Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: a Dato : Prosjekt nr:l1110 Revidert

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 45-91 a Dato :17.12.91 Prosjekt nr:l1110 Revidert 30.01.92"

Transkript

1 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) Telex : nutec n. Telefax: (05) Rapport nr: a Dato : Prosjekt nr:l1110 Revidert Rapportens tittel: Effekten av forhøyet partialtrykk av oksygen på lungefunksjon ved metningsdykking. The NUTEC Oxygen Toxicity Study. Klient/oppdragsgiver: FUDT (Norsk Hydro A/S, Oljedirektoratet, Saga Petroleum A/S, Statoil) Conoco Norway mc. Kontrollert av: K. Jakobsen Godkjent av: T. Syversen Klients/kontaktpersons refeimse: C. Hordnes, i. Smith-Sivertsen, J.A. Ask, M. Magnussen, G. Sandvik, G. Mallery. Arbeidet utført av: Einar Thorsen, Kåre Segadal, Jim Reed, Craig Elliott, Amund Gulsvik, John Hjelle Rapportskrivers sjnatur: Einar Thorsen 2f Sammendrag: En signifikant reduksjon i lungenes diffusjonskapasitet og gassutvekslingsfunksjon er påvist etter metningsdykk. Venøse gassembolier fikrert i lungesirkulasjonen og eksponering for forhøyet partialtrykk ai oksygen kan bidra til disse forandringene i lungefunksjon. For å kvantifisere effekten av hyperoksi, ble et 28 dagers mer.ningsdykk til 15 meter med et oksygenpartialtrykk tilsvarende et tidligere dypt metningsdykk til 360 meter gjennomført (OTS 3). Dekompresjonshastigheten var meget langsom, 5 kpa/time, og venøse bobler kunne ikke påvises ved Doppler ultralyd monitorering. Kontrolistudien var den 28 dager lange isolasjonsstudien for ESA i 1990 til 5 meter med et oksygen partialirykk på 21 kpa, tilsvarende normal atmosfære. Åtte forsøkspersoner, hvorav syv uten tidligere dykkeerfaring eller hyperoksieksponering deltok i studien. Umiddelbart etter dykket ble det funnet en signifikant reduksjon i lungenes diffusjonskapasitet på 9.8 % sammenlignet med 11.3 % etter dypdykket og ingen signifikant endring etter ESA isolasjonsstudien. Det var også en reduksjon i maksimale ekspiratoriske strømningshastigheter ved lave lungevolum og en reduksjon i maksimalt oksygenopptak på 10.1 %. Lungenes statiske compliance var signifikant øket. Eksponering for forhøyet partialtrykk av oksygen tilsvarende hyperoksieksponenngen ved dype metningsdykk forårsaker en signifikant reduksjon i lungefunksjon. Mønsteret av lungefunksjonsendringene er sammenfallende med mønsteret av lungefunksjonsendringer etter dype metningsdykk. Konsekvensen av å redusere partialtrykket av oksygen ved metningsdykking på operasjonelle prosedyrer og dekompresjonstabeller må utredes. Emneord på engelsk: oxygen toxicity pulmonary function saturation diving Emneord på norsk: oksygentoksisitet lungefunksjon metningsdykking ERKLÆRING VED FORDELING: Fortrolig Graderingen gjelder til: ISBN: x Fri Distribusjon Antall Sider: 24

2 tt EFFEKTEN AV FORHØYET PARTIALTRYKK AV OKSYGEN PÅ LUNGEFUNKSJON VED METNINGSDYKKING c N-5021 Bergen. Norsk Undervannsteknologisk Senter a.s., Gravdalsveien 255, N-5034 Ytre Laksevåg. Tyne NE2 4HH, England. 2) Universitetet i Bergen, Lungeavdelingen, Haukeland Sykehus, University of Newcastle Upon Tyne, Department of Physiological Sciences, Newcastle upon Einar Thorsen, Kåre Segadal, Jim W. Reed >, Craig E11iott, Amund Gu1svilc 2 og John Hjelle. fl NUTEC OXYGEN TOXICITY STUDY

3 INNHOLD 1. INNLEDNING 4 Side 2. METODER 5 3. RESULTATER DISKUSJON OPPFØLGING KONKLUSJON REFERANSER 22

4 4 INNLEDNING En signifikant reduksjon i lungenes diffusjonskapasitet og gassutvekslingsfunksjon er påvist etter ett metningsdykk (1-4). Studier av langtidseffekter av dykking på lungefunksjon viser at resteffektene av hvert metningsdykk akkumuleres til en langtidseffekt (5-8). Disse effektene er blitt påvist i studier fra Norge, England, Japan og Russland uavhengig av hverandre. Årsakene til forandringene i lungefunksjon ved metningsdykking kan være flere. Oksygen har velkjente toksiske effekter på lungene (9), og partialtrykket av oksygen er vanligvis Øket til kpa under bunnfasen med kortere perioder på opptil 100 kpa ved arbeid i vann ( lock-outs t ). Gjennom dekompresjonsfasen er partialtrykket av oksygen vanligvis kpa. Dannelse av venøse gassembolier gjennom dekompresjonsfasen er vanlig ved dekompresjon fra dype memingsdykk. Gass emboliene flitreres i lungesirkulasjonen hvor de kan indusere en inflanimasjonsprosess og affisere gassutvekslingen (2). Høyt trykk i seg selv, økt gasstetthet, forurensninger i kammersystemet og mangel på fysisk aktivitet gjennom lange dekompresjoner kan også bidra til disse effektene. Bruken av oksygen ved metningsdykking er basert på Ciark og Lambertsens studier av oksygentoksisitet (9), hvor man antar at oksygen i partiakrykk mindre enn 50 kpa ikke er toksisk. Denne antagelsen kan være riktig når det gjelder effekten på lungenes vitalkapasitet, men dose-respons forholdet for andre lungefunksjonsvariabler er ilcke kjent. Det er ikke tidligere gjennomført eksponerings studier til partialtrykk av oksygen som tilsvarer eksponeringen ved metningsdykking, hvorved man kan kvantifisere effekten av oksygen alene. For å kvantifisere hvor mye effekten av hyperoksi bidrar til forandringene i lungefunksjon etter metningsdykk, har man gjennomført en 28 dagers isolasjonsstudie med eksponering for partiakrykk av oksygen på 40 kpa i 14 dager med perioder på 75 kpa annenhver dag, og 50 kpa de neste 12 dagene med gradvis reduksjon til 21 kpa over de to siste dagene av eksponeringen. Oksygeneksponeringen var derved den

5 samme som ved tidligere dypdykk (OTS) (1,2) til trykk tilsvarende 3.7 MPa eller 360 meter sjøvann. Som andre kontrolistudie ble brukt den 28 dager lange isolasjons studien for ESA i 1990, hvor partialtrykket av oksygen var 21 kpa under bunnfasen og totaltryklcet var 0.15 MPa. 2. METODER 2.1 FORSØKSPERSONENE Åtte forsøkspersoner i alderen år (median 24) deltok i studien. Syv kom fra Den Kongelige Norske Marine og hadde erfaring fra undervannsbåttjeneste, mens en var nyutdannet profesjonell dykker. Alle forsøkspersonene gav skriftlig informert samtykke til å delta i studien som var godkjent av Regional Komite for Medisinsk Forskningsetilck. Forsøkspersonenes høyde var cm (median 177) og vekt kg (median 76). Fire var aldri-røykere, to tidligere røykere og to røykere. Alle tilfredsstilte kravene til Helseundersøkelse av dykker& gitt av Helsedirektoratet (10). 2.2 DYKKET Forsøket ble gjennomført i trykkammersystemet ved Norsk Undervannsteknologisk Senter høsten Varigheten av eksponeringen var 28 dager ved omgivelsestrykk tilsvarende 0.25 MPa. Atmosfæren var en blanding av oksygen, nitrogen og helium. Partialtrykket av oksygen var 40 kpa de første 14 dagene, 50 kpa de neste 12 dagene og ble så gradvis redusert til 21 kpa gjennom de to siste dagene i dekompresjonsfasen. I løpet av de første 14 dagene ble oksygeneksponering ved lock-outs t simulert ved at dykkerne pustet på Built in Breathing System - (BIBS) med en gassblanding med partialtrykk av oksygen på 75 kpa i to timer annenhver dag. Profilen for oksygeneksponeringen er gitt i figur 1. Eksponeringen måtte gjennomføres ved et omgivende trykk på 0.25 MPa for å holde fraksjonen av oksygen i gassbland ingen lik eller mindre enn 0.21 av sikkerhetsmessige årsaker mot brann.

