UNIVERSITETET I BERGEN. Rapport: Deteksjon av intravaskulære gassbobler med uttralyd i våkne rotter etter ekskursjoner fra metningsdykk.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNIVERSITETET I BERGEN. Rapport: Deteksjon av intravaskulære gassbobler med uttralyd i våkne rotter etter ekskursjoner fra metningsdykk."

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITY OF BERGEN FYSIOLOGISK INSTITUTT Årstadveien BERGEN Tlf.: Fax: DEPARTMENT OF PHYSIOLOGY Årstadveien 19 N-59 BERGEN, NORWAY Phone: Fax: Rapport: Deteksjon av intravaskulære gassbobler med uttralyd i våkne rotter etter ekskursjoner fra metningsdykk. av Linda Elin Birkhaug Stuhr Klient!Oppdragsgiver: J-de1prosj ekt- TRYKKENDRINGER (Norsk Hydro, Statoil, Saga, OD) Sainmendrag: Vi har undersøkt om boble-mengden i våkne rotter kan kvantifiseres under et simulert metningsdykk med tre innlagte ekskursjoner. i mm store ultralyd-krystaller implantert i vena cava inferior ble benyttet for å detektere gass-bobler i veneblod. Det simulerte metningsdykket fulgte følgende profil: Etter 15 min kontroll-måling ved i bar ble rotten komprimert til 1 bar (.4 bar 2,.8 bar N2, 8.8 bar He) i løpet av 15 min. Etter en 2 timers metningperiode på 1 bar ble i alt 3 identiske ekskursjoner til 12 bar (a 3 min) foretatt. Tiden mellom ekskursjonene var 4 min. Etter siste ekskursjon ble kontinuerlige målinger foretatt i 6 min. Samtlige rotter (n = 9) viste en betydelig intravaskulær boblemengde etter alle ekskursjonene. Antallet bobler var betydelig større etter ekskursjon II og III enn etter ekskursjon I. Det ble også funnet et betydelig antall bobler under ekskursjonene II og III Videre var det store individuelle variasjoner i bobleantall. Auditiv deteksjon underestimerte antall intravaskulære bobler med 35% i forhold til elektronisk deteksjon. Auditiv deteksjon av bobler var også i liten grad følsom for variasjoner i antall elektronisk detekterte bobler over tid. På bakgrunn av dette arbeidet kan man konidudere med at dyre-modellen fungerer i sin helhet. Videre er ultralyd-metoden godt egnet til å detektere bobler i våkne rotter etter ekskursjoner fra metning, selvom metoden ikke er kalibrert for bestemmelse av boblestørrelse eller eksakt bobleantall. Emneord - Norsk: Intravaskulære gassbobler Ekskursjoner Metning Ultralyd-krystaller Emneord - Engelsk: Intravascular gas bubbles Excursions Saturation Ultrasound-crystals

2 2 INNIIOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Bakgrunn Målsetning 3 side 2. METODE 4 2.lRotter Ultralyd-krystaller Trykkprofiler Statistikk 6 3. RESULTATER 6 4. DISKUSJON Metoden Hørbare versus elektroniske boblesignal Bobler detektert etter ekskursjoner fra metning Bobler detektert under ekskursjoner fra metning KONKLUSJONER REFERANSER SAMARBEIDSPARTNERE 13

3 3 1. INNLEDNiNG: 1.1 Bakgrunn Det er velkjent at venøse gassbobler kan påvises i dykkere under og etter dekompresjon. Vår forståelse av boble-dannelse og -transport, og boblenes biologiske effekt er ufullstendig. Dette fører til at dekompresjons-prosedyrer bedømmes ut fra kliniske kriterier på dekompresjonssykdom, noe som er en grov evaluering av et sluttresultat. Bobler kan indusere en rekke akutte symptomer avhengig av hvor boblene sitter i organismen. I enkelte vev/situasjoner eksisterer boblene uten at akutte symptomer oppstår. Slike stille bobler kan teoretisk indusere små skader i vevet som over tid kan gi funkjonsforandringer hos dykkere (Polkinghorne et al 1988, Todnem 199, Thorsen et al 199). Per i dag vet man lite om hvor mange og hvor lenge bobler frigis i vev og sirkulerer i kroppens blodårer. Det er sannsynlig at opptreden og levetiden av bobler blir endret etter flere ekskursjoner fra et metningsdyp, men dette er fortsatt ukjent. Gassbobler refiekterer ultralyd meget kraftig, og dette kan benyttes til å identifisere gassfaser i kroppen. Ekstern deteksjon av bobler med ultralyd har derfor vært den vanligste metoden for å måle bobler som passerer et karavsnitt hos dykkere og større forsøksdyr. En metode for måling av intravaskulære bobler med Doppler-probe i vene er innarbeidet på anesteserte rotter (Hope & Sundland 1992). Denne ultralyd-metoden er nå videre-utviklet ved vårt laboratorium til bruk i våkne rotter under hyperbare forhold (Hope et al 1992, Hope & Tyssebotn 1993). Små ultralyd krystaller ble implantert i nedre vena cava for uker, og kunne detektere passerende bobler etter ett eller repeterte dykk og ved ulike dekompresjons hastigheter. Både tidsforløp av bobler, antall og levetid kunne beskrives. 1.2 Målsetning - ved - Videre hjelp av ultralyd-teknikk, å måle hvor lenge etter en ekskursjon fra metning gassbobler kan detekteres i blodbanen. var det ønskelig å registrere om gjentatte ekskursjoner påvirket bobledannelsen og i hvilke tidsrom boblene eksisterer i blodbanen.

