Dekompresjon og omgivelses. temperatur. Effekten av ulik grad av perifer blodgjennomstrømning og

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dekompresjon og omgivelses. temperatur. Effekten av ulik grad av perifer blodgjennomstrømning og"

Transkript

1 Gradering: Åpen STF23 A9568 temperatur. Effekten av ulik grad av perifer blodgjennomstrømning og Dekompresjon og omgivelses bruk av helium eller nitrogen under dekompresjon på bobledannelse

2 Koteng, S., Reinertsen, R.E., Holmen, I.M., Ustad, A.L., Brubakk, AD. Oljedirektoratet) OMEGA (Statoil, Norsk Hydro, Saga Petroleum og FORFATTER(E) OPPDRPSGIVER(E) Telex: slntf n Medisinsk Teknisk Senter Telefax: (7) Telefon: (7) SINTEF Postadresse: 734 Trondheim Besøksadresse: Gassbobler Gas Bubbies Blodgjennomstrømning Blood flow i ST1KKOD NORSK / Reduksjon av blodgjennomstrømning til perifere vev under dekompresjonen resulterte i en økt mengde gassbobler i dette vevet ved overflaten. Resultatene fra sammenlikningen av helioks og nitroks som pustegass, viste at nitrogen gir større boblemengde målt sentralt etter dekompresjonen. blodgj ennomstrømningen under dekompresjonenen. Bobledannelsen etter dekompresjon ble A959). av blodgjennomstrømning i venstre iår ble sammenliknet med kontrolldyr som ikke hadde fått redusert Effekten av å redusere blodgjennomstrømningen i et perifert område av kroppen på bobledannelse ble undersøkt ved at venstre a.femoralis ble avkiemt mekanisk. To grupper med h.h.v. 9 og 5% reduksjon sammenliknet både perifert og sentralt. Videre ble resultatene fra disse tre seriene med helioks som pustegass sammenliknet med tilsvarende forsøk med nitroks som pustegass (beskrevet i rapport STF23 STF23 A Arvid Påsche Det foreliggende prosjektet hadde som formål å undersøke hvordan 9 og 5% reduksjon av FUDT- og OMEGA-studiene på grisemodellen ved SINTEF, valgte vi å skifte til helium som inertgas. Dermed hadde prosjektet videre som mål å sammenlikne bruk av helium som inertgass med bruk av nitrogen som inertgass i forhold til bobledannelse etter dekompresjon Randi Eidsmo Reinertsen Q,fl,rjJ C 1\&,QL r-t -ül blodgjennomstrømningen i forhold til normal blodgjennomstrømning virker inn på bobledannelsen etter dekompresjon fra metningsdylck. Mens nitrogen ble benyttet som inertgass i pustegassen i de foregående Åpen Cato Hordnes ARKIVKDE GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKT NR. ANTALL SIDER OG BILAG ISEN PRISGRUPPE FAGUG ANSVARLIG (D I RAPPORTNR. DATO ANSVARLIG SIGNATUR GRUPPE i Helse Health GRUppE 2 Dykking Diving EGENVALGTE Dekompresjon Decompression 3ULJJ11L Dekompresjon og omgivelsestemperatur. Effekten av ulik grad av perifer blodgjennomstrømning og bruk av helium eller nitrogen under dekompresjon på bobledannelse. T,. SAMMENDRAG J

3 c, INNHOLDSFORTEGNELSE i Bakgrunn Hensikten med prosjektet Forsøksdyr Forsøkspro tokoll nestesi og kirurgi Instruinentering Bobledeteksjon Boblemengde sentralt Boblemengde perifert Behandling av resultatene 9 3 1{IS1JI 4 I A. I E1{ 3. 1 Perifer blodgjennomstrømning Boblemengde perifert Sentrale bobler Helioks og nitroks som pustegass DISIIJSJON Reduksjon av perifer blodgjennomstrømning Helioks og nitroks som pustegass RJF IR.4rSER 25

4 sentralnervesystemet primært skyldes gassbobledannelse (Wienke, 1991). Dannelsen blod og vev, løselighet og diffusivitet, vevstype og vaskularisering, pustegass Det er antatt at dekompresjonssyke med kliniske symtomer fra ledd og av gassbobler påvirkes av mange faktorer, slike som opptak og ellminasjon av gass i 1.1 Bakgrunn i INNLEDNING gassemboli og oksygentensjon i pustegassen under dekompresjon fra metningsdykk til 4 msw for de tre oksygentensjonene 35, 1 og 2 kpa. Resultatene viste videre at Resultatene fra våre undersøkelser viste en sammenheng mellom mengden venøs venøs gassemboli for dekompresjonstider på 2 og 6 timer med 35 kpa 2 som puste gass under dekompresjonen, og for dekompresjonstider på 2 og 4 timer med 1 kpa studiene av oksygentensjon i pustegassen og dekompresjonshastighet, kan vi konkludere med at det er en sammenheng mellom oksygentensjon under dekompresjon blodgjennomstrømningen til et perifert område av kroppen kunne reguleres og og dekompresjonshastighet bedømt ut fra dannelsen av venøs gassemboli (Reinertsen et venøs gassemboli, ble det utviklet en eksperimentell modell der bobledannelsen etter dekompresjon kunne måles både sentralt og perifert (Reinertsen et blodgjennomstrømningen under dekompresjon førte til en signifikant økning i boblemengden perifert etter at overflaten var nådd (Reinertsen et al. 1995). Dette indikerer at redusert blodgjennomstrømning fører til forsinket utvasking av inertgass. al., 1994b). Ved bruk av nitrogen som inertgass viser resultatene at 9% reduksjon av al., 1993; 1994a). For å kunne undersøke effekten av sirkulasjon på dannelsen av 2 som pustegass under dekompresjonen. Når vi sammenholder resultatene fra de to det var en proporsjonal sammenheng mellom dekompresjonshastighet og dannelsen av 1993; 1994b). I trykkammeret ble grisene utsatt for trykk tilsvarende 4 msv i 3 timer utviklet ved SINTEF og beskrevet i tidligere rapporter (Reinertsen et al., der oksygentensjonen i pustegassen var 35 kpa, etterfulgt av en lineær dekompresjon der vi manipulerte med enten oksygentensjon i pustegassen, trykkreduksjons sammensetningen i pustegassen. hastigheten, blodgjennomstrømningen til et perifert område av kroppen eller inertgass I samtlige forsøk har vi benyttet den dyremodell for studier av dekompresjon som er sammensetning, trykkreduksjon, temperatur, tilstedeværelsen av boblekjerner og individuell følsomhet. FUDT- og OMEGA-programmet har siden 1992 finansiert en bobledannelse etter dekompresjon fra metningsdykk. Studiene har vært utført med en eksperimentell grisemodell og har omfattet oksygentensjon i pustegassen, trykkreduksjonshastighet, sirkulasjonsendringer og bruken av nitrogen og helium som inertgass i pustegassen. serie arbeider ved SINTEF der vi har studert effekten av ulike parametre på DfuW