6 Partialtrykkene av helium og nitrogen i atmosfæren ble justert til å gi en tetthet av atmosfæren som var lik gasstettheten i ESA isolasjonsstudien. Gasstettheten gjennom dykket varierte mellom Dekompresjonshastigheten var 5 kpaiime 1 med 8 timer nattstopp. Dekompresjonen gl 1. Gasstettheten i bunnfasen av dykket til 3.7 MPa var 7.1 kgm g l. Gasstettheten i ESA isolasjonsstudien var 30 minutter annenhver dag gjennom hele dykket. Under dykket hadde dykkeme anledning til å gjøre fysisk trening på ergometersykkel dagene som simulerte dekompresjonsfasen fra et dypt metningsdykk til trykk tilsvarende 3.7 MPa. I tillegg hadde dykkerne anledning til å gjøre vekttrening i inntil p02(kpa) 0 Days i inntil 30 minutter annenhver dag de første 14 dagene og hver fjerde dag de neste 12 Figur 1. Profilen for oksygeneksponeringen. dekompresjonstid inidudert nattstopp var 46 timer. Gjennomsnittlig dekompresjons startet om ettermiddagen dykkedag 26 kl 17 og ble avsluttet dykkedag 28 kl 15. Total hastighet i dykket til 0.15 MPa var 7.5 kpatime. Gjennomsnittlig dekompresjons hastighet i dykket til 3.7 MPa var 15 kpatime dekompresjonstid var 13 dager. 1 med 6 timers nattstopp, og total 6

7 c KONTROLLDYKK Oksygeneksponeringsprofilen i dette dykket tilsvarte oksygeneksponeringen ved OTS dykkene i 1986 til trykk tilsvarende 3.7 MPa. Resultatene av lungefunksjonsunder søkelsene før og etter disse dykkene er tidligere publisert (1,2). Det andre kontroll dykket var den 28 dager lange isolasjonsstudien for ESA i 1990 som ble gjennomført ved 0.15 MPa omgivelsestrykk og med et partialtrykk av oksygen på 21 kpa gjennom bunnfasen og med 21% oksygen i atmosfæren gjennom den 7 timer lange dekompre sjonsfasen. Atmosfæren forøvrig i dette dykket var nitrogen. Seks forsøkspersoner uten dykkeerfaring deltok i denne studien. Forsøkspersonenes alder var år (median 28), høyde cm (median 181) og vekt kg (median 78). Alle var aldri røykere. 2.4 LUNGEFUNKSJONSMÅLINGER Måling av statiske og dynamiske lungevolum, diffusjonskapasitet, luknings volum og ventilasjonsdistribusjon ble målt ved NUTEC dager før, 4-5 dager før og i løpet av de to første dagene etter dykkets avslutning. Statisk compliance ble målt en gang i uken før dykket og i løpet av de to første dagene etter dykket. En arbeidsbelastningstest ble gjennomført dager før dykket og i løpet av de første tre dagene etter dykket. I tillegg til undersøkelsene gjort ved NUTEC, ble dynamiske lungevolum, diffusjonskapasitet og arbeidsbelasmingstest gjort før og i løpet av tre dager etter dykket ved Respirasjonsfysiologisk Laboratorium, Lungeavdelingen Haukeland Sykehus, Universitetet i Bergen, uavhengig av undersøkelsene gjennomført ved NUTEC. Eventuelle tidligere lungesykdommer og aktuelle lungesymptomer ble registrert på standardiserte spørreskjema før og etter dykket. Statiske lungevolum ble målt med nitrogenutvaskningsmetodikk fra funksjonell reservekapasitet (FRC). Kombinert med måling av ekspiratorisk reservekapasitet (ERV) og inspirert vitalkapasitet (IVC), ble restvolum (RV) og total lungekapasitet beregnet (TLC)(1 1). Dynamiske lungevolum og maksimale strømningshastigheter ble målt ved maksimale ekspiratoriske og inspiratoriske manøvre fra TLC. Forsert

8 vitalkapasitet (FVC), forsert ekspirert volum i ett sekund (FEV oksygenopptak (V %, FEF 1), 2) og IV (CV) på single manøvre. Midlere maksimal strømningshastighet mellom 25-75% og mellom 75-1) og maksimal 8 Lukningsvolum (CV) og ventilasjonsdistribusjon ble målt ved nitrogenutvasking fra en inhalasjon til TLC med rent oksygen, hvor fase III (A-N hastighet ved 50 % av FIVC inspirert ble tatt som beste målte verdier. Diffusjons kapasitet ble målt som transfer factor for karbon monoksid (Tl) ved inhalasjon av strønmingshastighet (PEF) ble tatt som beste resultat fra minst tre tilfredsstillende volum (VA) og karbon monoksid diffusjon per enhet lungevolum beregnet (K0). testgass fra RV til TLC med 10 sekund pause ved TLC før ekspirasjon(tt på et Gould serie 1000 IV lungefunksjonstestingsutstyr. Alle resultater ble korrigert nitrogenutvaskningskurven ble bestemt (12). Volumkalibrering og test gass kalibrering breath-holding manoeuver )(l 1). Ved samtidig heliumfortynning ble effektivt alveolært FRC ved inspirasjons og ekspirasjonsbevegelser ble beregnet. Maksimale respira til BTPS (Body Temperature Pressure Saturated) betingelser. ble gjort før hver test og kalibreringssjekk ble gjort etter hver test. Målingene ble gjort og trykkendringer i spiserøret (11). Lungenes volumøkning per enhet trykkendring ved målt ved maksimale manøvre mot lukket munnstykke. Statisk complice toriske trykk ved maksimal ekspirasjon fra TLC og maksimal inspirasjon fra RV ble Arbeidsbelastningstest ble gjort på elektrisk bremset ergometersykkel med 15 Watt Økning i arbeidsbelastningen hvert minutt til symptombegrensende maksimal Ohmeda puls oksymeter med proben festet i Øreflippen. Minuttventilasjon (VE), belastning. Hjertefrekvens og hjerterytme ble kontinuerlig overvåket gjennom maksimal inspiratorisk luftstrømshastighet (PIF) og forsert inspiratorisk strømnings arbeidsbelastningen ved EKG registrering. Arteriell oksygenmetning ble målt med et t ble målt ved samtidige registreringer av lungevolumsendringer 2) og karbon dioksid utskillelse (VCO 50 og 75% av FVC ekspirert (FEF 85 % av FVC ekspirert (FEF %,FEF %), og maksimale strømningshastigheter ved %) ble tatt som beste verdier fra flow - 2) ble målt med et Gould volum kurver hvor FVC ikke varierte mer enn 5% fra beste FVC (11). Forsert inspiratorisk vitalkapasitet (FIVC), forsert inspirert volum i ett sekund (FIV

9 9 serie 9000 ergospirometriutstyr. Ventilasjonsekvivalentene for oksygenopptak og karbon dioksid utskillelse (VE/V0 2 og VE/VCO 2) ble beregnet og verdiene ved 40, 60 og 80% av maksimalt oksygenopptak ble funnet ved lineær interpolasjon. Forsert vitalkapasitet of FEV 1 ble målt daglig under dykket med et Wedge 570 Science spirometer. De elektriske signalene ble ledet gjennom penetratorer i kammerveggen til overflaten hvor signalene ble bearbeidet. Kalibrering ble gjort daglig med en 3.00 liter kalibreringssprøyte. Resultatene ble korrigert til BTPS betingelser. Under dykket ble det daglig rapportert eventuelle lungesymptomer på et standardisert spørreskjema. 2.5 MONITORERING AV VENØSE GASSEMBOLIER Gjennom dekompresjonen ble monitorering med tanke på venøse gassbobler utført med Doppler-ultralyd undersøkelse med samme metodikk som ved tidligere dype metningsdykk (2,13). 2.6 DATABEARBEIDELSE, STATISTIICK Sammenligning av resultater mellom før og etterdykks undersøkelsene ble gjort med ensidig Student s t-test. Forandring i lungefunksjonsvariablene ble beregnet som forskjellen fra gjennomsnittet av førdykksundersøkelsene i de tilfellene testene ble gjort to ganger før dykket. Resultatene er gitt som gjennomsnitt ± ett standardavvilc. En p verdi <0.05 ble ansett som signifikant.

