Rapport Dykking norsk sokkel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport Dykking norsk sokkel"

Transkript

1 Rapport Dykking norsk sokkel Rapport fra arbeidsgruppe: NOPEF v/leif Johansen LO v/ Sonja Tinnesand SAFE (tidligere OFS) v/halvor Erikstein OLF v/bjørn Venn og Stig Clementsen Norges Rederiforbund v/joar Gangenes Statens Helsetilsyn v/jan Fredrik Andresen Petroleumstilsynet v/gudmund Rydning og Elisabet Stephansen

2 1 Innledning Rammer for dykking i petroleumsvirksomheten Dagens organisering av dykkeaktivitet i petroleumsvirksomheten Tiltak som går på helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten Tiltak for å ivareta dykkeres helse i petroleumsvirksomheten Krav til helse og helsemessig oppfølging Samtykkeordning Tilsyn med aktivitetene Rapportering av aktivitet og hendelser Dialog med næringen Beredskap for dykkeoperasjoner på norsk sokkel Arbeidsmiljøforhold og ulykkesrisiko Beskrivelse av arbeidsmiljøforhold ved dykkeoperasjoner Beskrivelse av ulykkesrisiko ved selve dykkeoperasjonen Dypdykking Risiko for senskader Dykking ved landanlegg Utdanning av dykkepersonell Dykking som innsatsfaktor i et samfunnsmessig sårbarhetsperspektiv Forskning og utredning Konklusjoner og anbefalinger

3 1 Innledning Denne teksten omtaler dykking fra 1990 og fram til i dag. Dykking på norsk kontinentalsokkel har hatt en god HMS utvikling siden begynnelsen av 1990 tallet. Det har ikke vært dødsfall siden 1987, og det har bare vært rapportert fire tilfeller av trykkfallsyke siden En samlet næring peker imidlertid på noen sentral områder som vil kunne forbedre HMS forholdene innen dykking. Det er i de fleste medisinske fagmiljøer tilknyttet dykking enighet om at dykking kan medføre langtids helseskade for enkelte dykkere og at dette har sammenheng med alder og eksponering. Økende internasjonalisering vanskeliggjør en effektiv langtidshelseoppfølging av den enkelte dykker. Dykking på norsk kontinentalsokkel antas å holde seg på dagens aktivitetsnivå fram til Rammer for dykking i petroleumsvirksomheten HMS regelverket gjelder fullt ut for dykking som for andre aktiviteter i petroleumsvirksomheten. Rammeverket regulerer selve dykkevirksomheten, og har således grenser mot annen lovgivning når virksomheten foregår fra f eks skip, som også er underlagt maritim lovgivning. I praksis betyr dette at dykkeoperasjonen og personellet som er tilknyttet denne kommer inn under petroleumsregelverket, mens det maritime mannskap og operasjon av skipet reguleres av flaggstatslovgivningen. I henhold til maritim reguleringspraksis vil skip og også dykkeanlegg være underlagt flaggstatsregulering og klassekrav. Dykkeanlegg på skip vil derfor inngå i sertifiseringsordningen for skipet. Petroleumsregelverket viser til NORSOK U-100N som anerkjent norm for bemannede undervannsoperasjoner (dykking). Denne standarden, som er utarbeidet av partene, angir hvordan forskriftene kan oppfylles. 3 Dagens organisering av dykkeaktivitet i petroleumsvirksomheten Dykking i petroleumsvirksomheten har de siste 10 år ligget på en gjennomsnittlig aktivitet på rundt manntimer i metning pr år. Dette tilsvarer rundt 180 fartøysdøgn. Fordeler en disse fartøysdøgn på de dykkeentreprenører som opererer på norsk sokkel utgjør dette rundt 6-7 måneders drift fordelt på 3-4 fartøy. Den resterende fartøyskapasitet brukes hovedsakelig på britisk sektor, men også noe på dansk og hollandsk sektor. Faktaboks 1 Metningsdykking er når dykkere oppholder seg i trykkammer om bord på fartøyer og bruker en dykkeklokke som transportmiddel ned til arbeidsstedet. Trykket i kammeret på fartøyet, dykkeklokka og på det sted dykkerne skal arbeide er tilnærmelsesvis det samme. Manntimer er et uttrykk for aktivitet, og regnes som summen av tid dykkere oppholder seg under forhøyet trykk. (Antall dykkere x 24 timer x antall dager under trykk). Et dykkefartøy med kontinuerlig dykking genererer om lag manntimer pr. måned. 3

4 Dykking på norsk sokkel utføres i dag av 3 internasjonale undervannsentreprenører som til sammen har 3 dykkefartøyer som er kvalifisert til å arbeide på norsk sokkel. Fartøyene er bemannet med et internasjonalt mannskap. Selve dykkeoperasjonen gjennomføres av personell med spesialisert kompetanse innen flere fagområder. Her kan nevnes dykkere, dykkeledere, dykkesjefer, kammeroperatører, teknikere, ingeniører, Remote Operated Vehicle (ROV) personell, dekksarbeidere, maritimt personell osv. I praksis organiseres en dykkeaktivitet i Nordsjøbassenget som illustrert i følgende eksempel: -Planlegging og ingeniørarbeid utføres av operatør og entreprenør i Norge (N) -Mannskaper hentes i hovedsak fra Storbritannia (UK) og N -Mobilisering av fartøy i N eller UK -Operasjon offshore -Demobilisering av fartøy og personell i N eller UK, evt. fartøy og mannskap går rett over i ny operasjon i N/UK/NL/DK I 2003 ble det gjennom et samarbeid mellom bransjeorganisasjonene i nordsjøbassenget (OLF og IMCA ( International Maritime Contractor Assosiation)) utarbeidet en veiledning (NURGOD (Norwegian United Kingdom Regulatory Guidance for Offshore Diving, IMCA D034)) for å klargjøre myndighetskrav ved forflyttninger mellom de enkelte land. Det er spesielt for dykkevirksomheten at de fleste personer knyttet til offshoredelen av dykkeoperasjoner har forskjellige ansettelsesforhold, og tar oppdrag på flere kontinentalsokkeler. Ulike tilknytningsformer for ansatte i dykkevirksomheten vanskeliggjør gjennomføring av helsemessig langtidsoppfølging av den enkelte dykker. 4 Tiltak som går på helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten 4.1 Tiltak for å ivareta dykkeres helse i petroleumsvirksomheten Dykking i petroleumsvirksomheten har også i perioden vært gjennomført med en rekke tiltak som skiller seg fra de ordninger som er etablert for andre som jobber i petroleumsvirksomheten forøvrig. Grunnlaget for denne skjerpede praksis er at dykking er fysisk og psykisk krevende og kan påvirke helsemessige forhold. Tiltakene er utformet med sikte på å minimalisere helserisikoen ved dykking. Blant tiltakene kan nevnes spesielt følgende elementer: 4.2 Krav til helse og helsemessig oppfølging Det settes strengere krav til helse hos personer som ønsker å arbeide som dykkere i petroleumsvirksomheten enn til andre offshorearbeidere. Særskilte krav til leger og helseundersøkelser er gitt i Retningslinjer for helseundersøkelse av yrkesdykkere fra Statens Helsetilsyn (Htil). Ved starten av dykkeropplæringen gjennomgår kandidater en helseundersøkelse. Det gjennomføres en årlig helseundersøkelse av dykkere i tråd med retningslinjene. De årlige helseundersøkelsene gjennomføres for å danne grunnlaget for en ren risikobasert vurdering (dvs er dykkeren i stand til å ivareta egen og andres sikkerhet under arbeid) og har ikke primært til hensikt å kartlegge eventuelle langtidseffekter. 4

