VEILEDER FOR BRUK AV TRE I ELVERUM INNHOLD. 1.1 Bruk og status side Bakgrunn 1.3 Visjon 1.4 Målsetting 1.5 Prosjektarbeid

Transkript

1 ELVERUM KOMMUNE Illustrasjn: Asplan VIAK AS Skape en by hvr mderne bruk av tre blir en del av byens psitive egenart Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as

2 INNHOLD DEL 1 INNLEDNING 1.1 Bruk g status side Bakgrunn 1.3 Visjn 1.4 Målsetting 1.5 Prsjektarbeid DEL 2 BRUK AV TRE I URBAN BEBYGGELSE 2.1 Innledning side Knstruksjn 2.3 Eksteriør 2.4 Interiør 2.5 Utmhus 2.6 Trebruk g klima 2.7 Hva er løst av utfrdringer DEL 3 BRUK AV BIOENERGI side 10 DEL 4 VIRKEMIDLER 4.1 Generelt side Plan g bygningslven 4.3 Arkitektknkurranser 4.4 Utbyggingsavtaler 4.5 Infrmasjn g kmpetanse DEL 5 RETNINGSLINJER 5.1 Generelle retningslinjer side Bruk av tre til byggeri g til ppvarming 5.3 Priritert bydel g større byggeprsjekt m/ kart DEL 6 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TRE I KOMMUNALE BYGG 6.1 Retningslinjer fr bruk av tre g bienergi i kmmunale byggeprsjekter DEL 7 LITTERATUR OG REFERANSER DEL VEDLEGG Prtkll fra KS-møte Prtkll fra KS-møte Utdrag illustrasjnsplan Terningen Arena side 30 side 32 side 34 Ft / illustrasjn nederst på frside: Venstre: Viken skg (Vikenskg BA) Midten: Smart Club (N1 Arkitekter AS) Høyre: Terningen Arena (JRM arkitekter AS) Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 2 av 40

3 1.1 BRUK OG STATUS DEL 1 INNLEDNING Denne veilederen frutsettes å kunne gi økt kunnskap m bruk av tre samt muligheter g pririteringer mht den videre utvikling av Elverum sm den mderne trebyen i Innlandet. Veilederen har sm frmål å legge til rette fr økt bruk av tre sm byggemateriale (knstruksjn, fasade g interiør) i kmbinasjn med andre materialer. Veilederen skal sørge fr at bruk av tre blir utredet av tiltakshaver fr de 11 pririterte mrådene. Det er viktig å presisere at innenfr de pririterte mråder skal/bør veilederen sikre at tre utredes sm et likeverdig alternativt byggemateriale. Veilederen har gså retningslinjer fr bruk av tre i kmmunens egne bygg. Ved krav m utredning skal tiltakshaver via kmpetente fagmiljøer på bruk av tre, dkumentere i hvilken grad tre er et frnuftig alternativ. Utredningen skal dkumenteres i frbindelse med plansak g senest ved byggesak. Ved utarbeiding av reguleringsplan fr et mråde kan det lages bestemmelser m blant annet materialbruk. Det er ved utfrming av slike bestemmelser i en reguleringsplan at veilederens intensjn m økt bruk av tre sm byggemateriale kan bli juridisk bindende. Statkraft Lysaker (Ft: TreFkus AS) Viken skg- Glass- g trefasade, dagslys (Ft: Viken Skg BA) Veilederen skal være retningsgivende fr regulerings- g bebyggelsesplaner g brukes aktivt i frbindelse med byggesaker g i nødvendig grad ppdateres ettersm det kmmer ny kunnskap m bruk av tre g evt. nye grep/ pririteringer mht. stedsutviklingen. Veilederen gjelder fr Elverum bymråde g ble vedtatt i Elverum kmmunestyre 18. juni BAKGRUNN Nasjnale g reginale satsinger legger vekt på å utvikle tre sm byggemateriale. Økt bruk av tre har en psitiv relasjn til temaet bærekraftig utvikling g miljø. Det er basert på en frnybar ressurs, g er et CO 2 -nøytralt materiale. Undersøkelser har vist at bruk av tre gir en klimamessig gevinst. Det er ingen frmelle hindringer i Tekniske frskrifter (TEK) fr bruk av tre i fleretasjes byggverk i bymilljø med hensyn til brann. Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 3 av 40

4 Det er en nasjnal målsetting å øke trefrbruket pr. innbygger fra 0,55 m 3 til 0,75 m 3. Dette innebærer at tre i økende grad må benyttes i byene. Det frventes at dette følges pp lkalt. Kmmunestyret vedtk i møte 14. desember 2006 iverksetting av et prsjekt fr å synliggjøre hvrdan kmmunale virkemidler kan fremme utviklingen av byen Elverum gjennm mderne bruk av tre. Målsetting fr prsjektet er innarbeidet i denne veilederen (se Kap 1.4). Videre ble det frmulert følgende resultatmål fr prsjektet: Strategi fr bruk av tre i egne bygg Hvrdan g i hvilken grad kmmunen gjennm planverk g retningslinjer skal stille krav til private g andre ffentlige utbyggere med hensyn til materialbruk g krav til ppvarming Fra skle i Osl (Ft: Div A arkitekter AS) 1.3 VISJON Skape en by hvr mderne bruk av tre blir en del av byens psitive egenart 1.4 MÅLSETTING Lerk i Sametinget (Ft: Stein Halvrsen arkitekter AS) Utvikle et sentrum der mderne bruk av tre stimuleres Være fregangskmmune i å ta i bruk tre sm byggemateriale g til ppvarming 1.5 PROSJEKTARBEID Arbeidet med veilederen er ledet av ei styringsgruppe bestående av rådmann Guri Ulltveit Me g eiendmssjef Ingebrigt Henningsen. Ei prsjektgruppe bestående av skgbrukssjef Erik Stenhammer (leder), virksmhetsleder arealplan g byggesak Kjell Magnar Kynsveen, saksbehandler byggesak Jan Frårsveen, saksbehandler Kari Lintft (delvis), virksmhetsleder eiendm Hans Erik Skari (delvis), daglig leder TreFkus AS Aasmund Bunkhlt, prsjektleder Trefylket Tre Andre Sines g landskapsarkitekt Per Anders Rundflen i Arkitektbua AS har stått fr praktisk utarbeiding av tekst g illustrasjner. Midtbyen - stål, hulldekke g limtre (Ft: TreFkus AS) Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 4 av 40

