SAMMENDRAG FOREDRAGENE

Transkript

1 SAMMENDRAG AV FOREDRAGENE Da noen av de inviterte utstyrsprodusentene/foredragsholderne fikk kort tidsfrist, vil det for noen presentasjoner ikke foreligge sammendrag.

2 SESJON 1: PRAKTISK ANVENDELSE AV FoU-RESULTATER Ordstyrere: Før lunsj: Etter lunsj: 0cM Pedersen, Norsk Hydro og Gunnar Knudsen, NUTEC Cato Hordnes, Norsk Hydro og Jan Morten Ertsaas, Statoil

3 11 FRA FORSKNING TIL MARKED Martin Sigmundstad, Statoil FoU-prosessene i norsk næringsliv blir ofte kritisert for å gi lite praktiske resultater, ta for lang tid, overskride budsjetter, løse oppkonstruerte problemer, drives som sysselsetting etc, etc. Denne type argumenter har sitt marked fordi både forsker og oppdragsgiver ofte ikke er klar over hvilken lang og tornefull vei en prosess fra forskning til marked i virkeligheten er. I det følgende innlegget vil en del elementer som er avgjørende for utfallet av denne prosessen bli diskutert. STRATEGI Det kan høres selvfølgelig ut at en av de viktigste prosessene i norsk næringsliv må ha en klar strategi. Like fullt er det ofte på dette området det svikter aller mest. FoU-akriviteter taper ofte i kampen om ressursene fordi de ikke gir umiddelbar økonomisk avkasming. planlegging blir redusert til en teknisk ferdighet som mange mener noe om, men få tar skikkelig tak i og setter inn i en total bedriftssammenheng. FoU er en av de mest sårbare prosessene i en bedrift og må pleies og beskyttes deretter. Hvor og hvordan det skal satses FoU-ressurser er en av de viktigste strategiske oppgavene en bedriftsledelse har. Langsiktighet, kompetanseoppbygging, ressursallokering, stimulering til innovasjon, sikring av industrielle rettigheter etc. burde ikke være fremmedord for ledere med ansvar for denne prosessen. FINANSIERING FoU Forskning (F) - Utvilding (U) - Kommersialisering (K) er tre begreper som henger uløseig sammen og derfor må sees under ett for å gi forskningen en reell sjanse til å gi resultater. I mange tilfeller kan en manglende forståelse eller erkjennelse av det totale fmansierings behov før inntjening, føre til at utviklingsprosessen stopper opp etter den første forskningsfasen. En medvirkende årsak iii at denne situasjonen oppstår, vil ofte være at det er den tekniske ekspertisen - fö1skeren - som er overlatt det totale Økonomiske ansvaret for prosjektet Selv det økonomiske hjelpemiddelapparat som er tilgjengelig for finansiering av FoU-aktiviteter har altfor ofte oversett farene en utsetter støttemottaker for ved ikke å fokusere på totalkostnader. Selv gaver til et prosjekt vil kunne ende opp som bjørnetjenester på lengre sikt dersom ikke hele F-U-K prosessen kan fmansieres.

4 ROLLEFORSTÅELSE C 12 For nyutvikiede produkter vil erobringen av førstekunden(e) være avgjørende for videre framgang. Det beste utgangspunkt har en dersom et nytt produkt kan introduseres i et kjent marked med en veletablert og vennligsinnet kundemasse. modernisere rugekassene. Dette er ofte et vanskelig punkt å håndtere for mindre bedrifter med sterk selvfølelse og en av de mest sårbare periodene. I denne fasen er det ikke etablert energi til egne F-U-K prosessene er utkiekkingsperioden i et produkts livssykius. Som i alt annet liv er denne SLUTKOMMENTARER i forhold til system (= Integrator). For mange mindre bedrifter vil en underleverandørs rolle sterk fokusering på teknologi. Nøkkelbegreper har vil være komponent (= Underleverandør) være den mest realistiske måten å komme i markedsposisjon på. dårlige foreldre. Når vanskeligheter oppstår hopper de alt for ofte av reiret og overlater forsvarsmekanismer, - alt avhenger av foreldrene. Mange bedrifter har avslørt seg som eggene til seg selv. dersom det dekkes av bedriftens etablerte image i markedet. subjektiv& faktorer som av tekniske kvaliteter objektivt sett. Et nytt produkt får en god start Et marked utvikles ikke av seg selv. Om en skal lykkes avgjøres vel så ofte av strategiske og TROVERDIGHET/IMAGE For å øke overlevelsesgraden av norske F0U-egg må det satses målbevisst på å forbedre og

5 forskning. innsatsen. klart uttales. hva dette kan forårsake av effekter på kropp og sjel. seg de strenge faglige og etiske regler som forskning krever. Dette er en utfordring til Å utføre aktiviteter under begrepet forskning krever at en er villig til å underlegge 0. Hauso, Oljedirektoratet c HVORDAN ØNSKER OD AT FOU RESULTATER TILRETTELEGGES OD ØNSKER Jeg tror vi må erkjenne at en del av det som har fått betegnelsen forskning om menneskers opphold under hyperbare forhold neppe har oppfylt de strenge kriterier plan og med stor grundighet når det gjelder metoder og bruk av resultater. INNLEDNING Forskningen har endret karakter de senere år ved at den har blitt mer mlrettet og Forskning er et viktig element for å bedre vår viten om hvilke mekanismer som opptrer når vi utsetter mennesker for høyere trykk enn det vi normalt utsettes for, og som er referert ovenfor. Vi har på den annen side forskning som drives på et seriøst forsøk på forskning som kostet store penger og hvor utbyttet vel ikke sto i forhold til bedre organisert og styrt enn den var tidligere. For snart ti år siden var det populært konklusjoner, og ikke trekke slutninger ut over det som forskningen gir grunnlag for. seriøsitet i forskning omkring hyperbare forhold som det som kreves i annen for at resultatene skal bli tatt alvorlig. I så måte må vi stille like strenge krav til alle som driver med slike aktiviteter. Det at spillets regler følges er selve grunnlaget og utvikling tilrettelegges, må det nødvendigvis gjøres i generelle vendinger. Jeg skal å utføre dype dykk uten en klar langsiktig strategi og en definert målsetting. Dette var Når en skal gi uttrykk for hvordan Oljedirektoratet Ønsker at resultater fra forskning likevel forsøke å skissere hovedpunktene i vår holdning. Jeg velger i det følgende å Forskning skal være basert på anerkjente metoder slik at det ikke gis rom for tvil om skille mellom forskning og det som går mer på utvikling av utstyr, prosedvrer etc. selve grunnlaget for resultatene. Resultater fra forskning bør presenteres i en saklig form hvor de klare fakta bringes frem. Det bør alltid foreligge en konidusjon fra forskningen som er så og si kjemisk fri for synsing og politikk. Dersom konklusjonene inneholder slike elementer bor dette Med andre ord må forskere være villige til å vise nøkternhet i presentasjon av

