RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008

Transkript

1 RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS SAMMENDRAG I 2008 var aktivitetsnivået for metningsdykking på manntimer i metning. Dette er ca en halvering av aktivitetsnivået sammenlignet med 2007 (fig. 1). Det var ingen rapporteringspliktige personskader eller tilløp til faresituasjoner ved metningsdykking i 2008 (fig. 1). Det er forventet et gjennomsnittlig aktivitetsnivå ( manntimer i metning for metningsdykking) frem til I 2008 var aktivitetsnivået for overflateorientert dykking på 275 timer i vann, som er ca. en dobling sammenlignet med det rapporterte aktivitetsnivået for Det var ikke rapportert personskader eller tilløp til faresituasjoner ved denne type dykking i 2008 (fig. 4). Det er indikasjoner på at aktivitetsnivået for denne type dykking vil øke i INNLEDNING Petroleumstilsynet (Ptil) har opprettet flere databaser for å kunne registrere og systematisere opplysninger om hendelser i forbindelse med petroleumsvirksomheten. Innenfor bemannede undervannsoperasjoner er databasen DSYS etablert. Rapportering til DSYS skjer gjennom meldinger på NAV skjema med vedlegg, og via aktivitetsrapporter fra operatørselskapene (NORSOK U-100). Denne rapporten inneholder statistikk og analyser basert på data fra perioden STATISTIKK 3.1 Uønskede hendelser ved metningsdykking FIG.1 viser antall rapporterte uønskede hendelser ved metningsdykking i perioden De uønskede hendelsene er gruppert i: Personskader, dødsulykker og tilløp til hendelser(se definisjon i kapittel 5). Aktivitetsnivå er uttrykt som manntimer i metning. Figuren viser at det er et relativt lite antall personskader tilknyttet metningsdykkingen i perioden. De fleste rapporterte personskadene er av mindre alvorlig karakter. Alvorlige personskader er omtalt i fig. 2. I 2008 var det ingen rapporterte uønskede hendelser i form av personskader eller tilløp ved metningsdykking (fig 1). Dette representerer et lite antall uønskede hendelser når en tar i betraktning det relativt store volumet med metningsdykking som ble gjennomført dette året.

2 Fig 1

3 Ptil har inntrykk av at de rapporterte personskadene gir et reelt bilde av antall personskader ved metningsdykking i de senere årenere. Aktivitetsnivået for metningsdykking holdt seg på et stabilt høyt nivå fra 1985 til Fra 1994 og frem til 1996 var det en reduksjon i aktivitetsnivået ved denne type dykking sammenlignet med de foregående år. I den resterende perioden har aktivitetsnivået variert med en markert bunn i 2002, hvor aktivitetsnivået var det laveste som noen gang er innrapportert i OD-Ptil sammenheng. I 2006 og 2007 var det et høyt aktivitetsnivå (litt over manntimer i metning). Dette tilsvarer en femdobling av aktivitetsnivået sammenlignet med det foregående år og ca 45 % større aktivitet sammenlignet med gjennomsnitlige aktivitetsnivået pr år ( manntimer i metning, tilsvarende ca 180 fartøysdøgn) de siste 20 år. Det er forventet et gjennomsnittlig aktivitetsnivå for metningsdykking i Metningsdykking på norsk kontinentalsokkel antas å holde seg på et gjennomsnitlig nivå fram til Dødsfall og trykkfallsyke ved metningsdykking FIG.2 viser antall dødsfall og tilfeller av trykkfallsyke ved metningsdykking i perioden Aktivitetsnivå er uttrykt som manntimer i metning. Figuren viser at det er rapporterte et tilfelle av trykkfallsyke ved metningsdykking de siste 16 årene. Siste dødsfall tilknyttet denne type dykking var i 1987.

4 Fig 2

5 3.3 Personskader ved metningsdykking FIG.3 viser type personskade som er registrert ved metningsdykking i perioden I denne perioden er det gjennomført metningsdykking etter standardiserte rammer for slik dykking. Figuren viser at det er sårskader og muskel/leddsmerter som er registrert som de mest fremtredende personskader i perioden Utenom personskadene som er vist i Fig 3, er det rapportert 197 tilfeller av ytre øregangsbetennelser i perioden. Disse inngår ikke i denne statistikken. Øregangsbetennelser blir registrert i Ptils database over arbeidsbetinget sykdom (MOAS). Fig 3 PERSONSKADER VED METNINGSDYKKING PERSONAL INJURIES IN SATURATION DIVING Varmeskade Heat caused injury Trykkfallsyke Decomp. sickness Sveiseblindhet Arc eye Sårskade Wounds Muskel/Leddsmerter Pain in muscle/joint Knokkelbrudd Bone breakage Død Death Bevisstløshet Unconsciousness Barotraume/komp. Barotrauma/comp. Barotraume/dekomp Barotrauma/decomp Annen sykdom/skade Other injury Antall hendelser Number of accidents