10 fl RESULTATER Ingen av forsøkspersonene rapporterte lungesymptomer før eller etter dykket på de standardiserte spørreskjemaene. Tre dykkere rapporterte tørrhoste av i - 3 dagers varighet i løpet av dykkets 2. og 3. uke. Ingen brystsmerter eller ubehag eller perioder med unormal tungpustethet ble rapportert. Det var ingen signifikante endringer i FVC eller FEV 1 ved de daglige målingene gjennom bunnfasen av dykket. De individuelle resultatene er gitt i Figur 2, A og B. Det var en liten økning i FEV 1 på de to siste dagene av dykket i dekompresjonsfasen forenlig med reduksjonen i gasstettheten. FVC endret seg ikke gjennom dekompresjo nen. Etter dykket var det heller ingen endringer i FVC og FEV førdykkstestene, men det var en signifikant reduksjon i FEF 1 sammenlignet med 75 %, FEF % og FEF % (p<0.0s), Tabell i. Der var ingen endringer i PEF eller i forserte inspiratoriske volum eller strømningshastigheter. De maksimale respiratoriske trykkene var uendret. Både inspiratorisk og ekspiratorisk statisk compliance var signifikant Øket etter dykket, og lungenes elastiske sammentrekningstrykk (lung recoil pressure) var redusert, Tabell 2. Der var imidlertid ingen endringer i statiske lungevolum eller 2. lukningsvolum, mens der var en liten Økning i A-N Det var en markant signifikant reduksjon i diffusjonskapasitet etter dykket på. 9.8 % sammenlignet med førdykksmålingene. Verdiene som er angitt i Tabell 3 er korrigert for endringer i hemoglobinkonsentrasjon som influerer på mengden av carbon monoksid som kan overføres fra testgassen i lungene til blodet. Det var en signifikant reduksjon i hemoglobin konsentrasjon, Tabell 3. Det var ingen endringer i effektivt alveolært volum.

11 11 Det ble ved Doppler ultralyd monitorering ikke funnet venøse gassembolier gjennom dekompresjonsfasen hos noen av dykkerne. Både hvileregistreringene og registreringe ne etter ekstremitetsbevegelser var negative. Hjertefrekvens i hvile var Øket fra 62 ± 6 til 75 ± 9 (p<o.ol). Ved arbeidbelastnings testen ble samme maksimale hjertefrekvens som før dykket oppnådd, 186 ± 6 og 186 ± 7. Maksimal minuttventilasjon var heller ikke forskjellig, ± 13.4 og ± min 1. Maksimalt oksygenopptak var imidlertid redusert fra 3.35 ± 0.39 til 3.01 ± 0.41 lmin (p<0.01), og de ventilatoriske ekvivalentene for oksygen opptak og karbon dioksyd eliminasjon var signifikant Øket både ved 60, 80 og 100% av maksimalt oksygenopptak. Figur 3. Ved ESA isolasjonsstudien ble det ikke funnet signifikante endringer i statiske og dynamiske lungevolum, diffusjonskapasitet, ventilasjonsdistribusjon eller maksimalt oksygenopptak. Maksimak oksygenopptak ble i den studien målt ved indirekte teknikk. Statisk compliance ble ikke målt i den studien. Resultatene av lungefunk sjonstestene fra denne studien er gitt i tabell 4. Resultatene av lungefunksjonstestene utført ved Respirasjonsfysiologisk laboratorium ved Universitetet i Bergen viste forandringer forenlig med resultatene fra testene ved NUTEC. I dette laboratoriet var det en signifikant reduksjon i diffusjonskapasitet fra ± 1.1 til 11.9 ± 1.4 mmol min kpa (p<o.ol) og i FEF til 4.29 ± 1.07 l s (p<0.o5). Det var ingen endringer i FEF % fra 4.76 ± 1.22 % eller i FEF % ved dette laboratoriet. Resultatene som er gitt i de følgende tabellene er fra undersøkelsene utført ved NUTEC.

12 12 Tabell 1. Forserte ekspiratoriske og inspiratoriske lungevolum og strømningshastigheter ved førdykks og etterdykksundersøkelsene 1.Predive 2.Predive Postdive FVC (1) 5.84 ± ± ± 0.49 FEV 1 (1) 4.72 ± ± ± 0.50 FEF 75% (1s ) 4.62 ± ± ± 1.00* FEF 7585 % (1s ) 1.54 ± ± ± 0.25* FEF% (1s 1) 7.87 ± ± ± 1.45 FEF 50% (1s 1) 5.62 ± ± ± 1.36* FEF 75% (1s ) 2.21 ± ± ± 0.41* PEF (1s ) ± ± ± 1.95 FIVC (1) 5.76 ± ± ± 0.52 Fly 1 (1) 5.54 ± ± ± 0.45 F1F 50% (1s ) 8.13 ± ± ± 1.13 PW (1s ) 8.67 ± ± ± 1.34 Forkortelser se teksten. *005

13 C 13 Tabell 2. Statiske lungevolum, compliance og ventilasjonsdistribusjon ved førdykks og etterdykks undersøkelsene. 1.Predive 2.Predive Postdive IVC (1) 5.77 ± ± ± 0.51 TLC (1) 7.21 ± ± ± 0.56 FRC (1) 3.74 ± ± ± 0.32 RV (1) 1.44 ± ± ± 0.21 CV (% of VC) 9.9 ± ± ± 1.2*# A-N 2 (%) 0.85 ± ± ± 0.38* 1) 1.74 ± ± 0.46* C(1kPa (1*Pa ) 2.31 ± ± 0.64* P (kpa) ± ± 0.77* For forkortelser se teksten. p<005 #;p<oos bare ved sammenligning med 2.Predive.

14 14 Tabell 3. Diffusjonskapasitet ved førdykks og etterdykksundersøkelsene 1.Predive Predive Postdive TL 0 (mmoimin kpaj 13.10± ± ± 1.14* (mmolinin kpa j1) t 1.78 ± ± ±0.16* VA (1) 7.38 ± ± ± 0.67 Hemoglobin (gd1 ) ± (X) ± 0.50* Hematocrite 0.46 ± ±0.16 For forkortelser se teksten. ; p<o.ol. a; korrigert for endringer i hemoglobin konsentrasjon. #; dimensjonsløs.

15 15 Tabell 4. Resultat fra lungefunksjonsundersøkelsene før og etter ESA isolasjonsstudien. Predive Postdive FVC (1) 6.28 ± ± 0.56 FEV 1 (1) 5.07 ± ± 0.56 FEF 75% (1s ) 5.12 ± ± 2.15 FEF 7585 % PEF (1s ) TLC (1) FRC (1) RV (1) (1s 1) CV (% of VC) 1.81 ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± 2.6 A-N 2 (%) 1.01 ± ± 0.46 rpa (mmolmin lcpa ) ± ± 2.08 K0a (mmolmin kpa t ) 1.75 ± ± 0.25 VA (1) 7.94 ± ± 0.81 D; korrigert for endringer i hemoglobinkonsentrasjon.

16 ) CD 1 fl fl fl 0 o.l. Cli 0) -.,l I I I m - o0 - P) C) 4 c:i CD Cli Cii ri CI) I\) I\) - Cli C) 0 C) 0 -

17 I I I I V02/VO2peak x 100 Predive Postdive VENCO2 (I/I) 40 - VENO2 (I/I) I I I V02/VCO2peak x 100 Predive Postdive Figur 3. Figur 3 De ventilatoriske ekvivalentene for oksygen opptak og karbon dioksid utskillelse ved predive ( ) og postclive (---) undersøkelsene.

18 dykk. Reduksjonen i maksimalt oksygenopptak og hjertefrekvens- og ventilasjons med mønsteret av lungefunksjonsendringer som man har sett etter dype metningsdykk. Dette mønsteret av forandringer er imidlertid helt forskjellig fra det klassiske mønsteret av lungefunksjonsforandringer ved oksygentoksisitet (9). Reduksjonen i lungenes diffusjonskapasitet var av samme størrelsesorden som etter et dypt metnings Det ble funnet forandringer i lungefunksjon etter dette dykket som er sammenfallende 4. DISKUSJON C 18 var 9.5, 11.0 og 12.7 %. Både etter de dype metningsdykkene og dette dykket var det respiratoriske trykk var uendret. I motsetning til ved tidligere dypdykk var det ingen Det var en reduksjon i malcsimale ekspiratoriske strømningshastigheter bortsett fra i endringer i vitalkapasitet. Dette er forenlig med Ciark og Lambertsens modellering av PEF. Maksimale inspiratoriske lungevolum og strømningshastigheter samt maksimale oksygentoksisitet (9) hva gjelder forandringer i vitalkapasitet. Reduksjon i maksimale ForsØkspersonene rapporterte ingen vedvarende lungesymptomer og det var ingen metningsdykk (2). Det var ingen endringer i diffusjonskapasitet eller maksimal fysisk ekspiratoriske strømningshastigheter og Økning i -N2 tyder imidlertid på affeksjon endringer i statiske lungevolum. endringene ved progressiv arbeidsbelastningstest var også sammenlignbare med et dypt ikke fant etter dette dykket. det reduserte sammentrekningstrykket er forenlig med reduksjonen maksimale yteevne etter kontrolidykket ved 0.15 MPa. etter dype metningsdykk. Reduksjonen i diffusjonskapasitet etter de tre OTS dykkene gav signifikante endringer i vitalkapasitet (14). økningen i lungenes compliance og av små bronchier eller såkalt small airways dysfunction. Dette er også påvist ved Reduksjonen i diffusjonskapasitet på 9.8% etter dette dykket er forenlig med funnene nedsatt. Man ville da imidlertid forventet en Økning i statiske lungevolum hvilket man senere studier av Ciark ved kortvarig eksponering for høye oksygendoser som ikke strømningshastigheter og Økningen i -N2. Dette betyr at lungenes elastisitet er

