Dekompresj onsforskning i Trondheim - Oppsummering
|
|
- Roald Berntsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 STF23 A92034 Dekompresj onsforskning i Trondheim Oppsummering UNIMED
2 N 7034 Egenvalgte Ekstrakt :orfatter Dekompresjonsforskning i Trondheim Antall sider og bilag Oppsummering Telefon: (07) Telefax: (07) pen RAPPORT STF23 A92034 Rapportnummer Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole Avdelinq osjektnumm ISBN nr. Prisgruppe i. F stikkord Gruppe 2 Undervanns Sub sea Dekompresjon Decompression Gruppe i av disse. Oljedirektoratet) FUDT (Statoil, Norsk Hydro, Saga Petroleum og Oppdragsgiver i SINTEF UNIMED, Seksjon for ekstreme arbeidsmiljø Graderina perioden , og delaktiviteter innen hver hovedaktivitet omtales. Praktiske konsekvenser av de gjennnomforte oppgaver er beskrevet. Finansieringskilder for den beskrevne dekompresjonsforskningen angis, og det redegjøres for sammengengen mellom de FUDT finansierte dekompresj ons aktivitetene og aktiviteter finansiert fra andre finansieringskilder. Medvirkende forskninspersonale er listet. Trpndheim. Hovedaktivitetene innen dette forskningsfeltet oppsummeres for Rapporten foreslâ.r en rekke prosjekter for videre arbeid, og indikerer nytteverdien Rapporten oppsummerer bakgrunn og målsetting for dekompresjonsforskningen i Oppdr.givers ref. Stikkord på norsk Indexing Terms:English 1le Ise Health Trondheim Telex:5562OSINTFN Rapporten oppsummerer publikasjoner resulterende fra forskingsaktiviteten. Rapportens tittel Datc Ertsås, G Sandvig, C Hordnes, JM
3 1.2 Overordnet målsetning Eksperimentell grisemodell 4 2. RESULTATER FRA PERIODEN Bakgrunn 2 1. BAKGRUNN OG OVERORDNET MÀLSETNING 2 INNHOLDSFORTEGNELSE UNIMED C 4. VIDERE PLANER 9 3. ENDEL PRAKTISKE KONSEKVENSER AV ARBEIDET 8 6. FINANSIERINGSKILDER FORSLAG TIL SATSING I TRONDHEIM INNEN FUDT LITTERATURLISTE RELATERT TIL PROGRAMMET PERSONALE KNYTTET TIL PROSJEKTET JANUAR SAMMENHENGEN MELLOM TUDT OG ANDRE PROSJEKTER 15 \wp51\rpport\ak881.rap/brg SINTEF UNIMED, 14. juli Matematisk modellering Eksperimentell kaninmodell Eksperimentell rottemodell Forsøk på mennesker Hovedproblemstillinger Prosjekter Ekstern publisering SINTEF rapporter Effekten av omgivelsesfaktorer Metodeutvikling Effekter på CNS C5aaktivering Prosedyrer for aksellerert dekompresjon Behandling av DCS 12
4 UNIMED 2 1. BAKGRUNN OG OVERORDNET MÅLSETNING Li Bakgrunn STATOIL etablerte i 1988 et forsknings og utviklingsprogram innen dykking (FUDT). Av det opprinnelige dokument som den gang ble utarbeidet ble det understreket at målet var: å legge opp en langsiktig strategi innenfor dette fagområdet. forskningsmiljøene får mer enhetlige signaler å forholde seg til, samtidig som hensikten er å bygge opp norsk kompetanse på spesielle, kritiske områder. Det ble understreket at STATOILs viktigste samarbeidspartner var NUTEC, men: miljøer som er etablert ved større nasjonale forskningsenheter vil også ha selvstendige oppgaver i et slikt program. Selv om det ble understreket at det var av betydnig at forskningsresultatene kom i operasjonell anvendelse, ble det også sterkt påpekt at: dette er et langsiktig program med uttrykt vilje til kompetanseoppbygning. Dette ble spesielt understreket med ønske om at resultatene skulle bli publisert. Det ble som følge av dette definert en rekke programmer. Programmet innen dekompresjon ble tildelt forskningsgruppen i Trondheim. Siden dette har det foregått en systematisk oppbygging av kompetanse og metoder i dette miljøet. I starten ble dette finansiert av interne midler og FUDTprosjektet var den første eksterne finansiering. Arbeidet har senere vært finansiert av en rekke kilder. Uten et bidrag fra flere, ville det ikke ha vært mulig å bygge opp aktiviteten til det nivå den har idag. \wpsl\rapport\ak8891.rap/brg SINTEF UNIMED, 14. juli 1992
5 bedre prosedyrer både for dekompresjon og behandling. 3. Bedre det teoretiske grunnlag for dekompresjonsmodellene, for på denne måten å utvikle 2. Utvikle metoder for overvåking av dekompresjon og følgene av denne for mennesker. 1. Skape et forskningsmiljø av internasjonal klasse for studie av dekompresjon. 1.2 Overordnet målsetning UNIMED 3 4. Utvikle metoder for testing av dekompresjonsprosedyrer i dyremodeller. 5. Utdanne leger og fysiologer i dekompresjonsproblemer. \wp5l\rapport\ak8891.rap/brg SINTEF UNIMED, 14. juli 1992
6 Effekten av assbobier å lun2esirkulasjonen Trykkøkningen i lungesirkulasjonen vil være proporsjonal med tilført gassmengde. 2.1 Eksperimentell grisemodell UNIMED 4 eller reduksjon i overfiatespenning i blodet. Lungefilteret synes å kunne påvirkes av Lungen er et utmerket filter for gass som ikke blir påvirket av karutvidende medikamenter dekompresjonsprosessen. 2. RESULTATER FRA PERIODEN hyperoksi og hypoksi reduserer effekten av gassemboliseringen på lungesirkulasjonen, hypoksi \wp5l\rapport\ak8891.rap/brg SINTEF UNUviED 14. juli 1992 Forandringer i oksygentensjon vil påvirke den sirkulatoriske effekt av gassboblen. Både System for styrin2 av trykkkammer Lungesirkulasjonen reagerer på relativt små mengder gass. fører til større trykkfall på arteriesiden. Systemet logger alle fysiologiske variable som måles (blodtrykk, ekspirasjonsgasser, Systemet kan regulere omgivelsene i kammeret (trykk, temperatur, gasssammensetning 0.1). System for skiftina av nusteaass temperaturer, ventilasjon o.l.) Systemet tillater å skifte gassblanding under trykk hos et forsøksdyr. System for evaluerin2 av assbobiemende i blod Utvikle et system som kan gi en semikvantitativ vurdering av gassmengden. Et slikt system muliggjør vurdering av dose.
