Arbeidsdykkere skal ha utdanning fra en arbeidsdykkerskole, og dykkersertifikat som fritidsdykker kan dermed ikke brukes.

Transkript

1 Side 1 av 9 Direktoratet for Arbeidstilsynet Kontroll og veiledning om arbeidsmiljø Dykking Konkrete råd Arbeidsdykkere skal ha utdanning fra en arbeidsdykkerskole, og dykkersertifikat som fritidsdykker kan dermed ikke brukes. Alle arbeidsdykkere skal hvert år gjennomføre helseundersøkelse av en dykkerlege som er godkjent av Helsedirektoratet. Hva er arbeidsdykking? Ved arbeidsdykking utfører en fagperson et arbeidsoppdrag under vann ved hjelp av tilført pustegass. Dette kan være luft eller annen gassblanding tilført fra overflaten eller fra medbragte flasker, for eksempel apparatdykking, flaskedykking eller selvforsynt (scuba). Overflateforsynt dykking er den vanligste dykkemetoden innen arbeidsdykking, mens selvforsynt dykking er regelen innen fritidsdykking. Fridykking hvor dykkeren holder pusten, regnes ikke som arbeidsdykking. Helse og risiko Alle arbeidsdykkere skal hvert år gjennomføre helseundersøkelse av dykkerlege som er godkjent av Helsedirektoratet. Det kreves gyldig helseerklæring for å kunne utføre oppdrag som dykker. I tillegg kreves det dykkerbevis som dekker den dykkeaktiviteten som skal utføres. Her finner du liste over godkjente dykkerleger (dykkemedisin.no) Arbeidstilsynet har to dybdebegrensninger: Inntil 30 meter dykking med dykkerbevis klasse A Inntil 50 meter med dykkerbevis klasse B

2 Side 2 av 9 Risikoen øker med dybden. Fra 30 meter gir deltrykket av nitrogen i pusteluften økende sannsynlighet for dybderus. Fra 30 meter øker også behovet for dekompresjonsstopp under oppstigningen, og det er krav om trykkammer på dykkestedet unntatt for helt korte dykk, jamfør Norske dykke- og behandlingstabeller. Andre risikoforhold er drukning, oksygenforgiftning, og trykkfallsyke (TFS) med gassbobler i blod og vev fra oppstigningen. Det er også risiko for skade på hørsel og lunger. Gjentatte dykk samme dag og dykking fortløpende mer enn tre dager, har vist seg å øke risiko for trykkfallssyke, særlig ved belastende dykking. Yrkesskadeforsikringen dekker skade og sykdom forårsaket av arbeidsulykke, samt sykdom fra endringer i omgivende trykk. Opplæringen av dykkere til henholdsvis arbeidsdykking og fritidsdykking har ulik målsetting og derfor ulikt innhold. Det skyldes at dykking innen de to kategorier vil være av ulik art. Arbeidstilsynet krever derfor at en arbeidsdykker skal ha utdanning fra en arbeidsdykkerskole. Dersom regelverket følges og dykkeoperasjonen er godt planlagt og organisert, kan innaskjærs arbeidsdykking utføres med akseptabel risiko. Ansvar Arbeidsgiver i dykkevirksomheten har ansvar for arbeidsmiljø og sikkerhet ved undervannsarbeid, og må etablere barrierer for å hindre skade eller død. Hvis flere dykkevirksomheter utfører dykkeoppdrag i fellesskap, skal de skriftlig utpeke en hovedbedrift som skal samordne plikter og tiltak som følger av bestemmelsene om sikkerhet og helse ved arbeid under vann eller økt omgivende trykk, jfr. forskrift om utførelse av arbeid (lenke) Forskriften gjelder også for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere, såkalte enkeltpersonsforetak. Dykkerleder ivaretar arbeidsgivers ansvar for dykkerens sikkerhet under dykkeoperasjonen. Ved dugnader under vann, der eksempelvis en sportsdykkerklubb tjener litt til klubbkassen, anses som en virksomhet mens dugnaden pågår. Dykkerklubben må derfor følge arbeidsmiljøregelverket mens dugnaden pågår.