5 DEL 2 BRUK AV TRE I URBAN BEBYGGELSE 2.1 Innledning Økt fkus på miljø g bærekraft har gitt økt etterspørsel etter trebaserte løsninger. Tre er et frnybart byggemateriale med gde miljøegenskaper. Tre har lavt energifrbruk i prduksjn, har lang levetid, er CO 2 -nøytralt g bidrar til gdt inneklima. Det har de siste årene vært en mfattende utvikling av ny teknlgi sm har gitt nye muligheter. Fkus på teknlgiske løsninger, lyd, brann g byggesystemer har gitt økt effektivitet g knkurranseevne. Bruk av tre i urban bebyggelse mfatter hvedmrådene: Knstruksjn Eksteriør Interiør Utmhus Ryalimpregnert fasade - Rica Nidelven (Ft: Møretre AS) 2.2 Knstruksjn Tre i knstruksjner kan brukes på flere måter. Dette kan fr eksempel være: Standard bindingsverkknstruksjn Limtre bæreknstruksjn med in-fill elementer Trebasert mdulbyggeri Byggeknsepter basert på massivtre Knsepter i kmbinasjn med andre materialer Tre i knstruksjner gir brede arkitektniske muligheter. Samtidig gir bruk av tre et lett byggeri. Dette kan være en frdel ved bygging på dårlig grunn g ved påbygg i høyden. Samtidig gjør treets lette vekt at man må være spesielt ppmerksm i frhld til lydprblematikk. Bruk av tre i fleretasjes byggeri er fullt ut frsvarlig i frhld til branntekniske frhld. In fill- Viken senter Bardufss (Ft: TreFkus AS) 2.3 Eksteriør Massivtre Opaker knferansesenter (Ft: Hlz 100 Nrge) Bruk av tre i eksteriører mfatter i første rekke: Kledninger g fasader Tak Spesielle detaljer Bruk av tre i kledninger har lang tradisjn i småhus i Nrge. De siste årene har gså bruken av trekledning i større bygg blitt mer vanlig. Tre i kledninger brukes gjerne i kmbinasjn med andre Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 5 av 40

6 materialer. Dette bidrar til å skape både kntraster g sammenhenger i prsjektene g i mgivelsene mkring. Tre, mur, betng g glass brukt g utnyttet på frnuftige måter, bidrar til å skape spennende g arkitektnisk interessante byrm g mgivelser. Fra gammelt var det hvedsakelig gran g furu sm ble brukt i kledninger. Nå ser man tendens til at stadig flere treslag blir tatt i bruk. Dette gjelder i første rekke eik, sp g lerk, men gså andre utenlandske treslag sm red western cedar blir brukt i ulike sammenhenger. Alle treslag har sine spesifikke egenskaper g kvaliteter sm man må være ppmerksm på ved bearbeiding, mntering g behandling. Trevirkets egenskaper kan gså endres gjennm mekanisk behandling (f eks høvling), termisk behandling (varmebehandling) g/eller impregnering. De ulike treslagene har ulike egenskaper, men egenskapene varierer gså innen hvert treslag (kjerneved eller yteved) g etter hvrdan de er behandlet. Trekledninger mfatter ikke bare vanlige rektangulære brd, men gså spesialiteter sm trespn. Disse finnes i en rekke kvaliteter g utførelser. Fasadeeksempel (Ft: TreFkus AS) Fasadeeksempel (Ft: TreFkus AS) Bruk av tre på tak mfatter i første rekke spesialprduserte brd sm er tilpasset bruken. 2.4 Interiør Flisfasade (Ft: Tre A. Sines) Bruk av tre i interiører mfatter fr eksempel: Vegger Himlinger Gulv Innredninger Bruk av tre innvendig bidrar til gde rm g innvendige miljøer med hensyn til innemiljø g inneklima. Tre har gde egenskaper i frhld til utjevning av temperatur g fuktighet. Videre gir bruk av tre, gjerne sammen med andre materialer, gde muligheter fr å skape gde g funksjnelle rm. Tre brukt i interiører setter fte krav til verflatebehandling. Dette kan være ut fra behv/ønske m vedlikehld, rengjøring, farger g estetiske frhld. I denne sammenheng er det gså et peng å utnytte bredden av egenskaper de ulike treslagene representerer. I dag brukes en rekke frskjellige treslag sm gran, furu, bjørk, eik, sp, ask g r. Bjørkefiner kntrbygg (Ft: Tre A. Sines) Treslagenes egenskaper viser str variasjn i frhld til styrke, hardhet, g det rent visuelle. Det er viktig å velge rett treslag g kvalitet til rett bruk. Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 6 av 40

7 2.5 Utmhus Bruk av tre utmhus mfatter byggeri mellm bygninger g knstruksjner. Dette kan fr eksempel være: Prter Gjerder Dekker Skilt Bruk av tre utmhus bidrar i første rekke til å skape gde byrm g mgivelser. Tre er i denne sammenheng fte et ppmykende materiale eller et materiale sm bidrar til å skape særpreg g identitet. Bruk av tre utmhus mfatter i første rekke treslag sm gran, furu, lerk g eik. Videre vil utmhus bruk mfatte impregnert eller behandlet tre. Dette finnes i en rekke ulike varianter g kvaliteter. 2.6 Trebruk g klima Skillevegg Lahti (Ft: Tre A. Sines) Tremur v/ Innbygda skle (Ft: P.A. Rundflen) Økt fkus på miljø g bærekraft har gitt økt etterspørsel etter trebaserte løsninger. Tre er et frnybart byggemateriale med gde miljøegenskaper. Tre har lavt energifrbruk i prduksjnen, har lang levetid, er CO 2 -nøytralt g bidrar til gdt inneklima. Universitetet fr miljø g bivitenskap har knkludert med at den reelle effekten av trebruk i stedet fr andre råstffer ligger i gjennmsnitt rundt 1,0 tnn CO 2 -binding pr. brukt kbm tre. I en eneblig sm nrmalt innehlder mellm 12 g 20 m 3 tre, blir det bundet mellm 10 g 15 tnn CO 2 i husets levetid. Årlig bruk av trelast i Nrge ligger på ca. 3 mill. m 3, sm utgjør en binding på ca. 2,5 tnn CO 2. I tilegg til dette vil mer bruk av trematerialer i stedet fr betng, stål, aluminium g andre mer energikrevende materialer, redusere behvet fr fssilt brensel. Tre er en frnybar ressurs, g materialer av tre krever relativt lite energi ved prduksjn g transprt. Dessuten kan det gjenvinnes fr prduksjn av nye materialer eller energi. Når hus blir revet g treprdukter kassert, skjer det en frigjøring av CO 2 sm hører til naturens kretsløp. Mye av dette virket blir gså brukt sm bienergi i varmeanlegg, g det reduserer behvet fr fssilt brensel. Videre har trevirke meget gde islasjnsegenskaper. Når vi tenker på hele livsløpet til f.eks. en bygning, vil bruk av trematerialer spare energi i alle ledd. (Kilder: Universitet fr miljø g bivitenskap g Skg g landskap) (Ft: TreFkus AS) Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 7 av 40