5 4 Disse forsøkene viste videre en sammenheng mellom økning i boblemengde perifert og den boblemengden som ble målt sentralt. 1.2 Hensikten med prosjektet Det foreliggende prosjektet hadde som formål å undersøke hvordan 9 og 5% reduksjon av blodgjennomstrømningen i forhold til normal blodgjennomstrømning virker inn på bobledannelsen etter dekompresjon fra metningsdykk. Mens nitrogen ble benyttet som inertgass i pustegassen i de foregående FUDT- og OMEGA-studiene på grisemodellen ved SINTEF, valgte vi å skifte til helium som inertgas. Dermed hadde prosjektet videre som mål å sammenlikne bruk av helium som inertgass med bruk av nitrogen som inertgass i forhold til bobledannelse etter dekompresjon. Variasjon av blodgiennomstrømning Utveksling av inertgass mellom blod og vev er avhengig av blodgjennomstrømning, diffusjon og løselighet av gassen. Det har vært hevdet at øket fysisk aktivitet under dekompresjon ville være gunstig fordi dette Øker blodgjennomstrømningen til de arbeidende muskier. Moderat fysisk aktivitet fører til en betydelig (fra 1 til 12 I pr min) økning i blodgjennomstrømningen til muskier (McArclle et al., 1991). Dessuten øker temperaturen i muskler som arbeider, og diffusivitet av gasser øker med økende temperatur. Det har videre vært gjenstand for diskusjon om temperaturen i dykke habitatet burde økes under dekompresjonen slik at en får indusert vasodilatasjon i huden og dermed øket blodgjennomstrømningen i periferien. Dette skulle fremme utskillelsen av inertgass og dermed redusere faren for dekompresjonssyke. I en teoretisk studie om dekompresjonsprosedyrer fra helioks metningsdykk ble det anbefalt å holde temperaturen opp mot øvre komfortgrense (Segadal, K., 1992). Mens blodgjennomstrømningen til huden er tilnærmet lik ved lave temperaturer, kan den øke til mellom 7 og 8 i pr min når blodkarene dilateres i varme. Helium eller nitrogen som inertgass i pustegassen I vev med samme løselighet vil gasser bevege seg nedover sin konsentrasjonsgradient. I kroppen har vi to hovedtyper av vev, den ene består hovedsakelig av vann (blod og muskler) mens den andre har fett som hovedbestanddel (fettvev). Nitrogen har fem ganger høyere løselighet i fettvev enn i vandig vev, mens løseligheten av helium er bare dobbelt så stor i fettvev i forhold til vandig vev. Konsentrasjonen av løst gass i vevet er lik produktet av gassens løselighet for det aktuelle vevet og partialtrykket av gassen, ifølge Henrys lov. Hvis to gassløsninger, den ene i fettvev og den andre i vandig vev, er i kontakt med hverandre, vil gassen bevege seg i retning av vevet med lavest tensjon av gassen. Drivkraften for overføring av gass mellom to medier eller faser vil være trykkgradienten. For et gitt partialtrykk, vil volumet av gassen som diffunderer være en funksjon av utvekslingsarealet, mediets løselighet for gassen, diffusiviteten og avstanden.

6 Dette innebærer at nitrogen vil tas opp raskere fra blod til fett, og ved metning vil det nitrogen. Dette innebærer at for den samme dekompresjonshastigheten fra metning vil Forholdet mellom løselighet i fett og blod, den såkalte partisjonskoeffisienten, er 5 for nitrogen og 2 for helium. Nitrogen har 3-4 ganger høyere løselighet i fett enn helium. være 3-4 ganger så mye nitrogen i fettvevet enn helium. Opptaks- og eliminasjonshastigheten for helium i hele kroppen er omtrent 2,3 ganger raskere enn for nitrogen gi høyere overmetning enn helium, mens det motsatte vil være tilfelle fra ikke metningsdykk. Ut fra dette antok vi at et skifte fra nitrogen til helium i pusegassen ville føre til redusert boblemengde etter dekompresjon fra metningsdykk til 4 msw. 5

7 Det ble utført forsøk på totalt 24 griser (hybrid), begge kjønn, 8-11 uker gamle med en gjennomsnittlig kroppsvekt på 24±2 kg. Forsøksdyrene ble fastet i 16 timer med fri tilgang på vann. Forsøkene ble på forhånd godkjent av Utvalg for forsøk med dyr. 2.1 Forsøksdyr 2 METODER lineær dekompresjon. Tid (min) minutter, bunntiden varte i 3 timer og ble etterfulgt av en 2 timer lang Figur 1. Trykkprofil for forsøkene. Kompresjonen til 4 msw ble foretatt i løpet av Dykkprofil en oksygentensjon på 1 kpa. Trykkprofilen er vist i figur 1. Forsøkene ble utført i dekompresjonslaboratoriet hos SINTEF ved RiT. Grisene ble utsatt for et trykk tilsvarende 4 msv i 3 timer (pustegass helioks, 35 kpa oksygen) etterfulgt av 2 timers lineær dekompresjon fortsatt pustende helioks, men med 2.2 Forsøksprotokoll 6 IJNIMED 3ftfl_J

8 muskulært 2-3 min før inngrepene startet. Kirurgisk anestesi; i ml atropin sulfat fulgt av Thiopental (Thiopenton-Natrium, Nycomed Pbarma, 1 mgkg Ketamin (Parke-Davis) ble gitt intravenøst via en Ørevene. Anestesien ble opprettholdt ved en kontinuerlig intravenøs infusjon av ketamin (3 mgkg gjennom hele forsøket. 15 mg.kg- Premedilcasjon; 7-9 mg kg- 1 (Sedaperone, Janssen) og 1 mg stesolid ble gitt intra 1) og 1). Liggende på ryggen ble grisene trakeostomert, og de pustet spontant og ved støt-injiseringer av Alpha-Chloralose (Sigma) i.9% NaCl (.25 %løsning, 1-1) i isoton NaC1 (.9%) 2.3 Anestesi og kirurgi slik at vi kunne manipulere åpning og For måling av lungearterietrykk og uttak av blodprøver for analyse av venøse blodgasser, ble to væskefylte polyetylenkateter (,76 mm i.d, 1,22 mm y.d) lagt inn i pulmonalarterien via venstre jugularvene. Et tredje kateter ble plassert i høyre atrium via høyre jugularvene for å kunne måle sentralt venetrykk. Videre ble to katetre lagt inn i timer etter at overflaten var nådd. Et instrument som kan regulere diameteren i høyre a.femoralis ble målt ved hjelp av et venstre jugulararterie for måling av arterietrykk og blodgassuttak. Blodprøvene ble analysert for partialtrykk av oksygen og karbondioksyd ved hjelp av en blodgass analysator (ABL, Radiometer Copenhagen). i3lodtrykkskatetrene var koblet til transducere kalibrert mot et kvikksølvmanometer. Sirkulasjonsfysiologiske parametre ble målt 6 minutter forut for kompresjon, gjennom hele dykket inkludert kompresjon, blodårer, ble montert rundt a.femoralis på ultralyd transit-.time flowmeter (CardioMed bunnfase og dekompresjonsfase og i 2 venstre side (se figur 2). Instrumentet kontrolleres fra utsiden av kammerveggen lukking under alle faser av dykket. Blodgjennomstrømningen i både venstre og Transit Time and Doppler Flow-meter CM redusert i serie I og II med henholdsvis Figur 2. Arterieklemme montert rundt 9 og 5% og regulert på dette nivået til klemmingen omkring venstre a.femoralis a.femoralis. overflaten ble nådd. Da ble av regulert tilbake til full åpning slik at blodgjennomstrømningen ikke ble hindret. 2). Fem minutter før dekompresjonen startet ble blodgjennomstrømningen 2.4 Instrumentering 7