3 Side 3 av 9 Annet ansvar ved undervannsarbeid Oppdragsgiver har ansvar for å påse at dykkevirksomheten som oppdragstaker har et fungerende internkontrollsystem, jf. internkontrollforskriften 6 annet ledd. Ut over dette har ikke oppdragsgiver noe ansvar for å påse at den enkelte dykkervirksomhet følger lov, forskrift og egne prosedyrer. Unntak fra dette gjelder der byggherreforskriften får anvendelse. Arbeidstilsynet anbefaler likevel at oppdragsgiver i kontrakten stiller krav til dykkevirksomheten og fastsetter rett til å kontrollere dykkearbeidet. For arbeid som omfattes av byggherreforskriften har byggherren i følge denne forskriften et selvstendig og overordnet ansvar for at hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) på bygge- eller anleggsplassen blir ivaretatt. Det gjelder også bygge- eller anleggsarbeid, herunder vedlikeholdsarbeid under vann. Byggherren skal stille krav om at virksomheten som er oppdragstaker driver et systematisk helse-, miljøog sikkerhetsarbeid i henhold til internkontrollforskriften. SHA-plan er en skriftlig plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø som beskriver hvordan risikoforholdene i prosjektet skal håndteres. En SHAplan skal lages for alle bygge- eller anleggsprosjekter før arbeidet starter. Planen skal blant annet beskrive risiko og tiltak ved undervannsarbeid som omfattes av begrepet bygge- og anleggsarbeid, inkludert vedlikehold. Byggherren/koordinator har plikt til å påse at dykkevirksomheten gjennomfører SHA-planen. Barrierer mot ulykker og helseskader Her omtales 10 barrierer for å jobbe sikkert og hindre helseskader eller ulykker. Barriere 1: Planlegging, risikovurdering og tiltak Arbeidsgiver skal før oppstart av arbeidet planlegge og risikovurdere dykkeoperasjonen Arbeidsgiver må først kartlegge de farer og problemer oppdraget kan innebære, på bakgrunn av dette vurdere risikoen for skade på eller fare for dykkerens og andre involverte arbeidstakeres helse og sikkerhet, planlegge operasjonen og iverksette tiltak, slik at dykkingen kan utføres sikkert. Risikovurderingen skal gjøres i samarbeid med dykkerne og andre arbeidstakere og deres representanter. Risikovurderingen skal være skriftlig. Ved planlegging av dykkeoperasjoner skal godkjent dykkerlege konsulteres dersom det er behov for dette.

4 Side 4 av 9 På bakgrunn av risikovurderingen skal det utarbeides sikkerhetsprosedyrer for sikker dykking. Prosedyrene skal vise til de dykketabeller og behandlingstabeller som benyttes. Arbeidsgiver skal påse at de som deltar i dykkeoperasjonen har god kjennskap til prosedyrene. Dersom det oppstår endringer i planene, f.eks. en tilleggsoppgave, bør det utføres ny risikovurdering (SHA-plan) og vurdere behov for utstyr, prosedyre, bemanning osv. Arbeidsgiver skal også lage en beredskapsplan som blant annet viser hvordan man får en dykker som trenger hjelp i sikkerhet, se barriere 4 nedenfor. En skriftlig arbeidsinstruks skal utarbeides for det enkelte arbeidsoppdrag og skal blant annet inneholde: beskrivelse av arbeidsoppdraget fremgangsmåten for sikker gjennomføring spesielle forhold som kan påvirke den aktuelle arbeidssituasjonen hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes hvilke kvalifikasjoner dykkeren må ha for sikker gjennomføring av oppdraget Instruksen skal utarbeides for de forhold dykkeoperasjonen skal utføres under. Den skal gjøres kjent for de berørte arbeidstakerne og overleveres i god tid før arbeidet igangsettes. Overflateforsynt dykking anbefales ved alle typer arbeidsdykking, og særlig ved risiko for at dykkeren kan sette seg fast. Det er både ved fylling av trykkluftflasker og ved luftkompressor som forsyner dykkeren med luft gjennom en slange viktig å unngå at eksos forurenser pusteluften. Selvforsynt dykking («scuba») medfører større risiko enn overflateforsynt dykking. Man må derfor ved slik dykking sette i verk tiltak som sikrer tilstrekkelig sikkerhet og beredskap. Alarm skal varsle dersom trykket i pustegasstilførselen blir for lavt. Selvforsynt dykking må ikke planlegges med dekompresjonsstopp i vann. Barriere 2: Kvalifikasjoner Dykkere skal ha dykkerbevis/dykkersertifikat for den dykkeaktiviteten som skal utføres, gyldig helseerklæring, og nødvendig tilleggsopplæring og øvelse. Helseerklæringen må fornyes hvert år for å være gyldig. Arbeidsdykkere: Arbeidsdykkerskolene utsteder dykkerbevis klasse A (sju uker) og dykkerbevis klasse B (16 uker), samt bevis for fagopplæring

5 Side 5 av 9 for redningsdykking, anleggsarbeid, heving av fartøy, bruk av slamsuger m.m. Arbeidstilsynet legger til grunn at det ved ervervsmessig arbeidsdykking i hovedsak kreves dykkerbevis klasse B/dykkersertifikat klasse 1 og gyldig helseerklæring. Dykkere kan fortsatt benytte dykkersertifikater som er utstedt før Utenlandske dykkere skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet for å kunne utføre arbeidsdykking i Norge. Dykkerleder: Dykkerleder skal ha nødvendig erfaring, kunnskaper/dykkerlederkurs, men må ikke ha gyldig helseerklæring, hvis han/hun ikke skal utføre dykking. Lineholder: Lineholder er en oppgave/funksjon i dykkerlaget med krav til kvalifikasjoner. skal ha god kunnskap om dykking og om den aktuelle dykkeoperasjonen samt kjenne regelverket og sikkerhetsprosedyrene. Lineholder skal kjenne linesignalene og kunne bruke dem.instruktører i fritidsdykking har egne opplæringskrav og sertifikater. Barriere 3: Bemanning Dykkeroperasjonen skal utføres av minst tre dykkere med relevant og gyldig dykkerbevis/dykkersertifikat: dykkeleder, dykker og beredskapsdykker. Barriere 4: Beredskap Beredskapsplan skal utarbeides og vise hvordan man får en dykker som trenger hjelp, i sikkerhet. Talekommunikasjon og tilstrekkelig pusteluftforsyning ved nød er viktige deler av beredskapen. Nødprosedyren må inneholde en beskrivelse av den enkeltes oppgaver og plikter i en nødssituasjon. Av andre elementer i beredskapen kan nevnes line til dykkeren, oppstigningssystem, beredskapsdykker, kniv, enkel dropp av bly, utstyr for å heise dykkeren opp av vannet, oksygen til dykkeren under syketransport, og trykkammer. Arbeidsgiver skal gi opplæring i beredskapsplanen og i oppgaver den enkelte har i en ulykkes- eller faresituasjon. Arbeidsgiver skal også påse at det holdes beredskapsøvelser. Beredskapsdykker (reservedykker) skal være klar til øyeblikkelig assistanse. Barrierer 5: Overvåking av dykkeoperasjoner Når dykking pågår skal det være kontinuerlig overvåking av dykkere samt talekommunikasjon mellom dykkeleder og dykkeren. Det skal i tillegg benyttes line med mindre dette vil redusere sikkerheten.

6 Side 6 av 9 Lineholder skal ha kontakt med dykker via livline. Dykkestedet skal markeres for å hindre at uvedkommende kommer inn i dykkeområdet. Barriere 6: Dykke- og behandlingstabeller Anerkjente dykke- og behandlingstabeller for sikker dykking skal følges. Man skal ha én dykkefri dag hver tredje dag hvis det dykkes gjentatte dykk over flere dager på rad hvorav minst et av disse er belastende. Med belastende dykking forstås: a) dykk dypere enn 30 meter b) mer enn 15 min dekompresjonsstopp c) dykkeren har anstrengt seg mye d) dykkeren har vært kald (frosset) under dekompresjonen Gjentatte dykk anbefales begrenset til ett, eventuelt to dykk. Begrensningen gjelder ikke dykk til 9 meter. Et sikkerhetsstopp på 3 meter i tillegg til dykketabellene regnes ikke som dekompresjonsstopp. Barriere 7: Trykkammer Trykkammer skal finnes klart til bruk på dykkestedet ved dekompresjonsdykking. Arbeidsgiver har ansvar for å velge et egnet trykkammer (størrelse og utforming) basert på risikovurderingen. Barriere 8: Kommunikasjon Det skal være talekommunikasjon mellom dykker og dykkeleder på et språk begge forstår. Det skal i tillegg benyttes line, med mindre dette reduserer sikkerheten. Det skal være avtalt linesignaler og gis opplæring og øvelse i bruken av disse. Barriere 9: Reservepustegass Det skal være tilstrekkelig reservepustegass til at dykkeren kan komme seg til en sikker plass. Dersom det oppstår et kritisk trykkfall på lufttilførselen (pustegassen) til dykkeren, skal dette varsles med et signal. Barriere 10: Utstyr Både dykkerens utstyr og arbeidsutstyret skal være egnet til oppgaven og i god stand. Det skal regelmessig vedlikeholdes og kontrolleres. Vedlikeholdet og kontrollen skal dokumenteres. Dykkeren skal ha fått nødvendig opplæring i bruken av utstyret.

