehandlinger garanterer vedlikehldsintervaller på mellm 12 g 15 år. Industriell verflatebehandling vil være å fretrekke. Varmebehandlet trevirke bør sm regel verflatebehandles i tillegg g har da lenger varighet enn ikke varmebehandlet kledning. Knkurranseevne Det har de siste årene vært en mfattende utvikling av ny teknlgi sm har gitt nye muligheter. Fkus på teknlgiske løsninger sm lyd, brann g trebaserte systemer har gitt økt effektivitet g knkurranseevne. Western Red Cedar impregnert (Ft: TreFkus AS) Ubehandlet kjerneved furu - Rena leir (Ft: TreFkus AS) Ved prsjektering av større trebygg er det viktig at det prsjekteres sm et trebygg fra starten. Slik vil prsjekteringen fregå på treets premisser slik at løsningene blir mest mulig knkurransedyktig, avhengig av den kvalitet på bygget sm ønskes. Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 9 av 40

10 DEL 3 BRUK AV BIOENERGI I dag har Nrge et kraftunderskudd. Oppvarming av bygninger med andre frnybare energikilder sm jrd, vind, sl g bienergi vil redusere dette underskuddet. Fr Elverum er det særlig bienergiressursene sm er av betydning. Utnytting av alternative frnybare energikilder kan gi ny næringsutvikling samtidig sm det gså bidrar til reduksjn av den glbale ppvarmingen. Aktiv hldning til å nytte bienergi i eksisterende g nye bygg i kmmunen vil derfr være et gde. Energifrsyning skal behandles sm tema i alle reguleringsplaner sm mhandler byggefrmål. Energifrsyning skal her vurderes i et livsløpsperspektiv. Ved prsjektering g utføring av byggverk skal det legges spesielt vekt på bruk av frnybar energi, energieffektive bygg g vannbåren varme. Ved utbyggingsavtaler g frhåndsknferanser fr byggetiltak skal energifrsyning behandles sm tema. Trehus i Trndheim (Ft: P.A. Rundflen) Tre kan brukes til så mangt (Ft: P.A. Rundflen) Kartillustrasjn: Knsesjnsmråde fjernvarme Innen knsesjnsmrådet fr fjernvarme gjelder egen vedtekt fr tilknyting til fjernvarmeanlegget i Elverum. Vedtekten innebærer at følgende tiltak skal ha mulighet til å nytte fjernvarme: Nybygg av enhver kategri større enn 300 m 2 BRA (bruksareal). Ved rekkehus g lignende regnes summen av rekken/enhetene sm ligger samlet. Tilbygg g hvedmbygging av større areal enn 300 m 2 BRA. Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 10 av 40

11 4.1 Generelt DEL 4 VIRKEMIDLER Det sentrale lvverket fr å gjennmføre et større løft med utstrakt bruk av tre i bygg g anlegg er Plan- g bygningslven. Følgende nivåer gir muligheter fr å angi målsettinger, rammer, retningslinjer g juridiske bestemmelser: Kmmuneplan (samfunns-, arealdel) Kmmunedelplan (tema-, arealplan) Regulerings-, bebyggelsesplan Denne veilederen bør brukes aktivt i frbindelse med videre planarbeid g i byggesaksbehandling. Arkitektknkurranser g utbyggingsavtaler kan gså benyttes fr å utvikle g sikre gjennmføringen av trebyprsjekter. Fr å lykkes i arbeidet med Trebyen må det satses på infrmasjn g kmpetanseheving. Det er viktig at flk flest skjønner hva dette dreier seg m samt at viktige nøkkelpersner blir inspirert g evner å se mulighetene. Utsnitt av kmmunedelplan fr sentrum 4.2 Plan- g bygningslven PLANPROGRAM Planprgrammet skal definere rammene i reguleringsplanen, g det anbefales at en bruker planprgramfasen aktivt til å klargjøre ambisjnene g mulighetene fr å få inn bruken av tre både sm byggemateriale g sm energiråstff. Her tas med eksempler fra planprgrammene fr reguleringsplanene fr Terningmen g Nrdm: Planprgram Terningmen vedtatt i kmmunestyret. Estetikk g materialbruk Sm innfallsprt til Elverum er det viktig at bebyggelsen innenfr mrådet får en gd estetisk utfrming, g med en bymessig fasade mt Rv 3/25. Når det gjelder materialvalg, er det ønskelig at Hedmark fylkeskmmunes målsetting m økt bruk av tre i byggverk følges pp. Det kan legges pp til dette, ved at kriterier fr materialbruk vurderes tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Når det gjelder Flerbruksanlegget, bør en vurdering av bruk av tre tas inn sm en del av ppdragsbeskrivelsen til idéknkurransen. Utsnitt av reguleringsplan fr Terningen Arena Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 11 av 40

12 Energikilder Bebyggelsen innenfr mrådet bør tilrettelegges fr bruk av vannbåren varme. Metder fr energi effektiv energiutnytting, g evt. bruk av andre miljøvennlige energikilder bør i tillegg vurderes i tillegg. Se gså illustrasjnsplan i Kap 8.2 g ill. på frsiden. Planprgram Nrdm sendt på høring med høringsfrist Ikke sluttbehandlet: Frslaget fra N1 arkitekter består av et strt frretningsareal på bakkeplan (Smart Club) g med bliger g grøntareal på taket. Prsjektet er lansert med mderne arkitektur g en intensjn m vesentlig bruk av tre. Tre skal være hvedmateriale. Fr næringsbebyggelsen kan andre materialer benyttes dersm trebaserte knstruksjner viser seg uhensiktsmessig ut fra bygnings- eller branntekniske hensyn eller prsjektøknmi. Mderne bruk av tre i knstruksjn g fasade er en generell frutsetning fr utbygging av mrådet. Illustrasjnsplan Terningen Arena KOMMUNEPLAN/KOMMUNEDELPLAN Allerede i kmmuneplanens samfunnsdel kan en angi målsettinger m bruk av tre. Eksempel: Utvikle et sentrum der mderne bruk av tre preger bebyggelse g anlegg. Gjennm kmmuneplanens arealdel kan en ytterligere gi retningslinjer fr bruk av tre samt priritere bydeler, mråder g prsjekter hvr en ønsker en spesiell utvikling/materialbruk. Eksempel: (Sakset fra Planprgram fr Kmmunedelplan fr Vestad nrd Revidert ): Vestad nrd - en selvstendig bydel i sentrum. Sm del av sentrum, bør Vestad nrd være en del av helheten, samtidig sm mrådet har sin egen identitet g selvstendige funksjn. Sm målsetning fr Vestad freslås: Utsnitt av kmmunedelplan fr Leiret Vestad nrd skal: ha bliger g uterm med miljøvennlig, framtidsrettet g gd estetisk utfrming ha en bærekraftig byutvikling med fkus på gjenbruk g frnybare energikilder. Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 12 av 40

13 4.2.3 REGULERINGSPLAN/BEBYGGELSESPLAN Reguleringsbestemmelser I MDs veileder fr regulerings- g bebyggelsesplaner (Tidligere T- 1381, nå i elektrnisk versjn se link i referanseliste) står det under pkt 3.2.2: Utdrag: Planleggingen skal sikre estetiske hensyn. Kmmunen skal ved behandling av byggesøknader se til at bebyggelsen får en gd frm g materialbehandling, g at bygninger i samme byggeflukt eller gruppe får en harmnisk utfrming. Det kan i plan således stilles krav til utvendige farger, herunder farge på tak, g til materialbruk mv. etter nærmere vurdering av behvet. Dersm kmmunen har utarbeidet verrdnede retningslinjer fr estetiske g frmmessige frhld, vil retningslinjene være et viktig grunnlag fr utfrming av bestemmelser til den enkelte plan. Fasadeeksempel (Ft: Tre A. Sines) Videre har juristen hs fylkesmannen i Hedmark presisert følgende: Veilederen kan gjøres juridisk bindende ved å legge den sm vedlegg til aktuelle planer. Dette skal da nevnes knkret i bestemmelsen g veilederen vedlegges på høringsrunden. I tillegg til å vedlegge veilederen til aktuelle planer, er det gså meningen at eksempler på bestemmelser vist i dkumentet tas inn sm knkrete bestemmelser fr et mråde. Nedenfr er det tatt inn et knkret frslag (Terningen Arena) til reguleringsbestemmelser fr priritert mråde, bydel, eller tmt hvr en ønsker utstrakt bruk av tre sm byggemateriale. Reguleringsplanen ble vedtatt i kmmunestyret Fellesbestemmelse x: Gjennm målrettet bruk av trevirke i nye bygninger skal mrådet framstå med vesentlig innslag av mderne bruk av tre. Under utbyggingsfrmål: I byggesaker skal det knyttes en beskrivelse av de byplanmessige, arkitektniske g estetiske kvaliteter sm skal ivaretas under planlegging, prsjektering g utbygging av mrådet. Beskrivelsen skal utdype hvrdan bruk av treverk ivaretar intensjnene i reguleringsbestemmelsene x. Ryalimpregnert fasade - Rica Nidelven (Ft: Møretre AS) Ifølge juristen hs fylkesmannen i Hedmark kan kmmunen være langt sterkere i føringene. Hvr sterkt det skal legges føringer, må vurderes ut fra hvilke føringer sm er lagt på mrådet, g på hvilket stadium byggeprsjektet befinner seg (jfr. Kap 5.3). Det er Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 13 av 40