5 Arbeidsmiljøloven har krav til arbeidsgiver om å tilby regelmessig helsekontroll for å avdekke langtidsvirkninger av arbeidsmiljøfaktorer. Dette innebærer for dykkerne en overvåking av helsetilstanden i forhold til den helserisiko dykkeaktiviteten representerer. Dette er ikke enkelt å gjennomføre i praksis siden det er liten kontinuitet i oppdrag og dykkere kan ha flere arbeidsgivere. Det gjennomføres langtids helseovervåking i treårs intervaller. Dersom legen over tid registrerer muligheter for uønsket helsemessig utvikling som på sikt kan være uheldig for helsetilstanden til den enkelte dykker, vil legen drøfte alternativer til dykkekarrieren med den berørte. Dykkeren må selv ta en endelig beslutning om evt. å fortsette så fremt han tilfredsstiller minimumskrav for årlig helseundersøkelse av dykkere. Det er i dag ingen særskilte omplasseringsordninger eller retrettordninger i offentlig regi rettet inn mot dykkere. Dette kan ha betydning for de valg dykkerne tar når helsemessige opplysninger gis og når den videre dykkekarrieren vurderes. Etter anmodning fra Petroleumstilsynet har OLF tatt initiativ til å utvikle et felles system rundt Nordsjøen for å kunne overvåke dykkeres helse og helseutvikling over tid. Det er representanter fra Nederland, Storbritannia og Norge med i dette arbeidet. Det er ventet at arbeidet skal resultere i en rapport fra arbeidsgruppen i løpet av januar Samtykkeordning I petroleumsvirksomheten har det siden 1985 vært en samtykkeordning for alle bemannede undervannsoperasjoner. Hensikten med samtykke er at operatør skal dokumentere overfor myndighetene før dykkeoperasjonen starter at de er i stand til å gjennomføre dykkeoperasjonen i overensstemmelse med regelverket. Ptil og Htil behandler samtykkesøknadene og gir et felles samtykke. Samtykke gis på bakgrunn av tillit til at virksomheten drives forsvarlig og er innen de rammer regelverket setter. Dykkeentreprenørenes erfaring er at de forskjellige operatørselskapene gjentar de samme prosessene, f.eks verifikasjon hos dykkeentreprenøren, ved hvert nytt samtykke, uten at kvaliteten dermed heves. Dykkeentreprenørene har foreslått en ordning hvor de også blir mer ansvarlig for egen virksomhet overfor myndighetene. Alle involverte parter ber om at det utredes nærmere om noe tilsvarende samsvarsuttalelse for flyttbare boreinnretninger (SUT) kan utstedes av myndighetene til dykkeentreprenørene for det enkelte dykkefartøy. Samtlige aktører ønsker at det, i tillegg til en eventuell SUT, skal innhentes samtykke som i dag, for de spesifikke operasjoner som utføres med det angjeldende dykkefartøy. Faktaboks 2 Samsvarsuttalelse (SUT) ble gjort obligatorisk fra 1. januar 2004 for flyttbare boreinnretninger på norsk sokkel. SUT er et vedtak fattet av Petroleumstilsynet om at en boreinnretnings tekniske tilstand, søkerens organisasjon og styringssystem er vurdert til å være i samsvar med relevante krav i norsk sokkelregelverk. 4.4 Tilsyn med aktivitetene Petroleumstilsynet og Statens helsetilsyn fører tilsyn med dykkeaktiviteten i petroleumsvirksomheten. Slike aktiviteter gjennomføres ved f eks gjennomgang av dokumentasjon i forbindelse med samtykker, møter med operatørselskapene og 5

6 entreprenørene og tilsyn om bord på dykkefartøyer. Petroleumstilsynet er koordinerende etat. Ptil har også tilsynsansvar med dykkevirksomheten ved landanleggene. Ansvars- og oppgavefordelingen innen helseforvaltningen knyttet til virksomheten på norsk kontinentalsokkel er fordelt slik at Sosial- og helsedirektoratet har ansvaret for utviklingen og vedlikeholdet av regelverket samt å utvikle nødvendige veiledninger og retningslinjer. Statens helsetilsyn har ansvaret for gjennomføringen av det operative tilsynet med at virksomhetene på norsk kontinentalsokkel har etablert systemer som sikrer fortløpende og systematisk etterlevelse av regelverkskravene. Det er en forutsetning for et godt tilsyn at det er god dykkeog helsefaglig kompetanse i de offentlige organ som skal gjennomføre tilsynet. Tilsynsetat Petroleumstilsynet Helsetilsynet Arbeidstilsynet For vurdering Aktivitet og myndighetsansvar Oppfølging av sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø for dykking offshore og ved de definerte landanleggene. Oppfølging av helsemessig beredskap og hygiene, samt helsetjenestens primærhelsefunksjon Krav til helsekontroll for dykkere Godkjenningsordning for dykkeleger Oppfølging av sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø for dykking innaskjærs, unntatt definerte landanlegg. Tilsyn med dykking ved opplæringsinstitusjonene. Oppfølging av helsemessige forhold innen dykking ved de 8 landanleggene. Ptil har ikke kompetanse til alene å ivareta de helsemessige aspekter. 4.5 Rapportering av aktivitet og hendelser Rapportering i perioden gir god oversikt over aktivitet og rapporterbare hendelser. Kravene til rapportering av hendelser er strengere for dykking enn for andre petroleumsaktiviteter idet man skal rapportere all medisinsk førstehjelp og behandling. 4.6 Dialog med næringen Næringen har i nært samarbeid med myndighetene utviklet standarden Norsok U-100N om bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten. Felles rammeverk for metningsdykketabeller har man hatt siden 1991, og det tok vekk et mulig konkurranseelement. Statistikken for trykkfallsyke har vist at det har hatt en meget gunstig effekt. Også internasjonalt har petroleumsmyndighetene arbeidet aktivt og har bidratt til felles internasjonale krav til kvalifikasjoner, krav til testing av pusteutstyr og veiledninger for 6

7 dynamisk posisjonering (DP) operasjoner. Dette har bidratt til å høyne nivået på HMS i dykking generelt i Nordsjøbassenget. 5 Beredskap for dykkeoperasjoner på norsk sokkel Regelverk Regelverket stiller krav om at det skal utarbeides beredskap mot fare- og ulykkessituasjoner. For dykkeoperasjoner innebærer dette både beredskap for de som er involvert i dykkeoperasjonene som hyperbar beredskap og beredskap for normalisering av hendelser. Av regelverket fremgår det også at operatørene i nødvendig utstrekning skal samarbeide om beredskap, og at beredskapen skal være egnet til å samordnes med offentlige beredskapsressurser. Beredskap ifm aktuelle dykkeoperasjoner: De enkelte aktører innen dykkevirksomheten har beredskapssystem som ivaretar beredskap i forhold til personell som deltar i bemannede dykkeoperasjoner. Operatørselskap og dykkeentreprenører har 24-timers beredskap som omfatter både medisinsk- og utstyrsmessig beredskap. Dette er formalisert gjennom avtaler. For alle undervannsentreprenørene er det operative beredskapssystemer på land enten i Norge eller Storbritannia som ved kontrakt for den enkelte operasjon er forpliktet til å motta hyperbare evakueringsenheter. Innretningsforskriften har krav om frittfall-livbåt, men er uklar på om dette gjelder for hyperbar evakuering. Forskriften krever også at hyperbar livbåt skal kunne slepes og hentes opp i enhver sjøtilstand som et dykkefartøy opererer i. Dette kravet kan være vanskelig å oppfylle. Partene er uenige i hva som er den sikkerhetsmessig beste løsning. Forskriftsteksten til hyperbar evakuering bør vurderes nærmere i den pågående regelverksrevisjonen for å sikre den beste evakueringsløsningen for dykkere under trykk. Reparasjonsberedskap/Normalisering: Når det gjelder reparasjon av rørledning og påfølgende normalisering, har de operatørselskapene som har behov for dette, inngått kontrakter med dykkentreprenører. Et eksempel på bruk av slik beredskap er den reparasjonen som foregikk på Jotun rørledningen i Annen hyperbar beredskap: Marinen ved det dykkefaglige miljøet på Haakonsvern, Norsk Undervanns Institutt (NUI) og landsfunksjonen for hyperbarmedisin (Haukeland sykehus) er også sentrale aktører i et beredskapsperspektiv. Helse Vest RHF er gitt i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å sørge for etablering av et sjøfartsmedisinsk senter knyttet opp mot kompetansemiljøene på Vestlandet. På bakgrunn av den etablerte beredskap som her er beskrevet, er det på det nåværende tidspunkt ikke behov for at det stilles ytterligere krav til felles beredskap for dykkeoperasjoner. 6 Arbeidsmiljøforhold og ulykkesrisiko 7

