Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) Telex: nutec n. Telefax: (05)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20"

Transkript

1 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER AS Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg Telefon (05) Telex: nutec n Telefax: (05) Rapport nr: Dato: Prosjekt nr: Revidert Rapportens tittel: Kontrollert a : Ç)L,Jolvær Anbefalinger for bruk av oksygen ved metningsdykking / Lungefysiologiske aspekter Godkjent av : K Jakobsen ienoppdragsgiver: DT KlientaontakWersons referanse: (Norsk Hydro, Oljedirektorutet, Saga Petroleum, Stabil) C Hordnes, JA Ask, J Smith-Sivertsen, Arbeidet utført av : Einar Thorsen, Kåre Segadal, Brit K Kambestad Rapportskrivers signatur Einar Thorsen Sammendrag: Oksygen har toksiske effekter på lungene, selv ved partialtrykk under 50 kpa Denne effekten bidrar signifikant til reduksjonen i lungefunksjon umiddelbart etter metningsdykk, og eventuelt bidrag til de påviste langtidseffektene av dykking på lungefunksjon kan ikke utelukkes En øvre grense for oksygenpartialtrykk hvorunder man ikke kan påvise effekter på lungefunksjon ved kontinuerlig eksponering, kan ikke defmeres på bakgrunn av tilgjengelige data Ved metningsdykking anbefales det derfor å redusere oksygenpartialtiykket for kontinuerlig eksponering til 30 kpa i bunnfasen og 40 kpa i dekompresjonsfasen Eksisterende data gir ikke grunnlag for å endre nåværende rutiner for bruk av oksygen ved arbeid i vann, i sveisehabitat eller i dykkeklokke, før supplerende forsøk med denne typen oksygeneksponering er gjort Eventuell toleranseutvikling ved gjentatt (intermittent) eksponering til høyere partialtrykk av oksygen gjennom dekompresjonsfasen bør undersøkes Konsekvensene for dekompresjonsprosedyrene av å redusere oksygenpartialtrykket må utredes Emneord på engelsk: Oxygen toxicity Lung function Emneord på norsk: Oksygentoksisitet Lungefunksjon ERKLÆRING VED FORDELING: I I Graderingen gjelder til: ISBN: x Fri Distribusjon Antall Sider : 21 Uten skriftlig tillatelse fra NUTEC må rapporten ikke gjengis annet enn i sin helhet

2 i ANBEFALINGER FOR BRUK AV OKSYGEN VED METNINGSDYKKING Lungefysiologiske aspekter Einar Thorsen, Kåre Segadal, Brit K Kambestad Norsk Undervannsteknologisk Senter as

3 2 ll 4NHOLD 1 INNLEDNING 4 2 FYSIOLOGISKE EFFEKTER 5 21 CELLULÆRE EFFEKTER 5 22 EFFEKTER Å LUNGEFUNKSJON 6 3 MÅLING AV TOKSISK OKSYGENDOSE 7 4 STUDIER VED NUTEC 8 41 RESULTATER 8 42 DISKUSJON 14 5 OPERASJONELLE ASPEKTER 16 6 KONKLUSJONER/ANBEFALINGER 17 7 REFERANSER 18

4 4 INNLEDNING Oksygen har velkjente toksiske effekter på lungefunksjon (1) Ved eksponering til oksygen ved partialtrykk over 50 kpa (0,5 bar) kan det påvises en reduksjon av vitalkapasiteten og dose - respons forholdet er karakterisert i de tidlige studiene av Ciark og Lambertsen som en hyperbol funksjon (2) Dose - respons forholdet for andre lungefunksjonsvariabler er ikke tidligere karakterisert, men in vitro studier på cellekul turer indikerer et hyperbolt dose - respons forhold slik som det er beskrevet for endringene i vitalkapasitet (3) Ved operasjonell metningsdykking er det vanlig prosedyre å Øke partialtrykket av oksygen i bunnfasen til kpa, først og fremst av sikkerhetsmessige årsaker for å silcre adekvat oksygenering (Choteau - effekten) (4) og unngå episoder med hypoxi ved miksingen av gass i kammersystemet Ved dekompresjonen Økes partialtrykket av oksygen til kpa for å påskynde inertgasseliminasjonen Ved arbeid i vann og i sveisehabitat er partiakrykket av oksygen i pustegassen vanligvis kpa Ved behandling av dekompresjonssykdom og ved bruk av nødpustesystemer brukes enda høyere partialtrykk av oksygen I slike situasjoner vil man kunne akseptere en viss toksisk effekt av oksygen sett i forhold til andre eventuelle terapeutiske gevinster I denne rapporten vil man, basert på litteraturstudier og egne studier, forsøke å belyse mulige toksiske effekter av oksygen ved operasjonell rutinemessig metningsdykking Basert på dette vil man forsøke å angi retningslinjer for bruk av oksygen ved melningsdykking, og påpeke eventuelle operasjonelle konsekvenser som en reduksjon i partialtiykket av oksygen kan medføre Arbeidet er en videreføring av en litteraturstudie om oksygentoksisitet utarbeidet i prosjektet i 1990 (5) og den etterfølgende NUTEC Oxygen Toxicity Study i 1991 (6) Det vises også til utredningen om oksygentoksisitet utarbeidet i NAVF Hyperbarmedisinske forskningsprogram i 1988 (31)

5 5 2 FYSIOLOGISKE EFFEKTER 21 CELLULÆRE EFFEKTER Oksygen reduseres i elektrontransportkjeden til vann I denne reaksjonen dannes såkalte høyreaktive oksygenradikaler intermediært, som kan lekke ut i det intracellu lære miljøet Det er disse som forårsaker den toksiske effekten av oksygen Cellene har et betydelig beskyttelsessystem for enzymatisk å uskadeliggjøre disse mellompro duktene som kommer på avveie : katalase, peroksidase, superoksid dismutase, og glutathion reduktase Ved eksponering for hyperoksi vil mengden av toksiske oksygenradikaler Øke, og det kan induseres en økning i mengden av beskyttel sesenzymer (7) Dette kan settes i sammenheng med at toleransen for oksygeneks ponering Øker ved intermittent eksponering (8) Det er imidlertid en begrensning på hvor stor kapasitet dette systemet har Hvis eksponeringen overskrider en gitt grense, vil hele systemet bryte sammen og man får en rask utvikling av oksydativ celleskade Dette er påvist for cellulære kjemisk/fysiologiske funksjoner in vitro (3) Dose - respons forholdet i slike studier er altså sammenlignbare med de lungefysiologiske responsene på hyperoksi, hvor det ser ut til at man kan tolerere en viss hyperoksi over lang tid uten funksjonsnedsettelse, men at man får en rask utvikling av funksjonsned settelse ved eksponering over en gitt konsentrasjon Det er særlig cellenes membransystemer som er spesielt følsomme for oksydativ skade Det inntreffer en nedbrytning av membranenes integritet med skade av de transportmekanismene som foregår over membranene og som er nødvendige for opprettholdelse av det intra- og intercellulære miljøet Endotelceller er mer følsomme enn epitelceller (9), og det første tegn på oksydativ skade er væskelekkasje over kapillærene Dette gir en økt interstitiell væsketransport Hvis kapasiteten for lymfesystemet overskrides får man interstitielt Ødem, og hvis den oksydative belastningen er så stor at epiteicellene også skades, vil man i lungene få væskelekkasje ut i alveolene I tillegg til det enzymatiske beskyttelsessystemet, finnes et uspesifikt beskytteissystem, såkalte oxygen scavengers Toksiske oksygenradikaler kan reagere med disse