14 VEILEDER FOR BRUK AV TRE I ELVERUM best med så knkret bestemmelse sm mulig. Dette gjør det enkelt fr byggesaksbehandler å behandle byggesøknaden. Under vises nen bestemmelser kategrisert etter hvr mye kmmunen skal legge føring på utbygger mht. trebruk. Eks. på t uavhengige sterke føringer sm er gdt innenfr PBL: I mråde B1 skal tre brukes sm fasadekledning. Knstruksjnen skal ppføres i massivtre Mduler Ålesund (Ft: Melven Byggmdul AS) I mråde B2 skal fasaden ha et klart treuttrykk. Knstruksjnen skal være i tre. Eks. på middels føring: I mråde B1 skal fasaden ha et hveduttrykk av tre. Tre skal være hvedmateriale i knstruksjn i kmbinasjn med andre materialer Eks. på svak føring: I mråde B1 skal fasaden ha et treuttrykk. FORHÅNDSKONFERANSE Ved ppstart av nye reguleringsplaner g byggesaker: 4.3 Det kan benyttes frhåndsknferanse fr å gi aktuelle tiltakshavere nyttig input både m kmmunens ambisjner samt nyttig infrmasjn m bruk av tre. Arkitektknkurranser Arkitektknkurranser kan være et egnet virkemiddel dels fr å belyse et mrådes ptensial eller fr å få utviklet spennende g nyskapende bebyggelse. Knkurranseprgrammet med beskrivelse av utfrdringene blir her et viktig element. Eksempel fra vinnende arkitektkntr i knkurransen i frbindelse med Terningen Arena (se Kap 8.2). 4.4 Arkitektknkurranse Siriskjær (Illustrasjn: A.A.R.T. g Studi Lud) Utbyggingsavtaler Utbyggingsavtaler er etter hvert blitt en vanlig måte å finansiere nødvendig infrastruktur sm må på plass sm en knsekvens av tiltaket. Dette kan gså gjelde tiltak utenfr selve planmrådet. Eksempel: Behv fr finansiering av br hvr en samtidig stiller krav m bruk av tre. Behv fr etablering av viktige felles løsninger fr utmhus møbleringselementer. Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Arkitektknkurranse Siriskjær (Illustrasjn: A.A.R.T. g Studi Lud) Side 14 av 40

15 4.5 Infrmasjn g kmpetanse Infrmasjn g kmpetanseheving er et sentralt virkemiddel fr å få gehør g gjennmslagskraft i alt utviklingsarbeid. Gde råd g muligheter: Arrangere seminarer internt i samarbeid med trenæringen g andre naturlige samarbeidspartnere. Ta i bruk tilgjengelig infrmasjn. Aktiv bruk av kmpetansemiljøer. Kmpetanseutvikling sm mulig tiltak i næringsplan. Aktiv bruk av pplæringsplan i Elverum kmmune. Kjerneved furu, Svartlamen (Ft: Tre A. Sines) Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 15 av 40

16 DEL 5 RETNINGSLINJER TRE SOM BYUTVIKLINGSSTRATEGI FOR ELVERUM 5.1 Generelle retningslinjer Trebyen skal utvikles innenfr definerte sner g bydeler sm ledd i byfrnyelse g ny byutvikling. Bevaringsverdige bygningsmiljøer (histriske/arkitektniske/ antikvariske bevaringshensyn) bør ha egne retningslinjer sm ivaretar intensjn med bevaringen (eksempel etterkrigs-arkitektur rundt Strgata, miljøer med gammel trehusarkitektur). Kmmunen har i dag en egen estetisk veileder fr sentrumsbebyggelsen i selve Leiret samt en egen Gatebruksplan fr sentrumskjernen. Limtre/ trearkitektur Elverum Aut (Ft: P.A. Rundflen) Det bør vurderes m gatebruksplanen skal ta inn spesielle treelementer (le-/ventemøbler, infrmasjnstavler, etc.) sm kan bli gjenkjennende elementer rundt i trebyen. Allerede ved ankmsten til byen bør en få en påminnelse m at her er bruk av tre i fkus. Tre kan g bør ikke brukes veralt. En bør priritere bygg hvr en ikke er bundet av arkitektniske eller bevaringsmessige hensyn sm tilsier at utstrakt bruk av tre vil være feil. Tre g glasstak (Ft: Melven Byggmdul) I mange tilfeller kan detaljer, deler av bygg, mellmbygg g lignende være i tre, mens bygget fr øvrig er i andre materialer (stål, glass, betng, pusset/malt, teglstein etc.). Videre bør en priritere prsjekter hvr utstrakt bruk av tre vil være hensiktsmessig g øknmisk knkurransedyktig (ikke nødvendigvis billigst) mht. estetikk, bruk, drift g vedlikehld. Følgende retningslinjer bør legges til grunn ved priritering av mråder g prsjekter fr ny mderne trebebyggelse: 1) Priritere større sentrumsnære bydeler med strt ptensial fr nybygg eller frtetting (eks. Vestad, trvmrådet). 2) Priritere prestisje-/signal-/kulturbygg med str signaleffekt (eks. Terningen Arena, nytt biblitek). 3) Priritere elementer/prsjekter sm er gdt synlige i bybildet (langs hvedgater, gjennmfartsveger, rundt viktige ffentlige samlingsplasser, eks. Smartclub, infplasser g byprt). Trebasert mdulbyggeri (Ft: Melven Byggmdul AS) Tre i interiør / knstruksjn v/ Elverum Aut (Ft: P.A. Rundflen.) Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 16 av 40

17 I Kap 5.3 g i kartvedlegg er det freslått pririterte mråder g prsjekter sm bør være satsingsmråder fr mderne trebruk. 5.2 Bruk av tre til byggeri g til ppvarming Følgende sjekkliste g retningslinjer freslås ved prgrammering av nye byggeprsjekter: Sjekkliste fr bruk av tre Hvrdan er beliggenhet, karakter g status fr bygget mht. de generelle retningslinjene fr priritering av trehusbebyggelse (se Kap 5.1 g 5.3)? Ligger aktuelt byggeprsjekt sm del av et vedtatt bevaringsmråde (histrie, arkitektur) eller er det andre frhld sm tilsier en spesiell materialbruk eller arkitektur? Vil bruk av tre i bærende knstruksjner være hensiktsmessig fr aktuelt bygg? Det skal dkumenteres ved en livsløpsanalyse dersm tre viser seg lite hensiktsmessig i frhld til andre materialer. Bruk av tre i interiør g eksteriør vurdert mht. byggekstnader, drift g vedlikehld? Engasjere knsulenter med kmpetanse på mderne trebebyggelse g miljøriktige løsninger. Fr større prestisjeprsjekter kan arkitektknkurranser være riktig fr å få belyst mulighetene. Trebyen skal gså synliggjøres gjennm gatebruksplan g møblering av uterm inkl. infrmasjnselementer g kunstnerisk utsmykning. Sjekkliste fr bruk av bienergi Energifrsyning skal behandles sm tema i alle reguleringsplaner sm mhandler byggefrmål. Det skal legges spesielt vekt på bruk av frnybar energi. I nye bygninger større enn 300 m 2 skal det installeres varmeanlegg sm er frberedt fr fjernvarme eller annen miljøvennlig varmekilde. Ved rehabilitering av bygg ver 300 m 2 skal installasjn av anlegg fr vannbåren varme vurderes. Spn-glass kledning - Viken senter (Ft: TreFkus AS) Eikefasade Gardermen (Ft: Svenneby sag) 5.3 Priritert bydel g større byggeprsjekt m/kart Med bakgrunn i sjekkliste g retningslinjer pkt 5.2 er det her satt pp en liste ver bydeler g større byggeprsjekter hvr utstrakt bruk av tre bør pririteres. Dette gjelder både allerede mer eller mindre vedtatte prsjekter, men gså innspill på nye mråder sm bør vurderes i samme kategri. Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 17 av 40

