Før vi setter i gang. Vått og kaldt Nedkjøling i vann. Begrepsavklaring. Drukning (dødsårsak) Kunnskap om overlevelsestid i kaldt vann

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Før vi setter i gang. Vått og kaldt Nedkjøling i vann. Begrepsavklaring. Drukning (dødsårsak) Kunnskap om overlevelsestid i kaldt vann"

Transkript

1 Vått og kaldt Nedkjøling i vann Jan Risberg KK Sjef UVB Dykkerlegens Avdeling Før vi setter i gang Hvorfor er det viktig for dere å kjenne til? Tørr og våt drukning Drukning i ferskvann og saltvann Gjenoppvarmingsmetoder utenfor sykehus Vesentlige forskjeller i gjenopplivingsprosedyrer (HLR) hos nærdruknede personer sammenlignet med normoterme personer Nei det er dettesom er viktig å huske (Nær-) drukning er et lungeproblem Fokus på overvåking av luftveier og assistert ventilasjon Rytmeforstyrrelser og blodtrykksfall kan oppstå Oksygentilskudd er obligatorisk Gjenoppvarming skjer på sykehus, ikke på installasjon/sar, ALLTID. Druknede er aldri noensinnedød uten etter direkte ordre fra lege, HLR skal alltiddrives inntil lege tar ansvar for å avslutte den Begrepsavklaring Drukning Gammel terminologi: Drukning, Nærdrukning, Sekundærdrukning, Tørr og våt drukning Ny terminologi Drukning (Utstein terminologi: Uten senskade, med senskade, død) Hypotermi (nedkjøling) Årsak: Aksidentell hypotermi (ulykke) Immersjon/submersjonshypotemi Terapeutisk hypotermi (sykehus/beh) Drukning (dødsårsak) Omfang : : 102 Voksne menn: >2/3 De vanligste stedene Båt- og badeulykker Fall gjennom is Selvmordsforsøk Kunnskap om overlevelsestid i kaldt vann

2 Årsak til dødsfall ved drukning Viktigste årsak til at mennesker som ufrivillig må oppholde seg i kaldt vann drukner er kvelning pga utmattelse, ikke hypotermi Hypotermi beskytter hjernen Hjernens oksygenforbruk er redusert til 9% av det normale når kjernetemperaturen er redusert til 18 C Ufrivillig opphold i kaldt vann årsak til drukning (død) Første fase (0-3 min) Akutt kuldereaksjon (kvelning, hjerterytmeforstyrrelser) Andre fase (3-30 min) Utmattelse(kvelning) Tredje fase (30 min 3 timer) Hypotermi (kvelning) Golden&Harvey 1981 Fjerde fase Redningsdøden (sirkulasjonssvikt) Den akutte fasen (<3 min) Den akutte ventilatoriske respons Plutselig nedsenkning i kaldt vann Respirasjonen Kraftig innånding (reflektorisk) Hyperventilasjon Normaliseres etter ca3-5 min MV RR TV Evnen til å holde pusten reduseres Den akutte sirkulatoriske og metabolske respons Hjerte/sirkulasjon Pulsøkning Hjerterytmeforstyrrelser Blodtrykksøkning Skjelving Høyt glukose og oksygenforbruk Energy (W) HR

3 Fase 2: 3-30 min Evnen til å ta vare på seg selv svekkes Muskelstyrke, koordinasjon og presisjonsbevegelser svekkes Lukke drakt Betjene nødutstyr Selvhjelp og kamerathjelp Svømmeteknikk/ -effektivitet Hendene blir kalde Fase 3 30 min 3t SINTEF 2012,, Sandsund, Tjønnås Færevik Kjernetemperatur 34 o C typisk grenseverdi for pålitelig bevissthet 50% overlevelse ved reelle forlis samsvarer med tid til kjernetemperatur 35 o Ci laboratorieforsøk Hypotermi Grad Mild Moderat Alvorlig Hvordan vurdere grad av hypotermi? Temp