6 6 molekylene uten at det medfører cellulære funksjonsforstyrrelser, og mengden av disse kan påvirkes Flerumettede fettsyrer og vitamin E er to eksempler på slike molekyler En optimal tilførsel av disse vil til en viss grad Øke beskyttelsen mot oksygenskade Dannelse av toksiske oksygenradikaler er en normal prosess i granulocytter i utvildingen av en uspesifikk betennelsesprosess, og dannes for å bryte ned skadelige agens Man vet at dannelse av gassbobler er meget vanlig ved enhver form for dekompresjon, selv etter aksepterte operasjonelle tabeller, uten nødvendigvis utvikling av klinisk dekompresjonssykdom (10,11) Bobler oppfattes som et fremmediegeme og induserer en uspesifikk betennelsesprosess på det stedet som de blir filtrert Hvis man samtidig er utsatt for hyperoksi, er det en mulighet for at denne skaden kan forsterkes fordi substratet for dannelse av oksygenradikaler er Øket (12,13) 22 EFFEKTER Å LUNGEFUNTCSJON Studier på langvarig eksponering til oksygenpartialtrykk på kpa er gjort av NASA i forbindelse med Gemini-prosjektet (14-16) Måiing av vitalkapasitet, residualvolum, diffusjonskapasitet og arterielle blodgasser under og etter eksponer ingene som varte dager for i alt 34 forsøkspersoner, viste ingen statistisk signifikante endringer Fjorten dagers eksponering til 49 kpa oksygen hos seks forsøkspersoner gav heller ikke signifikante endringer i disse parametrene (17) Disse eksponeringsforsøkene ble gjort ved et omgivelsesirykk lik eller mindre enn 100 kpa (1 bar) Ved eksponeringer til over 50 kpa oksygen, viste to tidlige studier av Comroe og Ohlsson fra 1945 og 1947 (18,19), reduksjon i vitalkapasitet ved eksponering for 75 kpa i 24 timer og ved 83 kpa i timer Ved senere studier med mer omfattende lungefunksjonstesting ved eksponeringer til 95 kpa oksygen og høyere, er reduksjon i vitalkapasitet, statiske lungevolum, diffusjonskapasitet og arterielle blodgas ser påvist (20) Humane forsøk med eksponeringer til oksygenpartialtrykk mellom 50 og 75 kpa mangler altså, men i dyreforsøk er karakteristiske lungefunksjonsendringer påvist ved eksponeringer til 60 kpa i fem døgn Ved eksponeringer over 100 kpa som er vanlig

7 7 ved hyperbar oksygenbehandling og behandling av dekompresjonssykdom, inntrer reduksjon i vitalkapasitet og diffusjonskapasitet i løpet av timer, avhengig av dose - tid produktet (1,2)(CPTD, se senere) Effekter på øyet og nervesystemet kan da også inntre 3 MÅLING AV TOKSISK OKSYGEN DOSE Ciark og Lambertsens (2) metode for beregning av toksisk oksygendose (Cumulative Pulmonary Toxic Dose, CPTD), baserer seg på endringer i vitalkapasitet ved oksygeneksponering, og angis i enheten UP1]) (IJnit Pulrnonary Toxic Dose) En UP rd er den endringen i vitalkapasitet som inntrer ved eksponering for 100 kpa oksygen i ett minutt Basert på den hyperbole ielasjonen for endring i vitalkapasitet ved hyperoksi, kan man så beregne CPTD for enhver gitt eksponering En forutsetning i denne modellen er at oksygenpartialtrykk mindre enn 50 kpa ikke medfører endringer i vitalkapasitet: UPTD = tf(p 50)/50P 12 hvor P102 er inspirert partialtrykk av oksygen (i kpa) Kumulativ dose ( CPTD) blir da: CPTD = f [(P 102(t) - 12 dt 50)/50f I operasjonell dykking tillater man eksponeringer som gir gjennomsnittlig 2 % reduksjon i vitalkapasiteten Dette tilsvarer 615 UPTD Ved behandling av trykkfalls syke tillater man inntil 10% reduksjon i vitalkapasiteten, som tilsvarer 1425 UPTD I toksikologien er det vanlig å beregne kumulativ eksponeringsdose for et agens som produktet av konsentrasjon og tid Når det gjelder oksygeneksponering, er også dette mulig å gjøre, men da med korreksjon for den normale oksygeneksponeringen som er på 21 kpa Eksessiv oksygeneksponering (EOE) ble i våre studier (5) beregnet som: EOE = f (PO 2-21) dt

8 8 Fordelen med å beregne oksygeneksponering på denne måten er at det tas hensyn til oksygeneksponering ved partiakrykk mindre enn 50 kpa Man kjenner imidlertid ikke dose-respons karakteristika for endringer i lungefunksjon som funksjon av EOE 4 STUDIER VED NUTEC 41 RESULTATER Det var inntil nylig ingen studier av langvarige eksponeringer til kpa oksygen i dager, som er den karakteristiske eksponeringen for oksygen ved dyp metningsdykking tilsvarende trykk 31 MPa Selv om noen av de tidlige studiene gjennomført av NASA (16,17) hadde samme varighet og tilnærmet samme oksygen eksponering som ved grunne operasjonelle memingsdykk tilsvarende trykk på MPa, var det under disse studiene ingen intermittent eksponering til høyere partiakrykk av oksygen som ved arbeid i dykkeklokke og ved arbeid i vann Antallet forsøkspersoner i disse studiene var også relativt lite Dessuten kan man ikke uten videre anvende den tradisjonelle bruken av CPTD ved metningsdykking, fordi størstedelen av eksponeringen vil finne sted ved oksygenpartialtrykk lik eller mindre enn 50 kpa Våre tidligere studier av memings-dykk viste en signifikant reduksjon i diffusjonskapasitet og Økning i statiske lungevolum etter metningsdykk (21) Ved oksygentoksisitet ville man fra tidligere studier forvente en reduksjon i diffusjonsk apasitet, men samtidig også en reduksjon i vitalkapasitet og statiske lungevolum, og ikke en signifikant økning av statiske lungevolum slik som vi har sett Reduksjonen i vitalkapasitet kan motvirkes ved en treningseffekt på respirasjonsmuskulaturen, som vil tendere til å Øke vitalkapasiteten og de statiske lungevolumene (22) Samtidig vil dekompresjonsstresset med dannelse av venøse gassembolier som flitreres i lungene affisere gassutvekslingen i -lungene og gi en redusert diffusjonskapasitet Erfaringene fra The N1JTEC Oxygen Toxicity Study (6) og fra tidligere metnings dykk gjennomført ved NUTEC og operasjonek i Nordsjøen, er sammenstillet i en database, og inkluderer dykk til dybder på meter svarende til trykk på MPa Oksygeneksponeringene var fra normoksi til partialtrykk på kpa over

9 9 perioder opp til 28 dager Karakteristika ved eksponeringene er gitt i Tabeil 1 I alt 96 erfarne metningsdykkere og 14 forsøkspersoner uten tidligere dykkeerfaring deltok i dykkene I Tabell 2 er angitt endringene i lungefunksjonsvariablene umiddelbart etter dykkene Detaljene ved metodene for lungefunksjonstestingen og forklaring av de forskjeffige testenes funksjoneile betydning er tidligere beskrevet (6) Det var en signifikant reduksjon i diffusjonskapasitet, figur 1, og en økning i lukningsvolum og statiske lungevolum etter dykkene, som tidligere beskrevet etter dypdykk (21) Det fremkom også en signifikant reduksjon i maksimale ekspiratoriske strømningshastig heter når også de grunne memingsdykkene ble inkludert i analysen Endringene i lungefunksjon ble i multippel, stegvis regresjonsanalyse korrelert lineært til dykke-eksponeringsvariablene oksygendose, trykk, bunntid og dekompresjonstid, dekompresjonshastighet og akkumulert mengde bobler filtrert i lungene i de dykkene der boblemålinger ble gjort Dessuten ble dykkernes karakteristika som alder, høyde, vekt og røykevaner iniciudert i analysen Oksygen-dose ble beregnet som EOE Resultatene fra regresjonsanalysene er angitt i Tabeil I ; I I I I i I 1 I ; : : I I i 40, I xc 4C0 0 ( 500 Figur 1 Endring i diffusjonskapasitet som funksjon av dykkedybde

10 TABELL 1 Karakteristika ved dykkene Trykk Antall dykkere/ Dekomprhast 2(bunnfase) P0 2(dekompr Bunntid Dekomprtid P0 (MPa) forsøkspersoner (MPaJdØgn) (kpa) fase) (kpa) (døgn) (døgn)

11 -- 11 la I 0 I 4-10 WLi I 4-20 I I I I eoo Cwnuatve hyproxic ezposwe (kpa days) Figur 2 Endring i diffusjonskapasitet som funksjon av oksygendose (EOE) 10 0, I -10 N1L I I I I Acc bubb Figur 3 Endring i diffusjonskapasitet som funksjon av akkumulert boblescore