18 Oversiktskart ca 1: Frslag til pririterte bydeler g mråder fr utvikling av trebyprsjekter : Område 1: Vestad Område 2: Terningmen Område 3: Nrdm Område 4: Østerdalsprten Område 5: Trvet med mkringliggende mråder Område 6: Syringenkvartalet Område 7: Tinghuset- / Ess - kvartalet Område 8: Sagåa/Prestmyra Område 9: Nrsk Skgmuseum g Glmdalsmuseet Område 10: Inf-plasser Område 11: Evt. bruer ver Glmma, Jernbanen g Rv 3 (vist med prikkete signatur på kart) Kmmuneplanens arealdel , delplan fr Elverum sentrum Leiret, revidert , beskriver ønsket arealbruk fr sentrum. Områdene 5, 6 g 7 ligger innenfr denne planen g er i parentes markert med planmrådets betegnelse. Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 18 av 40

19 1) VESTAD Elverum Aut, interiør (Ft P.A. Rundflen) Kart ca 1: Sentrale deler av Vestad er en bydel sm gjennm arkitektknkurranse (se illustrasjn på frside) g frslag til kmmunedelplan er frbehldt en utvikling med utstrakt bruk av tre. Området inkl. Impregneringstmta vest fr jernbanen, utgjør en sammenhengende bydel med rm fr ny bebyggelse. Det finnes eksisterende bebyggelse med kvaliteter sm det bør tas hensyn til i den videre planlegging. Vestad har muligheter fr å framstå med helhetlige trebykvartaler. Dette må avklares gjennm videre arealplanlegging. Elverum Aut, interiør (Ft: P.A. Rundflen) Fr ny bebyggelse på Vestad skal mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer utredes fr: Bebyggelse langs Jernbanegata Knsentrert bligbebyggelse Ervervsbebyggelse Gangbr ver Glmma g eventuelt nye frbindelser ver jernbanen Elverum Aut (Ft: P. A. Rundflen) Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 19 av 40

20 2) TERNINGMOEN På Terningmen er det planer m et strt ffentlig byggeprsjekt (Terningen Arena) hvr bruk av tre er en av de viktige frutsetningene. Terningen Arena er en sentral del av innfallsprten til Elverum g vil være et signalbygg fr den mderne trebyen Elverum (jfr. Kap 5.1 punkt 2 g 3). Mderne bruk av tre i knstruksjn g fasade er en generell frutsetning fr utbygging av mrådet. Freløpig er det satt følgende frutsetninger fr å sikre trebruken på mrådet (jfr. reguleringsplan): Planprgram Terningmen vedtatt i kmmunestyret: Estetikk g materialbruk: Sm innfallsprt til Elverum er det viktig at bebyggelsen innenfr mrådet får en gd estetisk utfrming, g med en bymessig fasade mt Rv 3/25. Når det gjelder materialvalg, er det ønskelig at Hedmark fylkeskmmunes målsetting m økt bruk av tre i byggverk følges pp. Det kan legges pp til dette ved at kriterier fr materialbruk vurderes tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Når det gjelder Flerbruksanlegget, bør en vurdering av bruk av tre tas inn sm en del av ppdragsbeskrivelsen til idéknkurransen. Terningen Arena versiktsperspektiv (JRM arkitekter AS) Terningen Arena: Illustrasjn Jacbsen Reiten Marchall arkitekter AS) Reguleringsbestemmelser Terningmen vedtatt i kmmunestyret: Fellesbestemmelse x: Gjennm målrettet bruk av trevirke i nye bygninger skal mrådet framstå med vesentlig innslag av mderne bruk av tre. Utbyggingsfrmål x: I byggesaker skal det følge en beskrivelse av de Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 20 av 40

21 byplanmessige, arkitektniske g estetiske kvaliteter sm skal ivaretas under planlegging, prsjektering g utbygging av mrådet. Beskrivelsen skal utdype hvrdan bruk av treverk ivaretar intensjnene i reguleringsbestemmelsene x. Kart ca 1: Ytterligere presisering i veileder: Fr Terningmen skal mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer utredes i bærende knstruksjner g fasader fr: Nybygg, påbygg g tilbygg Sammenknytning av bygg 3) NORDMO-TOMTA Området er en viktig del av innfallsprten til Elverum, g freløpige planer beskriver en næringstmt i kmbinasjn med leiligheter. Området ligger ut mt Hamarveien vis-à-vis Terningmen (jfr. Kap 5.1 punkt 3). Kmmunen har gitt følgende føringer fr utbygging av mrådet: Krav ved utlysing av knkurranse m tmteutnyttelse: Krav m bestemmelse sm sikrer bebyggelse med frm g uttrykk sm er estetisk akseptabelt, sm er innfartsvegen verdig g sm kan frhlde seg til frventet framtidig bebyggelse på sørsiden av Hamarvegen. Det ppfrdres til å benytte bebyggelse Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 21 av 40

22 med treelementer. Sammenlignbare reguleringsfrhld lenger vest kan være premissleverandør fr vlum g utnytting. Planprgram sendt på høring med høringsfrist Ikke sluttbehandlet: Frslaget fra N1 arkitekter består av et strt frretningsareal på bakkeplan (Smart Club) g med bliger g grøntareal på taket. Prsjektet er lansert med mderne arkitektur g en intensjn m vesentlig bruk av tre. Tre skal være hvedmateriale. Fr næringsbebyggelsen kan andre materialer benyttes dersm trebaserte knstruksjner viser seg uhensiktsmessig ut fra bygnings-/ branntekniske hensyn eller prsjektøknmi. Mderne bruk av tre i knstruksjn g fasade er en generell frutsetning fr utbygging av mrådet. Det er viktig at kmmunen sikrer intensjnen i planprgrammet i videre planarbeid: Illustrasjner: N1 Arkitekter AS Fr Nrdm-tmta skal mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer utredes i bærende knstruksjner g fasader fr: Nybygg, påbygg g tilbygg Sammenknytning av bygg 4) ØSTERDALSPORTEN (Utvidelse Grindalsmen) Innenfr mrådet planlegges nye byggemråder frbehldt div. servicevirksmhet rettet mt de vegfarende. Sm navnet tilsier er dette en viktig del av byen Elverums nye ansikt ( prten ). Dette blir fr tilreisende, g fr gjennmgangstrafikk gjennm Østerdalen g til Trysilfjellet, det første møtet med trebyen g Østerdalen. Deler av arealet er allerede regulert til næring, mens resten av mrådet er freslått satt av til næringsfrmål. Det er gitt innspill til kmmuneplan gjennm analyser av grønnstruktur, trafikk g handel. På Østerdalsprten skal mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer utredes i bærende knstruksjner g fasader fr: Plantasjen, begynnelsen på Østerdalsprten? (Ft: Tre A. Sines) Nye bygg langs hvedferdselsveger. Vegserviceanlegg, infplass g bruer ved Terningåa. Sentrale vegknutepunkt, bruer mv. fr å synliggjøre trebyen Elverum. Vegvesenet inviteres til å videreføre sin trebrukstradisjn jfr. frslag byprt ver Terningåa. Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 22 av 40

23 Bru ver Terningåa: Illustrasjner Selberg Arkitektkntr AS Kart ca 1: Videre presisering av trebruken i mrådet må defineres i kmmende arealplanlegging. 5) TORVET MED OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER Trvet med mkringliggende mråder peker seg ut sm et satsingsmråde dels pga. sentral beliggenhet g dels pga. et vesentlig innslag av gammel bevaringsverdig trehusbebyggelse (Lundgaard g Gråberg-kvartalet). Området innhlder ulike typer bygningsmiljøer g flere av disse innehlder knkrete planer fr nybygg. Gjeldene planprgram vedtatt i frbindelse med planer fr utbygging av Martenssenteret ved Elverum senterdrift AS. Området består av kvartaler med temmelig ulikt preg g ulikt utgangspunkt fr en videre byutvikling med ny trehusarkitektur. I dette tilfellet vil mderne bruk av tre kunne være en brubygger mellm eksisterende trehus g nye bygg. Lærerhøgsklen (Ft: Tre A. Sines) Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 23 av 40

24 Kart ca 1: Delmråder/miljøer: 5A: Ungdmssklen/Nysted (O11). Ungdmsklen er et større skleanlegg hvr limtre g glass er benyttet i sammenknytningen mellm t murbygninger. Det er vedtatt utvidelse av ungdmssklen. Nysted er et gammelt gårdstun med pprinnelig bebyggelse sm er avsatt til bevaring. Fr Ungdmssklen/Nysted skal mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer utredes fr: Nybygg, påbygg g tilbygg Sammenknytning av bygg Ungdmssklen (Ft: Tre A. Sines) 5B: Gråbergkvartalet (E7) Området ligger på vestsiden av trvet g grenser i nrd mt Elverumshallen. Kvartalet har eldre trehusbebyggelse g er avsatt til bevaring. Fr Gråbergkvartalet skal mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer utredes i bærende knstruksjner g fasader fr: Nybygg, påbygg g tilbygg Sammenknytning av bygg Gråberg ( Ft: Tre A. Sines) Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 24 av 40

25 5C: Martenssenter-kvartalet (E8, E9, B8, By14, P g BUSS) Området med bussterminalen ligger øst g nrd fr trvet. Eksisterende bebyggelse er bygd pp etter krigen. Det er planlagt utvidelse i nrd ved bussterminalen. Fr påbygg g ny bebyggelse bør det utredes mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer fr: Nybygg, påbygg g tilbygg Sammenknytning av bygg Martenssenteret (Ft: Tre A. Sines) 5D: Lærerhøgsklen g svømmehallen (O11) Området har bebyggelse i mur med treinnslag. Det freligger ingen knkrete planer fr utbygging av mrådet, men mrådet er sentrumsnært g har plass fr ny bebyggelse. Fr eventuelt ny bebyggelse på Lærerhøgsklen skal mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer utredes fr: Nybygg, påbygg g tilbygg Sammenknytning av bygg 5E: Markus/Lkket (By12, B6, E4, E5 g T2) Området er bindeleddet mellm gammel trehusbebyggelse på trvet g etterkrigsbebyggelsen i Strgata. Deler er avsatt til bevaring. Lærerhøgsklen (Ft: Tre A. Sines) Ved ny eller på-bebyggelse Markus/ Lkket skal mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer utredes i bærende knstruksjner g fasader. 5F: Lunkekvartalet (By16) Området ligger ekspnert mellm Glåmbrua g Strgata. Eksisterende bebyggelse er etterkrigsbebyggelse g mbygd fabrikklkale. Lkket (Ft: Tre A. Sines) Ved ny bebyggelse i Lunkekvartalet bør mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer utredes. 5G: Lundgaardskvartalet (E6) Området ligger mellm Rv 3 g Lundgaardsvegen sør fr Martenssenterkvartalet. Kvartalet har verveiende trehusbebyggelse sm er delvis avsatt til bevaring. Shell -tmta (Ft: Tre A. Sines) Fr Lundgårdskvartalet skal mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer utredes i bærende knstruksjner g fasade fr: Nybygg, påbygg g tilbygg Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 25 av 40

26 Sammenknytning av bygg 6) SYRINGEN-KVARTALET (By 15) Området ligger mellm Elvarheimsparken g Bækbakken midt i Leiret. Eksisterende bebyggelse er etterkrigsbygget Syringen mt Strgata. Den vestre del har plass fr ny frittstående bebyggelse. Kart ca. 1:5 000 Tmta er sentral g har vært aktuell fr nytt biblitek. Ifølge Estetisk veileder fr bygninger i Leiret skal ny bebyggelse framstå sm mderne, men gså frhlde seg til frmspråket til Leirets bygninger fra 40- g 50-tallet med blant annet fasade av tegl g pusset murverk. Tmta gir spennende utfrdringer fr et nytt bygg med mderne bruk av tre i samspill med mur, tegl g glass. Fr Syringen-kvartalet skal mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer utredes fr: Nybygg, påbygg g tilbygg Sammenknytning av bygg Barnehage på Svartlamen, Trndheim (Ft: P.A. Rundflen) 7) TINGHUSET- / ESSO -KVARTALET (By 2) Omådet ligger mellm den nye bebyggelsen på Glitre g Gammelbruplassen, Strgata med granittbygget til Sparebanken Hedmark g Central Htell med sitt nye tilbygg i limtre g glass g den gamle tømmerlåven på Gaarder gard mt sør. Fr Tinghuset-/ESSO-kvartalet (By2) bør ny bebyggelse utfrmes med et markant utseende sm framhever bygget sm inngangssne til Leiret, jf. Estetisk veileder fr bygninger i Leiret. Elementer i fasade g materialvalg bør frhlde seg til Bankbygget. Bygget bør bl.a. gis et mderne uttrykk g ha Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 26 av 40

27 elementer av stein i fasade. Ny bygningsmasse kan med frdel markere seg sm en psitivt mderne kntrast til Gaarder med hageanlegg. Esstmta er svært sentral. Et nytt bygg på Esstmta blir et bindeledd mellm Tinghuset g gammel g ny bebyggelse i Strgata. Fr Ess-tmta skal mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer utredes i bærende knstruksjner g fasader fr: Nye bygg Sammenknytning av bygg 8) SAGÅA/PRESTMYRA (tidligere Ydalir grustak) Området er et grustak sm er satt av til skle, barnehage g bliger i kmmuneplanen. Her står kmmunen fritt til å frme g planlegge en ny situasjn. Barnehage på Svartlamen, Trndheim (Ft: P.A. Rundflen) Barnehage på Svartlamen, Trndheim (Ft: P.A. Rundflen) Kart ca 1: Bruk av tre bidrar til gdt inneklima g bør være et viktig element ved bygging av nye skler, barnehager g knsentrert bligbebyggelse. Innenfr mrådet freslås alle bliger ppvarmet med fjernvarme. Reguleringsarbeid er igangsatt, g planprgram fr mrådet er vedtatt av frmannskap med henvisning til treveileder. Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 27 av 40

28 Fr den delen av mrådet sm ligger mellm RV 25 g ny planlagt veg (se kart), skal mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer utredes i bærende knstruksjner g fasader fr: Skler g barnehager Knsentrert bligbebyggelse (ver 2 etasjer) I dette mrådet skal alle ffentlige bygg g den nærmeste bligbebyggelsen (inntil 4 etasjer) tilrettelegges fr ppvarming med bienergi. Sagåa/Prestmyra har muligheter til å framstå med helhetlige trebykvartaler. Dette må avklares gjennm videre arealplanlegging. 9) NORSK SKOGMUSEUM OG GLOMDALSMUSEET Disse 2 museums-mrådene passer fint inn i knseptet Trebyen Elverum både pga. den histriske tradisjnen mht. bruk av tre, men gså sm ekspnenter fr mderne bruk av tre i frbindelse med ptensielle nye byggemråder i nærmrådet. Hengverksbru Klkkerfssen (Ft: O.T. Ljøstad ) Prestegårdsjrdet v/ NRK (Ft: Tre A. Sines) Kart ca 1: Delmråde 1: Museumsmrådene Dette gjelder regulerte arealer fr museenes aktivitet g innhlder bl.a. et planlagt museumsmagasin i heltre på Glmdalsmuseet. Nrsk Skgmuseum har et klart fkus på nyskapning mht. bruk av tre. Delmråde 2: Nye byggemråder nrd fr Nrsk Skgmuseum g på Prestegårdsjrdet. Nrd fr Nrsk Skgmuseum er det lansert planer fr htell eller Prestegårdsjrdet mt Glmma (Ft: Tre A. Sines) Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 28 av 40