4 4 2. METODE: 2.1 Rotter Det ble benyttet våkne Wistar han-rotter som over en 4 ukers periode ble trent for forsøkssituasjonen med hensyn til støy og bevegelses-begrensning (Fig 1). En slik tilpasning er helt essensiell for gjennomføringen av forsøks-serien, fordi rotten da vil være ustresset og rolig under selve forsøket. Denne rotte-modellen, som er utvildet ved Fysiologisk institutt har i en årrekke gitt verdifull informasjon om det kardiovaskulære system både ved hyper og hypo-bare forhold. TRYKK-KAMMER Respira,jonsm ler (iitralyjkrystall Fig. 1. Skjematisk tegning av det eksprimentelle oppsettet med en våken rolle plassert i en plasttube i trykk-kammeret. 2.2 Ultralyd-krystaller For å måle tilstedeværelse av bobler intravaskulært, ble det benyttet ultralyd-krystaller (DBF 12A-XS, 2Hz, Chrystal Biotech, USA). Disse krystallene ble i adaptasjons-perioden (etter I uker) og under anestesi (Hypnorm-Dormikum, i mg/kg) implantert i rottens vena cava inferior (like under nyre-nivå). Ultralyd-krystallen er kun i mm i diameter og opptar derfor mindre enn 5 % av vena cavas totale overflate-areal. Man kan dermed detektere intravaskulære bobler uten å forstyrre generell sirkulasjon. Krystallens til/fraførende ledninger plasseres under huden og taes ut bak på nakken av rollen. Denne plasseringen er valgt fordi rotten da normalt ikke vil kunne bite over ledningene og derved ødelegge forsøket underveis. Selve registreringsoppsettet er bygget rundt et multifrekvent pulserende Doppler ultralydinstrument ( Alfred, Vingmed A/S, Horten, Norge eller 545C-3 Directional pulsed Doppler flowmeter, University of Iowa, Iowa, USA). I denne studien ble frekvensene 1 eller 2 MHz benyttet. Prinsippet ved ultralyd deteksjon er at når ultralyd sendes mot et bevegelig mål, så vil lydsignalene refiekteres med en annen frekvens. Frekvensforskjellen

5 vil være proposjonal med hastigheten av boblen, og intensiteten (amplituden) på det refiekterte signalet vil muligens kunne si noe om størrelsen på boblen (se oversikt av Brubakk et al 1982). Under forsøkene, ble signalene fra krystallen kontinuerlig overført til en båndspiller (innebygget i Alfred, Vingmed A/S, Horten, Norge eller Tandberg Instrumentation recorder series 115, Oslo, Norge). Signaler ble så skrevet ut på en Gould skriver (TA 2, Japan), for at resultatene senere skulle kunne analyseres nøyaktig. Boblesignalene kunne da detekteres som spikes. Kriteriet for boblekvantifisering var at spikes -amplituden var større enn i kontroll-situasjonen. De refiekterte signalene ble skrevet ut kontinuerlig. Dyrene ble kontinuerlig video-overvåket under forsøkene, for å registrere eventuell innflytelse av kropps-bevegelser på målingene. I tillegg ble det registrert bobler auditivt under hele forsøket, og antall auditive signaler ble senere korrelert med de elektronisk detekterte boblesignalene. 5 Fig.2. Bildet viser den 1 mm store ultralyd-krystallen, med størrelsessammenligning. 2.3 Trykkprofil ET 27 liters trykkammer ved Fysiologisk institutt ble benyttet. Rotten ble eksponert til 1 bar (.4 bar bar N2-8.8 bar He) i løpet av 15 min. Etter en 2 timers metningsperiode, startet den første ekskursjonen (El) fra 1 til 12 bar i løpet av i min, og rotten oppholdt seg ved 12 bar i 3 min. Dekompresjonen til 1 bar ble utført i løpet av gjennomsnittlig 4 sekund. Gassbobler ble så detektert i 4 min ved 1 bar (D1-D2), før man lot dyret gjøre en identisk ekskursjon (E2) med en identisk måleperiode. Etter en tredje ekskursjon (E3) ble boblene detektert i 1 time (D3). Oksygentensionen ble holdt konstant på o.4 bar gjennom hele forsøket. Den totale dykketid var timer. Trykkprofilen for forsøkene er vist i fig. 3. De aktuelle tidene (E og D) ble valgt for å sikre en profil som ville gi ett visst minimum av bobler.

6 ( i.q 8 E1 E2 E3 D1 fl D2 fl D3 6 N 4 2 I I I tid (min) Fig. 3. Bildet viser trykkprofilen som ble benyttet i denne studien. 2.4 Statistikk Sammenligning av bobleantall detektert etter ekskursjonene D2, D3) ble utført med paret Student t-test. En p-verdi lavere enn.5 ble ansett som statistisk sigmfikant. Alle gjennomsnittsverdier er angitt med standard error of the mean (SEM). (Dl, 3. RESULTATER: Det ble i alt utført 11 forsøk, hvorav 2 måtte utelukkes av varierende grunner. To timers metning på 1 bar etterfulgt av en 3 min ekskursjon til 12 bar med påfølgende hurtig dekompresjon (4 sek) tilbake til 1 bar, resulterte i en betydelig mengde intravaskulære gassbobler i alle rotteforsøkene. Fig. 4 viser eksempler på intravaskulære bobler detektert i vena cava inferior. Fig.4. Registrering av sirkulatoriske bobler målt i vena cava inferior. Papirhastighet: 5 mm/sek.

7 I I I I 7 Under forsøkene ble både hørbare og elektroniske bobler detektert. Av fig. 5 ser vi at dersom man kun benytter auditiv deteksjon, underestimerer man trolig det reelle antall intravaskulære bobler. I gjennomsnitt utgjorde de hørbare boblesignalene kun 35 % av de elektronisk detekterbare signalene. G) -Q G) G) G) C/] 1 5 E2 D: E: etter dekornpresjon ekskursjoner E3 D3 : G) - G) LO cl 1 o io 1 CO UD If) ( 1 Ol 2 LO IlD IC 2 cl LO 1 CD IlD Il) 2 1 I ) 1 cl UD LO If) 2 CO LO Tidsintervall (min) Fig.5. Figuren angir hørbare bobler i prosent av elektronisk detekterbare bobler under og etter ekskursjoner i metning, eksemplifisert ved visse tidsrom under forsøket. I tillegg til at de auditivt detekterte boblene trolig underestimerer det reelle antall bobler intravaskulært, ser vi av fig.6 at auditiv deteksjon av bobler bare i noen grad følger de variasjoner som over tid detekteres elektronisk. Det kan dermed synes som om auditiv deteksjon av bobler i liten grad er følsom for reelle variasjoner i antall intravaskulære bobler tid. iver

8 8 i elektroniske bobler hörbare bobler 9 E1 E2 D2 E3 D3 Q) I,J/ \J I LI \LJ tid (min) Fig. 6. Gjennomsnittlig antall elektroniske og hørbare boble-signaler under og etter ekskursjoner i metning. Hvert punkt representerer 5 min perioder. Arbeidet har vist et bemerkelsesverdig og uventet høyt antall boble-signaler ekskursjonene E2 og E3 (15-4 bobler/5 min, fig. 6). Der ble eksempelvis registrert flere boble-signal i de første 1 min av E2 og E3 enn i løpet av de siste 15 min av henholdsvis og D2 (fig. 6). Dl under Arbeidet har også vist at etter ekskursjoner fra metning D2, D3)) ble det detektert et stort antall intravaskulære bobler i alle måleperiodene på 4-6 min (fig. 7). (Dl,

