MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING SIRKULASJON I MEDISIN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING SIRKULASJON I MEDISIN"

Transkript

1 MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING SIRKULASJON I MEDISIN Ansvarlig: John 0. Hjelle NUTEC Arbeidet utført av: John 0. Hjelle NUTEC Arvid Hope NUTEC Hanne Klausen Universitetet i Bergen

2 INNHOLD Side 7 SIRKULASJON/MEDISIN 7.1 SIRKULASJONSENDRINGER I DYKKING i INNLEDNING i OVERSIKT Hertefunksjon ved høyt trykk Bobler i sirkulasjonen hos dykkere Sirkulerende boblers innvirkning på lungefunksjon RELEVANTEDATAFRANUTEC KONKLUSJONER REFERANSER SIRKULASJONSENDRINGER I DYKKING - BETYDNING FOR SENTRALNERVESYSTEMET INNLEDNING OVERSIKT Nevrologisk trykkfallsyke Nevrologiske endringer etter metningsdykk Korrelasjon mellom Dopplerdata og nevrologiske endringer RELEVANTE DATA FRA NUTEC KONKLUSJONER REFERANSER BLODETS SAMMENSETNING OG FUNKSJON VEDDYKKING INNLEDNING OVERSIKT Virkning på blod Virkning på andre organ RELEVANTE DATA FRA NUTEC KONKLUSJONER REFERANSER KROPPENS VÆSKEBALANSE UNDER HYPERBARE FORHOLD INNLEDNING VÆSKEBALANSE I FORSKJELLIGE FASER AV ET METNINGSDYKK 74

3 7.5 MEDISINSKE PROBLEMER UNDER DYP REFERANSER 79 Side REFERANSER HYPPIGHET INNLEDNING KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER Dekompresjon Effekt av gjentatt dykking (immersjon) Effekt av hyperbar sveising Kompresjon Kompresjonsartralgi PROBLEMTYPER Trykkfallsyke HPNS relaterte problemer DAGENS MEDISINSKE BEREDSKAP Infeksjoner KONKLUSJONER 91 METNINGSDYKKING 81 OG BEHANDLINGSMULIGHETER 90

4 betydning. blodårene og blodet. Hjertet pumper blod ut i blodårene i 2 kretsløp. Sirkulasjonssystemet i kroppen vår består først av og fremst hjerte, INNLEDNING Det ene kretsløpet (lungekretsiøpet) består av høyre hjertekammer som pumper blod via lungepulsåren til lungene for utveksling av oppholder seg lengre på denne dybden. Denne formen for dykking stige. Ved lang bunntid (>ca. 24 timer) vil kroppen være mettet av overmetting av inert gass i vev og blod. Dersom denne overmettingen dekompresjoner (ekskursjoner) eller skifte av pustegass, vil det oppstå overmetting være dykkets bunntid og dekompresjonshastighet, og blodet. Vanligvis vil de viktigste bestemmende faktorer for grad av mellom pustegassen, blodet og resten av kroppen. Det andre også foregå utveksling av inert gass (nitrogen, helium eller hydrogen) returnerer til venstre forkammer i hjertet. Under og etter dykk vil det returnerer via samleårene (venene) til høyre forkammer. Dette blodet fortsetter så i lungekretsløpet. oksygen og karbondioksyd med pustegassen, og dette blodet kretsløpet (systemiske kretsiøp) består av venstre hjertekammer som pumper blod via pulsårene (arteriene) til alle andre organ i kroppen (f. 7.1 SIRKULASJONSENDRINGER I DYKKING OG BETYDNING FOR LUNGEFUNKSJON eks. hjerne/ryggmarg, hjerte, nyrer, muskler), og blodet fra disse I forbindelse med ordinære dekompresjoner, raske og korte er tilstrekkelig stor, vil det oppstå bobledannelse i vev og/eller i ved økende bunntid eller dekompresjonshastighet vil overmettingen kalles metningsdykking, og det er den vanligste formen for dykking på dybder større enn 50 meter. Ved slike dykk vil det være de av inert gass. Mengden av oksygen i pustegassen kan også ha noe Trykkfallsyke skyldes bobledannelse i vev og/eller i blodet, men det er NUTEC, JOH/EAJ symptomer i form av trykkfallsyke. Den følgende oversikt vil også kjent at dykkere kan ha bobler i sirkulasjonen uten at det gir inert gass, dvs at kroppen ikke tar opp mer inert gass selv om dykkeren kompresjonshastigheten som er avgjørende for grad av overmetting

5 7.1.2 OVERSIKT Hertefunksjonen ved høyt trykk presentasjon av forskningsresultater om hjertefunksjonen ved konsekvenser for lungefunksjonen. Men første delen vil være en kort hovedsakelig være en gjennomgang av litteratur vedrørende 2 (Lambertsen 1980). Langsom hjertefrekvens er også demonstrert ved man hos dykkerne noe langsommere hjertefrekvens enn før dykket, men hjertets minuttvolum ble opprettholdt pga økt slagvolum (Smith 1977, Matsuda 1978). Lett redusert minuttvolum ble demonstrert lavere ved arbeid under trykk enn på overflaten (Ohta 1981). Ingen EKG eller hjertefunksjonsforandringer ble funnet ved et dykk til er ogsä demonstrert ved 31 ATA (Matsuda 1981). Som konklusjon kan man derfor si at hjertefunksjonen ikke endrer seg av betydning ved økende trykk, og hjertets respons på arbeid og Bobler i sirkulasjonen hos dykkere Bobler kan forekomme både i vevet og i blodet hos dykkere, og bobler i vevet i eller omkring ledd regnes som årsaken til leddbends, som er i vevet har vist seg å være vanskelig og lite pålitelig. Sirkulerende NUTEC, ioh/eaj hjertefunksjon hos metningsdykkere vil sannsynligvis først opptre i dybder større enn 1500 meter. immersjon under trykk er tilfredstillende. Begrensning i forårsaker vanligvis en lett redusert hjertefrekvens, og en slik refleks hvilende hjertefrekvens og slagvolum, men hjertefrekvensen var noe forandringer ikke blitt beskrevet. Ved 2 dykk til 11 og 18.6 ATA fant både i hvile og under arbeidet ved 2 dykk til 200 og 300 meter 488 meter, og hjertefrekvensen reagerte normalt ved pulsgenerator (Halsey 1975). Hos mennesker har slike markerte Ekstreme hydrostatiske trykk kan forårsake hjertestans hos dyr høyt trykk, sannsynligvis via direkte trykkpåvirkn ing av hjertets egen (Hempleman 1978). Ved et 300 meters dykk fant man uforandret arbeidsbelastninger (Lambertsen 1978, 1980). Immersjon til hals dypdykking. forekomst av bobler i sirkulasjonen hos dykkere, og om mulige den vanligste formen for trykkfallsyke. Påvisning av stasjonære bobler

6 3 bobler i blodet er lettere å påvise da disse boblene gir tydelige og hørbare signaler ved bruk av Doppler utstyr. Dette er derfor blitt den dominerende metode for påvisning av bobler hos dykkere. Boblemengden kan graderes etter retningslinjer fra Kisman (1978) og Masurel (1983), eller fra Spencer (1976). Disse to metodene gir noenlunde samsvarende boblegrader, der grad 0 er laveste gradering og indikerer at ingen bobler er funnet. Grad IV er den høyeste boblegraderingen. Ved fastsettelsen av en boblegrad tar man hensyn til antall hørbare bobler per tidsenhet og til styrken på boblesignalet. De vanligste målestedene er over høyre hjertekammer (precordialt), over lårvenene, og over hovedvenen fra armene. Som oftest blir dykkeren undersøkt med Doppler både i hvile og etter at dykkeren har foretatt en bevegelse, for eksempel knebøyning ved måling over hjertet. Diagnostisk bruk av ultralyd og Doppler kan anvendes uten fare for skade på biologisk materiale (Matre 1983, Powell 1982). Dyreforsøk har også vist at selv ultralyd med høy energi, ikke forårsaker boble dannelse i blodet under dekompresjonen (Smith 1970, Spencer 1974). Betydningen av venøse bobler i forbindelse med metningsdykk er enda ikke klarlagt. Korrelasjonen mellom boblegrad (Spencer 1976, Kisman 1978, Masurel 1983, Eatock 1986) og sannsynligheten for utvikling av trykkfallsyke er relativt bra kartlagt når det gjelder over flateorientert dykking (Eatock 1984, Nishi 1987a). Av 1539 eksperi mentelle mann-dykk ved DCIEM hadde 34% av dykkerne påvisbare bobler, og 2.6% fikk trykkfallsyke. Sannsynligheten for utvikling av trykkfallsyke økte med økende boblegrad, f. eks. var det ca 50% sjanse for trykkfallsyke ved boblegrad IV målt over høyre hjertehalvdet mens dykkeren var i ro. Ved grad III var sannsynligheten 14%. Ved grad I eller dersom ingen bobler ble registrert (grad 0) i denne situasjonen, var sannsynligheten for trykkfallsyke mindre enn 1%. De nye kanadiske dekompresjonstabellene blir utprøvt og verifisert ved hjelp av Dopplermonitorering av dykkere (Nishi 1986, 1987b). De kompresjonstabellene som Nishi aksepterer, må ikke forårsake boblegrad større eller lik Il hos 50% eller mer av dykkerne. Dopplerdata fra metningsdykk er relativt begrenset. Betydningen av påviste sirkulerende bobler er derfor mer usikker. Dette gjelder både NUTEC, JOHEAJ

