1-' ) ~,...,~,. ~.. lß...,;:: 'l~'. ~, Lungefunksjon hos unge yrkesdykkere Rapport fra et toårig prosjekt HD 1064/96 FOU. \;i:~':r...;d!'.

Transkript

1 Lungefunksjon hos unge yrkesdykkere Rapport fra et toårig prosjekt Av Marit Skogstad -,.. ~.:,,;..':...~. '- ~~ -~,,:.~ ~..,.'.~,~. '..-'"...:::..'.'". -:-- -~~._.~.-~.~--- HD 1064/96 FOU '. ',. ::,.','.:~:.d::d:.:.~. /? ~. ~'f i. -- " 'l~'. ~,.... ;/' l-~~'!~~.1,.t...,,~~ ~'J "~..... \'.i-~.,'~\ '\. tt ~c~~; '. Co 1# \I. ~,...,~,. ~.. lß...,;:: \. "" "í,"~~" "'; ~"' / \;i:~':r...;d!'.'~' "R'"\. ~.tl' -"z;~.", _,.~ \:--.. \".~ \.~i;:l' '... d' ;.. \. t. ". ':,?n'h.'-~:;-2_'::ì~~t;~.:~~,.(?.:.,,...- l~5-.t, ( -'-'::d":_~~-~~'.'~i~~::\\ j,./...,:. :~:-:"-d-;~.'.... -l,) \, '" ,2'" \ 1-' ),.... ~...". in.~.j~,_.-

2 Lungefunksjon hos unge yrkesdykkere Rapport fra et toårig prosjekt Av Marit Skogstad -,.. ~. :,,;..':,...~. ~.: '.--'" '- -~ - ~,,:. -.,- ~ "....:::..',-. -:-- -~~._.~.-~.~--- '. ',. ::,.',,.:~:_d::d:.:.~. /? ~. ~'f i. -- " 'l~'. ~,.... ;/' l-~~'!~~.t,,~~ ~'J.1,... "~..... \'i-~',' ~\ '\. tt ~c~~; '. c: 1# \I. ~,...~,. ~.. lß...,;:: \. "" "í,'-~~" "'; HD 1064/96 FOU ~"' / \;i:~':r...;d!'.'~' "R'"\. ~.tl' -"Z;~.", _,,~ \:--.. \" '~\.~i;:l' '... d'.;.\. t. ".':,?n'h.'-~:;,2_'::ì~~t;~.:~~,.(?,:.,,...- l~5-.t, ( '..,:, :~:-:'--1-:1:.'.... -l,) \ "-'::d":.~~'~~'.'~i~~::\\ j,,/, '" ,2'" \ l'' ),.... ~...". in.~.j~,..-

3 Innhold Samendrag 3 Innledning 5 Medisinske problemer ved dykking 7 Eksperimentelle undersøkelser Lungefusjonsundersøkelse i forbindelse med dykk til 10 og 50 meter. 13 Lungefusjonen til fem o~erflateorienterte dykkere i en 17 dagers oppfølgingsperiode som innvolverte dykk til 10, 30 og 50 meter. 19 Lungefunsjonen til 15 overflateorienterte dykkere (branenn) i en 7 ukers oppfølgingsperiode. 23 En oppfølgingsundersøkelse av unge yrkesdykkere. Etablering av base-line data. 27 Referanser 31 1

4 SAMMENDRAG I perioden ble det etablert en gruppe på 93 dykkerelever som skal følges med ett, tre og seks år etter ferdig utdaning. Denne gruppen har vært undersøkt i forbindelse med et 15 ukers kurs ved Norsk Yrkesdykkerskole. Grupper av elever har videre deltatt i eksperimentelle undersøkelser i forbindelse med dykkeaktiviteten ved skolen. I tilegg har 15 branenn deltatt i en kort oppfølgingsundersøkelse i forbindelse med et tre ukers oppfriskningskurs ved Norsk Yrkesdykkerskole. Vi har utført undersøkelser av 9 og 17 dykkere i forbindelse med et enkelt dykk av kort varighet (gjennomsnittlig 53 og 38 minutter) til henholdsvis 10 og 50 meter. Luft ble brut som pustegass. Resultatene fra disse dykkene var svært like. I forbindelse med et enkelt dykk til L O eller 50 meter, der lungefusjonen ble undersøkt før og etter dykkene, fant vi at dykkene ga nedsatt mekanisk lungefusjon og nedsatt gassutveksling. Reduksjonen var mest uttalt i de små og mellom store lufteier. FEF25_75% ble redusert med L O og 5% to timer etter dykk til henholdsvis 10 og 50 meter. Gassutvekslingen ble redusert med over 10 % to timer etter begge dykk. Den mekániske lungefunksjonen var normalisert dagen etter dykket, mens gassutvekslingen fremdeles var redusert. Dette er funn som skiler seg ut fra fu gjort i forbindelse med kamerdykk og metningsdykk. En oppfølging av 5 dykkere i 17 dager viste det same mønsteret; gassutvekslingen ble redusert to timer etter dykk til 10;' 30 eller 50 meter. Undersøkelsen over 7 uker av 15 branenn viste en reduksjon i gassutvekslingen, to til 24 timer etter siste dykk, fra 14.9 mmol/minla til 13.7 mmol/min/a. Gassutvekslingen var normalisert i løpet aven uke etter det 3 uker lange dykkerkurset. I denne gruppen fant vi ingen endring i mekanisk lungefusjon. Dette kan ha samenheng med at det kune gå inntil ett døgn før målingene ble utført etter det siste dykket. Funnene gjordt i forbindelse med disse dykkene, kan tyde på forbigående ødemtendens i brysthulen forårsaket av økt blodansamling ved nedsenking i van (immersjon). Vi har videre undersøkt dykkere lever før og etter en kurstid på L 5 uker der det tilsamen utføres ca. 40 dykk pr person. Vi undersøkte tilsamen 87 menn to ganger. Vi fant en signifikant økning av vitalkapasiteten for hele gruppen i løpet av kurstiden. Vitalkapasitien økte fra 6.12 L til 6.20 L. Det ble også observert en signifikant øknng i alveolært volum som er et mål på statisk lungekapasitet. Det var en svak ikke-signifikant reduksjon av gassutvekslingen i løpet av kurstiden. Den økte vitalkapasiteten kan ha med treningseffekten å gjøre fordi dykkeren puster mot økt motstand i pusteapparatet i van der det hydrostatiske trkket er økt. 3