7 c UNIMED 5 Oesopha2ustransducer for ultralyd Flere transducere som muliggjør måling med stor oppløsning i hjertet er utviklet, bl.a. en som kan registrere todimensjonale bilder. Effekten av ådent foramen ovale Gjennomgang av gass vil være bestemt av gassmengden og effekten av den på lunge sirkulasjonen og ikke av hullets størrelse. 2.2 Eksperimentell rottemodell Effekten av dekompresjon nå bobledannelse Både boblemenge og tidspunktet når boblene oppstår vil vise betydlige individuelle variasjoner. Effekten av sirkuiasjonsforandriner på bobledanneisen Tidspunktet når boblene oppstår vil bli signifikant forsinket ved vasodilatasjon. Ved økt sirkulasjon øker overlevelse og reduseres antall bobler. Levetid av bobler i vev Bobler i vev (mesenterium) har en meget lang levetid. Effekten av dekomuresion å blodhiernebarrieren Ingen effekter kan vises. \wp51\rpport\ak8891.zap/brg SINTEF UNIMED, 14. juli 1992
8 UNIMED Eksperimentell kaninmodell Effekten av assbobler på blod h jerne barrieren Skader på barrieren påvist. Effekten er doseavhengig. Kan være negativt korrelert til graden av C5aaktivering. Variasjon i C5a Aktiverin over tid Variasjonen over tid tyder pä at risiko for dekompresjonsykdom kan variere. C5aaktiverin med gass Graden av aktivering med gass er avhengig av utgangsnivået. 2.4 Forsøk på mennesker Forandring av C5aaktivering over tid Variasjon av d5aaktivering over tid som hos kaniner. Det er også sammenhengen mellom C5aaktiveringsnivå og aktivering med gassbobler. Dette kan tyde pâ at det kan være sammenheng mellom risiko for DCS og forekomst av infeksjoner. Bobledannelse ved gassskifte og forsk iellige dekompres jonsrofiler Vanskelig å prediktere med eksisterende modeller. Effekten av dykking på forandringer i hjernen målt med MRI Dekompresjonsykdom, mye dykking og risiko for morfologiske forandringer synes å. negativt korrelert. være (Sammenheng mellom C5a aktivering og dekpmpres ionssykdom) \wp5l\rapport\ak8891.rap/brg SINTEF UNIMED, 14. juli 1992
9 Gassgjennomgang i lungene er i hovedsak avhengig av volum av gass og av balansen mellom gasseliminasjon og tilførsel. Bobledannelsen vil være avhengig av overmetningens størrelse, dens varighet og hastigheten i vevet. Overmetning i et vev vil være bestemt av forholdet mellom arteriell gasstensjon og gasstensjon 2.5 Matematisk modellering den forandrer seg med. UNIMED 7 \wp5l\rapport\aks891.rap/brg SINTEF UNIMED, 14. juli 1992
10 UNIMED 8 3. ENDEL PRAKTISKE KONSEKVENSER AV ARBEIDET DYKKERE KAN IKKE VELGES UT ETTER GRADEN AV C5aAKTIVERING UTVELGELSE AV DYKKERE VED REGISTRERING AV ÅPENT FORAMEN OVALE VIL IKKE FORHINDRE ARTERIALISERING AV VENØSE BOBLER. HYPOKSI VIL HA EN UGUNSTIG EFFEKT VED GJENTATTE EMBOLISERINGER HYPOKSI VIL ØKE MOTSTANDEN I LUNGEKRETSL0PET OG RESPONSEN PÄ EMBOLISERING. ARTERIELLE BOBLER KAN VÆRE MEDVIRKENDE ÅRSAK TIL FORAND RINGENE I HJERNEN OBSERVERT HOS DYKKERE EFFEKTEN AV GASSSKIFTE PÅ DEKOMPRESJONEN OG GASSBOBLER ER MEGET VANSKELIG Å FORUTSI. GASSBOBLEMENGDEN I LUNGEARTERIEN KAN BRUKES SOM EN INDIKATOR PÅ DEKOMPRESJONSTRESS. SKIFTING AV PUSTEGASS TIL REN OKSYGEN VIL FØRE TIL EN TRANSIENT OVERMETNING. ENKELTE C5aAKTIVERING DYKKERE KAN HA EN STØRRE RISIKO FOR SKADER I CNS ENN ANDRE. r AV GASSBOBLER ER RELATERT TIL GENERELLT NIVÀ AV C5a, DET KAN DERFOR VÆRE EN SAMMENHENG MELLOM FORSKJELLIGE TYPER PROBLEMER DYKKERE HAR. ULTRALYDSCANNING MED COMPUTERPROSESSERING ER EN SENSITIV METODE FOR SEMIKVANTITATIV VURDERING AV GASSMENGDE. \wp5l\rapport\ak8891.rap/brg SINTEF UNIMED 14. juli 1992
11 HVORDAN HVA HVA HVILKEN Aktivering av CSa? HVILKEN Fysisk arbeid? 4.1 Hovedproblemstilhinger c UNIMED 9 4. VIDERE PLANER \wp5l\rapport\ak8891.rap/brg SINTEF UNIMED, 14. juli 1992 Det gjennstår en rekke problemer som bør avklares og som har direkte betydning for praktisk dekompresjon. Etter vår mening er de viktigste: Temperatur? Er langsommere alltid best? Kan en uten risiko radikalt redusere dekompresjonstiden, f.eks som nødprosedyre? PÅVIRKER OMGWELSESFAKTORER DEKOMPRESJONSPROSESSEN? Forandret sirkulasjon? Gasssammensetning? Gjentatte dykk/ekskursjoner? BEHANDLING ER DEN MEST EFFEKTIVE FOR DCS? ER ÀR5AKEN TIL DEN STORE VARIASJON I BOBLEDANNELSE FRA I hvilken grad kan skifte av gass være gunstig? Hva er optimal oksygenmengde? Sirkulasjonsregulering? INDIVID TIL INDIVID? Variasjon i overfiatespenning? Lungeforandringer? EFFEKT HAR BOBLENE PÅ ORGANISMEN? C5aaktivering? CNS forandringer? ER EN OPTIMAL DEKOMPRESJONSHASTIGHET?
