UNIVERSITETET I BERGEN. Rapport: Deteksjon av intravaskulære gassbobler med uttralyd i våkne rotter etter ekskursjoner fra metningsdykk.
|
|
- Marit Nordli
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITY OF BERGEN FYSIOLOGISK INSTITUTT Årstadveien BERGEN Tlf.: Fax: DEPARTMENT OF PHYSIOLOGY Årstadveien 19 N-59 BERGEN, NORWAY Phone: Fax: Rapport: Deteksjon av intravaskulære gassbobler med uttralyd i våkne rotter etter ekskursjoner fra metningsdykk. av Linda Elin Birkhaug Stuhr Klient!Oppdragsgiver: J-de1prosj ekt- TRYKKENDRINGER (Norsk Hydro, Statoil, Saga, OD) Sainmendrag: Vi har undersøkt om boble-mengden i våkne rotter kan kvantifiseres under et simulert metningsdykk med tre innlagte ekskursjoner. i mm store ultralyd-krystaller implantert i vena cava inferior ble benyttet for å detektere gass-bobler i veneblod. Det simulerte metningsdykket fulgte følgende profil: Etter 15 min kontroll-måling ved i bar ble rotten komprimert til 1 bar (.4 bar 2,.8 bar N2, 8.8 bar He) i løpet av 15 min. Etter en 2 timers metningperiode på 1 bar ble i alt 3 identiske ekskursjoner til 12 bar (a 3 min) foretatt. Tiden mellom ekskursjonene var 4 min. Etter siste ekskursjon ble kontinuerlige målinger foretatt i 6 min. Samtlige rotter (n = 9) viste en betydelig intravaskulær boblemengde etter alle ekskursjonene. Antallet bobler var betydelig større etter ekskursjon II og III enn etter ekskursjon I. Det ble også funnet et betydelig antall bobler under ekskursjonene II og III Videre var det store individuelle variasjoner i bobleantall. Auditiv deteksjon underestimerte antall intravaskulære bobler med 35% i forhold til elektronisk deteksjon. Auditiv deteksjon av bobler var også i liten grad følsom for variasjoner i antall elektronisk detekterte bobler over tid. På bakgrunn av dette arbeidet kan man konidudere med at dyre-modellen fungerer i sin helhet. Videre er ultralyd-metoden godt egnet til å detektere bobler i våkne rotter etter ekskursjoner fra metning, selvom metoden ikke er kalibrert for bestemmelse av boblestørrelse eller eksakt bobleantall. Emneord - Norsk: Intravaskulære gassbobler Ekskursjoner Metning Ultralyd-krystaller Emneord - Engelsk: Intravascular gas bubbles Excursions Saturation Ultrasound-crystals
2 2 INNIIOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Bakgrunn Målsetning 3 side 2. METODE 4 2.lRotter Ultralyd-krystaller Trykkprofiler Statistikk 6 3. RESULTATER 6 4. DISKUSJON Metoden Hørbare versus elektroniske boblesignal Bobler detektert etter ekskursjoner fra metning Bobler detektert under ekskursjoner fra metning KONKLUSJONER REFERANSER SAMARBEIDSPARTNERE 13
3 3 1. INNLEDNiNG: 1.1 Bakgrunn Det er velkjent at venøse gassbobler kan påvises i dykkere under og etter dekompresjon. Vår forståelse av boble-dannelse og -transport, og boblenes biologiske effekt er ufullstendig. Dette fører til at dekompresjons-prosedyrer bedømmes ut fra kliniske kriterier på dekompresjonssykdom, noe som er en grov evaluering av et sluttresultat. Bobler kan indusere en rekke akutte symptomer avhengig av hvor boblene sitter i organismen. I enkelte vev/situasjoner eksisterer boblene uten at akutte symptomer oppstår. Slike stille bobler kan teoretisk indusere små skader i vevet som over tid kan gi funkjonsforandringer hos dykkere (Polkinghorne et al 1988, Todnem 199, Thorsen et al 199). Per i dag vet man lite om hvor mange og hvor lenge bobler frigis i vev og sirkulerer i kroppens blodårer. Det er sannsynlig at opptreden og levetiden av bobler blir endret etter flere ekskursjoner fra et metningsdyp, men dette er fortsatt ukjent. Gassbobler refiekterer ultralyd meget kraftig, og dette kan benyttes til å identifisere gassfaser i kroppen. Ekstern deteksjon av bobler med ultralyd har derfor vært den vanligste metoden for å måle bobler som passerer et karavsnitt hos dykkere og større forsøksdyr. En metode for måling av intravaskulære bobler med Doppler-probe i vene er innarbeidet på anesteserte rotter (Hope & Sundland 1992). Denne ultralyd-metoden er nå videre-utviklet ved vårt laboratorium til bruk i våkne rotter under hyperbare forhold (Hope et al 1992, Hope & Tyssebotn 1993). Små ultralyd krystaller ble implantert i nedre vena cava for uker, og kunne detektere passerende bobler etter ett eller repeterte dykk og ved ulike dekompresjons hastigheter. Både tidsforløp av bobler, antall og levetid kunne beskrives. 1.2 Målsetning - ved - Videre hjelp av ultralyd-teknikk, å måle hvor lenge etter en ekskursjon fra metning gassbobler kan detekteres i blodbanen. var det ønskelig å registrere om gjentatte ekskursjoner påvirket bobledannelsen og i hvilke tidsrom boblene eksisterer i blodbanen.
4 4 2. METODE: 2.1 Rotter Det ble benyttet våkne Wistar han-rotter som over en 4 ukers periode ble trent for forsøkssituasjonen med hensyn til støy og bevegelses-begrensning (Fig 1). En slik tilpasning er helt essensiell for gjennomføringen av forsøks-serien, fordi rotten da vil være ustresset og rolig under selve forsøket. Denne rotte-modellen, som er utvildet ved Fysiologisk institutt har i en årrekke gitt verdifull informasjon om det kardiovaskulære system både ved hyper og hypo-bare forhold. TRYKK-KAMMER Respira,jonsm ler (iitralyjkrystall Fig. 1. Skjematisk tegning av det eksprimentelle oppsettet med en våken rolle plassert i en plasttube i trykk-kammeret. 2.2 Ultralyd-krystaller For å måle tilstedeværelse av bobler intravaskulært, ble det benyttet ultralyd-krystaller (DBF 12A-XS, 2Hz, Chrystal Biotech, USA). Disse krystallene ble i adaptasjons-perioden (etter I uker) og under anestesi (Hypnorm-Dormikum, i mg/kg) implantert i rottens vena cava inferior (like under nyre-nivå). Ultralyd-krystallen er kun i mm i diameter og opptar derfor mindre enn 5 % av vena cavas totale overflate-areal. Man kan dermed detektere intravaskulære bobler uten å forstyrre generell sirkulasjon. Krystallens til/fraførende ledninger plasseres under huden og taes ut bak på nakken av rollen. Denne plasseringen er valgt fordi rotten da normalt ikke vil kunne bite over ledningene og derved ødelegge forsøket underveis. Selve registreringsoppsettet er bygget rundt et multifrekvent pulserende Doppler ultralydinstrument ( Alfred, Vingmed A/S, Horten, Norge eller 545C-3 Directional pulsed Doppler flowmeter, University of Iowa, Iowa, USA). I denne studien ble frekvensene 1 eller 2 MHz benyttet. Prinsippet ved ultralyd deteksjon er at når ultralyd sendes mot et bevegelig mål, så vil lydsignalene refiekteres med en annen frekvens. Frekvensforskjellen
5 vil være proposjonal med hastigheten av boblen, og intensiteten (amplituden) på det refiekterte signalet vil muligens kunne si noe om størrelsen på boblen (se oversikt av Brubakk et al 1982). Under forsøkene, ble signalene fra krystallen kontinuerlig overført til en båndspiller (innebygget i Alfred, Vingmed A/S, Horten, Norge eller Tandberg Instrumentation recorder series 115, Oslo, Norge). Signaler ble så skrevet ut på en Gould skriver (TA 2, Japan), for at resultatene senere skulle kunne analyseres nøyaktig. Boblesignalene kunne da detekteres som spikes. Kriteriet for boblekvantifisering var at spikes -amplituden var større enn i kontroll-situasjonen. De refiekterte signalene ble skrevet ut kontinuerlig. Dyrene ble kontinuerlig video-overvåket under forsøkene, for å registrere eventuell innflytelse av kropps-bevegelser på målingene. I tillegg ble det registrert bobler auditivt under hele forsøket, og antall auditive signaler ble senere korrelert med de elektronisk detekterte boblesignalene. 5 Fig.2. Bildet viser den 1 mm store ultralyd-krystallen, med størrelsessammenligning. 2.3 Trykkprofil ET 27 liters trykkammer ved Fysiologisk institutt ble benyttet. Rotten ble eksponert til 1 bar (.4 bar bar N2-8.8 bar He) i løpet av 15 min. Etter en 2 timers metningsperiode, startet den første ekskursjonen (El) fra 1 til 12 bar i løpet av i min, og rotten oppholdt seg ved 12 bar i 3 min. Dekompresjonen til 1 bar ble utført i løpet av gjennomsnittlig 4 sekund. Gassbobler ble så detektert i 4 min ved 1 bar (D1-D2), før man lot dyret gjøre en identisk ekskursjon (E2) med en identisk måleperiode. Etter en tredje ekskursjon (E3) ble boblene detektert i 1 time (D3). Oksygentensionen ble holdt konstant på o.4 bar gjennom hele forsøket. Den totale dykketid var timer. Trykkprofilen for forsøkene er vist i fig. 3. De aktuelle tidene (E og D) ble valgt for å sikre en profil som ville gi ett visst minimum av bobler.
6 ( i.q 8 E1 E2 E3 D1 fl D2 fl D3 6 N 4 2 I I I tid (min) Fig. 3. Bildet viser trykkprofilen som ble benyttet i denne studien. 2.4 Statistikk Sammenligning av bobleantall detektert etter ekskursjonene D2, D3) ble utført med paret Student t-test. En p-verdi lavere enn.5 ble ansett som statistisk sigmfikant. Alle gjennomsnittsverdier er angitt med standard error of the mean (SEM). (Dl, 3. RESULTATER: Det ble i alt utført 11 forsøk, hvorav 2 måtte utelukkes av varierende grunner. To timers metning på 1 bar etterfulgt av en 3 min ekskursjon til 12 bar med påfølgende hurtig dekompresjon (4 sek) tilbake til 1 bar, resulterte i en betydelig mengde intravaskulære gassbobler i alle rotteforsøkene. Fig. 4 viser eksempler på intravaskulære bobler detektert i vena cava inferior. Fig.4. Registrering av sirkulatoriske bobler målt i vena cava inferior. Papirhastighet: 5 mm/sek.
7 I I I I 7 Under forsøkene ble både hørbare og elektroniske bobler detektert. Av fig. 5 ser vi at dersom man kun benytter auditiv deteksjon, underestimerer man trolig det reelle antall intravaskulære bobler. I gjennomsnitt utgjorde de hørbare boblesignalene kun 35 % av de elektronisk detekterbare signalene. G) -Q G) G) G) C/] 1 5 E2 D: E: etter dekornpresjon ekskursjoner E3 D3 : G) - G) LO cl 1 o io 1 CO UD If) ( 1 Ol 2 LO IlD IC 2 cl LO 1 CD IlD Il) 2 1 I ) 1 cl UD LO If) 2 CO LO Tidsintervall (min) Fig.5. Figuren angir hørbare bobler i prosent av elektronisk detekterbare bobler under og etter ekskursjoner i metning, eksemplifisert ved visse tidsrom under forsøket. I tillegg til at de auditivt detekterte boblene trolig underestimerer det reelle antall bobler intravaskulært, ser vi av fig.6 at auditiv deteksjon av bobler bare i noen grad følger de variasjoner som over tid detekteres elektronisk. Det kan dermed synes som om auditiv deteksjon av bobler i liten grad er følsom for reelle variasjoner i antall intravaskulære bobler tid. iver
8 8 i elektroniske bobler hörbare bobler 9 E1 E2 D2 E3 D3 Q) I,J/ \J I LI \LJ tid (min) Fig. 6. Gjennomsnittlig antall elektroniske og hørbare boble-signaler under og etter ekskursjoner i metning. Hvert punkt representerer 5 min perioder. Arbeidet har vist et bemerkelsesverdig og uventet høyt antall boble-signaler ekskursjonene E2 og E3 (15-4 bobler/5 min, fig. 6). Der ble eksempelvis registrert flere boble-signal i de første 1 min av E2 og E3 enn i løpet av de siste 15 min av henholdsvis og D2 (fig. 6). Dl under Arbeidet har også vist at etter ekskursjoner fra metning D2, D3)) ble det detektert et stort antall intravaskulære bobler i alle måleperiodene på 4-6 min (fig. 7). (Dl,
9 v 5 etter ekskursjon III (Da) 6 etter ekskursjon 11(D 1) Å etter ekskursjon I (D1) error of the mean som er angitt i figurene. forskjellige måleperiodene hos rottene. Dette ser man tydelig av de relativt store Standard dekompresjon (D3), men etter denne siste ekskursjonen ble det også funnet et ekstra maksimum ( 6 bobler/5 min) senere i forløpet (mellom 3 og 4 min). Et tilsvarende maksimum ( 45 bobler/5 min) ble funnet umiddelbart etter tredje etter dekompresjonen (mellom og 15 minutter). periode mellom 2 og 3 minutter ( 3 bobler/5 min). min etter ekskursjon I (Dl)( 1-2 boblerl5 min). de første 2 minuttene etter ekskursjon II og III (D2, D3) sammenlignet med de første 2 (D1,D2,D3). Fig. 7. Gjennomsnittlig antall elektronisk detekterte boble-signal etter dekompresjonene 9 Antallet intravaskulære boble-signaler var betydelig større ( 2-5 bobler/5 min, p <.1) Etter ekskursjon I (Dl) viste registreringene at antall boble-signal nådde et maksimum i en Etter ekskursjon II (D2) ble det oppnådd et maksimum ( 45 bobler/5 min) umiddelbart Det viste seg også å være relativt store individuelle variasjoner i bobleantall under de Tid (min) bo.. 4
10 1 4. DISKUSJON: 4.1 Metoden Sirkulatoriske bobler i vena cava inferior hos rotte ble detelctert ved hjelp av ultralyd krystaller etter og under ekskursjoner fra metning. Fordi disse krystallene er svært små (se metode), vil ikke implantasjon av disse i vena cava påvirke generell sirkulasjon. Den tekniske delen og utstyret har funksjonert tilfredsstillende. Doppler ultralyd metoden har generelt vist seg å gi meget sterke elektroniske signal fra sirkulerende bobler i vena cava. I noen få tilfeller har imidlertid kvaliteten på Doppler signalene vært noe redusert på grunn av støy. Det har vanskeliggjort evalueringen av om det er bobler til stede eller ikke. Det vil derfor være av vesentlig betydning for fremtidige forsøk å unngå støy/redusere støykildene fra omgivelsene. Det vil også være en videreutvikling av metoden å få overført Doppler signalene direkte til en computer for automatisk skåring. Det arbeides nå med å utvide metoden ved bruk av frittgående rotter med hodeplugg (jfr. o-programmets prosjekt trykkendringer, høsten -94). Å kvantifisere det eksakte antall bobler intravaskulært har vært vanskelig å gjøre, fordi vi ikke vet hvorvidt amplituden på et boblesignal indikerer en stor boble eller flere små. Det vil likevel være mulig å estimere et minimums -antall bobler, og dermed kunne si om det foreligger bobler etter en dekompresjon eller ikke. Videre er det benyttet våkne rotter, for å unngå side-effekter av anestesi på forsøksresultatene. Oksygentesjonen ble holdt konstant (o.4 bar), temperaturen i kammeret ble regulert til termonøytalt området for He, rotten arbeidet ikke (sto i ro), og hadde god væske og mat tilgang. Dette ble gjort for å unngå å variere relevante faktorer som kunne påvirke perifer sirkulasjon og inertgass-utskillelse og derfor også bobledannelse i disse forsøkene. Det er dermed trykkendringene som i seg selv har vært bestemmende for antall bobler som ble dannet etter dekompresjon. 4.2 Hørbare versus elektroniske boblesignal Forsøkene viste en betydelig underestimering av hørbare boblesignaler sammenlignet med elektroniske. Det kan skyldes at ikke alle boblesignalene oppfattes av det menneskelige øret eller at de minste boblene rett og slett ikke gir noe hørbar boblesignal. Hjelle et al (1992) konkluderer også med at de ikke er sikre på om de klarer å høre alle bobler som passerer under Doppler-målinger ved operasjonelle dykkeoperasjoner. Det vil derfor trolig være riktigere å basere seg på elektronisk bobledeteksjon i dyrestudier for å få et mer reelit bilde av antall bobler som sirkulerer i blodet etter ulike dekompresjonsprosedyrer.