4 Grad Hvordan vurdere grad av hypotermi? Temp Mild C Moderat C Alvorlig <28 C Måling av kjernetemperatur prehospitalt Krevende! Bør ikke forsinke transport til sykehus Anbefalt Øsofagus Epitympanisk termistor Feilmåling/ fortolkningsfeil Øregangstemperatur Rektaltemperatur Blæretemperatur Gradering Swiss Society of Mountain Medicine Grad Bevissthet Skjelver Puster Temp 0 Våken Ja Ja > 35 C I Våken Ja Ja C II Trøtt Nei Ja C III Bevisstløs Nei Ja C IV Bevisstløs Nei Nei <24 C Faktorer som påvirker nedkjølingshastigheten Sjøtemperatur Sea state Vann, 6 C, lett bekledning Brytende bølger: Ca6 C pr time Stille sjø: Ca 3 C pr time Bekledning Lekasje Fedme Fysisk form Aktivitet i vannet Overlevelsestid ved ufrivillig opphold i kaldt vann Hayward 1975 Matematisk modell basert på lab.eksp. og data fra ulykker A. Uten klær B. Uisolert tørrdrakt C. Uten klær, fedme D. Uisolert tørrdrakt, fedme E. Tynn mann, isolert tørrdrakt F. Isolert tørrdrakt, fedme Golden & Tipton Nedkjøling Vann Leder varmen 25x bedre enn luft Lagrer varme (varmekapasitet) 1000x bedre enn luft Armer og bein: 30% av kroppsvekt, men 50% av kroppsoverflaten 500 ml vann i drakten reduserer isolasjonsevnen 30%

5 Temperaturfall i vann Hode Mangler evnen til å trekke sammen blodårene Eksponert hode øker temperaturfall i kjernen 2,5x i isvann Reduksjon i kroppskjernevolum Hender Liten egenproduksjon av varme, hudtemperatur i hovedsak avhengig av blodgjennomstrømming Tilpasning - Dykkerefleks Sakte puls (Bradycardi) Redusert oksygenforbruk Mest uttalt hos barn Utløses ved nedkjøling og immersjon av ansikt (panne) Ufrivillig åndedrettstans (Apne) Prioritering av blodtilførsel til hjerne og hjerte Tørr og våt drukning Tørr drukning (10-20%) Stemmebåndskrampe gjør at ikke vann trenger inn i lungene Reduserer risiko for infeksjon Våt drukning (80-90%) Vann trenger inn i lungene, vannsammensetningen betyr lite Ferskvann: Vann strømmer inn i blodårene (røde blodlegmer går i oppløsning) Saltvann: Vann trekkes ut fra blodårene (lungeødem) Tørr/våt drukning betyr lite for prognosen Sterkt forurenset vann påvirker prognosen (infeksjonsfare) Fase 4 - Redningsdøden Redningsdøden Afterdrop Sirkulasjonssvikt ifm opphenting fra vannet Sirkulasjonssvikt i oppvarmingsfasen Organsvikt, spes. Lungesvikt/lungeødem, i timene etter redning

6 Afterdrop Forvent dette ved mottak av drukningsulykke Inhalasjon av (sjø-)vann Hoste/blodig oppspytt, hurtig åndedrett, hurtig/uregelmessig puls, brystsmerter, lav oksygenmetning (SpO 2 ) Hypotermi Skjelving, svekket bevissthetsnivå, sakte/ikke registrerbar pust og puls, stiv i muskulatur, blå/hvit i hud, lysstive pupiller Jason E Roediger og Low, Singaproe Med Journ Tilpasning av HLR ved drukning Gi fem innblåsinger først Gi oksygentilskudd hvis mulig Gi Adrenalin hvert 3. min som ved annen HLR (hvis AHLR kvalif.) Hvis kjernetemperatur <<30 C Ikke elektrokonverter >3 sløyfer Ikke gi adrenalin/medikamenter Takk for meg! European Resuscitation Council Guidelines for Resuscitation 2015 Section 4. Cardiac arrest in special circumstances

Drukning, Nærdrukning og immersjonshypotermi

Drukning, Nærdrukning og immersjonshypotermi Drukning, Nærdrukning og immersjonshypotermi Jan Risberg 19.05.2014 1 Drukning Gammel terminologi: Begrepsavklaring Drukning, Nærdrukning, Sekundærdrukning, Tørr og våt drukning Ny terminologi Drukning

Detaljer

Nei det er de#e som er vik@g å huske

Nei det er de#e som er vik@g å huske Drukning, Nærdrukning og immersjonshypotermi Jan Risberg Før vi se=er i gang Hvorfor er det vik@g for dere å kjenne @l? Tørr og våt drukning Drukning i ferskvann og saltvann Gjenoppvarmingsmetoder utenfor