9 todilmensjonalt bilde av høyre pulinonalarterie og venstre atrium. Ultralydbildene ble overført via videoutgangcn på scanneren til en Macintosh FxII computer, hvor de ble Venøse og arterielle bobler ble detektert ved hjelp av en ekkokardiografisk Iiansducer TEE-proben ble ført 35-44) cm ned i øsofagus, og plassert slik at vi fikk et plasssert i øsofagus (TEE-probe, 5 MHz, CFM 75, VingMed A/S, Horten, Norge) Boblemengde sentralt 2.5 Bobledeteksjon 8 c av ultralydbildet sentralt hvor AO = aorta, PA = pulmonalarterien på motsatt side. (a.pulmonalis) og HV = høyre ventrikkel. Nedre utsnitt viser plasseringen av arterieklemmen og flow-proben rundt venstre a.femoralis og Doppler proben rundt venstre v.femoralis. Tilsvarende flow- og Doppler-prober ble montert Figur 3. Instrumentering av grisen. Det Øvre utsnittet er en skjematisk fremstilling 1994). Resultatet kommer ut som antall detekterte bobler pr cm2. prosessert i saim tid ved hjelp av bobledeteksjonsprogrammet ArdiBubbie (Eftedal et al pjhi,

10 2.6 Behandling av resultatene instrument (Alfred, Vingmed Sound). Bobleintensiteten er beregnet ved å integrere alle signaler som overstiger en viss amplitude over tid (Reinertsen et al., 1994b). For deteksjon av perifere bobler ble det montert Doppler prober rundt venstre og høyre v.femoralis (se figur 3). Bobleintensiteten ble målt ved hjelp av et ultralyd Doppler Boblemengde perifert Sammenligning av resultatene med og uten reduksjon av blodgjennomstrømningen ble gjort med en Student t-test (paret). Resultatene blfr gitt som gjennomsnitt ± SD. En p verdi lavere,5 blir ansett som signifikant. DflM

11 urtii LJNIMED 1 3 RESULTATER Det ble gjennomført 3 forsøksserier med 8 griser i hver gruppe. I gruppe I og II ble venstre a.femoralis avkiemt under dekompresjonen slik at blodgjennomstrømningen ble redusert med henholdsvis 9 og 5% i forhold til utgangsverdien. Gruppe III hadde uhindret blodgjennomstrømning på begge sider. Tre timers bunntid på 4 msw etterfulgt av to timers lineær dekompresjon resulterte i venøs gassbobledannelse i samtlige forsøk. Da vi under forsøket mistet Dopplersignalene fra et av dyrene i serie I er dataene som presenteres for syv dyr i denne gruppen. 3.1 Perifer blodgjennomstrømning Figurene (4-6) viser gjennomsnittlig blodgjennomstrømning (flow) i høyre og venstre a.femoralis for alle tre serier. I serie I og II ble blodgjennomstrømningen i venstre a.femoralis redusert med h.h.v. 9 og 5% under dekompresjonen. Etter at overflaten var nådd, ble arterieklemmen åpnet, og blodgjennomstrømningen i den avkiemte arterien gikk gradvis tilbake til samme nivå som kontrollsiden (figur 4 og 5). Figur 6 viser gjennomsnittlig blodgjennomstrømning for serie III, hvor ingen reduksjon ble foretatt. I alle grupper er det et gjennomgående fall i blodgjennomstrømningen under forsøket, noe som kan skyldes vasokonstriksjon som følge av forhøyet oksygen partialtrykk. i E E E. Tid (min) Figur 4. Gjennomsnittlige verdier for blodgjennomstrømningen i høyre og venstre a.femoralis for serie I, hvor blodgjennomstrømningen i venstre a.femoralis ble redusert med 9%.

12 UNIMD E IL E. > Figur 5. Tid (min) Gjennomsnittlige verdier for blodgjennomstrømningen i høyre og venstre a.femoralis for serie II, hvor blodgjennomstrømningen i venstre a.femoralis ble redusert med 5%. 18 Venstre side 15. Høyre side 4 12 (dyp i m) E. 9 IL E. > I Figur 6. Tid (min) Gjennomsnittlige verdier for blodgjennomstrømningen i høyre og venstre a.femoralis for serie III, hvor ingen reduksjon fant sted.

13 blodgjennomstrømningcn i venstre v.femoralis var redusert med 9%, ble det dannet Perifere venøse gassbobler ble detektert i samtlige dyr. I serie I, hvor betydelig flere bobler på den avkiemte siden forhold i til den som ble holdt åpen. Dette ble observert etter at dyrene hadde nådd overflaten og normal blodgjennomstrømning var gjennopprettet på den avkiemte siden (figur 7). Samme tendens ble påvist i serie II men her var den individuelle variasjonen stor og ingen signifikant forskjell ble påvist (5% avklemming). I 7 av 8 dyr ble det detektert flere bobler i venstre v.femoralis, 3.2 Boblemengde perifert v.femoralis hvor blodgjennomstrømningen i venstre v.femoralis har vært redusert 9%. Resultatene er gjennomsnittsverdier for syv dyr i gruppen. Figur 7. Boblemengde målt som refiektert ultralydintensitet i høyre og venstre Tid (min) tilnærmet identisk mengde bobler i venstre og høyre v.femoralis (figur 9). (figur 8). I serie III hvor begge sider hadde fri blodgjennomstrømning ble det detektert 12 CI) Lfl >

14 i... Åpen.4 Dyp (m) Avkiemt (5%) v.femoralis hvor blodgjennomstrømningen har vært åpen i begge. Resultatene er gjennomsnittsverdier for åtte dyr i gruppen. Figur 9. Boblemengde målt som refiektert ultralydintensitet i høyre og venstre Tid (min) i... :.._. t o 1.. :. E HØyre side.4 Venstre side v.femoralis hvor blodgjennomstrømningen i venstre v.femoralis har Figur 8. Boblemeilgde målt som refiektert ultralydintensitet i høyre og venstre vært redusert 5%. Resultatene er gjennomsnittsverdier for åtte dyr i gruppen. Tid (min) I11. 1-r r1-.} Trr. *. g, - ::: -3.2 : : 13 UflJ1L

15 ivenstre 425,5 274,5 37,4 424,8 37,4 276,1 781,4 37±225,1 er utført med Student t-test, paret. Boblemengde Tabell 1. Maksimal boblemengde i høyre og venstre v.femoralis hos 7 dyr med 9% Gris nr. #595 I695 #795 #895 #995 #195 #2295 Middel±SD reduksjon i venstre a.femoralis under dekompresjonen. Sammenlikningen av målingene p =,6 v.femoralis v.femoralis Boblemengde venstre 146,4 182,6 3, 53,3 114,5 1,9 167,5 16,7 19,4±59,4 høyre 112,7 18,2 3, 35,9 18,6 15,2 195,5 123,9 113,8±66.5 Boblemengde Gris nr. #2495 #2595 #2795 #2895 #2995 #395 #3195 #3295 Middel±SD Tabell 3. Maksimal boblemengde i høyre og venstre v.femoralis hos 8 dyr med åpen blodgjennomstrømning i begge under dekompresjonen. Sammenlikningen av måiingene er utført med Student t-test, paret. p =,12 v.femoralis v.femoralis ihøyre 261,6 29,7 118,1 38,7 329, 25,9 7,7 154,3 27,3±9,6 ivenstre 186,1 68,6 344,1 42,7 353, 232,5 117, 215,5 316,4±175,7 Boblemengde Boblemengde Gris nr. #1495 #1595 #1695 #1795 #1895 #295 #2195 #2395 Middel±SD er utført med Student t-test, paret. Tabell 2. Maksimal boblemengde i høyre og venstre v.femoralis hos 8 dyr med 5% reduksjon i venstre a.femoralis under dekompresjonen. Sammenlikningen av målingene p,15 ihøyre 156,5 13,1 66,9 186,6 23,1 161,5 131, 122,2±57,6 Boblemengde v.femoralis v.femoralis 14 flmfi

16 U11rin 15 Tabellene viser maksimale dopplerverdier detektert i høyre og venstre v.femoralis for samtlige dyr med 9%, 5% og ingen reduksjon av blodgjennomstrømningen. Bare for 9% reduksjon er det signifikant mer bobler etter dekompresjon i forhold til normal blodgjennomstrømning. Det er ingen signifikante forskjeller mellom gruppene når det gjelder de åpne årene. Betrakter man derimot alle de åpne sidene fra de tre seriene som en gruppe (139±78), og sammenlikner denne med den perifere boblemengden fra den avkiemte siden i serie 11(316±176), er det også her en signifikant forskjell (p<,5). Samme er tilfelle ved sammenlikning med den avkiemte siden i serie 1(9%. avkiemming; 37±225) (p<,5). Beregninger for den totale perifere boblemengden fra begge sider (åpen og avkiemt) i hver gruppe viser at det er detektert omtrent samme mengde bobler fra serie I og II (h.h.v. 492 ± 258 og 524 ± 223, p =,84). Begge er imidlertid signifikant forskjellig fra kontroligruppen med åpen blodgjennomstrømning (223± 123); p =,2 og p <,5.