11 4.3 Bobler detektert etter ekskursjoner fra metning: Forsøkene resulterte i bobler hos alle rottene etter dekompresjon fra metnings-ekskursjoner. Det går videre frem av resultatene at det var betydelige individuelle forskjeller når det gjaldt responsen på dekompresjon. Dette kan tyde på at enkelte individer er mer følsomme for dekompresjon og dermed for bobledannelse enn andre. Lignende observasjoner er gjort hos dykkere. I alle rotte-forsøkene fortsatte gassbobler å sirkulere 4-6 min etter dekompresjon. Det var likevel en tendens til fall i bobleantall på slutten av hver måleperiode (Dl, D2, D3, fig. 7). Det er ikke mulig på bakgrunn av disse forsøkene å si noe om hvor lenge bobler ville fortsatt å sirkulere i blodet etter en tilsvarende dekompresjon. Dette vil det derimot være ønskelig å evaluere ved fremtidige forsøk. Under metnings-dekompresjon, hvor alle kroppens vev i utgangspunktet har et partialtrykk av inertgass som er likt inspirasjonsgassen, vil vev hvor inertgass eliminasjon er langsom oppnå størst overmetning. Det er muligens nettopp disse vevenes gass-eliminasjon som gjenspeiler seg som en topp i antall boble-signal 3-4 min etter siste dekompresjon (D3, fig.7). Denne toppen i bobleantall er forsinket i tid i forhold til etter første dekompresjon (Dl, mellom 2-3 min), noe som kan tyde på at det tar lengre tid å eliminere gass fra de langsomste vevene under dekompresjon etter repeterte ekskursjoner Bobler detektert under ekskursjoner fra metning: At gassbobler dannes etter trykkfall er kjent. Derimot er det lite publisert når det gjelder tilstedeværelse av bobler under repeterte ekskursjoner fra metning. I dette arbeidet gikk det klart frem at bobler også er tilstede i betydelig grad under påfølgende ekskursjoner fra metning (E2, E3). Dette kan være et resultat av etterslep av bobler fra den foranliggende dekompresjonsperioden, jfr den relativ korte tiden på 4 min mellom ekskursjonene. 5. KONKLUSJONER: I dette arbeidet, ble det detektert gassbobler i rotter etter ekskursjoner fra metning ved hjelp av Dopplerlyd-registrering. Det viste seg å være stor diskrepans mellom antall hørbare og elektronisk detekterte bobler. A basere boblemåling kun på hørbar deteksjon av intravaskulære bobler vil trolig gi en betydelig underestimering av det reelle antall bobler i sirkulasjonen. I tillegg vil ikke hørbar deteksjon av bobler alene kunne fange opp de reelle forandringer i bobleantall som forekommer under og etter ekskursjoner fra metning. Det ble dannet et stort antall sirkulerende bobler hos rotte etter dekompresjon fra 12 til 1 bar, men også under selve ekskursjonene på 12 bar. Intravaskulære bobler ble detektert i alle måleperiodene, både under ekskursjonene (3 min) og etter ekskursjonene (4-6 min). Det var likevel store individuelle forskjeller i antall boble-signal mellom rottene. På bakgrunn av dette arbeidet kan man konidudere med at dyre-modellen fungerer i sin helhet. Videre er ultralyd-metoden godt egnet til å detektere bobler i våkne rotter etter ekskursjoner fra metning, selvom metoden ikke er kalibrert for bestemmelse av boblestørrelse eller eksakt bobleantall.
12 12 6. REFERANSER: Brubakk, AG., Grip, A., Holaud, B., Dawson, R., Tonjum, S. Ultrasound Doppler measurements of circulatory changes and circulating bubbies during Deep Ex II. Nutec rapport 11-82, Hjelle, J., Padbury, E.H., Thorsen, E., Kambestad, B.K. Dopplermonitorering ved en operasjonell dykkeoperasjon. Nutec rapport 51-91, Hope, A., Sundlaud, HA. Dekompresjon - Lokal sirkulasjon og gassbobler. I. Etablering av metoder for måling av intravaskulære gassbobler hos rotte. Nutec rapport 5-91, Hope, A., Bergø, G.W., Tyssebotn, I. Trykkfallsyke og gassbobler i vmcne rotter. Nutec - FUDT seminar innen dykketeknologi og dykkemedisin/fysiologi, 41-43, Hope, A., Tyssebotn, I. Intravascular gas bubbie detection by doppler ultrasound in conscious rats. XIXth Annual meeting ofeubs on diving and hyperbaric medicine, p.273, Polkinghorne, P.J., Sehmi, K., Cross, M.R., Minassian, D., Bird, A.C. Ocular fundus lesions in divers. Lancet, , Thorsen, E., Hjelle, J., Segadal, K., Gulsvik, A. Exercise tolerance and pulmonary gas exhange after deep saturation dives. J Appi Physiol 68, , 199. Todnem, K. Neurological disturbances in saturation diving. Acute effects from deep diving on central and peripheral nervous system. Neurological long term health effects from occupational saturation diving. Doktorgrads avhandling, Universitetet i Bergen, 199.
13 13 7. SAMARBEU)SPARTNERE: Jeg vil rette en stor takk til mine samarbeidspartnere. Uten deres hjelp hadde ikke dette prosjektet latt seg gjennomføre. Forsker dr. philos. Guri W. Bergø, Universitetet i Bergen. Professor dr. med. Ingvald Tyssebotn, Universitetet i Bergen. Tekniker Birgitte Hageseter, Universitetet i Bergen. Ingeniør Finn Strand, Universitetet i Bergen. Forsker dr. philos. Arvid Hope, NUTEC. Ingeniør Harald A. Sundland, NUTEC.
I Nutec I I NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 50-91 Dato: Prosjekt nr: 17.03.1992 11120.1. Rapportens tittel: Kontrollert av:
17.03.1992 11120.1 Antall Sider: 9 C ERKLÆRING 7& T. Syversen I. Etablering av metoder for måling av intravaskulære J.0. Hjelle DEKOMPRESJON - LOKAL SIRKULASJON OG GASSBOBLER 0.1. Molvær Rapport nr: 50-91
DetaljerINutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 19-95 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 15.01.96 21020.1
INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 19-95 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 15.01.96
DetaljerNutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 47-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:l1110 revidert 24.02.91
Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 47-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:l1110 revidert
DetaljerOLJ1JW. Dekompresjon og omgivelses temperatur. Effekten av blod gjennomstrømning under dekompresjon på bobledannelse UNIMED
STF23 A959 Gradering: Åpen Dekompresjon og omgivelses temperatur. Effekten av blod gjennomstrømning under dekompresjon på bobledannelse 1995-6-3 OLJ1JW UNIMED Reinertsen, R.E., Koteng, S., Holmen, I.M.,
DetaljerNutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 46 - Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert 24.02.92
.-. Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 46-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert
DetaljerOL&rt. Dekompresjon og omgivelses temperatur. Utvikling av metode for å kontrollere blodgjennom strømming til et perifert område av kroppen UNIMED
STF23 A9451 Gradering: Åpen Dekompresjon og omgivelses temperatur. Utvikling av metode for å kontrollere blodgjennom strømming til et perifert område av kroppen 1994-12-21 OL&rt c I1 SINTEF Ekstreme arbeidsmiljø
DetaljerNUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI. BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995
I- NUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995 Organisasjons kom ité A.Brakstad, NUTEC Finansiering Redaktører Sekretariat 0. Lie, Oljedirektoratet,
DetaljerNutec. Rapport nr: 37-93 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 30.09.93 11310
Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 37-93 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 30.09.93
DetaljerÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE
ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE ARBEIDSMILJØ NUTEC RAPPORTER NUTEC Rapport 17-94 NUTEC Rapport 23-94 Djurhuus, R., I. Roseth og H.A. Sundland: Rensemidler for pustegass-rør. Foreløpig
DetaljerStatoil. Norsk Hydro. Saga Stolt Comex Seaway. Oceaneering. SubSea Dolphin. Rockwater. Stena Offshore SINTEF. Senter for yperbarmedisinsk
Einar Svendsen Tom Smith Einar Lura Arvid Påsche Tjøstolv Lund Leif Aanderud Biblioteket Svein Eidsvik S. Shepard I. Haugland Norsk Hydro Haukeland Sykehus NUTEC Rockwater NUTEC Statoil Saga Stolt Comex
DetaljerNutec //, _ NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94 11311
Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94
DetaljerVolden, G.; Aarseth, EL: Diver s hand: a. skin disorder common in occupational. Vol. 55, No. 2, p. 141-143, 1998. Ahlén,
Ahlén, NUI AS Dykkeseminaret 1998. IMPLEMENTERING Iversen, O.J.: R&D Environmental Control Pseudomonas NUI AS Gravdalsveien 245 Pb. 23 Ytre Laksevåg, NO-58 48 Bergen TIf.+ 47 55 94 28 00 Fax + 47 55 94
DetaljerDYKKESEMINARET 2000 III, - et møtested for. innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e
0 III, DYKKESEMINARET 2000 - et møtested for innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e Bergen Kongressenter, Bergen 28. og 29. november 2000 09.10 09.25 10.10 10.20 10.35 10.45 11.30 11.45 12.00 PROGRAM FOR
DetaljerDekompresj onsforskning i Trondheim - Oppsummering
19920728 STF23 A92034 Dekompresj onsforskning i Trondheim Oppsummering UNIMED N 7034 Egenvalgte Ekstrakt :orfatter Dekompresjonsforskning i Trondheim Antall sider og bilag Oppsummering 19920728 Telefon:
Detaljery w ÅRsi&PPoRT 2000 DYKKERELATERT FoU INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING / STANDARIMSERING NU! as Dykkeseminaret 2000
ÅRsi&PPoRT 2000 MRK.: Refererte artikler i Dykkenytt vil foreligge i de ulike nr. av Dykkenytt 2000 vedlagt bak i permen. NUI AS Gravdalsveien 245 Pb. 23 Ytre Laksevåg, NO-58 48 Bergen TIf.+ 47 55 94 28
DetaljerJst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl
ftw NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON AS Postboks 23, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon: 55 94 28 00 Telefaks: 55 94 28 04 Rapport nr: 15/98 Revisjon nr: i Dato: 14.09.98 Prosjekt nr: 8633 Rapportens tittel: Vurdering
DetaljerINutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. oppsurnrnering
INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Posiboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 39-93 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 15.11.93
DetaljerKontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll
Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy
DetaljerNutec 7 HYDRO OLJEDIREKTORATET STATOIL PUBLISERING I FUDT PROSJEKTET 1988-1992 /
1988-1992 / PROSJEKTET PUBLISERING I FUDT 7 HYDRO OLJEDIREKTORATET STATOIL Nutec J Nutec FORORD FUDT - Forsknings- og utviklingsprosjekt i dykketeknologi - er et samarbeidsprosjekt mellom Statoil, Norsk
DetaljerI Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S
I Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Pogtboks 6, 5034 Ytre Lksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 2-92 Dato: Prosjekt nr: 25.03.92 P111205 Rapportens
DetaljerSAMMENDRAG FOREDRAGENE. Da denne boken gikk i trykken, hadde vi ikke mottatt sammendrag for følgende innlegg:
SAMMENDRAG AV FOREDRAGENE Da denne boken gikk i trykken, hadde vi ikke mottatt sammendrag for følgende innlegg: Sesjon 1: Kjemisk arbeidsmiljø Rune Djurhuus, NUTEC Personlig dykkeutstyr Arvid Påsche, SINTEF
DetaljerRepeterte målinger. Repeterte målinger. Eirik Skogvoll
Repeterte målinger Eirik Skogvoll Førsteamanuensis dr.med. Enhet for anvendt klinisk forskning (AKF) Det medisinske fakultet, februar 2009 1 Repeterte målinger Mer eller mindre synonymt med... Repeated
DetaljerDekompresjon og omgivelses. temperatur. Effekten av ulik grad av perifer blodgjennomstrømning og
1995-12-29 Gradering: Åpen STF23 A9568 temperatur. Effekten av ulik grad av perifer blodgjennomstrømning og Dekompresjon og omgivelses bruk av helium eller nitrogen under dekompresjon på bobledannelse
DetaljerNORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S
Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 341600. Telex: 42892 nutec n Rapport nr.: 39-90 Rapportens tittel: Langtidsvirkning av dykking på lungefunksjon
DetaljerAnvendt medisinsk statistikk, vår Repeterte målinger, del II
Anvendt medisinsk statistikk, vår 009 Repeterte målinger, del II Eirik Skogvoll Overlege, Klinikk for anestesi og akuttmedisin 1. amanuensis, Enhet for anvendt klinisk forskning (med bidrag fra Harald
DetaljerEN LITEN INNFØRING I USIKKERHETSANALYSE
EN LITEN INNFØRING I USIKKERHETSANALYSE 1. Forskjellige typer feil: a) Definisjonsusikkerhet Eksempel: Tenk deg at du skal måle lengden av et noe ullent legeme, f.eks. en sau. Botemiddel: Legg vekt på
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006
Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 26 LBMS-Rapport 2-27 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 26 Trondheim 1.3.27 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Videoovervåking av laks
DetaljerOpplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk
Sammendrag: TØI rapport 443/1999 Forfatter: Ronny Klæboe og Aslak Fyhri Oslo 1999, 56 sider Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk Bakgrunn ny norsk standard I forbindelse med
DetaljerSupplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 2013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 2013
1 Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 013 Vi antar at vårt utvalg er et tilfeldig og representativt utvalg for
DetaljerStrømmåling med Aquapro 400 khz i perioden 14.5.2010-14.6.2010
Strømmåling med Aquapro 400 khz i perioden 14.5.2010-14.6.2010 Neptun settefisk AS Lokalitet: Survika Namsos kommune Divaa. Twor I. 3D 1133 S1. Dffin Sed14 230 a3333 I c5< 11 11.31 P33. 1437:13 1 Denler
DetaljerMENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING INNLEDNING. Jens Smith-Sivertsen. NUTEC, 1803 88 JSS/EAJ m status
MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING INNLEDNING Ansvarlig: Jens Smith-Sivertsen NUTEC, 1803 88 JSS/EAJ m status 1.3 ÅNDEDRETrET 3 1.2 KROPPSTEMPERATUREN 2 1.1 INNLEDNING INNHOLD Side 1.5 HØYTRYKKSNERVESYNDROMET
DetaljerUniversitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi
Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi Side 1 av 6 Faglig kontakt under eksamen: Professor Ingve Simonsen Telefon: 470 76 416 Eksamen i PET110 Geofysikk og brønnlogging Mar. 09, 2015
DetaljerEFFEKTIVITETEN TIL FLAMCOVENT LUFTUTSKILLERE
EFFEKTIVITETEN TIL FLAMCOVENT LUFTUTSKILLERE Referat av: EVALUERING AV LUFTUTSKILLERE FOR SENTRALVARMEANLEGG Forskningsrapport basert på MSc Thesis av E.D. Vis van Heemst, TU Delft, Nov. 1995 Utført for
DetaljerHelgeland Havbruksstasjon AS
Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Klipen i Leirfjord kommune Juli 2014 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8800 Sandnessjøen are@havforsk.com, 90856043 Informasjon om anlegg
DetaljerSannsynlighetsregning og Statistikk.
Sannsynlighetsregning og Statistikk. Leksjon Velkommen til dette kurset i sannsynlighetsregning og statistikk! Vi vil som lærebok benytte Gunnar G. Løvås:Statistikk for universiteter og høyskoler. I den
DetaljerKorrigert Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke. Dueveien 15, Frogner Senter
Vårt saksnr. 0905467 Korrigert Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke Dueveien 15, Frogner Senter Det er utført måling av feltstyrke i tre forskjellige målepunkter. Største verdi ble målt på taket
DetaljerForsøksplaner, oppsett og datainnsamling, fra et statistisk ståsted
Forsøksplaner, oppsett og datainnsamling, fra et statistisk ståsted 12. mars 2019 9.00 10.30 Skypemøte 1 i NLR s kurs i forsøksarbeid 2019 Torfinn Torp Temaer Sammenlignende forsøk. Hvorfor bruke blokker
DetaljerOPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt.
EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 08. mai 2008 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk (Tapir forlag) OPPGAVESETTET
DetaljerRepeterte målinger. Repeterte målinger. Eirik Skogvoll. Gjentatte observasjoner på samme individ:
Repeterte målinger Eirik Skogvoll 1.amanuensis dr.med. Enhet for anvendt klinisk forskning (AKF) Det medisinske fakultet, februar 2008 1 Repeterte målinger Mer eller mindre synonymt med... Repeated measurements
DetaljerDemonstrasjon av trådløst sensornettverk
Demonstrasjon av trådløst sensornettverk Karl Øyri, Stig Støa, Ilangko Balasingham, Erik Fosse, Vegard Nossum Patient monitor Dual chambre Ext. temporary pacemaker Syringe pumps CCO monitor Ventilator
DetaljerProsjekt i digital signalbehandling og akustikk Inf3460 Shabnam Pirnia våren 2009 Prosjekt : Ultralyd dopplermåling av strømningshastighet
Prosjekt i digital signalbehandling og akustikk Inf3460 Shabnam Pirnia våren 2009 Prosjekt : Ultralyd dopplermåling av strømningshastighet Vi opplever doppler effekt daglig i livet vårt på flere måter.
DetaljerINF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 8 Introduksjon til lyd (kapittel 9 og 10)
INF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 8 Introduksjon til lyd (kapittel 9 og 10) Vi regner med at decibelskalaen og bruk av logaritmer kan by på enkelte problemer. Derfor en kort repetisjon: Absolutt lydintensitet:
DetaljerNutec. Rapport nr: 4-94 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 13.10.94 11320. Rapportens tittel : Kontrollert av E. Thorserr
Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 4-94 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 13.10.94
DetaljerGJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik
GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din
DetaljerMåling av elektromagnetisk feltnivå
Måling av elektromagnetisk feltnivå Drammen tinghus Drammen fengsel November 2013 ammendrag En kort oppsummering av måleresultatene viser at den største eksponeringen som ble målt foran en enkelt antenne
DetaljerHegrenesveien 2 - måling av støy fra treningssenter
RAPPORT Hegrenesveien 2 - måling av støy fra treningssenter OPPDRAGSGIVER Nyhavn Eiendom AS EMNE DATO / REVISJON: 13. mai 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 615909-RIA-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult
DetaljerMappeoppgave om sannsynlighet
Mappeoppgave om sannsynlighet Statistiske eksperimenter Første situasjon Vi kom frem til å bruke Yatzy som et spill vi ønsket å beregne sannsynlighet ut ifra. Vi valgte ut tre like og to par. Etter en
Detaljer1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI. Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd
1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI Forfatter: Olav Overvik, Møller kompetansesenter Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd Stikkord:
DetaljerBrynsalléen 4, 0667 Oslo TEL: Fax:
Produkt: Gassdetektor Type: Ferrari GS920 Leverandør: Tolcon AS Revidert: 07.01.2010 av Merethe Haugland Norsk importør: TOLCON AS Brynsalléen 4, 0667 Oslo TEL: 22 66 66 70 Fax: 22 66 66 71 www.tolcon.no
DetaljerTillegg til bruksanvisning på modell PR-D3. Gjelder DAB modulen på modell DPR 45 Hvordan bruke din digitale mottaker DAB 1. Trykk på knappen for Standby for å slå på din digitale mottaker. Dersom den digitale
Detaljerlammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).
Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt
Detaljer1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv
Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert
DetaljerMarine Harvest AS Attn: Hjørn Strand / Anders Laugsand 7994 Leka
Marin Konsulent i ord-trøndelag Flatanger tlf. (arbeid) tlf: (mobil) faks: E-post: marinkonsulent@flatanger.kommune.no Marine Harvest AS Attn: Hjørn Strand / Anders Laugsand Leka Dato:.oktober. REVIDERT
DetaljerUNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK
UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK RAPPORTNUMMER loo.m.03 TWOJENGELIGNET Be'renset 7034 TRONDHEIM NTH (07)59 49 25 RAPPORTENS TITTEL
DetaljerArsen i fiskefôr er det et problem?
Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,
DetaljerKloning og genforskning ingen vei tilbake.
Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt
DetaljerBakepulvermengde i kake
Bakepulvermengde i kake Teori: Bakepulver består av natriumbikarbonat (NaHCO3), som er et kjemisk stoff brukt i bakverk. Gjær er, i motsetning til bakepulver, levende organismer. De næres av sukkeret i
DetaljerTiltak Hørselsvern. Øret. St.Olav 4. feb 2010. Odd Kr. Ø. Pettersen Forskningsjef SINTEF IKT Professor II NTNU IKT IKT
Tiltak Hørselsvern St.Olav 4. feb Odd Kr. Ø. Pettersen Forskningsjef SINTEF Professor II NTNU 1 Øret 2 1 Dype propper gir god dempning ( DI foam til høyre, tatt fra Limits to att. av Berger) 3 Dempingen
DetaljerRapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Bekketunet barnehage Hjalmar Johansensgate 4, 4019 Stavanger.
Vårt saksnr. 0805557 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Bekketunet barnehage Hjalmar Johansensgate 4, 4019 Stavanger. Målingen utført av: Tor Mydland, overing. FK, Post- og teletilsynet Anders
DetaljerBakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol
TØI rapport Forfatter: Arild Ragnøy Oslo 2002, 58 sider Sammendrag: Automatisk trafikkontroll () Bakgrunn og metode Mangelfull kunnskap om effekten av på fart Automatisk trafikkontroll () er benyttet til
Detaljerrwa ÅRsRAPP0wr 1999 DYKKERELATERT FoU INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999
rwa ÅRsRAPP0wr 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999 NUI as NORSOK U-100 Manned underwater operations Presentert i Dykkenytt nr.2 1999. NUI as NORSOK U-1O1 Diving Respiratory
DetaljerStrømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013
Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Vannområde Rødøy-Lurøy v. Prosjektleder /marinbiolog Tone Vassdal INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 MATERIALE OG METODER... 5 3 RESULTAT OG DISKUSJON...
DetaljerPSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014
Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon
DetaljerInternasjonalt forskningsprosjekt på effekter av seismikk
Internasjonalt forskningsprosjekt på effekter av seismikk Fisk seismikk seminar 21/3-2013 Lars Petter Myhre 1 - Olje og gass industriens motivasjon Økt internasjonal bekymring mht potensiell påvirkning
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008
Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Smålaks passerer fisketelleren i Futelva 30. juni 2008 Trondheim 18.05.2009 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS 1 Innledning Det har
DetaljerFysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1
Side 1 LYD Lyd er mekaniske bølger som går gjennom et medium. Hørbar lyd har mellom 20 og 20.000 svingninger per sekund (Hz) og disse bølgene overføres ved bevegelser i luften. Når man for eksempel slår
DetaljerTeknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi. Posisjoneringstjenester for mobiltelefon
Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi Posisjoneringstjenester for mobiltelefon 1. Innledning Posisjoneringstjenester har utallige anvendelsesområder. I denne oppgaven skal det brukes en
DetaljerBruken av nasjonale prøver en evaluering
Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt
DetaljerVannstrømmåling ved Tårnesbukta, Åfjord, februar-mars 2017
2017 Vannstrømmåling ved Tårnesbukta, Åfjord, februar-mars 2017 Norgeskjell AS Etter Norsk Standard NS 9425-2: 2003 1 Rapportens tittel: Vannstrømmåling ved Tårnesbukta, Åfjord, februar-mars 2017 Forfatter(e):
DetaljerTiltak Hørselsvern. St.Olav 16. juni 2010. Odd Kr. Ø. Pettersen Forskningsjef SINTEF IKT Professor II NTNU
Tiltak Hørselsvern St.Olav 16. juni 2010 Odd Kr. Ø. Pettersen Forskningsjef SINTEF IKT Professor II NTNU IKT Midt-Norsk forum for arbeidsmedisinere. StOlav 16. juni 2010. 1 Øret (Figur fra Acoustic Noise
DetaljerTFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE
TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE 1 Metodebeskrivelse TFEM, (Time and Frequency Electro Magnetic) er en elektromagnetisk metode hvor målingene foregår både i tidsdomenet og i frekvensdomenet. Med NGUs
DetaljerDet trengs to personer for operere begge utrustningene.
METODEBESKRIVELSE SLINGRAM Slingram er en elektromagnetisk målemetode med mobil sender og mottaker. Metoden brukes til å kartlegge elektriske ledere i undergrunnen, og egner seg godt for oppfølging av
DetaljerDødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*
og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kommunikasjon: t.p.hagen@medisin.uio.no
DetaljerKlinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar. Terje Skjærpe
Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar Terje Skjærpe Starten ekko avbilding Inge Edler, kardiolog i Lund i Sverige og Carl Hellmut Hertz, student Framstilte i 1953 på seg sjøl ekko som rørde
DetaljerOppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080.
EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 28. FEBRUAR 2005 TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR, TABELLER OG FORMLER I STATISTIKK (TAPIR FORLAG) OPPGAVESETTET BESTÅR AV 4 OPPGAVER PÅ
DetaljerKROHNE Instrumentation Vann mengdemåling
KROHNE Instrumentation KROHNE Instrumentation Vann mengdemåling KROHNE Instrumentation Teknisk personell Roar Stormoen Avdelingssjef Olje & Gass Frode Endresen Salgssjef Region Vest Kristian Stang Salgs-ingeniør
DetaljerBli kjent med HemoCue WBC diff
Bli kjent med HemoCue WBC DIFF Utfordringen En vanlig utfordring for leger har vært og er ofte, manglende muligheter til å vurdere, teste, diagnostisere og iverksette behandling i en og samme konsultasjon.
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i laksetrappa i Berrefossen i 2010
Registrering av laks og sjøørret i laksetrappa i Berrefossen i 2010 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Metode... 2 Resultat... 3 Diskusjon... 6 Referanser... 8 Sammendrag Fra 2. Juni til 16. Oktober 2010
DetaljerRapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår" hos laksen
Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår" hos laksen RAPPORT-TITTEL RUBIN-fôret. Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår"
DetaljerBESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL
Labratorieøvelse i FYSIKK Høst 1994 Institutt for fysisk, NTH BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL av Ola Olsen En lett revidert og anonymisert versjon til eksempel for skriving av lab.-rapport
DetaljerUBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on
STF23 F9515 Gradering: Fortrolig UBA 9-4 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on 1995-3-15 ..y. 11UEL UBA 9-4 - Pilotstudie - Kontroll kontaminasjon av fuktighet/mikrobiologisk
DetaljerTrygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen
TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål
Detaljer[B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT JVn 139984
[B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT JVn 139984 NORGE [NO] (51) Int. Ci. 2 G Ol N 23/00, G 01 M 3/00, G 01 V 5/00 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (21) Patentsøknad nr. (22) lnngitl (23j Løpedag 763137 14.09.76
DetaljerSammendrag. Internt notat. Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud
Internt notat Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud Emne: Vurdering av støyforhold ved ambulanseflyet Sammendrag Bedriftshelsetjenesten i Helse Møre og Romsdal
DetaljerEKSAMEN I TMA4245 Statistikk
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 5 Faglig kontakt under eksamen: Turid Follestad (98 06 68 80/73 59 35 37) Hugo Hammer (45 21 01 84/73 59 77 74) Eirik
DetaljerVeiledning for oppsett av punkt til punkt/multipunkt laveffekt radiosamband
Veiledning for oppsett av punkt til punkt/multipunkt laveffekt radiosamband Innledning Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) har her utarbeidet en enkel veiledning for hvordan noen forskjellige punkt
DetaljerFlere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger
Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Vi i Forskning i Praksis på St. Sunniva Skole har gjort forsøk på leksevaner i 8. og 9. klasse på skolen. I denne rapporten kommer jeg til å vise resultatene.
DetaljerSONECO er en liten enhet for telefonsamtaler. Ved et enkelt trykk kan man ringe til ett eller flere telefonnummer.
SONECO SONECO er en liten enhet for telefonsamtaler. Ved et enkelt trykk kan man ringe til ett eller flere telefonnummer. OBS! Før man slår på enheten må man sette inn et SIM-kort og lade batteriet. PIN-kode
DetaljerMåling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden
Måling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden Til tross for stadig utvikling av nye undersøkelsesmetoder, er måling av ankeltrykk og beregning av ankel-arm-indeks
DetaljerEn biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag
En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag En biopsykososial modell gir et tillegg til den mer tradisjonelle lineære biomedisinske modellen, nemlig psykologiske og sosiale
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011
KLV-notat nr 1 2012 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011 Namsos, januar 2012 Karina Moe Innhold Sammendrag. 2 Metode..3 Resultat.4 Diskusjon..8 Referanser 9 1 Sammendrag
DetaljerLABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken
LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige
DetaljerNasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015
Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009
Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 9 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS Innledning Det har blitt gjennomført videoregistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Futelva de
DetaljerOppgave 13.1 (13.4:1)
MOT310 Statistiske metoder 1, høsten 2006 Løsninger til regneøving nr. 11 (s. 1) Modell: Oppgave 13.1 (13.4:1) Y ij = µ i + ε ij, der ε ij uavh. N(0, σ 2 ) Boka opererer her med spesialtilfellet der man
DetaljerUsikkerhet forandringer ved bytte av transducer type på en gass USM
Usikkerhet forandringer ved bytte av transducer type på en gass USM v/ Ole Kristian Våga IKM Instrutek Med skribenter og bildedokumentasjon av Børge Olafsen Marathon Oil, og Steinar Fosse - Oljedirektoratet
DetaljerI presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet
Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen
Detaljerbildediagnostikk Sverre Holm
Biologisk inspirert digital bildediagnostikk Sverre Holm Akustisk avbildning hørsel Kongsberg Maritime og Forsvarets Forskningsinsitutt GE Vingmed Ultrasound David, Michelangelo 1504 3 Medisinsk ultralyd
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2007
Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2007 Laks og sjøaure passerer samtidig gjennom fisketelleren i Futelva i 2007 Trondheim 02.12.2007 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Innledning
DetaljerMENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING SIRKULASJON I MEDISIN
MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING SIRKULASJON I MEDISIN Ansvarlig: John 0. Hjelle NUTEC Arbeidet utført av: John 0. Hjelle NUTEC Arvid Hope NUTEC Hanne Klausen Universitetet i Bergen INNHOLD Side 7
Detaljer