9 v 5 etter ekskursjon III (Da) 6 etter ekskursjon 11(D 1) Å etter ekskursjon I (D1) error of the mean som er angitt i figurene. forskjellige måleperiodene hos rottene. Dette ser man tydelig av de relativt store Standard dekompresjon (D3), men etter denne siste ekskursjonen ble det også funnet et ekstra maksimum ( 6 bobler/5 min) senere i forløpet (mellom 3 og 4 min). Et tilsvarende maksimum ( 45 bobler/5 min) ble funnet umiddelbart etter tredje etter dekompresjonen (mellom og 15 minutter). periode mellom 2 og 3 minutter ( 3 bobler/5 min). min etter ekskursjon I (Dl)( 1-2 boblerl5 min). de første 2 minuttene etter ekskursjon II og III (D2, D3) sammenlignet med de første 2 (D1,D2,D3). Fig. 7. Gjennomsnittlig antall elektronisk detekterte boble-signal etter dekompresjonene 9 Antallet intravaskulære boble-signaler var betydelig større ( 2-5 bobler/5 min, p <.1) Etter ekskursjon I (Dl) viste registreringene at antall boble-signal nådde et maksimum i en Etter ekskursjon II (D2) ble det oppnådd et maksimum ( 45 bobler/5 min) umiddelbart Det viste seg også å være relativt store individuelle variasjoner i bobleantall under de Tid (min) bo.. 4

10 1 4. DISKUSJON: 4.1 Metoden Sirkulatoriske bobler i vena cava inferior hos rotte ble detelctert ved hjelp av ultralyd krystaller etter og under ekskursjoner fra metning. Fordi disse krystallene er svært små (se metode), vil ikke implantasjon av disse i vena cava påvirke generell sirkulasjon. Den tekniske delen og utstyret har funksjonert tilfredsstillende. Doppler ultralyd metoden har generelt vist seg å gi meget sterke elektroniske signal fra sirkulerende bobler i vena cava. I noen få tilfeller har imidlertid kvaliteten på Doppler signalene vært noe redusert på grunn av støy. Det har vanskeliggjort evalueringen av om det er bobler til stede eller ikke. Det vil derfor være av vesentlig betydning for fremtidige forsøk å unngå støy/redusere støykildene fra omgivelsene. Det vil også være en videreutvikling av metoden å få overført Doppler signalene direkte til en computer for automatisk skåring. Det arbeides nå med å utvide metoden ved bruk av frittgående rotter med hodeplugg (jfr. o-programmets prosjekt trykkendringer, høsten -94). Å kvantifisere det eksakte antall bobler intravaskulært har vært vanskelig å gjøre, fordi vi ikke vet hvorvidt amplituden på et boblesignal indikerer en stor boble eller flere små. Det vil likevel være mulig å estimere et minimums -antall bobler, og dermed kunne si om det foreligger bobler etter en dekompresjon eller ikke. Videre er det benyttet våkne rotter, for å unngå side-effekter av anestesi på forsøksresultatene. Oksygentesjonen ble holdt konstant (o.4 bar), temperaturen i kammeret ble regulert til termonøytalt området for He, rotten arbeidet ikke (sto i ro), og hadde god væske og mat tilgang. Dette ble gjort for å unngå å variere relevante faktorer som kunne påvirke perifer sirkulasjon og inertgass-utskillelse og derfor også bobledannelse i disse forsøkene. Det er dermed trykkendringene som i seg selv har vært bestemmende for antall bobler som ble dannet etter dekompresjon. 4.2 Hørbare versus elektroniske boblesignal Forsøkene viste en betydelig underestimering av hørbare boblesignaler sammenlignet med elektroniske. Det kan skyldes at ikke alle boblesignalene oppfattes av det menneskelige øret eller at de minste boblene rett og slett ikke gir noe hørbar boblesignal. Hjelle et al (1992) konkluderer også med at de ikke er sikre på om de klarer å høre alle bobler som passerer under Doppler-målinger ved operasjonelle dykkeoperasjoner. Det vil derfor trolig være riktigere å basere seg på elektronisk bobledeteksjon i dyrestudier for å få et mer reelit bilde av antall bobler som sirkulerer i blodet etter ulike dekompresjonsprosedyrer.

11 4.3 Bobler detektert etter ekskursjoner fra metning: Forsøkene resulterte i bobler hos alle rottene etter dekompresjon fra metnings-ekskursjoner. Det går videre frem av resultatene at det var betydelige individuelle forskjeller når det gjaldt responsen på dekompresjon. Dette kan tyde på at enkelte individer er mer følsomme for dekompresjon og dermed for bobledannelse enn andre. Lignende observasjoner er gjort hos dykkere. I alle rotte-forsøkene fortsatte gassbobler å sirkulere 4-6 min etter dekompresjon. Det var likevel en tendens til fall i bobleantall på slutten av hver måleperiode (Dl, D2, D3, fig. 7). Det er ikke mulig på bakgrunn av disse forsøkene å si noe om hvor lenge bobler ville fortsatt å sirkulere i blodet etter en tilsvarende dekompresjon. Dette vil det derimot være ønskelig å evaluere ved fremtidige forsøk. Under metnings-dekompresjon, hvor alle kroppens vev i utgangspunktet har et partialtrykk av inertgass som er likt inspirasjonsgassen, vil vev hvor inertgass eliminasjon er langsom oppnå størst overmetning. Det er muligens nettopp disse vevenes gass-eliminasjon som gjenspeiler seg som en topp i antall boble-signal 3-4 min etter siste dekompresjon (D3, fig.7). Denne toppen i bobleantall er forsinket i tid i forhold til etter første dekompresjon (Dl, mellom 2-3 min), noe som kan tyde på at det tar lengre tid å eliminere gass fra de langsomste vevene under dekompresjon etter repeterte ekskursjoner Bobler detektert under ekskursjoner fra metning: At gassbobler dannes etter trykkfall er kjent. Derimot er det lite publisert når det gjelder tilstedeværelse av bobler under repeterte ekskursjoner fra metning. I dette arbeidet gikk det klart frem at bobler også er tilstede i betydelig grad under påfølgende ekskursjoner fra metning (E2, E3). Dette kan være et resultat av etterslep av bobler fra den foranliggende dekompresjonsperioden, jfr den relativ korte tiden på 4 min mellom ekskursjonene. 5. KONKLUSJONER: I dette arbeidet, ble det detektert gassbobler i rotter etter ekskursjoner fra metning ved hjelp av Dopplerlyd-registrering. Det viste seg å være stor diskrepans mellom antall hørbare og elektronisk detekterte bobler. A basere boblemåling kun på hørbar deteksjon av intravaskulære bobler vil trolig gi en betydelig underestimering av det reelle antall bobler i sirkulasjonen. I tillegg vil ikke hørbar deteksjon av bobler alene kunne fange opp de reelle forandringer i bobleantall som forekommer under og etter ekskursjoner fra metning. Det ble dannet et stort antall sirkulerende bobler hos rotte etter dekompresjon fra 12 til 1 bar, men også under selve ekskursjonene på 12 bar. Intravaskulære bobler ble detektert i alle måleperiodene, både under ekskursjonene (3 min) og etter ekskursjonene (4-6 min). Det var likevel store individuelle forskjeller i antall boble-signal mellom rottene. På bakgrunn av dette arbeidet kan man konidudere med at dyre-modellen fungerer i sin helhet. Videre er ultralyd-metoden godt egnet til å detektere bobler i våkne rotter etter ekskursjoner fra metning, selvom metoden ikke er kalibrert for bestemmelse av boblestørrelse eller eksakt bobleantall.