12 TABLE 2 Gjennomsnitlig endring ± ett standardavvik i lungefunksjonsvariabler etter dykkene, og regresjonskoeffisienter for dykke-eksponerings 12 c fl faktorene ved multippel stegvis regresjonsanalyse Bare signifikante (p<o05) regresjonskoeffisienter er angitt Gjennnomsn Oksygendose Trykkeksponer- Akkumulert Intercept R2 endring (%) (kpædøgn) ing (MPa døgn) boblescore AFVC 06±43 - FEV 1-04± A FEF 75% 37 ± 83# APEF -17± , TLC 21 ± 5 3# A RV 64 ± 140* A CV 121 ± 154* A TL -83 ± 70** K -78 ± #; p<005, *; p<ool, **; p<o00l

13 Det var en signifikant korrelasjon mellom reduksjonen i diffusjonskapasitet og EOE (p<o00l) og akkumulert boblemengde fihirert i lungene (p<oo5) uavhengig av hverandre, Figur 2 og 3 Den lineære tilpasningen var like god eller bedre enn ved forsøk på å modellere responsen som hyperbole eller logaritmiske funksjoner 13 Ved forsøk på å finne et asymptotisk oksygenpartialtrykk fikk man ikke bedre kurvetilpasninger ved å beregne EOE som eksponering over 25, 30, 35 eller 40 kpa oksygenpartialtrykk Det var også en signifikant korrelasjon mellom endringene i maksimale ekspiratoriske strømningshastigheter og lukningsvolum og EOE, mens økningen i statiske lungevolum korrelerte med maksimaltrykk Det var ingen endringer i vitalkapasitet eller forsert ekspirert volum i ett sekund i løpet av eller etter oksygentoksisitetsstudien (6) Reduksjonen i maksimale ekspira toriske strømningshastigheter skjedde gradvis gjennom eksponeringen, og man fant ikke noe sikkert skille mellom den første fasen hvor oksygenpartiakrykket var 40 kpa og den andre fasen hvor det var 50 kpa, Figur 4 I løpet av den første fasen ble det simulert utslusinger med eksponering til 75 kpa i to timer annenhver dag, noe som kan ha gitt et relativt større bidrag til endringene enn den ellers kontinuerlige eksponer ingen til 40 kpa 42 DISKUSJON Resultatene viser at oksygeneksponering tilsvarende det man benytter ved operasjonell memingsdykking har signifilcante effekter på lungefunksjon Dette inntreffer ved en eksponering som er lavere enn hva man tidligere antok ikke hadde noen signifikante effekter Våre data gir imidlertid ikke grunnlag for å fastsette noen ny asymptotisk grenseverdi slik det er gjort tidligere (Ciark og Lambertsen) (2) Sett i sammenheng med de tidligere NASA studiene (14-17) og senere studier av Harabin et al (23) hvor dose-respons forholdet mellom oksygendose og endringer i vitalkapasitet ble reanalysert og en asymptotisk grenseverdi på 38 kpa oksygen partialtrykk ble funnet, er det grunnlag for å anbefale at man reduserer oksygen eksponeringen ved metningsdykking Resultatene fra langtidsvirkningsstudien (24,25)

14 i trykk det her er snakk om er imidlertid ukjent, men kan være en måte å redusere den en av faktorene som bestemmer oksygendosen Ved en reduksjon av oksygenpartial indikerer også at det er en sammenheng mellom redusert Iungefunksjon hos trykket til 30 kpa i bunnfasen og 40 kpa i dekompresjonsfasen vil man ut fra er kjent at man får en toleranseutvikling ved intermittent eksponering til høyere eksisterende studier forvente en signifikant reduksjon i effekten på lungefunksjon Det oksygenpartialtrykk (5) Effektene av dette i det variasjonsområdet for oksygenpartiai 14 kan bidra til en toleranseutvikling Men er det nødvendig å Øke partialtrykket til 60 - Ved utsiusninger Øker man vanligvis oksygenpartialtrykket til kpa, og dette ved daglige målingergjennom et 28 dagers metningsdykk til 025 MPa med forhøyet Figur 4 Individuelle endringer i gjennomsnittlig midtekspiratorisk strømningshastighet partialtrykk av oksygen (n=8) den kontinuerlige oksygeneksponeringen i dekompresjonsfasen forlengelsen av dekompresjonstiden som nødvendigvis må følge av en reduksjon av metningsdykkere og antall dager de totalt sett har vært i metning Dager i metning er

15 kpa ved dykking i vann eller arbeid i sveisehabitat? Fysiologisk synes det som om dette er adskillig høyere enn nødvendig ForsØk av Flynn og medarbeidere (26) og Salzano og medarbeidere (27) ved 180 og 300 meter sjøvann viste begrensninger i gassutvekslingen ved submaksimalt arbeid inntil 200 Watt når partialtrykket av oksygen i pustegassen var 22 og 28 kpa Dette medførte imidlertid ikke reduksjon i utholdenhet eller hypoxi ved de gitte belastningene Ved maksimale arbeidsbelastningsforsøk under Deep-ex dykkene på NUTEC ble det påvist at maksimal yteevne og utholdenhet Økte ved Økning av partialtrykket av oksygen i pustegassen fra 35 til 100 kpa (28) Ved en lav hyperkapnisk ventilatorisk respons (29) hvor man ikke Øker ventilasjonen adekvat som en respons til karbondioksid produksjonen ved fysisk arbeid, vil man kunne utvilde hypoksi under slike forhold, men eksperimentelle data på dette mangler Ved kutt i pustegassforsyningen vil man, når man forut for dette har pustet en gassblanding med høyt oksygeninnhold, kunne Øke den tiden man klarer å holde pusten (32) Det kan tenkes at slike ting kan være avgjørende i en kritisk situasjon, og må tas med i vurderingen av hvilke oksygenpartialtrykk man skal bruke ved slik aktivitet En Økning av oksygenpartialtrykket ved arbeid i vann er derfor gunstig, men Økning til over 60 kpa synes ikke nødvendig ut fra fysiologiske aspekter og operasjonell erfaring Det var ingen signifikant forskjell i reduksjonen i lungefunksjon etter OTS i og OTS3 dykkene hvor det i det første ikke var noen utslusinger under bunnfasen, mens dette ble gjort ved testing av pusteutstyr i det andre Ved sveisedykkene på Gullfaks B og C til trykk tilsvarende 155 og 22 MPa var imidlertid omfanget av arbeid i vann, i sveisehabitat med separat pustegassforsyning og i dykkeklokke (P0 100 kpa) betydelig større enn ved de dype eksperimentaldykkene Effekten av disse dykkene på lungefunksjon var imidlertid mindre enn effekten av de dype eksperimentaldykkene Det foreligger ikke eksperimentelle data som entydig viser hvor mye denne gjentatte (intermittente) eksponeringen til høyere oksygenpartialtrykk betyr for den effekten man kan måle umiddelbart etter metningsdykkene Våre data tyder imidlertid ikke på at denne eksponeringen er avgjørende for eller dominerende for de påviste effektene, og det er derfor ikke riktig å gi noen anbefaling på nåværende tidspunkt om å endre de

16 16 operasjonelle rutinene for denne fasen av dykkeoperasjonene Eksponering for oksygen i konsentrasjoner på kpa ved lock-outs gjør at utholdenheten ved maksimale arbeidsbelastninger forlenges, men reduksjon til 50 kpa medfører ikke fysiologiske begrensninger i oksygenopptaket ved submaksimale arbeidsbelastninger Sikkerhetsmarginene vil imidlertid innsnevres ved reduksjon i oksygenpartialtrykket 5 OPERASJONELLE ASPEKTER En reduksjon i oksygenpartialtrykket vil nødvendigvis ha innvirkning på operasjonelle prosedyrer Dette gjelder overvåkningsprosedyrer av kammeratmosfæren, miksing av kammergassen, og ikke minst innvirkning på dekompresjonsprosedyrene Når det gjelder de to første, må man påse at analyseutstyr og mekanisk utstyr tilfredsstiller nødvendige krav til nøyaktighet og effektivitet Under dekompresjonsfasen heves partialirykket av oksygen for å påskynde inertgass eliminasjonen fra vevene Ved en senking av oksygenpartialtrykket blir drivtrykket for inertgasseliminasjonen fra vevene mindre, og dekompresjonshastigheten må derved reduseres for ikke å Øke bobledannelsen og risikoen for dekompresjonssykdom I all modellering av dekompresjonsprofiler må det tas hensyn til dette De enkleste modeller anvender et lineært forhold mellom dekompresjonshastighet og oksygen partialtrykk, som for eksempel ved Vann s modell (30) Videre utredninger er nødvendig ved tilpasninger til andre dekompresjonsmodeller

