1-' ) ~,...,~,. ~.. lß...,;:: 'l~'. ~, Lungefunksjon hos unge yrkesdykkere Rapport fra et toårig prosjekt HD 1064/96 FOU. \;i:~':r...;d!'.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1-' ) ~,...,~,. ~.. lß...,;:: 'l~'. ~, Lungefunksjon hos unge yrkesdykkere Rapport fra et toårig prosjekt HD 1064/96 FOU. \;i:~':r...;d!'."

Transkript

1 Lungefunksjon hos unge yrkesdykkere Rapport fra et toårig prosjekt Av Marit Skogstad -,.. ~.:,,;..':...~. '- ~~ -~,,:.~ ~..,.'.~,~. '..-'"...:::..'.'". -:-- -~~._.~.-~.~--- HD 1064/96 FOU '. ',. ::,.','.:~:.d::d:.:.~. /? ~. ~'f i. -- " 'l~'. ~,.... ;/' l-~~'!~~.1,.t...,,~~ ~'J "~..... \'.i-~.,'~\ '\. tt ~c~~; '. Co 1# \I. ~,...,~,. ~.. lß...,;:: \. "" "í,"~~" "'; ~"' / \;i:~':r...;d!'.'~' "R'"\. ~.tl' -"z;~.", _,.~ \:--.. \".~ \.~i;:l' '... d' ;.. \. t. ". ':,?n'h.'-~:;-2_'::ì~~t;~.:~~,.(?.:.,,...- l~5-.t, ( -'-'::d":_~~-~~'.'~i~~::\\ j,./...,:. :~:-:"-d-;~.'.... -l,) \, '" ,2'" \ 1-' ),.... ~...". in.~.j~,_.-

2 Lungefunksjon hos unge yrkesdykkere Rapport fra et toårig prosjekt Av Marit Skogstad -,.. ~. :,,;..':,...~. ~.: '.--'" '- -~ - ~,,:. -.,- ~ "....:::..',-. -:-- -~~._.~.-~.~--- '. ',. ::,.',,.:~:_d::d:.:.~. /? ~. ~'f i. -- " 'l~'. ~,.... ;/' l-~~'!~~.t,,~~ ~'J.1,... "~..... \'i-~',' ~\ '\. tt ~c~~; '. c: 1# \I. ~,...~,. ~.. lß...,;:: \. "" "í,'-~~" "'; HD 1064/96 FOU ~"' / \;i:~':r...;d!'.'~' "R'"\. ~.tl' -"Z;~.", _,,~ \:--.. \" '~\.~i;:l' '... d'.;.\. t. ".':,?n'h.'-~:;,2_'::ì~~t;~.:~~,.(?,:.,,...- l~5-.t, ( '..,:, :~:-:'--1-:1:.'.... -l,) \ "-'::d":.~~'~~'.'~i~~::\\ j,,/, '" ,2'" \ l'' ),.... ~...". in.~.j~,..-

3 Innhold Samendrag 3 Innledning 5 Medisinske problemer ved dykking 7 Eksperimentelle undersøkelser Lungefusjonsundersøkelse i forbindelse med dykk til 10 og 50 meter. 13 Lungefusjonen til fem o~erflateorienterte dykkere i en 17 dagers oppfølgingsperiode som innvolverte dykk til 10, 30 og 50 meter. 19 Lungefunsjonen til 15 overflateorienterte dykkere (branenn) i en 7 ukers oppfølgingsperiode. 23 En oppfølgingsundersøkelse av unge yrkesdykkere. Etablering av base-line data. 27 Referanser 31 1

4 SAMMENDRAG I perioden ble det etablert en gruppe på 93 dykkerelever som skal følges med ett, tre og seks år etter ferdig utdaning. Denne gruppen har vært undersøkt i forbindelse med et 15 ukers kurs ved Norsk Yrkesdykkerskole. Grupper av elever har videre deltatt i eksperimentelle undersøkelser i forbindelse med dykkeaktiviteten ved skolen. I tilegg har 15 branenn deltatt i en kort oppfølgingsundersøkelse i forbindelse med et tre ukers oppfriskningskurs ved Norsk Yrkesdykkerskole. Vi har utført undersøkelser av 9 og 17 dykkere i forbindelse med et enkelt dykk av kort varighet (gjennomsnittlig 53 og 38 minutter) til henholdsvis 10 og 50 meter. Luft ble brut som pustegass. Resultatene fra disse dykkene var svært like. I forbindelse med et enkelt dykk til L O eller 50 meter, der lungefusjonen ble undersøkt før og etter dykkene, fant vi at dykkene ga nedsatt mekanisk lungefusjon og nedsatt gassutveksling. Reduksjonen var mest uttalt i de små og mellom store lufteier. FEF25_75% ble redusert med L O og 5% to timer etter dykk til henholdsvis 10 og 50 meter. Gassutvekslingen ble redusert med over 10 % to timer etter begge dykk. Den mekániske lungefunksjonen var normalisert dagen etter dykket, mens gassutvekslingen fremdeles var redusert. Dette er funn som skiler seg ut fra fu gjort i forbindelse med kamerdykk og metningsdykk. En oppfølging av 5 dykkere i 17 dager viste det same mønsteret; gassutvekslingen ble redusert to timer etter dykk til 10;' 30 eller 50 meter. Undersøkelsen over 7 uker av 15 branenn viste en reduksjon i gassutvekslingen, to til 24 timer etter siste dykk, fra 14.9 mmol/minla til 13.7 mmol/min/a. Gassutvekslingen var normalisert i løpet aven uke etter det 3 uker lange dykkerkurset. I denne gruppen fant vi ingen endring i mekanisk lungefusjon. Dette kan ha samenheng med at det kune gå inntil ett døgn før målingene ble utført etter det siste dykket. Funnene gjordt i forbindelse med disse dykkene, kan tyde på forbigående ødemtendens i brysthulen forårsaket av økt blodansamling ved nedsenking i van (immersjon). Vi har videre undersøkt dykkere lever før og etter en kurstid på L 5 uker der det tilsamen utføres ca. 40 dykk pr person. Vi undersøkte tilsamen 87 menn to ganger. Vi fant en signifikant økning av vitalkapasiteten for hele gruppen i løpet av kurstiden. Vitalkapasitien økte fra 6.12 L til 6.20 L. Det ble også observert en signifikant øknng i alveolært volum som er et mål på statisk lungekapasitet. Det var en svak ikke-signifikant reduksjon av gassutvekslingen i løpet av kurstiden. Den økte vitalkapasiteten kan ha med treningseffekten å gjøre fordi dykkeren puster mot økt motstand i pusteapparatet i van der det hydrostatiske trkket er økt. 3

5 INNLEDNING I Norge er det i dag mellom sertifiserte yrkesdykkere hvorav en håndfull er aktive metningsdykkere og 150 aktive anleggsdykkere. I tilegg er mer enn sportsdykkere. Årlig dør mellom 5 og 10 dykkere i forbindelse med dykke-virksomhet. I tilegg registreres det hvert år mellom 50 og 100 dykkere med trkka11syke eller barotraume som trenger behandling i trkkamer. De fleste som dør eller skades i forbindelse med dykking er sportdykkere. Ved dykkng ned til meter puster dykkerne ofte luft. Ved større dyp erstattes nitrogen med helium. Overflateorientert dykkng benytes ved kortarge dykk ned til 50 meters vandyp. Metnngsdykkng benytes for oppgaver som er planagt til lengre varighet, fra 15 meter og dypere. Oljedirektoratet har satt grense ved 180 meter. Dykkng dypere enn dette regnes som dypdykkng og krever spesielle forberedelser. Yrkesdykking er regulert gjennom forskrifter og lover. Oljedirektoratet har tilsynsansvaret for "utaskjærs" dykkngen, mens Direktoratet for arbeidstilsynet forvalter regelverket knytet til helse, sikkerhet og arbeidsmiljø for aneggsdykking. Forskriften som foreligger om dykking i innaskjærs virksomhet er hjemlet i Arbeidsmiljøloven. Av yrkesdykkerne er de aller fleste i virksomhet innaskjærs (aneggsdykkere). Dykkerelatert forskning i Norge har stort sett dreiet seg om metnngsdykkere i Nordsjøen. Dette prosjektet vil i all hovedsak dreie seg om helseeffekter blant dykkere som bruer luft som pustegass i innaskjærs virksomhet. Denne undersøkelsen er den første prospektive studie av dykkere i Norge der man tar utgangspunt i dykkere før de begynner sin dykkerkariere. I løpet av perioden er det utført eksperimentelle studier av dykkere og to base-line registreringer av lungefunksjonen til unge yrkesdykkere. Noen av resultatene refereres kort i denne rapporten. Jeg vil gjeme få take alle dykkerne og Norsk yrkesdykkerskole ved rektor Dag Bjørnsen som har gjordt dette prosjektet mulig. Rita Bast-Pettersen, Tore Tynes, Tor Haldorsen, Erik Melbostad og Bente Westru og mine veiledere i prosjektet Einar Thorsen og Helge Kjuus har vært til stor støte og hjelp i prosjektperioden. Are T. Høstmark, Eva Kristensen og Ida Bay ved Institutt for forebyggende medisin takes for et inspirerende samarbeide ved et av delprosjektene. Medisinsk ilustratør Ane Reppe har ilustrert rapporten. Jeg vil rette en spesiell tak til Statoil Norge AS Fond for Yrkesmedisinsk forsknng for økonomisk støte til prosjektet. Oslo, februar 1996 Marit Skogstad 5

6 6

7 MEDISINSKE PROBLEMER VED DYKKNG I Barotraume Skade eller sykdom som følger av at en gitt gassmengde minker i volum ved økende trykk eller øker i volum med minkende trykk er en direkte følge av Boyle Mariottes lov. Boyle Mariottes lov: Ved konstant temperatur er trykk og volum aven gass omvendt proporsjonale. pxv=k P1V1 = PiVi Vi dobler trykket når vi går ned til L O meter, og volumet øker til det dobbelte når vi går fra 10 meter og opp til over-flaten. o 10m o 2ATA o Luftfiter og hulrom har vi i ører og bihuler. Tenner og brokk kan også være slike hulrom. Klarer vi ikke å utligne trykket i mellomøret ved kompresjon, når vi forlater overflaten og går ned i dypet, kan vi få trommehinne "squeeze" eller ruptur. Lungene er et anet organ som inneholder luft. Lungesprengning er en -fare ved dårlig utpusting under oppstigning. Dette kan gi ødelagt lungevev, luft i mediastinum, sarenklappet lunge (pneumothorax) eller luft i åre gassemboli. systemet på areriesiden, areriell Charles lov: Hvis trykket er konstant, er volumet aven gassblanding proporsjonal med absolutt temperaturen. V/Ti = V/Ti Vitalkapasiteten til en dykker kan være 6 liter ved 37 grader Celsius men 5.6 liter ved 17 grader. Kombineres Charles' lov med Boyle mariottes lov får vi: PlxV/fl = PixV/Ti En dykker som fyller en dykkerkolbe til 200 atmosfærers trykk (ATA) ved 47 grader vil sitte tilbake med 175 A T A i vanet der temperaturen er 7 grader. 7