29 vernattingsbedrift. Ny bebyggelse på Prestegårdsjrdet skal utfrmes sm en treattraksjn med mderne bruk av tre i bærende knstruksjner g fasader, fr å være et supplement til øvrige pplevelser ved museet. 10) INFO-PLASSER Det freslås etablert 2 infrmasjnsplasser langs innfartsveger i aksen øst-vest til Elverum. Disse skal innhlde infrmasjnstavler (tredesign) med bl. a. infrmasjn m trebyen Elverum. Disse freslås lagt til: Rv. 3 i vest v/terningåa ved den framtidige Østerdalsprten. Rv. 25 i øst i mrådet avkjøringene til Starmen g Hernes. Evenstad bru (Ft: Treteknisk ) I dag er det infrmasjnstavler i frbindelse med rasteplass Rv 3 ved Svingen, Midtskgen g rasteplass ved Rv 20 ved Skjefstadfssen. Eksisterende g nye inf-plasser skal utvikles med treelementer/-design g infrmasjn m trebyen. 11) EVT. BRUER OVER GLOMMA, JERNBANEN OG RV3 Det freslås ny akse fr gang- g sykkelvei fra ungdmssklen til Terningmen. Aksen vil knytte bydelene Leiret g Vestad tettere sammen både fr brukerne av de ulike anlegg g fr beberne. Følgende bruer skal utredes i tre: Ny gangbru ver Glmma mellm idrettsplassen g Grindalen skanse Ny gangbru ver jernbanen ved Elverum stasjn Ny gangbru ver Rv. 3 mellm Nrdmtmta g Terningmen Nye bruer ver Glmma (jfr. tradisjn Flisa, Str- Elvdal g Tynset) Realiseringen kan sikres gjennm utbyggingsavtaler fr anlegg både på øst- g vestsiden av Glmma. Dette må vurderes sm eget prsjekt g evt. bakes inn i aktuelle reguleringsplaner. Flisa bru (Ft: Treteknisk ) Tynset bru (Ft: Treteknisk) Bru ver Terningåa: Illustrasjn Selberg Arkitektkntr AS Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 29 av 40

30 DEL 6 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TRE I KOMMUNALE BYGG 6.1 Retningslinjer fr bruk av tre g bienergi i kmmunale byggeprsjekter Bruk av tre gir en betydelig miljøgevinst jfr. St. melding nr 34 Nrsk klimaplitikk. Kmmunen er en str byggherre g det er viktig at kmmunen går fran med et gdt eksempel ved å bruke tre i egne bygg. Bygg, bygging g energifrsyning skal vurderes i et livsløpsperspektiv. Elverum kmmune ønsker å følge pp fylkestingsvedtak av m bruk av tre i egne bygg. Innen knsesjnsmrådet fr fjernvarmenettet gjelder egen vedtekt fr tilknytning til fjernvarmenettet sm sikrer fleksible energiløsninger fr bygg ver 300m 2. Galleri i bjørkefiner (Ft: Stein Halvrsen arkitekter AS) I alle egne bygg utenm knsesjnsmrådet ønsker Elverum kmmune å velge løsninger sm sikrer mulighet fr fleksible energiløsninger. Ved ppstart av planarbeid eller frhåndsknferanse skal det rienteres m kmmunens føringer fr bruk av tre, samt avklares hvrdan dette eventuelt skal følges pp. Takdetaljer (Ft: Tre A. Sines) Følgende retningslinjer skal benyttes ved prgrammering av nye kmmunale byggeprsjekter: Generelt Energifrsyning g bruk av tre skal behandles sm tema i alle reguleringsplaner sm mhandler byggefrmål. Det skal legges spesiell vekt på bruk av frnybar energi. Fr kmmunale bygg innenfr pririterte trebymråder skal disse retningslinjene legges til grunn (jfr. kap. 5.0) Ryalimpregnert fasade, idrettshall (Ft: TreFkus AS) Bruk av tre I alle kmmunale bygg skal tre nyttes i bærende knstruksjner g fasader i kmbinasjn med andre materialer. Dersm det velges andre alternativer, skal dette begrunnes ut i fra et livsløpskstnadsperspektiv. I utredningene skal det brukes kmpetansemiljøer med relevant trekmpetanse. Trebyen Elverum skal gså synliggjøres gjennm gatebruksplan g møblering av uterm inkl. infrmasjnselementer g kunstnerisk utsmykning. Midtbyen Trndheim - stål, hulldekke g limtre (Ft: Tre A. Sines) Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 30 av 40

31 Energi Ved prsjektering g utføring av byggverk skal det gjøres ei livsløpsvurdering der det stilles krav til miljøvennlig materialbruk, bruk av frnybar energi, energieffektive bygg g vannbåren varme. I alle nye kmmunale byggeprsjekt større enn 300 m 2 skal det installeres varmeanlegg sm er frberedt fr fjernvarme eller annen miljøvennlig varmekilde. Ved rehabilitering av bygg ver 300 m 2 skal installasjn av anlegg fr vannbåren varme vurderes. Midtbyen Trndheim (Ft: P.A. Rundflen) Aktuelle kmmunale prsjekter: - Servicebygg sm biblitek mv. - Sjukehjem - Skle, barnehager - Idretts-/helsebygg - Kntrbygg Midtbyen Trndheim (Ft: P.A. Rundflen) Midtbyen Trndheim (Ft: P.A. Rundflen) Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 31 av 40

32 DEL 7 LITTERATUR OG REFERANSER Aktuell litteratur Håndbk massivtre, 6 hefter, utgitt av Treteknisk Håndbk fleretasjes hus, 6 hefter, utgitt av Byggfrsk Håndbk mekaniske trefrbindelser, utgitt av Treteknisk Fkus på tre nr 8, Tre g miljø, utgitt av Treteknisk g TreFkus Fkus på tre nr 20, Massivtre, utgitt av Treteknisk g TreFkus Fkus på tre nr 22, Utvendig kledning, utgitt av Treteknisk g TreFkus Fkus på tre nr 23, Overflatebehandling av utvendig kledning, utgitt av Treteknisk g TreFkus Fkus på tre nr 27, Trebaserte knstruksjnselementer, utgitt av Treteknisk g TreFkus Fkus på tre nr 30, Ubehandlede trefasader, utgitt av Treteknisk g TreFkus Fkus på tre nr 32, Fleretasjes trehus, utgitt av Treteknisk g TreFkus Fkus på tre nr 36, Tre g lyd, utgitt av Treteknisk g TreFkus Fkus på tre nr 37, Tre g brann, utgitt av Treteknisk g TreFkus Fkus på tre nr 41, Tradisjnsbasert trebruk Fkus på tre nr 42, Tradisjnsbaserte byggemetder St. Melding nr 34 ( ) Nrsk Klimaplitikk Nye teknisk frskrift (TEK) Frskrift m gdkjenning av fretak fr ansvarsrett (GOF), Kap. IV. Oppdeling i tiltaksklasser, 15.Tiltaksklasse 3. Kmpetansemiljøer / webadresser Aktuelle referanseprsjekter Midt-byen, Trndheim, kmbinert nærings- g bligprsjekt, 5 etasjer, limtre bæreknstruksjn, trekledning, Svartlamen, Trndheim, bligblkk, 5 etasjer, massivtre bæreknstruksjn, trekledning, Inre Hamnen, Sundsvall, bligblkk, 6 etasjer, massivtre bæreknstruksjn, trekledning, Viken senter, Bardu, psykisk helseinstitusjn, limtre Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 32 av 40

33 bæreknstruksjn, massivtre mduler, trekledning, Vøyenenga skle, Bærum, ungdmsskle, bæreknstruksjn i limtre, trekledning, Opaker gård, Grue, htell/knferansesenter, 3 etasjer, massivtre bæreknstruksjn, trekledning, Dvrehytta, Dvre, turisthytte, massivtre bæreknstruksjn, trekledning, Nylandshagen, Ålesund, bligblkk, 4 etasjer, 40 mduler, 16 leiligheter, ryid=1190&prductid=5239&page=1 8 etg. leilighetsbygg I massivtre. Växjö. Sverige Varmebehandlet trevirke (termwd) Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 33 av 40

Skape en by hvor moderne bruk av tre blir en del av byens positive egenart

Skape en by hvor moderne bruk av tre blir en del av byens positive egenart ELVERUM KOMMUNE Illustrasjn: Asplan VIAK AS Skape en by hvr mderne bruk av tre blir en del av byens psitive egenart Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as INNHOLD DEL 1 INNLEDNING

Detaljer

Skape en by hvor moderne bruk av tre blir en del av byens positive egenart

Skape en by hvor moderne bruk av tre blir en del av byens positive egenart Skape en by hvr mderne bruk av tre blir en del av byens psitive egenart Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as 18.08.2007 Side 1 av 29 INNHOLD DEL 1 INNLEDNING 1.1. - Bruk /status

Detaljer

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14 Farsund kmmune Rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund - Lista Planprgram Høringsfrslag 10.10.14 1 Innledning Farsund kmmune har igangsatt rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund- Lista.