8 6.1 Beskrivelse av arbeidsmiljøforhold ved dykkeoperasjoner Selv om det har skjedd forbedringer innen arbeidsmiljøforhold for dykkere i perioden er det fremdeles utfordringer som gjenstår. Når det gjelder arbeidsmiljømessige forhold i forbindelse med metningsdykking, har det vært fokusert på forurensing av pusteatmosfæren i bokammer. Det har skjedd en merkbar forbedring av metode for prøvetaking av forurensing, identifisering av kilder til forurensing og rensing av forurensingen i pusteatmosfæren. Det er gjennomført noen forbedringer innenfor området ergonomi. Det er utført utbedring og ombygging av spesielt dykkeklokker, men også utbedring av bokammer for dykkerne. I denne sammenheng har det også vært utbedringer av kammerkontrollrom og dykkekontrollrom med hensyn på menneske maskin grensesnittet. Støyeksponering er redusert ved at bruk av ROV har overtatt for arbeidsoppgaver som tidligere medførte eksponering til høyt støynivå. 6.2 Beskrivelse av ulykkesrisiko ved selve dykkeoperasjonen Når det gjelder akutte hendelser og skader, har det vært gode HMS resultater innenfor dykking i petroleumsvirksomheten de siste 15 årene. Det har ikke vært dødsfall siden 1987, og det har bare vært rapportert fire tilfeller av trykkfallsyke siden Figuren under viser en oversikt over utviklingen av dykkeaktiviteten på sokkelen og hendelsene Trykkfallsyke og Dødsfall, Ptil Risikoen for dødsfall og hendelser med personskade blir også beskrevet i Scandpower: Rapport om risikoanalyse av bemannede undervannsoperasjoner, mars Scandpower har gjort en studie av risikoforhold ved dykking i petroleumsvirksomheten på oppdrag fra flere operatørselskaper. Ptil og Nopef deltok i en referansegruppe. Studien har resultert i en rapport som ved hjelp av statistiske metoder gir et bilde av risikoen ved dykking på sokkelen i dag. Risiko for dykkere i petroleumsvirksomheten kan sammenlignes med flere andre yrkesgrupper. Man kan konstatere at den individuelle dødsrisiko pr år er vesentlig lavere for personell som arbeider på faste innretninger. Verdien for metningsdykkere er omtrent den samme som for mannskap på forsyningsfartøy i Nordsjøen. Datagrunnlaget er svakt og rapporten bygger på tall fra både norsk og britisk sokkel. Få hendelser kan derfor gi store utslag på tallene. 8

9 7 Dypdykking Faktaboks 3 Dypdykking er et begrep som normalt betegner dykking dypere enn 180 meters vanndyp. Ved regelverksendring i 1991 ble det definert et skille mellom dykking til normale dybder og såkalt dypdykking. Grensen ble satt ved 180 meters vanndyp. Dette ble gjort på bakgrunn av forhold knyttet til potensiell inntreden av dybdevirkning (såkalt høytrykks nervesyndrom, HPNS) og til vurderinger knyttet til å kunne evakuere dykkere på bunndybde og dykkere som var i avslutning av dekompresjon i samme evakueringsenhet. Partene deltok i regelverksarbeidet og var enige om denne grensesetting som en praktisk løsning for å definere ytterligere tiltak i forhold til dypdykking. Det har vært lite dypdykking i petroleumsvirksomheten, og det er således begrenset operasjonell erfaring med dykking dypere enn om lag 200 meters vanndyp i Norge. Det har ikke vært foretatt dypdykking på sokkelen siden Utenfor petroleumsvirksomheten har det vært foretatt enkelte dype dykk i norske fjorder og ved NUI/NUTEC ved Bergen (regelverks- og myndighetsmessig underlagt landmyndighet, AT). Det drives imidlertid dypdykking andre steder i verden. På britisk sokkel dykker nordsjødykkerne rutinemessig til 204 meter. I Brasil har man rutinemessig siden 1985, dykket til 300 meter. Operatørselskapene har i mange år arbeidet for å gjøre reparasjon av rørledninger fjernstyrt for å unngå dykking i de dype områdene hvor noen/deler av disse rørledningene ligger. Arbeidet med å få dette til pågår ennå. 8 Risiko for senskader Følgende tekst er basert på foreløpig konklusjon fra konferansen Long term health effects of diving, Bergen september 2005: Det er vitenskapelig dokumentert at forandringer i lungefunksjon, sentralnervesystemet, skjelett og hørsel/balansesystemet kan påvises hos noen yrkesdykkere. Størrelsen på disse forandringene er meget variable og har potensial til å påvirke dykkernes livskvalitet. Kunnskapen om de nøyaktige mekanismene er fremdeles begrenset og tilsier mer forskning. Dette tilsier iverksettelse av forebyggende tiltak inklusiv helseovervåking i framtidig dykking. 9 Dykking ved landanlegg Ptil har fra 1. januar 2004 fått delegert myndighetsansvar ifm med dykking på spesifiserte landanlegg. Arbeidsgruppen har ikke vurdert dykking ved landanleggene, da dette er blitt 9