8 2.7 Hva er løst av utfrdringer? Brann I løpet av de siste 10 årene har bruk av tre i fleretasjes hus g knstruksjner utviklet seg betydelig. Dette skyldes i hvedsak vergang til funksjnsbaserte frskrifter sm ikke legger spesielle begrensninger på bruk av tre. Dette har medført mfattende utviklingsarbeid i frhld til løsninger g knsepter. Tre kan brukes på ulike måter i alt byggeri i segmentet 3-7 etasjer. Bruk av sprinkleranlegg er gså et strategisk tiltak sm vil bidra til økt sikkerhet fr bygget g trygghet fr bebere uansett byggemateriale. Der det stilles spesielle krav, kan kledning impregneres med brannhemmende materiale. Bærende treknstruksjner kan gjøres like brannsikre sm enhver annen bæreknstruksjn. Hvedmmenter når det gjelder tre g brann: Tre er et meget bra materiale gså brannteknisk Tre brenner, vi vet hvrdan g kan treffe de nødvendige tiltak Tre har gd brannmtstand: med lav innbrenningshastighet (0,7-0,8 mm pr. min) frkulling av verflater gde restegenskaper Tre sm kledning g verflate: gde egenskaper i seg selv brannimpregnert trevirke er gså en mulighet kan kmbineres med sprinkler Gardermen - betng, stål g limtre (Ft: TreFkus AS) Opaker knferansesenter (Ft: Hlz 100 Nrge) Lyd Siden tre er et lett materiale, vil det raskere kunne settes i svingninger enn tyngre materialer. I bygg der det stilles spesielt strenge lydkrav, kan tre med frdel kmbineres med andre materialer. Her finnes det mange gde kmbinasjnsmuligheter. Lydkrav mellm etasjeskiller kan gså løses sm rene treløsninger, da med tiltak på enten verside eller underside. Statikk Tre brukt i knstruksjn i mderne byggeri har få eller ingen begrensninger. Tre kan brukes i alt fra stre haller til fleretasjes bygg enten det er bliger eller næringsbygg. I frhld til statikk er tre et velprøvd materiale, g det finnes etter hvert en rekke beregningsprgrammer fr knstruksjner. Samtidig er tre et lett materiale, g dette må det blant annet tas hensyn til i frhld til bygging i stre høyder. Sentrale mmenter i frhld til stre bygg fr øvrig er frankring, avstiving, knutepunkter g trykkfrdeling ved eventuelle stre laster. Tiltaksklasse 3 Dette gjelder tiltak av middels vanskelighetsgrad hvr mangler eller feil kan føre til stre knsekvenser fr helse, miljø g sikkerhet Leiligheter Sundsvall (Ft: Martinsns) Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 8 av 40

9 eller tiltak med str vanskelighetsgrad (eks brann, statikk, lyd). Bruk av tre i bygg i tiltaksklasse 3 kan bare prsjekteres av firmaer med gdkjent ansvarsrett jfr Frskrift m gdkjenning av fretak fr ansvarsrett (GOF), Kap. IV.Oppdeling i tiltaksklasser, 15.Tiltaksklasse 3. Kritisk faktr vil være kunnskap m bruk av tre, men den kunnskapen finnes, jfr versikt del 7 (litteratur g referanser). Vedlikehld Bruk av tre i bygg krever sm alle andre materialer mtanke i frhld til vedlikehld. Tre brukt ute eller inne kan enten brukes ubehandlet, varmebehandlet, impregnert eller verflatebehandlet på ulike måter. Uansett på hvilken måte tre brukes, er det viktig med riktig utførelse g gd detaljering samt knstruktiv trebeskyttelse. Ubehandlet tre brukt ute, krever minimalt vedlikehld hvis de rette materialkvalitetene blir brukt, g den tekniske utførelsen er riktig. Impregnert tre har vedlikehldsintervaller på inntil 20 år avhengig av type impregnering. Hvis man velger å verflatebehandle tre, vil maling g lje- eller beistype avgjøre vedlikehldsbehvet. De fleste leverandører av verflatebehandlinger garanterer vedlikehldsintervaller på mellm 12 g 15 år. Industriell verflatebehandling vil være å fretrekke. Varmebehandlet trevirke bør sm regel verflatebehandles i tillegg g har da lenger varighet enn ikke varmebehandlet kledning. Knkurranseevne Det har de siste årene vært en mfattende utvikling av ny teknlgi sm har gitt nye muligheter. Fkus på teknlgiske løsninger sm lyd, brann g trebaserte systemer har gitt økt effektivitet g knkurranseevne. Western Red Cedar impregnert (Ft: TreFkus AS) Ubehandlet kjerneved furu - Rena leir (Ft: TreFkus AS) Ved prsjektering av større trebygg er det viktig at det prsjekteres sm et trebygg fra starten. Slik vil prsjekteringen fregå på treets premisser slik at løsningene blir mest mulig knkurransedyktig, avhengig av den kvalitet på bygget sm ønskes. Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 9 av 40

10 DEL 3 BRUK AV BIOENERGI I dag har Nrge et kraftunderskudd. Oppvarming av bygninger med andre frnybare energikilder sm jrd, vind, sl g bienergi vil redusere dette underskuddet. Fr Elverum er det særlig bienergiressursene sm er av betydning. Utnytting av alternative frnybare energikilder kan gi ny næringsutvikling samtidig sm det gså bidrar til reduksjn av den glbale ppvarmingen. Aktiv hldning til å nytte bienergi i eksisterende g nye bygg i kmmunen vil derfr være et gde. Energifrsyning skal behandles sm tema i alle reguleringsplaner sm mhandler byggefrmål. Energifrsyning skal her vurderes i et livsløpsperspektiv. Ved prsjektering g utføring av byggverk skal det legges spesielt vekt på bruk av frnybar energi, energieffektive bygg g vannbåren varme. Ved utbyggingsavtaler g frhåndsknferanser fr byggetiltak skal energifrsyning behandles sm tema. Trehus i Trndheim (Ft: P.A. Rundflen) Tre kan brukes til så mangt (Ft: P.A. Rundflen) Kartillustrasjn: Knsesjnsmråde fjernvarme Innen knsesjnsmrådet fr fjernvarme gjelder egen vedtekt fr tilknyting til fjernvarmeanlegget i Elverum. Vedtekten innebærer at følgende tiltak skal ha mulighet til å nytte fjernvarme: Nybygg av enhver kategri større enn 300 m 2 BRA (bruksareal). Ved rekkehus g lignende regnes summen av rekken/enhetene sm ligger samlet. Tilbygg g hvedmbygging av større areal enn 300 m 2 BRA. Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 10 av 40

11 4.1 Generelt DEL 4 VIRKEMIDLER Det sentrale lvverket fr å gjennmføre et større løft med utstrakt bruk av tre i bygg g anlegg er Plan- g bygningslven. Følgende nivåer gir muligheter fr å angi målsettinger, rammer, retningslinjer g juridiske bestemmelser: Kmmuneplan (samfunns-, arealdel) Kmmunedelplan (tema-, arealplan) Regulerings-, bebyggelsesplan Denne veilederen bør brukes aktivt i frbindelse med videre planarbeid g i byggesaksbehandling. Arkitektknkurranser g utbyggingsavtaler kan gså benyttes fr å utvikle g sikre gjennmføringen av trebyprsjekter. Fr å lykkes i arbeidet med Trebyen må det satses på infrmasjn g kmpetanseheving. Det er viktig at flk flest skjønner hva dette dreier seg m samt at viktige nøkkelpersner blir inspirert g evner å se mulighetene. Utsnitt av kmmunedelplan fr sentrum 4.2 Plan- g bygningslven PLANPROGRAM Planprgrammet skal definere rammene i reguleringsplanen, g det anbefales at en bruker planprgramfasen aktivt til å klargjøre ambisjnene g mulighetene fr å få inn bruken av tre både sm byggemateriale g sm energiråstff. Her tas med eksempler fra planprgrammene fr reguleringsplanene fr Terningmen g Nrdm: Planprgram Terningmen vedtatt i kmmunestyret. Estetikk g materialbruk Sm innfallsprt til Elverum er det viktig at bebyggelsen innenfr mrådet får en gd estetisk utfrming, g med en bymessig fasade mt Rv 3/25. Når det gjelder materialvalg, er det ønskelig at Hedmark fylkeskmmunes målsetting m økt bruk av tre i byggverk følges pp. Det kan legges pp til dette, ved at kriterier fr materialbruk vurderes tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Når det gjelder Flerbruksanlegget, bør en vurdering av bruk av tre tas inn sm en del av ppdragsbeskrivelsen til idéknkurransen. Utsnitt av reguleringsplan fr Terningen Arena Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 11 av 40