Detaljer

Overlevelse i kaldt vann. Bodø seilforening 5. april 2016

Overlevelse i kaldt vann. Bodø seilforening 5. april 2016 Overlevelse i kaldt vann Bodø seilforening 5. april 2016 Kuldesjokk 0 3 minutter Gisperefleks Hyperventilasjon Tachycardi (økt puls) Fra 25 C kaldt vann og lavere temperatur Kan i seg selv føre til nær

Detaljer

Kuldesjokk og hypotermi

Kuldesjokk og hypotermi Kuldesjokk og hypotermi Av Kjell Haugen Hvert år drukner mer enn 400 000 mennesker i verden 55 % av dem som omkommer ved drukning, befinner seg 3 meter fra mulig redning 42 % av dem som omkommer ved drukning,

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne

Detaljer

Håndtering av aksidentell hypotermi i Norge Regional veileder i Helse Nord Luftambulansedagene i Tromsø 4.- 5. februar 2014 Ole Magnus Filseth

Håndtering av aksidentell hypotermi i Norge Regional veileder i Helse Nord Luftambulansedagene i Tromsø 4.- 5. februar 2014 Ole Magnus Filseth Håndtering av aksidentell hypotermi i Norge Regional veileder i Helse Nord Luftambulansedagene i Tromsø 4.- 5. februar 2014 Ole Magnus Filseth Akuttmedisinsk klinikk UNN Tromsø Ekstrakorporal oppvarming

Detaljer

Disposisjon HYPOTERMI HYPOTERMI HOS TRAUMEPASIENTER HYPOTERMI HVOR STORT ER SÅ PROBLEMET? HVILKEN TEMPERATUR MÅLER VI? MÅLER VI?

Disposisjon HYPOTERMI HYPOTERMI HOS TRAUMEPASIENTER HYPOTERMI HVOR STORT ER SÅ PROBLEMET? HVILKEN TEMPERATUR MÅLER VI? MÅLER VI? Disposisjon HYPOTERMI SVARET ER BOBLEPLAST. HVA VAR SPØRSMÅLET? Hypotermi? Temp måling Termoregulering Tapsveier Konservere varme Tilføre varme Så hva skal dere gjøre? HYPOTERMI JEG SNAKKER I DAG OM MODERAT

Detaljer

RAPPORT FRA MEDISINKOMMISJONEN IKAR 2015

RAPPORT FRA MEDISINKOMMISJONEN IKAR 2015 RAPPORT FRA MEDISINKOMMISJONEN IKAR 2015 Julia Fieler 13.11.2015 MEDISINKOMMISJONEN Tar kun høyde for medisinske retningslinjer. Ved anbefalinger utover det medisinske blir det samarbeid mellom medisinkommisjonen

Detaljer

Kristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen Stavanger Universitetssjukehus Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org

Kristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen Stavanger Universitetssjukehus Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Resuscitering Hva sier Guidelines? Kristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen Stavanger Universitetssjukehus Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Hjertestans - hvor stor er utfordringen? ca. 50 dør i branner

Detaljer

NEONATAL SYKEPLEIEDAG Bodø 7. November 2006

NEONATAL SYKEPLEIEDAG Bodø 7. November 2006 NEONATAL SYKEPLEIEDAG Bodø 7. November 2006 Lise B. Lønning, Haukeland Universitetssjukehus Tove M. Norland, Stavanger Universitetssjukehus Problemstilling: Hvordan kan nyfødtsykepleieren redusere risikoen

Detaljer

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. 1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning

Detaljer

Innhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming

Innhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming Innhold Fysiologi spesielt om immersjonseffekter Jan Risberg Hva begrenser vår fysiske yteevne under vann? Hvor dypt kan vi (fri-)dykke? Effekten av immersjon og kulde på Sirkulasjonsorganer Lunge og respirasjon

Detaljer

NSF-LKS Landskongress 2016 «Fra redning til lindring» Nye guidelines HLR Stian Bergby 2016

NSF-LKS Landskongress 2016 «Fra redning til lindring» Nye guidelines HLR Stian Bergby 2016 NSF-LKS Landskongress 2016 «Fra redning til lindring» Nye guidelines HLR Stian Bergby 2016 Nye Guidelines HLR I april 2016 kunngjorde NRR de nye norske retningslinjene i HLR. En stor gruppe vitenskapsmenn