8 Il Øket partialtrykk av gasser Parialtrykket av gasser øker ved økende trykk, og ved f.eks. 2 ATA (ved 10 meters dyp) meter. Parialtrykket øker parialtrykket av oksygen fra 0,2 ved overflaten til 0,4 ved 10 meters dybde. Dette kan forklares ved: av nitrogen øker fra 0,8 til 1,6 ved 10 Daltons lov: Det totale trykket aven gass partialtrykk. blanding er lik summen av de enkelte gassers -Oksygen. * Giftvirkning Når parialtrykket av oksygen er 1,7 eller mer, kan dette medføre påvirknng på hjernen med kramper til følge. Puster man inn rent surstoff på 7 meter, kan dette i verste fall gi kramper. Dette er kramper som kan minne om grand mal anfall. Det er i litteraturen ikke holdepunkter for senfølger etter slike oksygenutløste kramper, heller ikke EEGforandringer (7). Forhøyet parialtrkk av oksygen over tid har også effekter på lungene ved at vitalkapasiteten og gassutvekslingen reduseres. Det er mulig at lungeeffekter vist hos metningsdykkere kan ha samenheng med forhøyet eksponering for oksygen over tid (40). *Teràjjeiitiskbruk Økende parialtrykk av oksygen kan utnytes terapeutisk ved såkalt hyperbar oksygenbehandling (HBO). Slik behandling kan gis ved trykkallssyke og areriell luftemboli hos dykkere. Denne behandlingsformen kan også ha klinisk nyte. Økt trykk og ren oksygen gir økt mengde oppløst oksygen i plasma, slik at tilgjengeligheten av oksygen f.eks til skadet vev økes. Økt poi fordriver CO fra hemoglobinet og hypoksisk vev. Økt parialtrykk av oksygen aktiviserer leukocyttene til økt fagocytose. Dette er gunstig ved infeksjoner. Fibrob1astveksten og kollagenproduksjonen stimuleres ved HBO slik at skadet vev tilheles raskere (21,27). 8

9 Tabellen illustrer indikasjoner for behandling med hyperbart oksygen gitt av Undersea and Hyperbaric Medical Society (21): Tabell 1 Indikasjon for behandling medhyperbar oksygen God dokumentasjon foreligger: Trykkfallssyke Areriell gassemboli Gassgangren CQ- forgiftning Osteoradionekrose Kronisk osteomyelitt Mulige behandlingsindikasjoner: Brannsakader Akutte traumatisk iskemiske tilstander Alvorlig anemi etter blodtap Nekrotiserende bløtevsinfeksjoner Utvalgte problematiske sårskader Problematiske hudtransplantasjoner -Nitrogen Nitrogen har en narkoseliknende effekt -lystgasseffekt- på sentralnervesystemet. Fenomenet kan ilusteres ved hjelp av følgende "lov": Martini's "lov": Hver 15. meter sjøen tilsvarer en Martini! Denne "loven" er kanskje den som mest brytes i sportsdykkermiljøer ved at dykkerne stadig går dypere. Noen av de tragiske dødsfallene man ser årlig blant sportsdykkere skyldes at dykkere dykker dypere enn 50 meter. 9

10 -COi COi er en gass som danes ved forbrenning i kroppen. Ved at dykkeren ikke "flusher" masken under bruk eller ved foruensninger kan COi belastningen bli stor ved økende trykk. Forhøet parialtrkk av COi kan i verste fall gi bevissthetstap, respirasjonstans og død. -Forurensninger co og andre gasser kan ved feil dykkeprosedyrer oppstå i pustegassen til dykkeren. Dette kan gi opphav til alvorlige forgiftinger ved øknng av trykket. ILL Trykkallsyke -Mekanismer og effekter Trykkfallssyke kan oppstå ved for rask oppstigning etter et dypt og / eller langt dykk. Her vil noe av den oppløste gassen gå over i gassform og dane bobler i blod og vev slik Henr's lov sier: Henry's lov: Mengden av oppløst gass ved konstant temperatur i en væske er proporsjonalt med trykket av gassen over væsken. Det same skjer når vi 'åpner enbìusflaske som på forhåidër'satt under trykk og deretter får et trykkfall slik at gassbobler danes. Når det gjelder dykking, kan vi tenke oss at den oppløste gassen er nitrogen og at væsken er blodet. Jo kaldere væsken er, jo mer gass holder den på. Var dusj etter et kaldt dykk er derfor ikke å anbefale. Ved trkkfallssyke eller "bends" kan symptomene komme gradvis eller i timen etter avsluttet dykk. Halvparen av dykkere med "bends" har fått symptomene innen en time etter dykk, og 90 % i løpet av de første 6 timene. Enkelte kan få symptomer selv 2 døgn etter dykk. Vi deler trykkallssyke eller bends inn i type 1 og type 2 "bends". 10

11 Type 1 trykkallssykelbends (ikke alvorlig): 1. Leddbends. Bobler oppstår i ledd, oftest i skuldre, knær, hofter eller albuer. 2. Skinbends. Dette gir hudkløe, meslinglignende utslett og marorering. 3. Lvmfebends gir hindret lymfedrenasje og ødem. Type 2 Trykkallssykelbends (alvorlig): 1. Cerebral bends. Her oppstå det påvirknng av hjernen som kan gi seg utslag i trettet, hodepine og svimmelhet, koordinasjonsforstyrrelser og konsentrasjonsvansker, evt. tap av førlighet og mulighet til bevegelse, evt. lamelser. 2. Spinal bends. Her er det medulla spinalis som påvirkes. Pareser og nedsatt sensibilitet kan oppstå. Oftest skjer skaden i området mellom brystvirvlene og lendevirvlene, evnt. med blæreparese eller tarparese til følge. 3. Vestibular bends. Her er det hørsel/likevektsorganet som påvirkes, og dykkeren kan bli svimmel med oppkast og få nystagmus. Dykkeren kan få et alvorlig hørselstap. 4. Choches. Dette er en svær bobledanelse på venesiden som kan gi opphør av lungekretsløpet. Dermed kan sirkulasjon og respirasjonssvikt oppstå. Svært alvorlig. Haldanes prinsipp: Trykket kan reduseres til det halve uten at bobler dannes. Dette betyr at man i prinsippet kan oppholde seg lenge ved dybder på inntil 10 meter uten å foreta dekompresjoner. Man skal imidlertid være klar overaf,det går raskt for kroppenà ta opp nitrogen, mens det tar lang tid for kroppen å kvitte seg med det. Dette er forhold man skal være klar over ved gjentatt dykking. Er man lenge nok under trykk, er det faktisk mulig å få trykkfallsyke selv ved dybder på 3,5 meter (19,20). Nitrogen vil hope seg opp i kroppen. Den såkalte "fredags-bendsen" er velkjent i dykkermiljøer. Det er derfor svært viktig at dykkerne følger dekompresjonstabeller, spesielt de norske tabellene på våre breddegrader. iv Senhelseeffekter av dykkng Det er sansynlig at forandringer i benvev, sentralnervesystemet og lunge kan oppstå hos enkelte dykkere som ikke har vært utsatt for dykkerulykker eller skader. Dette er forandringer som kan være av bagatellmessig karakter og som ikke innvirker på dykkerens livskvalitet. Forandringene kan imidlertid komme til å påvirke dykkerens fremtidige helsetilstand. De vitenskapelige bevis er begrensede, og fremtidig forskning er nødvendig for å få tilstrekkelig svar på langtidseffekter ved dykking (24). 11

12 li

13 EKSPERIMENTELLE UNDERSØKELSER Lungefunksjonsforandringer i forbindelse med dykk til 10 og 50 meter. Innledning Ved overflateorientert dykking, der luft brukes som pustegass, er lungene eksponert for hyperoksi, dekompressjonstress med mulighet for venøs gassemboli og mekanisk belastning forårsaket av nedsenking i van. Å puste i maskelhelm kan gi økt pustemotstand, og øket gasstetthet påvirker også ventileringen. Slike eksponeringsfaktorer er vist å bidra til forandringer i lungefunksjonen etter metningsdykk (14,34,35,40). Få studier har sett på effekter av grunne overflateorienterte dykk. Catron et al. (10) fant ingen forandringer i lungemekansk funksjon blant ti dykkere etter et kamerdykk til 87 meter. Studier av gassutveksling var ikke innludert i denne studien. Dujic et al. (18) fant en reduksjon i "transfer faktor" for karbon monoksyd minutter etter kammerdykk til 45 meter. Funnene ble til skrevet venøse gass mikroembolier. Disse eksperimentell e dykkene ble utført i trykkammere der dykkerne ble eksponert for tørr luft uten å være nedsenket i van. I denne studien ble lungefunksjonen målt før og etter sjødykk til 10 og 50 meter. Materiale og Metode Dykkerne. Den første studien var en undersøkelse av lungefunsjonen til ni dykkere før, to timer og 24 timer etter et dykk til 10 meter. Gjennomsnittsalderen var 27.1 år (SD=5.1). A v dykkerne var tre daglig røykere. (Tabell 2). Den andre studien var en undersøkelse av lungefunksjonen til 17 dykkere før og etter et dykk til 50 meter. Gjennomsnittsalderen var 26.5 år (SD=3.8). Fem av dykkerne var daglig røykere. (Tabell 2). Dykkene til 10 meter fant sted same dag for alle deltakerne i undersøkelsen. Gjennomsnittlig tid i vanet var 53 (32-62) minutter. Dykkerne dykket til 8-11 meter. Dykkene til 50 meter foregikk i to påfølgende dager. Gjennomsnittlig tid i vanet var 38 (26-76) minutter. Alle dykkerne, med untak aven som bare nådde 38 meter, dykket ned til 50 meter. Dykkerne svømte langs en line i sjøen ned til 50 meters merket og svømte deretter tilbake til en "basket" ved ni meters dyp som var festet til en heis. Inni "basket" ble dykkerne hevet gradvis, og de hadde en kontrollert dekompresjon i henhold til de norske dekompresjonstabellene (5). Dykkerne arbeidet ikke i løpet av dykket. Ni dykkere hadde 15 minutters dekompresjon, og åtte dykkere hadde 25 minutters dekompresjon eller mere, avhengig av bunntiden. Den gjennomsnittlige oksygenbelastningen, gitt ved den såkalte "Unit Pulmonar Toxic Dose (UPTD)", som baserer seg på luftveienes toleranse- 13

