Rapport. Yrkesskader i politi- og lensmannsetaten mars 2007

Transkript

1 Rapport 13. mars 2007 Yrkesskader i politi- og lensmannsetaten 2006 Innledende kommentarer Denne rapporten tar utgangspunkt i de foregående års rapporter, og vil til dels ha samme oppbygning. Årets rapport skiller seg fra tidligere år ved at politidistrikter og særorgan for første gang har rapportert særskilt om innholdet i kategoriene annet og andre og uspesifiserte skader. Det er avdekket et betydelig antall feilføringer som nå er rettet. Dette medfører at tallene for 2006 er mer korrekte enn tidligere, men de er ikke lenger direkte sammenlignbare med tidligere år. I gjennomgangen vil det derfor bli fokusert på fordelingen av ulike forhold i Det vil i tillegg bli gjort sammenligning over tid der det er mulig. Yrkesskade i politi- og lensmannsetaten skal forstås som legemsskade eller sykdom som er forårsaket av en arbeidsulykke. Med ulykke forstås plutselig og uventet ytre påkjenning eller belastning som ligger utenfor rammen av ordinær arbeidsprestasjon. Også psykiske problemer som følge av belastende oppdrag er å anse som yrkesskade. Yrkesskader i politi- og lensmannsetaten ble registrert på eget skjema av politidistriktene og innrapportert til Justisdepartementet fra Fra 1997 ble skjemaene sendt til Hovedbedriftshelsetjenesten (HBHT), frem til 2002 da Politidirektoratet (POD) ble mottaker for politidistriktenes registreringer. POD startet med å registrere fordeling på ulike skadekategorier fra Politiets datatjeneste og POD har utarbeidet et elektronisk program for behandling av HMS-avvik, der også yrkesskader registreres. Fra ble Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging

2 2 alle politidistrikter bedt om å rapportere HMS-avvik via HMS-modulen i Turnus, tjeneste og arbeidstidsskjemaet (TTA). Selve registreringsskjemaet er utbedret og skadekategoriene er til dels endret ved det nye programmet. Tallene er hentet fra TTA-registeret, Politihøgskolen og Politiets data- og materielltjeneste. Alle politidistrikter har innrapportert i forhold til HMS-avvik i Mørketall vil imidlertid alltid forekomme i et tallmateriale. Nye registreringsrutiner kan influere både positivt og negativt i forhold til faktisk registrering. Nye rutiner fører ofte med seg usikkerhet og motstand, noe som kan føre til underrapportering. Samtidig kan det nye systemet ha ført til økt fokus på problemstillinger rundt HMS-avvik, og dermed medføre mer samvittighetsfulle registreringer enn tidligere. 23 politidistrikter/særorgan har rapportert om innhold i sekkepostene annet og andre og uspesifiserte skader for Oversikt over avvik mellom opprinnelige og korrigerte tall følger i vedlegg. Utvikling av antall yrkesskader Figuren under viser en oversikt over antallet yrkesskader innrapportert i perioden fra 1995 til Statistikken gir ikke opplysninger om skadens alvorlighetsgrad. Skadene spenner fra de mest alvorlige til relativt bagatellmessige forhold. I 2006 ble det rapportert inn 486 yrkesskader. Som det fremgår av figuren, har antallet yrkesskader blitt redusert de siste tre årene. Den registrerte situasjonen for yrkesskader ligger litt lavere enn for perioden og er nær gjennomsnittet for hele perioden Årene 1999, 2003 og 2004 utmerker seg som år med spesielt mange registrerte yrkesskader, henholdsvis 554, 561 og 558. Øvrige år har antallet ligget relativ stabilt mellom ca 450 og 500 skader i året. Det er ingen spesielle hendelser som naturlig kan forklare svingningene i yrkesskadestatistikken. Fra 2006 har Oslo politidistrikt tatt i bruk samme program som de øvrige politidistriktene, slik at de samme registreringsrutinene nå benyttes i alle politidistrikter. Nye registreringsrutiner kan ha ført til økt fokus og bevisstgjøring. Store variasjoner i antall saker som er innrapportert til POD, tyder på at praksis for egenrapportering er ulik i politidistriktene.

3 3 Yrkesskader i politi- og lensmannsetaten Ser vi utviklingen av registrerte yrkesskader i perioden, har det vært en økning på ca. 9 prosent. Antall ansatte i politi og lensmannsetaten økte i samme periode med over 20 prosent fra ansatte i 1995 til ansatte (målt i årsverk) i Ser vi på yrkesskade i forhold til antall ansatte var skadefrekvensen 39,3 pr ansatte i 2006, mens den var 45,8 i Skadefrekvensen har relativt sett gått ned. Yrkesskade fordelt etter ulike gjøremål, hvordan skaden er skjedd og skadens art For å kunne gi en god analyse over utvikling, må samme kategorisering følges over et lengre tidsrom. Som tidligere nevnt, ble registreringsrutinene endret og skadekategoriene justert fra Dataene for 2006 har fått ytterligere økt pålitelighet enn tidligere år som følge av at feilføringer i annet -kategoriene er flyttet til de riktige kategoriene. I denne rapporten vil vi derfor fokusere på 2006 og sammenligne dette med 2004 og 2005 der det er hensiktsmessig. Dataene fra disse to årene er dog ikke kvalitetssikret på samme måte som i 2006, og tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Når det rapporteres om yrkesskade, registreres det hvilket gjøremål den utsatte utførte da ulykken inntraff. Det er viktig å være oppmerksom på at det ofte er snakk om små tall for de enkelte kategoriene i denne statistikken, og at eventuelle tilfeldige og/eller feilregistreringer kan slå sterkt ut relativt sett. Det er også viktig å være oppmerksom på at det fortsatt forekommer enkelte tolkningsmuligheter i datamaterialet som en følge av at enkelte politidistrikt ikke fullt ut har benyttet de nye rapporteringsrutinene for 2004.

4 4 Figuren under viser fordelingen av yrkesskader etter gjøremål slik det er rapportert inn for 2006: Personskade 2006, fordelt etter gjøremål Utrykning 5 % Vakthold 3 % Verksted/vedlikehold Annet 1 Fremstillinger 3 % Trening 24 % Kontorarbeid/indretjeneste 7 % Massetjeneste Transport 6 % Trafikktjeneste 4 % Ransaking/pågripelse 36 % Vi har valgt å sammenligne årets tall, med fjorårets som står i parentes. Statistikken viser at det skjer flest yrkesskader ved ransaking og pågripelse. Dette utgjør 36 prosent (32). De fleste yrkesskader kommer altså som en følge av direkte konfrontasjon med personer. Den andre store kategorien som forårsaker yrkesskader i politi- og lensmannsetaten, er trening. Denne kategorien utgjør 24 prosent (27) av det totale antall skader. Kategorien trening inneholder all form for trening, både operativ trening og fysisk trening for øvrig. 5 prosent (4) av skadene pådras under utrykning, 4 prosent (1) ved trafikktjeneste, 6 prosent (6) ved transportoppdrag, 3 prosent (3) ved fremstilling, 7 prosent (4) ved kontorarbeid/indretjeneste, 3 prosent (1) ved vakthold og 1 prosent (1) ved massetjeneste. Samlekategorien annet utgjør 11 prosent (20) av det totale antallet skader. Det er relativt små endringer fra 2005 til Kategorien annet utgjorde 19 prosent før feilføringer ble tatt ut. Sakene som var feilført, omfatter i hovedsak skader oppstått under ransaking/pågripelse og trening, altså de to største kategoriene.

5 5 Utviklingen er også relativt stabil fra 2004 til For de fleste kategoriene utgjør endringene 0-3 prosent over toårsperioden. Hvis vi ser nærmere på hvordan skadene skjer, er det i 2006 følgende fordeling: Personskade 2006, fordelt hvordan skjedd Slag 16 % Annet 34 % Spark 1 Kloring, lugging, kveling 3 % Stikk/kutt 2 % Skudd/prosjektil 2 % Sprøyte/kanyle Spytt/blod 4 % Kollisjon etc. 8 % Brann Forgiftning Fall 18 % Flest skader ser vi ligger inn under samlekategorien annet, som utgjør 34 prosent (52) av det totale antallet. Andre store grupper er skader som har skjedd ved fall 18 prosent (13), slag 16 prosent (9), kollisjoner 8 prosent (8) og spark 10 prosent (7). Skader påført ved stikk eller kutt utgjør 2 prosent (2), mens skader påført som en følge av kontakt med spytt eller blod utgjorde 4 prosent (4). 1 prosent (1) av skadene skyldes at tjenestemenn har stukket seg på sprøyter eller kanyler, 1 prosent (1) er en følge av forgiftning, mens 3 prosent (1) skjer ved kloring, lugging eller kveleforsøk. Skader som en følge av skudd eller prosjektiler, utgjør 2 prosent (1) av det totale antallet, noe som utgjør 11 tilfeller. Det er relativt små endringer fra 2005 til Kategorien annet utgjorde hele 40 prosent før feilføringer ble tatt ut. De feilførte sakene er i hovedsak fordelt på skader oppstått ved fall, slag, spark og kollisjoner, det vil si de største kategoriene.

6 6 Utviklingen er også relativt stabil over toårsperioden fra 2004 til For de fleste kategoriene utgjør endringene 0-3 prosent. Hvis vi ser på hva slags skade tjenestemennene pådrar seg, får vi i 2006 følgende fordeling: Personskade 2006, fordelt etter skadens art Psykiske ettervirkninger 4 % Akutt forgiftning Kuldeskade Varmeskade Knokkelbrudd 7 % Annet 1 Andre og uspesifiserte skader 17 % Bløtdelsskade uten sår/klemskade 15 % Forstuing/forvridning 25 % Tap av legemsdel Sårskade 2 Forstuing er den vanligste skaden, og utgjør 25 prosent (27) av det totale. Andre vanlige skadeformer er sårskader og klemskader på henholdsvis 21 (15) og 15 prosent (15). Bruddskader utgjør 7 prosent (7), mens psykiske ettervirkninger utgjør 4 prosent (0). Forgiftning utgjør 1 prosent (1). Kategoriene tap av legemsdel, varmeskade og kuldeskade utgjør her 0 prosent (0), men utgjør henholdsvis 1, 2 og 2 saker. Oppsamlingskategorien annet utgjør 10 prosent (20). Det finnes også en annen sekkepost, andre og uspesifiserte skader, som utgjør 17 prosent (15). Det er uklart hva forskjellen på disse to samlekategoriene består i. Det er relativt små endringer fra 2005 til Kategorien annet utgjorde 16 prosent før feilføringer ble tatt ut. De feilførte sakene er flyttet til de riktige kategoriene, og omfatter i hovedsak forstuing, sårskader og klemskader. Utviklingen er også relativt stabil fra 2004 til For de fleste kategoriene utgjør de samlede endringene 0-3 prosent over toårsperioden. Et unntak er andre og uspesifiserte skader som var 4 prosent lavere i 2004 enn i 2006.

7 7 Oppsummering og anbefalinger Gjennomgang av tallmaterialet for hele perioden fra 1995 til i dag, viser at antall registrerte yrkesskader i de fleste årene har ligget stabilt på mellom ca. 450 og 500 pr. år. Antall skader har økt med ca. 9 prosent, men skadefrekvensen pr ansatte er redusert fra nesten 46 prosent i 1995 til under 40 prosent i Utviklingen fra 2004 til 2006 har følgende hovedtrekk: Antall skader har gått noe ned, fra 558 i 2004 til 486 i Ransaking/pågripelse og trening er gjøremålene med flest skader. Fordelt etter hvordan skade er skjedd, utgjør fall, kollisjon, slag og spark de største spesifiserte kategoriene. Forstuing, sårskade og klemskade er de vanligste skadetypene. Gjennomgang av sekkepostene annet og andre og uspesifiserte skader for 2006 har avdekket en betydelig andel feilføringer av hendelser som nå er overført til de riktige kategoriene. Alle annet -kategoriene er redusert. De feilførte sakene hører i de fleste tilfeller hjemme under de største kategoriene. Dette gjelder både gjøremål, hvordan skaden er skjedd og skadetype. For å kunne gi en god analyse over utvikling, bør samme kategorisering følges over et lengre tidsrom. For å få et mest mulig korrekt bilde av fremtidig utvikling, anbefaler vi følgende: Sekkepostene annet og andre og uspesifiserte skader bør gjennomgås hvert år på samme måte som for Hovedvekt bør legges på å følge utviklingen av korrigerte tall over tid. De korrigerte tallene i årets rapport (2006) vil da bli startpunkt for å måle fremtidig utvikling fra og med når korrigerte tall for 2007 foreligger.