7 bli kort referert (se også tabell 1). bubbies ), vil dette sannsynligvis ha størst betydning ved langvarig sirkulasjonen være betydelig, opp til 2-3 uker ved dype ( bobling. I det følgende vil Dopplerdata fra forskjellige metningsdykk organfunksjoner. Under metningsdykking kan varigheten av bobler i organfunksjoner uten å gi symptomer i form av trykkfallsyke ( silent korrelasjon til trykkfallsyke og til evt. endringer i spesielle meter) metningsdykk. Dersom bobler påvirker forskjellige etter bevelgetse ble demonstrert hos 3 dykkere. Det var flere tilfeller under den 11 dager lange dekompresjonen (Masurel 1980). Grad II kammerdykk til 400 meter etterfulgt av et sjødykk til 430 meter med ekskursjon til 501 meter (Masurel 1978). Under kammerdykket ble trykkfallsyke. Han hadde samtidig mange bobler (grad III) i hvile. trykkfallsyke. I kammerdykket fikk en dykker alvorlig (type Il) boblegradene aldri disse verdiene, men 2 dykkere fikk mild (type I) dekompresjonen stoppet 2 ganger fordi boblegraden oversteg Il i under dekompresjonen til 20 timer etter et 300 meters kammerdykk dekompresjonen. direkte til overflaten (Eckenhoff 1984). Alle hadde påvisbare bobler 4 Etter et opphold i 48 timer på 7.8 meter, ble 10 personer returnert med en topp 4-6 timer etter dykket. Ingen fikk trykkfallsyke. To franske dykkere hadde lavgradig bobling fra 200 meters dybde (Guillerm 1977). Maks. boblegrad ble observert ved 10 meters dybde. Trykkfallsyke ble ikke rapportert i forbindelse med den 7 dagers lange Under JANUS IV dykkeserien i Frankrike ble det først foretatt et hvile eller III etter bevegelse hos minst i dykker. I sjødykket nådde Ved et kammerdykk til 450 meter ble bobler påvist hos alle dykkerne av type I trykkfallsyke som ikke korreterte godt med boblegradene. med høye boblegrader, og at boblepåvisning kunne brukes som NUTEC, JOH/EAJ rettesnor for å forhindre alvorlig trykkfallsyke. Forfatterene mente imidlertid at type Il trykkfallsyke korrelerte bedre

8 5 Ved et tilsvarende kammerdykk til 450 meter med 4 dykkere var dekompresjonstiden 13.4 dager (Masurel 1982). Boblemengden var moderat til lav, og boblegraden var lavere enn ved forrige 450 meters dykk (Masurel 1980). Det var ingen tilfeller av trykkfallsyke. ENTEX IX var et kammerdykk til maks. dybde 610 meter, dekompresjonen varte 23 dager (Masurel 1984a). De første boblene ble observert ved 475 meter, nådde et maximum ved 450 meter og boblemengden avtok så gradvis. Boblemengden nådde et nytt maksimum ved 250 meter og dette nivået var relativt stabilt opp til overflaten. Skifleavpustegassog/elleromgivendegassfra hydrogen til helium på dybder fra 120 til 300 meter ble overvåket med Doppler (Masurel 1984b). Lave boblemengder ble observert i ca 10% av eksponeringene. Høyt boblenivå ble registrert hos en dykker etter 4 timers eksponering på 150 meter hvor både pustegass og omgivende gass ble skiftet. Ved NEDU ble det foretatt et 305 meters kammerdykk for 6 dykkere. (Eatock 1986). Dekompresjonen startet med en ekskursjon fra 305 til 253 meter, og like etter denne ekskursjonen ble det funnet bobler hos alle unntatt den første som ble monitorert. Dykkeren med høyest boblegrad (grad III i ro), utviklet type Il trykkfallsyke. Alle dykkerne ble rekomprimert til 305 meter igjen. Den endelige dekompresjonen ble utført i løpet av 12 dager med påvisning av moderate boblegrader. Ved DCIEM ble det i 1985 utført 2 metningsdykk, i til 100 meter og 1 til 360 meter, med de samme 4 dykkerne (Eatock 1986). Dekompresjonstiden for det første dykket var 4,5 dager, og det ble ikke observert bobler hos noen av dykkerne. Dekompresjonen fra 360 meter til overflaten ved det andre dykket tok 14,7 dager. Dekompresjonshastigheten ble redusert fra 28.4 meter/døgn til 18 meter/døgn da 100 meter ble passert. De første boblene ble detektert ved 310 meter, dvs etter ca 40 timers dekompresjon. Etter hvert ble det demonstrert bobler hos alle dykkerne, men mest hos dykkeren som først hadde påvisbare bobler. Hans høyeste boblegrader var grad III ro og grad III etter bevegelse. De høyeste boblegradene ble påvist NUTEC, JOHEAJ

9 6 omkring 100 meter dybde, deretter avtok boblemengden gradvis. Ingen dykkere utviklet trykkfallsyke. Hydra V var et metningsdykk til 450 meter hvor hydreliox - blanding (hydrogen + helium + oksygen) ble brukt dypere enn 200 meter (Masurel 1987 a + b + c). Ved gass-skifte fra hydreliox til heliox (hydrogenreduksjon fra 55% til 0 i løpet av 8 timer) hos de 3 dykkeren i team A på 450 meter, fikk 2 dykkere symptomer på alvorlig (?) trykkfallsyke (kvalme, utmattet, kløe). Alle 3 dykkerne hadde påvisbare venøse bobler, og dykkeren med de kraftigste symptomene hadde også flest bobler (111/111). Dekompresjonen i heliox for team A tok ca dager (alle 3 hadde bobler). For team B (hydreliox fra meter) var dekompresjonstiden 19.2 dager, 2 av disse dykkerne hadde påvisbare bobler. Hydra VI var et hydrelioxdykk til 500 meter med en dekompresjonshastig het på 24 meter/døgn fra 500 til 200 meter, og 32 meter/døgn fra 200 meter til overflaten (Masurel 1987a). Bare i av 8 dykkere hadde påvisbare bobler i den første dekompresjonsfasen til 200 meter. Ingen tilfeller av trykkfallsyke. NUTEC, JOH/EAJ

10 Janus Kommentar rad bobler omkring IV 20 Eksurusjon IV Dykk i sjø. Ekskursjon til 501 Janus åpen Selection EntexV EntexVllI Gasskifte på bobledannelse. 10 meter. timer etter dykket. til 480 meter. meter. bunn (N2/He) uten bobling ved 450 og Dekomp.startetmedekskursjon redusert. meter. hvor fl fl Referanse Antall (forfatter) dykkere Maks. Dekompr. Dykkere m. Maks. dybde hastighet bobler boblegrad (meter) m/døgn (ro/bevegelse) Trykkfall syke % (type) (fl H Eckenhoff Eckenhoff Direkte Luft? 22 I 1w 5 ( I ) Dykkeren med trykkfallsyke hadde høyest bobleg Sarry Guillerm (?) V 50 Lavgradig 0 Flest 2timersekskursjonertil 70meter Vedvarende Masurel (7) 400 ca /111 i stk lii Masurel (7) 430 ca.45? < 11/111 2 stk (I) Masurel Masurel ?/lI Flere Moderate- lave 0 Masurel >EntexV 0 Masurel Entex IX. Max. 250 meter Eatock /? 20(I) Eatock III!? 17(11) Dekompr. startet meter. m. ekskursjon Eatock Eatock hull 0 Max bobhing ved 100 meter ble dekompr. hastigheten

11 Motstrøm sd Ex (art.bobler). Dekompresjonsstart: 250 meter. i ffu sj on. (art.bobler). Dekompresjonsstart: co c fl Reteranse Antall (forfatter) dykkere Maks. Dekompr. Dykkere m. Maks. Trykkfall dybde hastighet bobler boblegrad syke Kommentar (meter) m/døgn (ro/bevegelse) % (type) 0 Masurel ? 33(Il?)* HydraV Hydreliox (dypere enn 200 meter) B Masurel ? 0 Hydra VI Hydreliox (dypere enn 200 meter) Brubakk 1980/ (100) 7 (50) (I) Deep Ekskursjoner m Brubakk (I) DeepExII Ekskursjoner m c 400 meter. Brubakk 1983/ /83* Brubakk (-III 50(I) 7? o) *Doppler!scannlng 30 meters ekskursjoner (art.bobler). Hjelle x /111 6 (I) A B C = grunne metningsdykk = metningsdykk = metningsdykk > > 300 meter 300 meter (- NUTEC) ved NUTEC

12 Sirkulerende boblers innvirkning på lungefunksjonen De venøse boblene hos dykkere går via høyre hjertekammer til lungene hvor de stopper opp i de små blodårene. Boblers distribusjon og effekter i lungene er veldokumentert eksperimentelt hos dyr. Infusjon av luftbobler (luftembolisering) i venene hos dyr (sau, hund, gris) har ført til økt trykk i lungepulsåren, økt pustefrekvens, økt motstand i lungene, redusert slagvolum i hjertet, og lett forhøyet eller redusert systemisk blodtrykk, og evt. redusert oksygenmetning i blodet. (Berglund 1970, Deal 1971, Holt 1966, Mandelbaum 1963, Verstappen 1977 a + b, Steffey 1974, Vitolo 1965, Chang 1981, Oppenheimer 1953, Josephson 1973, Hiastala 1979). Tilsvarende resultater er framkommet hos hunder etter dekompresjoner som har ført til trykkfallsyke (Bove 1974, Catron 1984). Doppler og hemodynamiske studier hos sau som har vært utsatt for dekompresjoner uten å foråsake tegn til trykkfallsyke, har også gitt lignende resultater (Neuman 1978). Chang (1981) brukte radioaktiv xenon injeksjon i forbindelse med luftembolisering hos hunder. Han kunne påvise at blodgjennomstrømming i de øvre delene av lungene ble redusert, og dette kunne forklares ved at luftboblene tenderte til å samle seg i disse delene av lungene. Mekanismene bak disse lungefunksjons- og sirkulasjonsendringene er også etterhvert blitt ganske godt kartlagt eksperimentelt. Boblene stopper opp hovedsakelig i de små prekapillene blodårene (1000 til looum idiameter(albertine 1984, Moosavi 1981). Hvite blodlegemer samler seg omkring luftboblene og danner klumper i blodårene. Mange hvite blodlegemer er også i nær kontakt med endotelcellene som bekler innsiden av blodårene. Hos noen dyrearter har man også sett aktivering av blodplater og koagulasjonssystemet ved tilstedevævelse av bobler (Warren 1973, Philp 1972, Moosavi 1981, Binder 1980). Stimulansen til ansamlig og aktivering av disse blodlegemene er sannsynligvis eksponeringen av denaturerte eggehvitestoffer i blod-boble grenseflaten (Lee 1971, Hallenbeck 1982). Denne blod - boble interaksjonen har også vist i laboratorieforsøk (in vitro) å aktivere en spesiell gruppe med eggehvitestoffer (komplementsystemet) som i sin tur aktiverer de hvite blodlegemene (Albertine 1985). Komplementaktivering har NUTEC, JOH EAJ