14 kurver hos normale menn i henhold til Clark and Lambertsen (11), var 52 (SD= 16). Dykkerne brute luft som pustegass. Alle dykkerne brukte "umbilical-type" luftslange system, en "Kirby Morgan band mask" 18B eller en "Kirby Morgan super lite" hjelm 17B og neopren drakter. Lungefunksjonstesten ble utført med Jæger MasterLab (Erich Jaeger, GmbH&CoKG, Wuerzburg, Tyskland). Spirometeret ble kalibrert to ganger daglig med en to liters kalibreringssprøye, og gasskalibreringen fulgte maskinens automatiske kalibreringsprogram. Det beste resultatet, i følge A TS kriteriet (1), av i det minste tre flow-volum utførelser ble brut i analysene. Forsert vital kapasitet (FVC), forsert ekspirert luft i løpet av et sekund (FEVi) og forsert midt-ekspiratoriske flow rate (FEF25_75%) ble målt før og to timer etter dykkene til 10 og 50 meter og i tilegg 24 timer etter 10 meters dykket. "Transfer" fakor for karbon monoksyd (Tlco) ble målt i henhold til "single breath holding method" (2). To undersøkelser av Tlco ble utført for hver måling. Gjennommsnittet av målingene ble bru i analysene. Effektivt alveolært volum (VA) ble målt samtidig ved helium fortnning, og "transfer per unit effective alveolar volume" (Kco) ble utregnet. To-sidig Students parete t-est, Students to gruppe t-test og korrelasjonsanalyser ble benyttet i data analysene. En p-verdi på mindre enn 0.05 ble regnet for signifikant. Alle data er gjengitt som gjennomsnitt (SD). Resultater Forandringer i lungefunsjonsvariablene ved samelikning av verdiene før og etter dykk i dykket til 10 meter er demonstrert i tabell 3, figur 1 og figur 2. En statistisk signifikant reduksjon av FVC, FEV1 and FEF25_75%, to timer etter dykket til 10 meter, ble demonstrert på henholdsvis 5.8% (SD=3.9), 6.6 % (SD=3.5) og 10.3% (SD=7.8). Disse forandringene var normalisert 24 timer etter dykket. Reduksjonen i Tlco var ikke tilbake til utgangspuntet dagen etter dykket. Reduksjonen var da 11.6% (SD=6.2). DyhamisklUngevohirn og; "flows"blè også signifikantfoiandret i 50'meters dykket, det' fallet i FEF25_75% var det største (Figur 1). Tlco ble målt til 14.5 mmol/min/a (SD=2.2) før dykket til 50 meter, med en 13% reduksjon (SD=5.9) to timer etter dykket. Resultatene er ilustrert i Figur 2. Det var ingen signifikante forandringer mellom røkere og ikke-røkere. Åtte av dykkerne som deltok i 50-meters dykket hadde en dekompresjon på 15 minutter. De ni andre dykkerne utførte dekompresjon på 25 minutter. I løpet av oppfølgingstiden på to timer var det ingen signifikant forandring i Tlco mellom de to gruppene som hadde ulik lengde på dekompresjonstiden. Det var ingen korrelasjon mellom forandringen i Tlco og oksygen eksponeringen (p=0.7) i UPTD. Det var en liten reduksjon i V A (p..0.05), men forandringene i Kco viste det samme mønsteret som for Tlco' Forandringen hos personen som dykket til 38 meter var ikke annerledes enn for resten av gruppen. Det var en signifikant forskjeil mellom resultatene på FVC (p=0.006) og FEV1 (p=0.003) i 10 meters dykket når disse resultatene ble samenliknet med 50 meters dykket. Resultatene viser en signifikant større reduksjon ved 10 meters dykket. 14

15 Diskusjon Vi har funnet at et enkelt dykk gir restriktiv og obstruktiv endring i lungefunsjonen og tilegg nedsatt gassutveksling. Dette mønsteret er anerledes enn det man ser etter metningsdykking (14,34,35,38) og dykk i trykktan (10,18) der man hovedsakelig ser endringer i gassutvekslingen og ikke i mekanisk lungefunsjon. Dette funet er også forskjellig fra det man kjenner til av langtidseffekter ved dykking, der forandringene indikerer nedsatt fusjon i de små luftveier (40). Tidligere studier har pekt i retning av at oksygen-toksisitet kan være medvirkende når det gjelder luftveisobstrusjon og nedsatt gassutveksling (9,12,13), noe som også er vist hos metningsdykkere i tilknytning til et enkelt metningsdykk eller etter flere utførte metningsdykk (40). Vi har imidlertid ikke funet noen assosiasjon mellom redusert gassutveksling og eksponering for oksygen ved et enkelt dykk til 50 meter hos dykkere som bruker luft som pustegass. Dessuten er oksygeneksponeringen nærmest fraværende ved de helt grune dykk. Dykk til 10 meter ga det same mønsteret i lungefunsjonsendringer som det vi fant ved dykk til 50 meter. I følge Haldanes prinsipp kan kroppen utsettes for halvering av trykket (dvs oppstigning fra 10 meter) uten at nitrogenbobler danes. På den anen side er det påvist bobledanelse etter svært langvarige dykk til 3.5 meter (20). I praksis er det imidlertid lite trolig at bobler, med eventuell danelse av venøse mikroembolier og evnt. inflammasjon, forklarer de effekter vi har funnet etter dykket til 10 meter. I kammerdykk, der bobler ble påvist, var det dessuten ingen forandringer i dynamisk lungevolum og flows (10,18). Undersøkelser av mennesker i trykktan (7) har ikke vist de same effekter som de vi finner hos dykkere som dykker i vann. Vi tror forklaringen på våre fun må ha med immérsjonen' (iiedseïiingi vån) å. 'gjøre og eventuelt pga bronkokonstriksjon som oppstår ved innånding av kald og tørr luft (33,37). Luftveismotstand vil også øke med økende tetthet av gassen (30). Ved immersjon får en ansamling av blod i brysthulen og økt trykk på den arerielle siden (3). Kaldt van kan gi en tileggseffekt på blodvolumet idet en får vasokonstriksjon i huden (26). Denne økte ansamling av blod i brysthulen kan tenkes å påvirke kapilærsiden slik at ødemtendens oppstår i alveolærområdet (41,43). Lungeødem er tidligere vist blant svømmere og scuba dykkere (44) uten at mekanismen er klar. Interstitielt ødem kan også være forklaringen til den reduserte Tlco som man har påvist etter store fysiske anstrengelser blant idrettsutøvere (23). 15

16 Tabell 2 Alder, høde og vekt blant ni manlige dykkere som deltok i ett enkelt dykk til 10 meter og 17 dykkere som deltok i ett dykk til 50 meter Gj.sn SD Range L Om dykk 50m dykk L Om dykk 50m dykk L Om dykk 50m dykk Alder(år) Høyde (cm) Vekt (kg) L L Tabell 3 Resultater av utvalgte lungefusjonsvariabler før og to timer etter dykk til 10 og 50 meter. (Verdiene er 'angitt før dykk og forandringene er angitt i prosent. (N=9 i 10- meters dykket og N=17 i 50-meters dykket) Dykk til L O meter Dykk til 50 meter Før 2 timer etter Før 2 timer etter Gjsn (SD) Gjsn (SD) Gjsn (SD) Gjsn (SD) FVC (I) 6.07 (1.0) -5.8 (3.9)* 6.26 (1.0) (2.8)* FEV l (I) (1.0) -6.6 (3.5)* 5.13 (0.9) -2.7 (2.4)* FEFis_1S% (lis) 5.66 (1.7) (7.8)* 5.09 (1.2) -5.2 (6.5)* Tlco(mmollminlPa) 13.9 (2.7) (7.9)* 14.5 (2.2) (5.9)* Kco(mmollminIa/l) 1.8 (0.3) -6.3 (8.9)* 2.0 (0.3) (4.5)* V A (I) 7.58 (1. i) (1.8)* 7.21 (1.) -2.00(3.2)* *Signifikant forandret fra utgangsverdiene (po:o.05) 16

17 Figur 1 Prosentvis forandring i FEF25_75% hos ni og L 7 dykkere i dykk til L O og 50 meter 10 No=9 10m No= 17 SOm.. i O i ,. Figur 2 Prosentvis forandring i Tlco blant ni og 17 dykkere i forbindelse med dykk til L O og 50 meter 10 5 No=9 10m. No=17 SOm O i

18 /8

19 Lungefunksjonen til fem overflateorienterte dykker i en 17 dagers oppfølgingsperiode som involverte dykk til Innledning 10, 30 og 50 meter. Blant overflateorienterte dykkere er en reduksjon i forsert ekspiratorisk luftstrøm ved små lungevolumer vist i tverrsnitts og retrospektive studier (16,17). Forklaringen kan ha med tap av elastisk vev i lungene å gjøre. Vi har vist at ett enkelt dykk til 10 eller 50 meter gir forandringer i lungefusjonen med en lufteisobstrusjon og reduksjon i gassutvekslingen. Målsettingen med denne studien var å evaluere lungefusjonen i løpet av en oppfølgingstid på 17 dager, der lungefunksjonsmålinger ble foretatt i forbindelse med dykk til 10, 30 og 50 meter.. Materiale og Metode Dykkernes gjennomsnittsalder var 24.2 år (SD=4.0). Gjennomsnittshøden var cm,var 78.2kgd (SD=6.1). Tre dykkere var dagligrøykere. (SD=5.6) og den gjennomsnittlige vekten Dykkene. Den gjennomsnittlige eksponeringen i løpet av ekpsoneringstiden var 738 minutter ( ), i til samen 8.6 dykk (6-10). Den norske dekompresjonstabellen ble fulgt (5). Dykkerne brukte luft som pustegass. Alle dykkerne brute "umbilical-type" luft- forskyningssystem med maske eller letthjelm og neopren drakt eller vartvansdrakt. Alle fem dykkere deltok i dykkene til 10 meter der de brukte vartvansdrakter. Dykket til 10 meter vare 104 minutter (69-140). Arbeid ble ikke utført i løpet av dykket. Dykket til 30 meter fant sted syv dager etter 10-meters-dykket. Alle fem dykkerne deltok, og vanlige neopren drakter ble brut. Dykket vare gjennomsnittlig i 61 minutter (37-63). Dekompresjon var i henhold til standardtabellene (5). Lett arbeid ble utført i løpet av dette dykket. Dykket til 50 meter fant sted åtte dager etter 30-meters dykket. Fire av dykkerne deltok, og ordinære neopren drakter ble brukt. Dekompresjon var i henhold til de norske tabellene (5). Total tid i vannet var 56.5 minutter (56-57). Lungefunksjonen ble registrert 30 minutter, to timer og 24 timer etter dykkene til L O, 30 og 50 meter. Testen ble utført med Jæger MasterLab (Erich Jaeger, Tyskland). Spirometeret ble kalibrert med en to liters kalibreringssprøyte, og gasskalibreringen fulgte maskinens automatiske kalibreringsprogram. Det beste resultatet i følge A TS kriteriet (1) av i det minste tre flow-volum utførelser ble brukt i analysene. Forsert vital kapasitet (FVC), forsert ekspirert luft i løpet av et sekund (FEVi) og forsert midt-ekspiratoriske flow rate (FEF25_75%) ble målt. "Transfer" faktor for karbon monoksyd (Tlco) ble målt i henhold til "single breath holding method" (2). To målinger av Tlco ble utført ved hver test. Gjennommsnittet av målingene ble brukt i analysene. Effektivt alveolært volum (V A) ble målt samtidig ved helium fortynning og "transfer per unit effective alveolar volume" (Kco) ble utregnet. Resultater Forandringene i lungefunsjonen fra utgangsverdiene, til 2 og 24 timer etter dykket til 10, 30 and 50 meter, er vist i tabell 4 og figur 3. Forandringene i lungefunsjonen er 19