12 UNIMED Prosjekter (Forslag) C5aAKTIVERING 1. Studere effekten av gjentatte dykk på C5aaktivering med gassbobler. 2. Evaluere sammenhengen mellom gassbobler, C5aaktivering og forekomst av DCS. 3. Evaluere sammenhengen mellom graden av C5aaktivering og problemer under dykking. 4. Etablere metode for å studere sammenhengen mellom overfiatetensjon i blod, C5aaktivering og dannelse av gassbobler. 5. Evaluere sammenhengen mellom graden av C5aaktivering i lungene og gassboblemengde ved forskjellige oksygentensjoner. Praktisk nytteverdi: Avklaring av følgende forhold: Kan påvirkning av C5aaktivering redusere risikoen for dekompresjonsykdom og skader i lunger? Kan C5aaktivering være en felles faktor i flere problemer relatert til dykking? Kan påvirking av overfiatetensjonen redusere bobledannelsen etter dekompresjon? EFFEKTEN AV OMG1VELSESFAKTORER 1. Studere sammenhengen mellom gasseliminasjon, bobledannelse og sirkulasjon i forskjellige kar. 2. Studere effekten av muskelkontraksjoner på bobledannelse og gasseliminasjon. 3. Effekten av gass skifte på bobler i venesystemet 4. Effekten av forandring i oksygentensjon og gassbobler på lungefunksjonen. \wp5l\rapport\ak8891.rsp/brg SINTEF UNIMED 14. juli 1992
13 UNIMED Il Praktisk nytteverdi: Avklaring av følgende forhold: Kan gasseliminasjonen økes og bobledannelsen reduseres ved økt sirkulasjon? Vil økt muskelbruk under dekompresjonen ha effekt på bobledannelsen? METODEUTVIKLING 1. Utvikle metode for måling av inertgass i blod. 2. Utvikle metode til gassdeteksjon i vev. 3. Utvikle metode til størrelsesbestemmelse av gassbobler i blod. 4. Utvikle bruk av Mmode ultralyd for kvantifisering av gassbobler i blod. 5. Utvikle metode for måling av compliance i lunger som mål for skadeeffekt av gassbobler. 6. Utvikle metoder for måling av sentralnervøse effekter av gass, spesielt ved hjelp av MRI Praktisk nytteverdi: Etablere metoder som kan gi en bedre kontroll av dekompresjonsprosessen og kan muliggjøre utviklingen av bedre dekompresjonsprosedyrer EFFEKTER PÅ CNS 1. Utvikle metoder basert på MRI for studie av sentralnervøse forandringer som følge av dekompresjon 2. Studere effekten av dekompresjon på sentralnervesystemet hos kanin og gris. 3. Studere CNS i en gruppe med tidligere dykkere som har sluttet tidlig i sin karriere (>5år). \wp5l\rapport\ak8891.rap/brg SINTEF UNIMED, 14. juli 1992
14 UNIMED 12 Praktisk nytteverdi: Etablere Identifisere metoder som kan gi en tidlig indikasjon på. skader i CNS. individer som er spesielt utsatt for skader PROSEDYRER FOR AKSELLERERT DEKOMPRESJON 1. Studere effekten av gassskifte på bobledannelsen ved rask dekompresjon. 2. Studere effekten av forskjellige medikamenter på slik dekompresjon. Praktisk nytteverdi: Muliggjøre nødevakuering av dykkere fra kammersystem ved spesielle farer (forlis, brann o.l.) BEHANDLING AV DCS 1. Studere effekten av gasssammensetning på dannelse av gassbobler og effekter av disse. 2. Studere effekten av medikamenter på behandlingsresultatet. Praktisk nytteverdi: Forbedring av behandlingsresultater. \wp5l\rapport\ak8a91.rap/brg SINTEF UNtMED, 14. juli 1992
15 1CiM UNIMED FORSLAG TIL SATSING I TRONDHEIM INNEN FUDT 1. C5aAKTIVERING/OVERFLATESPENNING CSaaktiveringen synes å være relatert til DCS, men sammenhengen er ikke på noe vis så. enkel som tidligere antatt. Videre studier, både hos mennesker og i dyremodeller, er nødvendig for å kartlegge problemet. Betydningen av å forstå denne sammenhengen ligger i at det er mulig å. blokkere en slik effekt medikamentelt, noe som kan ha Stor betydning for å forhindre/redusere skader. 2. BOBLEDETEKSJON Blind Doppler teknikk er ikke godt egnet til å overvåke dekompresjon, spesielt ikke når det er lite gassbobler. Nye metoder som kan kvantifisere gassmengden må utvikles og verifiseres, disse vil så. kunne brukes under virkelige dykk. 3. EKSPERIMENTELLE STUDIER AV LUNGEFUNKSJONEN HOS GRIS ETTER DEKOMPRESJON VED VARIERENDE OKSYGENTENSJONER Studier på mennesker har vist at det synes å være detekterbare forandringer i lungene både etter dykk og etter dekompresjon. Det er viktig å få avklart hvordan relasjonene er mellom lungeforandringer, oksygentensjon, eksponeringstid og bobler. Slike data vil kunne ha direkte operasjonelle implikasjoner. Be2runnelse: Innen disse tre feltene har dette miljøet en unik ekspertise og metoder som ikke er tilgjengelige ellers i landet. Studier innen disse feltene vil kunne gi resultater i løpet av gjenværende periode av FUDTprogrammet som har direkte relevans for praktisk dykking. Slike studier vil komplementere og underbygge de studier som utføres i Bergen. \wpsl\rapport\ak8s91.rap/brg SINTEF UNIMED, 14. juli 1992
16 UNIMED FINANSIERINGSKILDER I FUDT X X X X NORSK ROMSENTER X X X X HADES X X BRITISH GAS/DEPT ENERGY X X SINTEF UNIMED X X X X UNIT X X X ANDRE X \wpbl\rapport\akss91.rap/brg SINTEF UNIMED, 14. juli 1992
17 UNIMED 15 Çz 7. SAMMENHENGEN MELLOM 1t FUDT OG ANDRE PROSJEKTER Det viktigste prosjektet innen dekompresjon i Trondheim ved siden av FUDTprosjektet, er HADES prosjektet, finansiert av midler fra Phillips Petroleum Norge. Dette prosjektet er spesielt rettet mot problemer knyttet til omgivelsesfaktorer og de effekter disse har på gasseliminasjon og bobledannelse. Mange av de metoder som er utviklet for studier på grisemodellen og spesielt for måling av inertgasser i blod er utviklet innen dette prosjektet. Som det fremgår av denne rapporten, er virksomheten i Trondheim del av en samlet plan for studie av dekompresjon, der bidragsyterne har deltatt i etableringen av en ekspertise og en rekke metoder og eksperimentelle modeller. \wp5l\rapport\ak8891.rap/brg SINTEF UNtMED, 14. juli 1992
18 UNIMED PERSONALE KNYTTET TIL PROSJEKTET JANUAR 992 Personell navn ALF 0. BRUBAKK, Dr.med. RANDI REINERTSEN, Dr. philos VALERIE FLOOK, Ph.D. GRETA BOLSTAD, Cand real BJ0RN JENSSEN, Cand Scient ASTRID HJELDE, Cand Mag ANNELISE USTAD, Bioing ATLE KLEVEN, Siving ARNFINN SIRA, Tekniker Aktivitetsomrder Grisemodell,perif. sirkulasjon Lunger,gasselimin.,mat.modell CNS forandringer, rotte,kanin Grisemodell,lunger C5a, overfl.tensj.,rotte,kanin Gasselim i nasjon Kammerstyring Utstyr. Dr.qrads kandidater/studenter ANNE VIK, Cand med STIG SLØRDAL, Cand med OLAV EFTEDAL, Siv ing STIG KOTENG, Cand mag ØYVIND KOTENG, Cand mag INGUNN HAUGEN,Stud siv ing TORGTRIM LIE, Stud siv ing TRULS ROAR SØVDE, Stud siv ing Effekt av gassbobler, Dr.grad. Sirkulasjon, ultralyd, Dr.grad. Uttralyddeteksjon, Dr.grad Bobler og hypoksi, Hovedoppgave Bobler og hyperoksi,hovedoppgave Gasseliminasjon, DipI.oppg. Gass i vev, prosjektoppgave Samarbeide med: Ole Jan Iversen, Avd for Mikrobiologi, RiT Kåre Bergh, Avd for Mikrobiologi, AlT Sverre Mørk, Gades Inst. UiB. Peter Rinck, MRsenteret, RiT Tom Hennessy, City University, London. Steve Daniels, Oxford Hyperbaric Group, Univ. of Oxford. \wp5l\rapport\ak8891.rap/brg SINTEF UNIMED, 14. juli 1992