Detaljer

Bjarkøymodellen. Akuttmedisinsk teamtrening i en distriktskommune

Bjarkøymodellen. Akuttmedisinsk teamtrening i en distriktskommune Bjarkøymodellen Akuttmedisinsk teamtrening i en distriktskommune Frank Hilpüsch, allmennlege, Petra Parschat, allmennlege, Sissel Fenes, pleie- omsorgsleder Bjarkøy kommune, Troms Ivar Aaraas, prof. UiT

Detaljer

Den eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier

Den eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier Den eldre pasienten Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier Sepsis Tilsynet økt fokus QSOFA smal SIRS bred Klinisk diagnose Systemisk påvirket Mistanke om infeksjon Sepsis Pas med mistanke

Detaljer

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvorfor dør barn? Under 1 år Missdannelser 24% Krybbedød 20% Infeksjoner 19% Trauma 4% Kreft 2% Hvorfor dør barn? 5-14 år Trauma

Detaljer

temaf 1 mars 05 13-04-05 18:29 Side 1

temaf 1 mars 05 13-04-05 18:29 Side 1 temaf 1 mars 05 13-04-05 18:29 Side 1 M E N N E S K E T O G V A N N E T T E M A H E F T E 1 temaf 1 mars 05 13-04-05 18:29 Side 2 2 T E M A H E F T E 1 : M E N N E S K E T O G V A N N E T T E M A H E F

Detaljer

Oslo Sjøskole. Kurshefte livberging i åpent vann

Oslo Sjøskole. Kurshefte livberging i åpent vann Oslo Sjøskole Kurshefte livberging i åpent vann Hvorfor lære livberging? Når du har gjennomført livbergingskurset på Oslo Sjøskole skal du ha fått respekt for det å være ved eller i vann slik at du kan

Detaljer

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Bakgrunn Klassifikasjon Anamnese Undersøkelse Lab Radiologi

Detaljer

B-HLR og D-HLR. NRR 2010 algoritme for voksne og barn

B-HLR og D-HLR. NRR 2010 algoritme for voksne og barn Emnekurs i akuttmedisin for allmennleger og legevaktsleger September 2014 B-HLR og D-HLR NRR 2010 algoritme for voksne og barn Ida Høy Færden Lege i Spesialisering Avdeling for Anestesi, Intensiv og Operasjon

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

15 friske unge 2 voksne og 13 tenåringer. 2 grader i vannet.

15 friske unge 2 voksne og 13 tenåringer. 2 grader i vannet. Kjersti Baksaas-Aasn, nov 2015 1 15 friske unge 2 voksne og 13 tenåringer. 2 grader i vannet. 7 med hjertestans (temp 15,5 20,2)- 108-168 min i vann. Alle varmet på ECMO. Ingen fikk dialyse, ingen fikk

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne

Detaljer

Vestlofoten Kajakklubb

Vestlofoten Kajakklubb Helse, Miljø og Sikkerhet i Vestlofoten Kajakklubb Innhold Mål for helse, miljø og sikkerhet... 2 Generelle advarsler:... 2 Risikovurdering... 3 Redning... 4 Utstyr... 4 Gjennomgang av klubbens utstyr...

Detaljer

Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR.

Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR. Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR. 1. ABCDE-vurdering med tiltak er utformet på Ahus. Denne er ment som støtte

Detaljer

11.08.2011. Heming Olsen-Bergem

11.08.2011. Heming Olsen-Bergem Heming Olsen-Bergem Alt helsepersonell har plikt til å yte helsehjelp Plikten gjelder på jobb og fritid Hjelpen skal gis ut i fra kompetanse, slik at det forventes mer av en lege enn av en tannlege, og

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

KOLS oksygen eller ikke?

KOLS oksygen eller ikke? KOLS oksygen eller ikke? Case 1; KOLS-exacerbasjon? Respirasjonsfysiologi/patofysiologi Respirasjonssvikt CO 2 -styrt respirasjon Oksygen -styrt respirasjon (hypoxic drive) Case 2; KOLS-pasient med FCF

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium H2008 Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller

Detaljer

Når er pasienten døende?