17 Figur 1 viser forholdet mellom tid og boblemengde målt sentralt (i a. pulmonalis) for dekompresjonen og nådde sin maksimale verdi i løpet av 2 minutter etter at overflaten var nådd. Boblemengden avtok deretter gradvis så lenge målingene varte. Selv om de tre forsøksseriene. I alle seriene økte boblemengden raskt mot slutten av 3.3 Sentrale bobler Figur 1. Gjennomsnittlig sentral boblemengde målt som antall bobler per cm2 i a.pulmonalis for serie I, II og III. avki. Dyp (m) 9% avki. Åpen Td (min) til de andre i gruppen. Boblemengden fra gruppen med 9% reduksjon er hverken kurvene indikerer en forskjell er det ingen signifikant forskjell mellom gruppene når det gjelder tidspunkt for første registrerte boble under dekompresjonen. Reduksjon av perifer blodgjennomstrømning med 5 og 9% resulterte i en økning av boblemengden etter dekompresjon i forhold til forsøkene med normal blodgjennomstrømning. Det er imidlertid bare i gruppen med 5% reduksjon at denne økningen er signifikant. Det må nevnes at dette i hovedsak skyldes ett dyr som utvildet betydelig flere bobler i forhold signifikant forskjellig fra gruppen med 5% reduksjon eller gruppen med normal normal blodgjennomstrømning, er likevel den maksimale boblemengden fra gruppene blodgjennomstrømning. Hvis vi betrakter de to gruppene med redusert perifer blodgjennomstrømning som en gruppe, og sammenlikner denne med gruppen med med redusert perifer blodgjennomstrømning signifikant høyere enn for maksimal boblemengde fra gruppen med normal blodgjennomstrømning (p =,5). Ufli1fi E

18 Som nevnt innledningsvis ble det i tidligere og tilsvarende forsøk som ovennevnte sammenligne bruk av helium med bruk av nitrogen som inertgass i forhold til benyttet nitroks som pustegass. Resultatene fra disse forsøkene gjør det derfor mulig å bobledannelse etter dekompresjon. Resultatene fra forsøkene med nitrogen som inertgass er beskrevet i en tidligere rapport (Reinertsen et al., 1994b; 1995). I det følgende repeteres likevel noe av dette datasettet som grunnlag for sammenlikningen mellom helioks- og nitroksdyr. 3.4 Helioks og nitroks som pustegass Tabell 4. Maksimal boblemengde i høyre og venstre v.femoralis hos 6 griser pustende nitroks med redusert blodgjennomstrømning i venstre ajemoralis under dekompresjonen. Sammenligningen av målingene er utført med Student t-test, paret. med nitroks som pustegass. v.femoralis hvor blodgjennomstrømningen i venstre a.femoralis har vært redusert 9%. Resultatene er gjennomsnittsverdier for seks dyr i gruppen Figur 11. Boblemengde målt som refiektert ultralydintensitet i høyre og venstre side etter at overflaten var nådd (figur 11 og tabell 4). a.femoralis førte til en signifikant økning i bobleintensiteten i v.femoralis på samme Resultatene fra forsøkene med nitroks som pustegass viste i likhet med resultatene fra helioksforsøkene at en reduksjon på 9% av blodgjennomstrømningen i venstre - g- 4 Tid (min) fluffl1 1 2 > 3 4 5

19 p=o,ol venstre v.femoralis 125, 25,2 673,1 8,1 981,8 595,6 571±326,8 høyre v.femoralis 14, 29,7 93,7 352,2 241,3 279,4 198,4±124,2 Boblemengde Boblemengde Grisnr. #1194 #1294 #1394 #1195 #1295 #1395 Middel±SD Figur 12. Gjennomsnittlig sentral boblemengde fra 6 griser med redusert blodgjennomstrømning under dekompresjonen og 8 kontrolldyr, begge gruppene pustende nitroks. I to gruppene med nitroksdyr, seks dyr med redusert blodgjennomstrømning og åtte dyr Vi har sammenliknet gjennomsnittsverdiene for maksimal sentral boblemengde hos de med normal sirkulasjon under dekompresjonen. Resultatene viser at dyrene med redusert blodgjennomstrømning tilsynelatende hadde høyere verdier for maksimal forskjellen ilcke var signifikant (p=o,2l, uparet student t-test). Her er det viktig å bemerke at 5 av 6 dyr i gruppen med redusert sirkulasjon under dekompresjonen dør i løpet av observasjonstiden etter dekompresjonen, mens bare 2 av 8 dyr dør i gruppen med åpen sirkulasjon i samme observasjonsperiode. Det maksimale bobletallet for boblemengde (figur 12). Statistisk bearbeiding av resultatene viste imidlertid at denne gruppene gir derfor ikke noe godt bilde av forholdet mellom de to gruppene. Forskjellen i mortalitet er signifikant c J. Tid etter overflaten (minutter) i 1 i

20 Sammenlikning av perifere bobler Ved sammenlikning av perifer boblemengde er det ingen signifikant forskjell mellom de åpne sidene i helioksgruppen (138,7±78,4) og nitroksgruppen (198,4±124,2) (p =,13), 9% avkiemming (jfr. tab. i -4). Selv om de maksimale bobletallene fra den avkiemte siden i nitroksgruppen indikerer en større boblemengde enn i heliumgruppen, 492±258, p =,168). Sammenlikner vi den prosentvise forskjellen i boblernengde perifere boblemengden, dvs. boblemengden fra begge sider (hhv. 769±414 og mellom åpen og avkiemt side i helioksgruppen og nitroksgruppen, ser vi at denne er er det er heller ingen signifikant forskjell mellom gruppene når det gjelder den totale Figur 13. Gjennomsnittlig sentral boblemengde for 8 dyr pustende nitroks og 8 dyr med helioks om pustegass. I begge grupper var sirkulasjonen åpen. (Normal sirk., n=8; 2 døde) HELIOKS (Normal sirk., n=8) Profil (Dyp i m) Tid (min) il $4 C %j i G) 4 4$ i. 4 >. 2. Ih rr i i 1TlI \ 2 D 14 E E 3 4 7, 5 en signifikant forskjell i detektert boblemengde etter dekompresjonen (p =,7). Den Sammenlikning av sentrale bobler Figur 13 viser gjennomsnittsverdi for sentrale bobler hos 8 griser med nitroks som pustegass sammenlignet med 8 griser med helioks pustegass. Hos begge grupper var blodgjennomstrømningen normal under hele dykket, inkludert dekompresjonen. Det er maksimale boblemengden med nitroks som pustegass er omtrent 6 ganger større enn med helioks som pustegass. omtrent den samme for begge grupper; 23% i helioksgruppen og 188% i nitroksgruppen. i fl;juw