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE.

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. INTENSJONSAVTALE mellm Vestfld Fylkeskmmune g Larvik kmmune Tema: SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. Bakgrunn: Larvik kmmunestyre vedtk 3.desember 2003 Lkalisering av kulturhus : LOKALISERING:

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 20/10 Sakstittel: UTBYGGING - FORNYING AV UNGDOMSSKOLEN I FROGNER Arkivsaknr: 08/2937 Saksbehandler: GSK//TPLEY Trbjørg Jram Pleym K-kde:

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 RØYKEN KOMMUNE HØRINGSUTKAST Planprgram Kmmuneplanens samfunnsdel 1 INNHOLD 1 Frmålet med planarbeidet... 3 1.1 Utviklingstrekk i røyken kmmune... 3 1.2

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl.

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. KONGSVINGER KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP Møtedat: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. 16:30 Eventuelle frfall meldes til tlf. 62 80 80 13. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Veileder for bruk av tre. By- og tettstedsutvikling. "Skape en by eller et tettsted hvor moderne bruk av tre blir en del av stedets positive egenart"

Veileder for bruk av tre. By- og tettstedsutvikling. Skape en by eller et tettsted hvor moderne bruk av tre blir en del av stedets positive egenart Veileder for bruk av tre By- og tettstedsutvikling "Skape en by eller et tettsted hvor moderne bruk av tre blir en del av stedets positive egenart" Innhold Innledning 2 Bruk og status 2 Bakgrunn 2 Visjon

Detaljer

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune Revisjn av kmmuneplan fr Kngsvinger. Erik Dahl, kmmunalsjef Samfunn Kngsvinger kmmune Dette er et åpent møte m K planen, sm er under arbeid. Kngsvinger har en kmmuneplan fra 2003. Kmmuneplanens arealdel

Detaljer

Energi omlegging i Sandnes kommune- Føringer for kommunens arbeid innen miljøprosjekt T. 28 januar 2015

Energi omlegging i Sandnes kommune- Føringer for kommunens arbeid innen miljøprosjekt T. 28 januar 2015 Energi mlegging i Sandnes kmmune- Føringer fr kmmunens arbeid innen miljøprsjekt T 28 januar 2015 Føringer g bakgrunn- Nasjnal, reginale g lkale planer Føringer fr energi g klima relaterte prsjekt Nrsk

Detaljer

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Saksframlegg ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Arkivsaksnr.: 10/2040 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Frslag til vedtak/innstilling: Frmannskapet tar saken til

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud) Ntat Prsjektbeskrivelse Reginal areal- g transprtplan fr Buskerud (ATP Buskerud) Hensikt med prsjektbeskrivelsen: 1. Gi en krtfattet beskrivelse av prsjektet mht. målsettinger, rganisering, framdrift g

Detaljer

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan 2012-2021

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan 2012-2021 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedat Saksnr Saksbehandler Frmannskap 17.01.2012 003/12 HNY Saksansv.: Andreas Fuglum Arkiv:K2-N00, K3- &30 : Arkivsaknr.: 11/7269 Uttalelse til Planprgram

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Formingsveileder. Furåsen hyttefelt

Formingsveileder. Furåsen hyttefelt Frmingsveileder fr Furåsen hyttefelt Tjørhm, Sirdal kmmune Karttjenester as - 2014 Dat: 12.11.2014 PlanID: 2013011 Frrd På ppdrag fra grunneier Gunn Åse Pettersen / Per Pettersen har Karttjenester AS laget

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Randaberg Kommune. Kvalitetsprogram for Randaberg sentrum. Utgave: 1 Dato: 2013-02-21

Randaberg Kommune. Kvalitetsprogram for Randaberg sentrum. Utgave: 1 Dato: 2013-02-21 Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum Utgave: 1 Dat: 2013-02-21 Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapprttittel: Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum Utgave/dat: 1

Detaljer

Formingsveileder. Mulehei hyttefelt

Formingsveileder. Mulehei hyttefelt Frmingsveileder fr Mulehei hyttefelt Beinesdalen, Sirdal kmmune Karttjenester as - 2014 Dat: 10.03.2015 PlanID: 2013010 Frmingsveileder fr Mulehei hyttefelt gnr. 10 bnr. 3, Beinesdalen, Sirdal kmmune Frrd

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

SØKNADSPAKKEN. Innhold. for søknad om tiltak uten ansvarsrett

SØKNADSPAKKEN. Innhold. for søknad om tiltak uten ansvarsrett SØKNADSPAKKEN fr søknad m tiltak uten ansvarsrett Innhld Generell infrmasjn Veiledning fr utfylling av blankett 5153 Eksempel på tegninger g situasjnsplan Ferdigstillelse av tiltaket/ferdigattest Søknadsblanketter

Detaljer

Gausdal kommune inn mot 2026

Gausdal kommune inn mot 2026 Kmmuneplanens samfunnsdel Gausdal kmmune inn mt 2026 «Sammen får vi det til.» Frslag til høringsutkast Alle kmmuner skal ha en kmmuneplan. Planen gir rammer fr utvikling av kmmunesamfunnet, g viser hvrdan

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09 Kmpetanseutviklingsplan 2009-2012 Juli -09 Innhld 1. Innledning... 3 2. Kmpetansekrav fr undervisning i grunnsklen... 3 a) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav a nr. 1, lyder sm følger:... 3 b) Frskrift

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse 13.03.2015 Risik- g sårbarhetsanalyse Kmmuneplanens arealdel 2015-2027 Hrten kmmune Side 2 INNHOLD Innledning... 3 Frmålet med ROS... 3 Kmmuneplanens arealdel... 4 Aktuelle tema fr ROS... 5 Radn... 5 Frurensning...

Detaljer

Om delprosjektenes forslag til tiltak

Om delprosjektenes forslag til tiltak Om delprsjektenes frslag til tiltak Delprsjekt Strategisk plan: Fra idegrunnlag til frpliktelse Sammendrag- anbefalinger Materialisering av idegrunnlaget av det gde liv i byen Cittaslw kan frklares slik,

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020 Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side

Detaljer

RØYKEN KOMMUNE MØTEINNKALLING NR. 3/12

RØYKEN KOMMUNE MØTEINNKALLING NR. 3/12 RØYKEN KOMMUNE MØTEINNKALLING NR. 3/12 Organ: Samarbeid-LHR 2012-2015 Møtested: Haugestad, Lierbyen Møtedat: 08.10.2012 Tid: 09.30 Etter møtet vil det være anledning til å delta på rientering m statsbudsjettet

Detaljer

Diakonissehuset Lovisenberg

Diakonissehuset Lovisenberg Energi- g klimaplan fr nybygg i Felt A Diaknissehuset Lvisenberg Energi- g Klimaplan fr Kntr g mellmbygg, Lvisenberggt 15 D/E g F RAPPORT Rapprt nr.: Oppdrag nr.: Dat: 1 339050 28.11.2012 Kunde: Diaknissehuset

Detaljer

Kollektivtransport og kostnader

Kollektivtransport og kostnader Kllektivtransprt g kstnader Tre alternative mdeller fr finansiering av kllektivtransprten TØI-rapprt 1176/2011 Silvia Olsen, Transprtøknmisk institutt Utfrdringene Dagens finansieringsnivå er utilstrekkelig

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Forslag til korresponderende tekst i REN veiledning...