10 ansett å ligge utenfor gruppens mandat. Arbeidsgruppen er imidlertid gjort kjent med at Ptil utarbeider et eget innspill på dette området i forbindelse med ASDs arbeid med HMS meldingen. 10 Utdanning av dykkepersonell Til nå har utdanning av profesjonelle dykkere i Norge skjedd ved Statens Dykkerskole (SDS) i Bergen (nå en del av Høyskolen i Bergen), og ved privatskolen Norsk Yrkesdykkerskole (NYD) utenfor Oslo. Begge skolene utdanner dykkere som tilfredsstiller kravene til overflateorientert dykkersertifikat (også kalt Klasse I sertifikat), som betyr at dykkeren har gjennomført og bestått en opplæring for å kunne dykke sikkert til 50 meters vanndyp. Dykkere må først ta en Klasse I utdanning og få erfaring som yrkesdykkere før de kan starte på utdanning for å få Klasse II sertifikat. SDS har også tilbud om utdanning i bruk av tungt hjelmutstyr. I den opplæringen inngår også opplæring i bestemte arbeidsteknikker som brukes under vann. Dette kvalifiserer til Klasse III sertifikat. Fram til 1996 har SDS tilbudt utdanning av klokkedykkere, som kvalifiserer til Klokkedykkersertifikat (eller Klasse II som det også benevnes). Etter den tid har ikke skolen gitt tilbud om slik utdanning. Etter utredning og påfølgende rapport har Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) overført ansvaret for den statlige utdanningen av dykkere til høyskolen i Bergen (HiB). Det var en forutsetning i forbindelse med omorganiseringen at HiB skulle etablere et nytt tilbud for å kvalifisere klokkedykkere. Til tross for at utdanningsmyndigheter og industri de siste to årene har stilt midler til disposisjon for å kjøpe nødvendig anlegg til skolen (totalinvestering på om lag 25 millioner kroner til nytt klokke/metningsdykkeanlegg), har en allikevel ikke klart å etablere et slikt tilbud iht planer. NYD inngikk i 2004 en samarbeidsavtale med den franske dykkerskolen Institut National de Plongée Professionelle (INPP) i Marseille for å kunne tilby elever en utdanning som klokkedykkere. De første elevene fra NYD gjorde ferdig sin utdannelse ved INPP våren Dykking som innsatsfaktor i et samfunnsmessig sårbarhetsperspektiv Norge har en lang kystlinje og store havområder med bl.a. internasjonal skipstrafikk, mange oljeinstallasjoner, omfattende nettverk av olje, gassledninger, satellittbrønner og andre undervannsinstallasjoner. Utvidelse av petroleumsvirksomheten til områder i nord, vil bety øking i aktiviteten samtidig med at det er nye områder uten den samme etablerte beredskapen. Både i og utenfor petroleumsvirksomheten er det viktig å ha en effektiv beredskap som ivaretar mennesker og miljø. Fartøy(er) og kompetent personell kvalifisert for dykkeroperasjon, kombinert med fjernstyrte undervannsfarkoster vil i denne sammenheng være påkrevd for å sikre de forskjellige beredskapsbehov i petroleumsvirksomheten. Deler av annen sivil virksomhet inklusiv fiske og havforskning vil kunne ha et potensielt behov. Også marinen kan være en potensiell bruker av slik beredskap. På denne bakgrunn bør det utredes hvorvidt det er behov for en beredskapsordning for bruk av dykking som innsatsmiddel i petroleumsvirksomheten og i annen sivil virksomhet. 10

11 Utredningen bør behandle organisering av ordningen av hensyn til ressurser og effektivitet. Det bør være et mål for en slik organisering at dette skal være en gevinst både for industrien og det offentlige. Derfor bør utredningen også omfatte fordeling av kostnadene. 12 Forskning og utredning Det har foregått omfattende aktiviteter i Norge for å vurdere helse, miljø og sikkerhet i forbindelse med dykking, spesielt i forbindelse med petroleumsaktivitet. Det foreligger en rekke rapporter som har forsøkt å gjøre opp en status på HMS forhold knyttet til dykking. Det kan her nevnes; Konsensuskonferansen på Godøysund, Long term health effects of diving, juni 1993 Krombergutvalget, Kommunaldepartementets utvalg om helse og sikkerhet i dykkevirksomheten, herunder også Helse og sikkerhet i yrkesdykking, forsknings- og utviklingsarbeide i Norge. Sammenfatning og konklusjoner, desember 1993 Utdannings- og forskningsdepartementet, Rapport om nytt senter for dykkekompetanse, mars 2003 Lossius kommisjonen, NOU 5 om Pionerdykkerne i Nordsjøen, 2003 Haukelandrapporten, Helsestatus hos tidligere nordsjødykkere, desember 2004 LO/NOPEF Rapport om trygghet i arbeidsforhold, helse og sikkerhet, juni 2004 Scandpower, Rapport om risikoanalyse av bemannede undervannsoperasjoner, mars 2005 Long Term Health Effects of Diving, Bergen September 2005 (rapport under utarbeidelse) 13 Konklusjoner og anbefalinger Dykking på norsk sokkel drives i dag innen de rammer som ligger i regelverket og i tråd med dagens akseptkriterier for HMS risiko. En samlet næring peker på noen sentrale områder som vil kunne forbedre HMS forholdene innen dykking: Langtidshelseoppfølging: Det må etableres et system for bedre ivaretakelse av langtids helseoppfølging av den enkelte dykker. For å tilrettelegge for langtidsoppfølging bør myndighetene vurdere regelverkets krav til organisering av virksomheten, kompetanseutvikling, behov for retrettordninger og omplassering. Dykking som innsatsfaktor i et samfunnsmessig sårbarhets perspektiv: Det bør utredes om det er behov for en beredskapsordning for bruk av dykkeressurser som innsatsfaktorer ved beredskap i et samfunnsmessig sårbarhetsperspektiv. Samsvarsuttalelse i forbindelse med dykkefartøy (SUT-ordning): En ordingen med obligatorisk SUT for dykkefartøyer på norsk kontinentalsokkel bør utredes. Hyperbar evakuering: 11

12 Forskriftsteksten vedrørende hyperbar evakuering bør vurderes nærmere i den pågående regelverksrevisjonen for å sikre den beste evakueringsløsningen for dykkere under trykk. Dypdykking: Grensen for dypdykking i Nordsjøen bør harmoniseres. 12

Agenda: Dykking offshore Hyperbar evakuering Dykking på landanlegg Opplæring Helsemessige forhold AOB/spørsmål

Agenda: Dykking offshore Hyperbar evakuering Dykking på landanlegg Opplæring Helsemessige forhold AOB/spørsmål Agenda: Dykking offshore Hyperbar evakuering Dykking på landanlegg Opplæring Helsemessige forhold AOB/spørsmål Dykking offshore Forventet aktivitet (ca 50.000 manntimer i metning/år) Tre sentrale aktører

Detaljer

INNHOLD. 1 Innledning

INNHOLD. 1 Innledning Veiledning om søknad om samsvarsuttalelse (SUT) for flyttbare innretninger som er planlagt brukt i petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen, utgitt av Petroleumstilsynet (Ptil) 1. mai 2011.

Detaljer

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2016 1 SAMMENDRAG I 2016 ble det innrapportert 44.569 manntimer i metning ved dykking på norsk sokkel. Dette er ca 23 % reduksjon i dykkeaktivitet sammenlignet med

Detaljer

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014 RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014 1 SAMMENDRAG I 2014 ble det innrapportert 134.433 manntimer i metning ved dykking på norsk sokkel. Dette er ca. 40% økning i aktivitet sammenlignet med 2013

Detaljer

ENDRINGSFORSKRIFT TEKNISK OG OPERASJONELL FORSKRIFT 2013 FASE 1

ENDRINGSFORSKRIFT TEKNISK OG OPERASJONELL FORSKRIFT 2013 FASE 1 Forskrift om endring i forskrift om tekniske og operasjonelle forhold på landanlegg i petroleumsvirksomheten med mer (teknisk og operasjonell forskrift) Fastsatt av Petroleumstilsynet 23. desember 2013

Detaljer

Tilsynsrapport. o Strengt fortrolig. o Begrenset o Fortrolig. o Unntatt offentlighet. 1 Innledning

Tilsynsrapport. o Strengt fortrolig. o Begrenset o Fortrolig. o Unntatt offentlighet. 1 Innledning Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med ConocoPhillips og Subsea 7 vedrørende dykkere som potensiell risikoutsatt gruppe Aktivitetsnummer 009018002 Gradering Offentlig o Unntatt offentlighet o

Detaljer

C Arbeidet utført av:

C Arbeidet utført av: NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Poitbob 6, 5034 Ytre Lakev1g. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 25-94 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 28.03-95 21045-1

Detaljer

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2009

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2009 RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2009 1 SAMMENDRAG I 2009 var aktivitetsnivået for metningsdykking på 42.931 manntimer i metning. Dette er ca 20% reduksjon i aktivitetsnivået sammenlignet med 2008 (fig.