6 I etterkant av selve forskningsarbeidet og etter at konklusjoner er angitt, kan det være Søk kostbare siste tester. holder hva de lover, og at det ikke gjøres god nok jobb før en setter igang med av sitt arbeid. Igjen må vi vel konstatere at såkalte nyutviklede produkter ikke alltid ønskelig at forskerne gir tilkjenne hvilken oppfølging resultatene bør få. Dette kan 14 det tradisjonelle dykkemiljø. Til slutt vil jeg komme med en oppfordring ni de miljøer som driver med forskning og utviklingsarbeid for det hyperbare miljø; - involvert slik at produktet treffer. Dersom et produkt har kvalitet, og bruk av det Ved utvikling -av -nytt utstyr er det også av avgjørende betydning at brukermiljøene er introduksjon i markedet. det kan være anbefalinger om praktiske tiltak. dreie seg om anbefaling om ytterligere forsknings- innsats på spesifikke områder, eller innebærer en klar sikkerhetsmessig gevinst vil myndigheter aktivt kunne støtte en for denne type arbeid, og dermed er også måloppnåelse lett å konstatere. Om arbeid, vil ønskene måtte formuleres på en litt annen måte. Måldefinering er lettere Når det gjelder utviklingsarbeid for utstyr og prosedyrer, eller det mer praktisk rettede ved utvikling av nytt utstyr og nye prosedyrer er nøkterne når en presenterer resultater Oljedirektoratet skulle ha noen Ønsker i denne sammenhengen måtte det være at en også eksperthjelp i miljøer utenfor

7 HVORDAN ØNSKER OLJESELSKAPENE AT FoU-RESTJLTATER Steinar LØvaas, U&P Drift, Norsk Hydro, Bergen NORSK HYDRO S MÅLSETTING MED FORSKNING / UTVIKLING Hydro skal også stimulere til industrialisering av FoU-resultater - Norsk konkurransedyktighet TILRETELEGGES FOR DEM? RAMMEVILKÅR Alt FoU arbeid i Hydro skal være målrettet og organisert på en slik måte at innsatsen settes inn der resultatene kan gi best mulig avkasting. Utviklingsmiljøene skal virke For satsningsområder hvor teknologien ikke er konkurransekritisk eller av strategisk betydning, skal man i størst mulig grad samarbeide med andre selskaper. Det legges FoU skal styres av de operative forretningsenheter. - FoU skal bidra til å styrke selskapets teknologiske miljø og stimulere til MÅLSETTING: i samspill med de operative enheter som har ansvar for drift og bygging av anlegg. - FoU skal bidra til frambringelse av ny teknologi som skal styrke selskapets Norsk Hydro U&P Drift har som mål å være den sikredte og mest kostnadseffektive vekt på å ha et aktivt samarbeid med norske og utenlandske forskningsmiljøer for å bore- og produksjonsoperatør på norsk sokkel. FoU skal for U&P Drift rettes mot sikkerhet og kostnadseffektivitet ved vedlikehold og forbedringer av eksisterende/nye anlegg. Den teknologi som utvikles vil bli forsøkt sikre tilgang til ny kunnskap, nye metoder og nye teknologitrender. gjennomført som samarbeidsprosjekter: Satsningsområder for tiden er: - Dykking og intervensjon - Ytre miljø - Instrumentering/prosesskontroll - Inspeksjonsmetoder- og -systemer - Driftsoptimalisering nyskapning i virksomheten

8 - Lisens dng hf - Modenhet - Nyhetsgrad - Reduksjon for kompetanseøkning av teknologi/kompetanse (behov) i henhold dl utbygginger/drift - Sannsynlighet for å lykkes/implementeres - Relevans - Betydning - Tilgjengelighet - Eksterne C. PRIORITERING AV FOU IMPLEMENTERING Et FoU-prosjekt lever sitt liv i ue faser - Kommersialiseringsmuligheter - Konkurransekraft krav av usikkerhet Følgende faktorer legges dl grunn for vurdering av FoU-programmer: - økonomisk potensiale (avkasting) Betydning for sikkerhet og miljø I Hydro har vi fire finansieringskilder for FoU: - Konsernmidler (for teknologi som vi ønsker å holde for oss selv) - Kommersialiseringsmidier (finansiering fram til salgbart produkt) - U&P FoU midler (olje- og gassområdets forskningsmidler) Finansieringen kan sammenlignes med de ovenfornevnte faser FoU (utviklingsoppgaver rettet mot behov i den aktuelle lisens) av teknologiilcompeta.nse (utviklingsfaser) Irnpltneiitertng o av reu1tat ciging måling

9 17 FoU-arbeidet i Hydro foregår desentraiisert. Rammer og prioritering av programmer besluttes sentralt. Oppfølging av igangsatte aktiviteter skjer delvis sentralt gjennom halvårs rapportering. All FoLI vil ha risiko for ikke oppnåelse av målsetting. For best mulig å sikre resultater og anvendelser vektiegges følgende: - FoU skal styres av de operative enheter (definerte behov og ivrige brukere) - Kritisk - De - Kompetanseoppbygging - Et FoU skal være et samvirke mellom operative enheter og interne FoU miljø operative enheter er ansvarlige for implementering av FoU og -implementering skjer ved personellutvikling og rotasj on FoU-prosjekt er ikke avsluttet før implementering er utført Det er tatt i bruk en FoU-dat.abase. Denne vil bli brukt for bl.a. å følge opp implementering og kommersialisering av FoU-resultater. For tiden har ca. 70% av prosjektene ført til implementering av resultater. Ca. 19% har ikke gitt implemnente ring. Ca. 18% er kommersialiserr/under kommersialisering. Jo bedre et prosjekt er definert med hensyn til mål og ønskede resutlater, desto større er sannsynligheten for å lykkes. 5. TILRE ITELEGGELSE FOR tmplementerng AV FOU - RESULTATER - Ikke kjølig forhold mellom forsker og bruker - Ikke rapport i hyllen (det har vi nok av) - Må ha et intenst forhold mellom forsker og bruker. Bør vurdere fullskala-test hos bruker. Uttesting av ny metode bør skje parallelt med konvensjonell metode. Når ny metode er testet og fungerer, baseres operasjonen på denne. Denne prosessen kan ta 1-3 år. I den fasen må man være fleksibel mht. kontaktforhold. Man må ikke sette sin prestisje på nye metoder, men være mest mulig realistisk. I fasen før den nye metoden tas i operasjonell bruk, må resultatene evalueres av personer (brukere) som ikke har deltatt i utviklingspro sjektene. - Den beste måten å sikre anvendelse på, er at de større oljeselskapene deltar i utvikling og uttesting. Såfremt resultatene er gode og tas i bruk, vil dette bli ny standard.

