Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no

Transkript

1 Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Landskonferanse for bedriftshelsetjenesten 10. mars 2010

2 Kartleggingsprosessen: AT450 Innledende vurdering Forundersøkelse Detaljert undersøkelse Periodiske målinger Hensikt Skal gi svar på om det er mulig at arbeidstakeren blir eksponert Å skaffe mer informasjon om grad av eksponering Å skaffe kvantitative data som kan vurderes mot administrativ norm Overvåke eksponering over tid

3 Hva menes med eksponering? Kjemiske faktorer: o Aerosoler: støv, tåke o Gass Biologiske faktorer: o Mikroorganismer o Fragmenter av planter og dyr Fysiske faktorer: o Støy o Vibrasjon o Varme o Kulde o Stråling Ergonomiske faktorer Psykiske, sosiale og organisatoriske faktorer 3

4 Uttrykket eksponering i yrkeshygienen Konsentrasjonen av et stoff som vi utsettes for, og hvor lenge man blir utsatt Begrepet eksponering ligner på dose i toksikologien, men befatter seg kun med det som ligger utenfor kroppen 4

5 Variabler som karakterisering eksponering Stoffets fysiske egenskaper Stoffets kjemiske egenskaper Konsentrasjon av stoff (luft/hud) Kvikksølv: sølvfarget, væske ved romtemperatur Metangass som brenner, omdannes til karbondioksid og vann mg/m 3, g/m 3, ppm, ppb Antall ganger eksponert (frekvens) Per dag, per uke, per år Varighet av eksponering Minutter, timer, dager, år 5

6 Eksponeringsgrad varierer i tid og rom 6

7 Eksempel: Tunnelarbeid Skytepropp Aerosol Nitrogendioksid Karbonmonoksid Stoffer fra termisk dekomponering Dieseleksos fra maskiner Steinstøv fra boring Sprøytebetong- støv 7

8 Variasjon i eksponeringsgrad Totalstøv tunnelarbeid Utendørs ref gr. 8

9 Ingen kabin Åpen kabin Lukket kabin Eksponering for totalstøv 14 mg/m 3 9 mg/m 3 2 mg/m 3 Bruk av kabin 9

10 Nitrogendioksid, ppm ppm nitrogendioksid Eksponering varierer i løpet av dagen Eksempel: Lasting av steinmasse etter sprengning i tunnel 3,5 3 2,5 Diesel hjullaster 2 1,5 1 Elektrisk hjullaster 0,5 0 3 timer 10

11 Eksponeringsgrad varierer fordi. Faktor Eksempel Stoff Damptrykk Fordampningen av organiske løsemidler Arbeidslufta Ventilasjon Generell ventilasjon vs. punktventilasjon, dårlig vedlikehold av ventilasjon Arbeider Arbeidsoppg. Administrative vs. produksjonsoppgaver, manuelt vs. maskinelt, rengjøringsoppgaver 11

12 Måledata Personlige luftprøver i pustesonen Biologiske prøver (blod, urin, vev, hår) Huddeponering 12

13 Personlig prøvetaking Prøvetaker for oljetåke/oljedamp Syklonrespirabelt støv/kvarts Pumpe Total aerosol Dosimeter, Uorganiske gasser 13

14 Målemetoder Undersøk med analyselaboratorier Viktig å vite hva som er relevant ift effekter (f eks hvilken aerosolfraksjon) Direktevisende utstyr finnes for aerosoler, løsemidler og uorganiske gasser Stikkprøver Gjennomsnittseksponering Variasjon i eksponering over arbeidsdagen 14

15 Helserelevante partikkelfraksjoner Inhalerbar aerosol: Torakal aerosol: Respirabel aerosol: - partikler som blir inhalert gjennom nese/munn - partikler som kan passere forbi strupehodet. - partikler som kan nå helt ut i alveolene. Nils Petter Skaugset, Stami

16 Prøvetakere for aerosol Respicon, 3,11 L/min IOM, 2 L/min Inhalerbar aerosol Respirabel syklon, 2,2 L/min Totalstøv, 2 L/min

17 Mini RAE 3000 Flyktige organiske forbindelser Fotoionisasjonsdetektor Direktevisende instrumenter - eksempler Dräger PAC 7000 Uorganiske gasser Elektrokjemisk sensor 17

18 Indikatorrør - stikkprøver Uorganiske gasser 18

19 Diffusjonsprøvetakere Dräger Uorganiske gasser 3M-3500 Organic Vapor Passive Air Monitoring badge Med etterfølgende analyse på laboratoriet Diffusjon av gass Leser av resultatet 19

20 Yrkeshygienisk rapport Hensikten er å dokumentere forholdene under kartleggingen måleresultater vurderingene i innledende vurdering forundersøkelse detaljert undersøkelse periodiske målinger

21 Målinger er viktige for å kunne: Oppsummering Vurdere mulige effekter av eksponering Anvende kvantitative kriterier for å vurdere hvorvidt arbeidslufta er akseptabel eller ikke (f eks vha. administrative normer) 21

22 Vi trenger: Flere kvantitative målinger Detaljert informasjon om faktorer som påvirker eksponeringsgrad (determinanter) 22

23 Fordi: Kjennskap til de faktorene som påvirker eksponeringsgrad øker yrkeshygienikerens mulighet til å evaluere eksponering redusere eksponering 23