Når er pasienten døende? Når er pasienten døende? Grethe Skorpen Iversen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest www.helse-bergen.no/palliasjon 27.05.16 Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 2 Livsstil og risikofaktorer

Figurer og tabeller kapittel 2 Livsstil og risikofaktorer Side 33 100 100 90 90 Prosent som overlever 80 70 KVINNER Prosent som overlever 80 70 MENN 60 60 50 50 40 50 60 70 40 50 60 70 Alder (år) Alder (år) Aldri Tidligere 1 9 sig./dag 10 19 sig./dag 20+ sig./dag

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Johan B. Mjønes DØD MANNS KISTE

Johan B. Mjønes DØD MANNS KISTE Johan B. Mjønes DØD MANNS KISTE Om forfatteren: Johan B. Mjønes er oppvokst på Orkanger, bosatt i Oslo. Han har skrevet tre kritikerroste romaner for voksne. Død manns kiste er hans første roman for ungdom.

Detaljer

Livberging i åpent vann

Livberging i åpent vann Oslo Sjøskole Livberging i åpent vann Kurshefte for 9. trinn i Osloskolen Hvorfor lære livberging? Når du har gjennomført livbergingskurset på Oslo Sjøskole skal du ha fått respekt for det å være ved eller

Detaljer

Gunhild Holmaas november 2014. Stive lunger

Gunhild Holmaas november 2014. Stive lunger Gunhild Holmaas november 2014 Stive lunger Evidens based medicine Puls Små oxyme tidalvol ter umved ARDS Respira tor Bukleie Monitor Kriterier for setting av PEEP Evidens based medicine Puls Små oxyme

Detaljer

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? Kristian Lexow, overlege Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Eldar Søreide NRR NRR 2008 2010 Hva redder liv og hjerneceller når hjertet har stoppet?

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium 2011 Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller skader på

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 1 Førstehjelp ved bevisstløshet og livløshet Kunnskapsmål 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Kunne nummeret til medisinsk nødtelefon og vite

Detaljer

Håndtering av fremmedlegeme i luftveien hos voksne ( 1 )

Håndtering av fremmedlegeme i luftveien hos voksne ( 1 ) Håndtering av fremmedlegeme i luftveien hos voksne ( 1 ) Algoritmeplakaten for håndtering av fremmedlegeme i luftveien, kan bestilles på www.gjenoppliving.no Retningslinjene for behandling av fremmedlegeme

Detaljer

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15 Trening og PAH Feiringklinikken 05.06.15 «Hvis fysisk aktivitet kunne foreskrives i pilleform, ville den vært mer brukt enn alle andre legemidler» P.F Hjort, 2001 PAH og Fysisk Aktivitet Kilder; - PAH

Detaljer

Energiklyngen Nord Mange Nord Norske bedrifter er for små til alene å satse mot store bygge prosjekter så som:

Energiklyngen Nord Mange Nord Norske bedrifter er for små til alene å satse mot store bygge prosjekter så som: Energiklyngen Nord Mange Nord Norske bedrifter er for små til alene å satse mot store bygge prosjekter så som: I. Kjøpesentrer i Nord-Norge er også blitt store. II. Industriutvikling av Finnfjord III.

Detaljer

Nye norske guidelines for hjerte-lungeredning for voksne

Nye norske guidelines for hjerte-lungeredning for voksne Nye norske guidelines for hjerte-lungeredning for voksne Trond Nordseth Styreleder NRR, Overlege ph.d. / Førsteamanuensis St.Olavs Hospital HF / NTNU trond.nordseth@ntnu.no NRR er ikke bare en samling

Detaljer

"Vær beredt"-merket Beverkolonien våren 2016 Bevermøte, 25.01.2016 Kjetil Sævareid, Enhetsleder Bever

Vær beredt-merket Beverkolonien våren 2016 Bevermøte, 25.01.2016 Kjetil Sævareid, Enhetsleder Bever Godeset Speidergruppe Vesterlen krets av Norges Speiderforbund (NSF) "Vær beredt"-merket Beverkolonien våren 2016 Bevermøte, 25.01.2016 Kjetil Sævareid, Enhetsleder Bever Godeset speidergruppe - 1 "Jeg

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Det alvorlig syke barn Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Hva er spesielt med barn Størrelse og variasjon med alder. Alle medikamenter doseres i forhold til vekt. Vekt 1-10 år =2(alder