19 19 en reduksjon i hemoglobin. Resultatet av diffusjonskapasitetsmålingene er korrigert for denne effekten og en reduksjon i hemoglobin kan demied ikke forklare reduksjonen i diffusjonskapasitet. Siden effektivt alveolært volum var uendret, var det heller ingen reduksjon i den alveolære overflaten tilgjengelig for diffusjon. Endringer i lungekapillærene og arteriolene er imidlertid påvist ved tidlig oksygentoksisitet og endoteicellene i lungesirkulasjonen er av de mest følsomme cellene for hyperoksi (15). I en studie (16) ble det funnet at endringene i sirkulasjonskomponenten av diffusjons kapasiteten overskygget ventilasjonskomponenten ved oksygentoksisitet. Som en kontroll på metodene og reproduserbarheten på metodene som ble benyttet, ble en del av lungefunksjonstestene utført to ganger før dykket og i tillegg ble et utvalg av de mest sentrale lungefunksjonstestene også gjort i et annet laboratorium før og etter dykket uavhengig av undersøkelsene ved NUTEC. Der var ingen signifikante forskjeller mellom 1. og 2. predive undersøkelser, og resultatene fra det andre laboratoriet viste de samme endringene i lungefunksjonsvariablene som ved NUTEC. En reduksjon i lungenes elastisitet kan skyldes forandringer i lungenes surfactant t som opprettholder overfiatespenningen i alveolene. Spesielt med tanke på reversibili teten av forandringene som ble sett etter dypdykkene, kan ikke destruksjon av elastisk bindevev gi reversible endringer i lungenestt comp1iance. Kapillærenes endotelceller er også følsomme for hyperoksi og både kapillærforandringer og mekaniske endringer i kapillærene på grunn av elastiske krefter i lungene kan kompromittere kapillærfor syningen til alveolene (17). Dette er forenlig med nevnte studie som viste hovedsake lig sirkulasjonsavhengig reduksjon i diffusjonskapasitet etter hyperoksieksponering. Biokjemiske studier viser at det er en viss toleranse for hyperoksi, med ved en viss terskel er denne toleransen brutt og biokjemiske så vel som fysiologiske endringer progredierer raskt (18). Denne grensen er for andre lungefunksjonsvariabler enn vitalkapasitet definitivt lavere enn 50 kpa. En nylig gjennomført studie i Japan viste ingen signiflkant reduksjon i diffusjonskapasitet etter et dykk til 300 meter med 42 kpa oksygen i bunnfasen og dekompresjonsfasen, mens et dykk til 320 meter med 49.5 kpa oksygen i dekompresjonsfasen viste signifikant reduksjon i diffusjons kapasitet (19). Dette er forenlig med våre funn etter denne studien.

20 G 20 Det er relativt store interindividuelle forskjeller i lungefunksjonsforandringene etter dypdykk så vel som etter hyperoksieksponeringen ved denne studien. Hos dykkere kan man heller ikke utelukke en adaptasjon til hyperoksi etter gjentatte memingsdykk. Hyperoksi vil indusere Økning av enzymer som bryter ned toksiske oksygenradikaler (18). Effekten kan derfor være større hos våre forsøkspersoner enn hos dykkere. Dette betyr at man ikke med sikkerhet kan tilskrive hele effekten av et dypdykk til hyperoksieksponeringen. 5. OPPFØLGING Det ble funnet en signifikant reduksjon i lungefunksjon hos forsøkspersonene etter dykket. Ved dype metningsdykk hvor man har sett tilsvarende effekt, har man funnet en normalisering 6-8 uker etter og ett år etter dykket. Forsøkspersonene i dette dykket vil bli etterundersøkt 6-8 uker etter (januar 1992) og ett år etter (november 1992) dykket, og resultatene vil bli rapportert innen 1/1-93.

21 21 6. KONKLUSJON Eksponering til forhøyet partialirykk av oksygen tilsvarende hyperoksieksponeringen ved dype metningsdykk forårsaker en signifikant reduksjon i lungefunksjon. MØnsteret av lungefunksjonsendringene er sammenfallende med mønsteret av lungefunksjonsendringer etter dype metningsdykk. For å redusere de akutte effektene og om mulig også langtidseffektene av metnings dykking på lungefunksjon, bør hyperoksieksponeringen ved metningsdykking reduseres. Konsekvensen av å redusere partialtrykket av oksygen ved metningsdyklcing på operasjonelle prosedyrer og dekompresjonstabeller må utredes.

22 -133. function and diffusion capacity after deepsaturation dives. Br J md Med 1990; 47: REFERANSER 1. Thorsen E, Segadal K, Myrseth E, Påsche A, Gulsvik A. Pulmonary mechanical C Suzuki S, Ikeda T, Hashimoto A, Hamad.a K. Decrease in the single breath diffu 7. Elliott C, Reed JW, Cotes le, Robinson NG, King J. Narrowing of small lung air professional saturation divers. Undersea Biomed Res 1991: 18; dive to 300 m. Br J md Med 1987; 44: 76 - Res 1991; 18: Thorsen E, Hjelle I, Segadal K, Gulsvik A. Exercise tolerance and pulmonary gas 3. Cotes JE, Davey IS, Reed JW, Rooks M. Respiratory effectsof a single saturation ways in commercial divers. EUBS 1990 Proceedings. pp exchange after deep saturation dives. J Appi Physiol 1990; 68: Thorsen E, Segadal K, Kambestad B, Gulsviic A. Divers lung function: small 6. Thorsen E, Segadal K, Kambestad B. Characteristics of the response to exercise in airways disease? Br I md Med 1990; 47: Proceedings. pp sing capacity of the lung after 300 and 320 msw saturation dives. Undersea Biomed adaptation of divers to the conditions of deepwater dlives in the arctic. EUBS Ciark JM, Lambertsen CJ. Oxygen toxicity: a review. Pharmacol Rev 1971; 23: Dmitrouk AT, Gulyar S, Ilyin VN, Moiseenko EV. Physiological mechanisms of

23 Det Kongelige Norske Sosialdepartement. Retningslinjer for leger ved undersøkel se av dykkere gitt av Helsedirektoratet. Dokument Kode I TRE. Oslo Quanjer PH, ed. Standardised lung function testing. Bull Europ Physiopathol Respir 1983; 19(suppl 5). 12. National Heart and Lung Institute. Suggested standardised procedures for ciosing volume determinations (nitrogen method). Bethesda: Divisjon of Lung Diseases, National Heart and Lung Institute, Brubakk AO, Peterson R, Grip A, Holand B, Onarheim J, Segadal K, Kunicie TD, Tønjum S. Gas bubbies in the circulation of divers after ascending excursions from 300 to 250 msw. J Appi Physiol 1986; 60: Clark JM, Jackson RM, Lambertsen CJ, Gelfand R, HiIIerWDB, Unger M. Pulmonary function in men after oxygen breathing at 3.0 ATA for 3.5 h. J Appl Physiol 1991; 71: Jones R, Zapol WM, Reid L. Pulmonary artery remoddeling and pulmonary hypertension after exposure to hyperoxia for 7 days. Am J Pathol 1984; 117: Puy RIM, Hyde RW, Fisher AB, Ciark JM, Dickson J, Lambertsen CJ. Alterations in the pulmonaiy capilary bed during early 02 toxicity in man. J Appi Physiol 1968; 24: Koyama S, Hildebrandt J. Air interface and elastic recoil affect vascular resistance in three zones in rabbit lung. J Appl Physiol 1991; 70: Harabin AL, Braisted JC, Flynn ET. Response of antioxidant enzymes to intermittent and continuous hyperbaric oxygen. J Appi Physiol 1990; 69:

24 24 C 19. Suzuki S, Ikeda T, Hashimoto A. Decrease in the single-breath diffusing capacity after saturation dives. Undersea Biomed Res 1991; 18:

25 APPENIMX

26 FEV 1. (TLC). 1. Statiske lungevolum. VANLIGE BETEGNELSER FOR BESKRIVELSE AV LUNGEFUNKSJON vitalkapasiteten (PIC) og summen av RV og IVC er den totale lungekapasiteten c enhet trykkforandring over lungene. for karbon monoksyd(tl Gassvolumet i lungene etter en vanlig normal utpusting kalles funksjonell residual kapasitet (FRC). Fra dette volumet kan man ytterligere puste ut det ekspiratoriske 4. Statisk lunge compliance. reservevolumet (ERV) og gassvolumet som da er igjen i lungene kalles residual volumet (RV). Det totale volumet man kan puste inn fra RV er den inspiratoriske mål på effektiviteten av denne gassutvekslingsprosessen er måling av iransfer faktor ekspirert ved målepunktet. Det forserte ekspirerte volumet i første sekund benevnes gjennomsnittlig maksimal strømningshastighet mellom forskjellige lungevolum angis 2. Dynamiske lungevolum og strømningshastigheter. hemoglobininnholdet i blodet. Forholdet TICO/VA kalles transfer koeffisient (Krn). Med diffusjon menes her transport av gass fra lungenes alveoler til blodet. Et indirekte som FEFX% og FEFXY%. x og y indikerer fraksjonen (i prosent) av FVC som er Ved utpusting fra total lungekapasitet med maksimal kraft måles forsert vitalkapasitet 3. Diffusjonskapasitet. Compliance er et mål på lungenes elastisitet hvor man måler volumforandring per (VA), lungesirkulasjonen, egenskaper ved membranen mellom alveolene og blodet og (FVC). Den maksimale strømningshastigheten ved forskjellige lungevolum og 0).Transporten av gass er avhengig av effektivt lungevolum

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 47-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:l1110 revidert 24.02.91

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 47-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:l1110 revidert 24.02.91 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 47-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:l1110 revidert

Detaljer

Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 46 - Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert 24.02.92

Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 46 - Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert 24.02.92 .-. Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 46-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert

Detaljer

Nutec. Rapport nr: 37-93 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 30.09.93 11310

Nutec. Rapport nr: 37-93 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 30.09.93 11310 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 37-93 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 30.09.93

Detaljer

NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S

NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 341600. Telex: 42892 nutec n Rapport nr.: 39-90 Rapportens tittel: Langtidsvirkning av dykking på lungefunksjon

Detaljer

Nutec //, _ NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94 11311

Nutec //, _ NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94 11311 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94

Detaljer

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER AS Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg Telefon (05) 34 16 00 Telex: 42892 nutec n Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 10-92 Dato: 300492 Prosjekt nr: Revidert 260592

Detaljer

Lungenes diffusjonskapasitet

Lungenes diffusjonskapasitet Lungenes diffusjonskapasitet Bjørn Johansen Department Group for Clinical Medicine Rikshospitalet, University of Oslo Lungenes delfunksjoner Massetransport Fordeling Diffusjon Perfusjon 08/03/98 06.03.2008

Detaljer

I Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S

I Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S I Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Pogtboks 6, 5034 Ytre Lksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 2-92 Dato: Prosjekt nr: 25.03.92 P111205 Rapportens

Detaljer

Fysiologi. Respirasjonssystemet. Respirasjonssystemet (del I) Del I: Del II:

Fysiologi. Respirasjonssystemet. Respirasjonssystemet (del I) Del I: Del II: Respirasjonssystemet Fysiologi Respirasjonssystemet Del I: Oppbygning og funksjon Lungenes ventilasjon Gassutveksling i lungene/vev Lungevolumer/lungekapasitet A. Rustan FRM3030 2007 Del II: Transport

Detaljer

INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. oppsurnrnering

INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. oppsurnrnering INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Posiboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 39-93 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 15.11.93

Detaljer

1-' ) ~,...,~,. ~.. lß...,;:: 'l~'. ~, Lungefunksjon hos unge yrkesdykkere Rapport fra et toårig prosjekt HD 1064/96 FOU. \;i:~':r...;d!'.

1-' ) ~,...,~,. ~.. lß...,;:: 'l~'. ~, Lungefunksjon hos unge yrkesdykkere Rapport fra et toårig prosjekt HD 1064/96 FOU. \;i:~':r...;d!'. Lungefunksjon hos unge yrkesdykkere Rapport fra et toårig prosjekt Av Marit Skogstad -,.. ~.:,,;..':...~. '- ~~ -~,,:.~ ~..,.'.~,~. '..-'"...:::..'.'". -:-- -~~._.~.-~.~--- HD 1064/96 FOU '. ',. ::,.','.:~:.d::d:.:.~.

Detaljer

MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING RESPIRASJONSFYSIOLOGI/PUSTEUTSTYR

MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING RESPIRASJONSFYSIOLOGI/PUSTEUTSTYR MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING RESPIRASJONSFYSIOLOGI/PUSTEUTSTYR Ansvarhg: EinarThorsen NUTEC Arbeidet utført av: Bård Holand SINTEF Eirik Myrseth SINTEF Kåre Segadal NUTEC EinarThorsen NUTEC NUTEC,

Detaljer

Lungefunksjonsundersøkelser. P.Giæver

Lungefunksjonsundersøkelser. P.Giæver Lungefunksjonsundersøkelser P.Giæver Lungenes hovedoppgave Tilstrekkelig O 2 til karene i det lille kretsløp Utlufting av CO 2 fra de samme karene Resultat av 4 delfunksjoner: 1. Ventilasjon 2. Ventilasjonsfordeling

Detaljer

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS LUNGEDAGENE 2014 SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Kari Tau Strand Oanes, spesialist i allmennmedisin Stavanger Medisinske Senter Spirometri En pustetest som utreder lungefunksjon Betydning for behandling Nødvendig

Detaljer

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Lungedagene 2012 Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen HVORFOR SKAL VI KUNNE DETTE Riktig diagnose: ASTMA eller KOLS? Riktig behandling og så krever også myndighetene det.. Har legekontorene

Detaljer

SAMMENDRAG FOREDRAGENE

SAMMENDRAG FOREDRAGENE SAMMENDRAG AV FOREDRAGENE Da noen av de inviterte utstyrsprodusentene/foredragsholderne fikk kort tidsfrist, vil det for noen presentasjoner ikke foreligge sammendrag. SESJON 1: PRAKTISK ANVENDELSE AV

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

Nutec I I NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 01,1 Dato: Prosjekt nr: 18.03.91 11450. Rapportens tittel: Godkjent av

Nutec I I NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 01,1 Dato: Prosjekt nr: 18.03.91 11450. Rapportens tittel: Godkjent av Rapport nr: 01,1 Dato: Prosjekt nr: Appendiks Rapportens tittel: Godkjent av Fri Distribusjon C. Hordnes (Norsk Hydro) Klientloppdragsgiver: Klientsilcontaktpersons referanse: dykng. / 7 18.03.91 11450

Detaljer

Statoil. Norsk Hydro. Saga Stolt Comex Seaway. Oceaneering. SubSea Dolphin. Rockwater. Stena Offshore SINTEF. Senter for yperbarmedisinsk

Statoil. Norsk Hydro. Saga Stolt Comex Seaway. Oceaneering. SubSea Dolphin. Rockwater. Stena Offshore SINTEF. Senter for yperbarmedisinsk Einar Svendsen Tom Smith Einar Lura Arvid Påsche Tjøstolv Lund Leif Aanderud Biblioteket Svein Eidsvik S. Shepard I. Haugland Norsk Hydro Haukeland Sykehus NUTEC Rockwater NUTEC Statoil Saga Stolt Comex

Detaljer

rwa ÅRsRAPP0wr 1999 DYKKERELATERT FoU INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999

rwa ÅRsRAPP0wr 1999 DYKKERELATERT FoU INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999 rwa ÅRsRAPP0wr 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999 NUI as NORSOK U-100 Manned underwater operations Presentert i Dykkenytt nr.2 1999. NUI as NORSOK U-1O1 Diving Respiratory

Detaljer

Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010

Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010 Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010 Agenda Generelt om CPET Protokoll og målevariabler Funksjonsdyspnoe og mekanismer

Detaljer

I Nutec I I NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 50-91 Dato: Prosjekt nr: 17.03.1992 11120.1. Rapportens tittel: Kontrollert av:

I Nutec I I NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 50-91 Dato: Prosjekt nr: 17.03.1992 11120.1. Rapportens tittel: Kontrollert av: 17.03.1992 11120.1 Antall Sider: 9 C ERKLÆRING 7& T. Syversen I. Etablering av metoder for måling av intravaskulære J.0. Hjelle DEKOMPRESJON - LOKAL SIRKULASJON OG GASSBOBLER 0.1. Molvær Rapport nr: 50-91

Detaljer

OLJ1JW. Dekompresjon og omgivelses temperatur. Effekten av blod gjennomstrømning under dekompresjon på bobledannelse UNIMED

OLJ1JW. Dekompresjon og omgivelses temperatur. Effekten av blod gjennomstrømning under dekompresjon på bobledannelse UNIMED STF23 A959 Gradering: Åpen Dekompresjon og omgivelses temperatur. Effekten av blod gjennomstrømning under dekompresjon på bobledannelse 1995-6-3 OLJ1JW UNIMED Reinertsen, R.E., Koteng, S., Holmen, I.M.,

Detaljer

Blodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling

Blodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling Blodgasser 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius Likevekten Metabolismen gir produksjon av syre i kroppen ph må likevel holdes konstant Kroppen må kvitte seg med syre Lunger: CO2 utskilles Nyrer:

Detaljer

Informasjon fra Ergospir

Informasjon fra Ergospir Ergospirometri CardioPulmonary Exercise Test CPET tolkning 1 Jon Hardie «Klinisk institutt 2» UiB Lungeavdelingen, HUS Spesialistsenteret på Straume Informasjon fra Ergospir Peak VO 2 : maks arbeidskapasitet

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN. Rapport: Deteksjon av intravaskulære gassbobler med uttralyd i våkne rotter etter ekskursjoner fra metningsdykk.