19 UNIMED LIYFERATURLISTE RELATERT TIL PROGRAMMET SINTEF rapporter STF23 F88015 A 0 Brubakk, m.m. Metode for defektering og størrelsesbestemmelse av gassbobler i blod vha ultralyd. STF23 F88016 A 0 Brubakk, M Ekker & B M Jensen. Metoder for produksjon av uniformerte gassbobler til bruk i embolistudier. STF23 F88017 G Bolstad, A Hjelde, A 0 Brubakk, S Mørk, L Kløve, K B Nilsen, G Waaler. Metode for studiet av skader p bhb hos rotter. STF23 F88018 Hennessy. Modelling the transport of microbubbles across the pulmonary capillary bed. STF23 F90021 A 0 Brubakk, A Vik. Intravascular gas bubbies on decompression. STF23 F9l002 H Torp, A 0 Brubakk. Detection of bubbies in blood vessels by utrasound Doppler technique in relation to EVA. A preliminary/technical description. STF23 F91005 A Hjelde, A 0 Brubakk, K Bergh, J 0 Iversen. Complement activation by Gas bubbles. STF23 F91008 T Hennesy. HADES model for decompression. STF23 F91009 A 0 Brubakk. HADES teoretical background. STF23 F91010 A 0 Brubakk, A Vik, B M Jenssen, A Kleven, 0 Eftedal. HADES Animal model & testing procedure. STF23 F91020 A 0 Brubakk, A Vik & 0 Eftedal. Intravascular Gas Bubbles on Decompression. II. Heliox Decompression. STF23 F91036 A 0 Brubakk, SSlørdal & 0 Eftedal. Heliox decompression fram air dives. STF23 F92009 A 0 Brubakk & A Hjelde. FUDT årsrapport Dekompresjonsprosjektet. \wp5l\rapport\ak8891.rap/brg SINTEF UNIMED, 14. juli 199
20 UNIMED Ekstern publisering 1. Brubakk, A.O. Heart and brain under hyperbaric conditions. In Refsum, H.: Heart and Brain, Brain and heart. Springer Verlag, Berlin, Martini S, Brubakk AO and Bech C. Effect of high pressure on metabolic response to coldin rats. Acta Physiol Scand 1989,135, Brubakk AO, Hemingsen BB and Sundnes G (eds) Supersaturation and bubbie formation inf!uids and organisms. Tapir Publ. Trondheim Brubakk A0.Ultrasonic methods for detection of gas bubbies. In: Ibid pp Eftedal I, Johansen E, Sira A. and Brubakk A0. Automatic control of pressure chambers.in: Bitterman N and Lincoln R (eds). Diving and hyperbaric medicine. EUBS, Eilat 1989, Vik A, Brubakk A0, Hennessy TR, Jensen BM, Ekker M and Slørdahi SA. Venous air embolism in swine: Transport of gas bubbies through the pulmonary circulation. I Appi Physiol 90;69: Brubakk A0, Torp H and Angelsen BAJ Noninvasive evaluation of flow changes and gas bubbies in the circulation by combined use of colorflowimaging and computer postprocessing. Acta Astronautica ;23: Brubakk A.0. Vascular gas bubbles or decompression sickness what is the proper endpoint for evaluating decompression procedures? In: David v (ed). Life Sciences Research in Space. ESTEC, Noordweijk 1990; ESA SP307: Jensen BM, Ekker M, Brubakk A0 and Sira A. A method for producing gas bubbies for use in airembolism studies. Med & Biol Eng & Comput 1991;29: Juul R, Slørdahl SA, Torp H, Anglesen B, Brubakk A0. Flow estimation using ultrasound imaging (color Mmode) and computer postprocessing. J Cerebral Blood Flow and Metabolism 1991;! 1: Vik A, Brubakk A0, Rinck P, Sande E, Levang 0W, Sellevold 0. MRI: a method to detect minor brain damage following coronary bypass surgery. Neuroradiology 1991;33: James PB, Lafferty CF, Brubakk A0. A new approach to air diving. In: Advances in underwater technology, ocean science and offshore engineering, Volume 27, SUBTECH 91, Back to the future. Kluwer Academic Publishers, London 199 1; \wp5l\rapport\ak8891.rap/brg SINTEF UNIMED 14. Juli 1992
21 c UNIMED Slørdahi SA, Vik A, Jenssen BM, Brubakk AO Aortic blood flow by Doppler echocardiography in pigs at 5 Bar ambient pressure and after decompression. In: Proceedings XVIIth Annual meeting on diving aud hyperbaric medicine, EUBS Crete 1991; Vik A, Jenssen BM, Eftedal 0, Brubakk A0. Venous and arterial gas bubbies in spontaneously breathing pigs after rapid decompression from 5 Bar. Ibid pp Bolstad G, Hjelde A, Brubakk A0. Effects of decompression on spesific gravity of rat brain tissue. Ibid pp Eftedal 0, Brubakk A0. A method for detecting intravascular gas bubbies using 2D ultrasound scanning and computerbased image processing. Ibid pp Kleivan A, Sira A, Brubakk A0. Chamberguard A program for environmental control of a pressure chamber. Ibid Brubakk A0. Deep Sea Diving. Chapter 92 in: Roelandt J.R.T.C and Sutherland G.R.(eds): Texbook of Cardiac Ultrasound, Gower Medical Publishing, London In press. 19. Hjelde A, B rubakk A0, Bergh K aud Iversen OJ. Complement activation by gas bubbies. Undersa Biomed Res 1990; 17 (suppl): Jenssen BM, Vik A, Brubakk A0. Venous gas embolism: Effects on pulmonary haemodnamics and gas exchange. Undersea Biomed Res. 1991;17(suppl): Vik A, Jenssen BM, Brubakk A0. Is it possible for venous gas bubbies to reach the arterial circulation. Undersea Biomed Res 1991;! 7(suppl): Vik A, Jenssen BM and Brubakk A0. The effect of aminophylline on transpulmonary passage of venous air emboli in pigs. J Appi Physiology 1991;71: Vik A, Jenssen BM, Brubakk A0. Effect of decompression in the pig. Submitted J Appi Physiol Vik A, Jenssen BM and Brubakk A0. Paradoxial Air Embolism in pigs with a patent foramen ovale. Undersea Biomed Res 1991 In press. 25. Eftedal 0, and Brubakk A0 Detecting intravascular gas bubbies in ultrasonic images. Med & Biol Eng Comput Submitted. \wp5l\rapport\ak8891.rap/brg SINTEF UNIMED, 14. juli 1992
y w ÅRsi&PPoRT 2000 DYKKERELATERT FoU INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING / STANDARIMSERING NU! as Dykkeseminaret 2000
ÅRsi&PPoRT 2000 MRK.: Refererte artikler i Dykkenytt vil foreligge i de ulike nr. av Dykkenytt 2000 vedlagt bak i permen. NUI AS Gravdalsveien 245 Pb. 23 Ytre Laksevåg, NO-58 48 Bergen TIf.+ 47 55 94 28
Detaljerrwa ÅRsRAPP0wr 1999 DYKKERELATERT FoU INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999
