MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING INNLEDNING. Jens Smith-Sivertsen. NUTEC, JSS/EAJ m status

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING INNLEDNING. Jens Smith-Sivertsen. NUTEC, 1803 88 JSS/EAJ m status"

Transkript

1 MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING INNLEDNING Ansvarlig: Jens Smith-Sivertsen NUTEC, JSS/EAJ m status

2 1.3 ÅNDEDRETrET KROPPSTEMPERATUREN INNLEDNING INNHOLD Side 1.5 HØYTRYKKSNERVESYNDROMET ØRET. HØRSELOGLIKEVEKTSANS SIRKULASJON, TRYKKFALLSYKE OG ANDRE HELSEASPEKTER KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER 7 NUTEC, JSS/EAJ m Status 1.4 KJEMISKMIUØ 4

3 øret - et eksperimentelt dykk i Canada til 360 m. det vært utført et bemannet sveisekvalifiseringsdykk til 150 m. Videre vannfylit del av kammeranlegget og sveising i tørt habitat. I tillegg har har NUTEC personell deltatt i 2 sjødykk til 300 m, ett sjødykk til 160 m og metningsdykk i kammer til trykk svarende til vanndybder fra 300 til 500 meter. Under disse dykkene har det vært foretatt både våtdykk i Ved NUTEC har det perioden 1980 til 1986 vært gjennomført 8 konsekvenser. Ånded rett, arbeidskapasitet og pusteutstyr Opprettholdelse av normal kroppstemperatur hverandre og med resultater fra dypdykking foretatt andre steder. - samlet gjennom disse prosjektene foreligger som interne NUTEC rapporter og som vitenskapelige artikler. Det er imidlertid gjort lite 1.1 INNLEDNING Den store mengde medisinske, fysiologiske og psykologiske data som er med tanke på å sette resultatene fra enkeltdykkene i sammenheng med av the state of the art innen for områdene: Kjemiske forurensninger og deres giftighet Kompresjon og høytrykks nervesyndromet (HPNS) Hørsel og Likevektsans Sirkulasjon, nevrologi og andre helseaspekter forskningsresultater fra hyperbar medisinsk/-fysiologisk/-psykologisk forskning ved NUTEC og andre institusjoner med tanke på å gi et bilde Denne rapporten tar sikte nettopp på å oppsummere og vurdere Rapporten vil, så langt det er mulig ut fra dagens kunnskapsnivå tiltak og utviktingsprogrammer som kan implementeres idag for å bedre dagens dykkeoperasjoner. Den vil også gi anbefalinger om konkrete dykkernes miljø-, helse- og sikkerhetsforhold og gjøre dykke identifisere områder hvor vare kunskaper bør få konsekvenser for fordi avbrudd i dykkeoperasjonene lett får enorme økonomiske dykkevirksomheten fremtrer dette klarere enn i mange andre bransjer, operasjonene mer effektive. Det er idag økende forståelse for at det ikke finnes noen motsetning mellom personsikkerhet og effektivitet, I NUTEC JSS/EAJ m status

4 avgjørende betydning. Enten dykkeren befinner seg under trykk i et egenvarme og ledningsevne som er høyere enn luftens ved vanlig atmosfæretrykk. Ikke bare vil varmevekslingen over kroppsoverfiaten trykkammer, eller ute i vannet, vil mediet som omgir han ha en tetthet, dykkeren har for å opprettholde normal kroppstemperatur, av Ved dykking er hensynet til temperaturreguleringen, muligheten 12 KROPPSTEMPERATUREN 2 NUTEC, JSS/EAJ mstatus større betydning for varmehusholdningen jo dypere man dykker. øke, men også pustemediet (gassen dykkeren puster) vil få større og teknisk sett ikke noe problem, men det har hittil ikke vært lett å finne symptomfri nedkjøling og gjenoppvarming av nedkjølt dykker fokusert. (varmedrakt, pustegassforvarmere), nød-varmesystemer, faren fof frem til et system som er akseptabelt for dykkeren når det gjelder I kapitlet om termiske problemer i forbindelse med dykking blir tem peraturovervåking av dykkeren, evaluering av oppvarmingssystemer Overvåking av dykkerens kroppstemperatur (kjernetemperaturen) er temperaturen i inn- og utåndingsgassen i nese-munnmasken hensynene til bevegelsesfrihet, hygiene og komfort, eventuelt også (innermasken) med raskt responderende temperaturfølere. bluferdighet (rektalprobe). Løsningen synes å ligge i måling av drakten til dykkeren. Det er nemlig ingen garanti for normal i henholdsvis inn- og utåndingsgassen. Det forutsetter også at man har Dette forutsetter imidlertid at det etableres normer og grenseverdier mulighet for å regulere temperaturen i såvel innåndingsgassen som i både for de absolutte verdiene og for forholdet mellom temperaturene følelse eller stimulering av temperaturreguleringen i kroppen. Denne symptomfrie nedkjølingen kan være en alvorlig trussel mot dykkernes kroppstemperatur at dykkeren selv føler seg komfortabel og ikke fryser. sikkerhet, og den må derfor taes hensyn til ved utvikling av personlig En behagelig varme i drakten, kombinert med kald pustegass, kan dykkeutstyr. Den nødvendiggjør også krav om puste-gassforvarming under dykking føre til nedkjøling av dykkeren uten at han får kulde ved dypdykking.

5 utstyret dykkeren bærer på seg og selve oppholdet i vann påvirke en ekstra belastning på pustearbeidet. I tillegg vil drakt, seletøy, dykkeren skal i vannet, kommer pustemotstanden i pusteventilen som strømningsmotstanden i luftveiene og det blir tyngre å puste. Når gasstettheten i pustemediet øker med økende dybde, øker samtidig Hos friske personer er det sirkulasjonsorganene, dvs, blodet, blodårene 1.3 ÅNDEDRETrET 3 NUTEC, JSS/EAJ m status åndedrettet. På store dyp, og spesielt når dykkeren oppholder seg i vannet, kan åndedrettet bli begrensende faktor for hva dykkeren krav til fremtidig utstyr, samt hva som må overvåkes under dykket for å sikre at dykkeren ikke utsettes for fare på grunn av pustemediets makter av fysisk arbeid. stor reservekapasitet. Under dykkrng endrer dette forhold seg. Når (brystkassen,lungene og pustemuskiene) har under normale forhold og hjertet, som er begrensende for fysisk ytevne. Selve pusteorganene arbeidskapasiteten (maksimalt oksygenopptak under arbeids første ukene etter dykket, men dette er noe man må ta hensyn til når Målinger før og etter dype metningsdykk av lungekapasiteten, (inklusive diffusjonskapasiteten for gass mellom lunger og blod) og belastning) viser et klart fall. Forholdene normaliserer seg i løpet av de Årsaken til nedsatt lungefunksjon og arbeidskapasitet etter dykk kan delvis være å finne i dekompresjonsfasen. Høyt 02-partialtrykk og man skal fastsette grenser for minste tillatte overflatetid mellom dykk. sirkulerende venøse bobler som filtreres av ungene vil kunne svekke som man finner i lungefunksjonen under og etter dypdykk, virkninger gassutvekslingen mellom blodet og lungeblærene (alveolene). av sveising, vurdering av det pusteutstyret som idag er på markedet, I kapitlet om respirasjonfysiologi/pusteutstyr gjennomgåes de endringer sammensetning eller funksjonssvikt i pusteutstyret. forutsatt at pusteutstyret holder mål bl.a. med hensyn til dykkere ned til ca 400 meters dybde uten alvorlige pusteproblemer, Det konkluderes bl.a. med at lett og moderat arbeid kan utføres av pustemotstand, men det trengs en videreutvikling av dagens pusteutstyr skal dette kravet innfries.

6 1.4 KJEMISKMIUØ gassdiffusjonen mellom lungeblærene og blodet. eventuelle hemmende effekt pä respirasjons-reguleringen og på Bruk av hydrogen er interessant ut fra hensynet til lav stromningsmotstand, men man kjenner foreløpig for lite til gassens situasjonen dykkerne er i. kunnskaper om stoffers giftighet under normale forhold (i luft ved Metningsdykkingsanlegg er et lukket miljø hvor alle stoffer, ønskede eksponeringsnivå på grunn av det høye totaltrykket i kammeranlegget. 4 såvel som uønskede, blir værende medmindre de taes hånd om av et rensesystem eller ned brytes naturlig. Lave relative konsentrasjoner målt i prosent, promille eller paris pr. million (ppm) kan lett gi faretruende Vi vet ikke nok om ulike stoffers giftighet under hyperbare forhold Trykk og sammensetningen av pustegassen, bl.a. partialtrykket av 2 vil f.eks kunne ha innflytelse på giftigheten av gasser og damper. Våre vanlig atmosfæretrykk) kan derfor ikke uten videre overføres til den Vi vet også for lite om hvilke kjemisk miljø vi egentlig har med å gjøre i og limprodukter, rengjøringsmidler, toalettsaker, batterier, sveisegasser (i sveisehabitet) osv. 1.5 HØYTRYKKS NERVESYNDROMET Rask kompresjon til dybder større enn 180 meter gir ofte en rekke NUTEC, JSS/EAJ m status funksjonsforstyrrelser i sentralnervesystemet kjent som høytrykks cellekulturer bør få høy prioritet. vedlikeholdsfasen og under operative forhold. Etablering av overvåking og rensing av disse. Videre understrekes behovet for en forurensninger: utsondringer fra dykkerne selv, løsemidler fra maling et metningsdykking-kammerkompleks. Det er mange muligheter for strengere kontroll med hva som bringes i kammeranlegget, både under grenseverdier basert på litteraturstudier, dyreforsøk og forsøk med Kapitlet tar for seg kjente forurensningskilder, samt giftighet,

7 5 n.ervesyndromet (HPNS): Skjelving, forandringer i bevissthetsnivået (konsentrasjonsvansker og mikrosøvn ), svimmelhet, ustøhet, forandringer i elektroencephalogrammet mm. Graden og varigheten av HPNS varierer sterkt fra individ til individ og fra dykk til dykk hos samme individ. Den påvirkes også av kompresjonshastighet og av gasssammensetn ing i pustemediet, samt av om dykkeren oppholder seg i vann eller i tørre omgivelser. HPNS er en trussel mot sikkerheten ved dyp dykking fordi den både påvirker dykkerens evne til å utføre arbeid (fin motorikk) og hans adferd og reaksjonsevne. Problemene øker med økende dybde. Forebyggende tiltak, måter å svekke eller omgå HPNS virkningen på, må derfor vies stor oppmerksomhet ved fremtidig utvikling mot større dykkedybder. Kapitlet tar i særlig grad for seg de erfaringer man hittil har gjort ved NUTEC m.h.t HPNS ved dypdykking i kammer og vann. Basert på dette diskuteres seleksjonskriterier for dyp dykkere og sjekk-liste/mlnl-hpns-test for bruk i operativ dykking. 1.6 ØRET. HØRSEL OG LIKEVEKTSSANS Lite er kjent om hvilken støyeksponering dykkerne utsettes for. Energitapet ved overføring av lydbølger fra vann til gass er så stort at undervannsverden en fortoner seg som Den tause verden for den frittsvømmende froskemann, dette til tross for at lydmålinger viser alt annet enn stillhet. Likevel viser både tverrsnittsundersøkelser og hørselmålinger av dykkere over tid at hørselen taper seg fortere hos dykkere enn hos en norsk standardbefolkning, og at hørseltapet har karakter av larmskade. Det er hevet over tvil at spesielt hjelmdykkere utsettes for høye støynivåer. Støymålinger i kammeranlegg viser også uakseptable verdier, I tillegg kommer larmpåvirkning fra undervannsverktøy, sonar, seismikk mm. Den konklusjon man kan trekke ut fra dagens kunnskap om dykkerns yrkesmessige støydisponering er at arbeidsmiljøet er uakseptabelt både m.h.t. faren for larmskade og når det gjelder støy som årsak til søvnvansker, kommunikasjonsproblemer og stress. NUTEC, JSS/EAJ m status

8 6 Det er nødvendig med en nærmere kartlegging av støynivået ved de ulike former for dykking og arbeidsoperasjoner under vann. Paralleilt med dette må forsøk og utvikling med tanke på støyreduserende og beskyttende tiltak intensiveres, og kriterier og administrative normer for støy i dykkernes arbeids- og bomiljø utarbeides. Også likevektsorganet i øret kan skades/påvirkes av dykking. Trykkskader, trykkfallsyke, motdiffusjon ved skifte av pustemedium, avkjøling av de ytre deler av buegangene, trykkforskjeller i mellomøret på de to sidene mm kan medføre forbigående eller varige funksjonsforandringer i likevektsorganet og gi symptomer som svimmelhet, sjøsyke, problemer med retningssans, ustøhet, ufrivillige øyebevegelser (nystagmus) m.m. Kapitlet omfatter også en omtale av øregangsinfeksjoner og forslag til forebygging og behandling av disse. Slike relativt ufarlige infeksjon fører lett til avbrudd i dykkeoperasjonene og kan følgelig få store økonomiske konsekvenser. 1.7 SIRKULASJON, TRYKKFALLSYKE OG ANDRE HELSEASPEKTER Rapportens siste del tar for seg flere ulike problemstillinger og helseeffekter av dykking, spesielt forhold knyttet til dekompresjon og bobledannelse, til sirkulasjon og nevrologi. Med moderne teknologi kan man uten å stikke eller åpne (non-invasivt) pävise sirkulerende gassbobler i blodårene. (Doppler-teknikk basert på ultralyd). Slike bobler kan påvises under og etter dekompresjonen også hos dykkere som ikke har symptomer på trykkfallsyke, men det er klar sammenheng mellom mengden av sirkulerende bobler og san synligheten for å utvikle trykkfallsyke. Lenge før slike moderne hjelpemidler ble tatt i bruk har man vært klar over at det er en sammenheng mellom trykkfallsyke og bobledannelse. Man har forsøkt å forklare trykkfallsykens mangeartede symptombilde ut fra boblers mekaniske virkning i organismen, i og utenfor blodsirkulasjonen. Men boblene er ofte bare det som setter andre prosesser igang. Bl.a. kan sirkulerende bobler utløse blodets levrings NUTEC, JSS/EAJ m statu5

9 - videreutvikling 7 mekanismer og gi opphav til klumper av blodplater og blodlegemer som i sin tur kan forstyrre den normale blodgjennomstrømningen i vevene. Forandringer i blodplatenes antall og utseende, samt endringer i blodets øvrige sammensetning, er tegn på dette. Dykking påvirker også kroppens vannhusholdning. Urinvolumet øker og det oppstår lett en negativ væskebalanse som kan ha betydning for dykkerens sikkerhet og arbeidsførhet. I tillegg vil økt stoffskifte og manglende appetitt kunne føre til underernæring under langvarige metningsdykk. Dette er forhold som trenger nærmere utredning og som det skulle være enkelt å sette iverk forebyggende tiltak mot, dersom det viser seg å være et problem. Kapitlet omtaler ellers endel spesielle medisinske problemer, bl.a. medisinsk beredskap i forbindelse med operasjonell metningsdykking lnfeksjoner og forholdet til HIV-bærere blir også drøftet. 1.8 KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER Hvert enkelt kapitel i denne rapporten munner ut i konklusjoner og anbefalinger som dels går på behov for videre kartlegging og utredning, dels på hva vi ut fra vår viten idag kan iverksette av tiltak innenfor operasjonell dykking på kort og lengre sikt. Dette omfatter tiltak som: - opplæring - etablering - behandling - videreutvikling - trygging - medisinsk - bedre - rutiner og spredning av informasjon av kriterier og administrative normer for personellkvalifikasjoner, utstyr og prosedyrer av drakt og pusteutstyr og forebygging av infeksjoner av dykkemedisinsk beredskap av kjernetemperatur hos dykkere i vann vurdering og overvåking av metningdykkere, før, under og etter dykk dykkernes arbeidsforhold m.h.p. støypåvirkning for kontroll med kjemiske forurensninger. NUTEC, JSS/EAJ m status

10 8 NUTEC takker Statoil for oppdraget med å utarbeide denne rapporten. Arbeidet har i høy grad bidradd til intern kompetanseoppbygging, og det er vårt håp og vår tro at rapporten også skal bli et viktig instrument i formidling av kunnskap til andre. NUTEC, JSS/EAJ m status

CO2- forgi*ning og dybderus. pco2. Hyperkapni 14.04.15 1. Hyperkapni CO2- forgi*ning KARBONDIOKSID - CO2 KL LEGE SINDRE EKREN

CO2- forgi*ning og dybderus. pco2. Hyperkapni 14.04.15 1. Hyperkapni CO2- forgi*ning KARBONDIOKSID - CO2 KL LEGE SINDRE EKREN KARBONDIOKSID - CO2 Forbrenningsprodukt i cellene, skilles ut i lungene CO2- forgi*ning og dybderus KL LEGE SINDRE EKREN CO2- konsentrasjonen er vanligvis 0,04 % i lu*, men den slger Ll ca 5 % i alveolene

Detaljer

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. 1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning

Detaljer

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin FLYMEDISIN Grunnleggende Flymedisin 1 MÅL Angi omtrentlig hvordan lufttrykk og temperatur endres oppover i atmosfæren Kjenne sammensetningen av luften i atmosfæren Kjenne begrepene partialtrykk og kunne

Detaljer

Innhold. Trykkfallssyke, lungesprengning og gassemboli. Hva er trykkfallssyke. Metning i vev. Bobler i ryggmarg. Trykkfallssyke. Page 1.

Innhold. Trykkfallssyke, lungesprengning og gassemboli. Hva er trykkfallssyke. Metning i vev. Bobler i ryggmarg. Trykkfallssyke. Page 1. Trykkfallssyke, lungesprengning og gassemboli Jan Risberg Innhold Trykkfallssyke Årsak Symptomer Førstehjelp Endelig behandling Lungesprengning og gassemboli Årsak Symptomer Førstehjelp Endelig behandling

Detaljer

Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv

Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv Hvordan påvirkes arbeidssituasjonen til kulturskolelærere, korpsdirigenter og andre av dårlige tilpassete lokaler? Hans Ole Rian Forbundsleder, MFO HMS-perspektiv

Detaljer

C Arbeidet utført av:

C Arbeidet utført av: NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Poitbob 6, 5034 Ytre Lakev1g. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 25-94 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 28.03-95 21045-1

Detaljer

Innholdsfortegnelse SIKKERHETSHÅNDBOK-UNIDYKK. Side 3. Organisasjon. Side 4. Dykkerfartøy. Side 5. Formål

Innholdsfortegnelse SIKKERHETSHÅNDBOK-UNIDYKK. Side 3. Organisasjon. Side 4. Dykkerfartøy. Side 5. Formål SIKKERHETSHÅNDBOK Innholdsfortegnelse Side 3. Organisasjon Side 4. Dykkerfartøy Side 5. Formål Side 6. Ansvarsfordeling og plikter Daglig Leder Arbeidsleder Side 7. Dykkerleder Dykker Dykkerassistent Side

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg?

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Informasjon om hånd-arm vibrasjoner og hva man kan gjøre for å forebygge helseplager ved bruk av vibrerende verktøy Hva er hånd- og armvibrasjoner? Mekaniske

Detaljer

INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. oppsurnrnering

INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. oppsurnrnering INutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Posiboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 39-93 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 15.11.93

Detaljer

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljø Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljøloven skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske

Detaljer

Innhold Barotraumer. Case 14.04.15 1. Barotraumene. 3- dagerskurs. Lungebrist/cerebral gassemboli

Innhold Barotraumer. Case 14.04.15 1. Barotraumene. 3- dagerskurs. Lungebrist/cerebral gassemboli Innhold Barotraumer 3- dagerskurs Barotraumene Kompresjonsbarotraumer (squeeze) Neds:gning Dekompresjonsbarotraumer Opps:gning Lungebrist/cerebral gassemboli 1 2 BOYLE- MARRIOTS LOV Case P x V= k ( v.konstant

Detaljer

Mennesket puster luft ved 1 atm. Gassforgiftninger, en oversikt. 4 gasser en dykker bør kjenne 1: KARBONDIOKSID CO2. pco2

Mennesket puster luft ved 1 atm. Gassforgiftninger, en oversikt. 4 gasser en dykker bør kjenne 1: KARBONDIOKSID CO2. pco2 Mennesket puster luft ved 1 atm Gassforgiftninger, en oversikt KL Ole H. Budal LUFT: N2: 78% O2: 21% Ar: 0.9% CO2:0,033% Andre gasser; 0.003% (80/20) 4 gasser en dykker bør kjenne OKSYGEN (O2) Hypoksi

Detaljer

Flymedisin. Flyging og helse

Flymedisin. Flyging og helse Flymedisin Flyging og helse 1 Mål Beskrive uheldige effekter av alkohol i flysammenheng Anslå promille og elimineringstid etter et gitt alkoholinntak Forklare hvorfor flygere kun bør bruke medikamenter

Detaljer

Trykkfallssyke. Trykkfallssyke. 1866: Demandregulator Rouquayrol. 1868: Norske Marine tar i bruk Rouquayrols demandregulator.

Trykkfallssyke. Trykkfallssyke. 1866: Demandregulator Rouquayrol. 1868: Norske Marine tar i bruk Rouquayrols demandregulator. Glimt fra dykkingens historie DYKKETABELLER 400 f.kr.: Dykking etter perlemuslinger. 333 f.kr.: Aleksander den Store leide dykkere under slaget om Tyre for å ødelegg havne-forsvarsverkene. Det sies og

Detaljer

Må det være støy. over alt. hele tiden?

Må det være støy. over alt. hele tiden? Må det være støy over alt og hele tiden? Støyplagede i Norge Mål: Støyplagen skal reduseres med 10% innen 2020 i forhold til 1999. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Miljøstatus Norge Lydingeniør Romerne fikk

Detaljer

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

BASF Coatings Safety Week. Luftveier

BASF Coatings Safety Week. Luftveier Luftveier 1 Luft Hva puster vi inn? Luften består av 78 % Nitrogen 21 % Oksygen 1 % Andre gasser Kroppens begrensninger Forsvarsystemets svakheter Smittsomma eller giftige partiklar Giftige gasser Høy

Detaljer

Hva er det å være eksponert?

Hva er det å være eksponert? Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne forelesningen kan brukes i bedrifter hvor de benytter propantruck og/eller dieseltruck. Forelesningen tar for seg

Detaljer

I tretten dager i iiiars ble det gjennomført et tørt. sinwlert metningsdykk i NUIs kammersystem. Dette var

I tretten dager i iiiars ble det gjennomført et tørt. sinwlert metningsdykk i NUIs kammersystem. Dette var tilleggstudier. U u formålene var soiii den gang å verifisere kvalitet på prosedyrer som trengs hvis det skulle bli nødvendig å ble anledningen benyttet for å verifisere kompetanse og oksmetniiigsdykk

Detaljer

Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE

Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE Hensikt: Hensikten med et kurs i redningsdykkerledelse vil være å skape forutsetninger for at redningsdykkerlederen kommer i stand

Detaljer

Innlegg i Sikkerhetsforum 07.06.06, Halvor Erikstein

Innlegg i Sikkerhetsforum 07.06.06, Halvor Erikstein Informasjon til Sikkerhetsforum BEKYMRINGSMELDING: HELSEFARLIG EKSPONERING FOR EKSOS SOM INNEHOLDER NITRØSE GASSER. Revisjon av normen for NO 2 fra 2 ppm til 0,6 ppm Sikkerhetsforum 7. september 2006 Halvor

Detaljer

Klientikontaktperson referanse: 8. A. Lassen, StatoH 0. Pedersen, Norsk Hydro i. A. Ask, CD Arbeidet utført av:

Klientikontaktperson referanse: 8. A. Lassen, StatoH 0. Pedersen, Norsk Hydro i. A. Ask, CD Arbeidet utført av: Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 341600. Telex: 42892 nutec n Rapportnr.: 35-90 Rapportenstittel: Dato: Prosjekt nr.: 1712.90 11610.02 Godkjentav:

Detaljer

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Landskonferanse for bedriftshelsetjenesten 10. mars 2010 Kartleggingsprosessen: AT450 Innledende vurdering Forundersøkelse

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

DYKKETABELLER. Glimt fra dykkingens historie

DYKKETABELLER. Glimt fra dykkingens historie Glimt fra dykkingens historie DYKKETABELLER 4500 f.kr.: Dykking etter perlemuslinger. 333 f.kr.: Aleksander den Store leide dykkere under slaget om Tyre for å ødelegg havne-forsvarsverkene. Det sies og

Detaljer

Psykososialt IT-miljø

Psykososialt IT-miljø Psykososialt IT-miljø En av mange: Definisjon Det psykososiale miljøet dreier seg om hvordan hvert individ har det sammen med andre. Mennesker er sosiale skapninger, vi er avhengig av kontakt med andre,

Detaljer

Nutec. Rapport nr: 37-93 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 30.09.93 11310

Nutec. Rapport nr: 37-93 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 30.09.93 11310 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 37-93 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 30.09.93

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Delrapport fra Granskingskommisjonen for undersøkelse av pionerdykkernes forhold i Nordsjøen

Delrapport fra Granskingskommisjonen for undersøkelse av pionerdykkernes forhold i Nordsjøen 1 Delrapport fra Granskingskommisjonen for undersøkelse av pionerdykkernes forhold i Nordsjøen Avgitt 26. august 2002 1 Innledning og oversikt over delrapporten 1.1 Innledning Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips Biologisk overvåking under Shut-down Trond M. Schei ConocoPhillips Yrkeshygiene Yrkeshygiene - identifiserer fysiske, kjemiske og biologiske faktorer med risiko for eksponering som kan føre til uakseptable

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Litt statistikk. Patofysiologi. Hvilke typer brannskader har vi? 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 40% færre i 2006 enn i 1996

Litt statistikk. Patofysiologi. Hvilke typer brannskader har vi? 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 40% færre i 2006 enn i 1996 Litt statistikk 40% færre i 2006 enn i 1996 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 1999 førte det til 1717 SH innleggelser Litt statistikk Raskere overtent Ledende årsak til død hos barn

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

RAPPORT FRA PTILS DYKKEDATABASE DSYS - 2013

RAPPORT FRA PTILS DYKKEDATABASE DSYS - 2013 RAPPORT FRA PTILS DYKKEDATABASE DSYS - 2013 1 SAMMENDRAG I 2013 var innrapportert aktivitet for metningsdykking på norsk sokkel 96.005 manntimer i metning. Dette er mer enn en fordobling av aktivitet sammenlignet

Detaljer

Helsestatus hos tidligere nordsjødykkere

Helsestatus hos tidligere nordsjødykkere Helsestatus hos tidligere nordsjødykkere Rapport til Arbeids- og sosialdepartementet Yrkesmedisinsk avdeling Haukeland universitetssykehus Bergen Desember 2004 Basert på foreløpig rapport til Helse- og

Detaljer

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn

Detaljer

Psykososialt IT-miljø

Psykososialt IT-miljø Psykososialt IT-miljø En av mange: Definisjon Det psykososiale miljøet dreier seg om hvordan mennesker har det sammen med andre. Vi er sosiale skapninger, avhengig av kontakt med andre. Kontakten må være

Detaljer

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:

Detaljer

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne

Detaljer

Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS)

Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS) Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS) Program for opplæring i hht. Europeisk kvartsoverenskomst Utarbeidet av Jorunn Gundersen, 2008 NORCEM A.S, Brevik Innhold Europeisk avtale for respirabelt

Detaljer

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker.

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker. Dessverre inntreffer ulykker på arbeidsplassen. Skade mappen er laget som et hjelpemiddel hvis en ulykke skulle skje. Det er mange ting man må huske på, både under selve ulykken og i etterkant. Elektrikere

Detaljer

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr IEC 60479 serien IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr Del 1: Generelle forhold Del 2: Spesielle forhold Kapittel 4: Virkninger av vekselstrøm

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

Før vi setter i gang. Vått og kaldt Nedkjøling i vann. Begrepsavklaring. Drukning (dødsårsak) Kunnskap om overlevelsestid i kaldt vann

Før vi setter i gang. Vått og kaldt Nedkjøling i vann. Begrepsavklaring. Drukning (dødsårsak) Kunnskap om overlevelsestid i kaldt vann Vått og kaldt Nedkjøling i vann Jan Risberg KK Sjef UVB Dykkerlegens Avdeling Før vi setter i gang Hvorfor er det viktig for dere å kjenne til? Tørr og våt drukning Drukning i ferskvann og saltvann Gjenoppvarmingsmetoder

Detaljer

Flussmiddel SL-Fluss Bronse. BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47.

Flussmiddel SL-Fluss Bronse. BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47. 1. HANDELSNAVN OG ANSVARLIG FIRMA Produsent Importør Kontaktpersoner Telefon Telefax BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47.22 08 00 85 2.

Detaljer

Kuldesjokk og hypotermi

Kuldesjokk og hypotermi Kuldesjokk og hypotermi Av Kjell Haugen Hvert år drukner mer enn 400 000 mennesker i verden 55 % av dem som omkommer ved drukning, befinner seg 3 meter fra mulig redning 42 % av dem som omkommer ved drukning,

Detaljer

ARBEID I KALDT KLIMA ARBEID I KALDT KLIMA. Personlig beskyttelse mot varmetap i kalde omgivelser

ARBEID I KALDT KLIMA ARBEID I KALDT KLIMA. Personlig beskyttelse mot varmetap i kalde omgivelser ARBEID I KALDT KLIMA ARBEID I KALDT KLIMA Personlig beskyttelse mot varmetap i kalde omgivelser 1 INNHOLD Bakgrunn 3 Kroppens varmebalanse 4 Vindeffekt 5 Endringer i kroppsfunksjoner ved varmetap 6 Mental

Detaljer

Innhold. Dykkefysiologi Hva skjer med kroppen når man dykker? Hva begrenser vår fysiske yteevne (generelt) Energiomsetning.

Innhold. Dykkefysiologi Hva skjer med kroppen når man dykker? Hva begrenser vår fysiske yteevne (generelt) Energiomsetning. Dykkefysiologi Hva skjer med kroppen når man dykker? OK Ole Budal FSAN UVB Dykkerlegens kontor Innhold n Hva begrenser vår fysiske yteevne under vann? n Hvor dypt kan vi (fri-)dykke? n Effekten av immersjon,

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne

Detaljer

Flymedisin. Hypoksi, Hyperventilasjon og skadelige virkninger av trykkvariasjoner

Flymedisin. Hypoksi, Hyperventilasjon og skadelige virkninger av trykkvariasjoner Flymedisin Hypoksi, Hyperventilasjon og skadelige virkninger av trykkvariasjoner 1 Mål Definere begrepet hypoksi og kjenne de viktigste årsakene til hypoksi Beskrive symptomer på hypoksi i forskjellige

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek, Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek. 2 Innhold INNHOLD... 2 HELSESKADER (JF.

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

Løsninger for komfort og energibesparelser. Innganger. luftporter varmestrålere varmluftsvifter

Løsninger for komfort og energibesparelser. Innganger. luftporter varmestrålere varmluftsvifter Løsninger for komfort og energibesparelser Innganger luftporter varmestrålere varmluftsvifter Har du fått oppleve Frico? Mange forretningsbygg er utsatt for trekk og kjølig luft innenfor inngangen. Det

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 46 - Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert 24.02.92

Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 46 - Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert 24.02.92 .-. Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 46-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008 RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008 1 SAMMENDRAG I 2008 var aktivitetsnivået for metningsdykking på 55.234 manntimer i metning. Dette er ca en halvering av aktivitetsnivået sammenlignet med 2007 (fig.

Detaljer

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Hensikt og omfang med veiledningen Sektoravtalen Selektiv, målrettet helseovervåking av

Detaljer

Infrarødt øretermometer BIE120. Bruksanvisning

Infrarødt øretermometer BIE120. Bruksanvisning Infrarødt øretermometer BIE120 Bruksanvisning Før du tar i bruk det nye øretermometeret ditt, må du lese denne bruksanvisningen nøye, slik at du kan bruke produktet riktig og trygt. Oppbevar bruksanvisningen

Detaljer

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter

Detaljer

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014 RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014 1 SAMMENDRAG I 2014 ble det innrapportert 134.433 manntimer i metning ved dykking på norsk sokkel. Dette er ca. 40% økning i aktivitet sammenlignet med 2013

Detaljer

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 47-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:l1110 revidert 24.02.91

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 47-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:l1110 revidert 24.02.91 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 47-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:l1110 revidert

Detaljer

Nutec. Rapportskrivers signatur: H. Nyland, 0. 1. Molvær, G. Kvåle, K. Todnem, E. Thorsen, R. Værnes, / B. K. Kambestad

Nutec. Rapportskrivers signatur: H. Nyland, 0. 1. Molvær, G. Kvåle, K. Todnem, E. Thorsen, R. Værnes, / B. K. Kambestad Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex : 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 4290 Dato: Prosjekt nr: 28.06.91 11300 Rapportens

Detaljer

Kalddusj. Vegard Bell

Kalddusj. Vegard Bell 1 2 Kalddusj En ukjent vei til bedre helse, bedre forbrenning, og en vakker hud. Vegard Bell (C) 2015 Bell forlag 3 Kapittel 1: Varmdusj eller kalddusj? Det er uenigheter om hva som er best; kalde dusjer

Detaljer

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet Utstyr og tekniske hjelpemidler Personlig verneutstyr, 2005 1 Utstyr og tekniske hjelpemidler - personlig verneutstyr Innhold KJEMISK HELSEFARE... 2 ORGANISKE LØSEMIDLER... 2 BIOLOGISKE FAKTORER... 3 VERN

Detaljer

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl ftw NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON AS Postboks 23, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon: 55 94 28 00 Telefaks: 55 94 28 04 Rapport nr: 15/98 Revisjon nr: i Dato: 14.09.98 Prosjekt nr: 8633 Rapportens tittel: Vurdering

Detaljer

Feltkurs Pust og pes og førstehjelp

Feltkurs Pust og pes og førstehjelp Feltkurs Pust og pes og førstehjelp Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål Kroppsøving Idrettsaktivitet og dans utføre varierte aktivitetar som byggjer opp kroppen på ulike måtar Friluftsliv utføre enkel

Detaljer

Oppdag Discover hørselen your hearing. Informasjon om hørselstap

Oppdag Discover hørselen your hearing. Informasjon om hørselstap Oppdag Discover hørselen your hearing Informasjon om hørselstap Forståelse En stemme kan være svært beveget og avsløre tanker, sinnsstemning og følelser. Alle talte ord består av lyder og toner som skaper

Detaljer

INNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16

INNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16 ERNÆRING I FELT INNHOLDFORTEGNELSE SIDE 4 OM FELTRASJONENE SIDE 6 ENERGIBEHOV SIDE 10 VÆSKEBEHOV SIDE 12 KOSTHOLD OG PRESTASJON SIDE 16 ERNÆRING I ULIKE KLIMA I denne brosjyren finner du informasjon om

Detaljer

Nordområdene næringens ambisjoner og strategier

Nordområdene næringens ambisjoner og strategier Nordområdene næringens ambisjoner og strategier Sikkerhetsforum Årskonferansen, 13. juni 2013 Aud Nistov Norsk olje og gass Innhold 1. Tilgang til areal 2. Trepartssamarbeidet 3. Nordområdene 4. Særtrekk

Detaljer

Stråling fra elektronisk kommunikasjon

Stråling fra elektronisk kommunikasjon Stråling fra elektronisk kommunikasjon En orientering fra Statens strålevern og Post- og teletilsynet Hva er stråling? I hverdagen omgir vi oss med ulike typer stråling, fra både naturlige og menneskeskapte

Detaljer

Gassikkerhet. Flytende gasser

Gassikkerhet. Flytende gasser Gassikkerhet Flytende gasser Luftgasser luft er vår viktigste råvare 78 % 1 % 21 % Nitrogen Oksygen Argon Date: 2004-04-27 - Page: 2 Luftgasser våre produksjonsanlegg Rjukan Sauda Date: 2004-04-27 - Page:

Detaljer

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet

Detaljer

Rapport Dykking norsk sokkel

Rapport Dykking norsk sokkel Rapport Dykking norsk sokkel Rapport fra arbeidsgruppe: NOPEF v/leif Johansen LO v/ Sonja Tinnesand SAFE (tidligere OFS) v/halvor Erikstein OLF v/bjørn Venn og Stig Clementsen Norges Rederiforbund v/joar

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN. Rapport: Deteksjon av intravaskulære gassbobler med uttralyd i våkne rotter etter ekskursjoner fra metningsdykk.

UNIVERSITETET I BERGEN. Rapport: Deteksjon av intravaskulære gassbobler med uttralyd i våkne rotter etter ekskursjoner fra metningsdykk. UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITY OF BERGEN FYSIOLOGISK INSTITUTT Årstadveien 19 59 BERGEN Tlf.: 55 2 6 Fax:552641 DEPARTMENT OF PHYSIOLOGY Årstadveien 19 N-59 BERGEN, NORWAY Phone: 47 55 26 Fax: 47552641

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv -

- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv - - vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv - Møte veggen Definisjoner Utbrenthet er en tilstand preget av redusert omtanke for mennesker en arbeider

Detaljer

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem Magne Refsnes - Hva ønsker jeg å belyse Hva eksos består av, og hvilke helserisiko ulike komponenter i eksosen kan representere Ta mer mest utgangspunkt i eksos

Detaljer

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte FARLIG FREKVENS Konferanse 5.-6. mai 2010 Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidsmiljølovgivningen

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium H2008 Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE

ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE ARBEIDSMILJØ NUTEC RAPPORTER NUTEC Rapport 17-94 NUTEC Rapport 23-94 Djurhuus, R., I. Roseth og H.A. Sundland: Rensemidler for pustegass-rør. Foreløpig

Detaljer

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Bachelor i sykepleie Kartlegging Trine Mathisen, PVI HiST 1 Eksamensopplevelse? 2 1 Ett blikk på Blooms taksonomi 3 7 6 4 3 2 1 Hva spør vi om? Dette gjelder

Detaljer

Rammeplan for. Tørrdraktkurs. Norges Dykkeforbund

Rammeplan for. Tørrdraktkurs. Norges Dykkeforbund Rammeplan for Tørrdraktkurs Norges Dykkeforbund Gyldig fra 04.08.2014 Innhold INNHOLD... 1 DEFINISJONER... 2 VEILEDNING TIL KURSET... 5 OPPTAKSKRAV... 5 SERTIFISERINGSKRAV... 5 KRAV TIL INSTRUKTØR... 5

Detaljer

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling Stian Folkestad Sårsykepleier Hudens funksjon Beskytte Regulere kroppstemperaturen Sensor Huden Epidermis forsegle, beskytte Dermis Struktur, styrke

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S

NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 341600. Telex: 42892 nutec n Rapport nr.: 39-90 Rapportens tittel: Langtidsvirkning av dykking på lungefunksjon

Detaljer

Åreknuter Pasientinformasjon

Åreknuter Pasientinformasjon Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon

Detaljer

Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r

Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 5 Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r Data er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema til 6138 dykkere

Detaljer

DYKK SIKKERT. Det er med dykking som med bilkjøring. Du er ikke utlært den dagen du får sertifikatet i handa.

DYKK SIKKERT. Det er med dykking som med bilkjøring. Du er ikke utlært den dagen du får sertifikatet i handa. Foto: Espen Rekdal Photography DYKK SIKKERT Fritidsdykking byr på fantastiske og uforglemmelige inntrykk og opplevelser. Livet under vann er fascinerende. Flere tusen nordmenn er fritidsdykkere og har

Detaljer

Statoil. Norsk Hydro. Saga Stolt Comex Seaway. Oceaneering. SubSea Dolphin. Rockwater. Stena Offshore SINTEF. Senter for yperbarmedisinsk

Statoil. Norsk Hydro. Saga Stolt Comex Seaway. Oceaneering. SubSea Dolphin. Rockwater. Stena Offshore SINTEF. Senter for yperbarmedisinsk Einar Svendsen Tom Smith Einar Lura Arvid Påsche Tjøstolv Lund Leif Aanderud Biblioteket Svein Eidsvik S. Shepard I. Haugland Norsk Hydro Haukeland Sykehus NUTEC Rockwater NUTEC Statoil Saga Stolt Comex

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Petroleumstilsynet Sigvart Zachariassen Ptil - hovedprioriteringer 2014 NORD RISIKOUTSATTE GRUPPER BARRIERER

Detaljer