UNIVERSITETET I BERGEN. Rapport: Deteksjon av intravaskulære gassbobler med uttralyd i våkne rotter etter ekskursjoner fra metningsdykk. UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITY OF BERGEN FYSIOLOGISK INSTITUTT Årstadveien 19 59 BERGEN Tlf.: 55 2 6 Fax:552641 DEPARTMENT OF PHYSIOLOGY Årstadveien 19 N-59 BERGEN, NORWAY Phone: 47 55 26 Fax: 47552641

Detaljer

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin FLYMEDISIN Grunnleggende Flymedisin 1 MÅL Angi omtrentlig hvordan lufttrykk og temperatur endres oppover i atmosfæren Kjenne sammensetningen av luften i atmosfæren Kjenne begrepene partialtrykk og kunne

Detaljer

CO2- forgi*ning og dybderus. pco2. Hyperkapni 14.04.15 1. Hyperkapni CO2- forgi*ning KARBONDIOKSID - CO2 KL LEGE SINDRE EKREN

CO2- forgi*ning og dybderus. pco2. Hyperkapni 14.04.15 1. Hyperkapni CO2- forgi*ning KARBONDIOKSID - CO2 KL LEGE SINDRE EKREN KARBONDIOKSID - CO2 Forbrenningsprodukt i cellene, skilles ut i lungene CO2- forgi*ning og dybderus KL LEGE SINDRE EKREN CO2- konsentrasjonen er vanligvis 0,04 % i lu*, men den slger Ll ca 5 % i alveolene

Detaljer

Nutec. Rapport nr: 4-94 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 13.10.94 11320. Rapportens tittel : Kontrollert av E. Thorserr

Nutec. Rapport nr: 4-94 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 13.10.94 11320. Rapportens tittel : Kontrollert av E. Thorserr Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 4-94 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 13.10.94

Detaljer

Volden, G.; Aarseth, EL: Diver s hand: a. skin disorder common in occupational. Vol. 55, No. 2, p. 141-143, 1998. Ahlén,

Volden, G.; Aarseth, EL: Diver s hand: a. skin disorder common in occupational. Vol. 55, No. 2, p. 141-143, 1998. Ahlén, Ahlén, NUI AS Dykkeseminaret 1998. IMPLEMENTERING Iversen, O.J.: R&D Environmental Control Pseudomonas NUI AS Gravdalsveien 245 Pb. 23 Ytre Laksevåg, NO-58 48 Bergen TIf.+ 47 55 94 28 00 Fax + 47 55 94

Detaljer

NUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI. BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995

NUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI. BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995 I- NUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995 Organisasjons kom ité A.Brakstad, NUTEC Finansiering Redaktører Sekretariat 0. Lie, Oljedirektoratet,

Detaljer

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl ftw NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON AS Postboks 23, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon: 55 94 28 00 Telefaks: 55 94 28 04 Rapport nr: 15/98 Revisjon nr: i Dato: 14.09.98 Prosjekt nr: 8633 Rapportens tittel: Vurdering

Detaljer

Fysisk anstrengelse hos sau

Fysisk anstrengelse hos sau Fysisk anstrengelse hos sau ARNFINN AULIE 1, ØYSTEIN V. SJAASTAD 1 OG KNUT HOVE 2 Institutt for biokjemi, fysiologi og ernæring/nvh 1, Institutt for husdyrfag/nlh 2 Norsk sau er lite aktive om vinteren,

Detaljer

I tretten dager i iiiars ble det gjennomført et tørt. sinwlert metningsdykk i NUIs kammersystem. Dette var

I tretten dager i iiiars ble det gjennomført et tørt. sinwlert metningsdykk i NUIs kammersystem. Dette var tilleggstudier. U u formålene var soiii den gang å verifisere kvalitet på prosedyrer som trengs hvis det skulle bli nødvendig å ble anledningen benyttet for å verifisere kompetanse og oksmetniiigsdykk

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:

Detaljer

Testing. En kort orientering om testing av utholdenhet ved Idrettssenteret. Asgeir Mamen

Testing. En kort orientering om testing av utholdenhet ved Idrettssenteret. Asgeir Mamen Testing En kort orientering om testing av utholdenhet ved Idrettssenteret Asgeir Mamen Erklæring om testing Erklæring i forbindelse med undersøkelser ved Fysiologisk laboratorium, Idrettssenteret, 6851

Detaljer

Endring i kardiopulmonal respons hos nyopererte lungekreftpasienter

Endring i kardiopulmonal respons hos nyopererte lungekreftpasienter k Birgitte Birkeland Endring i kardiopulmonal respons hos nyopererte lungekreftpasienter En prospektiv studie Masteroppgave i idrettsvitenskap Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole,

Detaljer

C Arbeidet utført av:

C Arbeidet utført av: NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Poitbob 6, 5034 Ytre Lakev1g. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 25-94 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 28.03-95 21045-1

Detaljer

Fasit MFEL1050 høst 2010

Fasit MFEL1050 høst 2010 1. 1-MET økning i ytelse på tredemølle er assosiert med følgende forbedring i overlevelse: a. 3 % b. 12 % c. 24 % d. 48 % 2. En økning i MET er assosiert med: a. Redusert risiko for kreft, KOLS og hjerte

Detaljer

SAMMENDRAG FOREDRAGENE. Da denne boken gikk i trykken, hadde vi ikke mottatt sammendrag for følgende innlegg:

SAMMENDRAG FOREDRAGENE. Da denne boken gikk i trykken, hadde vi ikke mottatt sammendrag for følgende innlegg: SAMMENDRAG AV FOREDRAGENE Da denne boken gikk i trykken, hadde vi ikke mottatt sammendrag for følgende innlegg: Sesjon 1: Kjemisk arbeidsmiljø Rune Djurhuus, NUTEC Personlig dykkeutstyr Arvid Påsche, SINTEF

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP

Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP Spesialfysioterapeut Sarah Wilberg 2011 Pasientgruppene jeg forholder meg til i denne forelesning Sykehus pasienter som ikke har alvorlige kroniske

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket

Detaljer

Innhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming

Innhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming Innhold Fysiologi spesielt om immersjonseffekter Jan Risberg Hva begrenser vår fysiske yteevne under vann? Hvor dypt kan vi (fri-)dykke? Effekten av immersjon og kulde på Sirkulasjonsorganer Lunge og respirasjon

Detaljer

Spirometri i Allmennpraksis

Spirometri i Allmennpraksis Spirometri i Allmennpraksis Kristian Jong Høines Fastlege Spesialist i Allmennmedisin Tananger Legesenter NFAs referansegruppe for Astma og KOLS Lunger I Praksis Conflicts of Interest Ingen relevante

Detaljer

Eksamen MFEL1050 HØST 2012

Eksamen MFEL1050 HØST 2012 Eksamen MFEL1050 HØST 2012 1. Hva er hypertrofi? a) Flere aktin og troponin proteintråder i parallell b) Flere aktin og myosin proteintråder i parallell c) Flere transkripsjoner av proteinene myoglobin

Detaljer

MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING SIRKULASJON I MEDISIN

MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING SIRKULASJON I MEDISIN MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING SIRKULASJON I MEDISIN Ansvarlig: John 0. Hjelle NUTEC Arbeidet utført av: John 0. Hjelle NUTEC Arvid Hope NUTEC Hanne Klausen Universitetet i Bergen INNHOLD Side 7

Detaljer

NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON A.S

NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON A.S iridustrielt NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON A.S Postboks 23, 5848 Bergen. Telefon: 55 94 28 00 Telefaks: 55 94 28 04 Rapport nr: 01 01 Revisjon nr: I Dato : Prosjekt nr: 27.04.2001 64010 Rapportens tittel

Detaljer

CPAP ved respirasjonssvikt

CPAP ved respirasjonssvikt CPAP ved respirasjonssvikt Luftveiene omfatter Øvre luftvei omfatter: nese, munn og svelg. Har som oppgave årense luften for partikler større enn 5my. Nedre luftveier omfatter: luftrøret Trachea, bronkiene

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr Flervalgsoppgaver gassutveksling i dyr Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling dyr 1 Gassutveksling i pattedyr skjer i A) alveoler og vener B) bronkioler og kapillærer C) alveoler og

Detaljer

Nutec. Dykkeseminaret 28. - 29. oktober 1997 STATO IL OLJEDI REKTORATET

Nutec. Dykkeseminaret 28. - 29. oktober 1997 STATO IL OLJEDI REKTORATET I OLJEDI REKTORATET LI STATO IL 28. - 29. oktober 1997 1997 Dykkeseminaret Anne Gurd Lindrup, 9.00 - Helge F. Schjøtt,, Nutcc Cato Hordnes, Norsk Hydro 10.10-10.25 Åpning av seminaret Ordstyrere: Otto

Detaljer

The work of breathing in preterm infants

The work of breathing in preterm infants The work of breathing in preterm infants Is there a difference in the electrical activity in the diaphragm and cardio-respiratory parameters during heated humidified high flow nasal cannula vs. nasal continuous

Detaljer

DYKKESEMINARET 2000 III, - et møtested for. innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e

DYKKESEMINARET 2000 III, - et møtested for. innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e 0 III, DYKKESEMINARET 2000 - et møtested for innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e Bergen Kongressenter, Bergen 28. og 29. november 2000 09.10 09.25 10.10 10.20 10.35 10.45 11.30 11.45 12.00 PROGRAM FOR

Detaljer

Innhold. Dykkefysiologi Hva skjer med kroppen når man dykker? Hva begrenser vår fysiske yteevne (generelt) Energiomsetning.

Innhold. Dykkefysiologi Hva skjer med kroppen når man dykker? Hva begrenser vår fysiske yteevne (generelt) Energiomsetning. Dykkefysiologi Hva skjer med kroppen når man dykker? OK Ole Budal FSAN UVB Dykkerlegens kontor Innhold n Hva begrenser vår fysiske yteevne under vann? n Hvor dypt kan vi (fri-)dykke? n Effekten av immersjon,

Detaljer

Dekompresj onsforskning i Trondheim - Oppsummering

Dekompresj onsforskning i Trondheim - Oppsummering 19920728 STF23 A92034 Dekompresj onsforskning i Trondheim Oppsummering UNIMED N 7034 Egenvalgte Ekstrakt :orfatter Dekompresjonsforskning i Trondheim Antall sider og bilag Oppsummering 19920728 Telefon:

Detaljer

HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING ved infeksjoner

HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING ved infeksjoner HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING ved infeksjoner Seksjon for hyperbarmedisin Oksygen og bakterier Strikt anaerobe Fakultativt anaerobe Strikt aerobe Oksygen og bakterier O 2 Anaerobe bakterier Metabolisme Toksiske

Detaljer

Betyr dette at det finnes noen pustetriks som kan forbedre yteevnen vår?

Betyr dette at det finnes noen pustetriks som kan forbedre yteevnen vår? Kan viljestyrt økt ventilasjon føre til bedret utholdenhetsprestasjon? Hensikten med denne artikkelen er å gi innsikt i hvordan økt ventilasjon forut for fysisk hardt arbeid kan føre til bedret utholdenhetsprestasjoner.

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING INNLEDNING. Jens Smith-Sivertsen. NUTEC, 1803 88 JSS/EAJ m status

MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING INNLEDNING. Jens Smith-Sivertsen. NUTEC, 1803 88 JSS/EAJ m status MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING INNLEDNING Ansvarlig: Jens Smith-Sivertsen NUTEC, 1803 88 JSS/EAJ m status 1.3 ÅNDEDRETrET 3 1.2 KROPPSTEMPERATUREN 2 1.1 INNLEDNING INNHOLD Side 1.5 HØYTRYKKSNERVESYNDROMET

Detaljer

Dokumentasjon av litteratursøk

Dokumentasjon av litteratursøk Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema av prosedyren: Spørsmål fra PICO-skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Postoperative tiltak for forebygging av lungekomplikasjoner

Detaljer

Intensitetssoner (Olympiatoppen)

Intensitetssoner (Olympiatoppen) Intensitetssoner (Olympiatoppen) Her er en oversikt basert på treningserfaringer og teori utarbeidet av olympiatoppen Innformasjonen her er hentet fra boken "Utholdenhet, trening som gir resultater" og

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Kan mitt damm/pulver explodera?

Kan mitt damm/pulver explodera? Kan mitt damm/pulver explodera? ATEX och Brand Seminariet 22 maj 2013 Kees van Wingerden GexCon AS Hvorfor gjennomføre tester? Hensikten er å beskrive eksplosjonsegenskapene til det aktuelle støv. Hvor

Detaljer

Nutec 7 HYDRO OLJEDIREKTORATET STATOIL PUBLISERING I FUDT PROSJEKTET 1988-1992 /

Nutec 7 HYDRO OLJEDIREKTORATET STATOIL PUBLISERING I FUDT PROSJEKTET 1988-1992 / 1988-1992 / PROSJEKTET PUBLISERING I FUDT 7 HYDRO OLJEDIREKTORATET STATOIL Nutec J Nutec FORORD FUDT - Forsknings- og utviklingsprosjekt i dykketeknologi - er et samarbeidsprosjekt mellom Statoil, Norsk

Detaljer

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on STF23 F9515 Gradering: Fortrolig UBA 9-4 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on 1995-3-15 ..y. 11UEL UBA 9-4 - Pilotstudie - Kontroll kontaminasjon av fuktighet/mikrobiologisk

Detaljer

6. Hvilken av følgende faktorer er den mest sikre for å forutsi dødelighet hos menn: a. Røyking b. KOLS c. Kardiovaskulær sykdom d.

6. Hvilken av følgende faktorer er den mest sikre for å forutsi dødelighet hos menn: a. Røyking b. KOLS c. Kardiovaskulær sykdom d. 1. Det dannes mer melkesyre på en gitt belastning i 2000 meters høyde sammenliknet med havnivå fordi: a. Melkesyreterskelen har endret seg b. Det lavere lufttrykket stimulerer mer til dannelse av melkesyre

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Hvis oksygenbehandling skal tjene et formål bør den gi Et lengre liv Bedre livskvalitet Økonomisk

Detaljer

Fire Eater Norge. Brannslokking med INERGEN Jan Hantho, Fire Eater Norge AS

Fire Eater Norge. Brannslokking med INERGEN Jan Hantho, Fire Eater Norge AS Fire Eater Norge Brannslokking med INERGEN Jan Hantho, Fire Eater Norge AS Fire Eater Norge AS Fire Eater AS ble etablert i København i 1976 I 1987 ble INERGEN oppfunnet og patentert Fire Eater Norge AS

Detaljer

Innhold Barotraumer. Case 14.04.15 1. Barotraumene. 3- dagerskurs. Lungebrist/cerebral gassemboli

Innhold Barotraumer. Case 14.04.15 1. Barotraumene. 3- dagerskurs. Lungebrist/cerebral gassemboli Innhold Barotraumer 3- dagerskurs Barotraumene Kompresjonsbarotraumer (squeeze) Neds:gning Dekompresjonsbarotraumer Opps:gning Lungebrist/cerebral gassemboli 1 2 BOYLE- MARRIOTS LOV Case P x V= k ( v.konstant

Detaljer

7.2 Sammenligning av to forventinger

7.2 Sammenligning av to forventinger 7.2 Sammenligning av to forventinger To-utvalgs z-observator To-utvalgs t-prosedyrer To-utvalgs t-tester To-utvalgs t-konfidensintervall Robusthet To-utvalgs t-prosedyrerår variansene er like Sammenlikning

Detaljer

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICO skjema: Problemstilling: Hva er beste måte å administrere oksygenbehandling til voksne, ikke tracheostomerte innlagte pasienter på? Delspørsmål:

Detaljer

arbeidsmiijøinstitutt

arbeidsmiijøinstitutt Tittel: Helseeffekter hos anleggsdykkere 5 tat ens Forfatter: Rita Bast-Pettersen og Marit Skogstad arbeidsmiijøinstitutt Prosjektansvarlig: Rita Bast-Pettersen og Marit Skogstad Dato: 20.02.96 ISSN: 0801-7794