7 Side 7 av 9 Dokumentasjon Virksomheten skal ha tilgjengelig en samlet dokumentasjon som inneholder a) organisasjonsplan b) plikter c) gjennomført risikovurdering d) sikkerhetsprosedyrer e) beredskapsplaner, inkludert nødprosedyrer f) arbeidsinstrukser g) prosedyre for rapportering av ulykker h) dykke- og behandlingstabeller i) loggføring av dykkeoperasjoner j) vedlikeholdsrutiner og kontrollbok Melding om dykking med dekompresjonsstopp Kortfattet melding om dykkeoppdrag med dekompresjonsstopp i vann sendes til post@arbeidstilsynet.no med: Tittel (Dykking med dekompresjonsstopp) Navn på dykkevirksomheten Adresse til dykkestedet Når dykkingen starter Varighet Kort beskrivelse av oppdraget. Meldingen gir grunnlag for tilsyn fra Arbeidstilsynet. Oversikt over regelverk Kapittel 26 i forskrift om utførelse av arbeid inneholder de fleste bestemmelsene om dykking/arbeid under vann. Her finner du en oversikt over aktuelt regelverk. Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 2-1: Arbeidstakernes medvirkning 7-1, 7-2, 7-3: Risikovurdering 8-2: Kvalifikasjons- og tilleggskrav til opplæring

8 Side 8 av : Tilleggskrav om arbeidsinstruks Forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 1, 25, 26 og 32 Kp. 1: Innledende bestemmelser: 1-2: Virkeområde 1-3: Hvem forskriften retter seg mot 1-4: Definisjoner som er relevant for undervannsarbeid: 7) beredskapsdykker 11) dekompresjon 12) dykkerklokke 13) dykkeoperasjon 14) dykkeslange (umbilical) 19) forsøksdykking 28) klokkeløp 36) metningsdykking 38) overflateforsynt dykking 40) redningsdykker 42) selvforsynt dykking 47) trykkperiode i dykking. Kp. 25: Krav om kontroll, merking og fylling av pusteluft til dykking og åndedrettsvern Kp. 26: Inneholder de fleste bestemmelser for arbeid under vann/dykking. Forskrift om tiltaks- og grenseverdier 5-5 Grenseverdi for pusteluft fra fyllingsanlegg Forskrift om administrative ordninger Kp. 8: Krav til opplæringsvirksomhet og sakkyndig virksomhet: 8-3 til 8-7. Kp. 9: Utlendingers adgang til å utføre arbeid under vann eller økt omgivende trykk Krav til kontroll av flasker for pusteluft til dykking og åndedrettsvern: Kp. 13: Vilkår for godkjenning m.m Kontrollstempling og tilbaketrekning av godkjenning av virksomhet som skal drive kontroll av trykkluftflasker til dykking og åndedrettsvern. Tilsynsmyndigheter Arbeidsdykking innaskjærs, unntatt ved petroleumsanleggene, kontrolleres av Arbeidstilsynet. Regelverket for innaskjærs

9 Side 9 av 9 arbeidsdykking er hjemlet i arbeidsmiljøloven. Det er gjort noen unntak i virkeområdet, blant annet for dykking som militær aktivitet. Forsvaret har egne bestemmelser for dykking (SUP 12(C)). Arbeidsdykking i petroleumsvirksomheten kontrolleres av Petroleumstilsynet, og omfatter norsk sokkel samt de åtte petroleumsanleggene på land. Regelverket er petroleumsloven med forskrifter og flere NORSOK-standarder. Fritidsdykking kontrolleres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Regelverket er produktkontrolloven og forskrift om sikkerhet ved sportsdykking. Del denne saken: Facebook Twitter Tips en venn