rwa ÅRsRAPP0wr 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999 NUI as NORSOK U-100 Manned underwater operations Presentert i Dykkenytt nr.2 1999. NUI as NORSOK U-1O1 Diving Respiratory
DetaljerOLJ1JW. Dekompresjon og omgivelses temperatur. Effekten av blod gjennomstrømning under dekompresjon på bobledannelse UNIMED
STF23 A959 Gradering: Åpen Dekompresjon og omgivelses temperatur. Effekten av blod gjennomstrømning under dekompresjon på bobledannelse 1995-6-3 OLJ1JW UNIMED Reinertsen, R.E., Koteng, S., Holmen, I.M.,
DetaljerVolden, G.; Aarseth, EL: Diver s hand: a. skin disorder common in occupational. Vol. 55, No. 2, p. 141-143, 1998. Ahlén,
Ahlén, NUI AS Dykkeseminaret 1998. IMPLEMENTERING Iversen, O.J.: R&D Environmental Control Pseudomonas NUI AS Gravdalsveien 245 Pb. 23 Ytre Laksevåg, NO-58 48 Bergen TIf.+ 47 55 94 28 00 Fax + 47 55 94
DetaljerNUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI. BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995
I- NUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995 Organisasjons kom ité A.Brakstad, NUTEC Finansiering Redaktører Sekretariat 0. Lie, Oljedirektoratet,
Detaljerrwa ÅRsRAPP0wr 1999 DYKKERELATERT FoU INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999
rwa ÅRsRAPP0wr 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999 NUI as NORSOK U-100 Manned underwater operations Presentert i Dykkenytt nr.2 1999. NUI as NORSOK U-1O1 Diving Respiratory
DetaljerI Nutec I I NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 50-91 Dato: Prosjekt nr: 17.03.1992 11120.1. Rapportens tittel: Kontrollert av:
17.03.1992 11120.1 Antall Sider: 9 C ERKLÆRING 7& T. Syversen I. Etablering av metoder for måling av intravaskulære J.0. Hjelle DEKOMPRESJON - LOKAL SIRKULASJON OG GASSBOBLER 0.1. Molvær Rapport nr: 50-91
DetaljerNutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 47-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:l1110 revidert 24.02.91
Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 47-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:l1110 revidert
DetaljerNutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 46 - Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert 24.02.92
.-. Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 46-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN. Rapport: Deteksjon av intravaskulære gassbobler med uttralyd i våkne rotter etter ekskursjoner fra metningsdykk.
UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITY OF BERGEN FYSIOLOGISK INSTITUTT Årstadveien 19 59 BERGEN Tlf.: 55 2 6 Fax:552641 DEPARTMENT OF PHYSIOLOGY Årstadveien 19 N-59 BERGEN, NORWAY Phone: 47 55 26 Fax: 47552641
DetaljerSTF23 F91012. En ny dykkeklokke: Presentasjon av en. fuliskala. modell. Draft 1991-02-15. OE1Lui SINTEF UNIMED PPORT
RT *7 SINTEF UNIMED 1991-02-15 Draft modell fuliskala En ny dykkeklokke: STF23 F91012 OE1Lui Presentasjon av en PPORT stikkord Egenvalgte N - 7034 Gruppe I Gruppe 2 Ekstrakt. 7 vid P he I Draft Antall
DetaljerÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE
ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE ARBEIDSMILJØ NUTEC RAPPORTER NUTEC Rapport 17-94 NUTEC Rapport 23-94 Djurhuus, R., I. Roseth og H.A. Sundland: Rensemidler for pustegass-rør. Foreløpig
DetaljerStatoil. Norsk Hydro. Saga Stolt Comex Seaway. Oceaneering. SubSea Dolphin. Rockwater. Stena Offshore SINTEF. Senter for yperbarmedisinsk
Einar Svendsen Tom Smith Einar Lura Arvid Påsche Tjøstolv Lund Leif Aanderud Biblioteket Svein Eidsvik S. Shepard I. Haugland Norsk Hydro Haukeland Sykehus NUTEC Rockwater NUTEC Statoil Saga Stolt Comex
DetaljerKlinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar. Terje Skjærpe
Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar Terje Skjærpe Starten ekko avbilding Inge Edler, kardiolog i Lund i Sverige og Carl Hellmut Hertz, student Framstilte i 1953 på seg sjøl ekko som rørde
DetaljerNutec. Rapport nr: 37-93 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 30.09.93 11310
Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 37-93 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 30.09.93
DetaljerDYKKESEMINARET 2000 III, - et møtested for. innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e
0 III, DYKKESEMINARET 2000 - et møtested for innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e Bergen Kongressenter, Bergen 28. og 29. november 2000 09.10 09.25 10.10 10.20 10.35 10.45 11.30 11.45 12.00 PROGRAM FOR
DetaljerOL&rt. Dekompresjon og omgivelses temperatur. Utvikling av metode for å kontrollere blodgjennom strømming til et perifert område av kroppen UNIMED
STF23 A9451 Gradering: Åpen Dekompresjon og omgivelses temperatur. Utvikling av metode for å kontrollere blodgjennom strømming til et perifert område av kroppen 1994-12-21 OL&rt c I1 SINTEF Ekstreme arbeidsmiljø
DetaljerUBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on
STF23 F9515 Gradering: Fortrolig UBA 9-4 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on 1995-3-15 ..y. 11UEL UBA 9-4 - Pilotstudie - Kontroll kontaminasjon av fuktighet/mikrobiologisk
DetaljerInnhold. Hva er TFS? Målorganer. Målorgan ved TFS. Risiko for TFS. Bobler blod og vev Patogenesen ved trykkfallssyke
Innhold Bobler blod og vev Patogenesen ved trykkfallssyke Jan Risberg Historie Klassifisering Histopatologiske studier TFS Lokalisering av fri gass Biologiske effekter av gassbobler Hva er TFS? Sykdom
DetaljerSAMMENDRAG FOREDRAGENE. Da denne boken gikk i trykken, hadde vi ikke mottatt sammendrag for følgende innlegg:
SAMMENDRAG AV FOREDRAGENE Da denne boken gikk i trykken, hadde vi ikke mottatt sammendrag for følgende innlegg: Sesjon 1: Kjemisk arbeidsmiljø Rune Djurhuus, NUTEC Personlig dykkeutstyr Arvid Påsche, SINTEF
DetaljerKunnskapsstatus og fremtidsperspektiver 2012
KUNNSKAPSSTATUS OG FREMTIDSPERSPEKTIVER 2012 ALF O. BRUBAKK Kunnskapsstatus og fremtidsperspektiver 2012 GOD REISE HJEM - Is the end in sight for decompression research, say by the end of the century?
DetaljerNutec 7 HYDRO OLJEDIREKTORATET STATOIL PUBLISERING I FUDT PROSJEKTET 1988-1992 /
1988-1992 / PROSJEKTET PUBLISERING I FUDT 7 HYDRO OLJEDIREKTORATET STATOIL Nutec J Nutec FORORD FUDT - Forsknings- og utviklingsprosjekt i dykketeknologi - er et samarbeidsprosjekt mellom Statoil, Norsk
DetaljerGir ny ultralydmetode bedre avbilding av lungeveneblodstrøm hos nyfødte?