Detaljer

Verifisering av matematisk termomodell for evaluering av dykkerklokkeisolasj on

Verifisering av matematisk termomodell for evaluering av dykkerklokkeisolasj on STF23 A9346 Verifisering av matematisk termomodell for evaluering av dykkerklokkeisolasj on 1993-12-2 ULJ9iW ]]rrel Verifisering av matematisk termomodell for evaluering av dykkerklokkeisolasjon SINTEF

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE

ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE ARBEIDSMILJØ NUTEC RAPPORTER NUTEC Rapport 17-94 NUTEC Rapport 23-94 Djurhuus, R., I. Roseth og H.A. Sundland: Rensemidler for pustegass-rør. Foreløpig

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk) PRESTASJONSUTVIKLING BEGREPSAVKLARING Aerob kapasitet: Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av en definert tidsperiode (VO 2

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Belastningsundersøkelse for vurdering av kardiopulmonal funksjon

Belastningsundersøkelse for vurdering av kardiopulmonal funksjon Belastningsundersøkelse for vurdering av kardiopulmonal funksjon Karl-Otto Larsen, Lungemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus Ullevål Belastningsundersøkelse for testing av kardiopulmonal funksjon

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I IDRETTSBIOLOGI 2013/2015 Individuell skriftlig eksamen IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening i Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

Helsebygg Midt-Norge Fase II. Anbudsgrupper. Utvalg Ansvar: UR-Utstyrsrådgiver Prioritet: 1-Kjøpes Anbudsgruppe: 120B-Utstyr til dyrestall II

Helsebygg Midt-Norge Fase II. Anbudsgrupper. Utvalg Ansvar: UR-Utstyrsrådgiver Prioritet: 1-Kjøpes Anbudsgruppe: 120B-Utstyr til dyrestall II Utvalg Ansvar: UR-Utstyrsrådgiver Prioritet: 1-Kjøpes Anbudsgruppe: 120B-Utstyr til dyrestall II Overvåknings/registreringssystemer for dyr (mus/rotte/kanin/gris) i avdeling for dyreforskning. Rullebånd

Detaljer

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 3 1-92 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 15.09.92 P11221.1

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 3 1-92 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 15.09.92 P11221.1 G Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Po6tboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 3 1-92 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 15.09.92

Detaljer

Gunhild Holmaas november 2014. Stive lunger

Gunhild Holmaas november 2014. Stive lunger Gunhild Holmaas november 2014 Stive lunger Evidens based medicine Puls Små oxyme tidalvol ter umved ARDS Respira tor Bukleie Monitor Kriterier for setting av PEEP Evidens based medicine Puls Små oxyme

Detaljer

Fra allsidig idrettstalent til europamester på 1500 meter. Om Henrik Ingebrigtsen, hans treningsmiljø og hans trening

Fra allsidig idrettstalent til europamester på 1500 meter. Om Henrik Ingebrigtsen, hans treningsmiljø og hans trening Fra allsidig idrettstalent til europamester på 1500 meter Om Henrik Ingebrigtsen, hans treningsmiljø og hans trening Leif Inge Tjelta, 2012 Idrettsfamilien Utvikling fra 12 til 21 år Table 3: Time at different

Detaljer

[B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT JVn 139984

[B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT JVn 139984 [B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT JVn 139984 NORGE [NO] (51) Int. Ci. 2 G Ol N 23/00, G 01 M 3/00, G 01 V 5/00 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (21) Patentsøknad nr. (22) lnngitl (23j Løpedag 763137 14.09.76

Detaljer

Vurdering av behovet for helseoppfølgning av dykkere i petroleumsvirksomheten

Vurdering av behovet for helseoppfølgning av dykkere i petroleumsvirksomheten Vurdering av behovet for helseoppfølgning av dykkere i petroleumsvirksomheten Marit Skogstad, Rita Bast-Pettersen, Arve Lie, Anthony S. Wagstaff, Merete Bugge, Knut Skyberg Nr.1 (2010) Årgang 11 Serie:

Detaljer

Kardiopulmonal status før og etter operasjon for lungekreft og effekt av trening

Kardiopulmonal status før og etter operasjon for lungekreft og effekt av trening k Maria Kristine Arnesen Kardiopulmonal status før og etter operasjon for lungekreft og effekt av trening Masteroppgave i idrettsvitenskap Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole, 2012

Detaljer

NA Dok. 26b Dokumentets tittel: Krav til kalibrering og kontroll av termometre for akkrediterte laboratorier.

NA Dok. 26b Dokumentets tittel: Krav til kalibrering og kontroll av termometre for akkrediterte laboratorier. Side: 1 av 6 Norsk akkreditering NA Dok. 26b: Krav til kalibrering og kontroll av termometre for Utarbeidet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon: 3.01 Mandatory/Krav Gjelder fra: 03.03.2008 Sidenr:

Detaljer

Premature barn. Fremtidens hjerte- og lungepasienter? Ola Drange Røksund

Premature barn. Fremtidens hjerte- og lungepasienter? Ola Drange Røksund Premature barn Fremtidens hjerte- og lungepasienter? Ola Drange Røksund Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen Fysioterapeut Barneklinikken Haukeland Universitetssykehus 12 februar 2013 Når er en født for

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Statens vegvesen. 14.713 Trykkstyrke av skumplast. Utstyr. Omfang. Fremgangsmåte. Referanser. Prinsipp. Vedlikehold. Tillaging av prøvestykker

Statens vegvesen. 14.713 Trykkstyrke av skumplast. Utstyr. Omfang. Fremgangsmåte. Referanser. Prinsipp. Vedlikehold. Tillaging av prøvestykker Statens vegvesen 14.4 Andre materialer 14.71 Lette masser/frostisloasjon 14.713 - side 1 av 5 14.713 Trykkstyrke av skumplast Gjeldende prosess (nov. 1996): NY Omfang Prinsipp Metode for bestemmelse av

Detaljer

Mennesket puster luft ved 1 atm. Gassforgiftninger, en oversikt. 4 gasser en dykker bør kjenne 1: KARBONDIOKSID CO2. pco2

Mennesket puster luft ved 1 atm. Gassforgiftninger, en oversikt. 4 gasser en dykker bør kjenne 1: KARBONDIOKSID CO2. pco2 Mennesket puster luft ved 1 atm Gassforgiftninger, en oversikt KL Ole H. Budal LUFT: N2: 78% O2: 21% Ar: 0.9% CO2:0,033% Andre gasser; 0.003% (80/20) 4 gasser en dykker bør kjenne OKSYGEN (O2) Hypoksi

Detaljer

STF23 F91012. En ny dykkeklokke: Presentasjon av en. fuliskala. modell. Draft 1991-02-15. OE1Lui SINTEF UNIMED PPORT

STF23 F91012. En ny dykkeklokke: Presentasjon av en. fuliskala. modell. Draft 1991-02-15. OE1Lui SINTEF UNIMED PPORT RT *7 SINTEF UNIMED 1991-02-15 Draft modell fuliskala En ny dykkeklokke: STF23 F91012 OE1Lui Presentasjon av en PPORT stikkord Egenvalgte N - 7034 Gruppe I Gruppe 2 Ekstrakt. 7 vid P he I Draft Antall

Detaljer

PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 80402684 2010-04-12 Svein Ramstad 8

PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 80402684 2010-04-12 Svein Ramstad 8 NOTAT GJELDER Testing av egenskaper til sorbenten SpillSorb SA SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Brattørkaia 17C, 4. etg. Telefon: 4 373 Telefaks: 93 773 GÅR TIL Ole

Detaljer

METODE FOR MÅLING AV UTSLIPP TIL LUFT FRA ELEKTROLYSEHALLER. Aluminimumindustriens Miljøsekretariat. Prosjekt nr. 1005 Siv.

METODE FOR MÅLING AV UTSLIPP TIL LUFT FRA ELEKTROLYSEHALLER. Aluminimumindustriens Miljøsekretariat. Prosjekt nr. 1005 Siv. AMS/MS Nr. 112-12 14. juni 2012 Prosjekt nr. 1005 Siv.ing Håkon Skistad METODE FOR MÅLING AV UTSLIPP TIL LUFT FRA ELEKTROLYSEHALLER Aluminimumindustriens Miljøsekretariat Oktober 2011 RAPPORT Siv.ing.

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fysisk, kjemisk beskrivelse av Sagvikvatnet i Tustna kommune, Møre og Romsdal. FORFATTER: dr.philos. Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER : Stolt Sea Farm, ved Endre

Detaljer