12 Energikilder Bebyggelsen innenfr mrådet bør tilrettelegges fr bruk av vannbåren varme. Metder fr energi effektiv energiutnytting, g evt. bruk av andre miljøvennlige energikilder bør i tillegg vurderes i tillegg. Se gså illustrasjnsplan i Kap 8.2 g ill. på frsiden. Planprgram Nrdm sendt på høring med høringsfrist Ikke sluttbehandlet: Frslaget fra N1 arkitekter består av et strt frretningsareal på bakkeplan (Smart Club) g med bliger g grøntareal på taket. Prsjektet er lansert med mderne arkitektur g en intensjn m vesentlig bruk av tre. Tre skal være hvedmateriale. Fr næringsbebyggelsen kan andre materialer benyttes dersm trebaserte knstruksjner viser seg uhensiktsmessig ut fra bygnings- eller branntekniske hensyn eller prsjektøknmi. Mderne bruk av tre i knstruksjn g fasade er en generell frutsetning fr utbygging av mrådet. Illustrasjnsplan Terningen Arena KOMMUNEPLAN/KOMMUNEDELPLAN Allerede i kmmuneplanens samfunnsdel kan en angi målsettinger m bruk av tre. Eksempel: Utvikle et sentrum der mderne bruk av tre preger bebyggelse g anlegg. Gjennm kmmuneplanens arealdel kan en ytterligere gi retningslinjer fr bruk av tre samt priritere bydeler, mråder g prsjekter hvr en ønsker en spesiell utvikling/materialbruk. Eksempel: (Sakset fra Planprgram fr Kmmunedelplan fr Vestad nrd Revidert ): Vestad nrd - en selvstendig bydel i sentrum. Sm del av sentrum, bør Vestad nrd være en del av helheten, samtidig sm mrådet har sin egen identitet g selvstendige funksjn. Sm målsetning fr Vestad freslås: Utsnitt av kmmunedelplan fr Leiret Vestad nrd skal: ha bliger g uterm med miljøvennlig, framtidsrettet g gd estetisk utfrming ha en bærekraftig byutvikling med fkus på gjenbruk g frnybare energikilder. Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 12 av 40

13 4.2.3 REGULERINGSPLAN/BEBYGGELSESPLAN Reguleringsbestemmelser I MDs veileder fr regulerings- g bebyggelsesplaner (Tidligere T- 1381, nå i elektrnisk versjn se link i referanseliste) står det under pkt 3.2.2: Utdrag: Planleggingen skal sikre estetiske hensyn. Kmmunen skal ved behandling av byggesøknader se til at bebyggelsen får en gd frm g materialbehandling, g at bygninger i samme byggeflukt eller gruppe får en harmnisk utfrming. Det kan i plan således stilles krav til utvendige farger, herunder farge på tak, g til materialbruk mv. etter nærmere vurdering av behvet. Dersm kmmunen har utarbeidet verrdnede retningslinjer fr estetiske g frmmessige frhld, vil retningslinjene være et viktig grunnlag fr utfrming av bestemmelser til den enkelte plan. Fasadeeksempel (Ft: Tre A. Sines) Videre har juristen hs fylkesmannen i Hedmark presisert følgende: Veilederen kan gjøres juridisk bindende ved å legge den sm vedlegg til aktuelle planer. Dette skal da nevnes knkret i bestemmelsen g veilederen vedlegges på høringsrunden. I tillegg til å vedlegge veilederen til aktuelle planer, er det gså meningen at eksempler på bestemmelser vist i dkumentet tas inn sm knkrete bestemmelser fr et mråde. Nedenfr er det tatt inn et knkret frslag (Terningen Arena) til reguleringsbestemmelser fr priritert mråde, bydel, eller tmt hvr en ønsker utstrakt bruk av tre sm byggemateriale. Reguleringsplanen ble vedtatt i kmmunestyret Fellesbestemmelse x: Gjennm målrettet bruk av trevirke i nye bygninger skal mrådet framstå med vesentlig innslag av mderne bruk av tre. Under utbyggingsfrmål: I byggesaker skal det knyttes en beskrivelse av de byplanmessige, arkitektniske g estetiske kvaliteter sm skal ivaretas under planlegging, prsjektering g utbygging av mrådet. Beskrivelsen skal utdype hvrdan bruk av treverk ivaretar intensjnene i reguleringsbestemmelsene x. Ryalimpregnert fasade - Rica Nidelven (Ft: Møretre AS) Ifølge juristen hs fylkesmannen i Hedmark kan kmmunen være langt sterkere i føringene. Hvr sterkt det skal legges føringer, må vurderes ut fra hvilke føringer sm er lagt på mrådet, g på hvilket stadium byggeprsjektet befinner seg (jfr. Kap 5.3). Det er Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 13 av 40

14 VEILEDER FOR BRUK AV TRE I ELVERUM best med så knkret bestemmelse sm mulig. Dette gjør det enkelt fr byggesaksbehandler å behandle byggesøknaden. Under vises nen bestemmelser kategrisert etter hvr mye kmmunen skal legge føring på utbygger mht. trebruk. Eks. på t uavhengige sterke føringer sm er gdt innenfr PBL: I mråde B1 skal tre brukes sm fasadekledning. Knstruksjnen skal ppføres i massivtre Mduler Ålesund (Ft: Melven Byggmdul AS) I mråde B2 skal fasaden ha et klart treuttrykk. Knstruksjnen skal være i tre. Eks. på middels føring: I mråde B1 skal fasaden ha et hveduttrykk av tre. Tre skal være hvedmateriale i knstruksjn i kmbinasjn med andre materialer Eks. på svak føring: I mråde B1 skal fasaden ha et treuttrykk. FORHÅNDSKONFERANSE Ved ppstart av nye reguleringsplaner g byggesaker: 4.3 Det kan benyttes frhåndsknferanse fr å gi aktuelle tiltakshavere nyttig input både m kmmunens ambisjner samt nyttig infrmasjn m bruk av tre. Arkitektknkurranser Arkitektknkurranser kan være et egnet virkemiddel dels fr å belyse et mrådes ptensial eller fr å få utviklet spennende g nyskapende bebyggelse. Knkurranseprgrammet med beskrivelse av utfrdringene blir her et viktig element. Eksempel fra vinnende arkitektkntr i knkurransen i frbindelse med Terningen Arena (se Kap 8.2). 4.4 Arkitektknkurranse Siriskjær (Illustrasjn: A.A.R.T. g Studi Lud) Utbyggingsavtaler Utbyggingsavtaler er etter hvert blitt en vanlig måte å finansiere nødvendig infrastruktur sm må på plass sm en knsekvens av tiltaket. Dette kan gså gjelde tiltak utenfr selve planmrådet. Eksempel: Behv fr finansiering av br hvr en samtidig stiller krav m bruk av tre. Behv fr etablering av viktige felles løsninger fr utmhus møbleringselementer. Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Arkitektknkurranse Siriskjær (Illustrasjn: A.A.R.T. g Studi Lud) Side 14 av 40