12 12 6. REFERANSER: Brubakk, AG., Grip, A., Holaud, B., Dawson, R., Tonjum, S. Ultrasound Doppler measurements of circulatory changes and circulating bubbies during Deep Ex II. Nutec rapport 11-82, Hjelle, J., Padbury, E.H., Thorsen, E., Kambestad, B.K. Dopplermonitorering ved en operasjonell dykkeoperasjon. Nutec rapport 51-91, Hope, A., Sundlaud, HA. Dekompresjon - Lokal sirkulasjon og gassbobler. I. Etablering av metoder for måling av intravaskulære gassbobler hos rotte. Nutec rapport 5-91, Hope, A., Bergø, G.W., Tyssebotn, I. Trykkfallsyke og gassbobler i vmcne rotter. Nutec - FUDT seminar innen dykketeknologi og dykkemedisin/fysiologi, 41-43, Hope, A., Tyssebotn, I. Intravascular gas bubbie detection by doppler ultrasound in conscious rats. XIXth Annual meeting ofeubs on diving and hyperbaric medicine, p.273, Polkinghorne, P.J., Sehmi, K., Cross, M.R., Minassian, D., Bird, A.C. Ocular fundus lesions in divers. Lancet, , Thorsen, E., Hjelle, J., Segadal, K., Gulsvik, A. Exercise tolerance and pulmonary gas exhange after deep saturation dives. J Appi Physiol 68, , 199. Todnem, K. Neurological disturbances in saturation diving. Acute effects from deep diving on central and peripheral nervous system. Neurological long term health effects from occupational saturation diving. Doktorgrads avhandling, Universitetet i Bergen, 199.

13 13 7. SAMARBEU)SPARTNERE: Jeg vil rette en stor takk til mine samarbeidspartnere. Uten deres hjelp hadde ikke dette prosjektet latt seg gjennomføre. Forsker dr. philos. Guri W. Bergø, Universitetet i Bergen. Professor dr. med. Ingvald Tyssebotn, Universitetet i Bergen. Tekniker Birgitte Hageseter, Universitetet i Bergen. Ingeniør Finn Strand, Universitetet i Bergen. Forsker dr. philos. Arvid Hope, NUTEC. Ingeniør Harald A. Sundland, NUTEC.

I Nutec I I NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 50-91 Dato: Prosjekt nr: 17.03.1992 11120.1. Rapportens tittel: Kontrollert av:

I Nutec I I NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 50-91 Dato: Prosjekt nr: 17.03.1992 11120.1. Rapportens tittel: Kontrollert av: 17.03.1992 11120.1 Antall Sider: 9 C ERKLÆRING 7& T. Syversen I. Etablering av metoder for måling av intravaskulære J.0. Hjelle DEKOMPRESJON - LOKAL SIRKULASJON OG GASSBOBLER 0.1. Molvær Rapport nr: 50-91

Detaljer

INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 19-95 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 15.01.96 21020.1

INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 19-95 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 15.01.96 21020.1 INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 19-95 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 15.01.96

Detaljer

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 47-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:l1110 revidert 24.02.91

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 47-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:l1110 revidert 24.02.91 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 47-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:l1110 revidert

Detaljer

Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 46 - Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert 24.02.92

Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 46 - Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert 24.02.92 .-. Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 46-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert

Detaljer

OLJ1JW. Dekompresjon og omgivelses temperatur. Effekten av blod gjennomstrømning under dekompresjon på bobledannelse UNIMED

OLJ1JW. Dekompresjon og omgivelses temperatur. Effekten av blod gjennomstrømning under dekompresjon på bobledannelse UNIMED STF23 A959 Gradering: Åpen Dekompresjon og omgivelses temperatur. Effekten av blod gjennomstrømning under dekompresjon på bobledannelse 1995-6-3 OLJ1JW UNIMED Reinertsen, R.E., Koteng, S., Holmen, I.M.,

Detaljer

OL&rt. Dekompresjon og omgivelses temperatur. Utvikling av metode for å kontrollere blodgjennom strømming til et perifert område av kroppen UNIMED

OL&rt. Dekompresjon og omgivelses temperatur. Utvikling av metode for å kontrollere blodgjennom strømming til et perifert område av kroppen UNIMED STF23 A9451 Gradering: Åpen Dekompresjon og omgivelses temperatur. Utvikling av metode for å kontrollere blodgjennom strømming til et perifert område av kroppen 1994-12-21 OL&rt c I1 SINTEF Ekstreme arbeidsmiljø

Detaljer

NUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI. BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995

NUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI. BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995 I- NUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995 Organisasjons kom ité A.Brakstad, NUTEC Finansiering Redaktører Sekretariat 0. Lie, Oljedirektoratet,

Detaljer

Nutec. Rapport nr: 37-93 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 30.09.93 11310

Nutec. Rapport nr: 37-93 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 30.09.93 11310 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 37-93 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 30.09.93

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE

ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE ARBEIDSMILJØ NUTEC RAPPORTER NUTEC Rapport 17-94 NUTEC Rapport 23-94 Djurhuus, R., I. Roseth og H.A. Sundland: Rensemidler for pustegass-rør. Foreløpig

Detaljer

Statoil. Norsk Hydro. Saga Stolt Comex Seaway. Oceaneering. SubSea Dolphin. Rockwater. Stena Offshore SINTEF. Senter for yperbarmedisinsk