Detaljer

DRG 483 Tanker om andre løsninger for finansiering av intensivmedisinen. Sidsel Aardal, Spesialrådgiver, dr. med. Helse Bergen

DRG 483 Tanker om andre løsninger for finansiering av intensivmedisinen. Sidsel Aardal, Spesialrådgiver, dr. med. Helse Bergen DRG 483 Tanker om andre løsninger for finansiering av intensivmedisinen Sidsel Aardal, Spesialrådgiver, dr. med. Helse Bergen DRG 483 Tracheostomi ekskl. for sykd. i ansikt, munnhule eller hals DRG-vekt

Detaljer

HAUGESUND TURISTFORENING

HAUGESUND TURISTFORENING HAUGESUND TURISTFORENING NØDPROSEDYRE Dette hefte bør du som turleder ha med deg på alle turer som arrangeres av Haugesund Turistforening. Haugesund Turistforening skal arbeide for et enkelt, aktivt,

Detaljer

Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise

Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise Bevegelsesdivisjonen -bevegelse er helse Hva jeg skal snakke om Hva er det en

Detaljer

KAPITTEL 1. Mannen på stranden

KAPITTEL 1. Mannen på stranden KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE AKUTT-CHATEX

INNHOLDSFORTEGNELSE AKUTT-CHATEX INNHOLDSFORTEGNELSE AKUTT-CHATEX 1:MEDIKAMENTER VED ANAFYLAKSI/ALLERGISK SJOKK DEL 1 OG 2 2:MEDIKAMENTER VED ASTMA-ANFALL 3:ASTMA VURDERING OG INHALASJONSBEHANDLING 4:MEDIKAMENTER VED HJERTEINFARKT 5:MEDIKAMENTER

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus

Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Oppsummering, inntrykk og erfaring fra redningsaksjon. Denne oppsummeringen baseres på tilbakemelding fra Arild Wennberg og hans oppfatning av

Detaljer

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C).

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Fever sykdom Bla artikkelen Fever Definisjon Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Bilder: Termometer

Detaljer

Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert)

Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert) Samhandlingsreformen Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert) Styrker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er forberedt

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Eksamen. 01.juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 01.juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål Eksamen 01.juni 2016 AMB2002 Ambulansemedisin Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer

Detaljer

Tidlig gjenkjenning av alvorlig syke barn

Tidlig gjenkjenning av alvorlig syke barn Tidlig gjenkjenning av alvorlig syke barn Marianne Nordhov Overlege / Stipendiat Barne- og Ungdomsklinikken Universitetssykehuset Nord Norge Barneanestesikurs 30. Januar 2010 Veiledere: www.barnelegeforeningen.no

Detaljer

Er det farlig å være tynn når man er gammel?

Er det farlig å være tynn når man er gammel? Er det farlig å være tynn når man er gammel? Ole Martin Steihaug Lege i spesialisering i geriatri ved Haraldsplass diakonale sykehus phd student universitetet i Bergen osteihaug@gmail.com @OleSteihaug

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner

Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner Ulf Wike Ljungblad APLS instruktør Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Disposisjon Respirasjonssvikt Viktigste symptomer på ulike tilstander Felles akuttbehandling

Detaljer

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Triage. Akuttdagene Tromsø 17.10.2007. Ole Christian Langlo

Triage. Akuttdagene Tromsø 17.10.2007. Ole Christian Langlo Triage Akuttdagene Tromsø 17.10.2007 Ole Christian Langlo Utgangspunkt Antallet pasienthenvendelser i akuttmottakene øker hvert år. Det kommer, og oppholder seg flere pasienter i akuttmottak, enn vi klarer

Detaljer

Når tiden avgjør håndtering av hjertestanssamtaler i AMK. Camilla Hardeland PhD- stipendiat Institutt for Klinisk Medisin, UiO

Når tiden avgjør håndtering av hjertestanssamtaler i AMK. Camilla Hardeland PhD- stipendiat Institutt for Klinisk Medisin, UiO Når tiden avgjør håndtering av hjertestanssamtaler i AMK Camilla Hardeland PhD- stipendiat Institutt for Klinisk Medisin, UiO Behandling av pasienter med hjertestans utenfor sykehus Når tiden avgjør hjertestansstudie

Detaljer

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker.