15 4.5 Infrmasjn g kmpetanse Infrmasjn g kmpetanseheving er et sentralt virkemiddel fr å få gehør g gjennmslagskraft i alt utviklingsarbeid. Gde råd g muligheter: Arrangere seminarer internt i samarbeid med trenæringen g andre naturlige samarbeidspartnere. Ta i bruk tilgjengelig infrmasjn. Aktiv bruk av kmpetansemiljøer. Kmpetanseutvikling sm mulig tiltak i næringsplan. Aktiv bruk av pplæringsplan i Elverum kmmune. Kjerneved furu, Svartlamen (Ft: Tre A. Sines) Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 15 av 40

16 DEL 5 RETNINGSLINJER TRE SOM BYUTVIKLINGSSTRATEGI FOR ELVERUM 5.1 Generelle retningslinjer Trebyen skal utvikles innenfr definerte sner g bydeler sm ledd i byfrnyelse g ny byutvikling. Bevaringsverdige bygningsmiljøer (histriske/arkitektniske/ antikvariske bevaringshensyn) bør ha egne retningslinjer sm ivaretar intensjn med bevaringen (eksempel etterkrigs-arkitektur rundt Strgata, miljøer med gammel trehusarkitektur). Kmmunen har i dag en egen estetisk veileder fr sentrumsbebyggelsen i selve Leiret samt en egen Gatebruksplan fr sentrumskjernen. Limtre/ trearkitektur Elverum Aut (Ft: P.A. Rundflen) Det bør vurderes m gatebruksplanen skal ta inn spesielle treelementer (le-/ventemøbler, infrmasjnstavler, etc.) sm kan bli gjenkjennende elementer rundt i trebyen. Allerede ved ankmsten til byen bør en få en påminnelse m at her er bruk av tre i fkus. Tre kan g bør ikke brukes veralt. En bør priritere bygg hvr en ikke er bundet av arkitektniske eller bevaringsmessige hensyn sm tilsier at utstrakt bruk av tre vil være feil. Tre g glasstak (Ft: Melven Byggmdul) I mange tilfeller kan detaljer, deler av bygg, mellmbygg g lignende være i tre, mens bygget fr øvrig er i andre materialer (stål, glass, betng, pusset/malt, teglstein etc.). Videre bør en priritere prsjekter hvr utstrakt bruk av tre vil være hensiktsmessig g øknmisk knkurransedyktig (ikke nødvendigvis billigst) mht. estetikk, bruk, drift g vedlikehld. Følgende retningslinjer bør legges til grunn ved priritering av mråder g prsjekter fr ny mderne trebebyggelse: 1) Priritere større sentrumsnære bydeler med strt ptensial fr nybygg eller frtetting (eks. Vestad, trvmrådet). 2) Priritere prestisje-/signal-/kulturbygg med str signaleffekt (eks. Terningen Arena, nytt biblitek). 3) Priritere elementer/prsjekter sm er gdt synlige i bybildet (langs hvedgater, gjennmfartsveger, rundt viktige ffentlige samlingsplasser, eks. Smartclub, infplasser g byprt). Trebasert mdulbyggeri (Ft: Melven Byggmdul AS) Tre i interiør / knstruksjn v/ Elverum Aut (Ft: P.A. Rundflen.) Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 16 av 40

17 I Kap 5.3 g i kartvedlegg er det freslått pririterte mråder g prsjekter sm bør være satsingsmråder fr mderne trebruk. 5.2 Bruk av tre til byggeri g til ppvarming Følgende sjekkliste g retningslinjer freslås ved prgrammering av nye byggeprsjekter: Sjekkliste fr bruk av tre Hvrdan er beliggenhet, karakter g status fr bygget mht. de generelle retningslinjene fr priritering av trehusbebyggelse (se Kap 5.1 g 5.3)? Ligger aktuelt byggeprsjekt sm del av et vedtatt bevaringsmråde (histrie, arkitektur) eller er det andre frhld sm tilsier en spesiell materialbruk eller arkitektur? Vil bruk av tre i bærende knstruksjner være hensiktsmessig fr aktuelt bygg? Det skal dkumenteres ved en livsløpsanalyse dersm tre viser seg lite hensiktsmessig i frhld til andre materialer. Bruk av tre i interiør g eksteriør vurdert mht. byggekstnader, drift g vedlikehld? Engasjere knsulenter med kmpetanse på mderne trebebyggelse g miljøriktige løsninger. Fr større prestisjeprsjekter kan arkitektknkurranser være riktig fr å få belyst mulighetene. Trebyen skal gså synliggjøres gjennm gatebruksplan g møblering av uterm inkl. infrmasjnselementer g kunstnerisk utsmykning. Sjekkliste fr bruk av bienergi Energifrsyning skal behandles sm tema i alle reguleringsplaner sm mhandler byggefrmål. Det skal legges spesielt vekt på bruk av frnybar energi. I nye bygninger større enn 300 m 2 skal det installeres varmeanlegg sm er frberedt fr fjernvarme eller annen miljøvennlig varmekilde. Ved rehabilitering av bygg ver 300 m 2 skal installasjn av anlegg fr vannbåren varme vurderes. Spn-glass kledning - Viken senter (Ft: TreFkus AS) Eikefasade Gardermen (Ft: Svenneby sag) 5.3 Priritert bydel g større byggeprsjekt m/kart Med bakgrunn i sjekkliste g retningslinjer pkt 5.2 er det her satt pp en liste ver bydeler g større byggeprsjekter hvr utstrakt bruk av tre bør pririteres. Dette gjelder både allerede mer eller mindre vedtatte prsjekter, men gså innspill på nye mråder sm bør vurderes i samme kategri. Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 17 av 40

18 Oversiktskart ca 1: Frslag til pririterte bydeler g mråder fr utvikling av trebyprsjekter : Område 1: Vestad Område 2: Terningmen Område 3: Nrdm Område 4: Østerdalsprten Område 5: Trvet med mkringliggende mråder Område 6: Syringenkvartalet Område 7: Tinghuset- / Ess - kvartalet Område 8: Sagåa/Prestmyra Område 9: Nrsk Skgmuseum g Glmdalsmuseet Område 10: Inf-plasser Område 11: Evt. bruer ver Glmma, Jernbanen g Rv 3 (vist med prikkete signatur på kart) Kmmuneplanens arealdel , delplan fr Elverum sentrum Leiret, revidert , beskriver ønsket arealbruk fr sentrum. Områdene 5, 6 g 7 ligger innenfr denne planen g er i parentes markert med planmrådets betegnelse. Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 18 av 40

19 1) VESTAD Elverum Aut, interiør (Ft P.A. Rundflen) Kart ca 1: Sentrale deler av Vestad er en bydel sm gjennm arkitektknkurranse (se illustrasjn på frside) g frslag til kmmunedelplan er frbehldt en utvikling med utstrakt bruk av tre. Området inkl. Impregneringstmta vest fr jernbanen, utgjør en sammenhengende bydel med rm fr ny bebyggelse. Det finnes eksisterende bebyggelse med kvaliteter sm det bør tas hensyn til i den videre planlegging. Vestad har muligheter fr å framstå med helhetlige trebykvartaler. Dette må avklares gjennm videre arealplanlegging. Elverum Aut, interiør (Ft: P.A. Rundflen) Fr ny bebyggelse på Vestad skal mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer utredes fr: Bebyggelse langs Jernbanegata Knsentrert bligbebyggelse Ervervsbebyggelse Gangbr ver Glmma g eventuelt nye frbindelser ver jernbanen Elverum Aut (Ft: P. A. Rundflen) Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 19 av 40