10 o Utvildingsperiode o Kontraktuelle forhold o Samarbeidsparmere - Kost - Publisering - Dyre i markedet? på.litelighet? - økt sikkerhet, hvordan og hvor mye? - Mindre kostnader, hvor mye, avslcrivningstid? - økt - Service - Ny - Kan o Eksisterende løsninger HGoodwillIe bl.a.: C - pet. 18 tilgjengelighet, nye muligheter? 6. TEKNOLOGIUTVIKLING Praktisk utnytting av utvikling i prosjekter forutsetninger o Identifisert teknologisk behov for forbedring For å vurdere operasjonell bruk av F0U-resultater må man veie faktorer som - Kontraktsforhold? - Utvikiingsfase - Produksjon / markedsføring / plan / ressurser - Teori I lab / prototype / test - Første prosjekt installasjon value for money o Nytt produkt må være økonomisk attraktivt løsninger ikke forbedres - Ikke lenger akseptable spin off - Ny teknologi Lisens for salg Single bidder / konkurranse Enerett til produkt av resultater kan gi gunsdg effekt, også innad i oljeselska

11 aldri riktig klart å komme skikkelig i inngrep med hverandre, aldri ordentlig maktet å oppnå og når jeg teller de millioner som har vært brukt i årenes løp. TlLRETELEGGES FOR DEM? HVORDAN ØNSKER DYKKESELSKAPENE AT FOU RESULTATER Der finnes unntak, mange unntak, som slår mine påstander til jorden. Det er likevel Einar W. Svendsen, Stoft-Nielsen Seaway AJS Det er min oppfatning at vi i dykkebransjen har maktet denne utfordringen dårlig. Vi har hovedinntrykket jeg sitter igjen med når jeg ser tilbake på den virksomhet som har foregått, et samspill som har ledet dl konkrete resultater i den forstand at dykkingen har blitt vesentlig sikrere og mer effektiv. fremkommer, blir anvendbare i den forstand at de oppleves som meningsfulle for alle parter. Vi må i langt større grad jobbe sammen for å løse problemene, slik at resultatene som bakeføring fra alle impliserte parter. Vi må bli flinkere til å definere problemene, noe som i første rekke må skje via erfaringstil Hvordan gjør vi det så i framtiden? Hvilke konsekvenser skal lærdommen få? Det er kanskje ikke så rart forresten, med de vidt forskjellige utgangspunkt vi har hatt, at det faktum at problematikken er tatt opp i dette forumet er bevis for det. koster og tar tid å lære samarbeidets vanskelige kunst. Det lysner nå, syns jeg, bare det Svaret er vel at det har sviktet på alle disse feltene, og jeg tror at hovedårsaken er at vi ikke representerer. har klart å sette opp et felles mål, et mål som kunne rive ned barrierene tre verdener vi Eller er det slik at vi har satset feil, brukt tiden på problemstillinger som har perifer interesse? Er det tilretteleggingen av resultatene som svikter? Er det resultatene av FoU virksomheten som er for dårlige? nytte av. Men vi sliter fremdeles med mangel på kunnskap, med dårlig utstyr og med langt fra optimale prosedyrer. Det er ikke lett å konkretisere. Det er klart at mange har lært en hel del, der foreligger massevis med rapporter som hver i sær sikkert inneholder gufikorn som vi kunne ha gjort Hva har vi igjen for dette, som i dag kan sies å lette hverdagen for industrien og dykkerne? og produsenter, er jeg overbevist om at der er brukt i størrelsesorden 500 millioner norske av stort og smått av FoU prosjekter både i industrien, forskningsmiljøene og hos oljeselskaper Tar vi med Deep-x, Statpipe, Troll, OTS, FUDT programmet, NAVF og forøvrig finansiering kroner på denne virksomheten. 19

12 sterkt med de siste 5-6 Det har selvsagt vært gjort ting også utenfor denne organisasjon, både før og etter 1978, av målrettede innsatsen har stort sett skjedd i regi av NUIjNUTEC, selv om SINTEF har kommet årene. oljeselskapene som er de organisasjoner som har behov for disse tjenestene. enkeltrnennesker, produsenter, dykkeselskaper og andre organisasjoner, men den store da de opprinnelige grundere DNV og NTNF trakk seg ut og overlot stafettpinnen til de norske FoU innen offshore dykking er her i Norge en relativt ung virksomhet, som stort sett følger Undertittel: Tre verdener møtes? historien til det som i 1978 startet som NUT og som siden kom til å hete NUTEC etter 1982 IMPLEMENTERING AV FOU RESULTATER I DYKKEINDUSTR[EN La oss spinne videre på dette under seminaret. kunnskapen bli anvendbar enten i form av retningslinjer, standarder eller myndighe:skrav. fram konkrete produkter, ferdig veriflsert og i produksjon. Der resultatet er kunnnklp, må Vi må finne andre metoder for tilrettelegging av resultatene. Innen utstyrsutvikling må vi ha krav til anvendbarhet av resultatene. miljøene imellom, vil det være en stor utfordring å. få gjort noe som tjener alle disse. Vi må skille klarere mellom oppdragsforskning med konkrete resultater som mål, og basisforskning, og arbeide for at der gies midler til basisforskning innen området uten de samme så langt fra sannheten. Poenget er, at med så vidt forskjellige mål, og med slike barrierer Ovenstående er-påstander fra min side, de er unyanserte helt idart, men kanskje likevel ikke Syn på industri og FoU: Jeg liker hardt arbeid, når jeg betaler for det. Målsetning: Betal minst mulig for mest mulig arbeid og minst mulig bråk. Kundene, finansieringskildene: Syn på industrien: Der alle tenker likt, tenker ingen særlig mye. FoU institusjonene, forskerne: Målsetting: Å få penger til å drive med det de synes er interessant. en tredje som aldri vil bli lest. Syn på FoU: Forskning består i å lese to bøker som aldri har vært lest, for så å skrive Målsetning: Størst mulig profltt. Dykkeindustrien, dykkerne: La oss først se litt på utgangspunktene til de miljøer som har vært involvert i prosessen, på hvilke mål de har hatt og hvordan de har sett på hverandre. Har vi fått til dette? utvikling som identifiseres av dem som skal bruke tjenesten. at det satses på å løse de problemer som preger hverdagen i virksomheten, og de behov for Det er naturlig med en slik eierstruktur, at forskning og utvilding blir målrettet i den forstand 20