21 2 Figur 14 viser det samme forholdet som figur 13, men denne gangen for de to gruppene hvor sirkulasjonen har vært redusert med 9%. Igjen er boblemengden for gruppen som pustet nitroks signifikant større enn for gruppen som pustet helioks (p =,3), denne gang nesten 9 ganger større t. I 1 4. c,.j E I. s 1 I (iit -4 %6%*t**s* / : : Tid (min) HELIOKS (Redusert sirk.; 9%, n=7) Profil (Dyp i m) (Redusert sirk.; 9%, n=6; 5 døde) Figur 14. Gjennomsnittlig sentral boblemengde målt som antall bobler per cm2 i a.pulmonalis for 7 dyr pustende belioks og 6 pustende nitroks. I begge grupper var sirkulasjonen i venstre a.femoralis redusert med 9% under dekompresjonen. Oppsummerin av resultatene fra sammelikningen av helioks o nitroks: Det er ingen statistisk signifikant forskjell i bobledannelsen perifert mellom- helioks og nitroksgruppen. Det er prosentvis like stor forskjell i perifer boblemengde mellom åpen og 9% avkiemt side i helioks- og nitroksdyrene. Det dannes betydelig flere bobler sentralt etter metningsdykk ved bruk av nitroks som pustegass sammenliknet med helioks. Reduksjon av perifer blodgjennomstrømning bar en større effekt for boblemengden sentralt med nitrogen kontra helium som inertgass.

22 Formålet med det foreliggende prosjektet var å studere effekten av ulik grad av reduksjon av perifer blodgjennomstrømning på bobledannelsen etter dekompresjon. holde motsatt side åpen, kunne vi sammenlikne en situasjon der gassopptaket var Ved å regulere blodgjennomstrømningen til et perifert vev på venstre side av dyret og 4.1 Reduksjon av perifer blodgjennomstrømning 4 DISKUSJON Til tross for at det perifert ble detektert flere bobler i seriene med reduksjon i perifer blodgjennomstrømning, er ikke dette forholdet like tydelig for boblemengden sentralt. redusert blodgjennomstrømning i forsøkene våre. Det er derfor vanskelig å vurdere betydningen av den effekten resultatene viser i forhold til sentrale bobler. Vi har ingen mål på hvor stor andel av totalt kroppsvev som har vært gjenstand for Det ble påvist en signifikant økning etter 5% reduksjon, men ikke etter 9%. bobledannelsen som en reduksjon på 9 %. Resultatene viser at den totale boblemengden perifert var lik i de to seriene med hhv. 9 reduksjon av blodgjennomstrømningen på 5 % har en like stor innvirkning på og 5 % reduksjon i blodgjennomstrømningen. Dataene indikerer derfor at en perifer i de første timene etter at overflaten er nådd. større potensiale for bobledannelse. Dette sees i resultatene som en større bobledannelse Under bunnfasen i disse forsøkene er potensialet for opptak av inertgass identisk på begge sider. Resultatene tyder på at en reduksjon i perifer blodgjennomstrømning fører overflaten med en større gjenværende gassmengde enn høyresiden, og dermed med et til en forsinket utvasking av inertgass under dekompresjonen, slik at denne siden når førte til en signifikant økning i boblemengden perifert etter at overflaten var nådd. Dette er i samsvar med tidligere arbeider hvor nitroks ble benyttet som pustegass i stedet for åpne sidene i de tre seriene, er det ingen signifikant forskjell mellom boblemengdene, at denne forskjellen var signifikant. Som forventet resulterte fri sirkulasjon på begge Forsøkene viste at 9 % reduksjon av blodgjennomstrømningen under dekompresjon helioks (Reinertsen et al., 1995). Samme tendens ble funnet ved 5 % reduksjon uten sider i ingen forskjell på bobledannelsen etter dekompresjon. Sammenligner vi kun de hvilket skulle tilsi at økningen i boblemengde fra sidene med redusert sirkulasjon skyldes endringen i sirkulasjon alene. gjorde det mulig å evaluere effekten av redusert perifer sirkulasjon også på blodgjennomstrømning. Hvert dyr i hver gruppe kunne følgelig brukes som sin egen identisk på begge sider, mens utvaskingen av gass på venstre side skjedde med redusert kontroll for å evaluere den lokale effekten av redusert sirkulasjon. I tillegg ble det gjennomført en kontrollserie med åpen blodgjennomstrømning på begge sider som bobledannelsen sentralt. UE.fuW

OLJ1JW. Dekompresjon og omgivelses temperatur. Effekten av blod gjennomstrømning under dekompresjon på bobledannelse UNIMED

OLJ1JW. Dekompresjon og omgivelses temperatur. Effekten av blod gjennomstrømning under dekompresjon på bobledannelse UNIMED STF23 A959 Gradering: Åpen Dekompresjon og omgivelses temperatur. Effekten av blod gjennomstrømning under dekompresjon på bobledannelse 1995-6-3 OLJ1JW UNIMED Reinertsen, R.E., Koteng, S., Holmen, I.M.,

Detaljer

OL&rt. Dekompresjon og omgivelses temperatur. Utvikling av metode for å kontrollere blodgjennom strømming til et perifert område av kroppen UNIMED

OL&rt. Dekompresjon og omgivelses temperatur. Utvikling av metode for å kontrollere blodgjennom strømming til et perifert område av kroppen UNIMED STF23 A9451 Gradering: Åpen Dekompresjon og omgivelses temperatur. Utvikling av metode for å kontrollere blodgjennom strømming til et perifert område av kroppen 1994-12-21 OL&rt c I1 SINTEF Ekstreme arbeidsmiljø

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN. Rapport: Deteksjon av intravaskulære gassbobler med uttralyd i våkne rotter etter ekskursjoner fra metningsdykk.

UNIVERSITETET I BERGEN. Rapport: Deteksjon av intravaskulære gassbobler med uttralyd i våkne rotter etter ekskursjoner fra metningsdykk. UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITY OF BERGEN FYSIOLOGISK INSTITUTT Årstadveien 19 59 BERGEN Tlf.: 55 2 6 Fax:552641 DEPARTMENT OF PHYSIOLOGY Årstadveien 19 N-59 BERGEN, NORWAY Phone: 47 55 26 Fax: 47552641

Detaljer

I Nutec I I NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 50-91 Dato: Prosjekt nr: 17.03.1992 11120.1. Rapportens tittel: Kontrollert av:

I Nutec I I NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 50-91 Dato: Prosjekt nr: 17.03.1992 11120.1. Rapportens tittel: Kontrollert av: 17.03.1992 11120.1 Antall Sider: 9 C ERKLÆRING 7& T. Syversen I. Etablering av metoder for måling av intravaskulære J.0. Hjelle DEKOMPRESJON - LOKAL SIRKULASJON OG GASSBOBLER 0.1. Molvær Rapport nr: 50-91

Detaljer

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 47-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:l1110 revidert 24.02.91

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 47-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:l1110 revidert 24.02.91 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 47-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:l1110 revidert

Detaljer

Dekompresj onsforskning i Trondheim - Oppsummering

Dekompresj onsforskning i Trondheim - Oppsummering 19920728 STF23 A92034 Dekompresj onsforskning i Trondheim Oppsummering UNIMED N 7034 Egenvalgte Ekstrakt :orfatter Dekompresjonsforskning i Trondheim Antall sider og bilag Oppsummering 19920728 Telefon:

Detaljer

Kunnskapsstatus og fremtidsperspektiver 2012

Kunnskapsstatus og fremtidsperspektiver 2012 KUNNSKAPSSTATUS OG FREMTIDSPERSPEKTIVER 2012 ALF O. BRUBAKK Kunnskapsstatus og fremtidsperspektiver 2012 GOD REISE HJEM - Is the end in sight for decompression research, say by the end of the century?