Forslag til korresponderende tekst i REN veiledning... BE 30.1.07 NYE ENERGIKRAV Frslag til krrespnderende tekst i REN veiledning.... 8-2. Energikrav Bygningsmassen står fr stre deler av den samlede energibruken i landet. Hensyn til frsyningssikkerhet, miljøet

Detaljer

OMRÅDEREGULERING SKI SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) PLANPROGRAM

OMRÅDEREGULERING SKI SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING SKI SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) PLANPROGRAM Vedtatt i kmmuneplanutvalget 27.11.13. 2 INNHOLD: Sentrale begreper:... 3 1. Ski kmmune ønsker innspill til utarbeiding av sentrumsplanen... 4

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

Kommunal planstrategi for Rælingen 2012 - et grunnlag for videre kommunal planlegging. April 2012. Kommunal planstrategi 2012

Kommunal planstrategi for Rælingen 2012 - et grunnlag for videre kommunal planlegging. April 2012. Kommunal planstrategi 2012 1 Kmmunal planstrategi fr Rælingen 2012 - et grunnlag fr videre kmmunal planlegging April 2012 Vedtatt i kmmunestyret 25.04.2012 2 3 Innhld Frrd 4 1. Kmmunal planstrategi m arbeidet i Rælingen 5 1.1. Hva

Detaljer

Fana gnr. 42 bnr. 409 Skjoldskiftet bybanestopp, Reguleringsendring. Plan nr. 60080000 Kontroll av innsendt planmateriale.

Fana gnr. 42 bnr. 409 Skjoldskiftet bybanestopp, Reguleringsendring. Plan nr. 60080000 Kontroll av innsendt planmateriale. Straume rådgivning v/ Jn Eirik Fjørtft Temahuset 5353 Straume Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekde Dat 200717445/13 BBY - 5121 28.04.2009 MOHR Fana gnr. 42 bnr. 409 Skjldskiftet bybanestpp, Reguleringsendring.

Detaljer

Dataforeningens vedlikeholdskontrakt for programvare. Veiledning for kontraktsutarbeidelse

Dataforeningens vedlikeholdskontrakt for programvare. Veiledning for kontraktsutarbeidelse Datafreningens vedlikehldskntrakt fr prgramvare Veiledning fr kntraktsutarbeidelse DEN NORSKE DATAFORENING Versjn : 2.10 Dat ppdatert : 105.11.201008 Datafreningens vedlikehldskntrakt fr prgramvare Side

Detaljer

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: kmiteen fr plan, næring g ressurs Møtested: Frmannskapssalen Møtedat: TIRSDAG 06.03.2012 kl. 13:00 Møtet starter med ca. 45 min. infrmasjn m hvrdan selvkst beregnes fr selvkstmrådene

Detaljer

"Hvordan kan vellene spille en aktiv rolle i planprosessene"

Hvordan kan vellene spille en aktiv rolle i planprosessene Referat Seminar 26. nvember Nye planleggingsprsesser i Plan- g bygningsetaten 26. nvember kl 18-21 i PBEs lkaler Vahls gate 1 Referent Jan T. Herstad, styremedlem i KUV "Hvrdan kan vellene spille en aktiv

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Møtedat: BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Rådhuset 08.10.2012 Tid: Eventuelt frfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Formingsveileder. Hellestøl hyttefelt

Formingsveileder. Hellestøl hyttefelt Frmingsveileder fr Hellestøl hyttefelt Jsdal, Sirdal kmmune, del av gnr. / bnr. 48/31 m.fl Karttjenester as - 2011 Dat: 02.12.2011 Frmingsveileder fr Hellestøl hyttefelt del av gnr. 48 bnr. 31, Jsdal,

Detaljer

Jakten på tidstyvene i Asker

Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene > Rådmannen initierer i 2015 et strategisk prsjektet: «Jakten på tidstyvene». > Å fjerne tidstyver handler sm regel m å spare tid til å kunne priritere

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Liv Hansen 12/2045 Arkiv: D10 UTREDNING - FLYTTING AV BIBLIOTEK TIL HERØY SKOLE UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådets uttalelse:

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR SKOLEHAUGEN BOLIGFELT I SØR-VARANGER KOMMUNE

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR SKOLEHAUGEN BOLIGFELT I SØR-VARANGER KOMMUNE PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR SKOLEHAUGEN BOLIGFELT I SØR-VARANGER KOMMUNE Arkivsak Arkivkde 2001109 Vedtatt Frslag ved 17.02.2010 Offentlig ettersyn (dat) Sluttbehandling (dat) 1 Bakgrunn Systembygg

Detaljer

Høgevarde Vel. Arbeidsplan 2011

Høgevarde Vel. Arbeidsplan 2011 Høgevarde Vel Arbeidsplan 2011 Styrets frslag Innledning.... 2 Kjennskap til egne medlemmer... 3 Videre utbygging i Gulsvikfjellet... 4 Veier, stier g løyper.... 8 Beredskap... 10 Infrmasjn g kmmunikasjn...

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rllag kmmune Arbeidsversjn En freløpig plan, sm grunnlag fr invlvering, frankring g nye innspill, før den suppleres g legges fram fr plitisk behandling. Endelig versjn vil

Detaljer

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser 2003/109 Innklaget virksmhet: Klager: Saksnummer: 2003/109 Saksbehandler: Vedtak: Avgjrt av: Saksdkument: Saken gjelder: Nemndas kmmentar: Dat saken ble registrert inn: Type sak: Status: Hvilken anskaffelse

Detaljer

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune Handlingsplan med budsjett fr 2013 - Hå kmmune Hå kmmune er i gang med versiktsarbeidet, men har fr 2013 basert handlingsplanen fr flkhelsearbeidet på tall fra flkehelsebarmeteret. Nen sentrale trekk ved

Detaljer

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING Styresaknr. 42/05 REF: 2005/000199 DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING Saksbehandler: Jørn Stemland Dkumenter i saken: Trykt vedlegg : Oppsummering av Helse Nrd sin behandling av

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR ANLEGG FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG NÆRMILJØ 2012 2020

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR ANLEGG FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG NÆRMILJØ 2012 2020 Radøy kmmune PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR ANLEGG FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG NÆRMILJØ 2012 2020 1. Innleiing Visjn Visjnen til Radøy kmmune er: Radøy den grøne øya tryggleik, trivsel g livskvalitet

Detaljer

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen Vedlegg 1 Ajurføring av samarbeidsavtalen, justeringer er merket med rødt Samarbeidsavtale m klimavennlig areal- g transprtutvikling i bymrådet Lier Kngsberg Areal, transprt g miljøprsjekt Buskerudbyen

Detaljer

E18 Motorvegbrua, Drammen Bruparken - parken under motorvegbrua

E18 Motorvegbrua, Drammen Bruparken - parken under motorvegbrua E18 Mtrvegbrua, Drammen Bruparken - parken under mtrvegbrua 11.09.2013 Nrdisk miljømøte 11. september 2013, Drammen Ingerid Sinding-Larsen Statens vegvesen Regin sør E18 Mtrvegbrua, Drammen Bruparken -

Detaljer

Detaljregulering for Sagelvatn Boligfelt Planbeskrivelse

Detaljregulering for Sagelvatn Boligfelt Planbeskrivelse Detaljregulering fr Sagelvatn Bligfelt Planbeskrivelse Balsfjrd kmmune Kjersti Jenssen Arkitektkntr Fjellfrskvatn 9334 Øverbygd Mbil 95 45 45 77 E-pst: kjersti@kjerark.n - Org. Nr. 985 754 497 MVA. Dat:

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Geir Berglund 12/1196 Arkiv: D10 UTREDNING - FLYTTING AV BIBLIOTEK TIL HERØY SKOLE Rådmannens innstilling: 1) Herøy flkebiblitek samlkaliseres med

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går. ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider

Detaljer

Søknad om driftskonsesjon i henhold til mineralloven 43

Søknad om driftskonsesjon i henhold til mineralloven 43 Tøm skjema Søknad m driftsknsesjn i henhld til minerallven 43 Skjemaet med vedlegg sendes til: Direktratet fr mineralfrvaltning E-pst: mail@dirmin.n med Bergmesteren fr Svalbard Telefn Sentralbrd: (+47)

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Virksmhetsplan 2013 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene...