Statoil. Norsk Hydro. Saga Stolt Comex Seaway. Oceaneering. SubSea Dolphin. Rockwater. Stena Offshore SINTEF. Senter for yperbarmedisinsk Einar Svendsen Tom Smith Einar Lura Arvid Påsche Tjøstolv Lund Leif Aanderud Biblioteket Svein Eidsvik S. Shepard I. Haugland Norsk Hydro Haukeland Sykehus NUTEC Rockwater NUTEC Statoil Saga Stolt Comex

Detaljer

Nutec //, _ NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94 11311

Nutec //, _ NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94 11311 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94

Detaljer

Volden, G.; Aarseth, EL: Diver s hand: a. skin disorder common in occupational. Vol. 55, No. 2, p. 141-143, 1998. Ahlén,

Volden, G.; Aarseth, EL: Diver s hand: a. skin disorder common in occupational. Vol. 55, No. 2, p. 141-143, 1998. Ahlén, Ahlén, NUI AS Dykkeseminaret 1998. IMPLEMENTERING Iversen, O.J.: R&D Environmental Control Pseudomonas NUI AS Gravdalsveien 245 Pb. 23 Ytre Laksevåg, NO-58 48 Bergen TIf.+ 47 55 94 28 00 Fax + 47 55 94

Detaljer

DYKKESEMINARET 2000 III, - et møtested for. innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e

DYKKESEMINARET 2000 III, - et møtested for. innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e 0 III, DYKKESEMINARET 2000 - et møtested for innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e Bergen Kongressenter, Bergen 28. og 29. november 2000 09.10 09.25 10.10 10.20 10.35 10.45 11.30 11.45 12.00 PROGRAM FOR

Detaljer

Dekompresj onsforskning i Trondheim - Oppsummering

Dekompresj onsforskning i Trondheim - Oppsummering 19920728 STF23 A92034 Dekompresj onsforskning i Trondheim Oppsummering UNIMED N 7034 Egenvalgte Ekstrakt :orfatter Dekompresjonsforskning i Trondheim Antall sider og bilag Oppsummering 19920728 Telefon:

Detaljer

NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S

NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 341600. Telex: 42892 nutec n Rapport nr.: 39-90 Rapportens tittel: Langtidsvirkning av dykking på lungefunksjon

Detaljer

I Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S

I Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S I Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Pogtboks 6, 5034 Ytre Lksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 2-92 Dato: Prosjekt nr: 25.03.92 P111205 Rapportens

Detaljer

INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. oppsurnrnering

INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. oppsurnrnering INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Posiboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 39-93 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 15.11.93

Detaljer

Dekompresjon og omgivelses. temperatur. Effekten av ulik grad av perifer blodgjennomstrømning og

Dekompresjon og omgivelses. temperatur. Effekten av ulik grad av perifer blodgjennomstrømning og 1995-12-29 Gradering: Åpen STF23 A9568 temperatur. Effekten av ulik grad av perifer blodgjennomstrømning og Dekompresjon og omgivelses bruk av helium eller nitrogen under dekompresjon på bobledannelse

Detaljer

SAMMENDRAG FOREDRAGENE. Da denne boken gikk i trykken, hadde vi ikke mottatt sammendrag for følgende innlegg:

SAMMENDRAG FOREDRAGENE. Da denne boken gikk i trykken, hadde vi ikke mottatt sammendrag for følgende innlegg: SAMMENDRAG AV FOREDRAGENE Da denne boken gikk i trykken, hadde vi ikke mottatt sammendrag for følgende innlegg: Sesjon 1: Kjemisk arbeidsmiljø Rune Djurhuus, NUTEC Personlig dykkeutstyr Arvid Påsche, SINTEF

Detaljer

Nutec 7 HYDRO OLJEDIREKTORATET STATOIL PUBLISERING I FUDT PROSJEKTET 1988-1992 /

Nutec 7 HYDRO OLJEDIREKTORATET STATOIL PUBLISERING I FUDT PROSJEKTET 1988-1992 / 1988-1992 / PROSJEKTET PUBLISERING I FUDT 7 HYDRO OLJEDIREKTORATET STATOIL Nutec J Nutec FORORD FUDT - Forsknings- og utviklingsprosjekt i dykketeknologi - er et samarbeidsprosjekt mellom Statoil, Norsk

Detaljer

MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING INNLEDNING. Jens Smith-Sivertsen. NUTEC, 1803 88 JSS/EAJ m status

MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING INNLEDNING. Jens Smith-Sivertsen. NUTEC, 1803 88 JSS/EAJ m status MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING INNLEDNING Ansvarlig: Jens Smith-Sivertsen NUTEC, 1803 88 JSS/EAJ m status 1.3 ÅNDEDRETrET 3 1.2 KROPPSTEMPERATUREN 2 1.1 INNLEDNING INNHOLD Side 1.5 HØYTRYKKSNERVESYNDROMET

Detaljer

EN LITEN INNFØRING I USIKKERHETSANALYSE

EN LITEN INNFØRING I USIKKERHETSANALYSE EN LITEN INNFØRING I USIKKERHETSANALYSE 1. Forskjellige typer feil: a) Definisjonsusikkerhet Eksempel: Tenk deg at du skal måle lengden av et noe ullent legeme, f.eks. en sau. Botemiddel: Legg vekt på

Detaljer

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl ftw NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON AS Postboks 23, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon: 55 94 28 00 Telefaks: 55 94 28 04 Rapport nr: 15/98 Revisjon nr: i Dato: 14.09.98 Prosjekt nr: 8633 Rapportens tittel: Vurdering

Detaljer

Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk

Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk Sammendrag: TØI rapport 443/1999 Forfatter: Ronny Klæboe og Aslak Fyhri Oslo 1999, 56 sider Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk Bakgrunn ny norsk standard I forbindelse med

Detaljer

rwa ÅRsRAPP0wr 1999 DYKKERELATERT FoU INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999

rwa ÅRsRAPP0wr 1999 DYKKERELATERT FoU INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999 rwa ÅRsRAPP0wr 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999 NUI as NORSOK U-100 Manned underwater operations Presentert i Dykkenytt nr.2 1999. NUI as NORSOK U-1O1 Diving Respiratory

Detaljer

Brukermanual for RadioLink base

Brukermanual for RadioLink base Brukermanual for RadioLink base For din sikkerhet, vennligst ta vare på denne manualen RadioLink-base for trådløs kommunikasjon- 230V MODELL: PXB-BASEwAC El nummer 6230202 RadioLINK basen sender radiosignal