Detaljer

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on STF23 F9515 Gradering: Fortrolig UBA 9-4 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on 1995-3-15 ..y. 11UEL UBA 9-4 - Pilotstudie - Kontroll kontaminasjon av fuktighet/mikrobiologisk

Detaljer

Statoil. Norsk Hydro. Saga Stolt Comex Seaway. Oceaneering. SubSea Dolphin. Rockwater. Stena Offshore SINTEF. Senter for yperbarmedisinsk

Statoil. Norsk Hydro. Saga Stolt Comex Seaway. Oceaneering. SubSea Dolphin. Rockwater. Stena Offshore SINTEF. Senter for yperbarmedisinsk Einar Svendsen Tom Smith Einar Lura Arvid Påsche Tjøstolv Lund Leif Aanderud Biblioteket Svein Eidsvik S. Shepard I. Haugland Norsk Hydro Haukeland Sykehus NUTEC Rockwater NUTEC Statoil Saga Stolt Comex

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE

ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE ARBEIDSMILJØ NUTEC RAPPORTER NUTEC Rapport 17-94 NUTEC Rapport 23-94 Djurhuus, R., I. Roseth og H.A. Sundland: Rensemidler for pustegass-rør. Foreløpig

Detaljer

Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 46 - Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert 24.02.92

Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 46 - Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert 24.02.92 .-. Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 46-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert

Detaljer

INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 19-95 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 15.01.96 21020.1

INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 19-95 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 15.01.96 21020.1 INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 19-95 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 15.01.96

Detaljer

Nutec //, _ NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94 11311

Nutec //, _ NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94 11311 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94

Detaljer

INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. oppsurnrnering

INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. oppsurnrnering INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Posiboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 39-93 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 15.11.93

Detaljer

Rapport: Blodplateaktivering hos gris ved hyperbar påvirkning

Rapport: Blodplateaktivering hos gris ved hyperbar påvirkning UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITY OF BERGEN [NSTITUTT FOR BIOKJEMI DEPARTMENT OF BIOCHEMISTRY OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Arstadveien 19 AND MOLECULAR BIOLOGY Årstadveien 19 5009 BERGEN N-5009 BERGEN, Norway Telefon:

Detaljer

NUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI. BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995

NUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI. BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995 I- NUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995 Organisasjons kom ité A.Brakstad, NUTEC Finansiering Redaktører Sekretariat 0. Lie, Oljedirektoratet,

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr Flervalgsoppgaver gassutveksling i dyr Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling dyr 1 Gassutveksling i pattedyr skjer i A) alveoler og vener B) bronkioler og kapillærer C) alveoler og

Detaljer

Nutec. Rapport nr: 37-93 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 30.09.93 11310

Nutec. Rapport nr: 37-93 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 30.09.93 11310 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 37-93 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 30.09.93

Detaljer

SAMMENDRAG FOREDRAGENE. Da denne boken gikk i trykken, hadde vi ikke mottatt sammendrag for følgende innlegg:

SAMMENDRAG FOREDRAGENE. Da denne boken gikk i trykken, hadde vi ikke mottatt sammendrag for følgende innlegg: SAMMENDRAG AV FOREDRAGENE Da denne boken gikk i trykken, hadde vi ikke mottatt sammendrag for følgende innlegg: Sesjon 1: Kjemisk arbeidsmiljø Rune Djurhuus, NUTEC Personlig dykkeutstyr Arvid Påsche, SINTEF

Detaljer

I Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S

I Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S I Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Pogtboks 6, 5034 Ytre Lksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 2-92 Dato: Prosjekt nr: 25.03.92 P111205 Rapportens

Detaljer

rwa ÅRsRAPP0wr 1999 DYKKERELATERT FoU INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999

rwa ÅRsRAPP0wr 1999 DYKKERELATERT FoU INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999 rwa ÅRsRAPP0wr 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999 NUI as NORSOK U-100 Manned underwater operations Presentert i Dykkenytt nr.2 1999. NUI as NORSOK U-1O1 Diving Respiratory

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

Volden, G.; Aarseth, EL: Diver s hand: a. skin disorder common in occupational. Vol. 55, No. 2, p. 141-143, 1998. Ahlén,

Volden, G.; Aarseth, EL: Diver s hand: a. skin disorder common in occupational. Vol. 55, No. 2, p. 141-143, 1998. Ahlén, Ahlén, NUI AS Dykkeseminaret 1998. IMPLEMENTERING Iversen, O.J.: R&D Environmental Control Pseudomonas NUI AS Gravdalsveien 245 Pb. 23 Ytre Laksevåg, NO-58 48 Bergen TIf.+ 47 55 94 28 00 Fax + 47 55 94

Detaljer

CO2- forgi*ning og dybderus. pco2. Hyperkapni 14.04.15 1. Hyperkapni CO2- forgi*ning KARBONDIOKSID - CO2 KL LEGE SINDRE EKREN

CO2- forgi*ning og dybderus. pco2. Hyperkapni 14.04.15 1. Hyperkapni CO2- forgi*ning KARBONDIOKSID - CO2 KL LEGE SINDRE EKREN KARBONDIOKSID - CO2 Forbrenningsprodukt i cellene, skilles ut i lungene CO2- forgi*ning og dybderus KL LEGE SINDRE EKREN CO2- konsentrasjonen er vanligvis 0,04 % i lu*, men den slger Ll ca 5 % i alveolene

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Klipen i Leirfjord kommune Juli 2014 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8800 Sandnessjøen are@havforsk.com, 90856043 Informasjon om anlegg

Detaljer

Brukerveiledning. Slim Guide fettkaliper

Brukerveiledning. Slim Guide fettkaliper Brukerveiledning Slim Guide fettkaliper En viktig del av et trenings- og kostholdsprogram er måling av framgang. Når målet er å gå ned i vekt, er målsetningen at mest mulig av vekttapet skal bestå av fett

Detaljer

I tretten dager i iiiars ble det gjennomført et tørt. sinwlert metningsdykk i NUIs kammersystem. Dette var

I tretten dager i iiiars ble det gjennomført et tørt. sinwlert metningsdykk i NUIs kammersystem. Dette var tilleggstudier. U u formålene var soiii den gang å verifisere kvalitet på prosedyrer som trengs hvis det skulle bli nødvendig å ble anledningen benyttet for å verifisere kompetanse og oksmetniiigsdykk

Detaljer

NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S

NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 341600. Telex: 42892 nutec n Rapport nr.: 39-90 Rapportens tittel: Langtidsvirkning av dykking på lungefunksjon

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol TØI rapport Forfatter: Arild Ragnøy Oslo 2002, 58 sider Sammendrag: Automatisk trafikkontroll () Bakgrunn og metode Mangelfull kunnskap om effekten av på fart Automatisk trafikkontroll () er benyttet til

Detaljer

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008 RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008 1 SAMMENDRAG I 2008 var aktivitetsnivået for metningsdykking på 55.234 manntimer i metning. Dette er ca en halvering av aktivitetsnivået sammenlignet med 2007 (fig.