13 3um) 10 også forårsaket økt ansamling av hvite blodlegemer i lungene, økt motstand i blodårene og økt utsiving av eggehvitestoffer fra blodet til lungene (Johnson 1986). Elektronmikroskopiske studier har vist utvikling av hull (0.1 - mellom endotelcellene i disse områdene (Albertine 1984, Moosavi 1981). Endotelcellene kan også ta skade ved tilstedeværelsen av bobler og hvite blodlegemer (Warren 1973, Smith 1978, Philp 1972, Albertine 1984). Det er også funnet en økning av antall sirkulerende endoteiceiler ved eksperimenteile trykkfall sykestudier (Philp 1972, Smith 1978). Interstitielt lungeødem, dvs utsiving av plasma fra blodet til vevet omkring blodårene, blir også regelmessig demonstrert (Ohkuda 1981, Staub 1984, Clark 1984). Ansamlingen og aktiveringen av de hvite blodlegemene synes å være den dominerende årsak til utviklingen av lungeødemet (Fikk 1983, Staub 1982, Flick 1981). Blod platene eller koaguiasjonssystemet synes ikke å være essensielle faktorer for utviklingen av dette iungeødemet, men tilstedeværelse av blodplater synes å bidra med økt trykk i lungepulsåren (Binder , Johnson 1980, O Brodovich 1983). Ved overføring av blod (uten bobler) fra en sau utsatt for luftembolisering til en annen sau, vil også mottager-sauen utvikle forhøyet trykk i lungepulsåren, økt pustefrekvens og økt stivhet (redusert compliance) av lungen (Halmagyi 1964). Likeså er det demonstrert bilateralt lungeødem hos hund utsatt for unilateral lungeembolisering (Singer 1958). Disse resultatene skulle tyde på at luftembolisering til lungene resulterer også i frigjøring av humorale (biodbårne) faktorer med effekt på blodårene i lungene. Stimulering av de sympatiske nervene til lungene har vist å kunne øke permeabiliteten i blodårene i lungene med lungeødem som resultat, men en slik stimulering synes ikke å være av betydning ved luftembolisering (Bonsignore 1987). Eventuelle langtidseffekter av venøs luftembolisering er lite kjent eksperimentelt. I flere forsøk er det vist at de akutte effektene på lungene som tidligere beskrevet, er hovedsaklig reversible (Ohkuda 1981, Balk 1983), men en lett grad av arrdanneise (fibrosering) av lungearteriene kan bestå (Balk 1983). Hos dykkere er det kjent at store mengder venøse bobler kan gi symptomer i form av brystmerter, tung pust og hoste. Dette er en form for alvorlige trykkfallsyke som kalles chokes (Elliott 1982). NUTEC, JOH EAJ

14 11 Chokes er relativt uvanlig, i litteraturen varierer hyppigheten fra 2 til 17% av dykkere med alvorlig trykkfallsyke (Rivera 1964, Kidd 1975, Elliott 1982). Symptomer oppstår når ca. 10% eller mer av blodårene i lungene er tilstoppet av bobler (Edmonds 1983). Disse symptomene kommer vanligvis i løpet av få minutter etter dykket. Chokes etterfølges ofte avtrykkfallsyke i ryggmargen. Også kliniske tilfeller av luftembolisering med utvikling av lungeødem er kjent. Luftemboliseringen har hos disse pasientene oppstått enten pga kirurgiske inngrep eller i suicidal hensikt (Still 1974, Chandler 1974, Tuddenham 1974, Perchau 1976, Ishak 1976, Ence 1979, Ciark 1984, Holmes 1985). Betydningen av mindre mengder bobler til lungene er lite kjent. Ved et luftdykk til 86.9 meter med bunntid på 10 minutter ble lungefunksjonsmålinger foretatt før og etter dykket (Bradley 1978). Undersøkelsene bestod i vitalkapasitet (FVC), forsert ekspiratorisk volum i løpet av i sekund (FEV 1), ekspiratoriske strømmings hastigheter (Vmax) ved 25, 50 og 75% av vitalkapasiteten, og lukningsvolumene ( closing volumes ). Denne dykkeprofilen har tidligere vist seg å forårsake relativt mange venøse bobler. Bare tukningsvolumene forandret seg signifikant etter dykket med en økning på 13% umiddelbart etter dykket, 21% etter 30 og 60 minutter, og 26% etter 4 timer. funksjonen i Disse resultatene kunne tyde på at de perifere luftveiene var redusert. Den mest sannsynlige forklaringen på dette funnet mente forfatterene var luftembolisering til lungene med utvikling av interstitielt lungeødem. Et tilsvarende dykk til 86.9 meter med Doppler og lungefunksjonsmålinger ble foretatt med 10 dykkere (Catron 1986). Boblesignaler ble registrert hos 4dykkere, og 2 dykkere hadde lette symptomer på trykkfallsyke. Lungefunksjonsundersøkelsene (FVC, FEV 1, Vmax 50 og Vmax 75, resistans, compliance) viste ingen endringer etter dykket. Disse forfatterene konkluderte med at det var lite sannsynlig at disse dykkeren hadde utviklet signifikante mengder med interstitielt lungeødem. NUTEC, JOH/EAJ

15 12 Hjerte/lungefunksjonsmlinger før og etter et metningsdykk til 300 meter ble foretatt hos 7 sveisedykkere (Cotes 1987). Bunntiden var ca. 12 dager, og dekompresjonen gjennomsnittlig 9 dager (dvs, en dekompresjonshastighet på ca 33 meter/døgn). Like etter dykket var det signifikante økninger av FVC, FEV 1, og PEF, og de respektive gjennomsnittlige økningene var 8%, 6% og 6%. Disse verdiene normaliserte seg over tid med en halveringstid på ca. 28 dager. Transfer faktor for CO (TLCO) hadde en gjennomsnittlig reduksjon på 9.6% etter dykket. Denne verdien bedret seg gradvis, men selv ett år etter dykket var denne verdien lavere (7.2%) enn verdien før dykket. Like etter dykket hadde en dykker sårhet bak brystbeinet. Forfatterene diskuterte ikke muligheten for at venøse bobler kunne være årsak til den beskrevne reduksjon av TLCO og til sårheten i b rystet. Fra andre forskningsinstitusjoner er det således meget få rapporter om grundige lunge/hjertefunksjonsmålinger i forbindelse med dykking, og bare ved ett dykk med kortvarig dekompresjon er boble registrering foretatt samtidig (Catron 1986) RELEVANTE FORSØK OG DATA FRA NUTEC Ved Deep Ex I med maks. dybde 300 meter ble de 6 dykkerne Doppler monitorert over forskjellige arterier og vener (Brubakk 1980, Brubakk 1986). Ved 2 ekskursjoner fra 300 til 250 meter (10 m/min) ble venøse bobler påvist i 11 av 12 mann-ekskursjoner. Mer oppsiktvekkende var imidlertid påvisningen av bobler i halspulsåren (arteria carotis) i 10 av 12 mann- ekursjoner. Tre av dykkerne hadde lette symptomer på leddbends (type I) ved begge ekskursjoner. Dekompresjonstiden fra 250 meter var 6.6 dager. Ved Deep Ex Il i 1981 var maks. dybde 500 meter (Brubakk 1982). Sirkulerende venøse bobler ble funnet hos alle dykkerne etter ekskursjoner og under dekompresjonen. Bobler ble også påvist i puls årene etter ekskursjonene. En dykker hadde også arterielle bobler under den raske dekompresjonen fra meter (72 meter/døgn). En dykker fikk type I trykkfallsyke ved 9 meter. Blodstrøm ningshastigheten i halspulsåren syntes å være lavere ved 500 meter NUTEC, JOH/EAJ

16 13 enn ved overflaten (gjennomsnittlig reduksjon var 21%). Dekompresjonstiden fra 400 meter var 11.8/11.6 dager (2 team). Ved et 350 meters dykk i 1983 ble 6 dykkere monitorert både med Doppler og med scanning ultralyd for påvisning av stasjonære bobler i låret. (Brubakk 1983, 1984). Den planlagte dekompresjonshastigheten var 36 meter/døgn fra 360 til 88 meter og 27 meter/døgn fra 88 til 14 meter. De første stasjonære boblene ble påvist i låret hos en dykker ved 219 meter, mens de første venøse boblene (lårvenen) ble påvist ved 120 meter. Et tilfelle av type I trykkfaltsyke ved 124 meter kunne ikke forutsies fra ultralydundersøkelsen ved 140 meter, mens et lignende tilfelle av trykkfallsyke ved 18 meter oppsto etter en økning av mengde påviste bobler. Ved disse 3 nevnte dykkene på NUTEC finnes det ikke publiserte lungefunksjonsmålingeravdykkeren før eller etterdykket ble det utført et dykk til 450 meter pä NUTEC hvor 6dykkere deltok. Dopplermålinger av halspulsårene etter 30 meters ekskursjoner viste igjen bobler i blodforsyningen til hjernen (Brubakk - personlig kommunikasjon). Dopplerresultatene eller dykkeprofilen er ikke publiser-t. Den planlagte dekompresjonstiden var ca. 17 dager. To dykkere ble behandlet for trykkfallsyke. Trykkfallsykediagnosen hos den ene dykkeren er usikker. Hjerte/lungefunksjonsmålinger like etter dykket viste en del endringer i forhold til undersøkelsene før dykket (Thorsen 1986). Transfer faktor for CO var redusert med 9% (p<0.05), maksimalt oksygen opptak redusert med 16% (p<0.02) og ventilasjonen ved moderate arbeidsbelastninger var økt med 17% (p<0.01). Alle disse verdiene var normalisert ved kontroll etter 4 uker ble det utført 3 dykk med totalt 18 dykkere til 360 meter med identisk dekompresjonsprofil. Dopplermonitorering ble utført daglig under dekompresjonene (Hjelle 1987). Dekompresjonshastigheten var 27 meter/døgn med 6 timers nattstopp. Total dekompresjonstid var 13.4dager. De første venøse boblene ble funnet hos 3dykkere ved 345 meter, 10 timer etter at dekompresjonen startet. Dekompresjonen fra 360 til 345 meter representerer et trykkfall på 1.5 bar, dvs, en trykkreduksjon på 4% i løpet av 10 timer. Små relative NUTEC, JOH/EAJ

17 Ret lårvenene. dekompresjonen hadde 4 dykkere grad III i ro og l4dykkere grad III 100 meter til overflaten (Eatock 1986). I løpet av de siste 2 døgn av 14 Figur 1. Antall dykkere med precordial boblegrad III i ro og etter bevegelse grad lii i ro og 8 dykkere grad III etter bevegelse ved mming over etter bevegelse precordialt. I tilsvarende periode hadde 5 dykkere met n in g sd y k king. trykkreduksjoner er således tilstrekkelig for bobledannelse ved daglig gjennom dekompresjonen. Det var en gradvis økning av påviste venøse bobler under PRECORDIAL 8UBBLE GRADE m MovemeM I Deph {msw) I iiiiii t1i (precordialt) (figur 1). Denne utviklingen er forskjellig fra 360 meters dekompresjonene både i lårvenene og over høyre hjertekammer dykket ved DCIEM hvor dekompresjonshastigheten ble redusert fra

18 8 77 LI,- fl R1I 3 2 I to 15 Figur 2. Antall dykkere med maksimum precordial boblegrad 0, I, Il, III og IV i ro og etter bevegelse. precordia[t og over lårvenene. Alle dykkerne hadde således påvisbare Figur 2 og 3 viser de maksimale boblegradene hos alle dykkerne både og etter bevegelse i lårvenene. Figur 3. Antall dykkere med maksimum boblegrad 0, I, Il, III og IV i ro 04 7 > I II IJ IV MAXIMUM FEMORAL BUBOLE GRADES U2 6 uj u- / LLI 2. I i 0 I fl III IV Movement // venøse bobler både precordialt og over lårvenene.