20 2) TERNINGMOEN På Terningmen er det planer m et strt ffentlig byggeprsjekt (Terningen Arena) hvr bruk av tre er en av de viktige frutsetningene. Terningen Arena er en sentral del av innfallsprten til Elverum g vil være et signalbygg fr den mderne trebyen Elverum (jfr. Kap 5.1 punkt 2 g 3). Mderne bruk av tre i knstruksjn g fasade er en generell frutsetning fr utbygging av mrådet. Freløpig er det satt følgende frutsetninger fr å sikre trebruken på mrådet (jfr. reguleringsplan): Planprgram Terningmen vedtatt i kmmunestyret: Estetikk g materialbruk: Sm innfallsprt til Elverum er det viktig at bebyggelsen innenfr mrådet får en gd estetisk utfrming, g med en bymessig fasade mt Rv 3/25. Når det gjelder materialvalg, er det ønskelig at Hedmark fylkeskmmunes målsetting m økt bruk av tre i byggverk følges pp. Det kan legges pp til dette ved at kriterier fr materialbruk vurderes tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Når det gjelder Flerbruksanlegget, bør en vurdering av bruk av tre tas inn sm en del av ppdragsbeskrivelsen til idéknkurransen. Terningen Arena versiktsperspektiv (JRM arkitekter AS) Terningen Arena: Illustrasjn Jacbsen Reiten Marchall arkitekter AS) Reguleringsbestemmelser Terningmen vedtatt i kmmunestyret: Fellesbestemmelse x: Gjennm målrettet bruk av trevirke i nye bygninger skal mrådet framstå med vesentlig innslag av mderne bruk av tre. Utbyggingsfrmål x: I byggesaker skal det følge en beskrivelse av de Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 20 av 40

21 byplanmessige, arkitektniske g estetiske kvaliteter sm skal ivaretas under planlegging, prsjektering g utbygging av mrådet. Beskrivelsen skal utdype hvrdan bruk av treverk ivaretar intensjnene i reguleringsbestemmelsene x. Kart ca 1: Ytterligere presisering i veileder: Fr Terningmen skal mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer utredes i bærende knstruksjner g fasader fr: Nybygg, påbygg g tilbygg Sammenknytning av bygg 3) NORDMO-TOMTA Området er en viktig del av innfallsprten til Elverum, g freløpige planer beskriver en næringstmt i kmbinasjn med leiligheter. Området ligger ut mt Hamarveien vis-à-vis Terningmen (jfr. Kap 5.1 punkt 3). Kmmunen har gitt følgende føringer fr utbygging av mrådet: Krav ved utlysing av knkurranse m tmteutnyttelse: Krav m bestemmelse sm sikrer bebyggelse med frm g uttrykk sm er estetisk akseptabelt, sm er innfartsvegen verdig g sm kan frhlde seg til frventet framtidig bebyggelse på sørsiden av Hamarvegen. Det ppfrdres til å benytte bebyggelse Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 21 av 40

22 med treelementer. Sammenlignbare reguleringsfrhld lenger vest kan være premissleverandør fr vlum g utnytting. Planprgram sendt på høring med høringsfrist Ikke sluttbehandlet: Frslaget fra N1 arkitekter består av et strt frretningsareal på bakkeplan (Smart Club) g med bliger g grøntareal på taket. Prsjektet er lansert med mderne arkitektur g en intensjn m vesentlig bruk av tre. Tre skal være hvedmateriale. Fr næringsbebyggelsen kan andre materialer benyttes dersm trebaserte knstruksjner viser seg uhensiktsmessig ut fra bygnings-/ branntekniske hensyn eller prsjektøknmi. Mderne bruk av tre i knstruksjn g fasade er en generell frutsetning fr utbygging av mrådet. Det er viktig at kmmunen sikrer intensjnen i planprgrammet i videre planarbeid: Illustrasjner: N1 Arkitekter AS Fr Nrdm-tmta skal mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer utredes i bærende knstruksjner g fasader fr: Nybygg, påbygg g tilbygg Sammenknytning av bygg 4) ØSTERDALSPORTEN (Utvidelse Grindalsmen) Innenfr mrådet planlegges nye byggemråder frbehldt div. servicevirksmhet rettet mt de vegfarende. Sm navnet tilsier er dette en viktig del av byen Elverums nye ansikt ( prten ). Dette blir fr tilreisende, g fr gjennmgangstrafikk gjennm Østerdalen g til Trysilfjellet, det første møtet med trebyen g Østerdalen. Deler av arealet er allerede regulert til næring, mens resten av mrådet er freslått satt av til næringsfrmål. Det er gitt innspill til kmmuneplan gjennm analyser av grønnstruktur, trafikk g handel. På Østerdalsprten skal mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer utredes i bærende knstruksjner g fasader fr: Plantasjen, begynnelsen på Østerdalsprten? (Ft: Tre A. Sines) Nye bygg langs hvedferdselsveger. Vegserviceanlegg, infplass g bruer ved Terningåa. Sentrale vegknutepunkt, bruer mv. fr å synliggjøre trebyen Elverum. Vegvesenet inviteres til å videreføre sin trebrukstradisjn jfr. frslag byprt ver Terningåa. Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 22 av 40

23 Bru ver Terningåa: Illustrasjner Selberg Arkitektkntr AS Kart ca 1: Videre presisering av trebruken i mrådet må defineres i kmmende arealplanlegging. 5) TORVET MED OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER Trvet med mkringliggende mråder peker seg ut sm et satsingsmråde dels pga. sentral beliggenhet g dels pga. et vesentlig innslag av gammel bevaringsverdig trehusbebyggelse (Lundgaard g Gråberg-kvartalet). Området innhlder ulike typer bygningsmiljøer g flere av disse innehlder knkrete planer fr nybygg. Gjeldene planprgram vedtatt i frbindelse med planer fr utbygging av Martenssenteret ved Elverum senterdrift AS. Området består av kvartaler med temmelig ulikt preg g ulikt utgangspunkt fr en videre byutvikling med ny trehusarkitektur. I dette tilfellet vil mderne bruk av tre kunne være en brubygger mellm eksisterende trehus g nye bygg. Lærerhøgsklen (Ft: Tre A. Sines) Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 23 av 40

24 Kart ca 1: Delmråder/miljøer: 5A: Ungdmssklen/Nysted (O11). Ungdmsklen er et større skleanlegg hvr limtre g glass er benyttet i sammenknytningen mellm t murbygninger. Det er vedtatt utvidelse av ungdmssklen. Nysted er et gammelt gårdstun med pprinnelig bebyggelse sm er avsatt til bevaring. Fr Ungdmssklen/Nysted skal mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer utredes fr: Nybygg, påbygg g tilbygg Sammenknytning av bygg Ungdmssklen (Ft: Tre A. Sines) 5B: Gråbergkvartalet (E7) Området ligger på vestsiden av trvet g grenser i nrd mt Elverumshallen. Kvartalet har eldre trehusbebyggelse g er avsatt til bevaring. Fr Gråbergkvartalet skal mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer utredes i bærende knstruksjner g fasader fr: Nybygg, påbygg g tilbygg Sammenknytning av bygg Gråberg ( Ft: Tre A. Sines) Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 24 av 40