20 tidligere vist i dykk til 10 og 50 meter. En svak reduksjon i dynamisk lungevolum var tilstede umiddelbar etter hvert dykk. Et fall i Tlco var tilstede etter hvert dykk der bare delvis normalisering var å finne 24 timer etter utført dykk. Gjennomsnittsverdien for Tlco kon ikke i løpet av dykkene tilbake til utgangsverdiene, og i løpet av oppfølgingsperioden var den gjennomsnittlige reduksjonen i Tlco 9% ved 10 meters dykket, 10% ved 30 meters dykket og 3 % ved 50 metersdykket. Diskusjon Vi har funnet noe nedsatt dynamisk lungevolum rett etter enkle sjødykk til 10, 30 og 50 meter blant fem elever ved en dykkerskole. Våre resultater må tolkes med forsiktighet der det lile antall dykkere må tas med i betraktning. Resultatene er i tråd med de funnene vi gjorde i forbindelse med dykk til 10 og 50 meter der vi fant en statistisk signifikant reduksjon i dynamisk lungevolum to timer etter hvert dykk. Dette fenomenet gir mistane om økt motstand i de perifere luftveier (13). I tilegg reduseres gassdiffusjonen to timer etter hvert dykk i denne studien. meter enn for 50 meters dykket. GJennomsnittsforandringen i Tlco var større for 10 Oksygenbelatningen derimot var derimot mer enn tre ganger større i 50 meters dykket sammenliknet med 10 meters dykket. Oksygeneksponering kan være av interessse for fall i Tlco i forbindelse med metningsdykk (34,40), men har liten betydning for disse korte overflateorienterte dykkene. Forskjellene mellom de aktuelle dykkene viser at L O meters dykket var det mest belastende dykket med hensyn på varighet, og i tillegg har vartvansdrakten muligens gitt et væsketap som kan ha påvirket resultatene. Vi fant ingen sammenheng mellom tapet i TLco og oksygeneksponering i i dykket til 50 meter der 17 dykkere deltok. Denne oksygenbelastningen er mindre enn det som er beskrevet å gi effekt på gassdiffusjonen i trykkare (12,13). Reduksjonen i Tlco i denne studien følger et trappetrinnsmønster der hvert dykk etterfølges aven umiddelbar reduksjon i Tlco og normalisering eller delvis normalisering 24 timer etter dykk (figur 3). Etter dykkeperioden på 17 dager er den gjennomsnittlige reduksjonenitim. på 10 %. Dette resultatet er i,samvar med resultater fra metningsdykk der normalisering eller delvis normalisering tar flere uker eller mer (14,35). Redusert dynamisk volum og Tlco var tilstede etter alle dykkene, også dykket til 10 meter. Forandringen som oppstår etter dykket til 10 meter må ha en anen forklaring enn danelse av nitrogenbobler. I følge Haldane's prinsipp danes ingen bobler i det omgivelsestrkket halveres ved f.eks å stige opp fra 10meter. Dette er også i samsvar med studier der man ikke finner lungefunksjonsforandringer, venøse gassembolier eller forstyrrelser i ventilasjonen/perfusjonen (Thorsen E et al., Nutec report no 47, 1991). Selvom bobler ble oppdaget hos 4 personer etter et karerdykk til 87 meter, ble ingen lungefunksjonsforandringer funnet (10,32). Det er tvilsomt om gassembolier eller oksygenets giftvirkning kan forklare de funene vi har gjort. Lopez-Majano (29) har beskrevet sarentrekning av blodkar hos dykkere som deltok i et dykk til 10 meter. Sammenklapping av lungeavsnitt kan være et resultat av immersjon. Dette gir en reduksjon i vitalkapasiteten. Baer (6) viste en reduksjon av vitalkapasiteten på 8.7% blant 8 friske personer som pustet luft under immersjon. Dette ble forklart ved inspiratorisk muskel tretthet eller øket væske i thorax. 20

21 Tabell 4 Forandringer i utvalgte lungefunksjonsverdier for 5 dykkere i forbindelse med dykk til L O, 30 og 50 meter Dykk til i O meter N=5 Gj.sn. (SD) Dykk til 30 meter N=5 Gj.sn. (SD) Dykk til 50 meter N=4 Gj. sno (SD) Før 2t 24t Før 2t 24t Før 2t 24t 10m etter etter 30m etter etter SOm etter etter FVC (I) (0.5) (0.5) (0.5) (0.4) (0.5) (0.6) (0.7) (0.6) (0.7) FEV. (I) (0.5) (0.5) (0.5) (0.6) (0.7) (0.6) (0.4) (0.5) (0.5) FEF %(I/S) (0.9) (1.) (0.9) (1.) (1.4) (1.) (0.6) (0.9) (0.8) Tlco mmol/minia (2. i) (2.5) (1.) (2.4) (2.0) (2.6) (I. 9) (2.3) (I. 7) Figur 3 Prosentvis gjennomsnittlig forandring av Tleo i forbindelse med dykk til L O, 30 (N=5) og 50 (N=4) meter o -2.-A ,...,-----'-.-'-1 ii I "-----_._ _.~-_._._..._--- _.._--- _ _.._._ ,,._,,.....,...'n'_, n i m +30 m +50 ml Før dykk 2 t e dykk 24 t e dykk 21

22 ; ).

23 Lungfunksjonen til 15 overflateorienterte dykkere (brannmenn) i en 7 ukers oppfølgingsperiode. Innledning Vi har tidligere vist at et enkelt grunt dykk kan gi lungefunksjonsforandringer med reduksjon i vitalkapasitet, flow og gassdiffusjon. I denne studien ønsket vi å se om lungefunksjonsforandringer og blodparametere som hæmoglobin og "thiobarbituric acid reacting substances" (TBARS) endret seg i løpet aven syv ukers oppfølgingsperiode. Vi målte lungefunksjon og blodparametere før dykkeperioden, i løpet av et døgn etter og ved en og fire uker etter avsluttet dykking. Tidligere hadde vi ikke funet samenheng mellom lungefusjonsforandringer og eksponering for oksygen ved ett enkelt dykk, men vi ønsket å se om en intens dykkeperiode på 3 uker vile gi lungefunksjonsforandringer der oksygeneksponering kune være en årsaksforklaring. Ved metningsdykk er det funnet en assosiasjon mellom oksygeneksponering og reduksjon i gassutveksling (39,40). Ved høyt parialtrykk for oksygen danes frie radikaler. Frie radikaler vil-kune gi økt lipid peroksydering. En økning av lipid peroksydering vil kunne måles som en forhøyet TBARS. Tochopherol (Vit.-E) forhindrer lipid peroksydering. Materiale og Metode Dykkerne. Vi tok utgangspunkt i 15 branenn som deltok på et 3 ukers intensivt dykkerkurs. Den gjennomsnitlige alder var 33.2 år (SD=2.9), høyden cm (SD=7.6) og vekten var 80.3 kg (SD=11.3). En av brannennene var dagligrøyker. Alle 15 var erfarne scuba-dykkere med en gjennomsnittlig dykkerkariere på 10.1 (SD=5.0) år. En dykker hadde tidligere hatt trykkfallsyke med påvirkning av sentralnervessytemet. Forøvrig hadde gruppen ikke hatt uhell i forbindelse med dykking. Gruppen var i svært god fysisk form og hadde et ukentlig treningsprogram på 5.1 (SD= 2.7) timer. Syv dykkere mottok tocopherol 200 mg daglig i en uke, i løpet av kurstiden og to uker etter at dykkeperioden var over. Dykkene fant sted i en 3 ukers periode. Den totale eksponeringen i dykkeperioden var 308 (SD=76) minutter i vannet, i tilsammen 13.6 (SD=2.97) dykk. De norske dykkertabellene ble brukt (5). Dykkerne brukte luft som pustegass. Alle dykkerne brukte samme utstyr som i de foregående eksperimentene. Lungefunksjonstesten ble utført med Jæger MasterLab (Erich Jaeger, Tyskland). Lungefunksjonsmålinger ble foretatt før det 3 uker lange kurset, umiddelbar etter (2-24 timer) kurset og deretter ukentlig til og med 4 uker etter avsluttet kurs. Spirometeret ble kalibrert med en to liters kalibreringssprøyte, og gasskalibreringen fulgte maskinens automatiske kalibreringsprogram. Det beste resultatet, i følge A TS kriteriet (1), av i det minste tre flow-volum utførelser ble brukt i analysene. Forsert vital kapasitet (FVC), forsert ekspirert luft i løpet av et sekund (FEVi) og forsert midt-ekspiratoriske flow rate (FEF25_750/) ble målt. "Transfer" faktor for karbon monoksyd (Tlco) ble målt i henhold til "single breath holding method" (2). To målinger av Tlco ble utført for hver måling. Gjennommsnittet av målingene ble brukt i analysene. Effektivt alveolært volum (V A) ble målt samtidig ved helium fortynning og "transfer per unit effective alveolar volume" (Kco) ble utregnet. 23