13 c 21 ORIENTERING OM KAPOF PROGRAMMET A. Liaaen, Liaaen Industri AJS Foredragsholderen, som er prosjektieder i NTNFs-KAPOF program, viser innledningsvis ni hvilke forutsetninger som må ligge tilrette for at en skal lykkes med å fremskaffe produkter med suksess i markedet. Han tar utgangspunkt i de to ytre premisser, - et - en eksisterende marked som har utilfredstilte behov, og unik teknologibase som resultat av stor forskningsinnsats ikke minst gjennom Good wil avtalene med utenlandske oljeselskaper. Han påpeker at NTNF har identifisert behovet for innsats i produktutvikling med utgangspunkt i disse premisser, og beskriver kort NTNFs-KAPOF program, som skal bidra til kapitalise ring av offshore FoU. Programmet stimulerer således til produktutvikling med utgangspunkt i en etablert og akseptert teknologibase og omfatter ikke forskning. Et positivt resultat i KAPOF-programmet er karakterisert ved fuliskala uttesting og kvalifisering av et nytt produkt, som det er etterspørsel etter i markedet, og som det er industri og ma.rkedsføringsressurser tilstede for å fremskaffe. Utover behovet for idenhifikasjon av markedsbehov og profesjonell prosjektutvilding og fremdrift mot satte mål, understreker Liaaen betydningen av at de industrielle og markeds føririgsmessige betingelser for å utnytte en vellykket produktutviiding er tilstede. Når det gjelder markedsføring er det viktig å utnytte den drakraft som ligger i gode relasjoner til oljeselskapene og ikke minst til de norske engineering-miljøene. Kjøper- konsulentgruppene har større innflytelse på valg av komponenter og utstyr i offshore enn i de fleste andre utstyrsområder. Til slutt peker han på betydningen av å lykkes hjemme først, fra prototyp gjennom en første leveranse, for derigjennom å kunne stille opp med en referanse som teller også internasjonalt.

14 22 MPLEMENTER1NG AV PERSONLIG DYKKEUTSTYR Arvid Påsche, SINTEF UNIMED, Seksjon for ekstreme arbeidsmiljø Grunnlaget for en implementering av nytt utstyr eller prosedyrer er at brukeren er kjent med utstyrets/prosedyrens eksistens. Ser vi tilbake på hva som har skjedd i Norge det siste 10 året når det gjelder implementering av forskningsresultater kan vi vanskelig si oss helt tilfredse. Resultatene som har kommet til anvendelse er relativt beskjedne sammenliknet med innsatsen som er lagt inn. Noe av årsaken kan ligge i det faktum at informasjonen har kommet i etterkant av forskningsaktiviteten. Brukeren har da hatt mindre mulighet for å påvirke utviklingen slik at sluttresultatet kunne bli direkte anvendelig for deres konkrete problemstilling. Dette søker man nå å endre gjennom en tidlig informasjon og sterkere kobling mot brukeren i hele prosjektaktivitetens varighet. Ett av FUDT-programmets prosjekter hvor man satser på å få dette til er PERSONLIG DYKKEUTSTYR. Prosjektet omfatter flere aktiviteter, hvorav noen allerede har pågått noe tid og har vært om talt i tidligere FLJDT-mØter utgjøres prosjektet av følgende aktiviteter: * Pusteutstyr og bail out * Nødutstyr for dykkere i tapte dykkeklokker * Dykkerhjelm * Dykicermikrofon Av disse har Ottestad tidligere informert om utvikling av OBS-utstyret. Nærmest i 4 utvildingen av dette utstyret står nå arbeidet med OBS- bail out system med tilhørende monitorering. Nødutstyret for dykkere ble også presentert på forrige års FUDT-møte utviklet dette utstyret videre til et aktivt system, hvor nøddrakten kan oppvarmes ved hjelp av elektriske kabler. Total-konseptet skal også få en pakkeløsning som skal ivareta systemets optimale funksjon under lagringsforhold med høy omgivende fuktighet og vekslende trykk. Dykkehjelmaktiviteten har definert funksjonskriteriene for en ny dykkerhjelm og har utredet designkonseptet. Pr i dag står man med to alternative konsepter, en hodebåret og en skulderbåret hjelm. Modeller av disse to hjelmene skal utprøves under grunn dykking for å avkiare fordelene eller ulempene med de ulike konseptene. Målet med denne aktiviteten er å komme fram til anbefalt konsept. Stocktronics fortsetter sitt arbeid med å forbedre dykkerkommunikasjonen, og er i 1991 finansiert for å utvikle en ny- og forbedret dykkermikrofon. Bortsett fra Stocktronics utstyr er all utvikling av personlig dykkeutstyr i FUDT-programmet norskprodusert utstyr. Utstyret skal være ferdig for produksjon innen 1993.

15 hverandre. Studier av langtidseffekter av dykking på lungefunksjon Disse 8). påvist etter ett metningsdykk (1-4). NUTEC Einar Thorsen, Kåre Segadal, Brit K. Kambestad ÅRsAKER TIL REDUSERT LUNGEFUNKSJON ETTER METNINGSDYKK 23 En signifikant reduksjon i lungenes diffusjonskapasitet og gassutvekslingsfunksjon er blitt økt gasstetthet, forurensninger i kammersystemene og mangel på fysisk aktivitet gjennom lange dekompresjoner kan også bidra til disse effektene. Gjennom dekompresjonsfasen er partialtrykket av oksygen vanligvis 50 kpa. Dannelse av Årsakene til forandringene i lungefunksjon ved metningsdykking kan være flere. Oksygen har velkjente toksiske effekter på lungene, og partialtrykket av oksygen er vanligvis kpa under bunnfasen med kortere perioder på opptil 100 kpa ved arbeid i vann ( lock-outs ). etter metningsdykk Ønsker man å gjennomføre en 28 dagers isolasjonsstudie med eksponenng for partialtrykk av oksygen på 40 kpa i 14 dager og 50 kpa i de neste 14 dagene. metningsdykk. Gassemboliene filteres i lungesirkulasjonen hvor de kan indusere en inflammasjonsprosess og derved affïsere gassutvekslingsfunksjonen (2). Høyt trykk i seg selv, venøse gassembolier gjennom dekompresjonsfasen er vanlig ved dekompresjon fra Ved analyse av disse enkeitkomponentenes effekt på forandringene i lungefunksjon etter hyperoksi vil være avgjørende for utarbeiding av nye dekompresjonsprofiler med tanke på å redusere effektene av ett metningsdykk på lungefunksjon, og derved også langtidsvirkninger eksponeringen ved operasjonell metningsdykking som underbygger Ciark og Lam bertsens metningsdykk, viser det seg at effekten av gassembolier og forhøyet partialtrykk av oksygen synes å være de viktigste. Det finnes ingen eksperimentelle data svarende til hperoksi lungefunksjonsvariabler er ikke kjent. effektene er nå blitt påvist i studier fra Norge, England, Japan og Russland uavhengig av viser at resteffektene av hvert metningsdykk akkumuleres til en langtidseffekt (5 - antagelse (9) om at oksygen i partialtykk under 50 kpa ikke er toksisk. Denne antagelsen kan av dykking. For å kvantifisere hvor mye effekten av hyperoksi bidrar til forandringene i lungefunksjon være rilctig når det gjelder lungenes vitalkapasitet, men dose - respons forholdet for andre Kontrolistudiene vil være tidligere studier ved metningsdykk ved NUTEC og den 28 dager lange isolasjonsstudien for Europeiske Romfartsorganisasjonen (ESA) i Ved alle disse studiene ble det gjort omfattende lungefunksjonstester (1,2). En kvantifisering av effekten av

16 24 REFERANSER 1. Thorsen E, Segadal K, Myrseth E, Påsche A, Gulsvik A. Pulmonary mechanical function and diffusion capacity after deep saturation dives. Br J md Med 1990; 47: Thorsen E, Hjelle J, Segadal K, Gulsvik A. Exercise tolerance and pulmonary gas exchange after deep saturation dives. J Appi Physiol 1990; 68: Cotes JE, Davey IS, Reed 1W, Rooks M. Respiratory effects of a single saturation dive to 300 m. Br J Ind Med 1987; 44: Suzuki S, Ikeda T, Hashimoto A, Hamada K. Decrease in the single breath diffusion capacity of the lung after 300 and 320 msw saturation dives. Undersea Biomed Res 1991; 18: Thorsen E, Segadal K, Kambestad B, Gulsvik A. Divers lung function: small airways diease? Br J md Med 1990; 47: Thorsen E, Segadal K, Kambestad B. Characteristics of the response to exercise in professional saturation divers. Undersea Biomed Res 1991; 18: Elliott C, Reed JW, Cotes JE, Robinson NG, King J. Narrowing of small lung airways in commercial divers. EUBS 1990 Proceedings. pp Dmitrouk Al, Gulyar S, flyin VN, Moiseenko EV. Physiological mechansirns of adaptation of divers to the conditions of deep water dives in the Arctic. EUBS 1990 Proceedings. pp ClarkJM,LambertsenC.J. Oxygentoxicity: areview. PharmacolRev 1971; 23:

17 25 INTRODUKSJON EVALUERING AV DEKOMPRESJONSPROSEDYRER. A.O. Brubakk, Institutt for Biomedisinsk teknikk, Universitetet i Trondheim Det har de siste år vært betydelig interesse omkring mulige effekter av dekompresjonsprosessen på organismen. Store avisoverskrifter har understreket at denne prosessen kan representere en betydelig helserisiko, og antydet at alvorlige skader ikke kan unngås selv om dykkerne følger aksepterte prosedyrer. Dersom disse påstandene er riktige, må en av konsekvensene være at vi kaster et kritisk blikk på de prosedyrer som brukes og de metoder vi har brukt til å evaluere dem. UTVIKLING AV DEKOMPRESJONSPROSEDYRER..J En dekompresjonstabell er basert på en modell av hvordan organismen tar opp og eliminerer inerte gasser. De fleste tabeller er basert på Haldane s opprinnelige konsept, nemlig at opptak og eliminasjon av gassene er symmen-iske. Organismen er tenkt oppdelt i et antall avdelinger med forskjellige opptaks- og eliminasjonshastigheter. Reduksjon i omgivelsestrykk vil gi en gradient som fører til at gassen blir raskt eliminert. Dersom denne blir for stor kan den føre til at gassbobler blir dannet og dykkeren vil få symptorner på dekompresjonsykdom. De prosedyrer som ble utviklet på basis av denne modellen, har dannet grunnlaget for en rekke tabeller som har vært og er i bruk verden over. C Det viste seg ganske raskt at modellen som forutsetter symmetrisk opptak og eliminasjon av gass ikke var korrekt og at gasseliminasjonen ofte var meget langsom. ModeHen kunne ta hensyn til dette ved å øke antall avdelinger, uten at dette i alle tilfeller ga tilfredstillende resultater. Dette førte til utvilding av en ny type modeller, der en antok at det ved overmetning ble dannet gass og at målet for dekompresjonsprosessen var holde gassmengden på et akseptabelt nivå. En slik modell ville stort sett ha dypere og lengre stopp enn den første modellen, med andre ord en tabell som både i lengde og profil ser helt forskjellig ut enn den første. Prosedyrene som utvikles på basis av modellene, vil gi krav om dekompresjonshastighet og trykkforandring.. I tillegg til det problem at prosedyrene er basert på forskjellige modeller, finnes det mange andre variable. Dette kan være gass-sammensetningen, temperatur, grad av. arbeid, dykkerens helsetilstand og meget annet. Erfarne dykkere og dykkerledere tar hensyn til dette og tilpasser de skrevne prosedyrer til forholdene.

18 kroppen. - Er - Når antall dykkere kunne forutsi noe om forekomsten i praktisk bruk? vil bli utsatt for ved arbeid? en lav forekomst av dekompresjonsykdom under et forsøk med et begrenset - Vil forholdene som disse forsøkene er utført under, representative for det dykkeren - Er flere spørsmål. dekompresjonsykdom et brukbart endepunkt? 26 alternativ hypotese være at skadene er forårsaket av gassbobler som ikke gir kliniske symptomer. En god prosedyre vil derfor være en prosedyre som gir et lite antall gassbobler EVALUERING AV PROSEDYRENE. Etter vår mening vil svaret på disse spørsmålene være nei, dette vil bli nærmere utdpet. lar et visst antall dykkere utføre dykk under bestemte betingelser. Forekomst av De prosedyrer som brukes, er stort sett evaluert gjennom en serie med eksperimenter, der en En av de store svakheter ved dagens prosedyrer, er at de baserer seg på modeller av PROBLEMER MED Å UTVIKLE ALTERNATIVE EVALURINGSMETODER. dekompresjonsykdom brukes som et mål for prosedyrens godhet. En slik evaluering reiser dekompresjonsprosessen som i det store og hele ikke er verifiserbare. De imaginære det endelige resultat: forekomst av dekompresjonsykdom. Vi vet derfor lite om Dersom skader kan forekomme uten forekomst av akutt dekompresjonsykdom. vil en sammenhengen mellom,assmengde, overmetning og bobledannelse i de virkelig vev i avdelinger og gassvolumer er ikke direkte tilgjengelige for måling, vi kan bare observere over kort tid i vev der skader kan ha alvorlige konsekvenser. Dette vil spesielt være sentralnervesystem og lunger. i sensitiviteten for gassbobler, slik at en dose som skader et individ i en situasjon ikke vil utvildingen av slike metoder hos dyr. Samtidig har vldata som tyder på at det kan være både intra- og interindividuelle forskjeller ha noen effekt på en annen. effekt prosedyrene har på overmetning og gassbobledannelse i kritiske vev og hvilken effekt Basert på det ovenstående, bør dekompresjonsprosedyrer evalueres ved at en beskriver hvilken Det vil kreve en betydelig forsknings- og utvildingsaktivitet for å komme frem til metoder forandringer i ytre forhold som temperatur og arbeid har på dette. Samtidig br en kunne beskrive hva som er en akseptabel mengde av gass over hvilket tidsrom. som tillater oss en slik vurdering av dykkeprosedyrer. Vi har i de senere år arbeidet med prosedyrene taes i bruk, er bruken av dem og rapporteringsrutinene slik at de tillater slutninger om hvor gode disse prosedyrene virkelig er?

19 C VURDERING HOS DYKKERE. Under og etter dykk kan bobledannelse vurderes i blod ved hjelp av ultralyd. For målinger billeddannende ultralyd vil her være nødvendig. Prosedyrene i praktisk bruk kan vurderes ved en systematisk registrering av praksis og effektene av dette hos hver enkelt dykker. KONKLUSJON. throm bocytter. 27 metoder for evaluering av prosedyrene. tilfeller av dekompresjonsykdom og skader. Målet må nå være å utvikle prosedyrer som kan De prosedyrer som brukes idag kan ved riktig bruk i de fleste tilfeller unngå alvorlige akutte forhindre lcroniske skadevirkninger. Dersom en skal oppnå dette, må det utvikles alternative Effekten av boblene kan muligens vurderes ved å se på komplementaktivering og effekten på i hjertet har den vanlig brukte Doppler metoden sansynligvis ikke tilstrekkelig sensitivitet,

20 v, toksikologi systemet. KJEMISK FORURENSNING I HYPERBARE DYKKESYSTEMER. 28 N1JTEC Ut fra rapporter fra romfart og ubåter vet vi at forurensing av atmosfæren kan være et pro blem i lukkede miljøer. Svært lite informasjon om forurensning av atmosfæren i hyperbare ç>.( Ç) [.;)\ adsorbentene Tenax, aktivt kull og silika, og analysert på GCDIMS (gasskromatografi/masse spektrometri) ved Senter for Industriforskning (SI). grenseverdier. Det hefter en rekke usikkerhetsfaktorer ved evaluering av undersøkelsen. Trykkets effekt på toksisiteten og eventuelle langtidsskader er ukjent. Gassen inneholder en publisert, omhandler som regel spesielle tilfeller der kjemiske stoffer har blitt tilført dykke dykkesystemer og kontroll av slik forurensning, er tilgjengelig. De få rapportene som er I FUDT delprosjektet Kjemisk arbeidsmiljø - urensningskilder er: dykkerne selv, utstyr i kammersystemet, rester av forurensning etter vedlikehold og rengjøringsmidler, mat og drikke. hyperbare dykkesystemer på 6 operasjonelle fartøyer. Gassprøvene har vært samlet opp på Et hyperbart dykkesystem er et lukket miljø der gassen blir renset og resirkulert. Alt som bringes inn i dette miljøet, kan avgi avgasser som forurenser miljøet. Eksempler på for prøvetalcingssted til prøvetaldngssted. Klokken er vanligvis den mest forurensede delen av Resultatene viser at innholdet av organiske forbindelser varierer fra fartøy til fartøy, og fra dykkesystemet, mens volumtanken til dykkerens lukkede pustesystem har den reneste gassen mhp organiske forbindelser. De forbindelsene som ble detektert, ble ikke funnet i så høye konsentrasjoner at de enkeltvis kan være akutt helseskadelige. Men konsentrasjonene som er målt, kan ligger nær aktuelle grenseverdier ved eksponering på større dyp. Prøvematerialet er lite omfattende og viser betydelige variasjoner. Det kan derfor ikke utelukkes at man i perioder arbeider over aktuelle blanding av forurensningsgasser som sammen kan gi synergetiske effekter. Det er derfor viktig at forurensingen i dykkesystemet holdes så lavt som mulig, ved at alt som måle/analyseprogram etableres. bringes inn i d4kkesystemet evalueres med hensyn på avgassing av kontaminanter og at et En vesentlig begrensning i denne undersøkelsen er at vi kun har sett på organiske forbindelser med kokepunkt tilsvarende n-alkaner fra C6 til C16. Andre forbindelser kan være tistede i gassen uten at de er observert i denne studien. K. Jakobsen, R. Hag, A.G. Lindrup, 0. Stave, og T. Syversen. har vi utført analyser av gass i

21 GENERELL INNLEDNING kontinentalsokkelen siden midten av 70-åra. Omtrent like lenge har yrkesmedisinske antibiotikabehandling i form av bredspektrum-antibiotika. Man ble etterhvert klar over at problemer, som for eks. økt hyppighet av hudinfeksjoner hos dykkerne vært kjent. De tiltak C. Ahien, SINTEF UNIMED BAKGRUNN OG FORSLAG TIL NYE RETNINGSLINJER Operasjonell metningsdykking i den form vi kjenner den idag, har foregått på den norske - 29 som til å begynne med ble satt i verk mot de hyppige infeksjonene, var lokal C RENGJ0RING/DESINFEKSJON I METNINGSKAMMER ble introdusert. Milcrobiêll forurensing i miljøet i bokammere var utifra noen studier kartiagt, men kilder til mikrobiell forurensing var lite undersøket. De tiltak som etterhvert ble satt i spesifikke tiltak i form av infeksjonsforebyggende legemidler, rettet mot aktuelle mikrober, enkelte mikroorganismer (Pseudomonas aeruginosa) var overrepresentert i infeksjonene, og desinfeksjonsmidler. vanlig våtrengjøring (bøtte og vaskeklut). Frekvens av hovedrengjøring (vegg, tak og gulv) var ifølge prosedyrene annenhver dag, mens dusj og toalett skulle rengjøres etter hver bruk. rengjøringldesinfeksjon i operasjonelle metningskammere, er gjennomført under et mangeårig verk mot milcrobiell forurensing i bokammerne, var rengjøring med bruk av kjemiske De studier som ligger til grunn for denne foreliggende presentasjon mhp praktiske rutiner for effekt av rengjøring/desinfeksjon foretatt regelmessig. Undersøkelser av kilder til mikrobiell i bokammer jevnlig blitt undersøket på SNS dykkeskip, og fra 1987 er også kontroll med samarbeid mellom Stolt Nielsen Seaway og SINTEF. Fra 1986 er mikrobiell kontarninasjon forurensing av bokammerne ble oppstartet i 1987 og pågår fortsatt. Fra 1988 inngår deler av disse studier i FUDT-Bakteriologi. BAKGRUNN Prosedyrer for rengjøring/desinfeksjon i metningskammere ble tidlig etablert ved SNS. De praktiske prosedyrer som har vært benyttet i kammerkompleks, kan enkelt forklares som skip ble vist å være kraftig kontaminert av de samme milcrober som ble funnet fra infeksjoner hos dykkerne. Resultatene førte til omfattende ombygging av ferskvannssystemene, De første undersøkelsene av mikrobiell forurensing i bokammerkompleksene viste rikelig rengjøring/desinfeksjon viste ikke noen desimering av kontaminasjon etter vask. Tvertimot infeksjonsrelaterte mikrober. Slike milcrober kunne dog fortsatt påvises fra enkelte deler av kammersystemene; især fra dusjhode og under dørk i våtdeler. Fra kontrollundersokelsene kontaminasjon i samtlige deler av kammersystemet. Kontroilundersøkelsene mht effekt av fant man ved flere tilfeller å kunne registrere en økt forurensing etter vask. En potensiell kilde til den økte forurensingen ble avdekket i 1987 da ferskvannssystemene ombord på samtlige innskjerpede rutiner for vedlikehold av vannsystemene og regelmessig mikrobiologisk kontroll av ferskvannet ombord. Fra de videre undersøkelsene kunne man påvise en desimering av kontaminasjon, fremst mht

22 for spredning av infeksjonsrelaterte mikrober i miljøet ble det sterkt oppfordret til ikke å løfte dusjene foreslått tatt ut for grundig rengjøring og uttørring. For ytterligere å minke risikoen Hovedmomentet i dette forslag var introduksjon av engangs-utstyr til vask. Videre ble mikrober til stadighet påvises. De benyttede prosedyrene ble vurdert ikke å kunne optimaliseres slik at spredning av mikrober kunne unngåes. FORSLAG TIL NYE PRAKTISKE RUTINER mhp effekt av rengjøring/desinfeksjon kunne spredning av mikrober i miljøet registreres. 30 svært oppløftende. En uttalt desimering av kontaminasjon kunne registreres etter vask fra de aller fleste prøvetakingsstedene - og intet tilfelle av spredning av mikrober i miljøet kunne registreres. Kontaminasjon av dusj ble vist å kreve særlige tiltak. Utsldfting av dusj sett (dusjhode + slange) ved hvert rengjøringstilfelle ble vist å være påkrevet. Implementering av nye praktiske rutiner for rengjøring/desinfeksjon i memingskarnmere er foretatt ved Stolt Nielsen Seaway under inneværende dykkesesong. av hovedrengjøring av kammere under trykk fra annenhver dag til to ganger/uke. dørkplater i kammere under trykk. Det siste ville nødvendigvis kreve en regelmessig rengjøring av alle kammere ved overflaten. Forslaget inneholdt også en reduksjon av frekvens hyppig utskifting av rengjørings/desinfeskjonsvæske under rengjøringen, kunne spredning av kunne også påvises mellom ulike kammersystem. Til tross for hyppig rens av vaskeutstyr og Spredning var mest uttalt mellom våtdel og tørrdel i samme kammersystem, men spredning Rengjøring/desinfeksjon er en svært viktig del av infeksjonsforebyggende arbeid. Rengjøring! desinfeksjon i metningskammere er et problemområde som er blitt arbeidet med innenfor de Utprøving av nye praktiske rudner ble foretatt under dykkesesongen 1989 og resultatene var rengjøring/desinfeksjon i operasjonelle metningskammersystem. VIDERE ARBEID rengjøringjdesinfeksjon i metningskammerkompleksene ombord på SNS dykkerskip. I første halvår 1989 ble det utarbeidet et forslag til nye praktiske rutiner for FUDT 1991 og er planlagt gjennomført i slutten av året. Målsettingen med dette Et arbeidsseminar vedrørende rengjøring/desinfeksjon i memingskammere er initiert gjennom fleste operasjonelle dykkeselskaper. Benyttede praktiske rutiner varierer fra selskap til selskap. FTJDT at arbeidsserninaret skal kunne munne ut i felles retningslinjer for arbeidsseminar er å få belyst forskjellige rutiner og erfaringer. Det er et uttrykt ønske fra

23 KVA ER FORSVARLEG EKS PONERJNGSTfl) I YRKET ein fort ut (Melvin Kvamme, personleg meddeling). ilckje meir enn maksimum 10 år. Prøver ein å presse inn mettingsdøger i året, brenn INTRODUKSJON K Todnem, Haukeland sjukehus, H Nyland, G Kvåle, Universitetet i Bergen 01 Molvær, E Thorsen, RJ Værnes, BK Kambestad, NUTEC Praktisk røynsle har synt dykkarane at med rundt 50 mettingsdøger i året på ca 70 m djup FOR METflNGSDYKKARAR? held dci ut i år. På rundt 150 m djup med like mange døger i metting per år, held dei Sidan der er store individuelle skilnader bør det vere høve til å søkje om forlenging av aktiv i det yrket lenger enn gjennomsnittieg 15 år. På bakgrunn av desse vurderingane konkluderer mc med at ein mettingsdykkar ikkje br vere KONKLUSJON (4). Årsakene til det kan vere mange, men mc fekk ikkje høve til å gå nærare inn på det. Sertifikatregisteret synte at dci aller fleste slutta med aktiv mettingsdykking før 45 års alder års ekstra elding (3). Høyrselsundersøkinga indilcerte at eitt års dykking førte til høyrselsendring svarande til eitt Lungefunksjonsundersøkinga indikerte at eitt års mettingsdykking gav endring i diffusjonskapasiteten (TL) var to års ekstra elding (2). 1) som kunne samanlilcnast med 1,4 års ekstra elding. Tilsvarande for belgfunksjonen(fev gav endring i organfunksjon som kunne samanliknast med 11års elding (1). som kunne samanhiknast med 1,6 års ekstra elding. Eitt tilfelle av nevrologisk ykkfallsykje Nervesystemundersøkinga indikerte at eitt års mettingsdykking gav endring i organfunksjon RESULTAT store endringar som kunne samanliknast med ekstra elding dykkinga påførde ulike menneskeorganismen (LTV) og ein anonymisert versjon av Oljedirektoratet sine sertifikatlister. Dermed kunne mc ved hjelp av ulike statistiske metodar finne fram til kor organsystem, og mc kunne få eit overblikk over aldersfordelinga blant dykkarane. Mc tok utgangspunkt i data frå forskingsprogrammet Langtidsverknad av dykking på METODE i dette vart mc bedne om å kome med ei fagleg vurdering. NOPEF har hevda at pensjonsalderen for mettingsdykkarar burde vere 45 år. Med bakgrunn Offisiell pensjonsaider er 55 år, og det finst inga organisert overgangsordning før den tid. 31

24 Universitetet i Bergen Todnem K. Neurological disturbances in saturation diving. Doktoravhandling, tilrådeleg å slutte før. yrkesaktiv periode for dei som kan og vil. På den andre sida kan det for somme vere yrkesaktive liv. REFERANS AR Thorsen E, Segadal K, Kambestad B, Gulsvik A. Divers lung function: small airways 4. Nyland H, Molvær CI, Kvåle G, Todnem K, Thorscn E, Værnes R, Kambestad BK. 3. Molvær CI. Effects of diving on the human cochleovestibular system. Pensjonsalder for metningsdykkere. N1JTEC-rapport 42-90, Bergen Aspirantar til yrket må gjerast merksame på dette så dei kan leggje ein totalpian for Sitt disease? Br J Industr Med 1990;47: Doktoravhandling. NUTEC 1988 som fangar opp dei mettingsdykkarane som må forlate yrket i relativt ung alder. Styresmakter, oljeselskap, dykkeselskap og forsikringsselskap burde saman lage eit nettverk

25 kvaliteten på dykkernes arbeidsplass vært sterkt underprioritert. arbeidsplasser på dykkebåter og forøvrig i oljeproduksjonen, har Sammenlignet med arbeidsplasser på land eller med andre INTRODUKSJON *SINTEF UNIMED, **Stolt..Nielsen Seaway as, ***Ergokonsult, **NTH G. Bolstad*, A. Aune**, B. Benum***, H. Ryvarden****, G. RØd**. DYKKEKLOKKEN SOM ARBEIDSPLASS. 33 funksjonsvolum og har usystematisk og rotet innredning med liten grad av standardisering. Målsettingen med dette prosjektet har derfor vært å utarbeide designkrav for dykkeklokker med metningsdykking idag har flere mangler, og de fleste av disse klokkene er både små, har dårlig utnyttelse av eksisterende tilfredsstillende arbeidsmiljø. De dykkeklokker som benyttes i Spesielt har dykkeklokkene utmerket seg med et lite nødvendig utstyr som bidrar til å gi dykkerne et bedre og mer demonstrere hvordan en del av disse kravene, spesielt de som er hensiktsmessig arbeidsmiljø enn det de har idag. Videre, å rettet mot innredning, plassdisponering og ergonomisk utforming designkriterier og den modellen som er utarbeidet i prosjektet. for klokkemodell. En videre målsetting er å markedsføre de av hjelpemidler, kan ivaretas gjennom å bygge en fuliskala veiledende for produsenter av dykkeklokker med utstyr i å bidra til å utvikle en standard som i første omgang kan bli fremtiden. METODE er å få klarlagt hvilke arbeidsoppgaver dykkerne skal utføre i definerte funksjoner/oppgaver under bestemte ytre forutsetninger, Metoden tar utgangspunkt i dykkeren som skal utføre en serie Prosjektet har arbeidet etter systemergonomiske prinsipper. kunne utføre disse funksjonene/oppgavene så sikkert og effektivt og målsettingen er å designe en arbeidsplass hvor dykkeren kan fysiske begrensninger som finnes på arbeidsstedet. funksjonelle og operasjonelle kriterier innenfor rammen av de som mulig. Utstyr og prosedyrer må derfor tilfredsstille visse prosjektgruppe bestående av forskere og brukere i nært samarbeid. Prosjektarbeidet har vært utført av en tverrfaglig sammensatt Funksjonsanalyse. Analysen startet med en funksjonsbeskrivelse

26 34 klokken. Videre har en gjennom beskrivelse av nåværende dykkeklokkesystemer identifisert en rekke problemer som skyldes ergonomisk dårlige designiøsninger. Funksjonene er så brutt videre ned via subfunksjoner til enkeltoppgaver og analysert med hensyn på om de mest hensiktsmessig bør utføres manuelt, automatisk eller som en kombinasjon av disse, samt om styring av oppgaven bør skje fra dykkeklokken eller fra dykkekontrollen. Fysiske begrensninger. Ovennevnte funksjoner skal foregå under spesielle fysiske forhold som påfører både dykkerne og det utstyret de skal benytte store belastninger. Disse fysiske forholdene! belastningene er det tatt hensyn til ved utvikling av designspesifikasjonene for dykkeklokken og tilhørende utstyr. Designekravene er utviklet for et operasjonelt trykk opp til maximum 4 MPa; Beskrivelse av brukerne. Dykkerne er i denne sammenheng definert som brukere av dykkeklokkesystemet. Deres behov og begrensninger har spilt den avgjørende rollen som pådriver for de designvalg som er gjort. Dykkere består av en variert gruppe mennesker, både hva angår kroppstype og fysiske forutsetninger, personlige mentale egenskaper, utdannelsesnivå og erfaring. Alle disse faktorene må tas med i betraktning når dykkeklokken skal utformes som arbeidsplass. Det er innlysende at arbeidsplassen ikke kan fungere optimalt for hvert eneste individ i dykkerpopulasjonen, men må tilpasses et utvalg. I dette tilfelle har en tatt utgangspunkt i en dykkerpopulasjon som hva angår kroppsmål, er representativ for en europeisk populasjon med innslag fra 13 europeiske land, og er basert på en sammensetning med 10% kvinner og 90% menn. Av denne populasjonen har en valgt å ekskiudere de høyeste og laveste 5%, slik at 90% av populasjonen blir brukt som grunnlag for utvikling av designkrav. Estimering av funksjonsvolum. Basert på funksjons- og oppgavebeskrivelsene samt på dykkerpopulasjonens kroppsmål har prosjektet utarbeidet endel funksjonsvolum som har vært veiledende for beregning av klokkens frie volum. En rekke arbeidsoppgaver, bevegelser og kroppsstillinger som vi har vurdert som særlig retningsgivende for design av dykkeklokken har blitt identifisert. Gruppering av arbeidsoppgaver i funksjonelle enheter. Ved design av større arbeidsplasser er det hensiktsmessig å gruppere utstyrskomponenter i henhold til funksjon. Sammenhenger mellom de enkelte arbeisoppgaver må derfor klarlegges. Også i dykkeklokken har en forsøkt å gruppere funksjoner/oppgaver ved

27 35 å sette disse inn i en kombinasjonsmatrix. denne grupperingen har så vært veiledende for plasseringen av utstyret i klokken. Utvikling av designkriterier. Basert på en sammenstillingen av resultatene fra ovennevnte beskrivelser og analyser, og kunnskap om ergonomiske prinsipper, har en så utarbeidet designkriterier for dykkeklokken med tilhørende utstyr. RESULTAT Designkriteriene for dykkeklokker med tilhørende utstyr er utarbeidet og beskrevet på engelsk i rapportform. Hensikten med å utgi kriteriene på engelsk er at en på denne måten kan få formidlet dokumentet til en større gruppe brukere og produsenter av dykkeklokker. Dokumentet inneholder også en liste over anbefalte sjekklister og skriftlige prosedyrer for dykkeklokkeoperasjonen. Videre er det et kapittel som omhandler utvelgelse av dykkere og behovet for opplæring og trening av disse, og som gir anbefalinger vedrørende dette. De utarbeidete designkrav er å betrakte som optimale, selv om det er lagt vekt på å ta hensyn til state of the art i dagens virkelighet. En klokke som skal tilpasses eksisterende metningsdykkesystemer vil i noen grad måtte ty til kompromisser og ikke oppfylle kravene fullstendig. 0 IR. fr,- 4MJ%..OW*.tI. T JMOf Figur i Skisse av dykkeklokkemodell.

28 etterfølgende evalueringen, vil designkriteriene bli justert og for andre interesserte. Basert på resultatene av testen og den involvere profesjonelle metningsdykkere og vil dessuten være åpen klokkemodellen planlegges utført i nær framtid. Testen vil Prosjektet er ennå ikke avsluttet, og en test og evaluering av 36 Seaway as og NTNF. dokumentet bli offentliggjort i endelig form. Prosjektet ventes FINANSIERING. dykkeklokke, der en har tilstrebet å oppfylle de designkrav som er gitt i ovennevnte dokument. Modellen er bygget i armeringsjern for Prosjektet har videre bygget en fuliskala modell av en avsluttet i løpet av utprøving av forskjellige innredningsalternativer og for av tester at den skal være gjennomsiktig og dermed lettere å bruke ved Prosjektet har i tillegg til FUDT hatt finansiering fra Stolt-Nielsen ved hejip av observasjon, forto- og videoregistrering. En enkel skisse av dykkeklokke-modellen er presentert i Fig. 1.