17 17 6 KONKLUSJONERJANEEFALINGER 1 Oksygen har toksiske effekter på lungene, selv ved partiakrykk under 50 kpa 2 Denne effekten bidrar signifikant til reduksjonen i lungefunksjon umiddelbart etter metningsdykk, og eventuelt bidrag til de påviste langtidseffektene av dykking på lungefunlcsjon kan ikke utelukkes 3 En Øvre grense for oksygenpartialtrykk hvorunder man ikke kan påvise effekter på lungefunksjon ved kontinuerlig eksponering, kan ikke defineres på bakgrunn av tilgjengelige data 4 Ved metningsdykking anbefales det å redusere oksygenpartialtrykket for kontinuerlig eksponering til 30 kpa i bunnfasen og 40 kpa i dekompresjons fasen 5 Eksisterende data gir ikke grunnlag for å endre nåværende rutiner for bruk av oksygen ved arbeid i vann, i sveisehabitat eller i dykkeklokke, før supplerende forsøk med denne typen oksygeneksponering er gjort 6 Eventuell toleranseutvikling ved gjentatt (intermittent) eksponering til høyere partialtrykk av oksygen gjennom dekompresjonsfasen bør undersøkes 7 Konsekvensene for dekompresjonsprosedyrene av å redusere oksygen partialtrykket må utredes

18 18 7 REFERANSER 1 Ciark JM Oxygen toxicity In: Bennett PB, Elliott DH, eds The Physiology and Medicine of Diving 3rd ed London: Balliere Tindafi, 1982: Ciark JM, Lambertsen CJ Oxygen toxicity: a review Pharmacol Rev 1971; 23: Royston BD, Webster NR, Nunn IF Time course of changes in lung permeability and edema in the rat exposed to 100 % oxygen J Appi Physiol 1990; 69: Chouieau J, Imbert G La limitation hypoxique de la plongee profonde de longe duree In: Medicine de la plongee (Ed: Chouderon I) Maroc Med 1971; 51: Thorsen E, Segadal K Effekten av forhøyet partiakrykk av oksygen på lungefunksjon ved metningsdykking NUTEC Rapport Thorsen E, Segadal K, Reed 3, Elliott C, Gulsvik A, Hjelle J Effekten av forhøyet partialtrykk av oksygen på lungefunksjon ved metningsdykking The NUTEC Oxygen Toxicity Study NUTEC Rapport 45-9 la 7 Harabin AL, Braisted JC, Flynn ET Response of antioxidant enzymes to intermittent and continuous hyperbaric oxygen J Appi Physiol 1990; 69: Widell P3, Bennett PB, Kivlin P, Gray W Pulmonary oxygen toxicity in man at 2 ata with intermittent air breathing Aerosp Med 1974; 45:

19 19 9 Fracica PJ, Knapp MJ, Piantadosi CA, Takeda K, Fulkerson WJ, Coleman RE, Wolfe WG, Crapo JD Responses of baboons to prolonged hyperoxia: physiology and quantitative pathology 3 Appi Physiol 1991; 71: Thorsen E, Hjelle 3, Segadal K, Gulsvik A Exercise tolerance and pulmonary gas exchange after deep saturation dives 3 Appi Physiol 1990; 68: Spencer MP, Ciark HF Precordial monitoring of pulmonary gas embolism and decompression sickness Aerosp Med 1972; 43: Flick MR, Perel A, Staub NC Leucocytes are required for increased lung microvascular permeability after microembolization in sheep 3 Appi Physiol 1981; 48: Flick MR, Mihigan SA, Hoeffel JM, Goldstein IM Catalase prevents increased lung microvascular permeability during air emboli in unanesthetized sheep J Appi Physiol 1988; 64: Morgan TE, Cutler RO, Shaw EG, Ulvedal F, Hargreaves JJ, Moyer JR, McKenzie RE, Welch BE Physiologic effects of exposure to increased oxygen tension at 5 psia Aerosp Med 1963; 34: Robertson WG, Hargreaves JJ, Herlocher JR, Welch BE Physiologic response to increased oxygen partial pressure II Respiratory studies Aerosp Med 1964; 35: Dubois AB, Hyde RW, Hendler E Pulmonary mechanics and diffusing capacity following space flight of two weeks duration J Appi Physiol 1963; 18:

20 20 17 Helvey WM, Albright GA, Benjamin FB, Gall LS, Peters IM, Rind H Effects of prolonged exposure to pure oxygen on human performance Republic Aviation Corporation, Report 393-1, NASA Contr NASr - 92, Comroe JH jr, Dripps RD, Dumke PR, Deming M Oxygen toxicity The effect of inhalation of high concentrations of oxygen for twentyfour hours on normal men at sea level and at simulated altitude at feet J Am Med Assoc 1945; 128: Ohisson WTL A study on oxygen toxicity at atmospheric pressure Acta Med Scand 1947; suppi Fisher AB, Hyde RW, Puy RJM, Ciark JM, Lambertsen CJ Effect of oxygen at 2 atmospheres on the pulmonary mechanics of normal man J Appi Physiol 1968; 24: Thorsen E, Segadal K, Myrseth E, Påsche A, Gulsvik A Pulmonary mech anical function and diffusion capacity after deep saturation dives Br J md Med 1990; 47: Leith DE, Bradley M Ventilatory muscle slrength and endurance training J Appl Physiol 1976; 41: Harabin AL, Homer LD, Weathersby PK, Flynn ET An analysis of decrements in vital capacity as an index of pulmonary oxygen toxicity J Appi Physiol 1987; 63: Thorsen E, Segadal K, Karnbestad B, Gulsvik A Divers lung function: small airways disease Br J md Med 1990; 47:

21 21 25 Thorsen E, Segadal K, Kambestad B Characteristics of the response to exercise in professional saturation divers Undersea Biomed Res 1991; 18: Flynn ET, Saltzman HA, Summitt JK Effects of head-out immersion at 1918 ATA on pulmonary gas exchange in man J Appi Physiol 1972; 33: Salzano 3, Rausch DC, Saltzman HA Cardiorespiratory responses to exercise at a simulated seawater depth of 1000 feet J Appi Physiol 1970; 28: Segadal K, Petersen R, Olsen C, Eines LG, Bolstad G Deep-ex 80 Exercise capacity experiments Preliminary report NUTEC report No 49/80 29 Segadal K, Nicolaysen G, Gulsvik A Changes of ventilatory response to CO2 with 37 MPa helium - oxygen saturation diving Proceedings of Annual meeting of European Undersea Biomedical Society, Palermo, 1987: Vann RD Decompression theory and applications In: Bennett PB, Elliott DH The Physiology and Medicine of Diving 3rd edition, London, Balliere Tindall 1982: Peterson RE Human Oxygen Tolerance from an Operational Diving Perspec tive NAVF - rapport, Nunn IF Breath holding In: Nunn IF Applied respiratory physiology ButterWorths, London, 1977: 55-57

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 47-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:l1110 revidert 24.02.91

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 47-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:l1110 revidert 24.02.91 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 47-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:l1110 revidert

Detaljer

Nutec. Rapport nr: 37-93 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 30.09.93 11310

Nutec. Rapport nr: 37-93 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 30.09.93 11310 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 37-93 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 30.09.93

Detaljer

Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 46 - Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert 24.02.92

Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 46 - Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert 24.02.92 .-. Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 46-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert

Detaljer

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 45-91 a Dato :17.12.91 Prosjekt nr:l1110 Revidert 30.01.92

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 45-91 a Dato :17.12.91 Prosjekt nr:l1110 Revidert 30.01.92 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex : 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 45-91 a Dato :17.12.91 Prosjekt nr:l1110 Revidert

Detaljer

NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S

NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 341600. Telex: 42892 nutec n Rapport nr.: 39-90 Rapportens tittel: Langtidsvirkning av dykking på lungefunksjon

Detaljer

rwa ÅRsRAPP0wr 1999 DYKKERELATERT FoU INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999

rwa ÅRsRAPP0wr 1999 DYKKERELATERT FoU INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999 rwa ÅRsRAPP0wr 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999 NUI as NORSOK U-100 Manned underwater operations Presentert i Dykkenytt nr.2 1999. NUI as NORSOK U-1O1 Diving Respiratory

Detaljer

Nutec //, _ NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94 11311

Nutec //, _ NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94 11311 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94

Detaljer

INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. oppsurnrnering

INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. oppsurnrnering INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Posiboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 39-93 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 15.11.93

Detaljer

I Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S

I Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S I Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Pogtboks 6, 5034 Ytre Lksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 2-92 Dato: Prosjekt nr: 25.03.92 P111205 Rapportens

Detaljer

MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING RESPIRASJONSFYSIOLOGI/PUSTEUTSTYR

MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING RESPIRASJONSFYSIOLOGI/PUSTEUTSTYR MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING RESPIRASJONSFYSIOLOGI/PUSTEUTSTYR Ansvarhg: EinarThorsen NUTEC Arbeidet utført av: Bård Holand SINTEF Eirik Myrseth SINTEF Kåre Segadal NUTEC EinarThorsen NUTEC NUTEC,

Detaljer

Nutec. Rapport nr: 4-94 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 13.10.94 11320. Rapportens tittel : Kontrollert av E. Thorserr

Nutec. Rapport nr: 4-94 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 13.10.94 11320. Rapportens tittel : Kontrollert av E. Thorserr Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 4-94 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 13.10.94

Detaljer

CO2- forgi*ning og dybderus. pco2. Hyperkapni 14.04.15 1. Hyperkapni CO2- forgi*ning KARBONDIOKSID - CO2 KL LEGE SINDRE EKREN

CO2- forgi*ning og dybderus. pco2. Hyperkapni 14.04.15 1. Hyperkapni CO2- forgi*ning KARBONDIOKSID - CO2 KL LEGE SINDRE EKREN KARBONDIOKSID - CO2 Forbrenningsprodukt i cellene, skilles ut i lungene CO2- forgi*ning og dybderus KL LEGE SINDRE EKREN CO2- konsentrasjonen er vanligvis 0,04 % i lu*, men den slger Ll ca 5 % i alveolene

Detaljer

1-' ) ~,...,~,. ~.. lß...,;:: 'l~'. ~, Lungefunksjon hos unge yrkesdykkere Rapport fra et toårig prosjekt HD 1064/96 FOU. \;i:~':r...;d!'.

1-' ) ~,...,~,. ~.. lß...,;:: 'l~'. ~, Lungefunksjon hos unge yrkesdykkere Rapport fra et toårig prosjekt HD 1064/96 FOU. \;i:~':r...;d!'. Lungefunksjon hos unge yrkesdykkere Rapport fra et toårig prosjekt Av Marit Skogstad -,.. ~.:,,;..':...~. '- ~~ -~,,:.~ ~..,.'.~,~. '..-'"...:::..'.'". -:-- -~~._.~.-~.~--- HD 1064/96 FOU '. ',. ::,.','.:~:.d::d:.:.~.

Detaljer

MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING SIRKULASJON I MEDISIN

MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING SIRKULASJON I MEDISIN MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING SIRKULASJON I MEDISIN Ansvarlig: John 0. Hjelle NUTEC Arbeidet utført av: John 0. Hjelle NUTEC Arvid Hope NUTEC Hanne Klausen Universitetet i Bergen INNHOLD Side 7

Detaljer

OLJ1JW. Dekompresjon og omgivelses temperatur. Effekten av blod gjennomstrømning under dekompresjon på bobledannelse UNIMED

OLJ1JW. Dekompresjon og omgivelses temperatur. Effekten av blod gjennomstrømning under dekompresjon på bobledannelse UNIMED STF23 A959 Gradering: Åpen Dekompresjon og omgivelses temperatur. Effekten av blod gjennomstrømning under dekompresjon på bobledannelse 1995-6-3 OLJ1JW UNIMED Reinertsen, R.E., Koteng, S., Holmen, I.M.,

Detaljer

Volden, G.; Aarseth, EL: Diver s hand: a. skin disorder common in occupational. Vol. 55, No. 2, p. 141-143, 1998. Ahlén,

Volden, G.; Aarseth, EL: Diver s hand: a. skin disorder common in occupational. Vol. 55, No. 2, p. 141-143, 1998. Ahlén, Ahlén, NUI AS Dykkeseminaret 1998. IMPLEMENTERING Iversen, O.J.: R&D Environmental Control Pseudomonas NUI AS Gravdalsveien 245 Pb. 23 Ytre Laksevåg, NO-58 48 Bergen TIf.+ 47 55 94 28 00 Fax + 47 55 94

Detaljer

I Nutec I I NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 50-91 Dato: Prosjekt nr: 17.03.1992 11120.1. Rapportens tittel: Kontrollert av:

I Nutec I I NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 50-91 Dato: Prosjekt nr: 17.03.1992 11120.1. Rapportens tittel: Kontrollert av: 17.03.1992 11120.1 Antall Sider: 9 C ERKLÆRING 7& T. Syversen I. Etablering av metoder for måling av intravaskulære J.0. Hjelle DEKOMPRESJON - LOKAL SIRKULASJON OG GASSBOBLER 0.1. Molvær Rapport nr: 50-91

Detaljer

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl ftw NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON AS Postboks 23, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon: 55 94 28 00 Telefaks: 55 94 28 04 Rapport nr: 15/98 Revisjon nr: i Dato: 14.09.98 Prosjekt nr: 8633 Rapportens tittel: Vurdering

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN. Rapport: Deteksjon av intravaskulære gassbobler med uttralyd i våkne rotter etter ekskursjoner fra metningsdykk.

UNIVERSITETET I BERGEN. Rapport: Deteksjon av intravaskulære gassbobler med uttralyd i våkne rotter etter ekskursjoner fra metningsdykk. UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITY OF BERGEN FYSIOLOGISK INSTITUTT Årstadveien 19 59 BERGEN Tlf.: 55 2 6 Fax:552641 DEPARTMENT OF PHYSIOLOGY Årstadveien 19 N-59 BERGEN, NORWAY Phone: 47 55 26 Fax: 47552641

Detaljer

NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON A.S

NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON A.S iridustrielt NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON A.S Postboks 23, 5848 Bergen. Telefon: 55 94 28 00 Telefaks: 55 94 28 04 Rapport nr: 01 01 Revisjon nr: I Dato : Prosjekt nr: 27.04.2001 64010 Rapportens tittel

Detaljer

Statoil. Norsk Hydro. Saga Stolt Comex Seaway. Oceaneering. SubSea Dolphin. Rockwater. Stena Offshore SINTEF. Senter for yperbarmedisinsk

Statoil. Norsk Hydro. Saga Stolt Comex Seaway. Oceaneering. SubSea Dolphin. Rockwater. Stena Offshore SINTEF. Senter for yperbarmedisinsk Einar Svendsen Tom Smith Einar Lura Arvid Påsche Tjøstolv Lund Leif Aanderud Biblioteket Svein Eidsvik S. Shepard I. Haugland Norsk Hydro Haukeland Sykehus NUTEC Rockwater NUTEC Statoil Saga Stolt Comex

Detaljer

Fysiologi. Respirasjonssystemet. Respirasjonssystemet (del I) Del I: Del II:

Fysiologi. Respirasjonssystemet. Respirasjonssystemet (del I) Del I: Del II: Respirasjonssystemet Fysiologi Respirasjonssystemet Del I: Oppbygning og funksjon Lungenes ventilasjon Gassutveksling i lungene/vev Lungevolumer/lungekapasitet A. Rustan FRM3030 2007 Del II: Transport

Detaljer

Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 07,91 Dato: Prosjekt nr: 18.03.91 11450. Rapportens tittel: Godkjent av

Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 07,91 Dato: Prosjekt nr: 18.03.91 11450. Rapportens tittel: Godkjent av , p Klientjoppdragsgiver: Klientsikontaktpersons referanse: Rapport nr: 07,91 Dato: Prosjekt nr: Rapportens tittel: Godkjent av metningsdykking. i Effekten av forhøyet partialtrykk av oksygen på lungefunksjon

Detaljer

SAMMENDRAG FOREDRAGENE. Da denne boken gikk i trykken, hadde vi ikke mottatt sammendrag for følgende innlegg:

SAMMENDRAG FOREDRAGENE. Da denne boken gikk i trykken, hadde vi ikke mottatt sammendrag for følgende innlegg: SAMMENDRAG AV FOREDRAGENE Da denne boken gikk i trykken, hadde vi ikke mottatt sammendrag for følgende innlegg: Sesjon 1: Kjemisk arbeidsmiljø Rune Djurhuus, NUTEC Personlig dykkeutstyr Arvid Påsche, SINTEF

Detaljer

C Arbeidet utført av:

C Arbeidet utført av: NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Poitbob 6, 5034 Ytre Lakev1g. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 25-94 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 28.03-95 21045-1

Detaljer

HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING ved infeksjoner

HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING ved infeksjoner HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING ved infeksjoner Seksjon for hyperbarmedisin Oksygen og bakterier Strikt anaerobe Fakultativt anaerobe Strikt aerobe Oksygen og bakterier O 2 Anaerobe bakterier Metabolisme Toksiske

Detaljer

Lungenes diffusjonskapasitet

Lungenes diffusjonskapasitet Lungenes diffusjonskapasitet Bjørn Johansen Department Group for Clinical Medicine Rikshospitalet, University of Oslo Lungenes delfunksjoner Massetransport Fordeling Diffusjon Perfusjon 08/03/98 06.03.2008

Detaljer

Nutec I I NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 01,1 Dato: Prosjekt nr: 18.03.91 11450. Rapportens tittel: Godkjent av

Nutec I I NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 01,1 Dato: Prosjekt nr: 18.03.91 11450. Rapportens tittel: Godkjent av Rapport nr: 01,1 Dato: Prosjekt nr: Appendiks Rapportens tittel: Godkjent av Fri Distribusjon C. Hordnes (Norsk Hydro) Klientloppdragsgiver: Klientsilcontaktpersons referanse: dykng. / 7 18.03.91 11450

Detaljer

SAMMENDRAG FOREDRAGENE

SAMMENDRAG FOREDRAGENE SAMMENDRAG AV FOREDRAGENE Da noen av de inviterte utstyrsprodusentene/foredragsholderne fikk kort tidsfrist, vil det for noen presentasjoner ikke foreligge sammendrag. SESJON 1: PRAKTISK ANVENDELSE AV

Detaljer

Nutec 7 HYDRO OLJEDIREKTORATET STATOIL PUBLISERING I FUDT PROSJEKTET 1988-1992 /

Nutec 7 HYDRO OLJEDIREKTORATET STATOIL PUBLISERING I FUDT PROSJEKTET 1988-1992 / 1988-1992 / PROSJEKTET PUBLISERING I FUDT 7 HYDRO OLJEDIREKTORATET STATOIL Nutec J Nutec FORORD FUDT - Forsknings- og utviklingsprosjekt i dykketeknologi - er et samarbeidsprosjekt mellom Statoil, Norsk

Detaljer

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Lungedagene 2012 Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen HVORFOR SKAL VI KUNNE DETTE Riktig diagnose: ASTMA eller KOLS? Riktig behandling og så krever også myndighetene det.. Har legekontorene

Detaljer

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Predictors and longitudinal changes Bente Frisk KOLS Fjerde hyppigste

Detaljer

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS LUNGEDAGENE 2014 SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Kari Tau Strand Oanes, spesialist i allmennmedisin Stavanger Medisinske Senter Spirometri En pustetest som utreder lungefunksjon Betydning for behandling Nødvendig

Detaljer

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:

Detaljer

MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING INNLEDNING. Jens Smith-Sivertsen. NUTEC, 1803 88 JSS/EAJ m status

MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING INNLEDNING. Jens Smith-Sivertsen. NUTEC, 1803 88 JSS/EAJ m status MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING INNLEDNING Ansvarlig: Jens Smith-Sivertsen NUTEC, 1803 88 JSS/EAJ m status 1.3 ÅNDEDRETrET 3 1.2 KROPPSTEMPERATUREN 2 1.1 INNLEDNING INNHOLD Side 1.5 HØYTRYKKSNERVESYNDROMET

Detaljer

NUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI. BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995

NUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI. BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995 I- NUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995 Organisasjons kom ité A.Brakstad, NUTEC Finansiering Redaktører Sekretariat 0. Lie, Oljedirektoratet,

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE

ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE ARBEIDSMILJØ NUTEC RAPPORTER NUTEC Rapport 17-94 NUTEC Rapport 23-94 Djurhuus, R., I. Roseth og H.A. Sundland: Rensemidler for pustegass-rør. Foreløpig

Detaljer

DYKKESEMINARET 2000 III, - et møtested for. innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e

DYKKESEMINARET 2000 III, - et møtested for. innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e 0 III, DYKKESEMINARET 2000 - et møtested for innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e Bergen Kongressenter, Bergen 28. og 29. november 2000 09.10 09.25 10.10 10.20 10.35 10.45 11.30 11.45 12.00 PROGRAM FOR

Detaljer

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin FLYMEDISIN Grunnleggende Flymedisin 1 MÅL Angi omtrentlig hvordan lufttrykk og temperatur endres oppover i atmosfæren Kjenne sammensetningen av luften i atmosfæren Kjenne begrepene partialtrykk og kunne

Detaljer

Mennesket puster luft ved 1 atm. Gassforgiftninger, en oversikt. 4 gasser en dykker bør kjenne 1: KARBONDIOKSID CO2. pco2

Mennesket puster luft ved 1 atm. Gassforgiftninger, en oversikt. 4 gasser en dykker bør kjenne 1: KARBONDIOKSID CO2. pco2 Mennesket puster luft ved 1 atm Gassforgiftninger, en oversikt KL Ole H. Budal LUFT: N2: 78% O2: 21% Ar: 0.9% CO2:0,033% Andre gasser; 0.003% (80/20) 4 gasser en dykker bør kjenne OKSYGEN (O2) Hypoksi

Detaljer

I tretten dager i iiiars ble det gjennomført et tørt. sinwlert metningsdykk i NUIs kammersystem. Dette var

I tretten dager i iiiars ble det gjennomført et tørt. sinwlert metningsdykk i NUIs kammersystem. Dette var tilleggstudier. U u formålene var soiii den gang å verifisere kvalitet på prosedyrer som trengs hvis det skulle bli nødvendig å ble anledningen benyttet for å verifisere kompetanse og oksmetniiigsdykk

Detaljer

Helsestatus hos tidligere nordsjødykkere

Helsestatus hos tidligere nordsjødykkere Helsestatus hos tidligere nordsjødykkere Rapport til Arbeids- og sosialdepartementet Yrkesmedisinsk avdeling Haukeland universitetssykehus Bergen Desember 2004 Basert på foreløpig rapport til Helse- og

Detaljer

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv

Detaljer

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on STF23 F9515 Gradering: Fortrolig UBA 9-4 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on 1995-3-15 ..y. 11UEL UBA 9-4 - Pilotstudie - Kontroll kontaminasjon av fuktighet/mikrobiologisk

Detaljer

Innhold. Dykkefysiologi Hva skjer med kroppen når man dykker? Hva begrenser vår fysiske yteevne (generelt) Energiomsetning.

Innhold. Dykkefysiologi Hva skjer med kroppen når man dykker? Hva begrenser vår fysiske yteevne (generelt) Energiomsetning. Dykkefysiologi Hva skjer med kroppen når man dykker? OK Ole Budal FSAN UVB Dykkerlegens kontor Innhold n Hva begrenser vår fysiske yteevne under vann? n Hvor dypt kan vi (fri-)dykke? n Effekten av immersjon,

Detaljer

Dekompresj onsforskning i Trondheim - Oppsummering

Dekompresj onsforskning i Trondheim - Oppsummering 19920728 STF23 A92034 Dekompresj onsforskning i Trondheim Oppsummering UNIMED N 7034 Egenvalgte Ekstrakt :orfatter Dekompresjonsforskning i Trondheim Antall sider og bilag Oppsummering 19920728 Telefon:

Detaljer

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Hvis oksygenbehandling skal tjene et formål bør den gi Et lengre liv Bedre livskvalitet Økonomisk

Detaljer

Innhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming

Innhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming Innhold Fysiologi spesielt om immersjonseffekter Jan Risberg Hva begrenser vår fysiske yteevne under vann? Hvor dypt kan vi (fri-)dykke? Effekten av immersjon og kulde på Sirkulasjonsorganer Lunge og respirasjon

Detaljer

Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010

Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010 Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010 Agenda Generelt om CPET Protokoll og målevariabler Funksjonsdyspnoe og mekanismer

Detaljer

NDBT Rev 4 Høringsutkast Rev A April 2016. Norske dykke- og behandlingstabeller

NDBT Rev 4 Høringsutkast Rev A April 2016. Norske dykke- og behandlingstabeller Norske dykke- og behandlingstabeller 1 (Side 2 blank) 2 Jan Risberg, Andreas Møllerløkken, Olav Eftedal Norske dykke- og behandlingstabeller Tabeller og retningslinjer for overflateorientert dykking med

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008 RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008 1 SAMMENDRAG I 2008 var aktivitetsnivået for metningsdykking på 55.234 manntimer i metning. Dette er ca en halvering av aktivitetsnivået sammenlignet med 2007 (fig.

Detaljer

Lungefunksjonsundersøkelser. P.Giæver

Lungefunksjonsundersøkelser. P.Giæver Lungefunksjonsundersøkelser P.Giæver Lungenes hovedoppgave Tilstrekkelig O 2 til karene i det lille kretsløp Utlufting av CO 2 fra de samme karene Resultat av 4 delfunksjoner: 1. Ventilasjon 2. Ventilasjonsfordeling

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

CPAP ved respirasjonssvikt

CPAP ved respirasjonssvikt CPAP ved respirasjonssvikt Luftveiene omfatter Øvre luftvei omfatter: nese, munn og svelg. Har som oppgave årense luften for partikler større enn 5my. Nedre luftveier omfatter: luftrøret Trachea, bronkiene

Detaljer

Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna

Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna 1 Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna Eugen Gravningen Sørmo, Forsker, Dr scient Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Institutt for biologi, Realfagsbygget,

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

VITENSKAPELIG FUDT-SE MINAR DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI INNEN BERGEN, 7. DESEMBER 1990

VITENSKAPELIG FUDT-SE MINAR DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI INNEN BERGEN, 7. DESEMBER 1990 c i DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI BERGEN, 7. DESEMBER 1990 FUDT-SE MINAR VITENSKAPELIG INNEN Forening Finansiering R. Eriksen Redaktører BERGEN, 7. DESEMBER 1990 DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI INN EN C VITENSKAPELIG

Detaljer

Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer.

Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer. Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer. Bakgrunn Pasienter med arvelige og ervervede nevromuskulære sykdommer er i risiko for å utvikle hypoventilering (pustesvikt). Det er derfor viktig

Detaljer

Kunnskapsstatus og fremtidsperspektiver 2012

Kunnskapsstatus og fremtidsperspektiver 2012 KUNNSKAPSSTATUS OG FREMTIDSPERSPEKTIVER 2012 ALF O. BRUBAKK Kunnskapsstatus og fremtidsperspektiver 2012 GOD REISE HJEM - Is the end in sight for decompression research, say by the end of the century?

Detaljer

FORORD... 1 INNLEDNING OG MÅLSETNING... 2 METODE... 3 RESULTATER... 6 DISKUSJON... 9 KONKLUSJON... 10 REFERANSER... 11

FORORD... 1 INNLEDNING OG MÅLSETNING... 2 METODE... 3 RESULTATER... 6 DISKUSJON... 9 KONKLUSJON... 10 REFERANSER... 11 Innhold FORORD... 1 INNLEDNING OG MÅLSETNING... 2 METODE... 3 RESULTATER... 6 DISKUSJON... 9 KONKLUSJON... 10 REFERANSER... 11 FORORD Denne studien er utført som et oppdrag for Petroleumstilsynet. Arbeidet

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r

Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 5 Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r Data er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema til 6138 dykkere

Detaljer

Blodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling

Blodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling Blodgasser 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius Likevekten Metabolismen gir produksjon av syre i kroppen ph må likevel holdes konstant Kroppen må kvitte seg med syre Lunger: CO2 utskilles Nyrer:

Detaljer

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 3 1-92 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 15.09.92 P11221.1

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 3 1-92 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 15.09.92 P11221.1 G Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Po6tboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 3 1-92 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 15.09.92

Detaljer

Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk

Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk Sammendrag: TØI rapport 443/1999 Forfatter: Ronny Klæboe og Aslak Fyhri Oslo 1999, 56 sider Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk Bakgrunn ny norsk standard I forbindelse med

Detaljer

Nutec. Rapportskrivers signatur: H. Nyland, 0. 1. Molvær, G. Kvåle, K. Todnem, E. Thorsen, R. Værnes, / B. K. Kambestad

Nutec. Rapportskrivers signatur: H. Nyland, 0. 1. Molvær, G. Kvåle, K. Todnem, E. Thorsen, R. Værnes, / B. K. Kambestad Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex : 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 4290 Dato: Prosjekt nr: 28.06.91 11300 Rapportens

Detaljer

Innhold. Hva er TFS? Målorganer. Målorgan ved TFS. Risiko for TFS. Bobler blod og vev Patogenesen ved trykkfallssyke

Innhold. Hva er TFS? Målorganer. Målorgan ved TFS. Risiko for TFS. Bobler blod og vev Patogenesen ved trykkfallssyke Innhold Bobler blod og vev Patogenesen ved trykkfallssyke Jan Risberg Historie Klassifisering Histopatologiske studier TFS Lokalisering av fri gass Biologiske effekter av gassbobler Hva er TFS? Sykdom

Detaljer

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2009

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2009 RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2009 1 SAMMENDRAG I 2009 var aktivitetsnivået for metningsdykking på 42.931 manntimer i metning. Dette er ca 20% reduksjon i aktivitetsnivået sammenlignet med 2008 (fig.

Detaljer

Fysisk anstrengelse hos sau

Fysisk anstrengelse hos sau Fysisk anstrengelse hos sau ARNFINN AULIE 1, ØYSTEIN V. SJAASTAD 1 OG KNUT HOVE 2 Institutt for biokjemi, fysiologi og ernæring/nvh 1, Institutt for husdyrfag/nlh 2 Norsk sau er lite aktive om vinteren,

Detaljer

Bør kvinner og menn i Forsvaret ha samme fysiske krav?

Bør kvinner og menn i Forsvaret ha samme fysiske krav? Bør kvinner og menn i Forsvaret ha samme fysiske krav? Fysisk form, testing og kravsetting til menn og kvinner i Forsvaret Anders Aandstad Stipendiat NIH/F Forsvarets kvinnekonferanse, NIH 2012 Problemstillinger

Detaljer

Spirometri introduksjon. Dr. Beraki Ghezai Spesialist i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip

Spirometri introduksjon. Dr. Beraki Ghezai Spesialist i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip Spirometri introduksjon Dr. Beraki Ghezai Spesialist i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip Conflicts of Interest Har mottatt foredragshonorar og advisory board honorar fra: Novartis, GSK, Pfizer,

Detaljer

AVAPS guide. AVAPS Garantert gjennomsnittlig volum ved trykkstøtte

AVAPS guide. AVAPS Garantert gjennomsnittlig volum ved trykkstøtte AVAPS Garantert gjennomsnittlig volum ved trykkstøtte AVAPS guide «Riktig trykk på riktig tidspunkt gir større komfort for pasienten og mer effektiv ventilering» Hva er AVAPS? AVAPS er en støttefunksjon

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

Status for simuleringsmodeller -muligheter og begrensninger

Status for simuleringsmodeller -muligheter og begrensninger Petroleumstilsynets brannseminar 2009 Status for simuleringsmodeller -muligheter og begrensninger Dr. Geir Berge Petrell as Petroleumstilsynet Ullandhaug, Stavanger 22. april, 2009 Innhold Hvorfor gjøre

Detaljer

Oksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport

Oksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport Oksygen transport i klinikken The primary function of the cardiorespiratory system is to continuously deliver oxygen to meet tissue demand Pål Klepstad Intensivavdelingen, St.Olavs Hospital Konsekvenser

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Referanse 5 Alemo Munters et al. New insights into the benefits of exercise for muscle health in patients with idiopathic inflammatory myositis. Curr Rheum Rep. 2014;16(7):4 29. Samleskjema for artikler

Detaljer

Effekten av doseeskalering på tumorkrympning ved ekstern strålebehandling av lokalavansert livmorhalskreft

Effekten av doseeskalering på tumorkrympning ved ekstern strålebehandling av lokalavansert livmorhalskreft Medfys 2016 Effekten av doseeskalering på tumorkrympning ved ekstern strålebehandling av lokalavansert livmorhalskreft Marius Røthe Arnesen 1,2, Taran Paulsen Hellebust 1,2,Eirik Malinen 1,2 1 Avdeling

Detaljer

Rapport. Dekompresjon ved overflateorientert dykking. Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk. Fakultet for medisin og helsevitenskap

Rapport. Dekompresjon ved overflateorientert dykking. Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk. Fakultet for medisin og helsevitenskap Dekompresjon ved overflateorientert dykking En videre vurdering Rapport Fakultet for medisin og helsevitenskap Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Dekompresjon ved overflateorientert dykking

Detaljer

Praktisk tilnærming ved tilpasning av oksygenutstyr. Fordeler og fallgruver

Praktisk tilnærming ved tilpasning av oksygenutstyr. Fordeler og fallgruver Praktisk tilnærming ved tilpasning av oksygenutstyr. Fordeler og fallgruver Elise Austegard Lovisenberg Diakonale Sykehus Oslo Oksygenbehandling hjemme LTOT = Langtids oksygenbehandling Ambulant oksygenbehandling

Detaljer

Innhold. Trykkfallssyke, lungesprengning og gassemboli. Hva er trykkfallssyke. Metning i vev. Bobler i ryggmarg. Trykkfallssyke. Page 1.

Innhold. Trykkfallssyke, lungesprengning og gassemboli. Hva er trykkfallssyke. Metning i vev. Bobler i ryggmarg. Trykkfallssyke. Page 1. Trykkfallssyke, lungesprengning og gassemboli Jan Risberg Innhold Trykkfallssyke Årsak Symptomer Førstehjelp Endelig behandling Lungesprengning og gassemboli Årsak Symptomer Førstehjelp Endelig behandling

Detaljer

Fly og lungesyk hvorfor bry seg?

Fly og lungesyk hvorfor bry seg? Lungesykdom, respirasjonssvikt og flyreise 19. September 2014 Anne Edvardsen PhD Spesialbioingeniør, Seksjonsleder LHL-klinikkene Glittre Fly og lungesyk hvorfor bry seg? Lufttrykk i flykabinen kan tilsvare

Detaljer

Trening ved kols. Effekter og mekanismer. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital og Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim

Trening ved kols. Effekter og mekanismer. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital og Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim Trening ved kols. Effekter og mekanismer. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital og Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim 1 Betyr oksygenopptaket noe? Økning i maksimalt med 3.5 ml/kg/min gir

Detaljer

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene Hypoksi hos laks i sjøvann Frode Oppedal, Færøyene o Fisken forbruker oksygen og skaper hypoksi o Hypoksi i merder o Effekter av hypoksi o Avlusing: atferd og oksygen Oksygenforbruk kan kalkuleres V 02

Detaljer

Stadig lenger nord - Hva skjer med arbeidsmiljøet?

Stadig lenger nord - Hva skjer med arbeidsmiljøet? Oppfattelse av eksponeringer Stadig lenger nord - Hva skjer med arbeidsmiljøet? Arctic safety summit 29.10.15 Stein Knardahl Avd for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidstid

Detaljer

Antioksidanter: mat eller tilskudd?

Antioksidanter: mat eller tilskudd? Antioksidanter: mat eller tilskudd? Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft, kirurgi og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus Oksygen et tveegget sverd

Detaljer

Olympiatoppens Intensitetssoner

Olympiatoppens Intensitetssoner Olympiatoppens Intensitetssoner Sone 1 og 2 Sone 1, 55-72 % av maks hjertefrekvens En intensitet en trent utøver kan holde i flere timer. «Pratefart» Fett er brennstoffet både i sone 1 og sone 2 og en

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Bedre gjennom kunnskapsdeling Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter

Detaljer

The work of breathing in preterm infants

The work of breathing in preterm infants The work of breathing in preterm infants Is there a difference in the electrical activity in the diaphragm and cardio-respiratory parameters during heated humidified high flow nasal cannula vs. nasal continuous

Detaljer

Dykker med halvlukket gjenpuster (rebreather) kommer nært innpå en blåstål. Foto: Espen Rekdal.

Dykker med halvlukket gjenpuster (rebreather) kommer nært innpå en blåstål. Foto: Espen Rekdal. Dykker med halvlukket gjenpuster (rebreather) kommer nært innpå en blåstål. Foto: Espen Rekdal. Teknisk dykking har ofte blitt brukt som en samlebetegnelse på dykkepraksis som bryter med den tradisjonelle

Detaljer

Hyperbaroksygenbehandling

Hyperbaroksygenbehandling Hyperbaroksygenbehandling Lene Cecilie Mathisen Fagansvarlig overlege, hyperbarmedisin Avdeling for anestesiologi OUS, Ullevål Trykkammer i Norge Tromsø (UNN) (Trondheim) Bergen (Haukeland) Oslo (US) Indikasjoner

Detaljer

Nutec. Dykkeseminaret 28. - 29. oktober 1997 STATO IL OLJEDI REKTORATET

Nutec. Dykkeseminaret 28. - 29. oktober 1997 STATO IL OLJEDI REKTORATET I OLJEDI REKTORATET LI STATO IL 28. - 29. oktober 1997 1997 Dykkeseminaret Anne Gurd Lindrup, 9.00 - Helge F. Schjøtt,, Nutcc Cato Hordnes, Norsk Hydro 10.10-10.25 Åpning av seminaret Ordstyrere: Otto

Detaljer

Spirometri. Lungeakademiet

Spirometri. Lungeakademiet Spirometri Lungeakademiet. 1 Spirometri Kjent i snart 150 år Enkel å utføre Meget godt reproduserbar Den lungefunksjonsmåling hvor man best kjenner normalverdiene. 2 Spirometri i allmennpraksis. Kalibrering:

Detaljer

Ved vanlig dykking med lu, som pustegass regner en ikke med at det oppstår skade forårsaket av høyt oksygendeltrykk

Ved vanlig dykking med lu, som pustegass regner en ikke med at det oppstår skade forårsaket av høyt oksygendeltrykk Innhold Oksygenforgi,ning Oksygenradikaler KL Lege Sindre Ekren Kronisk oksygenforgi,ning 28.05.14 1 28.05.14 2 Ved vanlig dykking med lu, som pustegass regner en ikke med at det oppstår skade forårsaket

Detaljer

NUI rapport 20-00. Arvid Hope og Rudolf Brekken

NUI rapport 20-00. Arvid Hope og Rudolf Brekken NUI rapport 20-00 Arvid Hope og Rudolf Brekken TEST AV DRIKKESYSTEM FOR DYKKERE (DSFD) En subjektiv evaluering av DSFD i bruk ved operasjonell metningsdykking rwå NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON A.S Postboks

Detaljer

Informasjon til helsepersonell vedrørende sammenhengen mellom Sprycel (dasatinib) og pulmonal arteriell hypertensjon (PAH)

Informasjon til helsepersonell vedrørende sammenhengen mellom Sprycel (dasatinib) og pulmonal arteriell hypertensjon (PAH) P.O. Box 15200, Gustavslundsvägen 12 SE-167 15 Bromma, Sweden Phone (46) 8 704 71 00, Fax (46) 8 704 89 60 Org. No. 556092-9886 www.bms.se 11 August, 2011 Informasjon til helsepersonell vedrørende sammenhengen

Detaljer

Overtrykksikring av innløp fra brønner og rørledninger - feiloperering av ventiler og kollaps av choker

Overtrykksikring av innløp fra brønner og rørledninger - feiloperering av ventiler og kollaps av choker lassification: Internal Status: Draft Overtrykksikring av innløp fra brønner og rørledninger - feiloperering av ventiler og kollaps av choker Håkon Løvåsen Fagleder Prosessikring, StatoilHydro 2 Feiloperering

Detaljer

Betyr dette at det finnes noen pustetriks som kan forbedre yteevnen vår?

Betyr dette at det finnes noen pustetriks som kan forbedre yteevnen vår? Kan viljestyrt økt ventilasjon føre til bedret utholdenhetsprestasjon? Hensikten med denne artikkelen er å gi innsikt i hvordan økt ventilasjon forut for fysisk hardt arbeid kan føre til bedret utholdenhetsprestasjoner.

Detaljer

Teknisk Rapport 13. Luftkvalitet ved tunneldriving, helsemessig eksponering og mulige tiltak

Teknisk Rapport 13. Luftkvalitet ved tunneldriving, helsemessig eksponering og mulige tiltak Teknisk Rapport 13 Luftkvalitet ved tunneldriving, helsemessig eksponering og mulige tiltak November 2012 NFFs tekniske rapporter er utarbeidet av fagpersoner oppnevnt av utviklingskomiteen i NFF. Innholdet

Detaljer