MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING INNLEDNING. Jens Smith-Sivertsen. NUTEC, JSS/EAJ m status
|
|
- Turid Ellen Bråten
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING INNLEDNING Ansvarlig: Jens Smith-Sivertsen NUTEC, JSS/EAJ m status
2 1.3 ÅNDEDRETrET KROPPSTEMPERATUREN INNLEDNING INNHOLD Side 1.5 HØYTRYKKSNERVESYNDROMET ØRET. HØRSELOGLIKEVEKTSANS SIRKULASJON, TRYKKFALLSYKE OG ANDRE HELSEASPEKTER KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER 7 NUTEC, JSS/EAJ m Status 1.4 KJEMISKMIUØ 4
3 øret - et eksperimentelt dykk i Canada til 360 m. det vært utført et bemannet sveisekvalifiseringsdykk til 150 m. Videre vannfylit del av kammeranlegget og sveising i tørt habitat. I tillegg har har NUTEC personell deltatt i 2 sjødykk til 300 m, ett sjødykk til 160 m og metningsdykk i kammer til trykk svarende til vanndybder fra 300 til 500 meter. Under disse dykkene har det vært foretatt både våtdykk i Ved NUTEC har det perioden 1980 til 1986 vært gjennomført 8 konsekvenser. Ånded rett, arbeidskapasitet og pusteutstyr Opprettholdelse av normal kroppstemperatur hverandre og med resultater fra dypdykking foretatt andre steder. - samlet gjennom disse prosjektene foreligger som interne NUTEC rapporter og som vitenskapelige artikler. Det er imidlertid gjort lite 1.1 INNLEDNING Den store mengde medisinske, fysiologiske og psykologiske data som er med tanke på å sette resultatene fra enkeltdykkene i sammenheng med av the state of the art innen for områdene: Kjemiske forurensninger og deres giftighet Kompresjon og høytrykks nervesyndromet (HPNS) Hørsel og Likevektsans Sirkulasjon, nevrologi og andre helseaspekter forskningsresultater fra hyperbar medisinsk/-fysiologisk/-psykologisk forskning ved NUTEC og andre institusjoner med tanke på å gi et bilde Denne rapporten tar sikte nettopp på å oppsummere og vurdere Rapporten vil, så langt det er mulig ut fra dagens kunnskapsnivå tiltak og utviktingsprogrammer som kan implementeres idag for å bedre dagens dykkeoperasjoner. Den vil også gi anbefalinger om konkrete dykkernes miljø-, helse- og sikkerhetsforhold og gjøre dykke identifisere områder hvor vare kunskaper bør få konsekvenser for fordi avbrudd i dykkeoperasjonene lett får enorme økonomiske dykkevirksomheten fremtrer dette klarere enn i mange andre bransjer, operasjonene mer effektive. Det er idag økende forståelse for at det ikke finnes noen motsetning mellom personsikkerhet og effektivitet, I NUTEC JSS/EAJ m status
4 avgjørende betydning. Enten dykkeren befinner seg under trykk i et egenvarme og ledningsevne som er høyere enn luftens ved vanlig atmosfæretrykk. Ikke bare vil varmevekslingen over kroppsoverfiaten trykkammer, eller ute i vannet, vil mediet som omgir han ha en tetthet, dykkeren har for å opprettholde normal kroppstemperatur, av Ved dykking er hensynet til temperaturreguleringen, muligheten 12 KROPPSTEMPERATUREN 2 NUTEC, JSS/EAJ mstatus større betydning for varmehusholdningen jo dypere man dykker. øke, men også pustemediet (gassen dykkeren puster) vil få større og teknisk sett ikke noe problem, men det har hittil ikke vært lett å finne symptomfri nedkjøling og gjenoppvarming av nedkjølt dykker fokusert. (varmedrakt, pustegassforvarmere), nød-varmesystemer, faren fof frem til et system som er akseptabelt for dykkeren når det gjelder I kapitlet om termiske problemer i forbindelse med dykking blir tem peraturovervåking av dykkeren, evaluering av oppvarmingssystemer Overvåking av dykkerens kroppstemperatur (kjernetemperaturen) er temperaturen i inn- og utåndingsgassen i nese-munnmasken hensynene til bevegelsesfrihet, hygiene og komfort, eventuelt også (innermasken) med raskt responderende temperaturfølere. bluferdighet (rektalprobe). Løsningen synes å ligge i måling av drakten til dykkeren. Det er nemlig ingen garanti for normal i henholdsvis inn- og utåndingsgassen. Det forutsetter også at man har Dette forutsetter imidlertid at det etableres normer og grenseverdier mulighet for å regulere temperaturen i såvel innåndingsgassen som i både for de absolutte verdiene og for forholdet mellom temperaturene følelse eller stimulering av temperaturreguleringen i kroppen. Denne symptomfrie nedkjølingen kan være en alvorlig trussel mot dykkernes kroppstemperatur at dykkeren selv føler seg komfortabel og ikke fryser. sikkerhet, og den må derfor taes hensyn til ved utvikling av personlig En behagelig varme i drakten, kombinert med kald pustegass, kan dykkeutstyr. Den nødvendiggjør også krav om puste-gassforvarming under dykking føre til nedkjøling av dykkeren uten at han får kulde ved dypdykking.
5 utstyret dykkeren bærer på seg og selve oppholdet i vann påvirke en ekstra belastning på pustearbeidet. I tillegg vil drakt, seletøy, dykkeren skal i vannet, kommer pustemotstanden i pusteventilen som strømningsmotstanden i luftveiene og det blir tyngre å puste. Når gasstettheten i pustemediet øker med økende dybde, øker samtidig Hos friske personer er det sirkulasjonsorganene, dvs, blodet, blodårene 1.3 ÅNDEDRETrET 3 NUTEC, JSS/EAJ m status åndedrettet. På store dyp, og spesielt når dykkeren oppholder seg i vannet, kan åndedrettet bli begrensende faktor for hva dykkeren krav til fremtidig utstyr, samt hva som må overvåkes under dykket for å sikre at dykkeren ikke utsettes for fare på grunn av pustemediets makter av fysisk arbeid. stor reservekapasitet. Under dykkrng endrer dette forhold seg. Når (brystkassen,lungene og pustemuskiene) har under normale forhold og hjertet, som er begrensende for fysisk ytevne. Selve pusteorganene arbeidskapasiteten (maksimalt oksygenopptak under arbeids første ukene etter dykket, men dette er noe man må ta hensyn til når Målinger før og etter dype metningsdykk av lungekapasiteten, (inklusive diffusjonskapasiteten for gass mellom lunger og blod) og belastning) viser et klart fall. Forholdene normaliserer seg i løpet av de Årsaken til nedsatt lungefunksjon og arbeidskapasitet etter dykk kan delvis være å finne i dekompresjonsfasen. Høyt 02-partialtrykk og man skal fastsette grenser for minste tillatte overflatetid mellom dykk. sirkulerende venøse bobler som filtreres av ungene vil kunne svekke som man finner i lungefunksjonen under og etter dypdykk, virkninger gassutvekslingen mellom blodet og lungeblærene (alveolene). av sveising, vurdering av det pusteutstyret som idag er på markedet, I kapitlet om respirasjonfysiologi/pusteutstyr gjennomgåes de endringer sammensetning eller funksjonssvikt i pusteutstyret. forutsatt at pusteutstyret holder mål bl.a. med hensyn til dykkere ned til ca 400 meters dybde uten alvorlige pusteproblemer, Det konkluderes bl.a. med at lett og moderat arbeid kan utføres av pustemotstand, men det trengs en videreutvikling av dagens pusteutstyr skal dette kravet innfries.
6 1.4 KJEMISKMIUØ gassdiffusjonen mellom lungeblærene og blodet. eventuelle hemmende effekt pä respirasjons-reguleringen og på Bruk av hydrogen er interessant ut fra hensynet til lav stromningsmotstand, men man kjenner foreløpig for lite til gassens situasjonen dykkerne er i. kunnskaper om stoffers giftighet under normale forhold (i luft ved Metningsdykkingsanlegg er et lukket miljø hvor alle stoffer, ønskede eksponeringsnivå på grunn av det høye totaltrykket i kammeranlegget. 4 såvel som uønskede, blir værende medmindre de taes hånd om av et rensesystem eller ned brytes naturlig. Lave relative konsentrasjoner målt i prosent, promille eller paris pr. million (ppm) kan lett gi faretruende Vi vet ikke nok om ulike stoffers giftighet under hyperbare forhold Trykk og sammensetningen av pustegassen, bl.a. partialtrykket av 2 vil f.eks kunne ha innflytelse på giftigheten av gasser og damper. Våre vanlig atmosfæretrykk) kan derfor ikke uten videre overføres til den Vi vet også for lite om hvilke kjemisk miljø vi egentlig har med å gjøre i og limprodukter, rengjøringsmidler, toalettsaker, batterier, sveisegasser (i sveisehabitet) osv. 1.5 HØYTRYKKS NERVESYNDROMET Rask kompresjon til dybder større enn 180 meter gir ofte en rekke NUTEC, JSS/EAJ m status funksjonsforstyrrelser i sentralnervesystemet kjent som høytrykks cellekulturer bør få høy prioritet. vedlikeholdsfasen og under operative forhold. Etablering av overvåking og rensing av disse. Videre understrekes behovet for en forurensninger: utsondringer fra dykkerne selv, løsemidler fra maling et metningsdykking-kammerkompleks. Det er mange muligheter for strengere kontroll med hva som bringes i kammeranlegget, både under grenseverdier basert på litteraturstudier, dyreforsøk og forsøk med Kapitlet tar for seg kjente forurensningskilder, samt giftighet,
7 5 n.ervesyndromet (HPNS): Skjelving, forandringer i bevissthetsnivået (konsentrasjonsvansker og mikrosøvn ), svimmelhet, ustøhet, forandringer i elektroencephalogrammet mm. Graden og varigheten av HPNS varierer sterkt fra individ til individ og fra dykk til dykk hos samme individ. Den påvirkes også av kompresjonshastighet og av gasssammensetn ing i pustemediet, samt av om dykkeren oppholder seg i vann eller i tørre omgivelser. HPNS er en trussel mot sikkerheten ved dyp dykking fordi den både påvirker dykkerens evne til å utføre arbeid (fin motorikk) og hans adferd og reaksjonsevne. Problemene øker med økende dybde. Forebyggende tiltak, måter å svekke eller omgå HPNS virkningen på, må derfor vies stor oppmerksomhet ved fremtidig utvikling mot større dykkedybder. Kapitlet tar i særlig grad for seg de erfaringer man hittil har gjort ved NUTEC m.h.t HPNS ved dypdykking i kammer og vann. Basert på dette diskuteres seleksjonskriterier for dyp dykkere og sjekk-liste/mlnl-hpns-test for bruk i operativ dykking. 1.6 ØRET. HØRSEL OG LIKEVEKTSSANS Lite er kjent om hvilken støyeksponering dykkerne utsettes for. Energitapet ved overføring av lydbølger fra vann til gass er så stort at undervannsverden en fortoner seg som Den tause verden for den frittsvømmende froskemann, dette til tross for at lydmålinger viser alt annet enn stillhet. Likevel viser både tverrsnittsundersøkelser og hørselmålinger av dykkere over tid at hørselen taper seg fortere hos dykkere enn hos en norsk standardbefolkning, og at hørseltapet har karakter av larmskade. Det er hevet over tvil at spesielt hjelmdykkere utsettes for høye støynivåer. Støymålinger i kammeranlegg viser også uakseptable verdier, I tillegg kommer larmpåvirkning fra undervannsverktøy, sonar, seismikk mm. Den konklusjon man kan trekke ut fra dagens kunnskap om dykkerns yrkesmessige støydisponering er at arbeidsmiljøet er uakseptabelt både m.h.t. faren for larmskade og når det gjelder støy som årsak til søvnvansker, kommunikasjonsproblemer og stress. NUTEC, JSS/EAJ m status
8 6 Det er nødvendig med en nærmere kartlegging av støynivået ved de ulike former for dykking og arbeidsoperasjoner under vann. Paralleilt med dette må forsøk og utvikling med tanke på støyreduserende og beskyttende tiltak intensiveres, og kriterier og administrative normer for støy i dykkernes arbeids- og bomiljø utarbeides. Også likevektsorganet i øret kan skades/påvirkes av dykking. Trykkskader, trykkfallsyke, motdiffusjon ved skifte av pustemedium, avkjøling av de ytre deler av buegangene, trykkforskjeller i mellomøret på de to sidene mm kan medføre forbigående eller varige funksjonsforandringer i likevektsorganet og gi symptomer som svimmelhet, sjøsyke, problemer med retningssans, ustøhet, ufrivillige øyebevegelser (nystagmus) m.m. Kapitlet omfatter også en omtale av øregangsinfeksjoner og forslag til forebygging og behandling av disse. Slike relativt ufarlige infeksjon fører lett til avbrudd i dykkeoperasjonene og kan følgelig få store økonomiske konsekvenser. 1.7 SIRKULASJON, TRYKKFALLSYKE OG ANDRE HELSEASPEKTER Rapportens siste del tar for seg flere ulike problemstillinger og helseeffekter av dykking, spesielt forhold knyttet til dekompresjon og bobledannelse, til sirkulasjon og nevrologi. Med moderne teknologi kan man uten å stikke eller åpne (non-invasivt) pävise sirkulerende gassbobler i blodårene. (Doppler-teknikk basert på ultralyd). Slike bobler kan påvises under og etter dekompresjonen også hos dykkere som ikke har symptomer på trykkfallsyke, men det er klar sammenheng mellom mengden av sirkulerende bobler og san synligheten for å utvikle trykkfallsyke. Lenge før slike moderne hjelpemidler ble tatt i bruk har man vært klar over at det er en sammenheng mellom trykkfallsyke og bobledannelse. Man har forsøkt å forklare trykkfallsykens mangeartede symptombilde ut fra boblers mekaniske virkning i organismen, i og utenfor blodsirkulasjonen. Men boblene er ofte bare det som setter andre prosesser igang. Bl.a. kan sirkulerende bobler utløse blodets levrings NUTEC, JSS/EAJ m statu5
9 - videreutvikling 7 mekanismer og gi opphav til klumper av blodplater og blodlegemer som i sin tur kan forstyrre den normale blodgjennomstrømningen i vevene. Forandringer i blodplatenes antall og utseende, samt endringer i blodets øvrige sammensetning, er tegn på dette. Dykking påvirker også kroppens vannhusholdning. Urinvolumet øker og det oppstår lett en negativ væskebalanse som kan ha betydning for dykkerens sikkerhet og arbeidsførhet. I tillegg vil økt stoffskifte og manglende appetitt kunne føre til underernæring under langvarige metningsdykk. Dette er forhold som trenger nærmere utredning og som det skulle være enkelt å sette iverk forebyggende tiltak mot, dersom det viser seg å være et problem. Kapitlet omtaler ellers endel spesielle medisinske problemer, bl.a. medisinsk beredskap i forbindelse med operasjonell metningsdykking lnfeksjoner og forholdet til HIV-bærere blir også drøftet. 1.8 KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER Hvert enkelt kapitel i denne rapporten munner ut i konklusjoner og anbefalinger som dels går på behov for videre kartlegging og utredning, dels på hva vi ut fra vår viten idag kan iverksette av tiltak innenfor operasjonell dykking på kort og lengre sikt. Dette omfatter tiltak som: - opplæring - etablering - behandling - videreutvikling - trygging - medisinsk - bedre - rutiner og spredning av informasjon av kriterier og administrative normer for personellkvalifikasjoner, utstyr og prosedyrer av drakt og pusteutstyr og forebygging av infeksjoner av dykkemedisinsk beredskap av kjernetemperatur hos dykkere i vann vurdering og overvåking av metningdykkere, før, under og etter dykk dykkernes arbeidsforhold m.h.p. støypåvirkning for kontroll med kjemiske forurensninger. NUTEC, JSS/EAJ m status
10 8 NUTEC takker Statoil for oppdraget med å utarbeide denne rapporten. Arbeidet har i høy grad bidradd til intern kompetanseoppbygging, og det er vårt håp og vår tro at rapporten også skal bli et viktig instrument i formidling av kunnskap til andre. NUTEC, JSS/EAJ m status
CO2- forgi*ning og dybderus. pco2. Hyperkapni 14.04.15 1. Hyperkapni CO2- forgi*ning KARBONDIOKSID - CO2 KL LEGE SINDRE EKREN
KARBONDIOKSID - CO2 Forbrenningsprodukt i cellene, skilles ut i lungene CO2- forgi*ning og dybderus KL LEGE SINDRE EKREN CO2- konsentrasjonen er vanligvis 0,04 % i lu*, men den slger Ll ca 5 % i alveolene
DetaljerOppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.
1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning
DetaljerFLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin
FLYMEDISIN Grunnleggende Flymedisin 1 MÅL Angi omtrentlig hvordan lufttrykk og temperatur endres oppover i atmosfæren Kjenne sammensetningen av luften i atmosfæren Kjenne begrepene partialtrykk og kunne
DetaljerNOEN FAKTA OM RØYKING
NOEN FAKTA OM RØYKING Litt statistikk Dagligrøykere i prosent av befolkningen, fordelt på alder Dagligsnusere i prosent av befolkningen fordelt på alder i 2016 Giftstoffer i røyk et utvalg av over 4000
DetaljerInnhold. Trykkfallssyke, lungesprengning og gassemboli. Hva er trykkfallssyke. Metning i vev. Bobler i ryggmarg. Trykkfallssyke. Page 1.
Trykkfallssyke, lungesprengning og gassemboli Jan Risberg Innhold Trykkfallssyke Årsak Symptomer Førstehjelp Endelig behandling Lungesprengning og gassemboli Årsak Symptomer Førstehjelp Endelig behandling
DetaljerEffektene av å bli mer fysisk aktiv
Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil
DetaljerHelseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg?
Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Informasjon om hånd-arm vibrasjoner og hva man kan gjøre for å forebygge helseplager ved bruk av vibrerende verktøy Hva er hånd- og armvibrasjoner? Mekaniske
DetaljerDel 3. 3.7 Hjertesykdommer
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerINutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. oppsurnrnering
INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Posiboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 39-93 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 15.11.93
DetaljerInnholdsfortegnelse SIKKERHETSHÅNDBOK-UNIDYKK. Side 3. Organisasjon. Side 4. Dykkerfartøy. Side 5. Formål
SIKKERHETSHÅNDBOK Innholdsfortegnelse Side 3. Organisasjon Side 4. Dykkerfartøy Side 5. Formål Side 6. Ansvarsfordeling og plikter Daglig Leder Arbeidsleder Side 7. Dykkerleder Dykker Dykkerassistent Side
DetaljerArbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen
Arbeidsmiljø Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljøloven skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske
DetaljerTilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv
Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv Hvordan påvirkes arbeidssituasjonen til kulturskolelærere, korpsdirigenter og andre av dårlige tilpassete lokaler? Hans Ole Rian Forbundsleder, MFO HMS-perspektiv
DetaljerInnhold Barotraumer. Case 14.04.15 1. Barotraumene. 3- dagerskurs. Lungebrist/cerebral gassemboli
Innhold Barotraumer 3- dagerskurs Barotraumene Kompresjonsbarotraumer (squeeze) Neds:gning Dekompresjonsbarotraumer Opps:gning Lungebrist/cerebral gassemboli 1 2 BOYLE- MARRIOTS LOV Case P x V= k ( v.konstant
DetaljerHyperbaroksygenbehandling
Hyperbaroksygenbehandling Lene Cecilie Mathisen Fagansvarlig overlege, hyperbarmedisin Avdeling for anestesiologi OUS, Ullevål Trykkammer i Norge Tromsø (UNN) (Trondheim) Bergen (Haukeland) Oslo (US) Indikasjoner
DetaljerMennesket puster luft ved 1 atm. Gassforgiftninger, en oversikt. 4 gasser en dykker bør kjenne 1: KARBONDIOKSID CO2. pco2
Mennesket puster luft ved 1 atm Gassforgiftninger, en oversikt KL Ole H. Budal LUFT: N2: 78% O2: 21% Ar: 0.9% CO2:0,033% Andre gasser; 0.003% (80/20) 4 gasser en dykker bør kjenne OKSYGEN (O2) Hypoksi
DetaljerHyperbar avfuktning, termodynamisk regneeksempel
Hyperbar avfuktning, termodynamisk regneeksempel Et klimaanlegg i en dykkerklokke skal levere luft med svært nøyaktig regulering av lufttilstanden. Anlegget skal i tillegg til å kjøle luften fjerne fuktighet.
DetaljerMøte med bedriftshelsetjenesten. Foredrag av Kenneth Wangen
Møte med bedriftshelsetjenesten Foredrag av Kenneth Wangen Kenneth Wangen Utrykningsleder/Brannmester Røykdykkerleder Høreapparatbruker og «Dævvhørt» Hva er støy? Støy er definert som uønsket lyd, og disse
DetaljerC Arbeidet utført av:
NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Poitbob 6, 5034 Ytre Lakev1g. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 25-94 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 28.03-95 21045-1
DetaljerHMS-RAPPORT Yrkeshygiene
HMS-RAPPORT Yrkeshygiene Saksbehandler Caroline Sørensen Yrkeshygieniker Caroline@hms-tjeneste.no> Tlf.: 77 01 86 87 Dato 27.04.2018 Antall sider 9 Oppdragsgiver Ibestad Kommune V/ Ingvild Johansen Bakgrunn:
DetaljerHvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no
Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Landskonferanse for bedriftshelsetjenesten 10. mars 2010 Kartleggingsprosessen: AT450 Innledende vurdering Forundersøkelse
DetaljerSmitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom
Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom Hege Clemm Idrettslege NIMF, OLTV Hvorfor blir vi syk? Mikrober Virus og bakterier via luft og overflater, mat. Beskyttende barriere Eks. hud, slimhinner
DetaljerTilpasninger til Arktis
Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen
DetaljerFlymedisin. Flyging og helse
Flymedisin Flyging og helse 1 Mål Beskrive uheldige effekter av alkohol i flysammenheng Anslå promille og elimineringstid etter et gitt alkoholinntak Forklare hvorfor flygere kun bør bruke medikamenter
DetaljerHar du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?
Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m
DetaljerInnlegg i Sikkerhetsforum 07.06.06, Halvor Erikstein
Informasjon til Sikkerhetsforum BEKYMRINGSMELDING: HELSEFARLIG EKSPONERING FOR EKSOS SOM INNEHOLDER NITRØSE GASSER. Revisjon av normen for NO 2 fra 2 ppm til 0,6 ppm Sikkerhetsforum 7. september 2006 Halvor
DetaljerGrenseverdier for kjemisk eksponering
Grenseverdier for kjemisk eksponering Regelverket fastsetter grenser for hvor stor eksponeringer for kjemikalier på arbeidsplassen kan være. Grenseverdier for de enkelte kjemikaler angir maksimumsverdi
DetaljerRutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom
25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd
DetaljerBASF Coatings Safety Week. Luftveier
Luftveier 1 Luft Hva puster vi inn? Luften består av 78 % Nitrogen 21 % Oksygen 1 % Andre gasser Kroppens begrensninger Forsvarsystemets svakheter Smittsomma eller giftige partiklar Giftige gasser Høy
DetaljerModul 1 PUSTEN. Den som finner sin pust blir takknemlig for livet. Copyright Maiken Sneeggen Dypindrero.no
Modul 1 PUSTEN Den som finner sin pust blir takknemlig for livet. 1 Dette vil du lære: Hva er pusten for oss? Hva kan pusten gjøre for stressnivå? Hva er utfordrende med å lære seg å puste på nytt? Hva
DetaljerTrykkfallssyke. Trykkfallssyke. 1866: Demandregulator Rouquayrol. 1868: Norske Marine tar i bruk Rouquayrols demandregulator.
Glimt fra dykkingens historie DYKKETABELLER 400 f.kr.: Dykking etter perlemuslinger. 333 f.kr.: Aleksander den Store leide dykkere under slaget om Tyre for å ødelegg havne-forsvarsverkene. Det sies og
DetaljerForslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE
Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE Hensikt: Hensikten med et kurs i redningsdykkerledelse vil være å skape forutsetninger for at redningsdykkerlederen kommer i stand
DetaljerHva er det å være eksponert?
Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende
DetaljerAngst en alarmreaksjon (1)
Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerSkriveramme. H. Aschehoug & Co. 1
Skriveramme Kompetansemål oppgaven tar utgangspunkt i: beskrive ulike former for psykiske vansker og lidelse gjøre rede for forebyggende psykisk helsearbeid, og diskutere behandling i et helsepsykologisk
DetaljerForskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (for... Side 1 av 10
Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (for... Side 1 av 10 Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad januar 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerØivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver
Kartlegging av farlig avfall Hvorfor og hvordan? Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver 1 Kartlegging av farlig avfall Hvorfor og hvordan? Hvorfor Ukontrollert spredning (Ytre miljø) Arbeidsmiljø
DetaljerRAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014
RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014 1 SAMMENDRAG I 2014 ble det innrapportert 134.433 manntimer i metning ved dykking på norsk sokkel. Dette er ca. 40% økning i aktivitet sammenlignet med 2013
Detaljer2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF
2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne forelesningen kan brukes i bedrifter hvor de benytter propantruck og/eller dieseltruck. Forelesningen tar for seg
DetaljerPsykososialt IT-miljø
Psykososialt IT-miljø En av mange: Definisjon Det psykososiale miljøet dreier seg om hvordan mennesker har det sammen med andre. Vi er sosiale skapninger, avhengig av kontakt med andre. Kontakten må være
DetaljerNutec. Rapport nr: 37-93 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 30.09.93 11310
Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 37-93 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 30.09.93
DetaljerI tretten dager i iiiars ble det gjennomført et tørt. sinwlert metningsdykk i NUIs kammersystem. Dette var
tilleggstudier. U u formålene var soiii den gang å verifisere kvalitet på prosedyrer som trengs hvis det skulle bli nødvendig å ble anledningen benyttet for å verifisere kompetanse og oksmetniiigsdykk
DetaljerMINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake. Mindful Living. All rights reserved.
MINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake Mindful Living. All rights reserved. Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Ø Det motsatte av å være
DetaljerDelrapport fra Granskingskommisjonen for undersøkelse av pionerdykkernes forhold i Nordsjøen
1 Delrapport fra Granskingskommisjonen for undersøkelse av pionerdykkernes forhold i Nordsjøen Avgitt 26. august 2002 1 Innledning og oversikt over delrapporten 1.1 Innledning Arbeids- og administrasjonsdepartementet
DetaljerBiologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips
Biologisk overvåking under Shut-down Trond M. Schei ConocoPhillips Yrkeshygiene Yrkeshygiene - identifiserer fysiske, kjemiske og biologiske faktorer med risiko for eksponering som kan føre til uakseptable
DetaljerPsykososialt IT-miljø
Psykososialt IT-miljø En av mange: Definisjon Det psykososiale miljøet dreier seg om hvordan hvert individ har det sammen med andre. Mennesker er sosiale skapninger, vi er avhengig av kontakt med andre,
DetaljerRAPPORT FRA PTILS DYKKEDATABASE DSYS - 2013
RAPPORT FRA PTILS DYKKEDATABASE DSYS - 2013 1 SAMMENDRAG I 2013 var innrapportert aktivitet for metningsdykking på norsk sokkel 96.005 manntimer i metning. Dette er mer enn en fordobling av aktivitet sammenlignet
DetaljerSmerterapportering ved muskelskjelettlidelser
Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig
DetaljerGassikkerhet. Flytende gasser
Gassikkerhet Flytende gasser Luftgasser luft er vår viktigste råvare 78 % 1 % 21 % Nitrogen Oksygen Argon Date: 2004-04-27 - Page: 2 Luftgasser våre produksjonsanlegg Rjukan Sauda Date: 2004-04-27 - Page:
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad november 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad november 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerIEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr
IEC 60479 serien IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr Del 1: Generelle forhold Del 2: Spesielle forhold Kapittel 4: Virkninger av vekselstrøm
DetaljerHovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36
DetaljerTegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser
Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne
DetaljerDYKKETABELLER. Glimt fra dykkingens historie
Glimt fra dykkingens historie DYKKETABELLER 4500 f.kr.: Dykking etter perlemuslinger. 333 f.kr.: Aleksander den Store leide dykkere under slaget om Tyre for å ødelegg havne-forsvarsverkene. Det sies og
DetaljerFør vi setter i gang. Vått og kaldt Nedkjøling i vann. Begrepsavklaring. Drukning (dødsårsak) Kunnskap om overlevelsestid i kaldt vann
Vått og kaldt Nedkjøling i vann Jan Risberg KK Sjef UVB Dykkerlegens Avdeling Før vi setter i gang Hvorfor er det viktig for dere å kjenne til? Tørr og våt drukning Drukning i ferskvann og saltvann Gjenoppvarmingsmetoder
DetaljerAllergi og Hyposensibilisering
Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon
DetaljerKloning og genforskning ingen vei tilbake.
Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt
DetaljerHjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerJst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl
ftw NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON AS Postboks 23, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon: 55 94 28 00 Telefaks: 55 94 28 04 Rapport nr: 15/98 Revisjon nr: i Dato: 14.09.98 Prosjekt nr: 8633 Rapportens tittel: Vurdering
DetaljerSØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET
1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn
DetaljerDyreceller. - oppbygning. - celleånding
Dyreceller - oppbygning - celleånding Du skal kunne Beskrive og tegne hvordan dyreceller er bygd opp og hvordan de fungerer. Skille mellom de tre ulike typene av celler, og gi eksempler på forskjeller
DetaljerEpilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE
Epilepsi hos barn Foreldreundervisning ved lege SSE Agenda Forekomst av epilepsi Litt om hjernen og nervecellene Hva er epilepsi? Definisjon Årsaker til epilepsi Utredning av barn med epilepsi Behandling
DetaljerELD Tabeller for 25-45% O 2 åpent system Jan Risberg
Tabeller for 25-45% O 2 åpent system Jan Risberg Bakgrunn Norske Dykke- og behandlingstabeller (NDBT) har publisert tabeller for beregning av ekvivalent luftdybde ved dykking med oksygenanriket pustegass
DetaljerARBEID I KALDT KLIMA ARBEID I KALDT KLIMA. Personlig beskyttelse mot varmetap i kalde omgivelser
ARBEID I KALDT KLIMA ARBEID I KALDT KLIMA Personlig beskyttelse mot varmetap i kalde omgivelser 1 INNHOLD Bakgrunn 3 Kroppens varmebalanse 4 Vindeffekt 5 Endringer i kroppsfunksjoner ved varmetap 6 Mental
DetaljerÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag
ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag Faglærer: Cato Olastuen Fagbøker/lærestoff: Gaia 7 Uke 33-38 39-41 Læreplanmål (kunnskapsløftet) - beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og
DetaljerRAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2010
RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2010 1 SAMMENDRAG I 2010 var aktivitetsnivået for metningsdykking på 52.537 manntimer i metning. Dette er en liten økning i aktivitetsnivået sammenlignet med 2009 (fig.
DetaljerRAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2009
RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2009 1 SAMMENDRAG I 2009 var aktivitetsnivået for metningsdykking på 42.931 manntimer i metning. Dette er ca 20% reduksjon i aktivitetsnivået sammenlignet med 2008 (fig.
DetaljerErfaringer etter tilsyn og rapporterte ulykker
Erfaringer etter tilsyn og rapporterte ulykker 2015-2018 Erfaringer fra tilsyn siste 2 årene Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Sør-Norge og Østfold/Akershus For 2018 er det tatt sikte på circa 50 tilsyn
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerDYKK SIKKERT. Det er med dykking som med bilkjøring. Du er ikke utlært den dagen du får sertifikatet i handa.
Foto: Espen Rekdal Photography DYKK SIKKERT Fritidsdykking byr på fantastiske og uforglemmelige inntrykk og opplevelser. Livet under vann er fascinerende. Flere tusen nordmenn er fritidsdykkere og har
DetaljerHelsestatus hos tidligere nordsjødykkere
Helsestatus hos tidligere nordsjødykkere Rapport til Arbeids- og sosialdepartementet Yrkesmedisinsk avdeling Haukeland universitetssykehus Bergen Desember 2004 Basert på foreløpig rapport til Helse- og
DetaljerForfattere: Simon Magnus Mørland og Vilde Vig Bjune, Kuben videregående skole
SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Inneklima på soverom Forfattere: Simon Magnus Mørland og Vilde Vig Bjune, Kuben videregående skole I dette forsøket har vi tatt for oss soveroms-klimaet
DetaljerInfrarødt øretermometer BIE120. Bruksanvisning
Infrarødt øretermometer BIE120 Bruksanvisning Før du tar i bruk det nye øretermometeret ditt, må du lese denne bruksanvisningen nøye, slik at du kan bruke produktet riktig og trygt. Oppbevar bruksanvisningen
DetaljerEtiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning
Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning Innledning Om retningslinjene Disse retningslinjene er utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) for å
DetaljerTrener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014
Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter
DetaljerKlientikontaktperson referanse: 8. A. Lassen, StatoH 0. Pedersen, Norsk Hydro i. A. Ask, CD Arbeidet utført av:
Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 341600. Telex: 42892 nutec n Rapportnr.: 35-90 Rapportenstittel: Dato: Prosjekt nr.: 1712.90 11610.02 Godkjentav:
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad april 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad april 215 Veinær målestasjon, St.Croix Bybakgrunnsstasjon,
DetaljerKompresjonsbehandling
Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper
DetaljerHvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?
Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon
DetaljerTips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no
Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.
DetaljerRAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008
RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008 1 SAMMENDRAG I 2008 var aktivitetsnivået for metningsdykking på 55.234 manntimer i metning. Dette er ca en halvering av aktivitetsnivået sammenlignet med 2007 (fig.
DetaljerLOKAL FAGPLAN NATURFAG
LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerFeltkurs Pust og pes og førstehjelp
Feltkurs Pust og pes og førstehjelp Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål Kroppsøving Idrettsaktivitet og dans utføre varierte aktivitetar som byggjer opp kroppen på ulike måtar Friluftsliv utføre enkel
DetaljerFlymedisin. Hypoksi, Hyperventilasjon og skadelige virkninger av trykkvariasjoner
Flymedisin Hypoksi, Hyperventilasjon og skadelige virkninger av trykkvariasjoner 1 Mål Definere begrepet hypoksi og kjenne de viktigste årsakene til hypoksi Beskrive symptomer på hypoksi i forskjellige
DetaljerEksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS)
Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS) Program for opplæring i hht. Europeisk kvartsoverenskomst Utarbeidet av Jorunn Gundersen, 2008 NORCEM A.S, Brevik Innhold Europeisk avtale for respirabelt
DetaljerMå det være støy. over alt. hele tiden?
Må det være støy over alt og hele tiden? Støyplagede i Norge Mål: Støyplagen skal reduseres med 10% innen 2020 i forhold til 1999. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Miljøstatus Norge Lydingeniør Romerne fikk
DetaljerKOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1
KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols
DetaljerLitt statistikk. Patofysiologi. Hvilke typer brannskader har vi? 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 40% færre i 2006 enn i 1996
Litt statistikk 40% færre i 2006 enn i 1996 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 1999 førte det til 1717 SH innleggelser Litt statistikk Raskere overtent Ledende årsak til død hos barn
DetaljerFysioterapi, ikke bare kropp og funksjon
Fysioterapi, ikke bare kropp og funksjon Nina Jahr Kaja Giltvedt Fagdag 01.06 02.06.2017 Hvorfor ikke? Ofte den første som møter barnet og familien Tidlig «tett på» og gir støtte i samspillet mellom barnet
DetaljerStråling fra elektronisk kommunikasjon
Stråling fra elektronisk kommunikasjon En orientering fra Statens strålevern og Post- og teletilsynet Hva er stråling? I hverdagen omgir vi oss med ulike typer stråling, fra både naturlige og menneskeskapte
DetaljerSvar pa høringsbrev 2017 forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriften
Svar pa høringsbrev 2017 forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriften Spesifisert til Kapittel 26 om sikkerhet og helse ved arbeid under vann eller økt omgivende trykk dykking Generelt Ålesund Brannvesen
DetaljerFlussmiddel SL-Fluss Bronse. BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47.
1. HANDELSNAVN OG ANSVARLIG FIRMA Produsent Importør Kontaktpersoner Telefon Telefax BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47.22 08 00 85 2.
DetaljerGjentatte dykk samme dag og dykking fortløpende mer enn tre dager, har vist seg å øke risiko for trykkfallssyke, særlig ved belastende dykking.
Dykking Ved arbeidsdykking utføres et arbeidsoppdrag under vann ved hjelp av tilført pustegass. Dette kan være luft eller annen gassblanding tilført fra overflaten eller fra selvforsynt dykkerutstyr (scuba).
DetaljerNB: Det er mulig å tegne figurer for hånd på egne ark. Disse må merkes godt og leveres til eksamensvaktene.
To av tre oppgaver skal besvares Oppgavene vektes likt NB: Det er mulig å tegne figurer for hånd på egne ark. Disse må merkes godt og leveres til eksamensvaktene. Oppgave 1 Resilience Engineering er et
DetaljerOrganisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet
Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet
DetaljerNOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.
Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere
DetaljerANLEGGSDAGENE 2014. Arbeidstilsynets krav til støvhåndtering ved bergboring. Sjefingeniør Tone Hegghammer. Arbeidstilsynet 27.01.
ANLEGGSDAGENE 2014 s krav til støvhåndtering ved bergboring Sjefingeniør Tone Hegghammer 27.01.20142 Støvhandtering i anleggsbransjen Aktuelle spørsmål: Hva er problemet? Hvor stort er problemet og hva
DetaljerNutec //, _ NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94 11311
Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94
Detaljer