19 mengden påvisbare venøse bobler, både når det gjaldt boblegrad og bobler. En dykker som hadde høye boblegrader gjennom hele øket etter dykket når de omgitt av bare luft. Tre timer etter dykket hadde 12 dykkere fremdeles pvisbare venøse Men også i disse dykkene var det store individuelle forskjeller i 16 NUTEC, JOH/EAJ tidligere etter ekskursjoner (Brubakk 1986), er dette første gang dagene under dekompresjonen. Selv om arterielle bobler er påvist to siste dagene under dekompresjonen. Alle disse 8 dykkerne hadde arterielle boblererobservertunderordinærdekompresjon. indikerte en lett gradvis økning av boblemengden i løpet av dagen. foretatt både om morgen og om ettermiddagen. Disse målingene distribusjon av boblene. I de to første dykkene ble Dopplermålinger Hos en dykker ble det påvist bobler i begge halspulsårene de 2 siste smerter som kunne tolkes som type I trykkfallsyke. Sju andre dykkere På grunne dyp utviklet en dykker intense, men forbigående kne merket lette, intermitterende ubehag og smerter i beina i løpet av de de fleste dykkerne, og alle disse boblene ble transportert til ungene. Dette til tross for at eliminasjonen av helium hos dykkerne er sterkt dekompresjonen, hadde også venøse bobler 15 timer etter dykket. og disse symptomene var sannsynligvis relatert til dekompresjonen og boblegrad lii etter bevegelse enten precordialt eller over lårvenene, bobledannelse. Dopplerundersøkelsen av dykkerne under disse tørrhoste særlig ved dype inn- og utåndinger. Transfer faktor for CO 3 dykkene tydet således på langvarig og betydelig venøs bobling hos generell tretthet. Ni dykkere rapporterte ubehag under brystbenet og var redusert med 11.5% (p<o.o1) og maksimalt oksygen opptak (Thorsen 1987, kapittel 3.1). Like etter dykkene følte dykkerne Lungefunksjonsundersøkelser ble utført før og like etter dykkene opptak og CO2 produksjon, og dødromsfraksjonen av tidevolumet sannsynlig forklaring til disse endringene er venøse bobler til redusert med 15% (p<o.01) etter dykkene. Hvilepulsen økte med 17% økte også etter dykket. Disse resultatene kan forklares ved endringer i (p<o.o1). Ventilasjonsbehovet økte signifikant i forhold til oksygen mikrosirkulasjonen i lungene og økt trykk i lungepulsåren. En lungesirkulasjonen med patofysiologiske forandringer som er vist ved

20 og akkumulert boblemangde i forbindelse med disse 3 dykkene. Et kan også muligens påvirke lungefunksjonen KONKLUSJONER høyt partialtrykk av oksygen under disse dykkene (p bar) eksperimentell luftembolisering. Dette er videre understøttet av en signifikant korrelasjon mellom reduksjon i maksimalt oksygenopptak lungene kan bli betydelig ved dype metningsdykk. Ved lungefunksjon som resultat. Både ved overflateorientert og ved kliniske kasuistikker tyder på at luftboblene i blodet fører til Varigheten og dermed totalmengden av bobler i sirkulasjonen til grunne og dype eksperimentelle metningsdykk er det hyppig påvist venøse bobler etter ekskursjoner og under dekompresjonene. betennelseslignende reaksjoner i lungene med redusert Venøs luftembolisering ved eksperimentelle dyrestudier og ved dykkerne i vesentlig grad. 17 Dype metningsdykk synes ikke å påvirke hjertefunksjonen hos 5 eksperimentelle dypdykk er det påvist reduksjon av lungefunksjonen like etter dykkene. Ved 3 av disse dykkene viste Dopplermålinger at av tungefunksjonsendringene. En årsakssammenheng mellom de ikke usannsynlig. av dykkene er heller ikke utført. Både hos dyr og mennesker er NUTEC JOH/EAJ de kom p resj on sta be Il ene. angående eksisterende og framtidens dykkepraksis og da spesielt er faktorer som er vesentlige i vurderingene før anbefalinger kan gis Hyppigheten og graden av bobler i sirkulasjonen hos dykkere i dekompresjonene, og det var korrelasjon mellom boblegrad og noen alle dykkerne hadde påvisbare venøse bobler under kjent. Lungefunksjonsmålinger for å påvise eventuelle akutte effekter Nordsjøen under operasjonelle metningsdekompresjoner er ikke langtidseffektene av dykking og venøse bobler lite beskrevet. Dette påviste sirkulerende boblene og reduksjon i lungefunksjon er således

21 dykking * Dopplerundersøkelse av dykkerne i forbindelse med operasjonell problemer 18 * Grundige lungefunksjonsmålinger før og etter operasjonelle dykk. NUTEC, JOH/EAJ Følgende tiltak synes således å være nødvendig for å kunne gi dykking inkludert dekompresjonsprofiler og dekompresjons konkrete anbefalinger om disse forhold: * Systematisert kartlegging og datasamling av dagens operasjonelle

22 REFERANSER 1. Albertine, K.H., i.p. Wiener-Kronish, K. Koike and N.C. Staub. Quantification of damage by air emboli to lung microvessels in anesthetized sheep. i. Appi. Physiol. 48: , Albertine KH, Desai U, Gee MH, Takamount MV, Bowen CH: In vitro air embolism-induced activation of serum complement and neutrophils. Fed. Proc. 44:1908, 1985 (abstract) 3. Balk AG. Movi WJ, Dingemans KP, Wagenvoart CA: Ultrastructure of pulminary arterial intimal esions in the rabbit following air embolism. i Pathol 139(4):471; Bergiund ES, Josephson 5, Ovenfors CO: Pulmonary air embolism: physiological aspects. Prog Respir Res 5:259, Binder, A.S., W. Kagler, A. Perel, M.R. Flick, and N.C. Staub. Effect of platelet depletion on lung vascular permeability after microemboli in sheep. i. Appi. Physiol.: Respirat. Environ. Exercise Physiot.48: , Binder, A.S., K. Nakahara, K. Ohkuda, W. Kagler, and N.C. Staub. Effect of heparin and fibrinogen depletion on ung vascular permeability atter emboli. i. Appi. Physiol.: Respirat. Environ. Exercise Physiol. 47: , Bonsignore, Maria R., E. Heidi Jerome, and Norman C. Staub. Alfa adrenergic agents have littie effect during air embolism lung injury in awake sheep. i. Appi. Physiol. 62(6): , Bove, AA., J.M. Haflenbeck, and D.H. Elliott. Circulatory responses to venous air embolism and decompression sickness in dogs. Undersea Biomed. Res. 5 Suppi: 11, Bradley, M.E., E.T. Flynn, Jr., and C.H. Robertson, Jr. Effect of decompression following compressed air diving on pulmonary function. Undersea Biomed. Res. 5SuppI:11,1978. NUTEC, JOH/EAJ

23 Brubakk AO, Grip A, Holand B, Onarheim i, Tønjum S: Deep Ex 80, project III, Circulatory mechanics and bubbie monitoring. NUI report47!80, Brubakk A., A. Grip, B. Hotand, R. Dawson and 5. Tønjum: Deep Ex 81. Project VI. Doppler measurements. NUTEC Report 11-82, Brubakk, AO, Molvær Ol, Segadal K, Tønjum S: Decompression in a 350 msw Working Dive. NUTEC Report 21-83, Brubakk AO, Davies i. Daniels S. Monitoring of Saturation Decompression by Combined Use of Ultrasonic Scanning and Doppler Techniques. Undersea Biomed. Res. 11 (1 Supplement): 11,March Brubakk A.O., R. Petterson, A., Grip, B. Holand, i. Onarheim, K. Segadal, T.D. Kunkle, and S. Tønjum. Gas bubbles in the circulation of divers after ascending excursions from 300 to 250 msw. i. AppI. Physiol. 60(1):45-51, Catron, PW., E.T. Flynn, Jr., L. Yaffe, M.E. Bradley L.B. Thomas, D. Hinman, S. Survanshi, J.T. Johnson, and i. Harrington. Morphological physiological responses of the Iungs of dogs to acute decompression. J. Appi. Physiol 57: , Catron, P.W., i. Bertoncini, R.P. Layton, M.E. Bradley, and E.T. Flynn, Jr. Respiratory mechanics in men folowing a deep air dive. i. AppI. Physiol. 61(2): , Chandler WF, Dimcheff DG, Taren JA. Acute pulmonary edema following venous air embolism during a neurosurgical procedure. i. Neurosurg 1974;40: NUTEC, JOH/EAJ

24 Chang, H.K., L. Delaunois, R. Boilean, and R.R. Martin. Redistribution of pulmonary blood flow during experimental air embolism. i. Appi. Physiol.: Respirat. Environ. Exercise Physiol. 51: , Ciark, M.C. and MR. Flick. Permeability pulmonary edema caused by venous air embolism. Am. Rev. Resp. Dis. 129: , Clemens. H.J lntraosseous Spinal Venography. Baltimore: Williams&Wilkins. p Cotes JE, Davey IS, Reed JW, Rooks M: Respiratory effects of a singlesaturation diveto 300 m. BrJlnd Med 44:76-82; Deal, C.W., P. Barton, F. Fielden, and I. Monk. Hemodynamic effects of pulmonary air embolism. i. Surg. Res. 11: , Eatock BC. Correspondence between lntravascular Bubbles and symptoms of Decompression Sickness. Undersea Biomed Res 11(3): (Abstract). 24. Eatock BC, Nishi RY. Doppler Ultrasonic Detection of Intra vascular Bubbies during Decompression from 1985 CAN/UK Saturation Divesto 100 and 360 msw. DCIEM No. 86-R-10, Dep of National Defence, Canada, Eatock BC, Nishi RY. Procedures for Doppler ultrasonic monitoring of divers for intravascular bubbies. Downsview, Canada: Defence and Civil Institute of Environmental Medicine, 1986: DCIEM No.86-C Eckenhoff, R.G., S.F. Osborne, L.W. Mooney, J.W. Parker, and J.E. Jordan. Direct (No-Stop) Decompression From Air Saturation. Undersea Biomed. Res. 11(1 Supplement): 10, March Edmonds C, Lowry C, Pennefather i: Diving and subaquatic medicine. Diving Medical Centre, Australia: 158, NUTEC, JOHEAJ