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2015

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2015 RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2015 1 SAMMENDRAG I 2015 ble det innrapportert 57.764 manntimer i metning ved dykking på norsk sokkel. Dette er litt over en halvering av aktivitet sammenlignet

Detaljer

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2011

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2011 RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2011 1 SAMMENDRAG I 2011 var innrapportert aktivitetsnivået for metningsdykking på norsk sokkel 48.106 manntimer i metning. Dette er en liten reduksjon i aktivitetsnivået

Detaljer

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2010

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2010 RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2010 1 SAMMENDRAG I 2010 var aktivitetsnivået for metningsdykking på 52.537 manntimer i metning. Dette er en liten økning i aktivitetsnivået sammenlignet med 2009 (fig.

Detaljer

Samarbeidsavtale. mellom. Statens helsetilsyn. Petroleumsti l synet

Samarbeidsavtale. mellom. Statens helsetilsyn. Petroleumsti l synet Samarbeidsavtale mellom Statens helsetilsyn og Petroleumsti l synet November 2011 l 1. Bakgrunn, roller og myndighet Denne avtalen omfatter anlegg, aktiviteter og annen virksomhet knyttet til Statens helsetilsyns

Detaljer

Høringsutkast TEKNISK OG OPERASJONELL FORSKRIFT 2013

Høringsutkast TEKNISK OG OPERASJONELL FORSKRIFT 2013 Forskrift om endring i forskrift om tekniske og operasjonelle forhold på landanlegg i petroleumsvirksomheten med mer (teknisk og operasjonell forskrift) Fastsatt av Petroleumstilsynet i medhold av lov

Detaljer

FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM SIKKERHET OG HELSE VED ARBEID UNDER VANN ELLER ØKT OMGIVENDE TRYKK HØRING

FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM SIKKERHET OG HELSE VED ARBEID UNDER VANN ELLER ØKT OMGIVENDE TRYKK HØRING VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 10.03.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Per Arne Larsen tlf 917 85 127 Gry Singsaas tlf 970 26 427 Tor Fjelldal tlf 977 27 768 Egil Dahlen tlf 918 10 674 Høringsinstanser

Detaljer

RAPPORT FRA PTILS DYKKEDATABASE DSYS - 2013

RAPPORT FRA PTILS DYKKEDATABASE DSYS - 2013 RAPPORT FRA PTILS DYKKEDATABASE DSYS - 2013 1 SAMMENDRAG I 2013 var innrapportert aktivitet for metningsdykking på norsk sokkel 96.005 manntimer i metning. Dette er mer enn en fordobling av aktivitet sammenlignet

Detaljer

I I forskrift 31.august 2001 nr. 1016 om helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) gjøres følgende endringer:

I I forskrift 31.august 2001 nr. 1016 om helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) gjøres følgende endringer: Forskrift om endring i forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften). Fastsatt ved kgl. res i medhold av lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

Detaljer

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008 RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008 1 SAMMENDRAG I 2008 var aktivitetsnivået for metningsdykking på 55.234 manntimer i metning. Dette er ca en halvering av aktivitetsnivået sammenlignet med 2007 (fig.

Detaljer

Arbeidstakermedvirkning for ansatte hos entreprenører i forbindelse med anbudsprosesser.

Arbeidstakermedvirkning for ansatte hos entreprenører i forbindelse med anbudsprosesser. Arbeidstakermedvirkning for ansatte hos entreprenører i forbindelse med anbudsprosesser. - Hvilke regler gjelder? Aml. 7-1 (1) 7-1. Plikt til å opprette arbeidsmiljøutvalg (1) I virksomhet hvor det jevnlig

Detaljer

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco Risikoutsatte grupper i Apply Sørco AGENDA Krav om kartlegging av Risikoutsatte grupper Metode for kartlegging av risikoutsatte grupper i Apply Sørco Mapping Health (Risikoreduserende tiltak, arbeidsmiljøfaktorer)

Detaljer

Arbeidstakermedvirkning i petroleumsvirksomheten makt eller avmakt? Tone Guldbrandsen Petroleumstilsynet Konferanse Valhall 2.9.

Arbeidstakermedvirkning i petroleumsvirksomheten makt eller avmakt? Tone Guldbrandsen Petroleumstilsynet Konferanse Valhall 2.9. Arbeidstakermedvirkning i petroleumsvirksomheten makt eller avmakt? Tone Guldbrandsen Petroleumstilsynet Konferanse Valhall 2.9.2009 Innledning Bakgrunn Hensikt Oppfølging etter konferansen Krav i regelverket

Detaljer

Nytt om regelverket. Felles, helhetlig regelverk for petroleumsvirksomhet til havs og på landanlegg

Nytt om regelverket. Felles, helhetlig regelverk for petroleumsvirksomhet til havs og på landanlegg Nytt om regelverket Felles, helhetlig regelverk for petroleumsvirksomhet til havs og på landanlegg Roger L Leonhardsen Petroleumstilsynet Kronprinsregentens resolusjon 19.12.2003 Petroleumstilsynets rolle

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 BSA Deltakere i revisjonslaget IBD, JAA, BSA, OH 2.12.2010

Begrenset Fortrolig. T-1 BSA Deltakere i revisjonslaget IBD, JAA, BSA, OH 2.12.2010 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med Statoil og Technip vedrørende dykkere som potensiell risikoutsatt gruppe Aktivitetsnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Helsedirektoratet. Se adresseliste

Helsedirektoratet. Se adresseliste Helsedirektoratet Se adresseliste Deres ref.: Vår ref.: 13/7717-1 Saksbehandler: Arne-Birger Knapskog Dato: 11.09.2013 Opplæring og godkjenning av dykkerleger. Fagplan. Etter helsekravforskriften for petroleumsarbeidere

Detaljer

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1

Detaljer

Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA

Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 Ptils rolle Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå for helse, miljø, sikkerhet

Detaljer

T-3 Ola Kolnes. Vi har undersøkt hvordan selskapenes system for styring av arbeidsmiljøet ivaretar oppfølging av spesielt risikoutsatte grupper.

T-3 Ola Kolnes. Vi har undersøkt hvordan selskapenes system for styring av arbeidsmiljøet ivaretar oppfølging av spesielt risikoutsatte grupper. Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med identifisering og oppfølging av risikoutsatte grupper på Eldfisk Aktivitetsnummer 009018027 Gradering Offentlig o Unntatt offentlighet o Begrenset o Fortrolig

Detaljer

Sikkerhetsforum Sak 10. Hyperbar beredskap v/john Arne Ask og Bjarne Sandvik

Sikkerhetsforum Sak 10. Hyperbar beredskap v/john Arne Ask og Bjarne Sandvik Sikkerhetsforum 27.11.08 Sak 10. Hyperbar beredskap v/john Arne Ask og Bjarne Sandvik Hyperbar evakuering - historikk 1978 Midlertidig dykkeforskrift: Krav til å ha prosedyrer og utstyr for evakuering

Detaljer

Helhetlig regelverk for petroleumsvirksomheten til havs og på enkelte landanlegg.

Helhetlig regelverk for petroleumsvirksomheten til havs og på enkelte landanlegg. Likelydende brev - Se vedlagte adresseliste Vår saksbehandler: Sigve Knudsen Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Ptil 2004/1266/OT 17.11.2006 Helhetlig regelverk for petroleumsvirksomheten

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Reidar Sune, Rune Schwebs

Begrenset Fortrolig. Reidar Sune, Rune Schwebs Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Rapport etter logistikk- og beredskapstilsyn på Scarabeo 5 401000001 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

Fastsettelsesdokument juni 2006

Fastsettelsesdokument juni 2006 I veiledning til forskrift 31. august 2001 nr 1016 om helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) gjøres følgende endringer: Til 2 Virkeområde med mer Under overskriften Begrepet

Detaljer

Entreprenørseminar 10. juni 2010

Entreprenørseminar 10. juni 2010 Petroleumstilsynets hovedprioriteringer 2010 - Status og signaler Entreprenørseminar 10. juni 2010 Semsudin Leto, tilsynskoordinator Ptils rolle Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp

Detaljer

ENDRINGSFORSKRIFT STYRINGSFORSKRIFTEN 2013 FASE 1

ENDRINGSFORSKRIFT STYRINGSFORSKRIFTEN 2013 FASE 1 Forskrift om endring i forskrift om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (styringsforskriften). Fastsatt av Petroleumstilsynet 23. desember 2013 i medhold av lov

Detaljer

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

Hva gjør Ptil for å trekke lærdom fra Macondo- og Montarahendelsene, og for å finne relevante tiltak hos oss.

Hva gjør Ptil for å trekke lærdom fra Macondo- og Montarahendelsene, og for å finne relevante tiltak hos oss. Hva gjør Ptil for å trekke lærdom fra Macondo- og Montarahendelsene, og for å finne relevante tiltak hos oss. Kristen Kjeldstad i Klif/Ptil s miljøseminar i Valhall 12. februar 2011. Ptils oppfølging av

Detaljer

Deepwater Horizon-ulykken - en vekker for petroleumsvirksomheten

Deepwater Horizon-ulykken - en vekker for petroleumsvirksomheten Deepwater Horizon-ulykken - en vekker for petroleumsvirksomheten HMS-seminar for SOL selskapene 10. november 2011 Hilde-Karin Østnes & Kristen Kjeldstad Petroleumstilsynet Risikobasert tilnærming Utblåsningen

Detaljer

Innhold. Myndigheter og roller Mål for Petroleumstilsynet Ptils ansvar og rolle Viktige milepæler Prosjekter Utfordringer og erfaringer

Innhold. Myndigheter og roller Mål for Petroleumstilsynet Ptils ansvar og rolle Viktige milepæler Prosjekter Utfordringer og erfaringer 20.12.2006 1 Innhold Myndigheter og roller Mål for Petroleumstilsynet Ptils ansvar og rolle Viktige milepæler Prosjekter Utfordringer og erfaringer 20.12.2006 2 Myndigheter og roller Ulikt regelverk i

Detaljer

Arbeids-og administrasjonsdepartementet. Statsråd: Victor D. Norman

Arbeids-og administrasjonsdepartementet. Statsråd: Victor D. Norman Arbeids-og administrasjonsdepartementet KRONPRINSREGENTENS RESOLUSJON Statsråd: Victor D. Norman Ref nr.: Saksnr.: 200304710 Dato: 19.12 2003 Fastsettelse av midlertidig forskrift om sikkerhet og arbeidsmiljø

Detaljer

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2012

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2012 RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2012 1 SAMMENDRAG I 2012 var innrapportert aktivit for metningsdykking på norsk sokkel 40.464 manntimer i metning. Dette er en reduksjon i aktivitet sammenlignet med 2011

Detaljer

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Industriseminar 23. september 2011 Hilde-Karin Østnes & Øyvind Tuntland Petroleumstilsynet Hovedoppsummering DwH-ulykken reiser spørsmål som

Detaljer

Pilotprosjekt Kjemisk arbeidsmiljø offshore. Janne Lea Svensson Petroleumstilsynet

Pilotprosjekt Kjemisk arbeidsmiljø offshore. Janne Lea Svensson Petroleumstilsynet Pilotprosjekt Kjemisk arbeidsmiljø offshore Janne Lea Svensson Petroleumstilsynet Stortingsmelding nr 12 St.meld. nr. 12 Departementet vil i samarbeid med partene i næringen ta initiativ til en prosess

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Deltakere i revisjonslaget Reidar Sune, Oddvar Øvestad, Leif J Dalsgaard 5.7.2011

Begrenset Fortrolig. Deltakere i revisjonslaget Reidar Sune, Oddvar Øvestad, Leif J Dalsgaard 5.7.2011 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynsrapport - logistikk og konstruksjonssikkerhet Songa Dee 415001001 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Sigve Knudsen Tilsynskoordinator for Entreprenører og Petoro Innhold Aktørbildet Risikoreduksjon Entreprenørens bidrag til risikoreduksjon 2 Forsvarlig

Detaljer

NR/OLF - SUT retningslinjer

NR/OLF - SUT retningslinjer NR/OLF - SUT retningslinjer Retningslinjer for aksept og drift av flyttbare boreinnretninger med samsvarsuttalelse (SUT), eller som har startet søknadsprosessen for SUT Dok. Nr: NR/OLF - 001 Rev: 0 Rev.dato:

Detaljer

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør DLE-konferansen 14.-15. september 2010 Hvordan utøves myndighetstilsyn i andre etater? Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør Innhold Hvem er vi? Hvilken rolle har vi? Hva

Detaljer

Sikkerhetsforum, presentasjon av medlemmene og vår strategiske agenda

Sikkerhetsforum, presentasjon av medlemmene og vår strategiske agenda Sikkerhetsforum, presentasjon av medlemmene og vår strategiske agenda Direktør Magne Ognedal Leder Sikkerhetsforum Bedriftsbesøk Kårstø 19.9.07 1 Mandat - Sikkerhetsforum Sikkerhetsforum skal være den

Detaljer

Langtids helseoppfølging av nordsjødykkere - et OLF / IMCA-prosjekt. Status 21.03.07 (vårgjevndøgn)

Langtids helseoppfølging av nordsjødykkere - et OLF / IMCA-prosjekt. Status 21.03.07 (vårgjevndøgn) Langtids helseoppfølging av nordsjødykkere - et OLF / IMCA-prosjekt Status 21.03.07 (vårgjevndøgn) Intensjonen med et helseovervåkingsprogram Tilfredsstille kravene i forskrift om helseovervåkning Programmet

Detaljer

OLF/NR anbefalt retningslinje 024 Kompetansekrav til bore- og brønnpersonell. Sikkerhetsforum 30. januar 2008 Jan Krokeide - OLF

OLF/NR anbefalt retningslinje 024 Kompetansekrav til bore- og brønnpersonell. Sikkerhetsforum 30. januar 2008 Jan Krokeide - OLF OLF/NR anbefalt retningslinje 024 Sikkerhetsforum 30. januar 2008 Jan Krokeide - OLF Bakgrunn Varsel om bekymringsmelding fra Nortrain i e-post 14. desember 2007 til Ptil, NR og OLF. Presentasjon Historikk

Detaljer

Tilsynsrapport. o Strengt fortrolig. o Begrenset o Fortrolig. o Unntatt offentlighet

Tilsynsrapport. o Strengt fortrolig. o Begrenset o Fortrolig. o Unntatt offentlighet Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med logistikk knyttet til søknad om SUT på Island Constructor Aktivitetsnummer 412003002 Gradering Offentlig o Unntatt offentlighet o Begrenset

Detaljer

Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land

Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land Vedlegg: Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land 1 Koordineringsordning 1.1 Oppgaver Petroleumstilsynet

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Beredskap Arbeidsseminar 2.-3. juni 2014 Petroleumstilsynet Sigurd Robert Jacobsen Ptil - hovedprioriteringer 2014 NORD RISIKOUTSATTE GRUPPER BARRIERER

Detaljer

Hva har skjedd siden forrige krankonfranse

Hva har skjedd siden forrige krankonfranse Hva har skjedd siden forrige krankonfranse Erik Wiig Prosjektleder SfS SfS Samarbeid for Sikkerhet UTGANGSPUNKTET i 2000 Uro i det offentlige rom Tvil om sikkerhetsnivået Ulik virkelighetsoppfatning Lav

Detaljer

KOORDINERINGSAVTALE MELLOM OLJEDIREKTORATET OG STATENS FORURENSNINGSTILSYN ETTER LOV OM PETROLEUMSVIRKSOMHET OG LOV OM VERN MOT FORURENSNING

KOORDINERINGSAVTALE MELLOM OLJEDIREKTORATET OG STATENS FORURENSNINGSTILSYN ETTER LOV OM PETROLEUMSVIRKSOMHET OG LOV OM VERN MOT FORURENSNING KOORDINERINGSAVTALE MELLOM OLJEDIREKTORATET OG STATENS FORURENSNINGSTILSYN ETTER LOV OM PETROLEUMSVIRKSOMHET OG LOV OM VERN MOT FORURENSNING INNHOLDSFORTEGNELSE Koordineringsavtale mellom Oljedirektoratet

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Entreprenørsamling 31. oktober 2006

Entreprenørsamling 31. oktober 2006 Entreprenørsamling 31. oktober 2006 Trepartssamarbeidet Samarbeid for sikkerhet (SfS) Svein Anders Eriksson Fagleder F-logistikk og beredskap Myndighetenes utgangspunkt ved oppretting av SfS St.meld.7

Detaljer

014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL

014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL 014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL Original versjon Nr.: 014 Etablert: 07.10.93 Revisjon nr: 4 Rev. dato: 05.03.2012

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Petroleumstilsynet Sigvart Zachariassen Ptil - hovedprioriteringer 2014 NORD RISIKOUTSATTE GRUPPER BARRIERER

Detaljer

Ivar Alvik. Sikkerhetsregelverket i petroleumsvirksomheten

Ivar Alvik. Sikkerhetsregelverket i petroleumsvirksomheten Ivar Alvik Sikkerhetsregelverket i petroleumsvirksomheten Problemet regulering av risiko Petroleumsvirksomhetens særpreg virksomhet med stor skaderisiko og stort skadepotensial Kompleks virksomhet som

Detaljer

082 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR

082 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR 082 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR AKSEPT OG DRIFT AV FLYTTBARE INNRETNINGER MED SAMSVARSUTTALELSE (SUT), ELLER SOM HAR STARTET SØKNADSPROSESSEN FOR SUT Original versjon Nr.: 082 Etablert:

Detaljer

i en grenseløs næring?

i en grenseløs næring? Petroleumstilsynets prosjekt Risikoutsatte grupper Mennesker som innsatsfaktor i en grenseløs næring? Elisabeth Lootz, Petroleumstilsynet 2007 Skal si noe om Bakgrunn og mål for Ptil satsning mot risikoutsatte

Detaljer

H O V E D P R I O R I T E R I N G E R. hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015

H O V E D P R I O R I T E R I N G E R. hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015 hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015 H O V E D P R I O R I T E R I N G E R A Kontinuerlig forbedring Forskrift om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (styringsforskriften)

Detaljer

Når ulykker truer miljøet

Når ulykker truer miljøet Når ulykker truer miljøet Forebyggende arbeid i petroleumsvirksomheten for å unngå ulykker Finn Carlsen, Petroleumstilsynet 9. februar 2010 Ptils ansvarsområde Snøhvit Melkøya Tjeldbergodden Nyhamna Kollsnes

Detaljer

Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008)

Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008) Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008) Bakgrunn Ved bygging av prosessanlegg og innretninger har det tidligere oppstått uklarheter når det gjelder ansvar og koordinering av HMS arbeidet

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Kristen Kjeldstad

Begrenset Fortrolig. Kristen Kjeldstad Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsyn med Borgland Dolphin SUT-oppfølging 403002001 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe

Detaljer

Industri Energis svar på Petroleumstilsynets høring for nytt: Felles HMS regelverk for petroleumsvirksomheten til havs og på landanlegg.

Industri Energis svar på Petroleumstilsynets høring for nytt: Felles HMS regelverk for petroleumsvirksomheten til havs og på landanlegg. Vår dato: Vår referanse: 06.11.2008 Vår saksbehandler : Deres dato: Deres referanse Einar Ellingsen Petroleumstilsynet Boks 599 4003 STAVANGER Norge Kopi til: Industri Energis svar på Petroleumstilsynets

Detaljer

Problemet regulering av risiko

Problemet regulering av risiko Ivar Alvik Sikkerhetsregelverket i petroleumsvirksomheten Problemet regulering av risiko Petroleumsvirksomhetens særpreg virksomhet med stor skaderisiko og stort skadepotensial Kompleks virksomhet som

Detaljer

Bruk av anerkjente normer i petroleumsregelverket

Bruk av anerkjente normer i petroleumsregelverket Bruk av anerkjente normer i petroleumsregelverket Seminar «Vekst i Europa ved bruk av standarder» Oslo 28.9.2016 Svein Anders Eriksson Koordinator for sikring og standardisering, Ptil svein.eriksson@ptil.no

Detaljer

ENDRINGSFORSKRIFT TIL RAMMEFORSKRIFTEN MED VEILEDNING

ENDRINGSFORSKRIFT TIL RAMMEFORSKRIFTEN MED VEILEDNING ENDRINGSFORSKRIFT TIL RAMMEFORSKRIFTEN MED VEILEDNING 63 Myndighetenes adgang til innretninger og fartøy Første punktum skal lyde: Representanter fra Arbeids- og sosialdepartementet, Klima- og miljødepartementet,

Detaljer

Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe

Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe Irene Bergljot Dahle Sjefingeniør, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper hovedprioritering i Ptil siden 2007 PTIL skal bidra til: - at potensielt

Detaljer

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (for... Side 1 av 10

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (for... Side 1 av 10 Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (for... Side 1 av 10 Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om

Detaljer

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Fagseminar Ergonomi: Kunnskap Vurdering Tiltak Forbedring Stavanger 19.3.2014

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

RNNP Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet. Ptil PTIL/PSA

RNNP Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet. Ptil PTIL/PSA RNNP 2013 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Ptil 24.04.14 Hovedtrekk i presentasjonen Om risikonivå i petroleumsvirksomheten Indikatorer relatert til hendelser med storulykkespotensial Indikatorer

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 2. Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi

Detaljer

Tilsyn med besetningsmedlemmers arbeidsmiljø. Torkjell Vik Seniorrådgiver Operativ avdeling Luftfartstilsynet

Tilsyn med besetningsmedlemmers arbeidsmiljø. Torkjell Vik Seniorrådgiver Operativ avdeling Luftfartstilsynet Tilsyn med besetningsmedlemmers arbeidsmiljø Torkjell Vik Seniorrådgiver Operativ avdeling Luftfartstilsynet Økt fokus på Luftfartstilsynets tilsyn med arbeidsmiljøet til flygende personell i sivil luftfart,

Detaljer

YWA DYKKESEMINARET 1999. innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e. - et møtested for