24 Blodundersøkelsene innluderte "thiobarbituric acid reacting substances" (TBARS) (28) som ble analysert ved Institutt for forebyggende medisin og hæmoglobin ble undersøkt ved hver måling og analysert ved et lokalt laboratorium. Resultater Vi fikk en reduksjon i gassutvekslingen umiddelbar etter at dykkeperioden var fullført. Fallet var normalisert innen en uke (Figur 4). I denne undersøkelsen fant vi ikke noe fall i dynamisk lungefunsjon (tabell 5, figur 4). Vi fant en ikke-signifikant tendens til raskere normalisering av Tlco blant dykkerne som tok tocopherol (figur 5). Lipid peroksydering målt ved TBARS var lav for gruppen som helhet der estimatet på TBARS? 2.9 mmol/l ble regnet som forhøyet. Det var ingen forskjell mellom gruppene i forandring av TBARS i oppfølgingsperioden (tabell 6). Det var ingen endring av hæmoglobinet i løpet av oppfølgingsperioden. Diskusjon I denne undersøkelsen fant vi ingen endring av dynamisk lungevolum umiddelbart etter avsluttet dykking. Årsaken kan være at det kune ta opp til 24 timer etter siste dykk før vi fikk undersøkt dykkerne. Våre tidligere undersøkelser har vist at dynamisk lungevolum normaliseres etter ett døgn. Vi fant en reduksjon av gassutvekslingen umiddelbart etter avsluttet dykkekurs. Etter en uke var verdiene tilbake til utgangsnivået, dog så vi en svak ikke signifikant reduksjon av gassutvekslingen gjennom hele oppfølgingsperioden etter avsluttet dykking. Normalisering av Tico kan ta flere uker etter metningsdykking (36). Cotes (14) fant en 9.6 % reduksjon i TLco etter et enkelt metningsdykk. Delvis normalisering ble funnet først et år etterpå, der gjennomsnittsverdiene fremdeles lå under utgangsverdiene. Hyacinthe (25) viste et gjennomsnittlig fall i gassutveksling på 16.2 % 5 til 9 dager etter ett metningsdykk for seks og åtte dykkere. Oksygenbelastningen kan forklare noe av de lungefunksjonsfunnene tidligere beskrevet (40). Hvis()ksygenbelastningen var betydelig i de tre ukene.med dykking for vår gruppe, ville vi ha forventet økt oksydativt stress og følgelig en økning av TBARS som uttrykk for lipid peroksydering. TBARS holder seg nærmest uendret i oppfølgingsperioden. Det er derfor nærliggende å tilskrive de observerte lungefunksjonsendringene i denne studien mekaniske endringer i lufteiene og deres omgivelser. Det er ikke holdepunter for at tocopherol hindrer reduksjon av gassutveksling etter dykkeperioden. På den anen side fant vi en ikke signifikant raskere normalisering i gassutvekslingen blant dem som tok tocopherol. Vi fant ingen endringer av hæmoglobin i løpet av oppfølgingsperioden. Tidligere har forfattere (7) vist at hyperbar påvirkning gir hemming av erythropoiesen. Dette vile gi en lavere hæmoglobin. Oppfølgingstiden er på tilsammen syv uker etter påbegynt dykking. Dette er muligens en noe for kort observasjonsperiode til å fange opp eventuelle forandringer av hæmoglobin. Eksponeringen er også muligens noe sparsom til å kunne gi depresjon av blodmargen i det det kun er snak om gjennomsnittlig 14 korte overflateorienterte dykk i oppfølgingsperioden. 24

25 Tabell 5 Utvalgte lungefunksjonsverdier før, rett etter og og fire uker etter ett dykkerkurs av varighet 3 uker, N=15 Før dykke- Innen I døgn e I uke etter siste 4 uker etter perioden siste dykk dykk siste dykk Gj.sn. (SD) Gj.sn. (SD) Gj.sn. (SD) Gj.sn. (SD) FVC (I) 6.37 (0.9) 6.39 (1.0) 6.26 (0.9) 6.38 (1.0) FEV. (I) 4.94 (0.8) 4.97 (0.7) 4.87 (0.7) 4.95 (0.7) FEFis_7s% (lis) 4.30 (I.2) 4.38 (1.2) 4.31 (1.2) 4.35 (l.) Tlco(mmol/min/kPa) 14.9 (2.0) 13.7 (1.7)* 14.6 (1.8) (1.8) *Signifikant forandret fra før dykkeperioden. Tabell 6 Forandringer i blodparametere i en oppfølging av 15 branenn Blod verdier Før kurset Rett etter kurs En uke etter kurs Fire uker etter Gjsn (SD) Gjsn (SD) kurs Gjsn (SD) Gjsn (SD) Hgb I 15. I 15. I (SD=0.68) (SD=0.59) (SD=0,76) (SD=0.89) TBARS (mmol/l) (SD=0.57) (SD=0.64) (SD=0.58) (SD=O.64) 25

26 Figur 4 FVC og Tlco blant L 5 dykkere over en periode på 7 uker 2 o FVC..TICO I Før en dykkeperiode Innen 24 t etter på 3 uker dykkeperioden L uke etter dykkeperioden 4uker etter dykkeperioden Figur 5 Prosentvis forandring av Tlco hos 7 dykkere som mottok Vit-E og 8 dykkere som ikke mottok Vit-E o Før en dykkeperiode på 3 uker l-vit E gruppe +Ktrl gruppe I Innen 24 t etter dykkeperioden 1 uke etter 26

27 EN OPPFØLGINGSUNDERSØKELSE A V UNGE YRKESDYKKRE Etablering av baseline-data. Innledning Ved dykking er lungene utsatt for flere mulige skademekansmer. Dykkerne utsettes for øket parialtrykk av oksygen, og i forbindelse med dekompresjon kan venøse gassmikroembolier oppstå i den pulmonale sirkulasjonen. Både oksygenbelastningen og mikroemboliene kan indusere inflamatoriske reaksjoner og dermed gi forandringer i gassutvekslingen (40). Dykkemasken/jelmen kan gi øket pustemotstand. Dette gjør at dykkerne puster langsommere og med lavere tidevolum under van (31,22). Det er få prospektive studier av dykkere som bruer luft som pustegass. En kohort av dykkere ble etablert høsten 1992 og frem til desember Denne gruppen skal følges opp etter ett, tre og seks år etter ferdig utdanelse. Målet med denne undersøkelsen var å se om vitalkapasiteten og gassutvekslingen forandret seg etter ett dykkerkurs på 15 uker. Materiale og metode Dykkerne. Vi etablerte en kohort på 93 dykkere, hvorav to kvinner, i løpet av Vi har undersøkt 87 manlige dykkere to ganger, før og etter et dykkekurs på 15 uker. Gjennomsnittsalderen til de 87 manlige dykkerne var 25 år (SD=4.4) og range var år. Høyden var gjennomsnittlig 181 cm (SD=6.2) og vekten 80 kg (SD=1O.3). I gruppen var 31 dvs. 36 % daglig røykere og 66 (76%) hadde dykket før kursstar hvorav 17 (26%) 50 meter eller dypere. Dykkene. I løpet av den 15 uker lange kurstiden dykket dykkerne maksimalt ned til 50 meter. Den gjennomsnittlige vantid for dykkerne i løpet av kurstiden var 2374 minutter (SD=30.5). Alle dykkerne brukte utstyr som tidligere er beskrevet. Lungefunksjonstesten ble utført med Jæger MasterLab (Erich Jaeger, Tyskland). Dykkerne ble undersøkt før dykkingen startet opp på begynnelsen av kurset og 3 dager eller mer etter siste dykk. Spirometeret ble kalibrert med en to liters kalibreringssprøye, og gasskalibreringen fulgte maskinens automatiske kalibreringsprogram. Det beste resultatet i følge A TS kriteriet (1) av i det minste tre flow-volum utførelser ble brut i analysene. Forsert vital kapasitet (FVC), forsert ekspirert luft i løpet av et sekund (FEVi) og forsert midt-ekspiratoriske flow rate (FEF25_75%) ble målt. "Transfer" faktor for karbon monoksyd (Tlco) ble målt i henhold til "single breath holding method" (2). To målinger av Tlco ble utført for hver måling. Gjennommsnittet av målingene ble brukt i analysene. Effektivt alveolært volum (VA) ble målt samtidig ved helium fortnning og "transfer per unit effective alveolar volume" (KcoJ ble utregnet. 27

28 Statistikk Endring i lungefunksjonsvariablene før og etter kurset ble testet ved to-sidig paret t-test. Signifikansnivået ble satt til p-=0.05. Resultater Tabell 7 viser lungefunsjonsforandringene i løpet av det 15 uker lange kurset. Det var en signifikant økning av vitalkapasiten, totallungekapasitet og residualvolumet i løpet av kurstiden. Diskusjon Ved undersøkelse av dykkerne før de begynner å dykke og ved slutten av kurstiden, fant vi at gruppen utviklet signifikant øket vitalkapasitet i løpet av de 15 ukene kurset vare. Forandringer i forsert vitalkapasitet hos dykkere er også tidligere vist av andre (15,16,17,42). Positiv seleksjon av personer inn i bransjen har vært foreslått som en mulig forklaring (15), og at det skjer en hypertrofi av respiratorisk muskulatur blant dykkere. Den økte vitalkapasiteten kan ha med treningseffekten å gjøre. Dykkerne puster mot økt motstand i pusteapparatet, og de har et økt hydrostatisk trykk i omgivelsene. I tilegg vil gassens samensetning endres (Daltons lov) ved økende trykk, og dykkeren vil alt i alt få et større arbeid med ventileringen. Totallungekapasitet øker også blant blant våre dykkere. Metningsdykkere (14,35) har samme tendens. Elitesvømmere ser også ut til å ha større lunger enn sameliknbare idrettsutøvere (4). Post mortem undersøkelser av dykkere har påvist forsnevringer i de små lufteier og distensjon av alveolene (8). Dette kan forklare tendensen til nedsatt flow og signifikant økning av statisk lungevolum ( V A ) som vi finner i vår gruppe. Forandringer i statisk volum kan være tegn på at elastisk vev kan tapes i lungen, og tendensen til nedsatt Tlcoty-dët i' samme retning. En økning av RV ble sett i løpet av kurstiden. Denne økningen, samen med økning av det totale lungevolum, antyder en tendens til økt luft "trapping" og luftveismotstand i de nedre lungeavsnitt som medfører utilstrekkelig tømming av lungene. Tlco var ikke signifikant redusert i løpet av oppfølgingstiden. Dette ble heller ikke observert i en oppfølgingsundersøkelse av metningsdykkere (38), selvom flere studier umiddelbar etter metningsdykk viser en reduksjon av Tlco (14,34,35). Våre pågående studier av unge yrkesdykkere viser at FVC øker etter få uker i bransjen. Andre har vist at dykkernes (16,42) FVC øker til 30 års alderen for deretter raskt å avta, kanskje til patologiske verdier. Våre videre undersøkelser av denne kohorten vil kune vurdere dette nærmere. 28

29 Tabell 7 Sammenlikning mellom utvalgte lungefunksjonverdier før skoletiden og ved slutten av kurstiden for 87 manlige dykkere Før Gjennomsnitt (SD) Etter Gjennomsnitt (SD) FVC (I) 6.12 (0.9) 6.22 (0.9)* FEV i (I) 5.05 (0.7) 5.08 (0.7) FEFis_7s% (lis) 5.08 (1.) 5.00 (1.2) V A (I) 7.23 (0.9) 7.41 (l.)* RV (I) 1.5 (0.4) 1.7 (0.4)* Kco (mmol/min/pa/i) 1.95 (0.3) 1.88 (0.3)* Tlco (mmol/min/kpa) 14.0 (2.2) 13.8 (2.0) To-sidig paret t-test. *Signifikans PO:O