25 Helium Elliott DH, Kindwall EP: Manifestations of the decompression disorders. In Bennett PB and Elliott DH (eds): The physiology and medicine ofdiving. Bailliére, Tindall, London: ; Flick, M.R., J.M. Hoeffel, and N.C. Staub. Superoxide dismutase with heparin prevents increased ung vascular permeability during air emboli in unanesthetized sheep. i. Appi. Physiol.: Respirat. Environ. Exercise Physiol. 55: , Flick, M.R., A. Perel, and N.C. Staub. Leucocytes are required for increased ung microvascular permeability after micro embolization in sheep. Circ. Res. 48: , Guillerm R., G. Masurel, J.-C. Le Pechon, C. Guillaud, and i.m. Ocana de Santuary. Détection Ultrasonore (Effet Doppler) de Bulles Circulantes Chez I Homme pendant la Phase de Décompression d une Plongée Simulée à 300 Mètres à Saturation en Atmosphère Oxygène - Xlll(1): 7-12,janvier Lyon Méditerranée Médical 32. Hallenbeck JM, Andersen JC: Pathogenis of the decompression sickness. In Bennett PB and Elliott DH (eds): The physiology and medicine of diving. Bailliére Tindall, London, , Halmagyi, D.F.J., B. Starzecki, and G.J. Horner. Humoral transmission of cardiorespiratory changes in experimental lung embolism. Cir. Res. 14: , Halsey i (1975). Sustained dives with mice up to depths of 8000 fl, in The Strategy for Future Diving to Depths Greater than 1,000 fl. Undersea Med. Soc. 8th Workshop, Bethesda (Halsey Mi, Settfe W & Smith EB, eds), Undersea Med. Soc. Report , pp Hempleman. H.V., B. Andrews, D.W. Burgess, R.F. Carlyle, and S.A. Collis Observations on men at pressu res of up to 300 msw (31 bar). Rep Gospor, Hants, U.K.: Admiralty Marine Technology Establishment. NUTEC, JOH/EAJ

26 severe venous air emboiism. Anaesthesa and Intensive Care. during 3 dives to 360 msw. in Proceedings EUBS, 1987, Palermo: produced by venous gas emboh. Respir Physiol 36:1, Hjelle JO, Eatock BC, Nordahi SH, Dick APK: Doppler monitoring Hiastale MP, Robertson HT, Ross BK: Gas exchange abnormalities 38. Holmes C McK, Baker AB: Pulmonary oedema associated with with cobra venon factor on pulmonary vascular permeability. J. water accumulation atter pulmonary microembosm in dogs. i (4): Nov Holt, E.P., W.R. Webb, W.A. Cook, and M.O. Unal. Air embolism. Hemodynamics and therapy. Ann. Thorac. Surg. 2: , Isak BA, Soeny FL, Zehava LN. Venous air embolism: A possible cause of acute pulmonary edema. Anesthesiology 1976;45: Johnson, A., and A.B. Malik. Effect of defibrinogenation on lung AppI. Physiol.: Respirat. Environ. Exercise Physio(. 49: , Johnson A, Cooper JA, Malik AB: Effect of complement activation Appi. Physiol. 61(6): , Josephson, S., E. Bergiund, T.C. McAslan, M. Mima, and P. Herzog. Lung mechanics and respiratory gas exchange during pulmonary air emboiization in the dog. Scand i. CIin Lab. Invest. 32: , Kidd, D.J., Stubbs, R.A. & Weaver R.S. (1971). Comparative Academic Press. NUTEC, JOH/EAJ physiology. in Underwater Physiology. Proc. 4th Symp. approaches to prophyiactic decompression in underwater Underwater Physiology. Ed. C.J. Lambertsen. New York, London:

27 Kisman, E.E., G. Masurel, and R. Gui)lerm. Bubbie Evaluation Code for Doppler Ultrasonic Decompression Data. Undersea Biomed. Res. 5(1 Supplement): 28, March Lambertsen Ci, Gelfand R & Ciark JM (eds) (1978). Predictive Studies IV, Work Capability and Physiological Effects in He-0 2 Excursions of and 1600 feet of sea water. Institute for Environmental Medicine, Philadelphia. 47. Lambertsen, Ci (1980). Predicition of physiological limits to deep diving and extension of physiological tolerance, in Techniques for Diving Deeper than 1, 500 feet (Daniels S, Halsey Mi & Smith ER, eds). Undersea Med. Soc. 23rd Workshop, Wilmington, NC, UMS Pubi. 40 WS (DD) , pp Lee, W.H., and P. Hairston. Structural effects on blood proteins at thegasblood interface. Federation Proc. 30: , Mandelbaum, I., and H. King. Pulmonary air embolism. Surg. Forum 14: , Masurel G., B. Gardette, M. Comet, K. Kisman, and R. Guillerm. Ultrasonic Detection of Circulating Bubbie during Janus IV Excursion Dives at Sea to 460 and 502 msw. Undersea Biomed. Res. 5(1 Supplement): 29, March Masurel G., K. Kisman, and R. Guillerm, Détection Ultrasonore à Effet Doppler de Bulles Circulantes au cours de la Décompression de la Plongée Simulée à Saturation à 450 Mètres. 172 Certsm 1980, Centre d Etudes et de Recerches Techniques Sous-Marines, Toulon,28avri Masurel, G. and R. Guillerm. Plongée à Saturation à 450 Mètres Détection Ultrasonore des Rulles Circulantes. 31 Certsm Centre d Etudes et de Recherches Techniques Sous-Marines, Toulon, 5 March NUTEC, JOH/EAJ

28 IX Rapport Masurel. G., Détection Ijltrasonore de Bulles Circulantes, in Entex Techniques Sous-Marines, Toulon, 20 juillet Circulantes Revellées par la Détection Ultrasonore à Effet Doppler Code KM. 283 Certsm 1983, Centre detudes et de Recherches 53. Masure, G. Méthode d Evaluation des Degrées de Bulles c. Final du Contrat DRET/Marine Nationale 83/1065. B. 25 NUTEC, JOH/EAJ 56. Masurel G, Gutierrez N, Giacomoni L, Gardette B, Fructus X: 57. Masurel G: Hydra V dive: Ultrasonic bubble detection and 58. Masurel G: Ultrasonic detection of circulating bubbles during 59. Matre K, Eik-Nes SH: Biologiske virkniger av ultralyd og mulige 60. Matsuda, M., H. Nakayma, H. Anta, J.F. Morlock, J.Claybaugh, lsobaric Counterdiffusion in Man during a 300 msw Simulated Dive. Undersea Biomed. Res. 11(1 Supplement): 29-30, March decompression. In Brauer RW (ed): Hydrogen as a diving gas. Suppl.): 35, March 1987a. Broussole(Ed.),CEPISMER,Toulon, Masurel G., R. Guillerm, B. Gardette, and X. Fructus. Hydrogen Hydrogen dive and decompression. Undersea Biomed Res 11(2 genated atmosphere to heliox. In Brauer RW (eds): Hydrogen as a diving gas. UHMS publication No. 69 (WS-HYD) 3/1/87, , isobaric transient counterdiffusion after a switch from hydro UHMS publication No. 69 (WS-HYD) 3/1/87, , 1987 b. skader ved diagnostisk bruk. Tidskr. Nor Lægeforen no. 22, 1986, out immersion in water at 11 ATA. Undersea Biomed. res. 5:37- R.M. Smith, and S.K. Hong Physiological responsesto head

29 Smith RM & Lundgren CEG (1981). Physiological responses to Invest. 45: , VII, Proc. 7th Symp. Underwater Physiol. (Bachrach AJ & Matzen immersion at 31 ATA (SEADRAGON IV), in Underwater Physiology 61. Matsuda M, Hong SK, Nakayma H, Anta H, Lin YC, Claybaugh JR, 26 MM, eds), Undersea Med. Soc, Bethesda, pp NUTEC, JOH/EAJ 63. Neuman, T.R., R. Spragg, R. Howard, and K. Moser. 64. Nishi RY, Hobson BA, Lauckner GR. DCIEM/Canadian forces Air 65. Nishi RY, Eatock BC: The role of ultrasonic bubbie detection in 66. Nishi RY: The DCIEM decompression tables and procedures for 67. O Brodovich, H., M. Andrew, and G. Coates. Assessment of the 68. Ohkuda, K., K. Nakahara, A. Binder and N.C. Staub. Venous air Cardiopulmonary Consequences of decompression stress. Am. Rev. Res. Dis. 117(4, pt. 2): 162, pulmonary edema induced by air embolization in dogs. Lab. Donnelly, and K.D. Jensen. Lung ultrastructure in noncardiogenic 62. Moosavi, H., M.J. UteM, R.W. Hyde, P.J. Fahey, B.T. Peterson, i. table validation. DCIEM Report 87-x-x 1987a. Decompression Tables and Procedures. Downsview, Canada: Defence and Civil Institute of Environmental Medicine, air diving. In Nashimoto and Lanphier EH (eds): Decompression (Dec)6/15/ b. in surface based diving. UHMS publication number 73 coagulation cascade during air microembolization of the sheep and dog lung. Am. Rev. Respir. Dis. 127:309, emboli in sheep: reversible increase in lung microvascular permeability. J. AppI. Physiol. 51: , 1981.