Detaljer

Innhold. Hva er TFS? Målorganer. Målorgan ved TFS. Risiko for TFS. Bobler blod og vev Patogenesen ved trykkfallssyke

Innhold. Hva er TFS? Målorganer. Målorgan ved TFS. Risiko for TFS. Bobler blod og vev Patogenesen ved trykkfallssyke Innhold Bobler blod og vev Patogenesen ved trykkfallssyke Jan Risberg Historie Klassifisering Histopatologiske studier TFS Lokalisering av fri gass Biologiske effekter av gassbobler Hva er TFS? Sykdom

Detaljer

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI Foto: www.colourbox.com 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus VELKOMMEN TIL OSS I denne brosjyren finn du informasjon om undersøkinga du skal

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er

Detaljer

DYKKESEMINARET 2000 III, - et møtested for. innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e

DYKKESEMINARET 2000 III, - et møtested for. innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e 0 III, DYKKESEMINARET 2000 - et møtested for innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e Bergen Kongressenter, Bergen 28. og 29. november 2000 09.10 09.25 10.10 10.20 10.35 10.45 11.30 11.45 12.00 PROGRAM FOR

Detaljer

Blodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling

Blodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling Blodgasser 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius Likevekten Metabolismen gir produksjon av syre i kroppen ph må likevel holdes konstant Kroppen må kvitte seg med syre Lunger: CO2 utskilles Nyrer:

Detaljer

Komplementaktivering med gassbobler in-vivo og in-vitro

Komplementaktivering med gassbobler in-vivo og in-vitro STF23 A93 026 Komplementaktivering med gassbobler invivo og invitro 19930616 UNIMED SBN M:\J3AHJEOO1.W5 Åpen FUDT (Statoil, Norsk Hydro, Saga Petroleum og Oljedirektoratet) Telex: 55 620 sintf fl Beseksadresse:

Detaljer

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Ingrid Overrein, Jose Rainuzzo, Gunvor Øie, Øyvind Prestvik, Bart van Delsen,

Detaljer

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Innhold. Trykkfallssyke, lungesprengning og gassemboli. Hva er trykkfallssyke. Metning i vev. Bobler i ryggmarg. Trykkfallssyke. Page 1.

Innhold. Trykkfallssyke, lungesprengning og gassemboli. Hva er trykkfallssyke. Metning i vev. Bobler i ryggmarg. Trykkfallssyke. Page 1. Trykkfallssyke, lungesprengning og gassemboli Jan Risberg Innhold Trykkfallssyke Årsak Symptomer Førstehjelp Endelig behandling Lungesprengning og gassemboli Årsak Symptomer Førstehjelp Endelig behandling

Detaljer

C Arbeidet utført av:

C Arbeidet utført av: NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Poitbob 6, 5034 Ytre Lakev1g. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 25-94 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 28.03-95 21045-1

Detaljer

Nutec. Rapport nr: 4-94 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 13.10.94 11320. Rapportens tittel : Kontrollert av E. Thorserr

Nutec. Rapport nr: 4-94 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 13.10.94 11320. Rapportens tittel : Kontrollert av E. Thorserr Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 4-94 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 13.10.94

Detaljer

Fysisk anstrengelse hos sau

Fysisk anstrengelse hos sau Fysisk anstrengelse hos sau ARNFINN AULIE 1, ØYSTEIN V. SJAASTAD 1 OG KNUT HOVE 2 Institutt for biokjemi, fysiologi og ernæring/nvh 1, Institutt for husdyrfag/nlh 2 Norsk sau er lite aktive om vinteren,

Detaljer

Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår" hos laksen

Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og vintersår hos laksen Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår" hos laksen RAPPORT-TITTEL RUBIN-fôret. Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår"

Detaljer

WP3: Process and technological improvements. Prosjektresultater

WP3: Process and technological improvements. Prosjektresultater Kjell D. Josefsen WP3: Process and technological improvements. Prosjektresultater SINTEF Materialer og kjemi 1 Prosjektresultater SINTEF rapport modellering av salting og saltdiffusjon i muskel (in prep,

Detaljer

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Bedøvelse komponenter Stress og smerte Faktorer viktige for effekt Store variasjoner mellom arter Store variasjoner innen arter Bedøvelsesmidler

Detaljer

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl ftw NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON AS Postboks 23, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon: 55 94 28 00 Telefaks: 55 94 28 04 Rapport nr: 15/98 Revisjon nr: i Dato: 14.09.98 Prosjekt nr: 8633 Rapportens tittel: Vurdering

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

PICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien 2014. Ambulerende sykepleieteam

PICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien 2014. Ambulerende sykepleieteam PICC-line Fagdag før ferien 2014 1 Hva er en PICC-line? PICC-line er forkortelse for Periferally Inserted Central Catheter En perifer inngang til det sentrale venøse system Brukes til kort og mellomlang

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk

Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk RAPPORT-TITTEL FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk RAPPORTNUMMER

Detaljer

Vannsøyleovervåkingen 2008

Vannsøyleovervåkingen 2008 Vannsøyleovervåkingen 2008 Forum 2009 1 Effektovervåkingen Målsetning: å undersøke om bedret rensing av produsert vann fra Ekofisk kunne spores i lavere biologiske effekter hos torsk og blåskjell i bur

Detaljer

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske

Detaljer

[B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT JVn 139984

[B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT JVn 139984 [B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT JVn 139984 NORGE [NO] (51) Int. Ci. 2 G Ol N 23/00, G 01 M 3/00, G 01 V 5/00 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (21) Patentsøknad nr. (22) lnngitl (23j Løpedag 763137 14.09.76

Detaljer

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 45-91 a Dato :17.12.91 Prosjekt nr:l1110 Revidert 30.01.92

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 45-91 a Dato :17.12.91 Prosjekt nr:l1110 Revidert 30.01.92 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex : 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 45-91 a Dato :17.12.91 Prosjekt nr:l1110 Revidert

Detaljer

Demonstrasjon av trådløst sensornettverk

Demonstrasjon av trådløst sensornettverk Demonstrasjon av trådløst sensornettverk Karl Øyri, Stig Støa, Ilangko Balasingham, Erik Fosse, Vegard Nossum Patient monitor Dual chambre Ext. temporary pacemaker Syringe pumps CCO monitor Ventilator

Detaljer

Hirtshals prøvetank rapport

Hirtshals prøvetank rapport Hirtshals prøvetank rapport 1. Innledning Vi gjennomført en rekke tester på en nedskalert versjon av en dobbel belg "Egersund 72m Hex-mesh" pelagisk trål. Testene ble utført mellom 11. og 13. august 21

Detaljer

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter

Detaljer

Kroppens væskebalanse.

Kroppens væskebalanse. Kroppens væskebalanse. H2O = vann. Ca 60% av et menneskekroppen består av vann og vannmolekyler utgjør 99 % av det totale antall molekyler i oss! Vannet fordeler seg i kroppens forskjellige rom. Cellemembanen

Detaljer

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 Foretaksregisteret:

Detaljer

Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput.

Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. (e.g fravær av gass fra gassdannende bakterier). GRETHE KARIN MADSEN* *Konsulentfirma, medisinsk forskning og utvikling. Tillegg til

Detaljer

STF23 F91012. En ny dykkeklokke: Presentasjon av en. fuliskala. modell. Draft 1991-02-15. OE1Lui SINTEF UNIMED PPORT

STF23 F91012. En ny dykkeklokke: Presentasjon av en. fuliskala. modell. Draft 1991-02-15. OE1Lui SINTEF UNIMED PPORT RT *7 SINTEF UNIMED 1991-02-15 Draft modell fuliskala En ny dykkeklokke: STF23 F91012 OE1Lui Presentasjon av en PPORT stikkord Egenvalgte N - 7034 Gruppe I Gruppe 2 Ekstrakt. 7 vid P he I Draft Antall

Detaljer

IFEA On-Line Analyse September 2011. Sesjon 2: Målemetoder. Prøvetaking og Prøvebehandling Gass

IFEA On-Line Analyse September 2011. Sesjon 2: Målemetoder. Prøvetaking og Prøvebehandling Gass IFEA On-Line Analyse September 2011 Sesjon 2: Målemetoder Prøvetaking og Prøvebehandling Gass Sampling og Sample handling GAS Hva er viktig for en vellykket Prøvebehandling? Hvorfor? Hvordan? Alle har

Detaljer

3420-13-013480. Tittel Title

3420-13-013480. Tittel Title Oppdragsgiver Client EC.I AS Gullverket 2080 EIDSVOLL Utførende enhet/lab. Department/laboratory responsible Teknologisk Institutt as Materialteknologi P.O.Box 141 Økern 0509 OSLO Rapportnr. Report no.