YWA DYKKESEMINARET 1999. innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e. - et møtested for YWA DYKKESEMINARET 1999 - et møtested for innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e Bergen Kongressenter, Bergen 23. og 24. november 1999 09.00 09.10 09.30 10.00 10.30 10.45 11.15 13.45 14.45 15.30 15.45 generelt,

Detaljer

Ptils oppfølging av små operatører og lisenshavere Ola Kolnes, Tilsynskoordinator Ptil

Ptils oppfølging av små operatører og lisenshavere Ola Kolnes, Tilsynskoordinator Ptil Ptils oppfølging av små operatører og lisenshavere Ola Kolnes, Tilsynskoordinator Ptil Ptils oppfølging av små operatører og lisenshavere Ptils erfaringer fra tilsyn med små operatører og lisenshavere

Detaljer

Høringsutkast endringer i innretningsforskriften EVAKUERING

Høringsutkast endringer i innretningsforskriften EVAKUERING Forskrift om endring i forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften). Fastsatt av Petroleumstilsynet. i medhold av lov 29. november 1996

Detaljer

Endringsdokument innretningsforskriften EVAKUERING

Endringsdokument innretningsforskriften EVAKUERING Forskrift om endring i forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften). Fastsatt av Petroleumstilsynet. i medhold av lov 29. november 1996

Detaljer

106 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HOVEDBEDRIFT

106 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HOVEDBEDRIFT 106 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HOVEDBEDRIFT Nr.: 106 Etablert: 20.12.06 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 05.05.08 Side: 2 INNHOLD 1. Bakgrunn 2. Definisjoner 3. Hovedansvar 4. Utvelgelse

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Helikopterlogistikk og helikopterberedskap Arbeidsseminar 6.-7. mai 2014 Petroleumstilsynet Sigurd Robert Jacobsen Ptil - hovedprioriteringer 2014 NORD

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte tilstander Oslo Universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Tjenesten

Detaljer

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Bakgrunn Bedriftshelsetjeneste er obligatorisk for store deler av næringslivet

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Status for tilrådningene i NOU 2001:21 pr desember 2009.

Status for tilrådningene i NOU 2001:21 pr desember 2009. VEDLEGG 1 Status for tilrådningene i NOU 2001:21 pr desember 2009. 1. Ansvarsfordelingen mellom Oljedirektoratet, Luftfartstilsynet og Sjøfartsdirektoratet : Utvalget tilrår at Luftfartstilsynet gis utvidet

Detaljer

Teknisk tilstand Landanlegg: Fallende gjenstander - rapportering og læring B. Tilsynskampanje

Teknisk tilstand Landanlegg: Fallende gjenstander - rapportering og læring B. Tilsynskampanje 9317 Landanlegg 931701 Løpende oppgaver 992380 Landanlegg: forberedelse og tilrettelegging av tilsynskampanjer, kunnskapsutvikling og B. Tilsynskampanje erfaringsoverføring 931702 Teknisk tilstand 992381

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-3 Inger-Helen Førland

Begrenset Fortrolig. T-3 Inger-Helen Førland Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Revisjonsrapport etter tilsyn med beredskap og arbeidsmiljø på Valhall Flanke Nord Aktivitetsnummer 010006054 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig

Detaljer

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016 Oppdaterte HMS-forskrifter 1.1.16 - Endringer miljørisiko og beredskap Beredskapsforum 6. april 2016 Omfang av endringer Stor ryddejobb gjennomført Forskriftstekst Krav i tillatelser Veiledning til forskrifter

Detaljer

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har med bakgrunn i teksten til gjeldende rundskriv, lagt inn forslag til ny tekst basert på denne

Detaljer

OLFs kost/nytte prosjekt møte i Sikkerhetsforum Merk : Prosjektet er midt i arbeidet og formuleringene er ikke behandlet i formelle organer.

OLFs kost/nytte prosjekt møte i Sikkerhetsforum Merk : Prosjektet er midt i arbeidet og formuleringene er ikke behandlet i formelle organer. OLFs kost/nytte prosjekt møte i Sikkerhetsforum 13.12.05 Merk : Prosjektet er midt i arbeidet og formuleringene er ikke behandlet i formelle organer. Steinar Løvaas Innhold Mandat Inntrykkene så langt

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Maritim logistikk, infrastruktur og iskontroll Arbeidsseminar 17.-18. juni2014 Svein Anders Eriksson - Petroleumstilsynet Ptil - hovedprioriteringer 2014

Detaljer

Entreprenører? Hva vet vi? Elisabeth Lootz Kontaktperson i entreprenørlaget

Entreprenører? Hva vet vi? Elisabeth Lootz Kontaktperson i entreprenørlaget Entreprenører? Hva vet vi? Elisabeth Lootz Kontaktperson i entreprenørlaget Hva skal jeg si noe om? Datakilder HMS-utfordringer V&M og brønnservice Et par statistiske eksempler Brønnservice V&M Hvem sine

Detaljer

Arbeid med HMS herunder språk

Arbeid med HMS herunder språk Arbeid med HMS herunder språk Fellesforbundets HMS-konferanse 10. februar 2014 Ingvill Hagesæther Foss Petroleumstilsynet Petroleumstilsynet Etablert i 1972 som en del av Oljedirektoratet Selvstendig etat

Detaljer

Industriens støyprosjekt hva er det vi vil oppnå?

Industriens støyprosjekt hva er det vi vil oppnå? Industriens støyprosjekt hva er det vi vil oppnå? Bergen, 25. april 2012 Aud Nistov Fagsjef HMS Oljeindustriens Landsforening (OLF) Innhold Bakgrunn for prosjektet Prosjekt STØY i petroleumsindustrien

Detaljer

Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r

Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 5 Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r Data er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema til 6138 dykkere

Detaljer

Høring: Forslag til endringer i HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten og enkelte landanlegg

Høring: Forslag til endringer i HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten og enkelte landanlegg Likelydende brev iht. adresseliste Vår sak: 16/1289 30.6.2017 Høring: Forslag til endringer i HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten og enkelte landanlegg Miljødirektoratet, Helsetilsynet i Rogaland,

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Jan Erik Jensen. Kristian Kjeldstad og Jan Erik Jensen 13-14.9.2011

Begrenset Fortrolig. Jan Erik Jensen. Kristian Kjeldstad og Jan Erik Jensen 13-14.9.2011 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn innen beredskap og boring på Rowan Stavanger Aktivitetsnummer 414002002 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Nytt fra Petroleumstilsynet Regelverk Prioriteringer Aktuelle saker

Nytt fra Petroleumstilsynet Regelverk Prioriteringer Aktuelle saker Nytt fra Petroleumstilsynet Regelverk Prioriteringer Aktuelle saker Ankerhåndtering og forflytning av innretninger Ingvill Hagesæther Foss, tilsynskoordinator, flyttbare innretninger Bakteppe om Petroleumstilsynet

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Rune Schwebs,

Begrenset Fortrolig. Rune Schwebs, Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynsrapport innen beredskap samt boring og brønnteknologi i forbindelse med SUT verifikasjon for Maersk Reacher Aktivitetsnummer 400008002 Gradering Offentlig Unntatt

Detaljer

STILLASDAGENE 2012 Tre/partssamarbeid utfordringer for utenlandsk arbeidskraft

STILLASDAGENE 2012 Tre/partssamarbeid utfordringer for utenlandsk arbeidskraft STILLASDAGENE 2012 Tre/partssamarbeid utfordringer for utenlandsk arbeidskraft Tone Guldbrandsen Petroleumstilsynet 18.9 2012 Mål: Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp at aktørene i

Detaljer