6 3.4 Uønskede hendelser ved overflateorientert dykking FIG.4 viser antall uønskede hendelser ved overflateorientert dykking i perioden Hendelsene er gruppert i: Personskader, dødsulykker og tilløp. Aktivitetsnivå er uttrykt som manntimer i vann. Det er rapportert et lavt antall hendelser ved overflateorientert dykking sammenlignet med metningsdykking (FIG.1). Aktivitetsnivået og antall hendelser for overflateorientert dykking er merkbart redusert i perioden 1992 til I 2008 var aktivitetsnivået for overflateorientert dykking på 275 timer i vann, som er en litt over en dobling sammenlignet med det rapporterte aktivitetsnivået for Det er ikke rapportert noen personskader eller tilløp til faresituasjoner ved denne type dykking siden 1999, i tråd med et lavt aktivitetsnivå for overflateorientert dykking i perioden. Det er indikasjoner på at aktivitetsnivået for denne type dykking vil øke i Fig.4

7 3.5 Dødsfall og trykkfallsyke ved overflateorientert dykking FIG.5 viser dødsulykker og tilfeller av trykkfallsyke ved overflateorientert dykking i perioden Aktivitetsnivået er uttrykt som manntimer i vann. Det er ingen dødsulykker i denne perioden. Figuren viser få tilfeller av trykkfallsyke fra , som også er i samsvar med et lavt aktivitetsnivå av overflateorientert dykking i denne perioden. I 1999 ble det rapportert en alvorlig trykkfallsyke i forbindelse med nitrox dykking. Det er ikke rapportert noen tilfeller av trykkfallsyke i Fig 4

8 4 ÅRSAKSANALYSE I 1992 innførte Ptil et vedlegg til Rikstrygdeverkets skjema for rapportering av hendelser ved bemannede undervannsoperasjoner. Dette vedlegget er tilpasset dagens versjon av DSYS. Ptil har gjennomgått alle registrerte skaderapporter i perioden og strukturert dataene i henhold til dagens versjon av DSYS. Fordi ikke alle dataene er samlet inn i henhold til den nye rapporteringsformen, er det usikkerheter vedrørende konklusjonene fra denne delen av rapporten. 4.1 Formål med dykket - metningsdykking FIG.6 viser fordeling av uønskede hendelser basert på formål med dykket ved metningsdykking i periodene og Figuren viser at de fleste hendelser ved metningsdykking skjer ved konstruksjonsarbeid i begge periodene. Den viser også en markert økning i antall hendelser tilknyttet konstruksjons- og reparasjonsvirksomhet i perioden , men redusert antall hendelser i forbindelse med inspeksjon, sveising og vedlikehold denne perioden. Dette er i tråd med aktivitetsnivået ved konstruksjons- og reparasjonsdykking og inspeksjonsdykking i de to periodene.

9 Fig. 6

10 4.2 Hendelser relatert til faser i dykkeoperasjonen ved metningsdykking FIG.7 viser fordeling av uønskede hendelser basert på fase i dykkeoperasjonen ved metningsdykking i perioden Figuren viser at de fleste hendelser ved metningsdykking skjer i bunnfasen.

11 Fig 5 UØNSKEDE HENDELSER RELATERT TIL FASE I DYKKEOPERASJONEN UNDESIRED EVENTS RELATED TO PHASE IN DIVING OPERATION 8 % 5 % 11 % 3 % N=243 Før/Etter dykket Pre/Post dive Kompresjon Compression Bunnfase Storage Dekompresjon Decompression Ukjent Unknown 73 %

12 4.3 Hendelser relatert til systemfeil ved metningsdykking FIG.8 viser fordeling av uønskede hendelser basert på systemfeil ved metningsdykking i perioden Figuren viser at det i perioden er registrert størst antall hendelser ved systemfeilene Gassforsyningsanlegg og "Personlig dykkeutstyr Fig 6 UØNSKEDE HENDELSER RELATERT TIL SYSTEMFEIL VED METNINGSDYKKING UNDESIRED EVENTS RELATED TO SYSTEM FAILURE IN SATURATION DIVING Verktøy Tools Varmtvannsanlegg Hot water sup. syst. Ukjent Unknown Skip u. dykkeanlegg The vessel Personlig dykkeutstyr Pers. diving equip. Kondisjon. anlegg Life support system Dykkeklokke Divingbell Kammeranlegg Chamber system Håndteringsanlegg Handling system Undervannskammer Habitat Gassfors. anlegg Gas supply syst DP-system Antall hendelser Number of accidental events

13 5 DEFINISJONER Definisjon av noen begreper som blir brukt i rapporten. Uønsket hendelse Personskade Tilløp En uønsket hendelse er et begrep som omfatter dødsulykker, personskader som krever medisinsk behandling (ytre øregangsbetennelser er ikke medregnet), førstehjelp eller som medfører fravær inn i neste 12 timers skift. Begrepet inkluderer også tilløp til en faresituasjon. En personskade er et tilfelle som krever medisinsk behandling (ytre øregangsbetennelser er ikke medregnet), førstehjelp eller medfører fravær inn i neste 12 timers skift. Tilløp er en faresituasjon som under ubetydelig endrede omstendigheter kunne ha ført til dødsfall eller alvorlig personskade.