25 5C: Martenssenter-kvartalet (E8, E9, B8, By14, P g BUSS) Området med bussterminalen ligger øst g nrd fr trvet. Eksisterende bebyggelse er bygd pp etter krigen. Det er planlagt utvidelse i nrd ved bussterminalen. Fr påbygg g ny bebyggelse bør det utredes mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer fr: Nybygg, påbygg g tilbygg Sammenknytning av bygg Martenssenteret (Ft: Tre A. Sines) 5D: Lærerhøgsklen g svømmehallen (O11) Området har bebyggelse i mur med treinnslag. Det freligger ingen knkrete planer fr utbygging av mrådet, men mrådet er sentrumsnært g har plass fr ny bebyggelse. Fr eventuelt ny bebyggelse på Lærerhøgsklen skal mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer utredes fr: Nybygg, påbygg g tilbygg Sammenknytning av bygg 5E: Markus/Lkket (By12, B6, E4, E5 g T2) Området er bindeleddet mellm gammel trehusbebyggelse på trvet g etterkrigsbebyggelsen i Strgata. Deler er avsatt til bevaring. Lærerhøgsklen (Ft: Tre A. Sines) Ved ny eller på-bebyggelse Markus/ Lkket skal mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer utredes i bærende knstruksjner g fasader. 5F: Lunkekvartalet (By16) Området ligger ekspnert mellm Glåmbrua g Strgata. Eksisterende bebyggelse er etterkrigsbebyggelse g mbygd fabrikklkale. Lkket (Ft: Tre A. Sines) Ved ny bebyggelse i Lunkekvartalet bør mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer utredes. 5G: Lundgaardskvartalet (E6) Området ligger mellm Rv 3 g Lundgaardsvegen sør fr Martenssenterkvartalet. Kvartalet har verveiende trehusbebyggelse sm er delvis avsatt til bevaring. Shell -tmta (Ft: Tre A. Sines) Fr Lundgårdskvartalet skal mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer utredes i bærende knstruksjner g fasade fr: Nybygg, påbygg g tilbygg Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 25 av 40

26 Sammenknytning av bygg 6) SYRINGEN-KVARTALET (By 15) Området ligger mellm Elvarheimsparken g Bækbakken midt i Leiret. Eksisterende bebyggelse er etterkrigsbygget Syringen mt Strgata. Den vestre del har plass fr ny frittstående bebyggelse. Kart ca. 1:5 000 Tmta er sentral g har vært aktuell fr nytt biblitek. Ifølge Estetisk veileder fr bygninger i Leiret skal ny bebyggelse framstå sm mderne, men gså frhlde seg til frmspråket til Leirets bygninger fra 40- g 50-tallet med blant annet fasade av tegl g pusset murverk. Tmta gir spennende utfrdringer fr et nytt bygg med mderne bruk av tre i samspill med mur, tegl g glass. Fr Syringen-kvartalet skal mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer utredes fr: Nybygg, påbygg g tilbygg Sammenknytning av bygg Barnehage på Svartlamen, Trndheim (Ft: P.A. Rundflen) 7) TINGHUSET- / ESSO -KVARTALET (By 2) Omådet ligger mellm den nye bebyggelsen på Glitre g Gammelbruplassen, Strgata med granittbygget til Sparebanken Hedmark g Central Htell med sitt nye tilbygg i limtre g glass g den gamle tømmerlåven på Gaarder gard mt sør. Fr Tinghuset-/ESSO-kvartalet (By2) bør ny bebyggelse utfrmes med et markant utseende sm framhever bygget sm inngangssne til Leiret, jf. Estetisk veileder fr bygninger i Leiret. Elementer i fasade g materialvalg bør frhlde seg til Bankbygget. Bygget bør bl.a. gis et mderne uttrykk g ha Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 26 av 40

27 elementer av stein i fasade. Ny bygningsmasse kan med frdel markere seg sm en psitivt mderne kntrast til Gaarder med hageanlegg. Esstmta er svært sentral. Et nytt bygg på Esstmta blir et bindeledd mellm Tinghuset g gammel g ny bebyggelse i Strgata. Fr Ess-tmta skal mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer utredes i bærende knstruksjner g fasader fr: Nye bygg Sammenknytning av bygg 8) SAGÅA/PRESTMYRA (tidligere Ydalir grustak) Området er et grustak sm er satt av til skle, barnehage g bliger i kmmuneplanen. Her står kmmunen fritt til å frme g planlegge en ny situasjn. Barnehage på Svartlamen, Trndheim (Ft: P.A. Rundflen) Barnehage på Svartlamen, Trndheim (Ft: P.A. Rundflen) Kart ca 1: Bruk av tre bidrar til gdt inneklima g bør være et viktig element ved bygging av nye skler, barnehager g knsentrert bligbebyggelse. Innenfr mrådet freslås alle bliger ppvarmet med fjernvarme. Reguleringsarbeid er igangsatt, g planprgram fr mrådet er vedtatt av frmannskap med henvisning til treveileder. Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 27 av 40

28 Fr den delen av mrådet sm ligger mellm RV 25 g ny planlagt veg (se kart), skal mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer utredes i bærende knstruksjner g fasader fr: Skler g barnehager Knsentrert bligbebyggelse (ver 2 etasjer) I dette mrådet skal alle ffentlige bygg g den nærmeste bligbebyggelsen (inntil 4 etasjer) tilrettelegges fr ppvarming med bienergi. Sagåa/Prestmyra har muligheter til å framstå med helhetlige trebykvartaler. Dette må avklares gjennm videre arealplanlegging. 9) NORSK SKOGMUSEUM OG GLOMDALSMUSEET Disse 2 museums-mrådene passer fint inn i knseptet Trebyen Elverum både pga. den histriske tradisjnen mht. bruk av tre, men gså sm ekspnenter fr mderne bruk av tre i frbindelse med ptensielle nye byggemråder i nærmrådet. Hengverksbru Klkkerfssen (Ft: O.T. Ljøstad ) Prestegårdsjrdet v/ NRK (Ft: Tre A. Sines) Kart ca 1: Delmråde 1: Museumsmrådene Dette gjelder regulerte arealer fr museenes aktivitet g innhlder bl.a. et planlagt museumsmagasin i heltre på Glmdalsmuseet. Nrsk Skgmuseum har et klart fkus på nyskapning mht. bruk av tre. Delmråde 2: Nye byggemråder nrd fr Nrsk Skgmuseum g på Prestegårdsjrdet. Nrd fr Nrsk Skgmuseum er det lansert planer fr htell eller Prestegårdsjrdet mt Glmma (Ft: Tre A. Sines) Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 28 av 40

29 vernattingsbedrift. Ny bebyggelse på Prestegårdsjrdet skal utfrmes sm en treattraksjn med mderne bruk av tre i bærende knstruksjner g fasader, fr å være et supplement til øvrige pplevelser ved museet. 10) INFO-PLASSER Det freslås etablert 2 infrmasjnsplasser langs innfartsveger i aksen øst-vest til Elverum. Disse skal innhlde infrmasjnstavler (tredesign) med bl. a. infrmasjn m trebyen Elverum. Disse freslås lagt til: Rv. 3 i vest v/terningåa ved den framtidige Østerdalsprten. Rv. 25 i øst i mrådet avkjøringene til Starmen g Hernes. Evenstad bru (Ft: Treteknisk ) I dag er det infrmasjnstavler i frbindelse med rasteplass Rv 3 ved Svingen, Midtskgen g rasteplass ved Rv 20 ved Skjefstadfssen. Eksisterende g nye inf-plasser skal utvikles med treelementer/-design g infrmasjn m trebyen. 11) EVT. BRUER OVER GLOMMA, JERNBANEN OG RV3 Det freslås ny akse fr gang- g sykkelvei fra ungdmssklen til Terningmen. Aksen vil knytte bydelene Leiret g Vestad tettere sammen både fr brukerne av de ulike anlegg g fr beberne. Følgende bruer skal utredes i tre: Ny gangbru ver Glmma mellm idrettsplassen g Grindalen skanse Ny gangbru ver jernbanen ved Elverum stasjn Ny gangbru ver Rv. 3 mellm Nrdmtmta g Terningmen Nye bruer ver Glmma (jfr. tradisjn Flisa, Str- Elvdal g Tynset) Realiseringen kan sikres gjennm utbyggingsavtaler fr anlegg både på øst- g vestsiden av Glmma. Dette må vurderes sm eget prsjekt g evt. bakes inn i aktuelle reguleringsplaner. Flisa bru (Ft: Treteknisk ) Tynset bru (Ft: Treteknisk) Bru ver Terningåa: Illustrasjn Selberg Arkitektkntr AS Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 29 av 40

30 DEL 6 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TRE I KOMMUNALE BYGG 6.1 Retningslinjer fr bruk av tre g bienergi i kmmunale byggeprsjekter Bruk av tre gir en betydelig miljøgevinst jfr. St. melding nr 34 Nrsk klimaplitikk. Kmmunen er en str byggherre g det er viktig at kmmunen går fran med et gdt eksempel ved å bruke tre i egne bygg. Bygg, bygging g energifrsyning skal vurderes i et livsløpsperspektiv. Elverum kmmune ønsker å følge pp fylkestingsvedtak av m bruk av tre i egne bygg. Innen knsesjnsmrådet fr fjernvarmenettet gjelder egen vedtekt fr tilknytning til fjernvarmenettet sm sikrer fleksible energiløsninger fr bygg ver 300m 2. Galleri i bjørkefiner (Ft: Stein Halvrsen arkitekter AS) I alle egne bygg utenm knsesjnsmrådet ønsker Elverum kmmune å velge løsninger sm sikrer mulighet fr fleksible energiløsninger. Ved ppstart av planarbeid eller frhåndsknferanse skal det rienteres m kmmunens føringer fr bruk av tre, samt avklares hvrdan dette eventuelt skal følges pp. Takdetaljer (Ft: Tre A. Sines) Følgende retningslinjer skal benyttes ved prgrammering av nye kmmunale byggeprsjekter: Generelt Energifrsyning g bruk av tre skal behandles sm tema i alle reguleringsplaner sm mhandler byggefrmål. Det skal legges spesiell vekt på bruk av frnybar energi. Fr kmmunale bygg innenfr pririterte trebymråder skal disse retningslinjene legges til grunn (jfr. kap. 5.0) Ryalimpregnert fasade, idrettshall (Ft: TreFkus AS) Bruk av tre I alle kmmunale bygg skal tre nyttes i bærende knstruksjner g fasader i kmbinasjn med andre materialer. Dersm det velges andre alternativer, skal dette begrunnes ut i fra et livsløpskstnadsperspektiv. I utredningene skal det brukes kmpetansemiljøer med relevant trekmpetanse. Trebyen Elverum skal gså synliggjøres gjennm gatebruksplan g møblering av uterm inkl. infrmasjnselementer g kunstnerisk utsmykning. Midtbyen Trndheim - stål, hulldekke g limtre (Ft: Tre A. Sines) Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 30 av 40

31 Energi Ved prsjektering g utføring av byggverk skal det gjøres ei livsløpsvurdering der det stilles krav til miljøvennlig materialbruk, bruk av frnybar energi, energieffektive bygg g vannbåren varme. I alle nye kmmunale byggeprsjekt større enn 300 m 2 skal det installeres varmeanlegg sm er frberedt fr fjernvarme eller annen miljøvennlig varmekilde. Ved rehabilitering av bygg ver 300 m 2 skal installasjn av anlegg fr vannbåren varme vurderes. Midtbyen Trndheim (Ft: P.A. Rundflen) Aktuelle kmmunale prsjekter: - Servicebygg sm biblitek mv. - Sjukehjem - Skle, barnehager - Idretts-/helsebygg - Kntrbygg Midtbyen Trndheim (Ft: P.A. Rundflen) Midtbyen Trndheim (Ft: P.A. Rundflen) Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 31 av 40

32 DEL 7 LITTERATUR OG REFERANSER Aktuell litteratur Håndbk massivtre, 6 hefter, utgitt av Treteknisk Håndbk fleretasjes hus, 6 hefter, utgitt av Byggfrsk Håndbk mekaniske trefrbindelser, utgitt av Treteknisk Fkus på tre nr 8, Tre g miljø, utgitt av Treteknisk g TreFkus Fkus på tre nr 20, Massivtre, utgitt av Treteknisk g TreFkus Fkus på tre nr 22, Utvendig kledning, utgitt av Treteknisk g TreFkus Fkus på tre nr 23, Overflatebehandling av utvendig kledning, utgitt av Treteknisk g TreFkus Fkus på tre nr 27, Trebaserte knstruksjnselementer, utgitt av Treteknisk g TreFkus Fkus på tre nr 30, Ubehandlede trefasader, utgitt av Treteknisk g TreFkus Fkus på tre nr 32, Fleretasjes trehus, utgitt av Treteknisk g TreFkus Fkus på tre nr 36, Tre g lyd, utgitt av Treteknisk g TreFkus Fkus på tre nr 37, Tre g brann, utgitt av Treteknisk g TreFkus Fkus på tre nr 41, Tradisjnsbasert trebruk Fkus på tre nr 42, Tradisjnsbaserte byggemetder St. Melding nr 34 ( ) Nrsk Klimaplitikk Nye teknisk frskrift (TEK) Frskrift m gdkjenning av fretak fr ansvarsrett (GOF), Kap. IV. Oppdeling i tiltaksklasser, 15.Tiltaksklasse 3. Kmpetansemiljøer / webadresser Aktuelle referanseprsjekter Midt-byen, Trndheim, kmbinert nærings- g bligprsjekt, 5 etasjer, limtre bæreknstruksjn, trekledning, Svartlamen, Trndheim, bligblkk, 5 etasjer, massivtre bæreknstruksjn, trekledning, Inre Hamnen, Sundsvall, bligblkk, 6 etasjer, massivtre bæreknstruksjn, trekledning, Viken senter, Bardu, psykisk helseinstitusjn, limtre Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 32 av 40

33 bæreknstruksjn, massivtre mduler, trekledning, Vøyenenga skle, Bærum, ungdmsskle, bæreknstruksjn i limtre, trekledning, Opaker gård, Grue, htell/knferansesenter, 3 etasjer, massivtre bæreknstruksjn, trekledning, Dvrehytta, Dvre, turisthytte, massivtre bæreknstruksjn, trekledning, Nylandshagen, Ålesund, bligblkk, 4 etasjer, 40 mduler, 16 leiligheter, ryid=1190&prductid=5239&page=1 8 etg. leilighetsbygg I massivtre. Växjö. Sverige Varmebehandlet trevirke (termwd) Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 33 av 40