5 INNLEDNING I Norge er det i dag mellom sertifiserte yrkesdykkere hvorav en håndfull er aktive metningsdykkere og 150 aktive anleggsdykkere. I tilegg er mer enn sportsdykkere. Årlig dør mellom 5 og 10 dykkere i forbindelse med dykke-virksomhet. I tilegg registreres det hvert år mellom 50 og 100 dykkere med trkka11syke eller barotraume som trenger behandling i trkkamer. De fleste som dør eller skades i forbindelse med dykking er sportdykkere. Ved dykkng ned til meter puster dykkerne ofte luft. Ved større dyp erstattes nitrogen med helium. Overflateorientert dykkng benytes ved kortarge dykk ned til 50 meters vandyp. Metnngsdykkng benytes for oppgaver som er planagt til lengre varighet, fra 15 meter og dypere. Oljedirektoratet har satt grense ved 180 meter. Dykkng dypere enn dette regnes som dypdykkng og krever spesielle forberedelser. Yrkesdykking er regulert gjennom forskrifter og lover. Oljedirektoratet har tilsynsansvaret for "utaskjærs" dykkngen, mens Direktoratet for arbeidstilsynet forvalter regelverket knytet til helse, sikkerhet og arbeidsmiljø for aneggsdykking. Forskriften som foreligger om dykking i innaskjærs virksomhet er hjemlet i Arbeidsmiljøloven. Av yrkesdykkerne er de aller fleste i virksomhet innaskjærs (aneggsdykkere). Dykkerelatert forskning i Norge har stort sett dreiet seg om metnngsdykkere i Nordsjøen. Dette prosjektet vil i all hovedsak dreie seg om helseeffekter blant dykkere som bruer luft som pustegass i innaskjærs virksomhet. Denne undersøkelsen er den første prospektive studie av dykkere i Norge der man tar utgangspunt i dykkere før de begynner sin dykkerkariere. I løpet av perioden er det utført eksperimentelle studier av dykkere og to base-line registreringer av lungefunksjonen til unge yrkesdykkere. Noen av resultatene refereres kort i denne rapporten. Jeg vil gjeme få take alle dykkerne og Norsk yrkesdykkerskole ved rektor Dag Bjørnsen som har gjordt dette prosjektet mulig. Rita Bast-Pettersen, Tore Tynes, Tor Haldorsen, Erik Melbostad og Bente Westru og mine veiledere i prosjektet Einar Thorsen og Helge Kjuus har vært til stor støte og hjelp i prosjektperioden. Are T. Høstmark, Eva Kristensen og Ida Bay ved Institutt for forebyggende medisin takes for et inspirerende samarbeide ved et av delprosjektene. Medisinsk ilustratør Ane Reppe har ilustrert rapporten. Jeg vil rette en spesiell tak til Statoil Norge AS Fond for Yrkesmedisinsk forsknng for økonomisk støte til prosjektet. Oslo, februar 1996 Marit Skogstad 5

6 6

7 MEDISINSKE PROBLEMER VED DYKKNG I Barotraume Skade eller sykdom som følger av at en gitt gassmengde minker i volum ved økende trykk eller øker i volum med minkende trykk er en direkte følge av Boyle Mariottes lov. Boyle Mariottes lov: Ved konstant temperatur er trykk og volum aven gass omvendt proporsjonale. pxv=k P1V1 = PiVi Vi dobler trykket når vi går ned til L O meter, og volumet øker til det dobbelte når vi går fra 10 meter og opp til over-flaten. o 10m o 2ATA o Luftfiter og hulrom har vi i ører og bihuler. Tenner og brokk kan også være slike hulrom. Klarer vi ikke å utligne trykket i mellomøret ved kompresjon, når vi forlater overflaten og går ned i dypet, kan vi få trommehinne "squeeze" eller ruptur. Lungene er et anet organ som inneholder luft. Lungesprengning er en -fare ved dårlig utpusting under oppstigning. Dette kan gi ødelagt lungevev, luft i mediastinum, sarenklappet lunge (pneumothorax) eller luft i åre gassemboli. systemet på areriesiden, areriell Charles lov: Hvis trykket er konstant, er volumet aven gassblanding proporsjonal med absolutt temperaturen. V/Ti = V/Ti Vitalkapasiteten til en dykker kan være 6 liter ved 37 grader Celsius men 5.6 liter ved 17 grader. Kombineres Charles' lov med Boyle mariottes lov får vi: PlxV/fl = PixV/Ti En dykker som fyller en dykkerkolbe til 200 atmosfærers trykk (ATA) ved 47 grader vil sitte tilbake med 175 A T A i vanet der temperaturen er 7 grader. 7

8 Il Øket partialtrykk av gasser Parialtrykket av gasser øker ved økende trykk, og ved f.eks. 2 ATA (ved 10 meters dyp) meter. Parialtrykket øker parialtrykket av oksygen fra 0,2 ved overflaten til 0,4 ved 10 meters dybde. Dette kan forklares ved: av nitrogen øker fra 0,8 til 1,6 ved 10 Daltons lov: Det totale trykket aven gass partialtrykk. blanding er lik summen av de enkelte gassers -Oksygen. * Giftvirkning Når parialtrykket av oksygen er 1,7 eller mer, kan dette medføre påvirknng på hjernen med kramper til følge. Puster man inn rent surstoff på 7 meter, kan dette i verste fall gi kramper. Dette er kramper som kan minne om grand mal anfall. Det er i litteraturen ikke holdepunkter for senfølger etter slike oksygenutløste kramper, heller ikke EEGforandringer (7). Forhøyet parialtrkk av oksygen over tid har også effekter på lungene ved at vitalkapasiteten og gassutvekslingen reduseres. Det er mulig at lungeeffekter vist hos metningsdykkere kan ha samenheng med forhøyet eksponering for oksygen over tid (40). *Teràjjeiitiskbruk Økende parialtrykk av oksygen kan utnytes terapeutisk ved såkalt hyperbar oksygenbehandling (HBO). Slik behandling kan gis ved trykkallssyke og areriell luftemboli hos dykkere. Denne behandlingsformen kan også ha klinisk nyte. Økt trykk og ren oksygen gir økt mengde oppløst oksygen i plasma, slik at tilgjengeligheten av oksygen f.eks til skadet vev økes. Økt poi fordriver CO fra hemoglobinet og hypoksisk vev. Økt parialtrykk av oksygen aktiviserer leukocyttene til økt fagocytose. Dette er gunstig ved infeksjoner. Fibrob1astveksten og kollagenproduksjonen stimuleres ved HBO slik at skadet vev tilheles raskere (21,27). 8

9 Tabellen illustrer indikasjoner for behandling med hyperbart oksygen gitt av Undersea and Hyperbaric Medical Society (21): Tabell 1 Indikasjon for behandling medhyperbar oksygen God dokumentasjon foreligger: Trykkfallssyke Areriell gassemboli Gassgangren CQ- forgiftning Osteoradionekrose Kronisk osteomyelitt Mulige behandlingsindikasjoner: Brannsakader Akutte traumatisk iskemiske tilstander Alvorlig anemi etter blodtap Nekrotiserende bløtevsinfeksjoner Utvalgte problematiske sårskader Problematiske hudtransplantasjoner -Nitrogen Nitrogen har en narkoseliknende effekt -lystgasseffekt- på sentralnervesystemet. Fenomenet kan ilusteres ved hjelp av følgende "lov": Martini's "lov": Hver 15. meter sjøen tilsvarer en Martini! Denne "loven" er kanskje den som mest brytes i sportsdykkermiljøer ved at dykkerne stadig går dypere. Noen av de tragiske dødsfallene man ser årlig blant sportsdykkere skyldes at dykkere dykker dypere enn 50 meter. 9

10 -COi COi er en gass som danes ved forbrenning i kroppen. Ved at dykkeren ikke "flusher" masken under bruk eller ved foruensninger kan COi belastningen bli stor ved økende trykk. Forhøet parialtrkk av COi kan i verste fall gi bevissthetstap, respirasjonstans og død. -Forurensninger co og andre gasser kan ved feil dykkeprosedyrer oppstå i pustegassen til dykkeren. Dette kan gi opphav til alvorlige forgiftinger ved øknng av trykket. ILL Trykkallsyke -Mekanismer og effekter Trykkfallssyke kan oppstå ved for rask oppstigning etter et dypt og / eller langt dykk. Her vil noe av den oppløste gassen gå over i gassform og dane bobler i blod og vev slik Henr's lov sier: Henry's lov: Mengden av oppløst gass ved konstant temperatur i en væske er proporsjonalt med trykket av gassen over væsken. Det same skjer når vi 'åpner enbìusflaske som på forhåidër'satt under trykk og deretter får et trykkfall slik at gassbobler danes. Når det gjelder dykking, kan vi tenke oss at den oppløste gassen er nitrogen og at væsken er blodet. Jo kaldere væsken er, jo mer gass holder den på. Var dusj etter et kaldt dykk er derfor ikke å anbefale. Ved trkkfallssyke eller "bends" kan symptomene komme gradvis eller i timen etter avsluttet dykk. Halvparen av dykkere med "bends" har fått symptomene innen en time etter dykk, og 90 % i løpet av de første 6 timene. Enkelte kan få symptomer selv 2 døgn etter dykk. Vi deler trykkallssyke eller bends inn i type 1 og type 2 "bends". 10

11 Type 1 trykkallssykelbends (ikke alvorlig): 1. Leddbends. Bobler oppstår i ledd, oftest i skuldre, knær, hofter eller albuer. 2. Skinbends. Dette gir hudkløe, meslinglignende utslett og marorering. 3. Lvmfebends gir hindret lymfedrenasje og ødem. Type 2 Trykkallssykelbends (alvorlig): 1. Cerebral bends. Her oppstå det påvirknng av hjernen som kan gi seg utslag i trettet, hodepine og svimmelhet, koordinasjonsforstyrrelser og konsentrasjonsvansker, evt. tap av førlighet og mulighet til bevegelse, evt. lamelser. 2. Spinal bends. Her er det medulla spinalis som påvirkes. Pareser og nedsatt sensibilitet kan oppstå. Oftest skjer skaden i området mellom brystvirvlene og lendevirvlene, evnt. med blæreparese eller tarparese til følge. 3. Vestibular bends. Her er det hørsel/likevektsorganet som påvirkes, og dykkeren kan bli svimmel med oppkast og få nystagmus. Dykkeren kan få et alvorlig hørselstap. 4. Choches. Dette er en svær bobledanelse på venesiden som kan gi opphør av lungekretsløpet. Dermed kan sirkulasjon og respirasjonssvikt oppstå. Svært alvorlig. Haldanes prinsipp: Trykket kan reduseres til det halve uten at bobler dannes. Dette betyr at man i prinsippet kan oppholde seg lenge ved dybder på inntil 10 meter uten å foreta dekompresjoner. Man skal imidlertid være klar overaf,det går raskt for kroppenà ta opp nitrogen, mens det tar lang tid for kroppen å kvitte seg med det. Dette er forhold man skal være klar over ved gjentatt dykking. Er man lenge nok under trykk, er det faktisk mulig å få trykkfallsyke selv ved dybder på 3,5 meter (19,20). Nitrogen vil hope seg opp i kroppen. Den såkalte "fredags-bendsen" er velkjent i dykkermiljøer. Det er derfor svært viktig at dykkerne følger dekompresjonstabeller, spesielt de norske tabellene på våre breddegrader. iv Senhelseeffekter av dykkng Det er sansynlig at forandringer i benvev, sentralnervesystemet og lunge kan oppstå hos enkelte dykkere som ikke har vært utsatt for dykkerulykker eller skader. Dette er forandringer som kan være av bagatellmessig karakter og som ikke innvirker på dykkerens livskvalitet. Forandringene kan imidlertid komme til å påvirke dykkerens fremtidige helsetilstand. De vitenskapelige bevis er begrensede, og fremtidig forskning er nødvendig for å få tilstrekkelig svar på langtidseffekter ved dykking (24). 11

12 li

13 EKSPERIMENTELLE UNDERSØKELSER Lungefunksjonsforandringer i forbindelse med dykk til 10 og 50 meter. Innledning Ved overflateorientert dykking, der luft brukes som pustegass, er lungene eksponert for hyperoksi, dekompressjonstress med mulighet for venøs gassemboli og mekanisk belastning forårsaket av nedsenking i van. Å puste i maskelhelm kan gi økt pustemotstand, og øket gasstetthet påvirker også ventileringen. Slike eksponeringsfaktorer er vist å bidra til forandringer i lungefunksjonen etter metningsdykk (14,34,35,40). Få studier har sett på effekter av grunne overflateorienterte dykk. Catron et al. (10) fant ingen forandringer i lungemekansk funksjon blant ti dykkere etter et kamerdykk til 87 meter. Studier av gassutveksling var ikke innludert i denne studien. Dujic et al. (18) fant en reduksjon i "transfer faktor" for karbon monoksyd minutter etter kammerdykk til 45 meter. Funnene ble til skrevet venøse gass mikroembolier. Disse eksperimentell e dykkene ble utført i trykkammere der dykkerne ble eksponert for tørr luft uten å være nedsenket i van. I denne studien ble lungefunksjonen målt før og etter sjødykk til 10 og 50 meter. Materiale og Metode Dykkerne. Den første studien var en undersøkelse av lungefunsjonen til ni dykkere før, to timer og 24 timer etter et dykk til 10 meter. Gjennomsnittsalderen var 27.1 år (SD=5.1). A v dykkerne var tre daglig røykere. (Tabell 2). Den andre studien var en undersøkelse av lungefunksjonen til 17 dykkere før og etter et dykk til 50 meter. Gjennomsnittsalderen var 26.5 år (SD=3.8). Fem av dykkerne var daglig røykere. (Tabell 2). Dykkene til 10 meter fant sted same dag for alle deltakerne i undersøkelsen. Gjennomsnittlig tid i vanet var 53 (32-62) minutter. Dykkerne dykket til 8-11 meter. Dykkene til 50 meter foregikk i to påfølgende dager. Gjennomsnittlig tid i vanet var 38 (26-76) minutter. Alle dykkerne, med untak aven som bare nådde 38 meter, dykket ned til 50 meter. Dykkerne svømte langs en line i sjøen ned til 50 meters merket og svømte deretter tilbake til en "basket" ved ni meters dyp som var festet til en heis. Inni "basket" ble dykkerne hevet gradvis, og de hadde en kontrollert dekompresjon i henhold til de norske dekompresjonstabellene (5). Dykkerne arbeidet ikke i løpet av dykket. Ni dykkere hadde 15 minutters dekompresjon, og åtte dykkere hadde 25 minutters dekompresjon eller mere, avhengig av bunntiden. Den gjennomsnittlige oksygenbelastningen, gitt ved den såkalte "Unit Pulmonar Toxic Dose (UPTD)", som baserer seg på luftveienes toleranse- 13

14 kurver hos normale menn i henhold til Clark and Lambertsen (11), var 52 (SD= 16). Dykkerne brute luft som pustegass. Alle dykkerne brukte "umbilical-type" luftslange system, en "Kirby Morgan band mask" 18B eller en "Kirby Morgan super lite" hjelm 17B og neopren drakter. Lungefunksjonstesten ble utført med Jæger MasterLab (Erich Jaeger, GmbH&CoKG, Wuerzburg, Tyskland). Spirometeret ble kalibrert to ganger daglig med en to liters kalibreringssprøye, og gasskalibreringen fulgte maskinens automatiske kalibreringsprogram. Det beste resultatet, i følge A TS kriteriet (1), av i det minste tre flow-volum utførelser ble brut i analysene. Forsert vital kapasitet (FVC), forsert ekspirert luft i løpet av et sekund (FEVi) og forsert midt-ekspiratoriske flow rate (FEF25_75%) ble målt før og to timer etter dykkene til 10 og 50 meter og i tilegg 24 timer etter 10 meters dykket. "Transfer" fakor for karbon monoksyd (Tlco) ble målt i henhold til "single breath holding method" (2). To undersøkelser av Tlco ble utført for hver måling. Gjennommsnittet av målingene ble bru i analysene. Effektivt alveolært volum (VA) ble målt samtidig ved helium fortnning, og "transfer per unit effective alveolar volume" (Kco) ble utregnet. To-sidig Students parete t-est, Students to gruppe t-test og korrelasjonsanalyser ble benyttet i data analysene. En p-verdi på mindre enn 0.05 ble regnet for signifikant. Alle data er gjengitt som gjennomsnitt (SD). Resultater Forandringer i lungefunsjonsvariablene ved samelikning av verdiene før og etter dykk i dykket til 10 meter er demonstrert i tabell 3, figur 1 og figur 2. En statistisk signifikant reduksjon av FVC, FEV1 and FEF25_75%, to timer etter dykket til 10 meter, ble demonstrert på henholdsvis 5.8% (SD=3.9), 6.6 % (SD=3.5) og 10.3% (SD=7.8). Disse forandringene var normalisert 24 timer etter dykket. Reduksjonen i Tlco var ikke tilbake til utgangspuntet dagen etter dykket. Reduksjonen var da 11.6% (SD=6.2). DyhamisklUngevohirn og; "flows"blè også signifikantfoiandret i 50'meters dykket, det' fallet i FEF25_75% var det største (Figur 1). Tlco ble målt til 14.5 mmol/min/a (SD=2.2) før dykket til 50 meter, med en 13% reduksjon (SD=5.9) to timer etter dykket. Resultatene er ilustrert i Figur 2. Det var ingen signifikante forandringer mellom røkere og ikke-røkere. Åtte av dykkerne som deltok i 50-meters dykket hadde en dekompresjon på 15 minutter. De ni andre dykkerne utførte dekompresjon på 25 minutter. I løpet av oppfølgingstiden på to timer var det ingen signifikant forandring i Tlco mellom de to gruppene som hadde ulik lengde på dekompresjonstiden. Det var ingen korrelasjon mellom forandringen i Tlco og oksygen eksponeringen (p=0.7) i UPTD. Det var en liten reduksjon i V A (p..0.05), men forandringene i Kco viste det samme mønsteret som for Tlco' Forandringen hos personen som dykket til 38 meter var ikke annerledes enn for resten av gruppen. Det var en signifikant forskjeil mellom resultatene på FVC (p=0.006) og FEV1 (p=0.003) i 10 meters dykket når disse resultatene ble samenliknet med 50 meters dykket. Resultatene viser en signifikant større reduksjon ved 10 meters dykket. 14

15 Diskusjon Vi har funnet at et enkelt dykk gir restriktiv og obstruktiv endring i lungefunsjonen og tilegg nedsatt gassutveksling. Dette mønsteret er anerledes enn det man ser etter metningsdykking (14,34,35,38) og dykk i trykktan (10,18) der man hovedsakelig ser endringer i gassutvekslingen og ikke i mekanisk lungefunsjon. Dette funet er også forskjellig fra det man kjenner til av langtidseffekter ved dykking, der forandringene indikerer nedsatt fusjon i de små luftveier (40). Tidligere studier har pekt i retning av at oksygen-toksisitet kan være medvirkende når det gjelder luftveisobstrusjon og nedsatt gassutveksling (9,12,13), noe som også er vist hos metningsdykkere i tilknytning til et enkelt metningsdykk eller etter flere utførte metningsdykk (40). Vi har imidlertid ikke funet noen assosiasjon mellom redusert gassutveksling og eksponering for oksygen ved et enkelt dykk til 50 meter hos dykkere som bruker luft som pustegass. Dessuten er oksygeneksponeringen nærmest fraværende ved de helt grune dykk. Dykk til 10 meter ga det same mønsteret i lungefunsjonsendringer som det vi fant ved dykk til 50 meter. I følge Haldanes prinsipp kan kroppen utsettes for halvering av trykket (dvs oppstigning fra 10 meter) uten at nitrogenbobler danes. På den anen side er det påvist bobledanelse etter svært langvarige dykk til 3.5 meter (20). I praksis er det imidlertid lite trolig at bobler, med eventuell danelse av venøse mikroembolier og evnt. inflammasjon, forklarer de effekter vi har funnet etter dykket til 10 meter. I kammerdykk, der bobler ble påvist, var det dessuten ingen forandringer i dynamisk lungevolum og flows (10,18). Undersøkelser av mennesker i trykktan (7) har ikke vist de same effekter som de vi finner hos dykkere som dykker i vann. Vi tror forklaringen på våre fun må ha med immérsjonen' (iiedseïiingi vån) å. 'gjøre og eventuelt pga bronkokonstriksjon som oppstår ved innånding av kald og tørr luft (33,37). Luftveismotstand vil også øke med økende tetthet av gassen (30). Ved immersjon får en ansamling av blod i brysthulen og økt trykk på den arerielle siden (3). Kaldt van kan gi en tileggseffekt på blodvolumet idet en får vasokonstriksjon i huden (26). Denne økte ansamling av blod i brysthulen kan tenkes å påvirke kapilærsiden slik at ødemtendens oppstår i alveolærområdet (41,43). Lungeødem er tidligere vist blant svømmere og scuba dykkere (44) uten at mekanismen er klar. Interstitielt ødem kan også være forklaringen til den reduserte Tlco som man har påvist etter store fysiske anstrengelser blant idrettsutøvere (23). 15

16 Tabell 2 Alder, høde og vekt blant ni manlige dykkere som deltok i ett enkelt dykk til 10 meter og 17 dykkere som deltok i ett dykk til 50 meter Gj.sn SD Range L Om dykk 50m dykk L Om dykk 50m dykk L Om dykk 50m dykk Alder(år) Høyde (cm) Vekt (kg) L L Tabell 3 Resultater av utvalgte lungefusjonsvariabler før og to timer etter dykk til 10 og 50 meter. (Verdiene er 'angitt før dykk og forandringene er angitt i prosent. (N=9 i 10- meters dykket og N=17 i 50-meters dykket) Dykk til L O meter Dykk til 50 meter Før 2 timer etter Før 2 timer etter Gjsn (SD) Gjsn (SD) Gjsn (SD) Gjsn (SD) FVC (I) 6.07 (1.0) -5.8 (3.9)* 6.26 (1.0) (2.8)* FEV l (I) (1.0) -6.6 (3.5)* 5.13 (0.9) -2.7 (2.4)* FEFis_1S% (lis) 5.66 (1.7) (7.8)* 5.09 (1.2) -5.2 (6.5)* Tlco(mmollminlPa) 13.9 (2.7) (7.9)* 14.5 (2.2) (5.9)* Kco(mmollminIa/l) 1.8 (0.3) -6.3 (8.9)* 2.0 (0.3) (4.5)* V A (I) 7.58 (1. i) (1.8)* 7.21 (1.) -2.00(3.2)* *Signifikant forandret fra utgangsverdiene (po:o.05) 16

17 Figur 1 Prosentvis forandring i FEF25_75% hos ni og L 7 dykkere i dykk til L O og 50 meter 10 No=9 10m No= 17 SOm.. i O i ,. Figur 2 Prosentvis forandring i Tlco blant ni og 17 dykkere i forbindelse med dykk til L O og 50 meter 10 5 No=9 10m. No=17 SOm O i

18 /8

19 Lungefunksjonen til fem overflateorienterte dykker i en 17 dagers oppfølgingsperiode som involverte dykk til Innledning 10, 30 og 50 meter. Blant overflateorienterte dykkere er en reduksjon i forsert ekspiratorisk luftstrøm ved små lungevolumer vist i tverrsnitts og retrospektive studier (16,17). Forklaringen kan ha med tap av elastisk vev i lungene å gjøre. Vi har vist at ett enkelt dykk til 10 eller 50 meter gir forandringer i lungefusjonen med en lufteisobstrusjon og reduksjon i gassutvekslingen. Målsettingen med denne studien var å evaluere lungefusjonen i løpet av en oppfølgingstid på 17 dager, der lungefunksjonsmålinger ble foretatt i forbindelse med dykk til 10, 30 og 50 meter.. Materiale og Metode Dykkernes gjennomsnittsalder var 24.2 år (SD=4.0). Gjennomsnittshøden var cm,var 78.2kgd (SD=6.1). Tre dykkere var dagligrøykere. (SD=5.6) og den gjennomsnittlige vekten Dykkene. Den gjennomsnittlige eksponeringen i løpet av ekpsoneringstiden var 738 minutter ( ), i til samen 8.6 dykk (6-10). Den norske dekompresjonstabellen ble fulgt (5). Dykkerne brukte luft som pustegass. Alle dykkerne brute "umbilical-type" luft- forskyningssystem med maske eller letthjelm og neopren drakt eller vartvansdrakt. Alle fem dykkere deltok i dykkene til 10 meter der de brukte vartvansdrakter. Dykket til 10 meter vare 104 minutter (69-140). Arbeid ble ikke utført i løpet av dykket. Dykket til 30 meter fant sted syv dager etter 10-meters-dykket. Alle fem dykkerne deltok, og vanlige neopren drakter ble brut. Dykket vare gjennomsnittlig i 61 minutter (37-63). Dekompresjon var i henhold til standardtabellene (5). Lett arbeid ble utført i løpet av dette dykket. Dykket til 50 meter fant sted åtte dager etter 30-meters dykket. Fire av dykkerne deltok, og ordinære neopren drakter ble brukt. Dekompresjon var i henhold til de norske tabellene (5). Total tid i vannet var 56.5 minutter (56-57). Lungefunksjonen ble registrert 30 minutter, to timer og 24 timer etter dykkene til L O, 30 og 50 meter. Testen ble utført med Jæger MasterLab (Erich Jaeger, Tyskland). Spirometeret ble kalibrert med en to liters kalibreringssprøyte, og gasskalibreringen fulgte maskinens automatiske kalibreringsprogram. Det beste resultatet i følge A TS kriteriet (1) av i det minste tre flow-volum utførelser ble brukt i analysene. Forsert vital kapasitet (FVC), forsert ekspirert luft i løpet av et sekund (FEVi) og forsert midt-ekspiratoriske flow rate (FEF25_75%) ble målt. "Transfer" faktor for karbon monoksyd (Tlco) ble målt i henhold til "single breath holding method" (2). To målinger av Tlco ble utført ved hver test. Gjennommsnittet av målingene ble brukt i analysene. Effektivt alveolært volum (V A) ble målt samtidig ved helium fortynning og "transfer per unit effective alveolar volume" (Kco) ble utregnet. Resultater Forandringene i lungefunsjonen fra utgangsverdiene, til 2 og 24 timer etter dykket til 10, 30 and 50 meter, er vist i tabell 4 og figur 3. Forandringene i lungefunsjonen er 19

20 tidligere vist i dykk til 10 og 50 meter. En svak reduksjon i dynamisk lungevolum var tilstede umiddelbar etter hvert dykk. Et fall i Tlco var tilstede etter hvert dykk der bare delvis normalisering var å finne 24 timer etter utført dykk. Gjennomsnittsverdien for Tlco kon ikke i løpet av dykkene tilbake til utgangsverdiene, og i løpet av oppfølgingsperioden var den gjennomsnittlige reduksjonen i Tlco 9% ved 10 meters dykket, 10% ved 30 meters dykket og 3 % ved 50 metersdykket. Diskusjon Vi har funnet noe nedsatt dynamisk lungevolum rett etter enkle sjødykk til 10, 30 og 50 meter blant fem elever ved en dykkerskole. Våre resultater må tolkes med forsiktighet der det lile antall dykkere må tas med i betraktning. Resultatene er i tråd med de funnene vi gjorde i forbindelse med dykk til 10 og 50 meter der vi fant en statistisk signifikant reduksjon i dynamisk lungevolum to timer etter hvert dykk. Dette fenomenet gir mistane om økt motstand i de perifere luftveier (13). I tilegg reduseres gassdiffusjonen to timer etter hvert dykk i denne studien. meter enn for 50 meters dykket. GJennomsnittsforandringen i Tlco var større for 10 Oksygenbelatningen derimot var derimot mer enn tre ganger større i 50 meters dykket sammenliknet med 10 meters dykket. Oksygeneksponering kan være av interessse for fall i Tlco i forbindelse med metningsdykk (34,40), men har liten betydning for disse korte overflateorienterte dykkene. Forskjellene mellom de aktuelle dykkene viser at L O meters dykket var det mest belastende dykket med hensyn på varighet, og i tillegg har vartvansdrakten muligens gitt et væsketap som kan ha påvirket resultatene. Vi fant ingen sammenheng mellom tapet i TLco og oksygeneksponering i i dykket til 50 meter der 17 dykkere deltok. Denne oksygenbelastningen er mindre enn det som er beskrevet å gi effekt på gassdiffusjonen i trykkare (12,13). Reduksjonen i Tlco i denne studien følger et trappetrinnsmønster der hvert dykk etterfølges aven umiddelbar reduksjon i Tlco og normalisering eller delvis normalisering 24 timer etter dykk (figur 3). Etter dykkeperioden på 17 dager er den gjennomsnittlige reduksjonenitim. på 10 %. Dette resultatet er i,samvar med resultater fra metningsdykk der normalisering eller delvis normalisering tar flere uker eller mer (14,35). Redusert dynamisk volum og Tlco var tilstede etter alle dykkene, også dykket til 10 meter. Forandringen som oppstår etter dykket til 10 meter må ha en anen forklaring enn danelse av nitrogenbobler. I følge Haldane's prinsipp danes ingen bobler i det omgivelsestrkket halveres ved f.eks å stige opp fra 10meter. Dette er også i samsvar med studier der man ikke finner lungefunksjonsforandringer, venøse gassembolier eller forstyrrelser i ventilasjonen/perfusjonen (Thorsen E et al., Nutec report no 47, 1991). Selvom bobler ble oppdaget hos 4 personer etter et karerdykk til 87 meter, ble ingen lungefunksjonsforandringer funnet (10,32). Det er tvilsomt om gassembolier eller oksygenets giftvirkning kan forklare de funene vi har gjort. Lopez-Majano (29) har beskrevet sarentrekning av blodkar hos dykkere som deltok i et dykk til 10 meter. Sammenklapping av lungeavsnitt kan være et resultat av immersjon. Dette gir en reduksjon i vitalkapasiteten. Baer (6) viste en reduksjon av vitalkapasiteten på 8.7% blant 8 friske personer som pustet luft under immersjon. Dette ble forklart ved inspiratorisk muskel tretthet eller øket væske i thorax. 20

21 Tabell 4 Forandringer i utvalgte lungefunksjonsverdier for 5 dykkere i forbindelse med dykk til L O, 30 og 50 meter Dykk til i O meter N=5 Gj.sn. (SD) Dykk til 30 meter N=5 Gj.sn. (SD) Dykk til 50 meter N=4 Gj. sno (SD) Før 2t 24t Før 2t 24t Før 2t 24t 10m etter etter 30m etter etter SOm etter etter FVC (I) (0.5) (0.5) (0.5) (0.4) (0.5) (0.6) (0.7) (0.6) (0.7) FEV. (I) (0.5) (0.5) (0.5) (0.6) (0.7) (0.6) (0.4) (0.5) (0.5) FEF %(I/S) (0.9) (1.) (0.9) (1.) (1.4) (1.) (0.6) (0.9) (0.8) Tlco mmol/minia (2. i) (2.5) (1.) (2.4) (2.0) (2.6) (I. 9) (2.3) (I. 7) Figur 3 Prosentvis gjennomsnittlig forandring av Tleo i forbindelse med dykk til L O, 30 (N=5) og 50 (N=4) meter o -2.-A ,...,-----'-.-'-1 ii I "-----_._ _.~-_._._..._--- _.._--- _ _.._._ ,,._,,.....,...'n'_, n i m +30 m +50 ml Før dykk 2 t e dykk 24 t e dykk 21

22 ; ).

23 Lungfunksjonen til 15 overflateorienterte dykkere (brannmenn) i en 7 ukers oppfølgingsperiode. Innledning Vi har tidligere vist at et enkelt grunt dykk kan gi lungefunksjonsforandringer med reduksjon i vitalkapasitet, flow og gassdiffusjon. I denne studien ønsket vi å se om lungefunksjonsforandringer og blodparametere som hæmoglobin og "thiobarbituric acid reacting substances" (TBARS) endret seg i løpet aven syv ukers oppfølgingsperiode. Vi målte lungefunksjon og blodparametere før dykkeperioden, i løpet av et døgn etter og ved en og fire uker etter avsluttet dykking. Tidligere hadde vi ikke funet samenheng mellom lungefusjonsforandringer og eksponering for oksygen ved ett enkelt dykk, men vi ønsket å se om en intens dykkeperiode på 3 uker vile gi lungefunksjonsforandringer der oksygeneksponering kune være en årsaksforklaring. Ved metningsdykk er det funnet en assosiasjon mellom oksygeneksponering og reduksjon i gassutveksling (39,40). Ved høyt parialtrykk for oksygen danes frie radikaler. Frie radikaler vil-kune gi økt lipid peroksydering. En økning av lipid peroksydering vil kunne måles som en forhøyet TBARS. Tochopherol (Vit.-E) forhindrer lipid peroksydering. Materiale og Metode Dykkerne. Vi tok utgangspunkt i 15 branenn som deltok på et 3 ukers intensivt dykkerkurs. Den gjennomsnitlige alder var 33.2 år (SD=2.9), høyden cm (SD=7.6) og vekten var 80.3 kg (SD=11.3). En av brannennene var dagligrøyker. Alle 15 var erfarne scuba-dykkere med en gjennomsnittlig dykkerkariere på 10.1 (SD=5.0) år. En dykker hadde tidligere hatt trykkfallsyke med påvirkning av sentralnervessytemet. Forøvrig hadde gruppen ikke hatt uhell i forbindelse med dykking. Gruppen var i svært god fysisk form og hadde et ukentlig treningsprogram på 5.1 (SD= 2.7) timer. Syv dykkere mottok tocopherol 200 mg daglig i en uke, i løpet av kurstiden og to uker etter at dykkeperioden var over. Dykkene fant sted i en 3 ukers periode. Den totale eksponeringen i dykkeperioden var 308 (SD=76) minutter i vannet, i tilsammen 13.6 (SD=2.97) dykk. De norske dykkertabellene ble brukt (5). Dykkerne brukte luft som pustegass. Alle dykkerne brukte samme utstyr som i de foregående eksperimentene. Lungefunksjonstesten ble utført med Jæger MasterLab (Erich Jaeger, Tyskland). Lungefunksjonsmålinger ble foretatt før det 3 uker lange kurset, umiddelbar etter (2-24 timer) kurset og deretter ukentlig til og med 4 uker etter avsluttet kurs. Spirometeret ble kalibrert med en to liters kalibreringssprøyte, og gasskalibreringen fulgte maskinens automatiske kalibreringsprogram. Det beste resultatet, i følge A TS kriteriet (1), av i det minste tre flow-volum utførelser ble brukt i analysene. Forsert vital kapasitet (FVC), forsert ekspirert luft i løpet av et sekund (FEVi) og forsert midt-ekspiratoriske flow rate (FEF25_750/) ble målt. "Transfer" faktor for karbon monoksyd (Tlco) ble målt i henhold til "single breath holding method" (2). To målinger av Tlco ble utført for hver måling. Gjennommsnittet av målingene ble brukt i analysene. Effektivt alveolært volum (V A) ble målt samtidig ved helium fortynning og "transfer per unit effective alveolar volume" (Kco) ble utregnet. 23

24 Blodundersøkelsene innluderte "thiobarbituric acid reacting substances" (TBARS) (28) som ble analysert ved Institutt for forebyggende medisin og hæmoglobin ble undersøkt ved hver måling og analysert ved et lokalt laboratorium. Resultater Vi fikk en reduksjon i gassutvekslingen umiddelbar etter at dykkeperioden var fullført. Fallet var normalisert innen en uke (Figur 4). I denne undersøkelsen fant vi ikke noe fall i dynamisk lungefunsjon (tabell 5, figur 4). Vi fant en ikke-signifikant tendens til raskere normalisering av Tlco blant dykkerne som tok tocopherol (figur 5). Lipid peroksydering målt ved TBARS var lav for gruppen som helhet der estimatet på TBARS? 2.9 mmol/l ble regnet som forhøyet. Det var ingen forskjell mellom gruppene i forandring av TBARS i oppfølgingsperioden (tabell 6). Det var ingen endring av hæmoglobinet i løpet av oppfølgingsperioden. Diskusjon I denne undersøkelsen fant vi ingen endring av dynamisk lungevolum umiddelbart etter avsluttet dykking. Årsaken kan være at det kune ta opp til 24 timer etter siste dykk før vi fikk undersøkt dykkerne. Våre tidligere undersøkelser har vist at dynamisk lungevolum normaliseres etter ett døgn. Vi fant en reduksjon av gassutvekslingen umiddelbart etter avsluttet dykkekurs. Etter en uke var verdiene tilbake til utgangsnivået, dog så vi en svak ikke signifikant reduksjon av gassutvekslingen gjennom hele oppfølgingsperioden etter avsluttet dykking. Normalisering av Tico kan ta flere uker etter metningsdykking (36). Cotes (14) fant en 9.6 % reduksjon i TLco etter et enkelt metningsdykk. Delvis normalisering ble funnet først et år etterpå, der gjennomsnittsverdiene fremdeles lå under utgangsverdiene. Hyacinthe (25) viste et gjennomsnittlig fall i gassutveksling på 16.2 % 5 til 9 dager etter ett metningsdykk for seks og åtte dykkere. Oksygenbelastningen kan forklare noe av de lungefunksjonsfunnene tidligere beskrevet (40). Hvis()ksygenbelastningen var betydelig i de tre ukene.med dykking for vår gruppe, ville vi ha forventet økt oksydativt stress og følgelig en økning av TBARS som uttrykk for lipid peroksydering. TBARS holder seg nærmest uendret i oppfølgingsperioden. Det er derfor nærliggende å tilskrive de observerte lungefunksjonsendringene i denne studien mekaniske endringer i lufteiene og deres omgivelser. Det er ikke holdepunter for at tocopherol hindrer reduksjon av gassutveksling etter dykkeperioden. På den anen side fant vi en ikke signifikant raskere normalisering i gassutvekslingen blant dem som tok tocopherol. Vi fant ingen endringer av hæmoglobin i løpet av oppfølgingsperioden. Tidligere har forfattere (7) vist at hyperbar påvirkning gir hemming av erythropoiesen. Dette vile gi en lavere hæmoglobin. Oppfølgingstiden er på tilsammen syv uker etter påbegynt dykking. Dette er muligens en noe for kort observasjonsperiode til å fange opp eventuelle forandringer av hæmoglobin. Eksponeringen er også muligens noe sparsom til å kunne gi depresjon av blodmargen i det det kun er snak om gjennomsnittlig 14 korte overflateorienterte dykk i oppfølgingsperioden. 24

25 Tabell 5 Utvalgte lungefunksjonsverdier før, rett etter og og fire uker etter ett dykkerkurs av varighet 3 uker, N=15 Før dykke- Innen I døgn e I uke etter siste 4 uker etter perioden siste dykk dykk siste dykk Gj.sn. (SD) Gj.sn. (SD) Gj.sn. (SD) Gj.sn. (SD) FVC (I) 6.37 (0.9) 6.39 (1.0) 6.26 (0.9) 6.38 (1.0) FEV. (I) 4.94 (0.8) 4.97 (0.7) 4.87 (0.7) 4.95 (0.7) FEFis_7s% (lis) 4.30 (I.2) 4.38 (1.2) 4.31 (1.2) 4.35 (l.) Tlco(mmol/min/kPa) 14.9 (2.0) 13.7 (1.7)* 14.6 (1.8) (1.8) *Signifikant forandret fra før dykkeperioden. Tabell 6 Forandringer i blodparametere i en oppfølging av 15 branenn Blod verdier Før kurset Rett etter kurs En uke etter kurs Fire uker etter Gjsn (SD) Gjsn (SD) kurs Gjsn (SD) Gjsn (SD) Hgb I 15. I 15. I (SD=0.68) (SD=0.59) (SD=0,76) (SD=0.89) TBARS (mmol/l) (SD=0.57) (SD=0.64) (SD=0.58) (SD=O.64) 25

26 Figur 4 FVC og Tlco blant L 5 dykkere over en periode på 7 uker 2 o FVC..TICO I Før en dykkeperiode Innen 24 t etter på 3 uker dykkeperioden L uke etter dykkeperioden 4uker etter dykkeperioden Figur 5 Prosentvis forandring av Tlco hos 7 dykkere som mottok Vit-E og 8 dykkere som ikke mottok Vit-E o Før en dykkeperiode på 3 uker l-vit E gruppe +Ktrl gruppe I Innen 24 t etter dykkeperioden 1 uke etter 26

27 EN OPPFØLGINGSUNDERSØKELSE A V UNGE YRKESDYKKRE Etablering av baseline-data. Innledning Ved dykking er lungene utsatt for flere mulige skademekansmer. Dykkerne utsettes for øket parialtrykk av oksygen, og i forbindelse med dekompresjon kan venøse gassmikroembolier oppstå i den pulmonale sirkulasjonen. Både oksygenbelastningen og mikroemboliene kan indusere inflamatoriske reaksjoner og dermed gi forandringer i gassutvekslingen (40). Dykkemasken/jelmen kan gi øket pustemotstand. Dette gjør at dykkerne puster langsommere og med lavere tidevolum under van (31,22). Det er få prospektive studier av dykkere som bruer luft som pustegass. En kohort av dykkere ble etablert høsten 1992 og frem til desember Denne gruppen skal følges opp etter ett, tre og seks år etter ferdig utdanelse. Målet med denne undersøkelsen var å se om vitalkapasiteten og gassutvekslingen forandret seg etter ett dykkerkurs på 15 uker. Materiale og metode Dykkerne. Vi etablerte en kohort på 93 dykkere, hvorav to kvinner, i løpet av Vi har undersøkt 87 manlige dykkere to ganger, før og etter et dykkekurs på 15 uker. Gjennomsnittsalderen til de 87 manlige dykkerne var 25 år (SD=4.4) og range var år. Høyden var gjennomsnittlig 181 cm (SD=6.2) og vekten 80 kg (SD=1O.3). I gruppen var 31 dvs. 36 % daglig røykere og 66 (76%) hadde dykket før kursstar hvorav 17 (26%) 50 meter eller dypere. Dykkene. I løpet av den 15 uker lange kurstiden dykket dykkerne maksimalt ned til 50 meter. Den gjennomsnittlige vantid for dykkerne i løpet av kurstiden var 2374 minutter (SD=30.5). Alle dykkerne brukte utstyr som tidligere er beskrevet. Lungefunksjonstesten ble utført med Jæger MasterLab (Erich Jaeger, Tyskland). Dykkerne ble undersøkt før dykkingen startet opp på begynnelsen av kurset og 3 dager eller mer etter siste dykk. Spirometeret ble kalibrert med en to liters kalibreringssprøye, og gasskalibreringen fulgte maskinens automatiske kalibreringsprogram. Det beste resultatet i følge A TS kriteriet (1) av i det minste tre flow-volum utførelser ble brut i analysene. Forsert vital kapasitet (FVC), forsert ekspirert luft i løpet av et sekund (FEVi) og forsert midt-ekspiratoriske flow rate (FEF25_75%) ble målt. "Transfer" faktor for karbon monoksyd (Tlco) ble målt i henhold til "single breath holding method" (2). To målinger av Tlco ble utført for hver måling. Gjennommsnittet av målingene ble brukt i analysene. Effektivt alveolært volum (VA) ble målt samtidig ved helium fortnning og "transfer per unit effective alveolar volume" (KcoJ ble utregnet. 27

28 Statistikk Endring i lungefunksjonsvariablene før og etter kurset ble testet ved to-sidig paret t-test. Signifikansnivået ble satt til p-=0.05. Resultater Tabell 7 viser lungefunsjonsforandringene i løpet av det 15 uker lange kurset. Det var en signifikant økning av vitalkapasiten, totallungekapasitet og residualvolumet i løpet av kurstiden. Diskusjon Ved undersøkelse av dykkerne før de begynner å dykke og ved slutten av kurstiden, fant vi at gruppen utviklet signifikant øket vitalkapasitet i løpet av de 15 ukene kurset vare. Forandringer i forsert vitalkapasitet hos dykkere er også tidligere vist av andre (15,16,17,42). Positiv seleksjon av personer inn i bransjen har vært foreslått som en mulig forklaring (15), og at det skjer en hypertrofi av respiratorisk muskulatur blant dykkere. Den økte vitalkapasiteten kan ha med treningseffekten å gjøre. Dykkerne puster mot økt motstand i pusteapparatet, og de har et økt hydrostatisk trykk i omgivelsene. I tilegg vil gassens samensetning endres (Daltons lov) ved økende trykk, og dykkeren vil alt i alt få et større arbeid med ventileringen. Totallungekapasitet øker også blant blant våre dykkere. Metningsdykkere (14,35) har samme tendens. Elitesvømmere ser også ut til å ha større lunger enn sameliknbare idrettsutøvere (4). Post mortem undersøkelser av dykkere har påvist forsnevringer i de små lufteier og distensjon av alveolene (8). Dette kan forklare tendensen til nedsatt flow og signifikant økning av statisk lungevolum ( V A ) som vi finner i vår gruppe. Forandringer i statisk volum kan være tegn på at elastisk vev kan tapes i lungen, og tendensen til nedsatt Tlcoty-dët i' samme retning. En økning av RV ble sett i løpet av kurstiden. Denne økningen, samen med økning av det totale lungevolum, antyder en tendens til økt luft "trapping" og luftveismotstand i de nedre lungeavsnitt som medfører utilstrekkelig tømming av lungene. Tlco var ikke signifikant redusert i løpet av oppfølgingstiden. Dette ble heller ikke observert i en oppfølgingsundersøkelse av metningsdykkere (38), selvom flere studier umiddelbar etter metningsdykk viser en reduksjon av Tlco (14,34,35). Våre pågående studier av unge yrkesdykkere viser at FVC øker etter få uker i bransjen. Andre har vist at dykkernes (16,42) FVC øker til 30 års alderen for deretter raskt å avta, kanskje til patologiske verdier. Våre videre undersøkelser av denne kohorten vil kune vurdere dette nærmere. 28

29 Tabell 7 Sammenlikning mellom utvalgte lungefunksjonverdier før skoletiden og ved slutten av kurstiden for 87 manlige dykkere Før Gjennomsnitt (SD) Etter Gjennomsnitt (SD) FVC (I) 6.12 (0.9) 6.22 (0.9)* FEV i (I) 5.05 (0.7) 5.08 (0.7) FEFis_7s% (lis) 5.08 (1.) 5.00 (1.2) V A (I) 7.23 (0.9) 7.41 (l.)* RV (I) 1.5 (0.4) 1.7 (0.4)* Kco (mmol/min/pa/i) 1.95 (0.3) 1.88 (0.3)* Tlco (mmol/min/kpa) 14.0 (2.2) 13.8 (2.0) To-sidig paret t-test. *Signifikans PO:O

30 jo

31 Referanser L. American Thoracic Society. Standardization of spirometry-1987 update. Am Rev Resp Dis 1987;136: American Thoracic Society. Single breath carbon monoxide diffusing capacity (transfer factor). Am Rev Resp Dis i987;136: ~ 3. Arborelius M Jr, Balldin UL, Lilja B, Lundgren CEG. Hemodynamic changes in man during immersion with head above water. Aerosp Med 1972;43: Armour J, Donnelly PM, Bye PTP. The large lungs of elite swimmers: an increase in alveolar number. Eur Respir J 1993;6: Arntzen AJ, Eidsvik S. Norske Dykke-og Behandlings Tabeller. (Norwegian diving tables). Leif Rødstens trykkeri AlS, Nesoddtangen Baer R, Dahlbäck GO, Balldin Ul. Pulmonar mechancs and atelectasis during immersion in oxygen-breathing subjects. Undersea Biomed Res 1987;14: Bennett P, Elliott D (eds). The physiology and medicine of diving. 4 the edition. WB Saunders company Ltd., London Calder 1M, Sweetnham K, Chan KK, WiIiams MMR. Relation of alveolar size to forced capacity in professional diverse Br J Ind Med 1987;44: Caldwell PRB, Lee WL Jr., Schildkraut HS, Archibald ER. Changes in lung volurne, diffusing capacity, and blood gases in men breathing oxygen. J Appl Physiol 1966; 21: io. Catron PW, Bertoncini J, Layton RP, Bradley ME, Flynn ET Jr.- Respiratory mechanics in men following a deep air dive. J Appl Physiol 1986;61 : i l. Clark JM, Lambertsen CJ. Pulmonary oxygen toxicity: a review. Pharacol Rev 1971; 23: Clark JM, Lambertsen CJ. Rate of development of pulmonar O2 toxicity in man during O2 breathing at 2.0 Ata. J Appl Physiol 1971; 30: Clark JM, Jackson RM, Lambertsen CJ, Gelfand R, Hiler WDB, Unger M. Pulmonar function in man after oxygen breathing at 3.0 ATA for 3.5 h. J Appl Physiol i 991; 71 : Cotes JE, Davey is, Reed JW, Rooks M. Respiratory effects of a single saturation dive to 300 m. Br J Ind Med 1987;44:

32 15. Crosbie W A, Clarke MB. Physical characteristics and ventilatory function of 404 commercial di vers working in the North Sea. Br J Ind Med 1977;34: L Crosbie W A, Reed JW, Clarke MC. Functional characteristics of the large lungs found in commercial diverse J Appl Physiol 1979;46: Davey is, Cote JE, Reed JW. ReIationship of ventilatory capacity to hyperbaric exposure in diverse J Appl Physiol 1984;56: Duijic Z, Eterovic D, Denoble P, Krstacic G, Tocilj J, Gosovic S. Effect of a single air dive on pulmonar diffusing capacity in professional diverse J Appl Physiol 1993;74: Eckenhoff RG, Dougherty JH Jr, Messier AA, Osborne SF, Parker JW. Progression of and recovery from pulmonary oxygen toxicity in humans exposed to 5 A TA air. Aviat Space Environ Med 1987; 58: Eckenhoff RG, Olstad CS, Carrod G. Human dose-response reiationship for decompression and endogenous bubble formation. J Appl Physiol 1990;69: , 21. Edmonds C, Lowry C, Pennefather J (eds). Diving and subaquatic medisine practice. 3 de edition. Butterworth-Heinemann Ltd Freedman S, Weinstein SA. Effects of external elastic and threshold loading on breathing in man. J Appl Physiol 1965;20: HaneI B, Clifford PS, Secher NH. Restricted postexercise pulmonary diffusion capacity does not impair maximal transport for O2, J Appl Physiol 1994;77: Hope A, Lund T, EIIott DH, Halsey MJ, Wiig H (eds). Longterm Health effects of diving. Norwegian underwater technology centre AlS Hyacinthe R, Giry P, Broussole B. DeveIopment of alterations in pulmonar diffusing capacity after deep saturation dive with high oxygen level during decompression. In Bachrach AJ (ed). Undersea Physiologi VII. Undersea Medical Society Inc, Bethesda, Maryland. p Keatinge WR, McIlroy MB, Goldfien A. Cardiovascular responses to ice-cold showers. J Appl Physiol 1964; 19: Kindwall EP (ed). Hyperbaric medicine practice. Best Publishing Company, 1994 USA. 28. Kosugi H, Kojima T, Kikugawa K. Thiobarbituric acid-reactive substaces from peroxidized lipids. Lipids 1989;24:

33 29. Lopez-Majano V, Data PG, Marignoni R, Lossredo B, Arborelius M Jr. Pulmonary blood flow distribution in erect man in air and during breathold diving. A viat Space Environ Med 1990;61: Maio DA, Farhi LE. Effect of gas density on mechanics of breathing. J Appl Physiol 1967; 23: McIlroy MB, Eldridge FL, Thomas JP, Christie RV. The effect of added elastic and non-elastic resistances on the pattem of breathing in normal subjects. Clin Sci 1956;15: Neuman TS, Spragg RG, Wagner PD, Moser KM. Cardiopulmonar consequences of decompression stress. Respir Physiol 1980;41: O'Cain CF, Dowling NB, Slutsky AS et al. Airway effects of respiratory heat loss in normal subjects. J Appl Physiol 1980; 49: Suzuki S, Ikeda T, Hashimoto A. Decrease in the single-breath diffusing capacity after saturation dives. Undersea Biomed Res 1991;18: Thorsen E, Segadal K, Myrseth E, Påsche A, Gulsvik A. Pulmonary mechanical function and diffusion capacity after deep satuation dives. Br J Ind Med 1990;47: Thorsen E, Segadal K, Kambestad B, Gulsvik A. Divers' lung function: small airways disease? Br J Ind Med 1990;47: Thorsen E, Rønnestad I, Segadal K, Hope A. Respiratory effects of war and dry air at increased ambient pressure. Undersea Biomed Res 1992; 19: Thorsen E, Segadal K, Kambestad BK, Gulsvik A. Pulmonar fuction one and four years after a deep satuation dive. Scand J Work Environ Health 1993;19: Thorsen E, Segadal K, Reed JW, Ellott C, Gulsvik A, Hjelle JO. Contribution of hyperoxia to reduced pulmonary function after deep saturation dives. J Appl Physiol 1993; 75; Thorsen E, Segadal K, Kambestad BK. Mechanisms of reduced pulmonar function after a saturation dive. Eur Respir J 1994; 7: Tsukimoto K, Mathieu-Costello O, Prediletto R, Ellott AR, West JB. Ultrastrctural appearances of pulmonary capilaries at high transmural pressures. J Appl Physiol 1991; 71 :