30 jo

31 Referanser L. American Thoracic Society. Standardization of spirometry-1987 update. Am Rev Resp Dis 1987;136: American Thoracic Society. Single breath carbon monoxide diffusing capacity (transfer factor). Am Rev Resp Dis i987;136: ~ 3. Arborelius M Jr, Balldin UL, Lilja B, Lundgren CEG. Hemodynamic changes in man during immersion with head above water. Aerosp Med 1972;43: Armour J, Donnelly PM, Bye PTP. The large lungs of elite swimmers: an increase in alveolar number. Eur Respir J 1993;6: Arntzen AJ, Eidsvik S. Norske Dykke-og Behandlings Tabeller. (Norwegian diving tables). Leif Rødstens trykkeri AlS, Nesoddtangen Baer R, Dahlbäck GO, Balldin Ul. Pulmonar mechancs and atelectasis during immersion in oxygen-breathing subjects. Undersea Biomed Res 1987;14: Bennett P, Elliott D (eds). The physiology and medicine of diving. 4 the edition. WB Saunders company Ltd., London Calder 1M, Sweetnham K, Chan KK, WiIiams MMR. Relation of alveolar size to forced capacity in professional diverse Br J Ind Med 1987;44: Caldwell PRB, Lee WL Jr., Schildkraut HS, Archibald ER. Changes in lung volurne, diffusing capacity, and blood gases in men breathing oxygen. J Appl Physiol 1966; 21: io. Catron PW, Bertoncini J, Layton RP, Bradley ME, Flynn ET Jr.- Respiratory mechanics in men following a deep air dive. J Appl Physiol 1986;61 : i l. Clark JM, Lambertsen CJ. Pulmonary oxygen toxicity: a review. Pharacol Rev 1971; 23: Clark JM, Lambertsen CJ. Rate of development of pulmonar O2 toxicity in man during O2 breathing at 2.0 Ata. J Appl Physiol 1971; 30: Clark JM, Jackson RM, Lambertsen CJ, Gelfand R, Hiler WDB, Unger M. Pulmonar function in man after oxygen breathing at 3.0 ATA for 3.5 h. J Appl Physiol i 991; 71 : Cotes JE, Davey is, Reed JW, Rooks M. Respiratory effects of a single saturation dive to 300 m. Br J Ind Med 1987;44:

32 15. Crosbie W A, Clarke MB. Physical characteristics and ventilatory function of 404 commercial di vers working in the North Sea. Br J Ind Med 1977;34: L Crosbie W A, Reed JW, Clarke MC. Functional characteristics of the large lungs found in commercial diverse J Appl Physiol 1979;46: Davey is, Cote JE, Reed JW. ReIationship of ventilatory capacity to hyperbaric exposure in diverse J Appl Physiol 1984;56: Duijic Z, Eterovic D, Denoble P, Krstacic G, Tocilj J, Gosovic S. Effect of a single air dive on pulmonar diffusing capacity in professional diverse J Appl Physiol 1993;74: Eckenhoff RG, Dougherty JH Jr, Messier AA, Osborne SF, Parker JW. Progression of and recovery from pulmonary oxygen toxicity in humans exposed to 5 A TA air. Aviat Space Environ Med 1987; 58: Eckenhoff RG, Olstad CS, Carrod G. Human dose-response reiationship for decompression and endogenous bubble formation. J Appl Physiol 1990;69: , 21. Edmonds C, Lowry C, Pennefather J (eds). Diving and subaquatic medisine practice. 3 de edition. Butterworth-Heinemann Ltd Freedman S, Weinstein SA. Effects of external elastic and threshold loading on breathing in man. J Appl Physiol 1965;20: HaneI B, Clifford PS, Secher NH. Restricted postexercise pulmonary diffusion capacity does not impair maximal transport for O2, J Appl Physiol 1994;77: Hope A, Lund T, EIIott DH, Halsey MJ, Wiig H (eds). Longterm Health effects of diving. Norwegian underwater technology centre AlS Hyacinthe R, Giry P, Broussole B. DeveIopment of alterations in pulmonar diffusing capacity after deep saturation dive with high oxygen level during decompression. In Bachrach AJ (ed). Undersea Physiologi VII. Undersea Medical Society Inc, Bethesda, Maryland. p Keatinge WR, McIlroy MB, Goldfien A. Cardiovascular responses to ice-cold showers. J Appl Physiol 1964; 19: Kindwall EP (ed). Hyperbaric medicine practice. Best Publishing Company, 1994 USA. 28. Kosugi H, Kojima T, Kikugawa K. Thiobarbituric acid-reactive substaces from peroxidized lipids. Lipids 1989;24:

33 29. Lopez-Majano V, Data PG, Marignoni R, Lossredo B, Arborelius M Jr. Pulmonary blood flow distribution in erect man in air and during breathold diving. A viat Space Environ Med 1990;61: Maio DA, Farhi LE. Effect of gas density on mechanics of breathing. J Appl Physiol 1967; 23: McIlroy MB, Eldridge FL, Thomas JP, Christie RV. The effect of added elastic and non-elastic resistances on the pattem of breathing in normal subjects. Clin Sci 1956;15: Neuman TS, Spragg RG, Wagner PD, Moser KM. Cardiopulmonar consequences of decompression stress. Respir Physiol 1980;41: O'Cain CF, Dowling NB, Slutsky AS et al. Airway effects of respiratory heat loss in normal subjects. J Appl Physiol 1980; 49: Suzuki S, Ikeda T, Hashimoto A. Decrease in the single-breath diffusing capacity after saturation dives. Undersea Biomed Res 1991;18: Thorsen E, Segadal K, Myrseth E, Påsche A, Gulsvik A. Pulmonary mechanical function and diffusion capacity after deep satuation dives. Br J Ind Med 1990;47: Thorsen E, Segadal K, Kambestad B, Gulsvik A. Divers' lung function: small airways disease? Br J Ind Med 1990;47: Thorsen E, Rønnestad I, Segadal K, Hope A. Respiratory effects of war and dry air at increased ambient pressure. Undersea Biomed Res 1992; 19: Thorsen E, Segadal K, Kambestad BK, Gulsvik A. Pulmonar fuction one and four years after a deep satuation dive. Scand J Work Environ Health 1993;19: Thorsen E, Segadal K, Reed JW, Ellott C, Gulsvik A, Hjelle JO. Contribution of hyperoxia to reduced pulmonary function after deep saturation dives. J Appl Physiol 1993; 75; Thorsen E, Segadal K, Kambestad BK. Mechanisms of reduced pulmonar function after a saturation dive. Eur Respir J 1994; 7: Tsukimoto K, Mathieu-Costello O, Prediletto R, Ellott AR, West JB. Ultrastrctural appearances of pulmonary capilaries at high transmural pressures. J Appl Physiol 1991; 71 :

Nutec. Rapport nr: 37-93 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 30.09.93 11310

Nutec. Rapport nr: 37-93 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 30.09.93 11310 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 37-93 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 30.09.93

Detaljer

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 47-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:l1110 revidert 24.02.91

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 47-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:l1110 revidert 24.02.91 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 47-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:l1110 revidert

Detaljer

Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 46 - Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert 24.02.92

Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 46 - Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert 24.02.92 .-. Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 46-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert

Detaljer

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 45-91 a Dato :17.12.91 Prosjekt nr:l1110 Revidert 30.01.92

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 45-91 a Dato :17.12.91 Prosjekt nr:l1110 Revidert 30.01.92 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex : 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 45-91 a Dato :17.12.91 Prosjekt nr:l1110 Revidert

Detaljer

rwa ÅRsRAPP0wr 1999 DYKKERELATERT FoU INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999

rwa ÅRsRAPP0wr 1999 DYKKERELATERT FoU INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999 rwa ÅRsRAPP0wr 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999 NUI as NORSOK U-100 Manned underwater operations Presentert i Dykkenytt nr.2 1999. NUI as NORSOK U-1O1 Diving Respiratory

Detaljer

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Lungedagene 2012 Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen HVORFOR SKAL VI KUNNE DETTE Riktig diagnose: ASTMA eller KOLS? Riktig behandling og så krever også myndighetene det.. Har legekontorene

Detaljer

Lungefunksjonsundersøkelser. P.Giæver

Lungefunksjonsundersøkelser. P.Giæver Lungefunksjonsundersøkelser P.Giæver Lungenes hovedoppgave Tilstrekkelig O 2 til karene i det lille kretsløp Utlufting av CO 2 fra de samme karene Resultat av 4 delfunksjoner: 1. Ventilasjon 2. Ventilasjonsfordeling

Detaljer

arbeidsmiijøinstitutt

arbeidsmiijøinstitutt Tittel: Helseeffekter hos anleggsdykkere 5 tat ens Forfatter: Rita Bast-Pettersen og Marit Skogstad arbeidsmiijøinstitutt Prosjektansvarlig: Rita Bast-Pettersen og Marit Skogstad Dato: 20.02.96 ISSN: 0801-7794

Detaljer

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS LUNGEDAGENE 2014 SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Kari Tau Strand Oanes, spesialist i allmennmedisin Stavanger Medisinske Senter Spirometri En pustetest som utreder lungefunksjon Betydning for behandling Nødvendig

Detaljer

HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING ved infeksjoner

HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING ved infeksjoner HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING ved infeksjoner Seksjon for hyperbarmedisin Oksygen og bakterier Strikt anaerobe Fakultativt anaerobe Strikt aerobe Oksygen og bakterier O 2 Anaerobe bakterier Metabolisme Toksiske

Detaljer

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:

Detaljer

Fysiologi. Respirasjonssystemet. Respirasjonssystemet (del I) Del I: Del II:

Fysiologi. Respirasjonssystemet. Respirasjonssystemet (del I) Del I: Del II: Respirasjonssystemet Fysiologi Respirasjonssystemet Del I: Oppbygning og funksjon Lungenes ventilasjon Gassutveksling i lungene/vev Lungevolumer/lungekapasitet A. Rustan FRM3030 2007 Del II: Transport

Detaljer

Lungenes diffusjonskapasitet

Lungenes diffusjonskapasitet Lungenes diffusjonskapasitet Bjørn Johansen Department Group for Clinical Medicine Rikshospitalet, University of Oslo Lungenes delfunksjoner Massetransport Fordeling Diffusjon Perfusjon 08/03/98 06.03.2008

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

Nutec //, _ NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94 11311

Nutec //, _ NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94 11311 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94

Detaljer

Innhold Barotraumer. Case 14.04.15 1. Barotraumene. 3- dagerskurs. Lungebrist/cerebral gassemboli

Innhold Barotraumer. Case 14.04.15 1. Barotraumene. 3- dagerskurs. Lungebrist/cerebral gassemboli Innhold Barotraumer 3- dagerskurs Barotraumene Kompresjonsbarotraumer (squeeze) Neds:gning Dekompresjonsbarotraumer Opps:gning Lungebrist/cerebral gassemboli 1 2 BOYLE- MARRIOTS LOV Case P x V= k ( v.konstant

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S

NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 341600. Telex: 42892 nutec n Rapport nr.: 39-90 Rapportens tittel: Langtidsvirkning av dykking på lungefunksjon

Detaljer

Hyperbaroksygenbehandling

Hyperbaroksygenbehandling Hyperbaroksygenbehandling Lene Cecilie Mathisen Fagansvarlig overlege, hyperbarmedisin Avdeling for anestesiologi OUS, Ullevål Trykkammer i Norge Tromsø (UNN) (Trondheim) Bergen (Haukeland) Oslo (US) Indikasjoner

Detaljer

Innhold. Trykkfallssyke, lungesprengning og gassemboli. Hva er trykkfallssyke. Metning i vev. Bobler i ryggmarg. Trykkfallssyke. Page 1.