Detaljer

Demonstrasjon av trådløst sensornettverk

Demonstrasjon av trådløst sensornettverk Demonstrasjon av trådløst sensornettverk Karl Øyri, Stig Støa, Ilangko Balasingham, Erik Fosse, Vegard Nossum Patient monitor Dual chambre Ext. temporary pacemaker Syringe pumps CCO monitor Ventilator

Detaljer

UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK

UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK RAPPORTNUMMER loo.m.03 TWOJENGELIGNET Be'renset 7034 TRONDHEIM NTH (07)59 49 25 RAPPORTENS TITTEL

Detaljer

Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi

Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi Side 1 av 6 Faglig kontakt under eksamen: Professor Ingve Simonsen Telefon: 470 76 416 Eksamen i PET110 Geofysikk og brønnlogging Mar. 09, 2015

Detaljer

Strømmåling med Aquapro 400 khz i perioden 14.5.2010-14.6.2010

Strømmåling med Aquapro 400 khz i perioden 14.5.2010-14.6.2010 Strømmåling med Aquapro 400 khz i perioden 14.5.2010-14.6.2010 Neptun settefisk AS Lokalitet: Survika Namsos kommune Divaa. Twor I. 3D 1133 S1. Dffin Sed14 230 a3333 I c5< 11 11.31 P33. 1437:13 1 Denler

Detaljer

Sammendrag. Internt notat. Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud

Sammendrag. Internt notat. Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud Internt notat Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud Emne: Vurdering av støyforhold ved ambulanseflyet Sammendrag Bedriftshelsetjenesten i Helse Møre og Romsdal

Detaljer

Fysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1

Fysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1 Side 1 LYD Lyd er mekaniske bølger som går gjennom et medium. Hørbar lyd har mellom 20 og 20.000 svingninger per sekund (Hz) og disse bølgene overføres ved bevegelser i luften. Når man for eksempel slår

Detaljer

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt.

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 08. mai 2008 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk (Tapir forlag) OPPGAVESETTET

Detaljer

En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag

En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag En biopsykososial modell gir et tillegg til den mer tradisjonelle lineære biomedisinske modellen, nemlig psykologiske og sosiale

Detaljer

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on STF23 F9515 Gradering: Fortrolig UBA 9-4 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on 1995-3-15 ..y. 11UEL UBA 9-4 - Pilotstudie - Kontroll kontaminasjon av fuktighet/mikrobiologisk

Detaljer

[B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT JVn 139984

[B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT JVn 139984 [B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT JVn 139984 NORGE [NO] (51) Int. Ci. 2 G Ol N 23/00, G 01 M 3/00, G 01 V 5/00 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (21) Patentsøknad nr. (22) lnngitl (23j Løpedag 763137 14.09.76

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Klipen i Leirfjord kommune Juli 2014 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8800 Sandnessjøen are@havforsk.com, 90856043 Informasjon om anlegg

Detaljer

C Arbeidet utført av:

C Arbeidet utført av: NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Poitbob 6, 5034 Ytre Lakev1g. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 25-94 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 28.03-95 21045-1

Detaljer

Nutec. Rapport nr: 4-94 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 13.10.94 11320. Rapportens tittel : Kontrollert av E. Thorserr

Nutec. Rapport nr: 4-94 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 13.10.94 11320. Rapportens tittel : Kontrollert av E. Thorserr Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 4-94 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 13.10.94

Detaljer

Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar. Terje Skjærpe

Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar. Terje Skjærpe Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar Terje Skjærpe Starten ekko avbilding Inge Edler, kardiolog i Lund i Sverige og Carl Hellmut Hertz, student Framstilte i 1953 på seg sjøl ekko som rørde

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Smålaks passerer fisketelleren i Futelva 30. juni 2008 Trondheim 18.05.2009 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS 1 Innledning Det har

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 26 LBMS-Rapport 2-27 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 26 Trondheim 1.3.27 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Videoovervåking av laks

Detaljer

Måling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden

Måling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden Måling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden Til tross for stadig utvikling av nye undersøkelsesmetoder, er måling av ankeltrykk og beregning av ankel-arm-indeks

Detaljer

Det trengs to personer for operere begge utrustningene.

Det trengs to personer for operere begge utrustningene. METODEBESKRIVELSE SLINGRAM Slingram er en elektromagnetisk målemetode med mobil sender og mottaker. Metoden brukes til å kartlegge elektriske ledere i undergrunnen, og egner seg godt for oppfølging av

Detaljer

Infrarødt øretermometer BIE120. Bruksanvisning

Infrarødt øretermometer BIE120. Bruksanvisning Infrarødt øretermometer BIE120 Bruksanvisning Før du tar i bruk det nye øretermometeret ditt, må du lese denne bruksanvisningen nøye, slik at du kan bruke produktet riktig og trygt. Oppbevar bruksanvisningen

Detaljer

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Vannområde Rødøy-Lurøy v. Prosjektleder /marinbiolog Tone Vassdal INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 MATERIALE OG METODER... 5 3 RESULTAT OG DISKUSJON...

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

SAMMENDRAG FOREDRAGENE

SAMMENDRAG FOREDRAGENE SAMMENDRAG AV FOREDRAGENE Da noen av de inviterte utstyrsprodusentene/foredragsholderne fikk kort tidsfrist, vil det for noen presentasjoner ikke foreligge sammendrag. SESJON 1: PRAKTISK ANVENDELSE AV

Detaljer

Måleavvik og sporbarhet

Måleavvik og sporbarhet Måleavvik og sporbarhet Målefeil/nøyaktighet, beregningsfeil, kalibrering, måleverdiomformere Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Måleavvik og sporbarhet Måleinstrumentets

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår" hos laksen

Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og vintersår hos laksen Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår" hos laksen RAPPORT-TITTEL RUBIN-fôret. Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår"

Detaljer

Mappeoppgave om sannsynlighet

Mappeoppgave om sannsynlighet Mappeoppgave om sannsynlighet Statistiske eksperimenter Første situasjon Vi kom frem til å bruke Yatzy som et spill vi ønsket å beregne sannsynlighet ut ifra. Vi valgte ut tre like og to par. Etter en

Detaljer

KROHNE Instrumentation Vann mengdemåling

KROHNE Instrumentation Vann mengdemåling KROHNE Instrumentation KROHNE Instrumentation Vann mengdemåling KROHNE Instrumentation Teknisk personell Roar Stormoen Avdelingssjef Olje & Gass Frode Endresen Salgssjef Region Vest Kristian Stang Salgs-ingeniør

Detaljer

UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK

UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK RAPPORTNUMMER 86.M.08 TI LOJENGELIGHET 7034 TRONDHEIM NTH 11 E: (07) 59 49 2 RAPPORTENS TITTEL

Detaljer

EKSAMEN I TMA4245 Statistikk

EKSAMEN I TMA4245 Statistikk Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 5 Faglig kontakt under eksamen: Turid Follestad (98 06 68 80/73 59 35 37) Hugo Hammer (45 21 01 84/73 59 77 74) Eirik

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 2. Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi

Detaljer

Instrument för målning av komprimeringen i grunnen. CompactoBar ALFA-040-050N/0827

Instrument för målning av komprimeringen i grunnen. CompactoBar ALFA-040-050N/0827 Instrument för målning av komprimeringen i grunnen CompactoBar ALFA-040-050N/0827 Innhold Innhold...1 1 Innledning...2 2 Slå på...2 3 Innstilling...2 3.1 Start CMV...2 3.2 Displayets lysstyrke...2 4 Start/stopp

Detaljer

Kunnskapsstatus og fremtidsperspektiver 2012

Kunnskapsstatus og fremtidsperspektiver 2012 KUNNSKAPSSTATUS OG FREMTIDSPERSPEKTIVER 2012 ALF O. BRUBAKK Kunnskapsstatus og fremtidsperspektiver 2012 GOD REISE HJEM - Is the end in sight for decompression research, say by the end of the century?

Detaljer

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080.

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 28. FEBRUAR 2005 TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR, TABELLER OG FORMLER I STATISTIKK (TAPIR FORLAG) OPPGAVESETTET BESTÅR AV 4 OPPGAVER PÅ

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: STK 1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Mandag 4. desember 2006. Tid for eksamen: 14.30 17.30. Oppgavesettet er

Detaljer

I tretten dager i iiiars ble det gjennomført et tørt. sinwlert metningsdykk i NUIs kammersystem. Dette var

I tretten dager i iiiars ble det gjennomført et tørt. sinwlert metningsdykk i NUIs kammersystem. Dette var tilleggstudier. U u formålene var soiii den gang å verifisere kvalitet på prosedyrer som trengs hvis det skulle bli nødvendig å ble anledningen benyttet for å verifisere kompetanse og oksmetniiigsdykk

Detaljer

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Arsen i fiskefôr er det et problem? Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,

Detaljer

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER AS Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg Telefon (05) 34 16 00 Telex: 42892 nutec n Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 10-92 Dato: 300492 Prosjekt nr: Revidert 260592

Detaljer

Tillegg til bruksanvisning på modell PR-D3. Gjelder DAB modulen på modell DPR 45 Hvordan bruke din digitale mottaker DAB 1. Trykk på knappen for Standby for å slå på din digitale mottaker. Dersom den digitale

Detaljer

ENC - 100. ENKEL AKSE og KLIPPE LENGDE KONTROLLER for PLATESAKSER

ENC - 100. ENKEL AKSE og KLIPPE LENGDE KONTROLLER for PLATESAKSER ENC - 100 ENKEL AKSE og KLIPPE LENGDE KONTROLLER for PLATESAKSER 1. GENERELLE SPESIFIKASJONER Membran tastatur med lang levetid. Klart og lett lesbart display. Viser hver av de 6 sifrene for aktuell og

Detaljer

1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI. Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd

1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI. Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd 1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI Forfatter: Olav Overvik, Møller kompetansesenter Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd Stikkord:

Detaljer

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2 SJØKRIGSSKOLEN Lørdag 16.09.06 UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående

Detaljer

Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans

Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans VG 25/9 2011 Statistisk inferens Mål: Trekke konklusjoner

Detaljer

Klassisk ANOVA/ lineær modell

Klassisk ANOVA/ lineær modell Anvendt medisinsk statistikk, vår 008: - Varianskomponenter - Sammensatt lineær modell med faste og tilfeldige effekter - Evt. faktoriell design Eirik Skogvoll Overlege, Klinikk for anestesi og akuttmedisin

Detaljer

Oppgave 13.1 (13.4:1)

Oppgave 13.1 (13.4:1) MOT310 Statistiske metoder 1, høsten 2006 Løsninger til regneøving nr. 11 (s. 1) Modell: Oppgave 13.1 (13.4:1) Y ij = µ i + ε ij, der ε ij uavh. N(0, σ 2 ) Boka opererer her med spesialtilfellet der man

Detaljer

Tiltak Hørselsvern. St.Olav 16. juni 2010. Odd Kr. Ø. Pettersen Forskningsjef SINTEF IKT Professor II NTNU

Tiltak Hørselsvern. St.Olav 16. juni 2010. Odd Kr. Ø. Pettersen Forskningsjef SINTEF IKT Professor II NTNU Tiltak Hørselsvern St.Olav 16. juni 2010 Odd Kr. Ø. Pettersen Forskningsjef SINTEF IKT Professor II NTNU IKT Midt-Norsk forum for arbeidsmedisinere. StOlav 16. juni 2010. 1 Øret (Figur fra Acoustic Noise

Detaljer

forskning Teknamedlemmer. feltet er Noen av norske. verdens Hvordan ypperste hva skjer med kroppen? forskere på dette Og noen av dem er

forskning Teknamedlemmer. feltet er Noen av norske. verdens Hvordan ypperste hva skjer med kroppen? forskere på dette Og noen av dem er trem T e k s t: A n n e G r e t e N o r d a l rem Hvordan påvirkes mennesket i ekstreme omgivelser hva skjer med kroppen? Noen av verdens ypperste forskere på dette feltet er norske. F o t o : T h o r

Detaljer

Eskeland Electronics AS

Eskeland Electronics AS Eskeland Electronics AS Etablert 1993 Adresse: Haugenvn. 10, 1400 Ski Leverandør av: Dataloggere Metalldetektorer Rør og kabelsøkere Lekkasjesøkere Radar for grunnundersøkelser Kurs i ledningsøking og

Detaljer

CO2- forgi*ning og dybderus. pco2. Hyperkapni 14.04.15 1. Hyperkapni CO2- forgi*ning KARBONDIOKSID - CO2 KL LEGE SINDRE EKREN

CO2- forgi*ning og dybderus. pco2. Hyperkapni 14.04.15 1. Hyperkapni CO2- forgi*ning KARBONDIOKSID - CO2 KL LEGE SINDRE EKREN KARBONDIOKSID - CO2 Forbrenningsprodukt i cellene, skilles ut i lungene CO2- forgi*ning og dybderus KL LEGE SINDRE EKREN CO2- konsentrasjonen er vanligvis 0,04 % i lu*, men den slger Ll ca 5 % i alveolene

Detaljer

Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser

Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 64-69 Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3, Lise Bjørkhaug 1 1 Seksjon for pediatri, Institutt for klinisk medisin

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i laksetrappa i Berrefossen i 2010

Registrering av laks og sjøørret i laksetrappa i Berrefossen i 2010 Registrering av laks og sjøørret i laksetrappa i Berrefossen i 2010 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Metode... 2 Resultat... 3 Diskusjon... 6 Referanser... 8 Sammendrag Fra 2. Juni til 16. Oktober 2010

Detaljer

Materialer og kjemi 1

Materialer og kjemi 1 Materialer og kjemi 1 Bruddseighet og sensitivitet for overflatefeil i kabeltråd Senior rådgiver Hans Lange SINTEF Materialer og kjemi Foredrag MainTech konferansen 2015-04-08 Materialer og kjemi 2 Oversikt

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr IEC 60479 serien IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr Del 1: Generelle forhold Del 2: Spesielle forhold Kapittel 4: Virkninger av vekselstrøm

Detaljer

Nutec. Nutec rapport 2-96. A. Hope, L. Aanderud, H. Sundland og A. Aakvaag. Væsketap ved dykking. Dykking med åpen varmtvannsdrakt i 1, 2 og 4 timer

Nutec. Nutec rapport 2-96. A. Hope, L. Aanderud, H. Sundland og A. Aakvaag. Væsketap ved dykking. Dykking med åpen varmtvannsdrakt i 1, 2 og 4 timer Nutec Nutec rapport 2-96 A. Hope, L. Aanderud, H. Sundland og A. Aakvaag Væsketap ved dykking. Dykking med åpen varmtvannsdrakt i 1, 2 og 4 timer * Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks

Detaljer

Innhold. Trykkfallssyke, lungesprengning og gassemboli. Hva er trykkfallssyke. Metning i vev. Bobler i ryggmarg. Trykkfallssyke. Page 1.

Innhold. Trykkfallssyke, lungesprengning og gassemboli. Hva er trykkfallssyke. Metning i vev. Bobler i ryggmarg. Trykkfallssyke. Page 1. Trykkfallssyke, lungesprengning og gassemboli Jan Risberg Innhold Trykkfallssyke Årsak Symptomer Førstehjelp Endelig behandling Lungesprengning og gassemboli Årsak Symptomer Førstehjelp Endelig behandling

Detaljer

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere.

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. 1 Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. Bakgrunnsteknikk [0002] Tørris blir under atmosfærisk trykk direkte

Detaljer

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kommunikasjon: t.p.hagen@medisin.uio.no

Detaljer

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner Reaksjonskinetikk. jodklokka Risiko fare Oltak Sikkerhetsrisiko:lav fare for øyeskade HMS ruoner Figur 1 :risikovurdering Innledning Hastigheten til en kjemisk reaksjon avhenger av flere faktorer: Reaksjonsmekanisme,

Detaljer

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt -resultater fra NORDISTEMI Nisha, Sigrun Halvorsen, Pavel Hoffmann, Carl Müller, Ellen Bøhmer, Sverre E. Kjeldsen, Reidar Bjørnerheim Oslo Universitetssykehus,

Detaljer

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol TØI rapport Forfatter: Arild Ragnøy Oslo 2002, 58 sider Sammendrag: Automatisk trafikkontroll () Bakgrunn og metode Mangelfull kunnskap om effekten av på fart Automatisk trafikkontroll () er benyttet til

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: STK1120 Statistiske metoder og dataanalyse 2. Eksamensdag: Mandag 30. mai 2005. Tid for eksamen: 14.30 17.30. Oppgavesettet er

Detaljer

Sannsynlighetsregning og Statistikk.

Sannsynlighetsregning og Statistikk. Sannsynlighetsregning og Statistikk. Leksjon Velkommen til dette kurset i sannsynlighetsregning og statistikk! Vi vil som lærebok benytte Gunnar G. Løvås:Statistikk for universiteter og høyskoler. I den

Detaljer

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Kurs i hematologi 18. 19. mai 2015 KS møtesenter, Oslo Kristin Husby, Spesialbioingeniør Prosjektet er utført ved Tverrfaglig

Detaljer

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:

Detaljer

Presisjonssprøyting mot frøugras i vårkorn bestemmelse av presisjonsnivå

Presisjonssprøyting mot frøugras i vårkorn bestemmelse av presisjonsnivå 24 T. W. Berge og H. Fykse / Grønn kunnskap 9 (2) Presisjonssprøyting mot frøugras i vårkorn bestemmelse av presisjonsnivå Therese With Berge 1), Haldor Fykse 2) / therese.berge@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Tiltak Hørselsvern. Øret. St.Olav 4. feb 2010. Odd Kr. Ø. Pettersen Forskningsjef SINTEF IKT Professor II NTNU IKT IKT

Tiltak Hørselsvern. Øret. St.Olav 4. feb 2010. Odd Kr. Ø. Pettersen Forskningsjef SINTEF IKT Professor II NTNU IKT IKT Tiltak Hørselsvern St.Olav 4. feb Odd Kr. Ø. Pettersen Forskningsjef SINTEF Professor II NTNU 1 Øret 2 1 Dype propper gir god dempning ( DI foam til høyre, tatt fra Limits to att. av Berger) 3 Dempingen

Detaljer

PULSOKSYMETER RAD-5 MASIMOSET BÆRBAR TYPE REVISJON: 13 10 2005

PULSOKSYMETER RAD-5 MASIMOSET BÆRBAR TYPE REVISJON: 13 10 2005 MED. TEKN. UTSTYR STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS HELSE STAVANGER HF KAPITTEL: PULSOKSYMETER RAD-5 MASIMOSET BÆRBAR TYPE REVISJON: 13 10 2005 ERSTATTER:30 08 2005 FAGLIG DOKUMENTANSVARLIG: GRETHE NORDBØ

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

Virkningsfulle tiltak for mer miljøvennlige arbeidsreiser i byer og tettsteder Eller hvordan få Thomas til å endre sine reisevaner?

Virkningsfulle tiltak for mer miljøvennlige arbeidsreiser i byer og tettsteder Eller hvordan få Thomas til å endre sine reisevaner? Virkningsfulle tiltak for mer miljøvennlige arbeidsreiser i byer og tettsteder Eller hvordan få Thomas til å endre sine reisevaner? Tom Erik Julsrud tej@toi.no Arbeidsreiser en voksende transportutfordring

Detaljer

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer