OL&rt. Dekompresjon og omgivelses temperatur. Utvikling av metode for å kontrollere blodgjennom strømming til et perifert område av kroppen UNIMED

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OL&rt. Dekompresjon og omgivelses temperatur. Utvikling av metode for å kontrollere blodgjennom strømming til et perifert område av kroppen UNIMED"

Transkript

1 STF23 A9451 Gradering: Åpen Dekompresjon og omgivelses temperatur. Utvikling av metode for å kontrollere blodgjennom strømming til et perifert område av kroppen OL&rt

2 c I1 SINTEF Ekstreme arbeidsmiljø / RAPPORT.. Dekompresjon og omgivelsestemperatur. Utvikling av metode for å kontrollere blodgjennomstrømming til et perifert område av kroppen ( c Postadresse: 734 Trondheim Besøksadresse: Olav Kyrresgt. 3 Telefon: Telefax: Telex: sintf fl FOfIFATTER(E) Reinertsen, R.E.; Koteng, S.; Eftedal,.; Sira, A.; Holmen, I.; Ustad, A.L.; Brubakk, A.O. Foretaksnr.: OPPDRAGSGIVER(E) ARKIVKODE GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. Åpen - Cato OMEGA (Statoil, Norsk Hydro, Saga Petroleum og Oljedirektoratet) Hordnes ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG M:\BRERE4O2.W5l ISEN PRISGRUPPE FAGLIG ANSVARLIG RAPPORTNR. DATO ANSVARLIG SIGNATUR STF23 A Arvid Påsche SAMMENDRAG Randi Eidsmo Reinertsen (f,fl.c>4j., 1v7d (3. r) e.fl. Prosjektet har som overordnet mål å undersøke i hvilken grad blodgjennomstrønmiingen i ulike vev virker inn på bobledannelse hos dykkere. Den foreliggende rapporten omhandier første del av prosjektet der formålet har vært å etablere en metode for å kontrollere blodgjennomstrømmingen til et perifert område av kroppen hos anestesert gris som gjennomgår kompresjon, bunnfase, og dekompresjon (Del I). Gjennom dette arbeidet har vi etablert følgende metoder: 1. Regulering av blodgjennomstrømmingen til venstre iår ved hjelp av mekanisk avklemniing av venstre artetja femoralis; 2. Måling av blodgjennom strømming i høyre og venstre a. femoralis ved hjelp av et ultralyd transit-time flowmeter; 3. Måling av bobleintensitet i høyre og venstre vena femoralis ved hjelp av et ultralyd Doppier instrument. I den andre delen av prosjektet (Del II) ble det ved hjelp av infusjon av kjente gassmengder foretatt en sammen ligmng av to ultralydmetoder for deteksjon av gassbobler i perifere kar og lungeartene. Ved å bestemme sammenhengen mellom de to metodene er det mulig å få et kvantitativt mål på hvor mye boblene i det perifere karet bidrar til den totale vaskulære boblemengden målt i pulmonalartenen. i $TKKO1D NøRSC GRUPPE i Helse Health GRUPPE 2 Dykking Diving EGENVALGTE Dekompresjon Decompression Gassbobler Blodgjennomstrømming Gas bubbies Blood flow

3 2 UTVIKLING AV METODENE Hensikten med prosjektet Bakgrunn 4 1 INNLEDNING 4 DEL 1: Metode for mekanisk regulering av blodgjennomstrømmingen i arteria femoralis INNHOLDSFORTEGNELSE M:\BRERE4OZW5 i 6 REFERANSER 26 5 KONKLUSJON 25 4 DISKUSJON 22 3 RESULTATER 2 2 MATERIALER OG METODER 18 i INNLEDNING 17 DEL 2: Deteksjon av gassbobler i perifere kar og lungearterier 4.2 Blodgjennomstrømming og bobledannelse Mekanisk avkiemming av arterie 15 4 DISKUSJON OG KONKLUSJON ForsØksprosedyre Målinger Boblemengde sentralt Boblemengde perifert Metoder Regulering av blodgjennomstrømming 8 3 RESULTATER Mekanisk avkiemming av arterie Bobler i vev Bruk av farmaka Gassbobler i vener med Dopplerteknikk 7 2

4 i INNLEDNING gjennomstrømming er høy, er gassutvekslingen dominert av perfusjon, mens diffusjon dominerer når strømmingen i de enkelte deler av kroppen. Lokal karmotstand reguleres gjennom metabolitter, blodgjennomstrømmingen er lav. Arterietrykk og lokal penfer karmotstand regulerer blodgjennom Utvekslingen av inertgass mellom blod og vev er avhengig av blodgjennomslrømming og diffusjon. Distribusjonen av blodgjennomstrømniingen til ulike vev varierer over tid. Når regional blod 1.1 Bakgrunn M:\BRERE4O2.W5 I område av kroppen for å kunne undersøke forholdet mellom blodgjennomstrømming og utvasking av Prosjektet har som overordnet mål å undersøke i hvilken grad blodgjennomstrømmingen i ulike vev virker inn på bobledannelse hos dykkere. Den foreliggende rapporten omhandler et prosjektet der formålet har vært å etablere en metode for å kontrollere blodgjennomstrømmingen til et perifert inertgass etter dykk. 1.2 Hensikten med prosjektet Øket blodgjennomstrømming og fremmer dermed gassutvekslingen. Ut fra dette skulle en kunne til perifer vasokonstriksjon mens varme resulterer i perifer vasodilatasjon og dermed Øket blod gjennomsirømming i perifere vev. Høy temperatur og Øket metabolsk aktivitet i musklene fører til temperatur og honnoner. Lokal blodgjennomstrømming vil videre variere i forhold til metabolsk aktivitet slik at aktivt arbeidende muskelvev vil ha Økning i blodgjennomstrømmingen. Kulde fører redusere faren for å utvikle bobler dersom metabolsk aktivitet blir Øket og omgivelsestemperaturen tilsvarer Øvre område for terimsk komfort under og etter dekompresjonen. 4

5 Siden omgivelsestemperaturen virker inn på vasoaktiviteten, og dermed blodgjennomstrømmingen i huden, Ønsket vi i utgangspunktet å kunne manipulere med konstriksjon/dilatasjon i blodkar i huden. vasoaktiviteten i huden under metningsdykk med etterfølgende dekompresjon. Ut fra anbefalinger i vasoaktivftet, forsøkte vi å finne frem til medikamenter som vi kunne bruke for å kontrollere Vi bruker anesteserte griser i forsøkene, og siden anestesi fører til mindre temperaturindusert 2.1 Bruk av farmaka 2 UTVIKLING AV METODENE 5 M:\BRERE4O2.W5 I side ved hjelp av et ultralyd Doppler instrument (Alfred, Vingmed Sound). Videre har vi etablert en metode for å måle bobleintensiteten i vena femoralis på høyre og venstre Instrumentet kan kontrolleres fra utsiden av kammerveggen slik at vi kan manipulere med åpning og transit-time flowmeter (CardioMed Transit Time and Doppler Flowmeter CM2). Vi gjennomførte Det ble laget et instrument som kunne regulere diameteren i åren fra full åpning til helt lukket. lukking under alle faser av dykket. Instrumentet monteres rundt arteria fernoralis på venstre side. Blodgjetmomstrømmingen i både venstre og høyre a.femoralis blir målt ved hjelp av et ultralyd kontrollmålinger for å teste flowmeteret før vi skulle bruke det til våre blodstrømsmålinger i gnsemodellen. Probene (2 stk - forskjellige gjennomsirømminger (,1, 1,, 5,, 7,, 1,, 16,7, 3,, 5,, 9,, 1, 12, 15 og med målinger vi kunne lese av på flowmeteret. Figur i viser forholdet mellom avlesningene på flowmeteret og manuelle målinger basert på fylling av målsylinder. Regresjonslinjen er gitt ved ligmngen y = 1, ,134 (r manuelt og volum avlest på flowmeteret. 2 =,998) og viser signifikant liniær sammenheng mellom volum målt W mllmin) og volum pr. tidsenhet samlet opp i en målsylinder ble målt. Dette ble sammenlignet skal være tilnærmet lik åreveggen. Fysiologisk saltvann ble pumpet igjenom slangen med 3 mm i diameter) ble festet til siliconslanger av spesiell kvalitet som 2.2 Mekanisk avkiemming av arterie vi oss for å lage et system der vi kunne regulere blodgjennomstrømmingen til et avgrenset område noracirenalin infusjoner. Gjennom en serie forsøk med griser varierte vi doser og varighet av med kirurgi på gris) valgte vi å forsøke å kontrollere vasoaktiviteten ved hjelp av acirenalin og med arterielt, sentralvenøst og pulmonalarterie blodtrykk. Selv om det i enkelte tilfeller var mulig å måle virkning av adrenalinlnoradrenalin på vasoaktiviteten i huden ved at hudtemperaturen endret seg noe, førte infusjonene også til endringer i hjertefrekvens og blodtrykk. Siden adrenalin og de problemstillingene som vi Ønsket å undersøke. Vi prøvet å finne frem til andre farmaka som av kroppen ved hjelp av en mekanisk avkiemming av en arterie. litteraturen samt råd fra VeterinærhØgskolen og Universitetet i TromsØ (der det finnes god erfaring infusjon av de valgte farmaka og målte hudtemperaturer, kjernetemperatur og hjertefrekvens sammen noradrenalin virker inn på så mange fysiologiske parametre, er disse farmaka lite egnet tii å belyse kunne gi en effekt som begrenset seg til vasoaktiviteten i huden. Da vi ikke lyktes i dette, bestemte

6 ) $U1J1i 6 Flowmeter CM2 3mm probe I:,/ I E E 12 E i I I I I i i i I I i i i I Gjennomstrømming (mi/min, målsyllnder) Figur i Forholdet mellom volum pr. tidsenhet målt i målsylinderen og tilhørende avlesmng på llowmeteret. M:\BRERE4O2.W5 I

7 Gassbobler skiller seg fra blod ved at de refiekterer ultralyd med en vesentlig høyere intensitet enn intensitet. Den vanligste metoden for å vurdere signalet er å høre på det. En trenet observatør vil vanligvis kunne skille boblesignal fra blodsignal. Forsøk på å foreta en automatisk analyse har vist variasjon i bakgrunnsignalet. En annen metode er å integrere alle signaler som overstiger en viss blod. Andre relektorer som klaffer eller vegger av blodkar og hjerte vil også gi høy refieksjons med å skille støy fra små bobler som gir små amplituder. Dette er spesielt et problem der det er seg betydelig vanskeligere. En metode der en teller alle signaler over en viss amplitude har vansker 2.3 Gassbobler i vener med Dopplerteknikk 7 M:\BRERE4O2.W5 i Det er utviklet metoder for å studere boblevekst i vev. Dette er et problem som er adskillig vanskeligere å løse enn å finne bobler i blod, da vevet inneholder en rekke strukturer som også gir underhud og fett som går helt paraleilt med bobledannelsen i venen. Bobleveksten er så sterk at vi kraftige refiekser. En metode der bakgrunnsbildet blir trukket fra er utviklet. Intielle studier med denne metoden har vist at vi med de profilene som er brukt i denne studien får en rask boblevekst i frekvenser og med implantasjon av proben. har problemer med å evaluere bobledannelse i dypere strukturer. Forsøk vil bli utført med høyere 2.4 Bobler i vev amplitude over tid. Med denne metoden vil støy bidra relativt mindre, mens en mengde bobler vil bidra mere. Denne siste metoden er brukt i denne studien. Som en kan se av figur 12 gir denne metoden resultater som er helt i overensstemmelse med de resultatene en kan få fra ultralyd scan.

8 3.1 Metoder venstre a. femoralis, måling av blodgjennomstrømming i venstre og høyre a. femoralis og måling av bobleintensitet etter dekompresjon i høyre og venstre v. femoralis. Vi har nå gjennomført 4 fuliskala forsøk der samtlige nye målemetoder fungerte tilfredsstillende slik at det var mulig å bearbeide måleresultatene og ut fra dem tolke virkningen av variasjon i blodgjennomstrømming på bobledannelse i v. fernoralis og a. pulmonalis etter dekompresjon fra metningsdykk til 4 msw. Vi har gjennomført en serie forsøk der vi i rekkefølge har utprøvd manipulenng av konstriksjon av 3 RESULTATER M:\BRERE4O2.W51 Figurene 2-6 (Øvre del) viser trykkprofll for forsøkene sammen med blodgjennomstrømmingen i høyre og venstre Li fernoralis. Vi ser at før avklemmingen er blodgjennomstrømmingen tilnærmet lik Regulering av blodgjennomstrømming 3.3 Målinger høyre side som kontroll, ved at vi sammenlignet bobledannelse i v. femoralis på venstre og høyre blitt redusert til 1 ml min timer etter dekompresjonen, har vi åpnet avkiemmingen omkring høyre a. femoralis til full åpning pulmonalis og høyre og venstre v. femoralis i ytterligere 2 timer. slik at blodgjennomstrømmingen ikke blir hindret. Vi har så fulgt utviklingen av bobler i a. v. femoralis har avtatt etter å ha nådd sitt maksimale nivå etter dekompresjonen. Deretter, omkring 2 av redusert blodgjennomstrømming under dekompresjonen og i en periode etter at overflaten er til høyre side. Umiddelbart før dekompresjonen er blodgjennomstrømmingen i venstre a. femoralis nådd. Dermed kan vi sammenligne en situasjon der gassopptaket er identisk på høyre og venstre side, mens utvaskingen av gass på venstre side skjer med redusert blodgjennomstrømming i forhold side etter avklemming og åpning av blodtilførselen på venstre side. Vi har hittil undersøkt effekten 1 og regulert på dette nivået til boblemengden i a. pulmonalis og høyre I forsøkene regulerte vi blodgjennomstrømmingen i venstre a femoralis, og kunne dermed bruke 3.2 Forsøksprosedyre og beskrevet i tidligere rapporter (Reinertsen et al, 1992; 1993). I trykkammeret ble minutter hver. Sirkulasjonsfysiologiske parametre ble målt 6 minutter forut for kompresjon, gjennom hele dykket inkludert kompresjon, bunnfase og dekompresjon, og i 4 timer etter at overflaten var nådd. grisene utsatt for trykk tilsvarende 4 msw i 4 minutter; kompresjon og dekompresjon varte i 2 Til forsøkene benyttet vi den dyremodell for studier av dekompresjon som er utviklet ved SINTEF 8 UEllhi

9 femoralis (Figur 1-5, øvre og midtre del). forsøket. Vi ser at boblemengden Øker raskt ved overflaten, når sin maksimale verdi i løpet av ca 3 Økning boblemengden som blir målt i a. pulmonalis umiddelbart etter åpningen av venstre a. Figurene 2-4 (midtre del) viser forholdet mellom tid og boblemengde i a. pulmonalis gjennom hele minutter, og avtar så i løpet av de etterfølgende timer målingene varer. I samtlige forsøk skjer det en Boblemengde sentralt Øker slik at blodgjennomstrømmingen igjen blir tilnærmet lik på høyre og venstre side. på de to sidene, under avklemmingen reguleres den på et jevnt, lavt nivå, mens den etter åpning M:\BRERE4O2.W5 i Figurene 3-6 (nedre del) viser forholdet mellom tid og bobleintensiteten i høyre og venstre detekterer vi likevel vaskulære bobler på denne siden. Når avklemmingen oppheves, ser vi tydelig effekten av blodgjennomstrømming på bobledannelsen; bobleintensiteten på venstre side Øker etterfulgt av en markert økning i boblemengden i a. pulmonalis (Figurene 2-5, nedre og midtre del). betydelig, og i en periode der boblemengden er redusert på høyre side. Åpningen av a. femoralis blir hverandre ved at de når maksimal mengde og avtar til omlag samme tid. Målingene viser også at boblemengden i a. pulmonalis avtar og stabiliserer seg på et lavt nivå mens bobleintensiteten i venstre v. femoralis enda er betydelig. Vi ser videre at forløpet for utviklingen av bobler i høyre v. femoralis og a. pulmonalis følger v. feinoralis. Vi ser at selv om blodgjennomstrømmingen er redusert betydelig på venstre side, Boblemengde perifert 9

10 -2 EÇ E Pram OMEGA#4 Avkiemt side M:\BRERE4O2.W5 I blodgjennomstrømrningen (nedre del). Figur 2 Forløpet av blodgjennomstrømming i h. og v. a. femoralis under forsøkene sammen med trykkprofilen (Øvre del) og boblemengde målt i a. pulmonalis sammen med målingene for Tid [min! Avklemming Åpning u. I I i v i I 4 J i II E Bobles per cm2 OM EGA#4 Avklcrnt side Åpenside Tid [mlnj Avklemming Åpning II -.o p i Åpen gido UbJULL?

11 - 1 5 IL -2 >, 1 E E E 3 Trykkprofil Åpen 4 9 Avkiemt 5 OMEGA#5 11 5ULJ1J1i M:\BRERE4O2.W5 I og v. v. femoralis (nedre del). Figur 3 Forløpet av blodgjennomstrømniingen i h. og v. a. femoralis under forsøkene sammen med trykkprofilen (Øvre del), boblemengde i a pulmonalis (midtre del) og bobleintensitet i h. Tid (min) \\_ cl 6- cl. 8 - ) G) (G (I) G) Åpen 14 Avkiemt 16 Tid (min) T 11% E i: Bobler, sentralt 12 Tid (min) u, -

12 fl E E Li Avklem 15 Åpen 1- - I - - I TrykkprofiL OMEGA#6 for forsøket (Øvre del), boblemengde i a. pulmonalis (midtre del) og bobleintensitet i h. og Figur 4 Forløpet av blodgjennomstrømmingen i h. og v. a. femoralis sammen med trykkprofilen :: Tid (min) c J E w -fl Tid (min) 6- fl ),senlrait I I Tid (min) v. v. femoralis (nedre del). M:\BRERE4Q2.W51

13 t...,.... i:: - 3 Trykkprofil Åpcn - 4 Avklcmt - 5 OMEGA#7 13 M:\BRERE4O2.W5 i bobleintensiteten i h. og v. v. femoralis (nedre del). trykkprofilen (Øvre del), boblemengden målt i a. pulmonalis (midtre del) og Figur 5 Forløpet av blodgjennomstrømmingen i h. og v. a. femoralis under forsøkene sammen med Tid (min) Åpeo Avkiemt 25 - Tid (min) Bobler, scntralt Tid (min) 3 )ULiJULL?

14 d -2 E 1- Trykkprofil Avklcmt OMEGA#8 M:\BRERE4O2.W5 I trykkprotilen (Øvre del), boblemengden målt i a. femoralis (midtre del) og bobleintensiteten i h. og v. v. femoralis (nedre del). Figur 6 ForlØpet av blodgjennomstrømnhiflgefl i h. og v. a. femoralis under forsøkene sammen med Tid (min) Avklcmt 16 Tid (min) Bobler sentralt 8- Tid (min) 14 U[rU1ilL

15 Gjennom arbeidet med prosjektet har vi etablert følgende metoder: uitralyd transit-time flowmeter. * Vi regulerer blodgjennomstrømmingen til venstre iår ved hjelp av mekanisk avkiemming * Vi måler blodgjennomslrømmingen i høyre og venstre arteria femoralis ved hjelp av et av arteria femoralis. 4 DISKUSJON OG KONKLUSJON M:\BRERE4O2.W5 I sentralt. I del 2 av den foreliggende rapporten blir det gjort rede for hvor mye boblene i det perifere Forsøkene viste at redusert blodgjennomstrømming førte til en forsinkelse i bobledannelsen. Den perifere boblemengden øket betydelig da avklemmingen av arterien opphørte, og resultatene viste at det var en sammenheng mellom Økning i bobiedanneise perifert og den boblemengden vi målte karet bidrar til den totale vaskulære boblemengden målt i pulmonalarterien. Vi kan også se av forklares med at Økningen i boblemengden i det perifere karet skjedde samtidig som boblemengden i boblemengder, kan det fremdeles være betydelige mengder bobler tilstede i enkelte lokale vev der gassutvaskingen har blitt redusert på grunn av redusert bloclgjennomstrømming. de Øvrige deler av kroppen avtok raskt. Dette indikerer at selv om sentrale målinger viser svært små femoralis uten at dette gjenspeilet seg i de sentrale målingene av bobler. Dette kan sannsynligvis sultatene at det mot slutten av forsøkene fantes en betydelig mengde bobler lokalt i venstre v. 4.2 Blo dgj ennomstrømming og bobledannelse vi manglet blodgjennomstrømmingsmålinger, kunne vi likevel gjennomføre disse forsøkene. I disse reproduserbart forsøksoppsett. I enkelte forsøk hadde vi innledningsvis problemer med at signalet fra Den metoden som er utviklet for mekanisk avkiemming av arterie fungerer tilfredsstillende og gir et trykk, og vi kunne derfor ikke se at blodgjennomstrømmingen ble redusert når vi foretok målingene av blodgjennomslrømmingen i høyre el. venstre a. femoralis falt ut mens grisen var under avkiemmingen like før dekompresjonen startet (resultatene fra disse forsøkene er ikke vist). Fordi avklemniingsinstrumentet var kalibrert slik at vi hadde kontroll med graden av avkiemming selv om tilfellene greide vi å få tilbake signalet fra flowmeteret når overflaten ble nådd, slik at vi da kunne fortsette forsøket og få de nødvendige målingene. 4.1 Mekanisk avkiemming av arterie Doppler instrument. * Vi måler bobleintensiteten i høyre og venstre vena femoralis ved hjelp av et ultralyd 15

16 ((4)) U[[[ 16 DEL II Deteksjon av gassbobler i perifere kar og lungearterie M:\BOEFE4O1.W51

17 Dopplerteknikk, den andre metoden, scanmetoden, baserer seg på 2 dimensjonal (2D) avbildning, og brukes for bobledeteteksjon i lungearterien. På grunn av metodenes ulike natur er det vanskelig å sammenligne resultatene kvantitativt, og derfor dekompresjonsforsøk med griser. Den ene metoden detekterer bobler i perifere kar basert på mens scanmetoden gir et tall for antall gassbobler detektert pr cm2 innenfor et definert søkeområde. Dopplermetoden gir et bilde av mengden av uløst gass ut fra endringer i total refiektert ultialyd, Vi har implementert to ulike ultralydmetoder for kvantifisering av vaskulære gassbobler ved i INNLEDNING M:\BOEFE4O1.W51 forsøk. de to metodene være direkte sammenlignbare, og vi vil kunne bruke denne informasjonen ved senere For å undersøke denne sammenhengen har vi gjort et forsøk hvor vi har infundert kjente mengder luft via et kateter inn i et perifert kar på en anestesert gris. Ettersom det i dette forsøket vil passere like mye gass forbi begge deteksjonspunktene, det perifere karet og lungearterien, vil resultatene for kan man ikke uten videre si hvor mye boblene i det perifere karet bidrar til den totale vaskulære boblemengden målt i pulmonalarterien. I forsøk med påvirkning av sirkulasjonen i utvalgte kroppsdeler i forbindelse med kompresjonldekompresjon, vil det være av interesse å se nettopp på sammenhengen mellom perifere og sentralt venøse bobler. 17 () u1i1i

18 prosessering av Dopplersignal og blodtrykk Macintosh for lagsing og Vena iliaca og vena femoralis på grisens høyre side ble dissekert fram, og en venfion ble satt inn vena femoralis for infusjon av luft. Ultralydtransduceren for Dopplersystemet ble plassert rundt vena iliaca ca 1 cm nedenfor infusjonsstedet. Et kateter ble lagt inn i pulmonalarterien for måling av blodtrykk, og Øsofagustransduceren ble plassert i spiserøret for bobledeteksjon med scanmetocien. Laboppsettet er vist i figur 7. I forsøket ble det benytta en anestesert, spontanpustende gris av hunkjønn. Grisen veide 25,6 kg. 2 MATERIALER OG METODER 18 M:\BOEFE4O1.W51,1 ml*kg oppgitt i prosjektforslaget. Grisen slutta å puste etter 1 minutter med en luftinfusjon på infusjonen, og besluttet å fortsette med reduserte doser som vist i figur 8. 4*minh, og måtte ventileres mekanisk for å få igang respirasjonen igjen. Vi avbrøt da I løpet av den første infusjonsperioden ble det klart at vi måtte avvike fra opprinnelig plan som Ultralyd scanneren for deteksjon av bobler i pulmonalarterien er av typen Vingmed Sound CFM Ultralydbildene ble overført via videoutgangen på scanneren til en Macintosh datamaskin, hvor de kommer ut som antall detekterte bobler pr cm2. ble prosessert i sann tid ved hjelp av bobledeteksjons-programmet ArcliBubble [2]. Resultatet 75. øsofagustransduceren som sender og tar imot ultralydsignalene har en frekvens på 6,5 MHz. (J gassbobler. Intensiteten på dette signalet er teoretisk proporsjonal med mengden av uløst gass i Sound. Intensftetssignalene fra Dopplerenheten ble overført til en Macintosh datamaskin for senere Dopplersystemet som ble benyttet for deteksjon av perifere bobler er av typen Alfred fra Vingmed bearbeidelse. Denne bearbeidelsen bestod i å fastsette nivået for bakgrunnssignal fra blod etc, subtrahere dette fra det totale signalet, for derved å stå igjen med et signal refiektert fra eventuelle samplevolumet (måleområdet) [1]. Transduceren har en utsendt lydfrekvens på 1 MHz. gassbobler. Figur 7 Laboppsett med gris, infusjonsutstyr og instrumentering for deteksjon av intravaskulære bilder Ultralyd scanner deteksjon av bobler i scan 5ULrflilL

19 W dji t±)ul1jul5lr : i T - - Tid [minutter] Figur 8 Infusjonsdoser og tider slik de ble etter at dosene måtte reduseres i forhold til oppsatt plan. M:\BOEFE4Ø1.W51

20 5. for hvert minutt ubenevnt. bakgrunnssignalet refiekterte intensiteter større enn under ] 3 RESULTATER 2, k, 1: I,-..., Figur 9 Bobler pr cm2 detektert i pulmonalarterien og infusjonsdoser i forsøket. Figur 1 Refiektert ultralydintensitet i det perifere karet og infusjonsdoser i forsøket. ijl j. Jf k 4!?LJ.::: oo..å1vljt/1.ljj*:jpi. r ri i o.5o Resultatene for de to deteksjonsmetodene er vist sammen med mengden infundert luft i figur 9 og 1. I figur 11 har vi plottet boblemengden detektert i pulmonalarterien mot blodtrykk i samme åre. Resultatene fra scanmetoden er gitt som gjennomsnittlig antall detekterte bobler pr cm2 søkeområde -._ Tid [minutter].75 L Tid [minutter] M:\BOEFE4O1.W51 1%) forsøket. Resultatene fra Dopplersystemet fremkommer ved å summere alle for en 1O-sekundsperiode i hvert minutt. Tallet er

21 I (-4 )ULiJ IJ L? M:BOEFE41.W51 bobler som hadde satt seg fast et eller annet sted i sirkulasjonssystemet. sammen med mekanisk ventilering i forbindelse med pustestans. Det var tydelig at dette frigjorde De høye toppene i bobler detektert med scanmetoden etter 2, 16, 195 og 23 minutter faller Figur 11 Bobler pr cm2 detektert i pulmonalarterien og blodtrykk målt i samme.re. [minutter] 4 bo

22 8 u meget godt samsvar. Dette viser at begge metodene gir et riktig bilde av endringene i boblemengde. deteksjonsmetodene. Hvis vi plotter de to deteksjonskurvene mot hverandre (figur 12), ser vi derimot Figurene 9-1 viser dårlig sammenheng mellom infundert luftmengde og detelctert gassfase for begge 4 DISKUSJON M:\BOEFE4OI.W51 skum i vena femoralis. forbi cieteksjonspunktene, andre bobler gikk oppover mot blodstrømmen og la seg som et Figur 13 Luftinfusjonen i vena femoralis. Noen bobler fulgte blodstrømmen ut i vena iliaca, og Luftinfusjon Bobleansamling femoralis transducer Vena 1 MHz ultralyd blodstrømmen, og samlet seg i et område ovenfor infusjonspunktet, som vist i figur 13. blodsirømmen nedover et stykke for å passere målepunktene. Mange av boblene gikk oppover, mot Den dårlige korrelasjonen med infundert gassmengde kan forklares ved at boblene måtte følge funksjon av tid. Figur 12 Bobler dektetert i pulmonalarterien og refiektert ultralydintensitet i det perifere karet som Tid [minutter] ULrilflL

23 I) 4) I-. e langs x-aksen og for Dopplermetoden langs y-aksen. Plottet viser tydelig den Iineære sammenhengen mellom resultatene. Ved å integrere bobleresultatene over tidsrommet fra starten av en infusjon til starten av neste, får vi et tall for den totale detekterte gassmengden i perioden. I figur 14 har vi gjort dette for scanmetoden 23 M:\BOEFE4O1.W51 a mellom bobleantall og endringer i blodtrykk. (PAP) i de samme periodene. Denne figuren viser at det også er en tydelig lineær sammenheng I figur 15 har vi plottet integralet av scanresultatene mot integralet av blodtrykket i pulmonalarterien refieksjoner fra blodet, og summerer alle intensiteter over denne terskelverclier. Bestemmelse av terskelverdien vil til en viss grad være subjektiv, og vil påvirke resultatet. åreveggen. Postprosessering av data er basert på at man bestemmer et bakgrunnsnivå for uliralyd samme vil fysiske forhold, som kontakt mellom probe og blodåre og dempning av ultralyd i intensitetstall 6 fra Alfred. Dette forholdet vil avhenge av innstillingene på Alfred og metoden for postprosessering av signalet. Endringer i gain og samplefrekvens vil påvirke resultatet sterkt. Det I dette forsøket er forholdet mellom tellemetodene gitt ved at 1 boble pr cm2 tilsvarer ca Figur 14 Resultatene fra scannietoden integrert fra starten av en infusjon til starten av neste infusjon plottet mot tilsvarende for Dopp1ermetoden for alle de 7 infusjonene. Regresjonslinja som er lagt inn er gitt ved y Mlx - 295, r =.93 Bobler pr cm2 i pulmonalarterie, integrert 4) 4) b4 5UbU1i1i

24 8 Bobler pr cm2 i pulmonalarterie, integrert M:\BOEFE4O1.W51 infusjonene. Regresjonslinja har ligninga y 6.86x + 6, r.89. plottet mot tilsvarende for blodtrykket i pulmonalarterien (mmhg) for alle de 7 Figur 15 Resultatene fra scanmetoden integrert fra starten av en infusjon lii starten av neste infusjon jj )ULKJULLi

25 scanmetoden og endringer i PAP, koniduderer vi med at begge metodene gir et godt bilde av endringer i mengden av vaskulære gassbobler. Den svake korrelasjonen med mengde infundert luft kan vi forklare ved at mange av luftboblene gikk mot blocistrømmen og samlet seg i femoralvenen et stykke ovenfor infusjonspunktet. De var der lett synlige som et område med skum. Utfra den sterke korrelasjonen mellom deteksjoner med Dopplermetoden, deteksjoner med 5 KONKLUSJON 25 M:BOEFE4O1.W51 til forsøk. Hvis man bruker samme innstillinger på Dopplerenheten, lik post-prosessenng og har Resultatene viser en lineær relasjon mellom resultatene for de to bobledeteksjonsmetodene. Når det gjelder forholdet mellom de numeriske resultatene for metodene, vil dette kunne variere fra forsøk noenlunde like fysiske forhold som i dette forsøket vil i boble pr cm2 detektert med scansystemet tilsvare et intensitetstall omkring 6 fra Dopplerenheten.

26 1. Eftedal,. og Brubakk A..: Gas Bubbie Size and Reflected Ultrasound in an In-Vitro 2. Eftedal,., Mohammadi R., Rouhani M., Torp H. og Brubakk A..: Computer Real Time 1994, pp System. Proceeding, XIXth annual meeting European Undersea Biomedical Society (EUBS), Trondheim 1993, pp Detecilon of Intravascular Bubbies. Proceeding, XXth annual meeting EUBS, Istanbul 6 REFERANSER 26 M:\BOEFE4OI.W5 I UJ1E

OLJ1JW. Dekompresjon og omgivelses temperatur. Effekten av blod gjennomstrømning under dekompresjon på bobledannelse UNIMED

OLJ1JW. Dekompresjon og omgivelses temperatur. Effekten av blod gjennomstrømning under dekompresjon på bobledannelse UNIMED STF23 A959 Gradering: Åpen Dekompresjon og omgivelses temperatur. Effekten av blod gjennomstrømning under dekompresjon på bobledannelse 1995-6-3 OLJ1JW UNIMED Reinertsen, R.E., Koteng, S., Holmen, I.M.,

Detaljer

Dekompresjon og omgivelses. temperatur. Effekten av ulik grad av perifer blodgjennomstrømning og

Dekompresjon og omgivelses. temperatur. Effekten av ulik grad av perifer blodgjennomstrømning og 1995-12-29 Gradering: Åpen STF23 A9568 temperatur. Effekten av ulik grad av perifer blodgjennomstrømning og Dekompresjon og omgivelses bruk av helium eller nitrogen under dekompresjon på bobledannelse

Detaljer

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on STF23 F9515 Gradering: Fortrolig UBA 9-4 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on 1995-3-15 ..y. 11UEL UBA 9-4 - Pilotstudie - Kontroll kontaminasjon av fuktighet/mikrobiologisk

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN. Rapport: Deteksjon av intravaskulære gassbobler med uttralyd i våkne rotter etter ekskursjoner fra metningsdykk.

UNIVERSITETET I BERGEN. Rapport: Deteksjon av intravaskulære gassbobler med uttralyd i våkne rotter etter ekskursjoner fra metningsdykk. UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITY OF BERGEN FYSIOLOGISK INSTITUTT Årstadveien 19 59 BERGEN Tlf.: 55 2 6 Fax:552641 DEPARTMENT OF PHYSIOLOGY Årstadveien 19 N-59 BERGEN, NORWAY Phone: 47 55 26 Fax: 47552641

Detaljer

I Nutec I I NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 50-91 Dato: Prosjekt nr: 17.03.1992 11120.1. Rapportens tittel: Kontrollert av:

I Nutec I I NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 50-91 Dato: Prosjekt nr: 17.03.1992 11120.1. Rapportens tittel: Kontrollert av: 17.03.1992 11120.1 Antall Sider: 9 C ERKLÆRING 7& T. Syversen I. Etablering av metoder for måling av intravaskulære J.0. Hjelle DEKOMPRESJON - LOKAL SIRKULASJON OG GASSBOBLER 0.1. Molvær Rapport nr: 50-91

Detaljer

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller

Detaljer

Måling av elektromagnetisk feltnivå

Måling av elektromagnetisk feltnivå Måling av elektromagnetisk feltnivå Drammen tinghus Drammen fengsel November 2013 ammendrag En kort oppsummering av måleresultatene viser at den største eksponeringen som ble målt foran en enkelt antenne

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr Flervalgsoppgaver gassutveksling i dyr Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling dyr 1 Gassutveksling i pattedyr skjer i A) alveoler og vener B) bronkioler og kapillærer C) alveoler og

Detaljer

Hemodynamikk. Olav Stokland

Hemodynamikk. Olav Stokland Hemodynamikk Olav Stokland Hemodynamikk Arteriesystemet Er stive kar, har høyt trykk Inneholder lite blodvolum. Er et lednings- og distribusjonssystem Har vasomotorisk aktivitet, dirigerer blodgjennomstrømningen

Detaljer

Dekompresj onsforskning i Trondheim - Oppsummering

Dekompresj onsforskning i Trondheim - Oppsummering 19920728 STF23 A92034 Dekompresj onsforskning i Trondheim Oppsummering UNIMED N 7034 Egenvalgte Ekstrakt :orfatter Dekompresjonsforskning i Trondheim Antall sider og bilag Oppsummering 19920728 Telefon:

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE

ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE ARBEIDSMILJØ NUTEC RAPPORTER NUTEC Rapport 17-94 NUTEC Rapport 23-94 Djurhuus, R., I. Roseth og H.A. Sundland: Rensemidler for pustegass-rør. Foreløpig

Detaljer

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 47-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:l1110 revidert 24.02.91

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 47-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:l1110 revidert 24.02.91 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 47-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:l1110 revidert

Detaljer

Oppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD

Oppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD Oppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD Del 1: Arne er på stranda ved havet sammen med familien og har med seg sine to barn. Barna har hver sin luftmadrass som Arne skal blåse opp. Han fyller lungene så mye

Detaljer

STF23 F91012. En ny dykkeklokke: Presentasjon av en. fuliskala. modell. Draft 1991-02-15. OE1Lui SINTEF UNIMED PPORT

STF23 F91012. En ny dykkeklokke: Presentasjon av en. fuliskala. modell. Draft 1991-02-15. OE1Lui SINTEF UNIMED PPORT RT *7 SINTEF UNIMED 1991-02-15 Draft modell fuliskala En ny dykkeklokke: STF23 F91012 OE1Lui Presentasjon av en PPORT stikkord Egenvalgte N - 7034 Gruppe I Gruppe 2 Ekstrakt. 7 vid P he I Draft Antall

Detaljer

Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 46 - Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert 24.02.92

Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 46 - Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert 24.02.92 .-. Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 46-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Blodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling

Blodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling Blodgasser 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius Likevekten Metabolismen gir produksjon av syre i kroppen ph må likevel holdes konstant Kroppen må kvitte seg med syre Lunger: CO2 utskilles Nyrer:

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Prestvatnet studentbarnehage / Maja Røstberg Olastien Tromsø

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Prestvatnet studentbarnehage / Maja Røstberg Olastien Tromsø Vårt saksnr. 0900957 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Prestvatnet studentbarnehage / Maja Røstberg Olastien 11 901 Tromsø Målingen utført av: Thorgrim Hestvik, overing. FK, Post- og teletilsynet

Detaljer

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom. Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient www.karkirurgi.org/pmu.htm Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Med «karsyk pasient»

Detaljer

Verifisering av matematisk termomodell for evaluering av dykkerklokkeisolasj on

Verifisering av matematisk termomodell for evaluering av dykkerklokkeisolasj on STF23 A9346 Verifisering av matematisk termomodell for evaluering av dykkerklokkeisolasj on 1993-12-2 ULJ9iW ]]rrel Verifisering av matematisk termomodell for evaluering av dykkerklokkeisolasjon SINTEF

Detaljer

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16 Hemodynamikk Olav Stokland Hjerte- sirkulasjonssystemet Karsystemet Compliance Autoregulering Motstand Pre-afterload, inotropi, hjertefrekvens, lusitropi Frank-Starling kurve/mekanisme Evaluering av trykk

Detaljer

Rapport. Dagslysforhold ved Hardangerbruportalen. 1 av 10. Modell forsøk. Forfatter Barbara Matusiak. Rapportnummer - Fortrolig

Rapport. Dagslysforhold ved Hardangerbruportalen. 1 av 10. Modell forsøk. Forfatter Barbara Matusiak. Rapportnummer - Fortrolig Rapportnummer - Fortrolig Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73593380 byggforsk@sintef.no http://www.sintef.no/byggforsk/ Foretaksregister: NO 948007029 MVA

Detaljer

Test av barneredningsvester OPPDRAGSGIVER. TV2-hjelper deg OPPDRAGSGIVERS REF. Solveig Barstad FORFATTER(E) Brunvoll, S., Foss, N.

Test av barneredningsvester OPPDRAGSGIVER. TV2-hjelper deg OPPDRAGSGIVERS REF. Solveig Barstad FORFATTER(E) Brunvoll, S., Foss, N. TESTRAPPORT TITTEL Thelma AS Postadresse: Postboks 6170, Sluppen 7435 Trondheim Besøksadresse: Sluppenveien 10 Telefon: 73 87 78 00 Telefax: 73 87 78 01 Org.nr: 981 962 273 Test av barneredningsvester

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi

Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi Side 1 av 6 Faglig kontakt under eksamen: Professor Ingve Simonsen Telefon: 470 76 416 Eksamen i PET110 Geofysikk og brønnlogging Mar. 09, 2015

Detaljer

Effektene av å bli mer fysisk aktiv

Effektene av å bli mer fysisk aktiv Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil

Detaljer

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Landskonferanse for bedriftshelsetjenesten 10. mars 2010 Kartleggingsprosessen: AT450 Innledende vurdering Forundersøkelse

Detaljer

Helsebygg Midt-Norge Fase II. Anbudsgrupper. Utvalg Ansvar: UR-Utstyrsrådgiver Prioritet: 1-Kjøpes Anbudsgruppe: 120B-Utstyr til dyrestall II

Helsebygg Midt-Norge Fase II. Anbudsgrupper. Utvalg Ansvar: UR-Utstyrsrådgiver Prioritet: 1-Kjøpes Anbudsgruppe: 120B-Utstyr til dyrestall II Utvalg Ansvar: UR-Utstyrsrådgiver Prioritet: 1-Kjøpes Anbudsgruppe: 120B-Utstyr til dyrestall II Overvåknings/registreringssystemer for dyr (mus/rotte/kanin/gris) i avdeling for dyreforskning. Rullebånd

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Klipen i Leirfjord kommune Juli 2014 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8800 Sandnessjøen are@havforsk.com, 90856043 Informasjon om anlegg

Detaljer

KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Aceton

KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Aceton KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Aceton Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 21 Lab C2-107 Utført 21. februar

Detaljer

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr IEC 60479 serien IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr Del 1: Generelle forhold Del 2: Spesielle forhold Kapittel 4: Virkninger av vekselstrøm

Detaljer

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske

Detaljer

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere.

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. 1 Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. Bakgrunnsteknikk [0002] Tørris blir under atmosfærisk trykk direkte

Detaljer

Kasuistikk for juni 12. Overlegene Stein Arve Lund og Jon Egge Haugesund Sjukehus

Kasuistikk for juni 12. Overlegene Stein Arve Lund og Jon Egge Haugesund Sjukehus Kasuistikk for juni 12 Overlegene Stein Arve Lund og Jon Egge Haugesund Sjukehus Vi skal her presentere en kasuistikk hvor en behandlet et komplisert pseudoaneurysme etter fjerning av et PICCO kateter.

Detaljer

Feltkurs Pust og pes og førstehjelp

Feltkurs Pust og pes og førstehjelp Feltkurs Pust og pes og førstehjelp Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål Kroppsøving Idrettsaktivitet og dans utføre varierte aktivitetar som byggjer opp kroppen på ulike måtar Friluftsliv utføre enkel

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Ultralyd, fysiske prinsipper

Ultralyd, fysiske prinsipper Ultralyd, fysiske prinsipper Reidar Bjørnerheim Kardiologisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål R Bjørnerheim, ekkokurs 2010 1 Ultralyd Definisjon: > 20.000 Hz I praksis: >1,5 MHz Egenskaper: retningsdirigeres

Detaljer

Når Merge sort og Insertion sort samarbeider

Når Merge sort og Insertion sort samarbeider Når Merge sort og Insertion sort samarbeider Lars Sydnes 8. november 2014 1 Innledning Her skal vi undersøke to algoritmer som brukes til å sortere lister, Merge sort og Insertion sort. Det at Merge sort

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

Statoil. Norsk Hydro. Saga Stolt Comex Seaway. Oceaneering. SubSea Dolphin. Rockwater. Stena Offshore SINTEF. Senter for yperbarmedisinsk

Statoil. Norsk Hydro. Saga Stolt Comex Seaway. Oceaneering. SubSea Dolphin. Rockwater. Stena Offshore SINTEF. Senter for yperbarmedisinsk Einar Svendsen Tom Smith Einar Lura Arvid Påsche Tjøstolv Lund Leif Aanderud Biblioteket Svein Eidsvik S. Shepard I. Haugland Norsk Hydro Haukeland Sykehus NUTEC Rockwater NUTEC Statoil Saga Stolt Comex

Detaljer

TEMPERATURREGULERING

TEMPERATURREGULERING TEMPERATURREGULERING Varme er molekyler i bevegelse: Absolutte nullpunkt Ingen øvre grense Likevektsprinsippet: Fra varmt til kaldt Gradientavhengig Volumavhengig HVORDAN OVERFØRES VARME? Radiation: Elektromagnetisk

Detaljer

DUI CLINIQUE PRESENTERER

DUI CLINIQUE PRESENTERER DUI CLINIQUE PRESENTERER APPARATET SOM IMPONERER OVER HELE VERDEN! Cryo 21 er et system for kryoterapi som har en arbeidstemperatur mellom 20 C og -10 C og oppnår en temperatur på 8 C på hypodermisk nivå.

Detaljer

FORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk Kyst- og havneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 23 76 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA RØSTNESVÅGEN,

Detaljer

Fysisk anstrengelse hos sau

Fysisk anstrengelse hos sau Fysisk anstrengelse hos sau ARNFINN AULIE 1, ØYSTEIN V. SJAASTAD 1 OG KNUT HOVE 2 Institutt for biokjemi, fysiologi og ernæring/nvh 1, Institutt for husdyrfag/nlh 2 Norsk sau er lite aktive om vinteren,

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i MAT111 - Grunnkurs i Matematikk I

Løsningsforslag til eksamen i MAT111 - Grunnkurs i Matematikk I Universitetet i Bergen Matematisk institutt Bokmål Løsningsforslag til eksamen i MAT111 - Grunnkurs i Matematikk I Mandag 17. desember 2007, kl. 09-14. Oppgave 1 Gitt f(x) = x + x 2 1, 1 x 1. a) Finn og

Detaljer

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI Foto: www.colourbox.com 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus VELKOMMEN TIL OSS I denne brosjyren finn du informasjon om undersøkinga du skal

Detaljer

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol TØI rapport Forfatter: Arild Ragnøy Oslo 2002, 58 sider Sammendrag: Automatisk trafikkontroll () Bakgrunn og metode Mangelfull kunnskap om effekten av på fart Automatisk trafikkontroll () er benyttet til

Detaljer

NUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI. BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995

NUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI. BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995 I- NUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995 Organisasjons kom ité A.Brakstad, NUTEC Finansiering Redaktører Sekretariat 0. Lie, Oljedirektoratet,

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Steinerskolen, Nesoddtangen. Målingen utført av: Øystein Sølvberg, overing. FK, Post- og teletilsynet

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Steinerskolen, Nesoddtangen. Målingen utført av: Øystein Sølvberg, overing. FK, Post- og teletilsynet Vårt saksnr. 0903439 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Steinerskolen, Nesoddtangen Målingen utført av: Øystein Sølvberg, overing. FK, Post- og teletilsynet Rapport skrevet av: Øystein Sølvberg,

Detaljer

Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske

Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Oppgave 3 Fordampningsentalpi av ren væske KJ1042 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 29.02.2012 i Sammendrag I forsøket ble damptrykket

Detaljer

FORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Telefon: 4 535 Telefaks: 932 7 71 E-post: fish@sintef.no Internet: www.sintef.no

Detaljer

Fuktmåling i kjellerlokale Bygg 5461 Nygårdsgata 55, Fredrikstad

Fuktmåling i kjellerlokale Bygg 5461 Nygårdsgata 55, Fredrikstad Oppdragsgiver Vital eiendom Hovedkontor Avdelingskontor Forskningsveien 3b Høgskoleringen 7 Postboks 123 Blindern 7491 Trondheim 0314 Oslo Telefon 22 96 55 55 Telefon 73 59 33 90 Telefaks 22 69 94 38 Telefaks

Detaljer

Mappeoppgave om sannsynlighet

Mappeoppgave om sannsynlighet Mappeoppgave om sannsynlighet Statistiske eksperimenter Første situasjon Vi kom frem til å bruke Yatzy som et spill vi ønsket å beregne sannsynlighet ut ifra. Vi valgte ut tre like og to par. Etter en

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

Brukerveiledning. Slim Guide fettkaliper

Brukerveiledning. Slim Guide fettkaliper Brukerveiledning Slim Guide fettkaliper En viktig del av et trenings- og kostholdsprogram er måling av framgang. Når målet er å gå ned i vekt, er målsetningen at mest mulig av vekttapet skal bestå av fett

Detaljer

KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 1. Partielle molare volum

KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 1. Partielle molare volum KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 1. Partielle molare volum Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 21 Utført 14. februar 2012 Innhold 1 Innledning

Detaljer

Hallingdal trepellets

Hallingdal trepellets 5. juli 2010 Hallingdal trepellets Fakta silo: Totalt volum: 7.750 m 3 Volum pellets: 3.500 m 3 Diameter silo: Høyde til toppunkt: Vekt tak: 24 m 21 m 27.000 kg Lagringstemperatur: 30 C Fuktighet pellets:

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr 4 FYS-2130. Lars Kristian Henriksen UiO

Obligatorisk oppgave nr 4 FYS-2130. Lars Kristian Henriksen UiO Obligatorisk oppgave nr 4 FYS-2130 Lars Kristian Henriksen UiO 23. februar 2015 Diskusjonsoppgaver: 3 Ved tordenvær ser vi oftest lynet før vi hører tordenen. Forklar dette. Det finnes en enkel regel

Detaljer

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2

Detaljer

DYKKESEMINARET 2000 III, - et møtested for. innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e

DYKKESEMINARET 2000 III, - et møtested for. innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e 0 III, DYKKESEMINARET 2000 - et møtested for innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e Bergen Kongressenter, Bergen 28. og 29. november 2000 09.10 09.25 10.10 10.20 10.35 10.45 11.30 11.45 12.00 PROGRAM FOR

Detaljer

Historikk Gustaf Fagerberg AB 1980 Fagerberg Norge AS 2001 Indutrade som eier

Historikk Gustaf Fagerberg AB 1980 Fagerberg Norge AS 2001 Indutrade som eier Historikk 1927 Ingeniørfirma Sigurd Sørum AS 2011 Sigum AS 2007 Indutrade som eier 1897 Gustaf Fagerberg AB 1980 Fagerberg Norge AS 2001 Indutrade som eier 2015 Sigum Fagerberg AS Hovedkontor og lager

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Strinda Vel v/geir Skylstad Kinnveien Trondheim

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Strinda Vel v/geir Skylstad Kinnveien Trondheim Vårt saksnr. 1004038 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Strinda Vel v/geir Skylstad Kinnveien 6 7045 Trondheim Målingen utført av: Nils Tapio, Post- og teletilsynet Hallstein Lervik, Post- og

Detaljer

Det trengs to personer for operere begge utrustningene.

Det trengs to personer for operere begge utrustningene. METODEBESKRIVELSE SLINGRAM Slingram er en elektromagnetisk målemetode med mobil sender og mottaker. Metoden brukes til å kartlegge elektriske ledere i undergrunnen, og egner seg godt for oppfølging av

Detaljer

Oppgave 1. Bestemmelse av partielle molare volum

Oppgave 1. Bestemmelse av partielle molare volum Oppgave 1 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 22.02.2012 i Sammendrag Hensikten med dette forsøket var å bestemme de partielle molare volum

Detaljer

Svein Å.Storeheier, SINTEF IKT Frode Haukland, SINTEF IKT Asbjørn Ustad, SINTEF IKT. Document1 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

Svein Å.Storeheier, SINTEF IKT Frode Haukland, SINTEF IKT Asbjørn Ustad, SINTEF IKT. Document1 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER NOTAT SINTEF IKT Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: O S Bragstads plass 2C 7034 Trondheim Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 10 39 Foretaksregisteret: NO 8 007 029 MVA GJELDER Miljøvennnlige

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

METODE FOR MÅLING AV UTSLIPP TIL LUFT FRA ELEKTROLYSEHALLER. Aluminimumindustriens Miljøsekretariat. Prosjekt nr. 1005 Siv.

METODE FOR MÅLING AV UTSLIPP TIL LUFT FRA ELEKTROLYSEHALLER. Aluminimumindustriens Miljøsekretariat. Prosjekt nr. 1005 Siv. AMS/MS Nr. 112-12 14. juni 2012 Prosjekt nr. 1005 Siv.ing Håkon Skistad METODE FOR MÅLING AV UTSLIPP TIL LUFT FRA ELEKTROLYSEHALLER Aluminimumindustriens Miljøsekretariat Oktober 2011 RAPPORT Siv.ing.

Detaljer

CO2- forgi*ning og dybderus. pco2. Hyperkapni 14.04.15 1. Hyperkapni CO2- forgi*ning KARBONDIOKSID - CO2 KL LEGE SINDRE EKREN

CO2- forgi*ning og dybderus. pco2. Hyperkapni 14.04.15 1. Hyperkapni CO2- forgi*ning KARBONDIOKSID - CO2 KL LEGE SINDRE EKREN KARBONDIOKSID - CO2 Forbrenningsprodukt i cellene, skilles ut i lungene CO2- forgi*ning og dybderus KL LEGE SINDRE EKREN CO2- konsentrasjonen er vanligvis 0,04 % i lu*, men den slger Ll ca 5 % i alveolene

Detaljer

Laboratorieoppgave 3: Fordampingsentalpi til sykloheksan

Laboratorieoppgave 3: Fordampingsentalpi til sykloheksan Laboratorieoppgave 3: Fordampingsentalpi til sykloheksan Åge Johansen agej@stud.ntnu.no Ole Håvik Bjørkedal olehb@stud.ntnu.no Gruppe 60 17. mars 2013 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan fordampningsentalpien

Detaljer

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015 ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN 9. april 2015 Sekskantede stjerner i en sekskantet stjerne, stråler som alltid forgrener seg i mindre stråler er de ikke fantastiske, disse fnuggene? Målsetting:

Detaljer

Høganæs hydrogenberegninger

Høganæs hydrogenberegninger Bilaga 3 TEKNISK NOTAT Prosjektnr. 40315 Ansvarlig SRR Prosjekt tittel Høganæs hydrogenberegninger Modul / inst. Sjekket av JRB Godkjent av JRB Dato 15.06.2004 Teknisk notat nr. 1 1. HØGANÆS HYDROGENBEREGNINGER

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Obligatorisk innlevering 3 i emnet MAT111, høsten 2016

UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Obligatorisk innlevering 3 i emnet MAT111, høsten 2016 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Obligatorisk innlevering 3 i emnet MAT, høsten 206 Innleveringsfrist: Mandag 2. november 206, kl. 4, i Infosenterskranken i inngangsetasjen

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Otto Blehrsvei 59, 1397 Nesøya. Morten Stenersen/Nesøya sameie. Otto Blehrsvei 59, 1397 Nesøya.

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Otto Blehrsvei 59, 1397 Nesøya. Morten Stenersen/Nesøya sameie. Otto Blehrsvei 59, 1397 Nesøya. Vårt saksnr. 1301952 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Otto Blehrsvei 59, 1397 Nesøya Målingen utført av: Erik Johnsbråten, Post- og teletilsynet Per Granby, Post- og teletilsynet Oppdragsgiver:

Detaljer

Prosjekt i digital signalbehandling og akustikk Inf3460 Shabnam Pirnia våren 2009 Prosjekt : Ultralyd dopplermåling av strømningshastighet

Prosjekt i digital signalbehandling og akustikk Inf3460 Shabnam Pirnia våren 2009 Prosjekt : Ultralyd dopplermåling av strømningshastighet Prosjekt i digital signalbehandling og akustikk Inf3460 Shabnam Pirnia våren 2009 Prosjekt : Ultralyd dopplermåling av strømningshastighet Vi opplever doppler effekt daglig i livet vårt på flere måter.

Detaljer

Godkjent prosjektansvarlig:

Godkjent prosjektansvarlig: Olje & Energi Seksjon for Materialteknologi Porsgrunn MATERIALTEKNISK RAPPORT Gradering: Internt Tittel: Westerns forlis. Sakkyndig uttalelse vedrørende hull i aluminium bakkdekk. Forfatter(e): Håkon Leth-Olsen

Detaljer

Experiment Norwegian (Norway) Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng)

Experiment Norwegian (Norway) Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng) Q2-1 Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng) Vennligst les de generelle instruksjonene som ligger i egen konvolutt, før du begynner på denne oppgaven. Introduksjon Faseoverganger

Detaljer

Vi undersøker lungene

Vi undersøker lungene Vi undersøker lungene Lungene ligger gjemt inni brystkassa og sørger for at vi får tilført oksygen fra lufta som vi puster inn. Rommet lungene ligger i kalles brysthulen. Hvordan lungene fungerer, vil

Detaljer

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Gjør dette hjemme 6 #8 Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Skrevet av: Kristian Sørnes Dette eksperimentet ser på hvordan man finner en matematisk formel fra et eksperiment,

Detaljer

Rapport: Blodplateaktivering hos gris ved hyperbar påvirkning

Rapport: Blodplateaktivering hos gris ved hyperbar påvirkning UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITY OF BERGEN [NSTITUTT FOR BIOKJEMI DEPARTMENT OF BIOCHEMISTRY OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Arstadveien 19 AND MOLECULAR BIOLOGY Årstadveien 19 5009 BERGEN N-5009 BERGEN, Norway Telefon:

Detaljer

Ultralyd teknisk bakgrunn. Ultralyd egenskaper: Lydhastighet: Refleksjon (Ekko) Pulsbølge generering i pizo-elektriske krystaller

Ultralyd teknisk bakgrunn. Ultralyd egenskaper: Lydhastighet: Refleksjon (Ekko) Pulsbølge generering i pizo-elektriske krystaller Ultralyd teknisk bakgrunn Pulsbølge generering i pizo-elektriske krystaller Asbjørn Støylen, Prtofessor, Dr. Med. ISB, NTNU http://folk.ntnu.no/stoylen/strainrate/basic_ultrasound 1 Bjørn Angelsen 2 Lydhastighet:

Detaljer

BRUKSANVISNING OG MONTERING

BRUKSANVISNING OG MONTERING GARASJEPORTÅPNER 6710310200 BRUKSANVISNING OG MONTERING BRUKSANVISNING I: Forberedelse Pakk ut åpneren. Kontroller at alle delene er på plass. II: Verktøy du trenger. Se på bilde 1 Skiftenøkkel/fastnøkler

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Usikkerhet forandringer ved bytte av transducer type på en gass USM

Usikkerhet forandringer ved bytte av transducer type på en gass USM Usikkerhet forandringer ved bytte av transducer type på en gass USM v/ Ole Kristian Våga IKM Instrutek Med skribenter og bildedokumentasjon av Børge Olafsen Marathon Oil, og Steinar Fosse - Oljedirektoratet

Detaljer

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/ifid.htm www.karkirurgi.org 1 Vaskulære

Detaljer

HJERTET- ANATOMI OG FYSIOLOGI

HJERTET- ANATOMI OG FYSIOLOGI HJERTET- ANATOMI OG FYSIOLOGI Cecilie Lorentsen Odland Cecilie Odland, Sørlandet sykehus Kristiansand, Februar 2018 HJERTETS LOKALISERING: Perikard Myocard Endocard HJERTETS OPPBYGGING HJERTETS OPPBYGGING

Detaljer

Hvor stor er den kinetiske energien til molekylene i forrige oppgave?

Hvor stor er den kinetiske energien til molekylene i forrige oppgave? TFY4215 Innfring i kvantefysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 1. Oppgave 1 Oppgavene 1-6 tar utgangspunkt i artikkelen "Quantum interference experiments with large molecules", av O. Nairz, M. Arndt

Detaljer

Måling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden

Måling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden Måling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden Til tross for stadig utvikling av nye undersøkelsesmetoder, er måling av ankeltrykk og beregning av ankel-arm-indeks

Detaljer

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon

Detaljer

Seksjon 1. 0 Word(s) Eksamen IBI315, Høst Informasjonside (du skal ikke svare noe her).

Seksjon 1. 0 Word(s) Eksamen IBI315, Høst Informasjonside (du skal ikke svare noe her). Seksjon 1 Eksamen IBI315, Høst 2018 - Informasjonside (du skal ikke svare noe her). Eksamen består av en styrkedel (50%) og en utholdenhetsdel (50%). Begge deler har tekstspørsmål (60% av poengene) og

Detaljer

Fysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1

Fysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1 Side 1 LYD Lyd er mekaniske bølger som går gjennom et medium. Hørbar lyd har mellom 20 og 20.000 svingninger per sekund (Hz) og disse bølgene overføres ved bevegelser i luften. Når man for eksempel slår

Detaljer

2T kapittel 3 Modellering og bevis Løsninger til innlæringsoppgavene

2T kapittel 3 Modellering og bevis Løsninger til innlæringsoppgavene T kapittel 3 Modellering og bevis Løsninger til innlæringsoppgavene 3.1 a Modellen gir følgende verdier for årene i oppgaven: År 1955 1985 015 Folketall (millioner) 3,5 4, 4,8 b Setter vi inn for = 00

Detaljer

Løsninger til innlæringsoppgavene

Løsninger til innlæringsoppgavene Tall i arbeid Påbygging Kapittel 4 Modellering Løsninger til innlæringsoppgavene 4.1 a Modellen gir følgende verdier for årene i oppgaven: År 1955 1985 015 Folketall (millioner) 3,5 4, 4,8 b Setter vi

Detaljer

Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk

Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk Sammendrag: TØI rapport 443/1999 Forfatter: Ronny Klæboe og Aslak Fyhri Oslo 1999, 56 sider Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk Bakgrunn ny norsk standard I forbindelse med

Detaljer

Instruktøren. Kort innføring i biomekanikk... 53. Vektarmprinsippet... 53 Kraftretning... 55 Løft... 59

Instruktøren. Kort innføring i biomekanikk... 53. Vektarmprinsippet... 53 Kraftretning... 55 Løft... 59 Instruktøren Kort innføring i biomekanikk......................... 53 Vektarmprinsippet...................................... 53 Kraftretning......................................... 55 Løft................................................

Detaljer

Dopplerundersøkelser. Ekkokurs UiO Oslo universitetssykehus, Ullevål 2. mars 2009

Dopplerundersøkelser. Ekkokurs UiO Oslo universitetssykehus, Ullevål 2. mars 2009 Dopplerundersøkelser Ekkokurs UiO Oslo universitetssykehus, Ullevål 2. mars 2009 Christian Andreas Doppler f. 29/11 1803 i Praha d. 17/03 1853 i Venezia Professor i fysikk i Wien C.Doppler: Über das farbige

Detaljer

Mulig bruk av ultralyd for å forhindre eller fjerne lakselus - kunnskapsstatus per 2016

Mulig bruk av ultralyd for å forhindre eller fjerne lakselus - kunnskapsstatus per 2016 Mulig bruk av ultralyd for å forhindre eller fjerne lakselus - kunnskapsstatus per 2016 Martin H. Skjelvareid & Atle Mortensen Nofima Motivasjon Ultralyd kan brukes for kontroll av uønskede vannlevende

Detaljer