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker. Dessverre inntreffer ulykker på arbeidsplassen. Skade mappen er laget som et hjelpemiddel hvis en ulykke skulle skje. Det er mange ting man må huske på, både under selve ulykken og i etterkant. Elektrikere

Detaljer

ARBEID I KALDT KLIMA ARBEID I KALDT KLIMA. Personlig beskyttelse mot varmetap i kalde omgivelser

ARBEID I KALDT KLIMA ARBEID I KALDT KLIMA. Personlig beskyttelse mot varmetap i kalde omgivelser ARBEID I KALDT KLIMA ARBEID I KALDT KLIMA Personlig beskyttelse mot varmetap i kalde omgivelser 1 INNHOLD Bakgrunn 3 Kroppens varmebalanse 4 Vindeffekt 5 Endringer i kroppsfunksjoner ved varmetap 6 Mental

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Vellykket gjenopplivning etter hjertestans 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus,

Vellykket gjenopplivning etter hjertestans 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus, Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Vellykket gjenopplivning etter hjertestans 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus, som

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Prolaps Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få u ørt ryggoperasjon med erning av prolaps. Se i llegg folder med generell informasjon Side

Detaljer

25.01.2016. Antidepressiva & Psykofarmaka. Antidepressiva Psykofarmaka. Antidepressiva. Medikament grupper. Reseptorblokade & reopptakshemming

25.01.2016. Antidepressiva & Psykofarmaka. Antidepressiva Psykofarmaka. Antidepressiva. Medikament grupper. Reseptorblokade & reopptakshemming Tarje i Rygnestad NTNU & Giftinformasjonssentralen Psykofarmaka α: 26 juli 1954 Ω: 2 februar 2013 RIP Peter Gulstad Skanning Spec iallæge i Anæs tes i & Intens ivterapi Ov e rlæge Fellow EAPCCT Psykiatrisk

Detaljer

Kartlegging juni 2013 ALLE INNLEGGELSER GRØNN DEL AV SKJEMA

Kartlegging juni 2013 ALLE INNLEGGELSER GRØNN DEL AV SKJEMA Kartlegging juni 2013 ALLE INNLEGGELSER GRØNN DEL AV SKJEMA Inn fra Antall Andel Annet sykehus 60 7,7 % Hjem 586 75,2 % Komm instit 40 5,1 % Poliklin. 26 3,3 % Ulykkessted 58 7,4 % Åpen retur 7 0,9 % Ikke

Detaljer

Helse- og Overdoseteamet i Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal

Helse- og Overdoseteamet i Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal Helse- og Overdoseteamet i Trondheim kommune Foto: Geir Hageskal Forebyggende overdoser Oppsøkende på gata Der de rusavhengige er Høykompetente sykepleiere med god kunnskap om rusmidler Skape gode relasjoner

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Grunnkurs. HLR m/aed og enkle hjelpemidler D-HLR nivå 2

Grunnkurs. HLR m/aed og enkle hjelpemidler D-HLR nivå 2 Grunnkurs HLR m/aed og enkle hjelpemidler D-HLR nivå 2 Teoripresentasjon Erik Bronnes Akuttmedisinsk fagavdeling Tidligere utdanningsstruktur v/ BHLR DHLR AHLR grunnkurs grunnkurs grunnkurs instruktørkurs

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Hvis oksygenbehandling skal tjene et formål bør den gi Et lengre liv Bedre livskvalitet Økonomisk

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Forberedelsesprøve for offshore sykepleiere før simuleringskurs ved Haukeland Universitetssykehus

Forberedelsesprøve for offshore sykepleiere før simuleringskurs ved Haukeland Universitetssykehus Forberedelsesprøve for offshore sykepleiere før simuleringskurs ved Haukeland Universitetssykehus Det kan være flere riktige svar i hver oppgave. Pretesten besvares og medbringes til kurset. Oppgave 1

Detaljer

Veileder for bruk av sjekklister ved alvorlige uønskede hendelser

Veileder for bruk av sjekklister ved alvorlige uønskede hendelser Veileder for bruk av sjekklister ved alvorlige uønskede hendelser J2017 Universitetet i Stavanger «DET ER SANNSYNLIG AT NOE USANNSYNLIG VIL SKJE» Aristoteles INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 1 Du har

Detaljer