Gir ny ultralydmetode bedre avbilding av lungeveneblodstrøm hos nyfødte? Høstmøte i ekkokardiografi 2009 Siri Ann Nyrnes Overlege/stipendiat Avd for barn og ungdom, StOlavs Hospital Norges teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerSTF23 F92009. FUDT rsrppori 1991. DekomprejonsprosjeIdet. ULJuW UNIMED 1991-01-31
STF23 F92009 FUDT rsrppori 1991. DekomprejonsprosjeIdet ULJuW UNIMED 1991-01-31 Egenvalgte Undervanns Sub sea Helse Health i aktiveringsgraden øker med økende boblemengde. Det er ogsà vist at aktiveringsgraden
DetaljerI Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S
I Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Pogtboks 6, 5034 Ytre Lksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 2-92 Dato: Prosjekt nr: 25.03.92 P111205 Rapportens
DetaljerDekompresjon og omgivelses. temperatur. Effekten av ulik grad av perifer blodgjennomstrømning og
1995-12-29 Gradering: Åpen STF23 A9568 temperatur. Effekten av ulik grad av perifer blodgjennomstrømning og Dekompresjon og omgivelses bruk av helium eller nitrogen under dekompresjon på bobledannelse
DetaljerINutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. oppsurnrnering
INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Posiboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 39-93 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 15.11.93
DetaljerINutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 19-95 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 15.01.96 21020.1
INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 19-95 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 15.01.96
Detaljer1 Kolossal vannomsetning
Urinary flow: 2-3% of bodyweight/day 1 Kolossal vannomsetning Urinary flow: 2-3% of bodyweight/day Nwosu et al 1993 & Moore and Cayle 199 Nwosu et al 1993 & Moore and Cayle 199 Fosterfysiologi Fosterfysiologi
Detaljerforskning Teknamedlemmer. feltet er Noen av norske. verdens Hvordan ypperste hva skjer med kroppen? forskere på dette Og noen av dem er
trem T e k s t: A n n e G r e t e N o r d a l rem Hvordan påvirkes mennesket i ekstreme omgivelser hva skjer med kroppen? Noen av verdens ypperste forskere på dette feltet er norske. F o t o : T h o r
DetaljerMENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING SIRKULASJON I MEDISIN
MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING SIRKULASJON I MEDISIN Ansvarlig: John 0. Hjelle NUTEC Arbeidet utført av: John 0. Hjelle NUTEC Arvid Hope NUTEC Hanne Klausen Universitetet i Bergen INNHOLD Side 7
DetaljerRapport: Blodplateaktivering hos gris ved hyperbar påvirkning
UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITY OF BERGEN [NSTITUTT FOR BIOKJEMI DEPARTMENT OF BIOCHEMISTRY OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Arstadveien 19 AND MOLECULAR BIOLOGY Årstadveien 19 5009 BERGEN N-5009 BERGEN, Norway Telefon:
DetaljerNutec //, _ NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94 11311
Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94
DetaljerNutec. Rapport nr: 4-94 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 13.10.94 11320. Rapportens tittel : Kontrollert av E. Thorserr
Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 4-94 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 13.10.94
DetaljerPetroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)
Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Pål Molander Direktør, Prof. Dr. www.pussh.org Agenda Litt om bakgrunnen og bakteppet for prosjektet Hvem er det som har besluttet at det foreligger
DetaljerLBK/StOlav. Ultrasound for prediction of rupture of abdominal aortic aneurysm, støtte til tre reiser med besøk ved seks institusjoner/bedrifter
Søkere til internasjonaliseringsmidler fra satsingsområdet Medisinsk teknologi 2010 Søker nr. Navn Institutt/fakultet Prosjekt Søkn.beløp Computer-based infant Movement 1 Lars Adde KKS, St.Olav Assessment
DetaljerSTF23 A95010 Gradering: Åpen. Behandling av dekompresj onssykdom 1995-02-11. ULJlW UNIMED
STF23 A95010 Gradering: Åpen Behandling av dekompresj onssykdom 1995-02-11 ULJlW UNIMED - / - ULJ1ILL UNIMED 11TTEL Behandling av dekompresjonssykdom SINTEF UNIMED Ekstreme arbeidsmiljo Postadresse: 7034
DetaljerVITENSKAPELIG FUDT-SE MINAR DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI INNEN BERGEN, 7. DESEMBER 1990
c i DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI BERGEN, 7. DESEMBER 1990 FUDT-SE MINAR VITENSKAPELIG INNEN Forening Finansiering R. Eriksen Redaktører BERGEN, 7. DESEMBER 1990 DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI INN EN C VITENSKAPELIG
DetaljerÅRsRAPP0RT D YKKERELA TERT Fo U DIS TRIBUSJONSLIS TE. Einar W. Svendsen Statoil. Cato Hordnes Norsk Hydro. Olav Hauso Oljedirektoratet
Biblioteket NUI Olav Hauso Oljedirektoratet Bjarne Sandvik Rockwater Kåre Segadal NUI Leif Johansen NOPEF Cato Hordnes Norsk Hydro Rune lngebregtsen Statens Dykkerskole Arvid Påsche SINTEF UNIMED Steve
DetaljerUltralyd i medisin. Page 1. Medisin for ikkemedisinere. Ultrasonic M-Mode (Motion Mode) Ultralyd i medisin
Medisin for ikkemedisinere Ultralyd i medisin Institutt for fysiologi og biomedisinsk teknikk NTNU Ultralyd i medisin Litt ultralydfysikk og historisk tilbakeblikk Ultralyd avbildning Ultralyd Doppler
DetaljerNutec. Dykkeseminaret 28. - 29. oktober 1997 STATO IL OLJEDI REKTORATET
I OLJEDI REKTORATET LI STATO IL 28. - 29. oktober 1997 1997 Dykkeseminaret Anne Gurd Lindrup, 9.00 - Helge F. Schjøtt,, Nutcc Cato Hordnes, Norsk Hydro 10.10-10.25 Åpning av seminaret Ordstyrere: Otto
DetaljerFunksjonell MR. Ole A. Andreassen
Funksjonell MR Ole A. Andreassen TOP-gruppen, Seksjon for psykoseforskning, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo o.a.andreassen@medisin.uio.no Innhold Funksjonell
DetaljerMarin Prosjektering. IMT linjevalg 2012
1 Marin Prosjektering IMT linjevalg 2012 2 Marin prosjektering er å; Skape morgendagens marine systemer, og Forbedre dagens marine systemer. 3 Sentrale ferdigheter Analysere 4 Prosjektere marine systemer
DetaljerUsikkerhet forandringer ved bytte av transducer type på en gass USM
Usikkerhet forandringer ved bytte av transducer type på en gass USM v/ Ole Kristian Våga IKM Instrutek Med skribenter og bildedokumentasjon av Børge Olafsen Marathon Oil, og Steinar Fosse - Oljedirektoratet
DetaljerINNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?
INNOVASJONSTOGET GÅR - hvor er legene? Utfordring Hvor står de medisinske fagfolkene når innovasjonen pågår, i midten eller på siden, og hva skjer fremover? Jon Endringsmotvilje? Endringsmotvilje? Helse
DetaljerForum for Human Factors in Control (HFC)
Forum for Human Factors in Control (HFC) Stig Ole Johnsen SINTEF 16/2-2006 1 HFC-forum - visjon og hovedoppgave Human Factors in Control : Kompetanseforum for bruk av Human Factors (HF) innen samhandling,
DetaljerTopilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control
Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control FHF-samling 21.-22.okt 2013 Verdikjede havbruk Randi N Grøntvedt prosjektleder Hvor var vi høsten 2009? Badebehandling
DetaljerInternasjonale aktiviteter innenfor funksjonskontroll med bidrag fra PFK
Internasjonale aktiviteter innenfor funksjonskontroll med bidrag fra PFK www.sintef.no/pfk Natasa Nord, førsteamanuensis Institutt for Energi- og prosessteknikk, NTNU Annex 47 Kostnadseffektiv funksjonskontroll
DetaljerNaturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1 Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM Planter inne i et kontorarbeidsmiljø tester av oppmerksomhet Eksperimentelt
DetaljerTrenger UH-sektoren en politikk på Open Access?
Trenger UH-sektoren en politikk på Open Access? Noen erfaringer, tanker og forslag Stein Høydalsvik, Universitetsbiblioteket i Tromsø Dette skal jeg snakke om Hindringer Erfaringer Hvorfor? Drivkrefter
DetaljerForskning ved St. Olavs Hospital /DMF
Forskningsinfrastruktur Siv Mørkved Forskningssjef Forskning ved St. Olavs Hospital /DMF Forskningsorganisering og forskningsfinansiering i helseforetakene Gudmund Marhaug Fagdirektør DMFs rolle i forskningsproduksjonen
DetaljerS-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?
S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret
DetaljerMerking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)
TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller
DetaljerVelkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign
Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar #miljødesign Hvorfor oppstår det klimaendringer? For å stoppe endringene må utslippene ned Fossile energikilder må erstattes med fornybare CEDREN - Skapt pga bekymring
DetaljerNY BESLUTNINGSSTØTTE FOR DE PREHOSPITALE AKUTTMEDISINSKE TJENESTENE FOR DIAGNOSTISERING VED HJELP AV SMART TEKNOLOGI
NY BESLUTNINGSSTØTTE FOR DE PREHOSPITALE AKUTTMEDISINSKE TJENESTENE FOR DIAGNOSTISERING VED HJELP AV SMART TEKNOLOGI Jan Håvard Skjetne og Anders Liverud BRIDGE - Prehospital Monitoring HEALTH AND CARE
DetaljerOppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD
Oppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD Del 1: Arne er på stranda ved havet sammen med familien og har med seg sine to barn. Barna har hver sin luftmadrass som Arne skal blåse opp. Han fyller lungene så mye
DetaljerMulig bruk av ultralyd for å forhindre eller fjerne lakselus - kunnskapsstatus per 2016
Mulig bruk av ultralyd for å forhindre eller fjerne lakselus - kunnskapsstatus per 2016 Martin H. Skjelvareid & Atle Mortensen Nofima Motivasjon Ultralyd kan brukes for kontroll av uønskede vannlevende
DetaljerNanomedisin i Forskningsrådet. Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007
Nanomedisin i Forskningsrådet Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007 Nanomedisin-relevante prosjekter i Forskningsrådet, et dykk ned i rådet Nanomedisin
DetaljerStortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte
Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte 2014-03-03 Direktør Sverre Aam SINTEF Energi Teknologi for et bedre samfunn Utvalgte tema som bør sikres en behandling NoU 2012:9 (Energiutredningen) gir
DetaljerBEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING
BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Bedre gjennom kunnskapsdeling Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter
DetaljerC Arbeidet utført av:
NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Poitbob 6, 5034 Ytre Lakev1g. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 25-94 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 28.03-95 21045-1
DetaljerNKS-programmet Status i B-delen
NKS-programmet Status i B-delen NKS Styrelsesmøtet 9.11.2006 Ole Harbitz NKS-B ressursfordeling: Ressursfordeling splittet på land: Ressursfordeling splittet på land og fagområde: Evalueringskriterier
DetaljerLærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015
Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme
DetaljerNorway Pumps & Pipes Fagseminar 1. oktober 2015
Norway Pumps & Pipes Fagseminar 1. oktober 2015 Starten på Pumps & Pipes i Houston Dr. Alan Lumsden - hjertekirurg ved Houston Methodist Hospital og Boreingeniør fra ExxonMobil møtes på en flyreise - eksperter
DetaljerFinansieringsmuligheter i EU - noen eksempler
Finansieringsmuligheter i EU - noen eksempler Frode Braadland EU rådgiver Innovasjon Norge Agder Eyde-nettverket, 23.03.2010 Finansieringsmuligheter i EU 3 virkemidler for næringslivet Eco-innovation Intelligent
DetaljerPETROMAKS & Integrerte Operasjoner. Rådgiver Tor-Petter Johnsen, PETROMAKS
PETROMAKS & Integrerte Operasjoner Rådgiver Tor-Petter Johnsen, PETROMAKS Agenda for presentasjonen Porteføljen IO i PETROMAKS Prosjekter Aktører Penger Utfordringer Tematiske satsingsområder TTA1: Fremtidens
DetaljerDemonstrasjon av trådløst sensornettverk
Demonstrasjon av trådløst sensornettverk Karl Øyri, Stig Støa, Ilangko Balasingham, Erik Fosse, Vegard Nossum Patient monitor Dual chambre Ext. temporary pacemaker Syringe pumps CCO monitor Ventilator
DetaljerHåndholdt ultralyd i medisinsk avdeling
Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling Indremedisinsk høstmøte 2012 Ole Christian Mjølstad Overlege Klinikk for hjertemedisin St. Olavs hospital Phd student MI-lab-ISB/NTNU 1 Bør indremedisinere beherske
DetaljerForskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim
Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering
DetaljerOppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske
Oppgave 3 Fordampningsentalpi av ren væske KJ1042 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 29.02.2012 i Sammendrag I forsøket ble damptrykket
DetaljerSakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008
Sakkyndig vurdering av Strategy Group for Medical Image Science and Visualization Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Innledning Bakgrunn for vurderingen er dokumentene i mappen med
DetaljerFor studenter ved M.Sc. studiet i samfunnssikkerhet.
1 12. November 2001 Kursbeskrivelse for ØK 142 Forskningsmetode for Vårsemesteret 2002 er under utarbeidelse. Pensum vil være det samme som for Vårsemesteret 2001, angitt nedenfor, men undervisningsopplegget
DetaljerForbedringskunnskap som et eget fagfelt: The science of improvement
Forbedringskunnskap som et eget fagfelt: The science of improvement Litt om meg selv Synnøve Serigstad, fungerende programleiar i Program for pasienttryggleik i Helse Vest. Primus non nocere 400 f.kr
DetaljerKvantifisering av diffuse støv Eramet Sauda Oliver Severin
Kvantifisering av diffuse støv Eramet Sauda Oliver Severin TITLE OF THE PRESENTATION 1 SAUDA COMMUNITY Sauda Eramet Sauda 2 ERAMET NORWAY SAUDA PRESENTATION CHRISTEL BORIES Prosess oversikt TITLE OF THE
Detaljernye PPT-mal behandlingsretningslinjer
Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,
Detaljer2013 - orientering. nes NTNU. og teknologi. dagsorden. 10-12 M. The. Side 1 av 14. Til: Kopi til: Fra: Gjelder: Møtetid: Møtested: 1.
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet + Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for r kjemisk prosessteknologi Møteinnkalling Til: Kopi til: Fra: Gjelder: Instituttstyrett Fakultet
DetaljerRegjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner
Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg
DetaljerDen europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo,
Den europeiske byggenæringen blir digital hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo, 30.04.2019 Agenda 1. 2. CEN-veileder til ISO 19650 del 1 og 2 3. EFCA Guide Oppdragsgivers krav til BIMleveranser og prosess.
DetaljerAnbud 2013-17423 Gass i flasker og tilhørende tjenester -ANSK-0056-13-
Anbud 2013-17423 Gass i flasker og tilhørende tjenester -ANSK-0056-13- Info Version 1 Url http://com.mercell.com/permalink/45791734.aspx External tender id 2014-453516 Ajour number Anbud 2013-17423-ANSK-0056-13
DetaljerGod kompetanse god kvalitet
God kompetanse god kvalitet Læringsnettverket i lindrende behandling Kari Os, FoU leder, USHT Akershus Kvalitet Kvalitet er i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav. Den nasjonale
DetaljerNORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S
Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 341600. Telex: 42892 nutec n Rapport nr.: 39-90 Rapportens tittel: Langtidsvirkning av dykking på lungefunksjon
DetaljerHva oppnår vi ved nedkjøling av nyfødte med oksygenmangel?
CP-konferansen 2018 Tidlig er mulig Oslo Kongressenter 26 januar Hva oppnår vi ved nedkjøling av nyfødte med oksygenmangel? What do we achieve by cooling newborns after reduced oxygen delivery? Marianne
DetaljerMÅLINGER ~ STRATEGI OG METODE
MÅLINGER ~ STRATEGI OG METODE 11.03.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 HVORFOR MÅLE? 11.03.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 3 Vi ønsker å. vite om tiltak skaper forbedring Hensikten
DetaljerMidler til innovativ utdanning
Midler til innovativ utdanning Hva ser jeg etter når jeg vurderer et prosjekt? Utdanningsseminar Onsdag 10 Januari 2018 Reidar Lyng Førsteamanuensis Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU/ Leder
DetaljerKrasjkurs i forbedringskunnskap
Krasjkurs i forbedringskunnskap Profesjonskunnskap -fagkunnskap -ferdigheter -verdier Forbedringskunnskap -system -variasjon -psykologi -erfaringslæring + «Tradisjonell» forbedring av helsetjenesten Kontinuerlig
DetaljerSIKKERHET OG TILLIT FRA ET TVERRFAGLIG PERSPEKTIV
SIKKERHET OG TILLIT FRA ET TVERRFAGLIG PERSPEKTIV Abelia Innovasjon Fagnettverk for Informasjonssikkerhet Oslo 17. mars 2005 Sikkerhet og tillit hva er sammenhengen? Ketil Stølen Sjefsforsker/Professor
DetaljerINNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.
INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens
DetaljerHegarty, Richardson, Montello, Lovelace, & Subbiah, 2002, Prestopnik & Roskos-Ewoldsen, 2000,, 1990, 1992
2015 pp.39-47 2 Hegarty, Richardson, Montello, Lovelace, & Subbiah, 2002, Prestopnik & Roskos-Ewoldsen, 2000,, 1990, 1992, 1988Moffat & Resnick, 2002 e.g., Baddeley & Hitch, 1974; Logie, 1995 3 e.g, Logie,
DetaljerForskernes digitale nærvær og identitet
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Universitetsbiblioteket i Bergen Forskernes digitale nærvær og identitet Susanne Mikki, PhD, Universitetsbiblioteket i Bergen Marta Zygmuntowska, PhD, Universitetsbiblioteket
DetaljerSAMMENDRAG FOREDRAGENE
SAMMENDRAG AV FOREDRAGENE Da noen av de inviterte utstyrsprodusentene/foredragsholderne fikk kort tidsfrist, vil det for noen presentasjoner ikke foreligge sammendrag. SESJON 1: PRAKTISK ANVENDELSE AV
DetaljerStrømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft
Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft Seniorforsker Øistein Johansen SINTEF Marin miljøteknologi 1 Undervannsutblåsning av gass og olje Noen viktige teoretiske og eksperimentelle
DetaljerHvordan få bedriftspartnere aktivt med i senterets virksomhet
Hvordan få bedriftspartnere aktivt med i senterets virksomhet Innledning ved Tore Tryland, Hydro, bedriftspartner SIMLab (1) 2008-02-28 I mer enn 100 år har Hydro bidratt til å skape mer livskraftige samfunn
DetaljerKvalitetsforbedring i helsevesenet - En medisinstudents perspektiv
Kvalitetsforbedring i helsevesenet - En medisinstudents perspektiv Vian J. Hamam Stud.med, UiO Nasjonal leder ForBedring-Studenter Styremedlem ForBedring-Leger Hovedtemaer! Hvorfor medisinstudenter skal
DetaljerRisk Management and Societal Safety Masterprogrammes at University of Stavanger. Ole Andreas Engen
Risk Management and Societal Safety Masterprogrammes at University of Stavanger Ole Andreas Engen Historical development 1982 One-year course module in safety 1987 Master programme risk and safety petroleum
DetaljerLungenes diffusjonskapasitet
Lungenes diffusjonskapasitet Bjørn Johansen Department Group for Clinical Medicine Rikshospitalet, University of Oslo Lungenes delfunksjoner Massetransport Fordeling Diffusjon Perfusjon 08/03/98 06.03.2008
DetaljerBegrenset Fortrolig. T-1 BSA Deltakere i revisjonslaget IBD, JAA, BSA, OH 2.12.2010
Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med Statoil og Technip vedrørende dykkere som potensiell risikoutsatt gruppe Aktivitetsnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt
DetaljerELD Tabeller for 25-45% O 2 åpent system Jan Risberg
Tabeller for 25-45% O 2 åpent system Jan Risberg Bakgrunn Norske Dykke- og behandlingstabeller (NDBT) har publisert tabeller for beregning av ekvivalent luftdybde ved dykking med oksygenanriket pustegass
DetaljerHVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug
IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering
DetaljerHvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift?
Hvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift? Innlegg ved Halvdagsseminar om åpen tilgang til vitenskapelige artikler I forbindelse med den internasjonale Open Access-uken, Universitetsbiblioteket i Bergen 26.
DetaljerNutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 45-91 a Dato :17.12.91 Prosjekt nr:l1110 Revidert 30.01.92
Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex : 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 45-91 a Dato :17.12.91 Prosjekt nr:l1110 Revidert
Detaljer