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør Frberedende kurs fr VG3 eksamen Energiperatør Bakgrunn Energi Nrge har på vegne av energibransjen ver en peride arbeidet med å perasjnalisere energifagene fr på den måten tilrettelegge fr en mer målrettet

Detaljer

Vår dato: 10.02.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY - møte 1 2011

Vår dato: 10.02.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY - møte 1 2011 Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Direkte tlf: 23 30 12 00 E-pst: pst@utdanningsdirektratet.n Vår dat: 10.02.2011 Vår referanse: 2011/118 Dat: 24.februar 2011 Sted: Arbeidsgiverfreningen Spekter,

Detaljer

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,

Detaljer

IA-bedrift. og stolt av det!

IA-bedrift. og stolt av det! IA-bedrift g stlt av det! Hvrdan få IA-arbeidet til å fungere i praksis? Ledelsen vet alltid best eller? Caverin 2 I Caverin arbeider vi sikkert, eller så arbeider vi ikke Omsetning i 2012 milliarder NOK

Detaljer

IA-bedrift. og stolt av det!

IA-bedrift. og stolt av det! IA-bedrift g stlt av det! Hvrdan få IA-arbeidet til å fungere i praksis? Ledelsen vet alltid best eller? Caverin 2 I Caverin arbeider vi sikkert, eller så arbeider vi ikke Omsetning i 2012 milliarder NOK

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

OMRÅDEREGULERING SKI VEST FORSLAG TIL PLANPROGRAM

OMRÅDEREGULERING SKI VEST FORSLAG TIL PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING SKI VEST FORSLAG TIL PLANPROGRAM Behandlet i Kmmuneplanutvalget i Ski kmmune 19.06.13 2 INNHOLD: 1. Ski kmmune ønsker innspill til utarbeiding av planen fr Ski vest... 3 2. Planprsessen...

Detaljer

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt RAPPORT 2015/08 Helhetlig samfunns- g næringsutvikling i Mssereginen Hanne Tftdahl, Rlf Røtnes g Karin Ibenhlt Mssereginen Samfunns)gnæringsanalyseavMssereginen Dkumentdetaljer.. VistaAnalyseAS Rapprttittel

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

Flytoget AS TILSYNSRAPPORT NR. 2014-04

Flytoget AS TILSYNSRAPPORT NR. 2014-04 Flytget AS TILSYNSRAPPORT NR. 2014-04 Beredskap, ppfølging av avvik g pplæring av mbrdpersnell g førere, bruk av erfaringsdata g risikanalysedata i pplæring/kjøring. 1 Bakgrunn g mål... 3 2 Knklusjn...

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jnassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei ADMINISTRASJONSSJEFENS UTREDNING - KOMMUNEREFORM Administrasjnssjefens innstilling: :::

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling: Saksutredning:

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE Kultur og næringsenheten OKH, OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND FORSLAG TIL PLANPROGRAM

KRISTIANSUND KOMMUNE Kultur og næringsenheten OKH, OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND FORSLAG TIL PLANPROGRAM KRISTIANSUND KOMMUNE Kultur g næringsenheten OKH, OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND FORSLAG TIL PLANPROGRAM Frslag til planprgram 15.12.2012 Frslag til planprgram 15.12.2012 Kultur- g næringsenheten.

Detaljer

Hege Cecilie Bjørnerud

Hege Cecilie Bjørnerud Hege Cecilie Bjørnerud Hvaler har økt med 300 fler innbyggere de siste 5 årene - 4 384 fastbende Større økning enn Østflds største kmmuner - 7.7% siden 2010 Str g økende andel av senirer - Antall innbyggere

Detaljer

Sak: Nasjonal transportplan 2014-2023 - Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF

Sak: Nasjonal transportplan 2014-2023 - Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat 52/12 Havnestyre 24.05.2012 Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler: Teknisk avdelingen Per Gisle Rekdal Dat: 25.03.2012 Saksnummer: 2010/229 Sak: Nasjnal

Detaljer

Styremøte 5. mars 2015

Styremøte 5. mars 2015 Styremøte 5. mars 2015 Sted: Ruter, Drnningens gate 40 Tid: Kl. 10.00 14.00 Saker.: 11 /15 23/15 Sakliste til styremøte 5. mars 2015 Saksnr.: Sak Sak 11/15 Referat fra styremøte 29. januar 2015 Sak 12/15

Detaljer

Øyer den beste kommunen å leve i!

Øyer den beste kommunen å leve i! Øyer den beste kmmunen å leve i! Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel 2013-2025 Høringsfrist: 5. april 2013 5. Octber 2015 Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Tips til oppstartsfasen

Tips til oppstartsfasen 1 Tips til ppstartsfasen Friluftslivskartlegging i Buskerud 2015-2017 Dette tipsheftet bygger på viktige erfaringer fra andre fylker g prblemstillinger sm ble tatt pp på ppstartsseminaret i Buskerud 12.

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1. Målsetning/hensikt 1.2. Ajurhld 1.3. Definisjner 2. ORGANISERING AV OG MANDAT

Detaljer

Lev i Øyer! Planprogram for revisjon av Kommunedelplan Øyer Sør 2016-2026

Lev i Øyer! Planprogram for revisjon av Kommunedelplan Øyer Sør 2016-2026 Lev i Øyer! Planprgram fr revisjn av Kmmunedelplan Øyer Sør 2016-2026 Vedtatt av kmmunestyret sak 63/15 27.08.2015 Planprgram fr revisjn av kmmunedelplan Øyer sør - Høringsfrslag 1 Frrd Til plitikere,

Detaljer

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til:

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til: Fagavdelingen Styresak nr. 5/10 SAMHANDLING SOM STRATEGISK VERKTØY I NORDLANDSSYKEHUSET Saksbehandler: Steinar Pleym Pedersen Dkumenter i saken : Saksnr.: 2010/75 Dat: 08.02.2010 Trykt vedlegg: Samhandlingsrefrmen

Detaljer

Kommuneplanen for Vennesla 2011-2023

Kommuneplanen for Vennesla 2011-2023 Hefte 1 Kmmuneplanen fr Vennesla 2011-2023 Samfunnsdel Vedtatt av kmmunestyret 16.06.2011 Kmmuneplanen 2011-2013 består av en samfunnsdel (Hefte 1), beskrivelse av arealdel (Hefte 2A), planbestemmelser

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA

Detaljer

PLAN PROGRAM ØST FOR LOUISES GATE VED LIETORVET SKIEN PLANPROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 4. FORSLAG 26.03.

PLAN PROGRAM ØST FOR LOUISES GATE VED LIETORVET SKIEN PLANPROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 4. FORSLAG 26.03. PLAN PROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 4. ØST FOR LOUISES GATE VED LIETORVET SKIEN Fra Ggle Mas 6..5 4 - - Swe Innhldsfrtegnelse Innledning. Bakgrunn. Planavgnsning. Eiendmsstruktur.4

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG INSTRUKS TIL TILBYDER FRA STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT OM LEVERING AV

KONKURRANSEGRUNNLAG INSTRUKS TIL TILBYDER FRA STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT OM LEVERING AV KONKURRANSEGRUNNLAG FRA STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT OM LEVERING AV XML-STRUKTUR FOR VEDLIKEHOLD OG VIDEREUTVIKLING AV BYGGSØK OG SYSTEM FOR SENTRAL GODKJENNING Instruks til tilbyder Side 2 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 7,4 mill. kr til prosjekter for implementering av FoU i bedrifter

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 7,4 mill. kr til prosjekter for implementering av FoU i bedrifter Fiskeri- g havbruksnæringens frskningsfnd lyser ut inntil 7,4 mill. kr til prsjekter fr implementering av FU i bedrifter Fiskeri- g havbruksnæringens frskningsfnd, (FHF) lyser ut inntil 7,4 mill. kr til

Detaljer