30 Ohta Y, Anta H, Nakayama H, Tamays S, Lundgren CEG, Lin YC, Smith RM, Morin R, Farhi LE & Matsuda M (1981). Cardiopulmonary function and maximal aerobic power during a 14 day saturation dive at 31 ATA (SEADRAGON IV), in Underwater Physiology VII. Proc. 7th Symp. Underwater Physiol. (Bach rach AJ & Matzen MM, eds), Undersea Med. Soc., Bethesda, pp Oppenheimer, M.J., T.M. Durant, and P. Lynch. Body position in relation to venous air embolism and the associated cardio vascular-respiratory changes. Am. J. Med. Sci. 225: , Perschau RA, Munson ES, Chapin JC. Pulmonary interstitial edema atter multiple venous air embolism. Anethesiology 1976;45: Phitp, R.B., M.J. Inwood and B.A. Warren. Interactions between gas bubbies and components of the blood: implications in decompression sickness. Aerospace Med. 43: , PoweII MR, Spencer MP, Von Ramm OT: Ultrasonic Surveillence of decompression. In Bennett PB and Elliott DH (eds): The physiology and medicine of diving. Bailliére Tindall 1982, Rivera, J.C. (1964). Decompression sickness among divers: an analysisof935 cases. Milit. Med. 129, Singar, D., C. Hessar, R. Pick, and L.N. Katz. Diffuse bilateral pulmonary edema associated with unilobar miliary pulmonary embolization in the dog. Circ. Res. 6:4-10, Smith, K. H. & Spencer, M.P. (1970). Doppler indices of decompression sickness: their evaluation and use. Aerospace Med. 42(12), Smith, K.H., P.i. Stogall, L.A. Harker, S.i. Slichter, V.L. Richmond, M.H. Hall, and T.W. Haung. Investigation of hematologic and NUTEC, JOH/EAJ

31 28 pathologic response to decompression. N C-0273, ONR Technical Report 78. Smith, R.M., S.K. Hong, R.H. Dressendorfer, H.J. Dwyer, E. Hayashi, and C. Yelverton Hana Kai II: A 17-day dry saturation dive at 18.6 ATA. IV. Cardiopulmonary functions. Undersea Biomed. Res. 4: Spencer, M.P. & Johanson, D.C. (1974). Investigations of New Principles for Human Decompression Scheduels Using the Doppler Ultrasonic Blood Bubbie Detector. Technical Report. Seattie: IAPM. 80. Spencer, M.P. Decompression limits for compressed air determined by ultrasonically detected blood bubbies, i. Appi. Physiol., 40(2), 1976, Staub, N.C., E.L. Schultz, and K.H. Albertine. Leucocytes and pulmonary microvascular injury. Ann. NY Acad. Sci. 384: , Staub, N.C. Pathophysiology of pulmonary edema. In: Edema. N.C. Staub and A.E. Taylor (eds), Raven Press, New York, pp , Steffey, E.P., F.E. Gauger, and Ei. Eger II. Cardiovascular effects of venous air embolism during air oxygen breathing. Anesth. Analg. Cieveland 53: , Still JA, Lederman DS, Renn WH. Pulmonary edema following air embolism. Anesthesiology 1974;40: Thorsen E, ørnhagen H, Gulsvik A: Cardiopulmonary functions after a saturation dive to 450 m. In Proceedings EUBS 1986, Rotterdam: Tuddenham WJ, Paskin DL. Radiographic demonstration of air embolism. Med Radiog Photogr 1974;50:16-8.

32 Verstappen FTJ, Bernards JA, Kreuzer F: Effects of pulmonary gas embolism on circulation and respiration in the dog. I. Effects on circulation. Pflugers Arch 368:89, 1977a. 88. Verstappen FTJ. Bernards is, Kreuzer FF: Effects of pulmonary gas emoblism on circulation and respiration in the dog. II. Effects on respiration. Pflugers Arch , 1977b. 89. Vitolo, E., E. Gola, and F. Valentini. Studies on the physio pathology of experimental pulmonary embolism. 1. Pulmonary systemic hemodynamics. Am. Hearti. 69:L , Warren, B.A., R.B. Philp and M.J. Inwood. The ultrastructural morphology of air embotism: platelet adhesion to the interface and endothelialdamage. Brit.J. Exp. Pathol. 54: , 1973.

33 (medulla spinalis). Nervecellene i disse organene er karakterisert bl.a. Sentralnervesystemet består av hjernen (cerebrum) og ryggmargen INTRODUKSJON FOR SENTRALNERVESYSTEMET - BETYDNING 30 NUTEC, JOH EAJ Nevrologisk trykkfallsyke 7.2 SIRKULASJONSENDRINGER VED DYKKING OVERSIKT tilstandene er bobler i blodårene den primære årsak til de symptomene og funn som dykkeren presenterer. pga stopp i tilførselen eller dreneringen av blod kan således gi Ved overflateorientert dykking er det velkjent at det kan forekomme alvorlig trykkfallsyke med utgangspunkt i ryggmargen ( spinal irreversible skader i disse organene. ved at de bare tåler kortvarig oksygenmangel (minutter) og at cellene ikke kan fornyes når noen går tapt. Selv kortvarig oksygenmangel Ved metningsdykking er alvorlig trykkfallsyke med utgangspunkt i sentralnervesystemet, meget sjeldent. I de seinere årene har det bends ) eller i hjernen ( cerebral bends ). Ved begge disse dykkere om mulige akutte eller kroniske sentralnervøse (nevrologiske) funksjonsendringer etter dype metningdykk. imidlertid vært en økende diskusjon blant medisinske eksperter og sentralnervøs (nevrologisk) trykkfallsyke bli gjennomgått. I den følgende oversikt vil de sannsynlige mekanismene bak Tidligere rapporter har angitt hyppigheten av nevrologisk Nevrologiske symptomer og funn etter metningsdykk vil videre bli trykkfallsyke til å være mellom 17 og 31% av alle med trykkfallsyke referert. Til slutt vil korrelasjonen mellom Dopplerdata og nevrologiske utfall bli diskutert. publiserte undersøkelser fra US Navy og Royal Navy (UK) er den (Rivera 1963, 1965, Kidd 1975, Duffner 1946, Slark 1965). I nylig

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 47-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:l1110 revidert 24.02.91

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 47-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:l1110 revidert 24.02.91 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 47-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:l1110 revidert

Detaljer

I Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S

I Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S I Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Pogtboks 6, 5034 Ytre Lksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 2-92 Dato: Prosjekt nr: 25.03.92 P111205 Rapportens

Detaljer

Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 46 - Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert 24.02.92

Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 46 - Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert 24.02.92 .-. Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 46-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert

Detaljer

I Nutec I I NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 50-91 Dato: Prosjekt nr: 17.03.1992 11120.1. Rapportens tittel: Kontrollert av:

I Nutec I I NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 50-91 Dato: Prosjekt nr: 17.03.1992 11120.1. Rapportens tittel: Kontrollert av: 17.03.1992 11120.1 Antall Sider: 9 C ERKLÆRING 7& T. Syversen I. Etablering av metoder for måling av intravaskulære J.0. Hjelle DEKOMPRESJON - LOKAL SIRKULASJON OG GASSBOBLER 0.1. Molvær Rapport nr: 50-91

Detaljer

rwa ÅRsRAPP0wr 1999 DYKKERELATERT FoU INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999

rwa ÅRsRAPP0wr 1999 DYKKERELATERT FoU INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999 rwa ÅRsRAPP0wr 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999 NUI as NORSOK U-100 Manned underwater operations Presentert i Dykkenytt nr.2 1999. NUI as NORSOK U-1O1 Diving Respiratory

Detaljer

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 45-91 a Dato :17.12.91 Prosjekt nr:l1110 Revidert 30.01.92

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 45-91 a Dato :17.12.91 Prosjekt nr:l1110 Revidert 30.01.92 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex : 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 45-91 a Dato :17.12.91 Prosjekt nr:l1110 Revidert

Detaljer

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER AS Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg Telefon (05) 34 16 00 Telex: 42892 nutec n Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 10-92 Dato: 300492 Prosjekt nr: Revidert 260592

Detaljer

Nutec. Rapport nr: 37-93 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 30.09.93 11310

Nutec. Rapport nr: 37-93 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 30.09.93 11310 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 37-93 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 30.09.93

Detaljer

OLJ1JW. Dekompresjon og omgivelses temperatur. Effekten av blod gjennomstrømning under dekompresjon på bobledannelse UNIMED

OLJ1JW. Dekompresjon og omgivelses temperatur. Effekten av blod gjennomstrømning under dekompresjon på bobledannelse UNIMED STF23 A959 Gradering: Åpen Dekompresjon og omgivelses temperatur. Effekten av blod gjennomstrømning under dekompresjon på bobledannelse 1995-6-3 OLJ1JW UNIMED Reinertsen, R.E., Koteng, S., Holmen, I.M.,

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN. Rapport: Deteksjon av intravaskulære gassbobler med uttralyd i våkne rotter etter ekskursjoner fra metningsdykk.

UNIVERSITETET I BERGEN. Rapport: Deteksjon av intravaskulære gassbobler med uttralyd i våkne rotter etter ekskursjoner fra metningsdykk. UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITY OF BERGEN FYSIOLOGISK INSTITUTT Årstadveien 19 59 BERGEN Tlf.: 55 2 6 Fax:552641 DEPARTMENT OF PHYSIOLOGY Årstadveien 19 N-59 BERGEN, NORWAY Phone: 47 55 26 Fax: 47552641

Detaljer

MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING RESPIRASJONSFYSIOLOGI/PUSTEUTSTYR

MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING RESPIRASJONSFYSIOLOGI/PUSTEUTSTYR MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING RESPIRASJONSFYSIOLOGI/PUSTEUTSTYR Ansvarhg: EinarThorsen NUTEC Arbeidet utført av: Bård Holand SINTEF Eirik Myrseth SINTEF Kåre Segadal NUTEC EinarThorsen NUTEC NUTEC,

Detaljer

INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. oppsurnrnering

INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. oppsurnrnering INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Posiboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 39-93 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 15.11.93

Detaljer

Volden, G.; Aarseth, EL: Diver s hand: a. skin disorder common in occupational. Vol. 55, No. 2, p. 141-143, 1998. Ahlén,

Volden, G.; Aarseth, EL: Diver s hand: a. skin disorder common in occupational. Vol. 55, No. 2, p. 141-143, 1998. Ahlén, Ahlén, NUI AS Dykkeseminaret 1998. IMPLEMENTERING Iversen, O.J.: R&D Environmental Control Pseudomonas NUI AS Gravdalsveien 245 Pb. 23 Ytre Laksevåg, NO-58 48 Bergen TIf.+ 47 55 94 28 00 Fax + 47 55 94