Innhold. Trykkfallssyke, lungesprengning og gassemboli. Hva er trykkfallssyke. Metning i vev. Bobler i ryggmarg. Trykkfallssyke. Page 1. Trykkfallssyke, lungesprengning og gassemboli Jan Risberg Innhold Trykkfallssyke Årsak Symptomer Førstehjelp Endelig behandling Lungesprengning og gassemboli Årsak Symptomer Førstehjelp Endelig behandling

Detaljer

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER AS Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg Telefon (05) 34 16 00 Telex: 42892 nutec n Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 10-92 Dato: 300492 Prosjekt nr: Revidert 260592

Detaljer

DYKKETABELLER. Glimt fra dykkingens historie

DYKKETABELLER. Glimt fra dykkingens historie Glimt fra dykkingens historie DYKKETABELLER 4500 f.kr.: Dykking etter perlemuslinger. 333 f.kr.: Aleksander den Store leide dykkere under slaget om Tyre for å ødelegg havne-forsvarsverkene. Det sies og

Detaljer

Trykkfallssyke. Trykkfallssyke. 1866: Demandregulator Rouquayrol. 1868: Norske Marine tar i bruk Rouquayrols demandregulator.

Trykkfallssyke. Trykkfallssyke. 1866: Demandregulator Rouquayrol. 1868: Norske Marine tar i bruk Rouquayrols demandregulator. Glimt fra dykkingens historie DYKKETABELLER 400 f.kr.: Dykking etter perlemuslinger. 333 f.kr.: Aleksander den Store leide dykkere under slaget om Tyre for å ødelegg havne-forsvarsverkene. Det sies og

Detaljer

CO2- forgi*ning og dybderus. pco2. Hyperkapni 14.04.15 1. Hyperkapni CO2- forgi*ning KARBONDIOKSID - CO2 KL LEGE SINDRE EKREN

CO2- forgi*ning og dybderus. pco2. Hyperkapni 14.04.15 1. Hyperkapni CO2- forgi*ning KARBONDIOKSID - CO2 KL LEGE SINDRE EKREN KARBONDIOKSID - CO2 Forbrenningsprodukt i cellene, skilles ut i lungene CO2- forgi*ning og dybderus KL LEGE SINDRE EKREN CO2- konsentrasjonen er vanligvis 0,04 % i lu*, men den slger Ll ca 5 % i alveolene

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom fritidsdykkere og yrkesdykkere

Likheter og ulikheter mellom fritidsdykkere og yrkesdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 6. Likheter og ulikheter mellom fritidsdykkere og yrkesdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema til 6138

Detaljer

MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING RESPIRASJONSFYSIOLOGI/PUSTEUTSTYR

MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING RESPIRASJONSFYSIOLOGI/PUSTEUTSTYR MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING RESPIRASJONSFYSIOLOGI/PUSTEUTSTYR Ansvarhg: EinarThorsen NUTEC Arbeidet utført av: Bård Holand SINTEF Eirik Myrseth SINTEF Kåre Segadal NUTEC EinarThorsen NUTEC NUTEC,

Detaljer

Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r

Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 5 Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r Data er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema til 6138 dykkere

Detaljer

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Predictors and longitudinal changes Bente Frisk KOLS Fjerde hyppigste

Detaljer

I Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S

I Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S I Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Pogtboks 6, 5034 Ytre Lksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 2-92 Dato: Prosjekt nr: 25.03.92 P111205 Rapportens

Detaljer

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin FLYMEDISIN Grunnleggende Flymedisin 1 MÅL Angi omtrentlig hvordan lufttrykk og temperatur endres oppover i atmosfæren Kjenne sammensetningen av luften i atmosfæren Kjenne begrepene partialtrykk og kunne

Detaljer

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008 RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008 1 SAMMENDRAG I 2008 var aktivitetsnivået for metningsdykking på 55.234 manntimer i metning. Dette er ca en halvering av aktivitetsnivået sammenlignet med 2007 (fig.

Detaljer

Vurdering av behovet for helseoppfølgning av dykkere i petroleumsvirksomheten

Vurdering av behovet for helseoppfølgning av dykkere i petroleumsvirksomheten Vurdering av behovet for helseoppfølgning av dykkere i petroleumsvirksomheten Marit Skogstad, Rita Bast-Pettersen, Arve Lie, Anthony S. Wagstaff, Merete Bugge, Knut Skyberg Nr.1 (2010) Årgang 11 Serie:

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

Spirometri introduksjon. Dr. Beraki Ghezai Spesialist i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip

Spirometri introduksjon. Dr. Beraki Ghezai Spesialist i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip Spirometri introduksjon Dr. Beraki Ghezai Spesialist i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip Conflicts of Interest Har mottatt foredragshonorar og advisory board honorar fra: Novartis, GSK, Pfizer,

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 2. Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi

Detaljer

Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput.

Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. (e.g fravær av gass fra gassdannende bakterier). GRETHE KARIN MADSEN* *Konsulentfirma, medisinsk forskning og utvikling. Tillegg til

Detaljer

Minutes of Meeting 1601

Minutes of Meeting 1601 Sted; BaroTech, Bjørndalsbakken 10, Bergen Dato for møte: Fredag 15.04.2016 P. no.: DX00116 P. Tittel: Diving procedures Klokkeslett: 10:00 15:30 Deltagere: COP to: 1 Arne Johan Arntzen, BaroTech 2 Otto

Detaljer

Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP

Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP Spesialfysioterapeut Sarah Wilberg 2011 Pasientgruppene jeg forholder meg til i denne forelesning Sykehus pasienter som ikke har alvorlige kroniske

Detaljer

Nutec I I NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 01,1 Dato: Prosjekt nr: 18.03.91 11450. Rapportens tittel: Godkjent av

Nutec I I NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 01,1 Dato: Prosjekt nr: 18.03.91 11450. Rapportens tittel: Godkjent av Rapport nr: 01,1 Dato: Prosjekt nr: Appendiks Rapportens tittel: Godkjent av Fri Distribusjon C. Hordnes (Norsk Hydro) Klientloppdragsgiver: Klientsilcontaktpersons referanse: dykng. / 7 18.03.91 11450

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Hvis oksygenbehandling skal tjene et formål bør den gi Et lengre liv Bedre livskvalitet Økonomisk

Detaljer

Nutec. Rapport nr: 4-94 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 13.10.94 11320. Rapportens tittel : Kontrollert av E. Thorserr

Nutec. Rapport nr: 4-94 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 13.10.94 11320. Rapportens tittel : Kontrollert av E. Thorserr Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 4-94 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 13.10.94

Detaljer

Kornstøveksponering og helseeffekter

Kornstøveksponering og helseeffekter Kornstøveksponering og helseeffekter Funn og forslag til tiltak Forsker Wijnand Eduard STAMI Oversikt Kort bakgrunn Resultat eksponeringsmålinger Resultat helseeffektmålinger Forslag til tiltak Bakgrunn

Detaljer

Statoil. Norsk Hydro. Saga Stolt Comex Seaway. Oceaneering. SubSea Dolphin. Rockwater. Stena Offshore SINTEF. Senter for yperbarmedisinsk

Statoil. Norsk Hydro. Saga Stolt Comex Seaway. Oceaneering. SubSea Dolphin. Rockwater. Stena Offshore SINTEF. Senter for yperbarmedisinsk Einar Svendsen Tom Smith Einar Lura Arvid Påsche Tjøstolv Lund Leif Aanderud Biblioteket Svein Eidsvik S. Shepard I. Haugland Norsk Hydro Haukeland Sykehus NUTEC Rockwater NUTEC Statoil Saga Stolt Comex

Detaljer

Teknisk Rapport 13. Luftkvalitet ved tunneldriving, helsemessig eksponering og mulige tiltak

Teknisk Rapport 13. Luftkvalitet ved tunneldriving, helsemessig eksponering og mulige tiltak Teknisk Rapport 13 Luftkvalitet ved tunneldriving, helsemessig eksponering og mulige tiltak November 2012 NFFs tekniske rapporter er utarbeidet av fagpersoner oppnevnt av utviklingskomiteen i NFF. Innholdet

Detaljer

NDBT Rev 4 Høringsutkast Rev A April 2016. Norske dykke- og behandlingstabeller

NDBT Rev 4 Høringsutkast Rev A April 2016. Norske dykke- og behandlingstabeller Norske dykke- og behandlingstabeller 1 (Side 2 blank) 2 Jan Risberg, Andreas Møllerløkken, Olav Eftedal Norske dykke- og behandlingstabeller Tabeller og retningslinjer for overflateorientert dykking med

Detaljer

Innledning HBO- BEHANDLING

Innledning HBO- BEHANDLING 1 Innledning HBO- BEHANDLING Jan Risberg KK/Sjef UVB Dykkerlegens kontor FSAN/UVB Dykkerlegens kontor HBO- behandling Hyperbar behandling Behandling av medisinske?lstander med po 2 >1 Bar Inkluderer ikke

Detaljer

Innhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming

Innhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming Innhold Fysiologi spesielt om immersjonseffekter Jan Risberg Hva begrenser vår fysiske yteevne under vann? Hvor dypt kan vi (fri-)dykke? Effekten av immersjon og kulde på Sirkulasjonsorganer Lunge og respirasjon

Detaljer

Flymedisin. Hypoksi, Hyperventilasjon og skadelige virkninger av trykkvariasjoner

Flymedisin. Hypoksi, Hyperventilasjon og skadelige virkninger av trykkvariasjoner Flymedisin Hypoksi, Hyperventilasjon og skadelige virkninger av trykkvariasjoner 1 Mål Definere begrepet hypoksi og kjenne de viktigste årsakene til hypoksi Beskrive symptomer på hypoksi i forskjellige

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Mennesket puster luft ved 1 atm. Gassforgiftninger, en oversikt. 4 gasser en dykker bør kjenne 1: KARBONDIOKSID CO2. pco2

Mennesket puster luft ved 1 atm. Gassforgiftninger, en oversikt. 4 gasser en dykker bør kjenne 1: KARBONDIOKSID CO2. pco2 Mennesket puster luft ved 1 atm Gassforgiftninger, en oversikt KL Ole H. Budal LUFT: N2: 78% O2: 21% Ar: 0.9% CO2:0,033% Andre gasser; 0.003% (80/20) 4 gasser en dykker bør kjenne OKSYGEN (O2) Hypoksi

Detaljer

Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010

Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010 Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010 Agenda Generelt om CPET Protokoll og målevariabler Funksjonsdyspnoe og mekanismer

Detaljer

7.2 Sammenligning av to forventinger

7.2 Sammenligning av to forventinger 7.2 Sammenligning av to forventinger To-utvalgs z-observator To-utvalgs t-prosedyrer To-utvalgs t-tester To-utvalgs t-konfidensintervall Robusthet To-utvalgs t-prosedyrerår variansene er like Sammenlikning