Detaljer

NGU Rapport 2006.065. Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo

NGU Rapport 2006.065. Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo NGU Rapport 2006.065 Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks

Detaljer

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin FLYMEDISIN Grunnleggende Flymedisin 1 MÅL Angi omtrentlig hvordan lufttrykk og temperatur endres oppover i atmosfæren Kjenne sammensetningen av luften i atmosfæren Kjenne begrepene partialtrykk og kunne

Detaljer

Piggfrie dekk i de største byene

Piggfrie dekk i de største byene TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom. Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient www.karkirurgi.org/pmu.htm Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Med «karsyk pasient»

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER AS Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg Telefon (05) 34 16 00 Telex: 42892 nutec n Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 10-92 Dato: 300492 Prosjekt nr: Revidert 260592

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 10 : Transport i kroppen: respirasjon og sirkulasjon Figur side 202 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren gir en oversikt over de forskjellige

Detaljer

Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar. Terje Skjærpe

Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar. Terje Skjærpe Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar Terje Skjærpe Starten ekko avbilding Inge Edler, kardiolog i Lund i Sverige og Carl Hellmut Hertz, student Framstilte i 1953 på seg sjøl ekko som rørde

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 26 LBMS-Rapport 2-27 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 26 Trondheim 1.3.27 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Videoovervåking av laks

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Vi undersøker lungene

Vi undersøker lungene Vi undersøker lungene Lungene ligger gjemt inni brystkassa og sørger for at vi får tilført oksygen fra lufta som vi puster inn. Rommet lungene ligger i kalles brysthulen. Hvordan lungene fungerer, vil

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling

Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling Foreløpig 25.01.2008 Innledning Som et ledd i økt satsing på fôrutvikling i Norgesfôr, er det en målsetning å øke produktiviteten i slaktekyllingproduksjonen

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Arsen i fiskefôr er det et problem? Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling Side 178 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren viser en oversikt over de ulike delene av respirasjonssystemet. Side 179 Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie)

Detaljer

Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield.

Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Det er gjennomført en rekke undersøkelser med deltakere i alderen 18 til 70 år, som beviste effektiviteten av dette produktet.

Detaljer

TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT?

TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? Tor Lea Gruppe for molekylær cellebiologi Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 2111 2005 Innhold Dagens situasjon Alternativ kjøttproduksjon In vitro- kjøtt/laboratoriekjøtt

Detaljer

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner Reaksjonskinetikk. jodklokka Risiko fare Oltak Sikkerhetsrisiko:lav fare for øyeskade HMS ruoner Figur 1 :risikovurdering Innledning Hastigheten til en kjemisk reaksjon avhenger av flere faktorer: Reaksjonsmekanisme,

Detaljer

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen, Post-doc ved Havforskningsinstituttet AKVAgroup Bryne, 23.06.15 ind Korsøen Bakgrunn 2003-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Helsebygg Midt-Norge Fase II. Anbudsgrupper. Utvalg Ansvar: UR-Utstyrsrådgiver Prioritet: 1-Kjøpes Anbudsgruppe: 120B-Utstyr til dyrestall II

Helsebygg Midt-Norge Fase II. Anbudsgrupper. Utvalg Ansvar: UR-Utstyrsrådgiver Prioritet: 1-Kjøpes Anbudsgruppe: 120B-Utstyr til dyrestall II Utvalg Ansvar: UR-Utstyrsrådgiver Prioritet: 1-Kjøpes Anbudsgruppe: 120B-Utstyr til dyrestall II Overvåknings/registreringssystemer for dyr (mus/rotte/kanin/gris) i avdeling for dyreforskning. Rullebånd

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere

Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 3. Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema

Detaljer

Flymedisin. Hypoksi, Hyperventilasjon og skadelige virkninger av trykkvariasjoner

Flymedisin. Hypoksi, Hyperventilasjon og skadelige virkninger av trykkvariasjoner Flymedisin Hypoksi, Hyperventilasjon og skadelige virkninger av trykkvariasjoner 1 Mål Definere begrepet hypoksi og kjenne de viktigste årsakene til hypoksi Beskrive symptomer på hypoksi i forskjellige

Detaljer

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N Nr. 4-2010 Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk Ole Bent Samulesen og Arne Ervik www.imr.no VURDERING

Detaljer

arbeidsmiljø Raymond Olsen Oslo, 24. januar 2013

arbeidsmiljø Raymond Olsen Oslo, 24. januar 2013 LTA 2011 Oppfølging arbeidsmiljø Raymond Olsen Forsker, PhD Oslo, 24. januar 2013 Kartlegging av kjemisk k arbeidsmiljø og mekanisk belastning ved utlegging av varmasfalt og lavtemperaturasfalt Raymond

Detaljer

Aorta og mitralinsuffisiens

Aorta og mitralinsuffisiens Aorta og mitralinsuffisiens Ekkokardiografisk screening og tips Ekkogrunnkurs UNN januar 2014 Henrik Schirmer, Hjertemed.avd. Krav transthorakal ekkokardiografi: MÅ-krav: Standard innsyn (probeføring)

Detaljer

SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN FINE LINJER OG STREKKMERKER REDUSERER RYNKER

SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN FINE LINJER OG STREKKMERKER REDUSERER RYNKER SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN REDUSERER RYNKER FINE LINJER OG STREKKMERKER Brems hudens aldringsprosess Stram opp huden, reduser rynker, fine linjer og strekkmerker! SKINGAIN inneholder en unik og patentert

Detaljer

SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN FINE LINJER OG STREKKMERKER REDUSERER RYNKER

SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN FINE LINJER OG STREKKMERKER REDUSERER RYNKER SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN REDUSERER RYNKER FINE LINJER OG STREKKMERKER Brems hudens aldringsprosess Stram opp huden, reduser rynker, fine linjer og strekkmerker! SKINGAIN inneholder en unik og patentert

Detaljer

MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING INNLEDNING. Jens Smith-Sivertsen. NUTEC, 1803 88 JSS/EAJ m status

MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING INNLEDNING. Jens Smith-Sivertsen. NUTEC, 1803 88 JSS/EAJ m status MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING INNLEDNING Ansvarlig: Jens Smith-Sivertsen NUTEC, 1803 88 JSS/EAJ m status 1.3 ÅNDEDRETrET 3 1.2 KROPPSTEMPERATUREN 2 1.1 INNLEDNING INNHOLD Side 1.5 HØYTRYKKSNERVESYNDROMET

Detaljer

Biologiske og hygieniske aspekter ved bruk av ultralyd. Tor Skatvedt Egge Bilde- og intervensjonsklinikken Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet

Biologiske og hygieniske aspekter ved bruk av ultralyd. Tor Skatvedt Egge Bilde- og intervensjonsklinikken Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Biologiske og hygieniske aspekter ved bruk av ultralyd. Tor Skatvedt Egge Bilde- og intervensjonsklinikken Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Problemstilling vedrørende diagnostisk bruk av ultralyd

Detaljer