Detaljer

FORORD... 1 INNLEDNING OG MÅLSETNING... 2 METODE... 3 RESULTATER... 6 DISKUSJON... 9 KONKLUSJON... 10 REFERANSER... 11

FORORD... 1 INNLEDNING OG MÅLSETNING... 2 METODE... 3 RESULTATER... 6 DISKUSJON... 9 KONKLUSJON... 10 REFERANSER... 11 Innhold FORORD... 1 INNLEDNING OG MÅLSETNING... 2 METODE... 3 RESULTATER... 6 DISKUSJON... 9 KONKLUSJON... 10 REFERANSER... 11 FORORD Denne studien er utført som et oppdrag for Petroleumstilsynet. Arbeidet

Detaljer

Nutec //, _ NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94 11311

Nutec //, _ NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94 11311 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94

Detaljer

Innhold. Hva er TFS? Målorganer. Målorgan ved TFS. Risiko for TFS. Bobler blod og vev Patogenesen ved trykkfallssyke

Innhold. Hva er TFS? Målorganer. Målorgan ved TFS. Risiko for TFS. Bobler blod og vev Patogenesen ved trykkfallssyke Innhold Bobler blod og vev Patogenesen ved trykkfallssyke Jan Risberg Historie Klassifisering Histopatologiske studier TFS Lokalisering av fri gass Biologiske effekter av gassbobler Hva er TFS? Sykdom

Detaljer

Dekompresj onsforskning i Trondheim - Oppsummering

Dekompresj onsforskning i Trondheim - Oppsummering 19920728 STF23 A92034 Dekompresj onsforskning i Trondheim Oppsummering UNIMED N 7034 Egenvalgte Ekstrakt :orfatter Dekompresjonsforskning i Trondheim Antall sider og bilag Oppsummering 19920728 Telefon:

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

1-' ) ~,...,~,. ~.. lß...,;:: 'l~'. ~, Lungefunksjon hos unge yrkesdykkere Rapport fra et toårig prosjekt HD 1064/96 FOU. \;i:~':r...;d!'.

1-' ) ~,...,~,. ~.. lß...,;:: 'l~'. ~, Lungefunksjon hos unge yrkesdykkere Rapport fra et toårig prosjekt HD 1064/96 FOU. \;i:~':r...;d!'. Lungefunksjon hos unge yrkesdykkere Rapport fra et toårig prosjekt Av Marit Skogstad -,.. ~.:,,;..':...~. '- ~~ -~,,:.~ ~..,.'.~,~. '..-'"...:::..'.'". -:-- -~~._.~.-~.~--- HD 1064/96 FOU '. ',. ::,.','.:~:.d::d:.:.~.

Detaljer

MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING INNLEDNING. Jens Smith-Sivertsen. NUTEC, 1803 88 JSS/EAJ m status

MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING INNLEDNING. Jens Smith-Sivertsen. NUTEC, 1803 88 JSS/EAJ m status MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING INNLEDNING Ansvarlig: Jens Smith-Sivertsen NUTEC, 1803 88 JSS/EAJ m status 1.3 ÅNDEDRETrET 3 1.2 KROPPSTEMPERATUREN 2 1.1 INNLEDNING INNHOLD Side 1.5 HØYTRYKKSNERVESYNDROMET

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr Flervalgsoppgaver gassutveksling i dyr Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling dyr 1 Gassutveksling i pattedyr skjer i A) alveoler og vener B) bronkioler og kapillærer C) alveoler og

Detaljer

Nutec I I NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 01,1 Dato: Prosjekt nr: 18.03.91 11450. Rapportens tittel: Godkjent av

Nutec I I NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 01,1 Dato: Prosjekt nr: 18.03.91 11450. Rapportens tittel: Godkjent av Rapport nr: 01,1 Dato: Prosjekt nr: Appendiks Rapportens tittel: Godkjent av Fri Distribusjon C. Hordnes (Norsk Hydro) Klientloppdragsgiver: Klientsilcontaktpersons referanse: dykng. / 7 18.03.91 11450

Detaljer

SAMMENDRAG FOREDRAGENE. Da denne boken gikk i trykken, hadde vi ikke mottatt sammendrag for følgende innlegg:

SAMMENDRAG FOREDRAGENE. Da denne boken gikk i trykken, hadde vi ikke mottatt sammendrag for følgende innlegg: SAMMENDRAG AV FOREDRAGENE Da denne boken gikk i trykken, hadde vi ikke mottatt sammendrag for følgende innlegg: Sesjon 1: Kjemisk arbeidsmiljø Rune Djurhuus, NUTEC Personlig dykkeutstyr Arvid Påsche, SINTEF

Detaljer

CO2- forgi*ning og dybderus. pco2. Hyperkapni 14.04.15 1. Hyperkapni CO2- forgi*ning KARBONDIOKSID - CO2 KL LEGE SINDRE EKREN

CO2- forgi*ning og dybderus. pco2. Hyperkapni 14.04.15 1. Hyperkapni CO2- forgi*ning KARBONDIOKSID - CO2 KL LEGE SINDRE EKREN KARBONDIOKSID - CO2 Forbrenningsprodukt i cellene, skilles ut i lungene CO2- forgi*ning og dybderus KL LEGE SINDRE EKREN CO2- konsentrasjonen er vanligvis 0,04 % i lu*, men den slger Ll ca 5 % i alveolene

Detaljer

Energi for maksimal ytelse

Energi for maksimal ytelse Energi for maksimal ytelse Det er bevist at øker livskvaliteten hos eldre hunder, ved å sørge for en forbedret og mer aktiv livsstil. Propentofyllin, virkestoffet i, øker oksygentilførselen til cellene,

Detaljer

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008 RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008 1 SAMMENDRAG I 2008 var aktivitetsnivået for metningsdykking på 55.234 manntimer i metning. Dette er ca en halvering av aktivitetsnivået sammenlignet med 2007 (fig.

Detaljer

Nutec. Rapport nr: 4-94 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 13.10.94 11320. Rapportens tittel : Kontrollert av E. Thorserr

Nutec. Rapport nr: 4-94 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 13.10.94 11320. Rapportens tittel : Kontrollert av E. Thorserr Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 4-94 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 13.10.94

Detaljer

Innhold. Trykkfallssyke, lungesprengning og gassemboli. Hva er trykkfallssyke. Metning i vev. Bobler i ryggmarg. Trykkfallssyke. Page 1.

Innhold. Trykkfallssyke, lungesprengning og gassemboli. Hva er trykkfallssyke. Metning i vev. Bobler i ryggmarg. Trykkfallssyke. Page 1. Trykkfallssyke, lungesprengning og gassemboli Jan Risberg Innhold Trykkfallssyke Årsak Symptomer Førstehjelp Endelig behandling Lungesprengning og gassemboli Årsak Symptomer Førstehjelp Endelig behandling

Detaljer

NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S

NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 341600. Telex: 42892 nutec n Rapport nr.: 39-90 Rapportens tittel: Langtidsvirkning av dykking på lungefunksjon

Detaljer

Sammenligning av dekompresjonstabeller for overflateorientert dykking

Sammenligning av dekompresjonstabeller for overflateorientert dykking Rapportens tittel: NUI AS Gravdalsveien 245, 5165 Laksevåg www.nui.no Oppdragsgiver(e): Sammenligning av dekompresjonstabeller for overflateorientert dykking Rapportnr.: 2014-01 Revisjon nr.: 1 Oppdragsgivers

Detaljer

Fysiologi. Respirasjonssystemet. Respirasjonssystemet (del I) Del I: Del II:

Fysiologi. Respirasjonssystemet. Respirasjonssystemet (del I) Del I: Del II: Respirasjonssystemet Fysiologi Respirasjonssystemet Del I: Oppbygning og funksjon Lungenes ventilasjon Gassutveksling i lungene/vev Lungevolumer/lungekapasitet A. Rustan FRM3030 2007 Del II: Transport

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

Kunnskapsstatus og fremtidsperspektiver 2012

Kunnskapsstatus og fremtidsperspektiver 2012 KUNNSKAPSSTATUS OG FREMTIDSPERSPEKTIVER 2012 ALF O. BRUBAKK Kunnskapsstatus og fremtidsperspektiver 2012 GOD REISE HJEM - Is the end in sight for decompression research, say by the end of the century?

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 10 : Transport i kroppen: respirasjon og sirkulasjon Figur side 202 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren gir en oversikt over de forskjellige

Detaljer

INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 19-95 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 15.01.96 21020.1

INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 19-95 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 15.01.96 21020.1 INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 19-95 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 15.01.96

Detaljer

Innhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming

Innhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming Innhold Fysiologi spesielt om immersjonseffekter Jan Risberg Hva begrenser vår fysiske yteevne under vann? Hvor dypt kan vi (fri-)dykke? Effekten av immersjon og kulde på Sirkulasjonsorganer Lunge og respirasjon

Detaljer

Trykkfallssyke. Trykkfallssyke. 1866: Demandregulator Rouquayrol. 1868: Norske Marine tar i bruk Rouquayrols demandregulator.

Trykkfallssyke. Trykkfallssyke. 1866: Demandregulator Rouquayrol. 1868: Norske Marine tar i bruk Rouquayrols demandregulator. Glimt fra dykkingens historie DYKKETABELLER 400 f.kr.: Dykking etter perlemuslinger. 333 f.kr.: Aleksander den Store leide dykkere under slaget om Tyre for å ødelegg havne-forsvarsverkene. Det sies og

Detaljer

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014 RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014 1 SAMMENDRAG I 2014 ble det innrapportert 134.433 manntimer i metning ved dykking på norsk sokkel. Dette er ca. 40% økning i aktivitet sammenlignet med 2013

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

Innhold Barotraumer. Case 14.04.15 1. Barotraumene. 3- dagerskurs. Lungebrist/cerebral gassemboli

Innhold Barotraumer. Case 14.04.15 1. Barotraumene. 3- dagerskurs. Lungebrist/cerebral gassemboli Innhold Barotraumer 3- dagerskurs Barotraumene Kompresjonsbarotraumer (squeeze) Neds:gning Dekompresjonsbarotraumer Opps:gning Lungebrist/cerebral gassemboli 1 2 BOYLE- MARRIOTS LOV Case P x V= k ( v.konstant

Detaljer

Rapport: Blodplateaktivering hos gris ved hyperbar påvirkning

Rapport: Blodplateaktivering hos gris ved hyperbar påvirkning UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITY OF BERGEN [NSTITUTT FOR BIOKJEMI DEPARTMENT OF BIOCHEMISTRY OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Arstadveien 19 AND MOLECULAR BIOLOGY Årstadveien 19 5009 BERGEN N-5009 BERGEN, Norway Telefon:

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r

Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 5 Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r Data er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema til 6138 dykkere

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

I tretten dager i iiiars ble det gjennomført et tørt. sinwlert metningsdykk i NUIs kammersystem. Dette var

I tretten dager i iiiars ble det gjennomført et tørt. sinwlert metningsdykk i NUIs kammersystem. Dette var tilleggstudier. U u formålene var soiii den gang å verifisere kvalitet på prosedyrer som trengs hvis det skulle bli nødvendig å ble anledningen benyttet for å verifisere kompetanse og oksmetniiigsdykk

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m

Detaljer

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvorfor dør barn? Under 1 år Missdannelser 24% Krybbedød 20% Infeksjoner 19% Trauma 4% Kreft 2% Hvorfor dør barn? 5-14 år Trauma

Detaljer

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3 Undervisning D 15 26.02.15 Sirkulasjonssystemet: Består av: hjertet, blodårene og blodet Hensikt: sørge for å tilføre alle kroppens celler oksygen og næringsstoffer, og fjerne CO2 og avfallstoffer Svikt

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Pasientinformasjon Mars 2009

Pasientinformasjon Mars 2009 Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).

Detaljer

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 3 1-92 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 15.09.92 P11221.1

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 3 1-92 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 15.09.92 P11221.1 G Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Po6tboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 3 1-92 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 15.09.92

Detaljer

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske

Detaljer

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.

Detaljer

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS LUNGEDAGENE 2014 SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Kari Tau Strand Oanes, spesialist i allmennmedisin Stavanger Medisinske Senter Spirometri En pustetest som utreder lungefunksjon Betydning for behandling Nødvendig

Detaljer

Lungenes diffusjonskapasitet

Lungenes diffusjonskapasitet Lungenes diffusjonskapasitet Bjørn Johansen Department Group for Clinical Medicine Rikshospitalet, University of Oslo Lungenes delfunksjoner Massetransport Fordeling Diffusjon Perfusjon 08/03/98 06.03.2008

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin FLYMEDISIN Grunnleggende Flymedisin 1 MÅL Angi omtrentlig hvordan lufttrykk og temperatur endres oppover i atmosfæren Kjenne sammensetningen av luften i atmosfæren Kjenne begrepene partialtrykk og kunne

Detaljer

Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft

Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft Seniorforsker Øistein Johansen SINTEF Marin miljøteknologi 1 Undervannsutblåsning av gass og olje Noen viktige teoretiske og eksperimentelle

Detaljer

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.

Detaljer

Statoil. Norsk Hydro. Saga Stolt Comex Seaway. Oceaneering. SubSea Dolphin. Rockwater. Stena Offshore SINTEF. Senter for yperbarmedisinsk

Statoil. Norsk Hydro. Saga Stolt Comex Seaway. Oceaneering. SubSea Dolphin. Rockwater. Stena Offshore SINTEF. Senter for yperbarmedisinsk Einar Svendsen Tom Smith Einar Lura Arvid Påsche Tjøstolv Lund Leif Aanderud Biblioteket Svein Eidsvik S. Shepard I. Haugland Norsk Hydro Haukeland Sykehus NUTEC Rockwater NUTEC Statoil Saga Stolt Comex

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling Side 178 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren viser en oversikt over de ulike delene av respirasjonssystemet. Side 179 Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie)

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

DYKKESEMINARET 2000 III, - et møtested for. innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e

DYKKESEMINARET 2000 III, - et møtested for. innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e 0 III, DYKKESEMINARET 2000 - et møtested for innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e Bergen Kongressenter, Bergen 28. og 29. november 2000 09.10 09.25 10.10 10.20 10.35 10.45 11.30 11.45 12.00 PROGRAM FOR

Detaljer

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Trening er Bærekaftig Medisin Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Survival of the fittest Peak exercise capacity is found to be the strongest predictor of mortality among both normal

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI Foto: www.colourbox.com 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus VELKOMMEN TIL OSS I denne brosjyren finn du informasjon om undersøkinga du skal

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 2. Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi

Detaljer

Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel

Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel Margit Rosenberg (Margit.Rosenberg@vestreviken.no) Ellen Borstad Sissel Oversand Anbefalinger Alle bør ha dokumentert at vannlating er kommet i orden innen

Detaljer

Innhold. Dykkefysiologi Hva skjer med kroppen når man dykker? Hva begrenser vår fysiske yteevne (generelt) Energiomsetning.

Innhold. Dykkefysiologi Hva skjer med kroppen når man dykker? Hva begrenser vår fysiske yteevne (generelt) Energiomsetning. Dykkefysiologi Hva skjer med kroppen når man dykker? OK Ole Budal FSAN UVB Dykkerlegens kontor Innhold n Hva begrenser vår fysiske yteevne under vann? n Hvor dypt kan vi (fri-)dykke? n Effekten av immersjon,

Detaljer

Dokumentasjon av litteratursøk

Dokumentasjon av litteratursøk Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema av prosedyren: Spørsmål fra PICO-skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Postoperative tiltak for forebygging av lungekomplikasjoner

Detaljer

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen.

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen. Brystsmerter sykdom Bla artikkelen brystsmerter Definisjon Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen. Alternative Names

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

DYKKETABELLER. Glimt fra dykkingens historie

DYKKETABELLER. Glimt fra dykkingens historie Glimt fra dykkingens historie DYKKETABELLER 4500 f.kr.: Dykking etter perlemuslinger. 333 f.kr.: Aleksander den Store leide dykkere under slaget om Tyre for å ødelegg havne-forsvarsverkene. Det sies og

Detaljer

NUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI. BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995

NUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI. BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995 I- NUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995 Organisasjons kom ité A.Brakstad, NUTEC Finansiering Redaktører Sekretariat 0. Lie, Oljedirektoratet,

Detaljer

VITENSKAPELIG FUDT-SE MINAR DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI INNEN BERGEN, 7. DESEMBER 1990

VITENSKAPELIG FUDT-SE MINAR DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI INNEN BERGEN, 7. DESEMBER 1990 c i DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI BERGEN, 7. DESEMBER 1990 FUDT-SE MINAR VITENSKAPELIG INNEN Forening Finansiering R. Eriksen Redaktører BERGEN, 7. DESEMBER 1990 DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI INN EN C VITENSKAPELIG

Detaljer

Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar. Terje Skjærpe

Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar. Terje Skjærpe Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar Terje Skjærpe Starten ekko avbilding Inge Edler, kardiolog i Lund i Sverige og Carl Hellmut Hertz, student Framstilte i 1953 på seg sjøl ekko som rørde

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Kornstøveksponering og helseeffekter

Kornstøveksponering og helseeffekter Kornstøveksponering og helseeffekter Funn og forslag til tiltak Forsker Wijnand Eduard STAMI Oversikt Kort bakgrunn Resultat eksponeringsmålinger Resultat helseeffektmålinger Forslag til tiltak Bakgrunn

Detaljer

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on STF23 F9515 Gradering: Fortrolig UBA 9-4 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on 1995-3-15 ..y. 11UEL UBA 9-4 - Pilotstudie - Kontroll kontaminasjon av fuktighet/mikrobiologisk

Detaljer

(12) Translation of european patent specification

(12) Translation of european patent specification (12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 2386834 B1 (19) NO NORWAY (1) Int Cl. G01F 1/44 (06.01) G01F 1/74 (06.01) Norwegian Industrial Property Office (21) Translation Published 1.09.14

Detaljer

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C).

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Fever sykdom Bla artikkelen Fever Definisjon Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Bilder: Termometer

Detaljer

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset

Detaljer

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICO skjema: Problemstilling: Hva er beste måte å administrere oksygenbehandling til voksne, ikke tracheostomerte innlagte pasienter på? Delspørsmål:

Detaljer

Informasjon fra Ergospir

Informasjon fra Ergospir Ergospirometri CardioPulmonary Exercise Test CPET tolkning 1 Jon Hardie «Klinisk institutt 2» UiB Lungeavdelingen, HUS Spesialistsenteret på Straume Informasjon fra Ergospir Peak VO 2 : maks arbeidskapasitet

Detaljer

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Lungedagene 2012 Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen HVORFOR SKAL VI KUNNE DETTE Riktig diagnose: ASTMA eller KOLS? Riktig behandling og så krever også myndighetene det.. Har legekontorene

Detaljer

Før vi setter i gang. Vått og kaldt Nedkjøling i vann. Begrepsavklaring. Drukning (dødsårsak) Kunnskap om overlevelsestid i kaldt vann

Før vi setter i gang. Vått og kaldt Nedkjøling i vann. Begrepsavklaring. Drukning (dødsårsak) Kunnskap om overlevelsestid i kaldt vann Vått og kaldt Nedkjøling i vann Jan Risberg KK Sjef UVB Dykkerlegens Avdeling Før vi setter i gang Hvorfor er det viktig for dere å kjenne til? Tørr og våt drukning Drukning i ferskvann og saltvann Gjenoppvarmingsmetoder

Detaljer

CPAP ved respirasjonssvikt

CPAP ved respirasjonssvikt CPAP ved respirasjonssvikt Luftveiene omfatter Øvre luftvei omfatter: nese, munn og svelg. Har som oppgave årense luften for partikler større enn 5my. Nedre luftveier omfatter: luftrøret Trachea, bronkiene

Detaljer

Forskningsprosjektet: Hundekjørerne under Finnmarksløpet. Førsteamanuensis Andi Weydahl, Høgskolen i Finnmark.

Forskningsprosjektet: Hundekjørerne under Finnmarksløpet. Førsteamanuensis Andi Weydahl, Høgskolen i Finnmark. Forskningsprosjektet: Hundekjørerne under Finnmarksløpet. Førsteamanuensis Andi Weydahl, Høgskolen i Finnmark. Middelhavskysten og Tyrkia var rammene for starten av forskningsporsjekt rundt hundekjørerene

Detaljer

Biologiske og hygieniske aspekter ved bruk av ultralyd. Tor Skatvedt Egge Bilde- og intervensjonsklinikken Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet

Biologiske og hygieniske aspekter ved bruk av ultralyd. Tor Skatvedt Egge Bilde- og intervensjonsklinikken Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Biologiske og hygieniske aspekter ved bruk av ultralyd. Tor Skatvedt Egge Bilde- og intervensjonsklinikken Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Problemstilling vedrørende diagnostisk bruk av ultralyd

Detaljer

Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten

Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten Inndeling Patofysiologi Klinikk Diagnostikk Behandling Monitorering Utfall Patofysiologi The Host Response in Severe Sepsis. Angus DC, van der

Detaljer