Detaljer

Spirometri. Lungeakademiet

Spirometri. Lungeakademiet Spirometri Lungeakademiet. 1 Spirometri Kjent i snart 150 år Enkel å utføre Meget godt reproduserbar Den lungefunksjonsmåling hvor man best kjenner normalverdiene. 2 Spirometri i allmennpraksis. Kalibrering:

Detaljer

INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. oppsurnrnering

INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. oppsurnrnering INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Posiboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 39-93 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 15.11.93

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr Flervalgsoppgaver gassutveksling i dyr Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling dyr 1 Gassutveksling i pattedyr skjer i A) alveoler og vener B) bronkioler og kapillærer C) alveoler og

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Fire Eater Norge. Brannslokking med INERGEN Jan Hantho, Fire Eater Norge AS

Fire Eater Norge. Brannslokking med INERGEN Jan Hantho, Fire Eater Norge AS Fire Eater Norge Brannslokking med INERGEN Jan Hantho, Fire Eater Norge AS Fire Eater Norge AS Fire Eater AS ble etablert i København i 1976 I 1987 ble INERGEN oppfunnet og patentert Fire Eater Norge AS

Detaljer

Blodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling

Blodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling Blodgasser 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius Likevekten Metabolismen gir produksjon av syre i kroppen ph må likevel holdes konstant Kroppen må kvitte seg med syre Lunger: CO2 utskilles Nyrer:

Detaljer

CPAP ved respirasjonssvikt

CPAP ved respirasjonssvikt CPAP ved respirasjonssvikt Luftveiene omfatter Øvre luftvei omfatter: nese, munn og svelg. Har som oppgave årense luften for partikler større enn 5my. Nedre luftveier omfatter: luftrøret Trachea, bronkiene

Detaljer

Volden, G.; Aarseth, EL: Diver s hand: a. skin disorder common in occupational. Vol. 55, No. 2, p. 141-143, 1998. Ahlén,

Volden, G.; Aarseth, EL: Diver s hand: a. skin disorder common in occupational. Vol. 55, No. 2, p. 141-143, 1998. Ahlén, Ahlén, NUI AS Dykkeseminaret 1998. IMPLEMENTERING Iversen, O.J.: R&D Environmental Control Pseudomonas NUI AS Gravdalsveien 245 Pb. 23 Ytre Laksevåg, NO-58 48 Bergen TIf.+ 47 55 94 28 00 Fax + 47 55 94

Detaljer

Fly og lungesyk hvorfor bry seg?

Fly og lungesyk hvorfor bry seg? Lungesykdom, respirasjonssvikt og flyreise 19. September 2014 Anne Edvardsen PhD Spesialbioingeniør, Seksjonsleder LHL-klinikkene Glittre Fly og lungesyk hvorfor bry seg? Lufttrykk i flykabinen kan tilsvare

Detaljer

I Nutec I I NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 50-91 Dato: Prosjekt nr: 17.03.1992 11120.1. Rapportens tittel: Kontrollert av:

I Nutec I I NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 50-91 Dato: Prosjekt nr: 17.03.1992 11120.1. Rapportens tittel: Kontrollert av: 17.03.1992 11120.1 Antall Sider: 9 C ERKLÆRING 7& T. Syversen I. Etablering av metoder for måling av intravaskulære J.0. Hjelle DEKOMPRESJON - LOKAL SIRKULASJON OG GASSBOBLER 0.1. Molvær Rapport nr: 50-91

Detaljer

MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING SIRKULASJON I MEDISIN

MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING SIRKULASJON I MEDISIN MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING SIRKULASJON I MEDISIN Ansvarlig: John 0. Hjelle NUTEC Arbeidet utført av: John 0. Hjelle NUTEC Arvid Hope NUTEC Hanne Klausen Universitetet i Bergen INNHOLD Side 7

Detaljer

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Syre-Base Tolke Syre-base Definisjoner og begrep Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Definisjoner og begrep ph ph = eit uttrykk for kor mange H+ ion det er i ei væske. I vevsvæsker har vi 0,00000004mol

Detaljer

En stor takk for tilgang til nyttig datamateriale: Dykkerstudien 2011 HUNT-Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Og en stor takk for god veiledning:

En stor takk for tilgang til nyttig datamateriale: Dykkerstudien 2011 HUNT-Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Og en stor takk for god veiledning: En stor takk for tilgang til nyttig datamateriale: Dykkerstudien 2011 HUNT-Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag Og en stor takk for god veiledning: Andreas Møllerløkken, forsker med PhD innen barofysiologi,

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING INNLEDNING. Jens Smith-Sivertsen. NUTEC, 1803 88 JSS/EAJ m status

MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING INNLEDNING. Jens Smith-Sivertsen. NUTEC, 1803 88 JSS/EAJ m status MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING INNLEDNING Ansvarlig: Jens Smith-Sivertsen NUTEC, 1803 88 JSS/EAJ m status 1.3 ÅNDEDRETrET 3 1.2 KROPPSTEMPERATUREN 2 1.1 INNLEDNING INNHOLD Side 1.5 HØYTRYKKSNERVESYNDROMET

Detaljer

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvorfor dør barn? Under 1 år Missdannelser 24% Krybbedød 20% Infeksjoner 19% Trauma 4% Kreft 2% Hvorfor dør barn? 5-14 år Trauma

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere

Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 3. Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet

Detaljer

Støy og hjerte-og karsykdom. Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI

Støy og hjerte-og karsykdom. Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI Støy og hjerte-og karsykdom Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI Forebygging av hjertesykdom Støy Hjertekarsykdom Nedsatt hørsel Årsaker til hørselstap Størst betydning Alder, (kjønn, arv) Middels

Detaljer

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

Innhold. Dykkefysiologi Hva skjer med kroppen når man dykker? Hva begrenser vår fysiske yteevne (generelt) Energiomsetning.

Innhold. Dykkefysiologi Hva skjer med kroppen når man dykker? Hva begrenser vår fysiske yteevne (generelt) Energiomsetning. Dykkefysiologi Hva skjer med kroppen når man dykker? OK Ole Budal FSAN UVB Dykkerlegens kontor Innhold n Hva begrenser vår fysiske yteevne under vann? n Hvor dypt kan vi (fri-)dykke? n Effekten av immersjon,

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Tabell 1: Antallet besøkende pasienter og gjennomsnittlig ventetid i minutter (fiktive data).

Tabell 1: Antallet besøkende pasienter og gjennomsnittlig ventetid i minutter (fiktive data). Viktige modeller og begrep Når du skal lese forskningsartikler, kan det være nyttig at du kjenner navnet på noen viktige modeller og begreper. Tekst: Hugo Lewi Hammer og Ketil Gundro Bruberg I de tidligere

Detaljer

Fysisk anstrengelse hos sau

Fysisk anstrengelse hos sau Fysisk anstrengelse hos sau ARNFINN AULIE 1, ØYSTEIN V. SJAASTAD 1 OG KNUT HOVE 2 Institutt for biokjemi, fysiologi og ernæring/nvh 1, Institutt for husdyrfag/nlh 2 Norsk sau er lite aktive om vinteren,

Detaljer

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICO skjema: Problemstilling: Hva er beste måte å administrere oksygenbehandling til voksne, ikke tracheostomerte innlagte pasienter på? Delspørsmål:

Detaljer

Spirometri i Allmennpraksis

Spirometri i Allmennpraksis Spirometri i Allmennpraksis Kristian Jong Høines Fastlege Spesialist i Allmennmedisin Tananger Legesenter NFAs referansegruppe for Astma og KOLS Lunger I Praksis Conflicts of Interest Ingen relevante

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Gunhild Holmaas november 2014. Stive lunger

Gunhild Holmaas november 2014. Stive lunger Gunhild Holmaas november 2014 Stive lunger Evidens based medicine Puls Små oxyme tidalvol ter umved ARDS Respira tor Bukleie Monitor Kriterier for setting av PEEP Evidens based medicine Puls Små oxyme

Detaljer

Vi undersøker lungene

Vi undersøker lungene Vi undersøker lungene Lungene ligger gjemt inni brystkassa og sørger for at vi får tilført oksygen fra lufta som vi puster inn. Rommet lungene ligger i kalles brysthulen. Hvordan lungene fungerer, vil

Detaljer

Energi for maksimal ytelse

Energi for maksimal ytelse Energi for maksimal ytelse Det er bevist at øker livskvaliteten hos eldre hunder, ved å sørge for en forbedret og mer aktiv livsstil. Propentofyllin, virkestoffet i, øker oksygentilførselen til cellene,

Detaljer

The work of breathing in preterm infants

The work of breathing in preterm infants The work of breathing in preterm infants Is there a difference in the electrical activity in the diaphragm and cardio-respiratory parameters during heated humidified high flow nasal cannula vs. nasal continuous

Detaljer

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg?

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Informasjon om hånd-arm vibrasjoner og hva man kan gjøre for å forebygge helseplager ved bruk av vibrerende verktøy Hva er hånd- og armvibrasjoner? Mekaniske

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE KLH3004 Medisinsk statistikk (Medical statistics) KLMED8004 Medisinsk statistikk, del I (Medical Statistics, Part I)

EKSAMENSOPPGAVE KLH3004 Medisinsk statistikk (Medical statistics) KLMED8004 Medisinsk statistikk, del I (Medical Statistics, Part I) Det medisinske fakultet Institutt for kreftforskning og molekylær medisin EKSAMENSOPPGAVE KLH3004 Medisinsk statistikk (Medical statistics) KLMED8004 Medisinsk statistikk, del I (Medical Statistics, Part

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer.

Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer. Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer. Bakgrunn Pasienter med arvelige og ervervede nevromuskulære sykdommer er i risiko for å utvikle hypoventilering (pustesvikt). Det er derfor viktig

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Forfattere: Simon Magnus Mørland og Vilde Vig Bjune, Kuben videregående skole

Forfattere: Simon Magnus Mørland og Vilde Vig Bjune, Kuben videregående skole SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Inneklima på soverom Forfattere: Simon Magnus Mørland og Vilde Vig Bjune, Kuben videregående skole I dette forsøket har vi tatt for oss soveroms-klimaet

Detaljer

Respirasjonssvikt hvem kan behandles med NIV?

Respirasjonssvikt hvem kan behandles med NIV? Respirasjonssvikt hvem kan behandles med NIV? Jeanette Siltvedt Greger Spesialsykepleier i lunge Innhold Gjennomgang av respirasjonsorganet Gasstransport og respirasjonsregulering Blodgassens betydning

Detaljer

Flymedisin. Flyging og helse

Flymedisin. Flyging og helse Flymedisin Flyging og helse 1 Mål Beskrive uheldige effekter av alkohol i flysammenheng Anslå promille og elimineringstid etter et gitt alkoholinntak Forklare hvorfor flygere kun bør bruke medikamenter

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer