Referat fra Fakultetsstyremøte ved Fakultet for helsefag 4. november 2014

Transkript

1 Referat fra Fakultetsstyremøte ved Fakultet for helsefag 4. november 2014 Til stede: Hilde Lurås, leder Sølvi Andersen Suzanne Bancel Oda Cecilie Pettersen Grip Audun Sanderud Lillian Eide Sørensen (forlot møtet kl under behandling av sak 21/2014) Dag Willy Tallaksen Stine Marie Ulven Nina Waaler Kristin Nordseth Stefan Johnsen Ewelyn Jordal Dekan Fakultetsdirektør ØK Stab - referent Møtet varte fra kl Forslag til dagsorden Godkjenning av innkalling og dagsorden. Meldinger til Fakultetsstyret: FSHF-sak 16/2014: Referatsaker: a) Godkjent møtebok fra fakultetsstyremøtet b) Referat fra IDF-møte ved Fak. HF c) Møtebok fra møte i Studieutvalget d) Referater fra møte i FoU-utvalget og Orienteringssaker: e) Dekanen orienterer Vedtakssaker: FSHF-sak 17/2014 Høring NIFU anbefaling om innspill fra Fakultetsstyret FSHF-sak 18/2014 Langtidsplan og budsjett FSHF-sak 19/2014 FSHF-sak 20/2014 Regnskapsrapport 2. tertial Etablering av studium: "Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag," 33 sp FSHF-sak 21/2014 Foreløpig rammetildeling 2015

2 Godkjenning av innkalling og dagsorden Det var ikke merknader til dagsorden og innkalling. Rekkefølgen på behandling av sakene endres ved at sak 21/2014 tas etter 18/2014. FSHF-sak 16/2014 a)-d) Meldinger til Fakultetsstyret Referatsakene ble tatt til etterretning. FSHF-sak 16/2014 e) Orienteringer fra dekan Orienteringer fra dekan: 1. NIFUs underveisevaluering og høringsprosessen for den har det blitt arbeidet mye med den siste tiden. 2. Dekanen har nylig hatt møte med den nye direktøren på Ahus, Øystein Mæland, og presentert fakultetet. Skal ha dialogmøter med dem i framtiden og mulig samarbeid mellom Ahus, fakultetet og kommune. Det skal også arrangeres et møte mellom næringsliv, akademia og helseforetak neste uke, og prodekan for studier, Ingrid Narum, deltar fra fakultetet. FSHF-sak 17/2014 Høring NIFU anbefaling om innspill fra Fakultetsstyret Dekan viste til høringsprosessen, som også er beskrevet i sakspapirene. I tillegg ble Fakultetsstyret invitert til ledersamling/styreseminar forrige uke. Fakultetets utkast til høringssvar fanger opp mye av det samme som andre tar opp; herunder enhetlig ledelse, gjennomgang av mandater og administrativ støtte til instituttene. Det er en utfordring at rapporten også har noen mangler, bl.a. at den i liten grad tar opp spørsmålet om styringsnivåer. Rapporten kan også oppfattes dithen at forskningsgruppene ikke er koblet til utdanningsområdene, noe de i realiteten i stor grad er. Det kan også se ut til at stillingen som studieleder er noe feil forstått. Det ble åpnet for kommentarer og innspill. Det ble avtalt at de tre viktigste poengene i høringsuttalelsen skal vises som kulepunkt i innledningen og da vektlegge mest administrativ støtte til instituttene. Til spm 2 om prinsippet om arbeidslivsorientering Under dette punktet ble det en diskusjon om høringsutkastets formulering om at arbeidslivsorientering kan også gi utslag i dårligere vilkår for forskningen, jf at finansieringsmuligheter ofte er organisert også etter andre prinsipper, herunder disiplinprinsippet. Det skal klargjøres at vi slutter oss til prinsippet om arbeidslivsorientering og at finansieringsmuligheter finnes innenfor mange forskjellige faginnretninger. Vi nyanserer dette punktet. Til spm 3 mht ledelse på institusjonsnivå Begrepet «normalordningen» erstattes med lovens begreper, da teksten slik den står nå er egnet til å misforstås. 2

3 Til spm 3 mht utvalgsstruktur mm I utkast til høringsuttalelse tar fakultetet opp selve utvalgsstrukturen og Fakultetsstyret slutter seg i utgangspunktet til uttalelsen. Det ble imidlertid under dette punktet en diskusjon om styringsstrukturen mer generelt og at rapporten ikke i tilstrekkelig grad diskuterer utvalg som prinsipp og sett i sammenheng med andre vedtaksorganer. Sammenhengen mellom utvalg og Fakultetsstyret er et slikt forhold, og vi bør se på hvilken rolle Fakultetsstyret egentlig har når det er en rekke utvalg på samme nivå og som både fatter vedtak i enkeltsaker og er av mer strategisk art. Dette punktet bør fakultetet problematisere ytterligere i høringsuttalelsen. Det ble også framsatt ønske om at styrer, råd og utvalgs demokratiske betydning og opplevelse av deltagelse hos medarbeiderne, også ble tatt opp i høringsuttalelsen. Fakultetsstyret stilte seg bak høringsuttalelsens omtale av «Schools» og «Advisory board». Det kom imidlertid innvendinger mot rapportens bruk av engelskspråklige begreper som «Schools» og «Advisory board» uten at det gjøres en realitetsvurdering av betydningen av dem eller et forsøk på oversette begrepene til norske forhold. Det ble bedt om at høringsuttalelsen ble tydeligere på dette punktet. Til spm 3 mht instituttnivå Fakultetsstyret etterlyste en tydeligere problematisering av at noen institutter ved eventuell sammenslåing blir så mye større enn andre institutter at det kreves andre ordninger både når det gjelder ledelse internt på instituttet og i forhold til resten av fakultetet og høgskolen. Dette for å sikre både kvalitet og medbestemmelse. Det ble framsatt ønske om at det kommer enda tydeligere fram at vi mener at det ikke er meningsfullt å foreta den gjennomgangen av forskningsgruppene som rapporten legger opp til, da vi er uenige om premisset for en slik gjennomgang. Til spm 4 mht administrativ støtte Det ble pekt på at passusen om arbeidsforholdene for TA-ansatt i en gruppe med UFpersonale ikke burde tas meg. Til det ble det replisert at det ved HiOA er et prinsipp at UFtilsatte leder UF-tilsatte og TA-ansatte leder AT-ansatte. Forslag til endringer jf rapporten legger opp til en endring i det og det bør vi også problematisere. Forslag til vedtak: «Fakultetsstyret ved Fakultet for helsefag anbefaler utkast til høringsuttalelse med de merknader som framkom i møtet». Enstemmig vedtatt. FSHF-sak 18/2014 Langtidsplan og budsjett Dekan og fakultetsdirektør ga en kort innledning. Det ble vist til at i risikoanalysen skal vi identifisere risiki og se på det som er virksomhetskritisk, ikke det som går bra. Det er derfor risikoanalysen ikke fokuserer på bachelornivået. Når det gjelder tabellen «Kandidatmåltall fastsatt av Kunnskapsdepartementet» ble det understreket at det som er tilsynelatende nedjustering av måltallene (eksempelvis at 3

4 fysioterapeututdanningen uteksaminerte 153 i 2013, mens måltallet for 2014 er satt til 134), ikke er en reell nedjustering i måltall. Dette er fra departementets side et minimumskrav på antall kandidater og fakultetets mål er høyere enn det. Det ble framsatt ønske om at det i tabellen settes inn en kolonne med måltallene som tydeliggjør hva som er departementets krav og våre egne måltall. Dekan og fakultetsdirektør ga en kort innledning. Det ble understreket at måltall er justert, men de har ikke gått lavere enn departementets krav. Det ble også vist til at i risikoanalysen skal vi identifisere risiki og se på det som er virksomhetskritisk, ikke det som går bra. Det er derfor risikoanalysen ikke fokuserer på bachelornivået. Det ble framsatt ønske om at det i tabellen settes inn en kolonne med måltallene som tydeliggjør hva som er måltallet og at endringer er fordi vi har vært over det tallet. Stefan Johnsen orienterte om fakultetets hovedutfordringer for planperioden, lav uttelling på forskningsaktivitet og manglende økonomisk bærekraftighet på masterprogrammene. Det ble kort redegjort for prioriterte satsningsområder innenfor disse utfordringene. Det er ikke gjort store endringer siden planen for og strategien ligger fast. Det ble framsatt ønske om at tiltakene også merkes med tidsfrist og hvem som er ansvarlig for dem. Innspillet blir tatt med til arbeidet på handlingsplannivå, som fakultetet rapporterer på hvert tertial. Det ble også diskutert motsetningene mellom utdanningssektorens ønske om nivåheving ved å innføre mastere og hva helseforetakene og kommunene etterspør. Vi må skape nye karriereveier for masterkandidatene og arbeide for en strukturendring. Studentene opplever ikke at mastergrader blir godt markedsført og opplever det som lite motiverende at helseforetakene ikke etterspør den kompetansen i særlig grad. Dekan viste til at det er gjort god faglig samkjøring på mastergradene på fakultetet når det gjelder vitenskapsteori og metode samt andre enkeltemner. I den forbindelse vises det til den senest etablerte masterprogrammet i ergoterapi, som er bygget etter denne modellen og som fikk meget god omtale av Høgskolestyret. Hun understreket også at det er viktig at studentene opplever kvalitet på bachelornivået slik at de ønsker å fortsette som studenter her. Vi skal fortsette å se på hele porteføljen. Ett av punktene på agendaen overfor OUS er å sette fokus på masternivået også, ikke bare bachelor og etter- og videreutdanning. Det er også blitt tatt opp mellom rektorene på HiOA og UiO hvorvidt UiOs mastere i sykepleie og helsevitenskap bør være på HiOA. Det ble også framsatt at mastergrader på engelsk vil ha stor mulighet til å kunne fylle opp studieplassene. I diskusjonen om lave publikasjonspoeng, ble det pekt på at vi FoU-andelen er på 19% av arbeidstiden og at vi ikke engang får brukt de avsatte 25%. En økning i førstekompetansen forventes å gi økning også i publikasjonspoeng. Det er også store forskjeller mellom instituttene og det er nødvendig å se bak tallene også. Antall publikasjoner vil gi et annet bilde enn tallene for publikasjonspoeng alene. 4

5 Det ble også vist til at finansieringen forventes å bli mer konkurranseutsatt og ikke i basistildelingen i samme grad. Det bør kanskje føre til at mer strategiske midler må brukes til å gi støtte til søknadsskriving. Det gir lite uttelling å søke på små beløp. Det ble også kommentert at konsekvenser av at det tar lengre tid å nå strategiske mål også kan være at fakultetet mister ansatte. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner langtidsplan og budsjett for Fakultet for helsefag Enstemmig vedtatt. FSHF-sak 21/2014 Foreløpig rammetildeling 2015 Stefan Johnsen orienterte. Samlet tildeling for fakultetet er ca 385 millioner kroner i 2015, kronemessig en liten økning, men ikke reelt bl.a. pga økning i lønn og pensjoner. Det gjøres også kutt internt på høgskolen ved at basisinntekten kuttes med 2,5 % og det tas inn gjennom tildelingen for 2015, 2016 og Statsbudsjettet foreslår også ca 9 mill. kutt for høgskolen samlet. Også forslaget om studentbetaling har en kroneverdi på ca. 5 mill. for HiOA. Det er samlet sett store økonomiske utfordringer de neste årene. Vi skal til sammen og til enhver tid ha 15 stipendiater for hvert program. Rammen har økt bl.a. pga at stipendiater ikke i rammen tidligere. Det har også kommet noe studieplasser til og vært en økning i studiepoengsproduksjonen. Det var tidligere etterlyst kostnadstall for de enkelte studieprogrammene. Det ble av dekan og fakultetsdirektør vist til at finansieringsutvalget vil komme med innstilling ved årsskiftet og at det interne OU-programmet utarbeider en «kalkulator» for å beregne ressurstildeling til utdanningene. Begge forholdene vil legge føringer for framtidige budsjettmodeller også på fakultetet og det foreslås ikke store endringer nå. ( ). Det ble etterspurt hvordan en eventuell sammenslåing av institutter vil slå ut, og det ble opplyst at de vil ha separat økonomi ut Det samme gjelder eventuell flytting av Facility Management til Fakultet for samfunnsfag.. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret slutter seg til forslag til foreløpig rammefordeling Enstemmig vedtatt. FSHF-sak 19/2014 Regnskapsrapport 2. tertial 2014 Stefan Johnsen orienterte. Avviket i forhold til budsjett er på 3 % pr og målet for året er maksimum 3 %. Vi har et mindreforbruk som Høgskolestyret er opptatt av. Dekanene presenterte hvert fakultet i siste styremøte og styret ble beroliget av måten vi jobber med det på og våre prognoser. 5

6 Det ble opplyst at utstyrsplanen er en rullerende langtidsliste som endres i hht instituttenes behov. Instituttlederne har disse listene. Fakultetsstyret var svært fornøyd med det arbeidet som gjøres innenfor økonomistyringen og måten sakene blir presentert på. Forslag til vedtak: «Fakultetsstyret tar saken til etterretning». Enstemmig vedtatt. FSHF-sak 20/2014 Etablering av studium: "Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag," 33 sp Fakultetsstyret var fornøyd med at fakultetet tar nasjonalt ansvar for situasjonen for autorisasjonssøkende fra tredjeland. Inntjeningen virker også sunn. Det ble framsatt at dette emnet med justeringer kunne tilbys på engelsk til utvekslingsstudenter. For det opprinnelige formålet må det av hensyn til målgruppen nettopp være på norsk. Forslag til vedtak: ««Fakultetsstyret godkjenner etablering av Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag (33 sp). Utdanningens engelske navn er «The Professional and Scientific Basis of Nursing». Enstemmig vedtatt. Oslo, 27. november 2014 Hilde Lurås Nina Waaler 6

7 Referat fra IDF-møte ved Fakultet for helsefag 22. januar 2015 Til stede: Kristin Nordseth Simen Nørstebø Ewelyn Jordal Asta Bye Bjarne Hjeltnes Vigdis Holmberg Hilde Lund Kordahl Tore Kr. Schjølberg Hilde Sylliaas May Karin Rognstad Fakultetsdirektør, møteleder Seksjonssjef ØK Administrasjonen - referent NTL NITO Norsk ergoterapeutforbund NFF NSF FF Observatør, verneombud DAGSORDEN: IDF-sak 1/2015 Godkjenning av innkalling og dagsorden INFORMASJONSSAKER IDF-sak 2/2015 IDF-sak 3/2015 Informasjon fra tjenestemannsorganisasjonene Informasjon til tjenestemannsorganisasjonene Oppfølging av vedtak i høgskolestyret 18. desember 2014: IDF-sak 4/2015 IDF-sak 5/2015 IDF-sak 6/2015 IDF-sak 7/2015 Informasjon om sammenslåing Inst. HEL og SP. Arbeidsgruppe for risikovurdering. Informasjon om oppfølging av flytting av studielederområdet Facility Management til Fakultet for samfunnsfag Informasjon om organiseringen av Seksjon for studieadministrasjon og internasjonalisering. Informasjon om administrativ støtte til instituttene.

8 INFORMASJONSMØTET IDF-sak 1/2015 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjent. IDF-sak 2/2015 Informasjon fra tjenestemannsorganisasjonene NITO: Vil ta opp at oppgaver som har vært administrativt ansvar tidligere nå er pålagt det faglige personalet. Det siste eksempelet som har blitt svært dårlig mottatt, gjelder kontraktskriving med timelærere. Faglige ansatte må nå innhente opplysninger som kontaktinfo, kontonumre osv. Det ligger ingen forenkling i prosedyrene som er endret og det antas at dette er noe alle på fagsiden er lite begeistret for. Nyansettelser. Det er viktig at slike saker er åpent diskutert i miljøet og at beslutningsgrunnlaget er godt. o Når det utlyses stillinger som skal undervise i profesjonsfag, så er det vanskelig å få tak i førstekompetente innenfor profesjonsfagene. Man må utlyse førsteamanuensis/høgskolelektor osv og så må det utlyses på nytt når man ikke får søkere. På sykepleie får man tillatelse til å omgå førstekompetansekravet, men ikke på bioingeniør. Det må være felles regler for alle utdanningene. De faglig ansatte kjenner fagfeltet og vet hvordan tilstanden er mht til å skaffe førstekompetente. o Vil også ta opp at i en aktuell sak skal det ikke utlyses, men kalles. (Klinisk immunologi). Men hovedregel er vel at alle stillinger skal utlyses. Unntakstilfeller må begrunnes, vi har ikke fått begrunnelse i denne aktuelle saken. o Det er også bestemt at det skal utlyses et professorat som erstatning for lektor som er der nå. Det er en undervisningstung stilling på bachelornivå som nå erstattes av en forsker som kun skal ha en mindre prosentdel til undervisning. Kommentar fra fakultetsdirektør ang timelærerkontrakter: intensjonen bak endring i prosedyren for timelærerkontrakter var at det skulle være forenkling i sin helhet. Vi skal innhente mer informasjon til IDF om hvorfor løsningen er valgt og om det er måter å forbedre den på. Kritikken er tydelig og enstemmig fra IDF. Kommentar fra fakultetsdirektør ang. utlysninger: det er riktig at noen unntaksvis får lov til å utlyse på lavere nivå enn førstestillingsnivå. Men prinsippet står fast hos dekan. De sakene som er tatt opp her, diskuteres med instituttene og kommer så til tilsettingsutvalgene/-rådene. Dere skal få en tydeligere begrunnelse for kallelsen. Ang. professorsaken så har ikke den kommet til fakultetet ennå, så det er vanskelig å kommentere på fakultetsnivå ennå. Vi noterer at IDF hadde merknader til saken. FF: Stiller seg bak kritikken mht timelærerkontrakter. Administrative oppgaver tres ned over hodene på UF-tilsatte, det samme gjelder timeplanlegging. Administrasjonen er en premissleverandør for hvordan fagliges tid blir disponert. Det bør tas en diskusjon på hva førstekompetente ansatte skal bruke tiden sin på. Anbefaler at det gjøres en internrevisjon for å kartlegge tidsbruken og muligens 2

9 NSF: vise om det gjøres dobbeltarbeid. Kommentar fra fakultetsdirektør: god sak å ta videre i organisasjonen og i videre samtaler med TMO. Berg Hansen avtalen. Gir ofte veldig dyre reiser, som kan fås billigere andre steder. I tillegg kostet det 1000 kr for personlig oppfølging i en kort telefonsamtale Avtalen bør evalueres. Kommentar fra seksjonssjef for økonomi: vi må regne med at det er dyrere. Vi har en rammeavtale som vi er pålagt å ha. Men vi må melde oppover i innkjøpslinjen at vi får mindre igjen for pengene. Vi må også informere de ansatte bedre om at beløp som trekkes på den enkeltes kredittkortene kan det sendes reiseregning på umiddelbart, man trenger ikke vente til reisen er gjennomført. Vil melde fra at det er flere av FFs medlemmer som ikke har fått arbeidsplaner godkjent ennå. De fikk utkast i høst som de har hatt innsigelser på og de har ikke fått endringer i januar. Får heller ikke tilstrekkelig oversiktlige planer på excel-ark. Ber om at det at arbeidet mht arbeidsplaner sentralt må koordineres med fakultær prosess. Fakultetsdirektør ser på den aktuelle saken og melder tilbake til FF. Ber om å få status for lederstillinger nå i år, spesielt mht åremål som utgår. Tilbakemelding fra fakultetsdirektør: Det er laget en oversikt over hvilke stillinger som går ut når og det skal snart foreligge en utrullingsplan. Det er ikke mulig å få på plass alle stillingene før sommeren, dekaner og instituttledere er på plass før sommeren, studieledere til høsten. Vil melde om at 28. januar kl er det politisk streik ang foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven. Viser til at det er mange som ikke har formelle arbeidsplaner som er underskrevet av begge parter. Etterlyser informasjon om status for arbeidet med retningslinjer for ressurstildeling til TMO-arbeid og hvilke midler vi egentlig har til disposisjon? Vi hadde 73%- stilling fram til august. Høsten var travel og det er mange intervjuer/ansettelsessaker som bruker mye tid og ressurser. Tilbakemelding fra fakultetsdirektør og seksjonssjef for økonomi: Endringen skyldes at NSFs relative størrelse på HiOA har endret seg og at NSF dermed ikke har krav på ressurser tildelt fra fakultetet. Når det gjelder FF er deres medlemmer på flere institutter og det er derfor spleiset på midler til FF. Det er ikke satt av ressurs til NSF og det kan heller ikke heretter forventes ressurs tilsvarende det som var tidligere. Lokal arbeidsgiver (her institutt) skal legge forholdene til rette for tid på arbeidsplanen. NSF opplyser at instituttet venter på fakultetets avgjørelse. Timeplanarbeid opptar mye tid og timelærerkontraktarbeidet opprører. Tilbakemelding fra fakultetsdirektør: timeplanarbeidet er vanskelig for både UF og TAtilsatte. Studieadministrasjonen skal nå ha møter med instituttledelse for å prøve å gjøre arbeidet stadig bedre. Noe av dette går på kommunikasjon mellom fag og adm, men spesielt på sykepleie har det vært mye merarbeid fordi systemet ikke har vært godt nok for vår aktivitet. NTL: Støtter de andre i kritikken mht til administrative oppgaver ang timelærerkontrakter, timeplaner osv. Studiested Kjeller: Noen skal flyttes til fakultet SAM i Pilestredet. Det er uklarhet om prosessen, hvordan det skal foregå og hvem som skal gjøre hva. Studietilbudet 3

10 på FAMA skal fortsette med undervisning i to år på Kjeller selv om de er i Pilestredet. Også institutt AV er delt på denne måten. Kjellermiljøet lider under det og de ansatte lurer på om Kjeller har en framtid. Vi må se på hvor gunstig det er at UF-tilsatte og studentene er adskilt. Tilbakemelding fra fakultetsdirektør: FAMA tar vi under egen sak. Undervisningen må tas som sak på SAM. Det ble fattet vedtak om at AV skulle opprettholde undervisningen på Kjeller, som en betingelse knyttet til flyttingen. Ang. adm, så kommer vi tilbake til det i sak 6, hvor det framkommer at det skal være kontorsjef på Kjeller. Det er også opprettet en arbeidsgruppe som Jan Grund leder, som skal se på strategisk campusutvikling. Ergoterapeutene: Støtter kritikken mht til timelærerkontraktarbeidet. Det er mye dobbeltarbeid og frister fra administrasjonens side som gjør at det blir mye endringer i etterkant. Ønsker dialog med administrasjonen for å gjøre dette bedre. NFF: Støtter kritikken mht til timelærerkontraktarbeidet. Vil understreke betydningen av gode holdninger til samarbeid og kommunikasjon når rutiner for felles oppgaver skal utarbeides. IDF-sak 3/2015 Informasjon til tjenestemannsorganisasjonene Informasjon fra dekan v/fakultetsdirektør: Prosjekt sykepleie ved HiOA. HiOA har bevilget til å heve kvalitet i sykepleieutdanningen ved fakultetet (kjeller, P og Sandvika). Tilsvarende beløp er bevilget til lærerutdanningen. Det er Senter for profesjonsstudier som skal gjennomføre oppdraget, og de kjenner utdanningen godt. Jens Chr Smedbye er ansvarlig for kvantitativ del av prosjektet, det har frist 1. mars. Informasjonen skal suppleres med intervjuer med interne og eksterne og det har frist før sommeren. SPS har fått i oppdrag å utforme konkrete tiltak. Utforming av tiltak må utformes som et resultat av datainnsamling og intervjuer. Implementering må avklares når nye ledere i neste åremålsperiode er på plass. Flytting av Facility Management til fakultet SAM. Fakultet SAM er ansvarlig for oppfølging og har en plan for arbeidet. Sammenslåing av Inst. SP og HEL. Vil presisere at styrevedtaket er et vedtak knyttet til organisasjon og innebærer ingen flytting av studieprogram eller tilsatte. Dekanen vil sammen med instituttlederne Kari Almendingen og Dag Karterud planlegge videre prosess. En arbeidsgruppe er nedsatt som skal vurdere arbeidsmiljømessige konsekvenser og de leverer innstilling 1. mars. Administrasjonen jobber med praktisk, organisatorisk oppfølging i samråd med HR. 4

11 IDF-sak 4/2015 Informasjon om sammenslåing Inst. HEL og SP. Arbeidsgruppe for risikovurdering. Det foreligger et notat til møtet. Utfyllende informasjon: ang. arbeidsgruppen skal også Sigrun Berge og Anne Øverland fra studieadministrasjonen delta. Det er sendt ut epost til Inst. SP og studieadministrasjonen i P32 hvor de inviteres til å komme med momenter og forslag til tiltak. På Kjeller skal Kari Almendingen ha møter om tilsvarende. Verneombud viser til at arbeidet er i startgropen og krevet en diskusjon om hva som egentlig skulle risikovurderes, også sett i lys av framtidig strategisk campusutvikling. Landet på at det skal være det som er vedtatt og ikke hva som kan skje framover. NSF etterspør hvorfor det ikke er TMO-representasjon i arbeidsgruppen. Fakultetsdirektør undersøker dette og kommer tilbake til det. IDF-sak 5/2015 Informasjon om oppfølging av flytting av studielederområdet Facility Management til Fakultet for samfunnsfag Det foreligger et notat til møtet. Fakultet SAM er ansvarlig for oppfølging. Se også NTLs merknad i tidligere sak i møtet. Organisasjonene hadde ingen øvrige merknader i saken. IDF-sak 6/2015 Informasjon om organiseringen av Seksjon for studieadministrasjon og internasjonalisering. Det foreligger et notat til møtet. Vi har arbeidet i mange år med organiseringen, som ble vedtatt i styremøtet før jul. Det arbeides nå med stillingsutlysninger for kontorsjefstillingene. På spørsmål fra FF ble det opplyst at kontorsjefene er ment knyttet til hvor studentene er og kan få andre betegnelser på arbeidsområdet når organisasjonen er endret. På spørsmål fra NFF om hvem som skal definere hva som er god administrativ støtte til instituttene, viser fakultetsdirektør til at det bl.a. må diskuteres mellom kontorsjef og instituttlederne. IDF-sak 7/2015 Informasjon om administrativ støtte til instituttene. Det foreligger et notat til møtet. Fakultetsdirektør vil presisere at instituttlederstøtte var fokus i styrevedtaket. Fakultet LUI har et årsverk til hvert institutt. På HF sil saken tas opp igjen på førstkommende ledermøte. FF viste til at nyansatte må mottas på en riktig måte. Her ble det vist til rutiner for dette, se også Fakultetsdirektør viste til at kontorplaner kan være noe av det som instituttlederstøtten skal bidra med. FF mente det var viktig at leder frigjøres til å drive det det utadrettede arbeidet også. Ergoterapeutene etterspurte hvilke ressurser som skal brukes til dette og var opptatt av at det ikke må bli flere pålegg til UF-tilsatte om administrative oppgaver. 5

12 Fakultetsdirektør viste til at vi har en ramme på 82 årsverk i administrasjonen. Rammen har tidligere ikke blitt brukt fullt ut, og i tidligere år har ubrukte lønnsmidler til administrasjonen blitt tilbakeført til instituttene. I og med dette vedtaket fra styret om at vi skal opprette stillinger, hentes lønnsmidler til nyopprettede stillinger fra rammen på 82 årsverk. I og med at administrasjonen skal yte flere oppgaver må det også diskuteres om det er ting vi kan gjøre enklere. Det ble framsatt spørsmål om arbeidsgruppen som er nedsatt for å se på strategisk campusutvikling og som ledes av Jan Grund. Tilføyd etter møtet: Dette var meldingssak 38/2014 j) til høgskolestyret i oktober Sakspapirene ligger ikke lenger på nett, men har journalnummer 2014/389. Klipp fra dokumentet: Utkast til mandat: 1. Arbeidsgruppen gis i mandat å utarbeide forslag til framtidig faglig og operativ profil for Campus Kjeller. Anbefalt profil og satsinger må ses i sammenheng med utvikling og posisjonering av høgskolens øvrige virksomhet. 2. Samfunns- og næringslivet i regionen sitt framtidige behov for kunnskap, kompetanse og innovative løsninger tillegges vekt. Samtidig må både det nasjonale og internasjonale perspektivet tas med. 3. Potensialet som ligger i fleksible lærings- og vurderingsformer og digitale samhandlingsløsninger må med i vurderingen. 4. Dagens arealramme ligger som et utgangspunkt for forslagene, men det må kunne forutsettes en funksjonell tilrettelegging for nye, strategiske satsinger. Sammensetning: Gruppen skal sammensettes med 1-2 representanter fra hvert fakultet, 1-2 representanter fra Fellesadministrasjonen, 2 representanter fra tjenestemannsorganisasjonene, 2 representanter fra Studentparlamentet, samt representanter fra samfunns- og næringslivet i Oslo- og Akershusregionen. Gruppen ledes av professor Jan Grund. Seniorrådgiver Brita Børve i Fellesadministrasjonen er sekretær for utvalget. Gruppen arbeider på oppdrag fra høgskoledirektør og frist for arbeidet er satt til Administrasjonen vil komme tilbake til styret med resultatet av gruppens arbeid. Til slutt i møtet ble det opplyst at vi har balanse i forhold til rammen for 2014, men må vente litt før vi har endelige tall for hvert institutt. Oslo, 28. januar 2015 Kristin Nordseth Ewelyn Jordal 6

13 MØTEBOK POSTSAK SENDT Studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus fikk følgende sak tilsendt som postsak 8. oktober 2014: StuHF-sak 29/14: Godkjenning av programplan for videreutdanningen Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag (jnr 2014/07012) Innen merknadsfristens utløp ble det mottatt følgende innspill fra studieutvalgets medlemmer: Generelt til planen: Utvalget finner det veldig bra at dette studietilbudet er utarbeidet. Kap. 3 Opptakskrav: Generelt til kap. 3: Opptakskravene er uklare på flere punkter og må omformuleres: Til første prikkpunkt «avslag på søknad om autorisasjon som sykepleier fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) med krav om å gjennomføre rammeplanens emne Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, grunnleggende norskkunnskaper (minimum bestått norskkurs nivå B1) samt klinisk erfaring som helsefagarbeider eller sykepleier «: Slik dette er formulert kan det se ut som om studiet skal dekke alle disse tre områdene (rammeplanens emne, norskkunnskaper og klinisk erfaring). Slik utvalget leser programplanen dekkes imidlertid bare den første delen rammeplanens emne. Utvalget anbefaler at første prikkpunkt deles i 3 punkter, hvor 2. punkt er dokumentasjon av grunnleggende norskkunnskaper og 3. punkt er klinisk erfaring - med en presisering av minimum omfang. Til andre prikkpunkt «norsk sykepleierutdanning»: Argumentet for dette er faglig oppdatering, og det er fint. Men hva med de som har utenlandsk utdanning som er godkjent og som ønsker oppdatering? Går de under norsk sykepleierutdanning, bør det føres på som et eget punkt eller skal de ikke ha muligheten for opptak til studiet? Evt rangering eller prioritering av søkere i forhold til antall studieplasser bes fremgå i programplanen. Kap. 4 Læringsutbytte Andre kunnskapsutbytte anbefales løftet fra «har kjennskap til vitenskapsteori til «har kunnskap om vitenskapsteori» Til siste kunnskapsutbytte «" kan oppdatere sin kunnskap innen sykepleie": Fagmiljøet bes vurdere om dette heller er et ferdighetsutbytte Til første ferdighetsutbytte: «kan dokumentere, kvalitetssikre og evaluere egen sykepleieutøvelse»: Dette kan ikke testes i et teoretisk studium. Fagmiljøet anbefales å omformulere læringsutbyttet Til første læringsutbytte under Generell kompetanse: «kan formidle sentralt fagstoff, både muntlig og skriftlig»: Jf merknaden under Kap. 3 vedr norskkrav - skal dette være på norsk? Kap. 5 Studiets innhold og oppbygging Det må foretas språkvask av overskriften («Studiets» i stedet for «Studiens»)

14 Kap. 7 Arbeidskrav Til setningen «En studieoppgave som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering»: «Forbedres» bes erstattes med «omarbeides». Kap. 9 Vurderingsformer I denne programplanen, med dette formålet, finner utvalget det hensiktsmessig å skrive inn en presisering av hvilke språk eksamensbesvarelsene skal skrives på (et av de nordiske språkene norsk, svensk, dansk, alternativt engelsk?) SYFVG6100 Vitenskapsteori, forskning og fagutvikling Til første setning i innledningen: «studenten skal få innsikt i» bes erstattet med «studenten skal tilegne seg» for å tydeliggjøre studentens ansvar for egen læring. I tabell 2 som synliggjør studiepoengsfordeling (s. 5 i programplanens hoveddel) framgår det at SYFVG6100 omfatter 9 studiepoeng etikk, altså mer enn halvparten av emnet. I læringsutbyttene på side 10 er det imidlertid kun n ett læringsutbytte hvor man finner etikk: «kan beskrive viktigheten av fagkritikk og forskningsetikk». Utvalget mener dette ikke er i henhold til omfanget av studiepoeng og hadde gjerne sett et noe mer spesifikt læringsutbytte som går på kunnskap om etiske spørsmål og utfordringer gjennom hele forskningsprosessen. Mindre språkvask: o Siste kunnskapsutbytte mangler «kan gjøre rede for» o «Bokstavkarakter i skalaen A-F» bes erstattet med «Bokstavskala A-F». Dette gjelder også SYFVG6200 Studieutvalget fattet følgende vedtak: «Studieutvalget godkjenner programplanen for videreutdanningen SYFVG Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag (33 sp) med de merknader som fremkom i møtet. Engelsk tittel er The Professional and Scientific Basis of Nursing. Ingrid Narum Sigrun Berge

15 MØTEBOK Fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, onsdag 12. november 2014 kl Til stede: Ingrid Narum Prodekan (leder) Britt Andersen Inst. for atferdsvitenskap Jorunn Beck Edvardsen Studentrepresentant Hilde Haugen Inst. for radiografi og tannteknikk* Anne Reidun Dahl Inst. for helse, ernæring og ledelse Anne Sofie Falck-Ytter Tekn.-adm. representant Bjørg Fallang Inst. for fysioterapi Eva Denison Ekstern representant Fra administrasjonen: Monica Melhus Stud.adm. (referent) Anne Øverland Stud.adm. Sigrun Berge Stud.adm Lars Mesna Helliksen Stud.adm Forfall: Finn Nordtvedt Inst. for sykepleie Dorte Lybye Norenberg Inst. for ergoterapi og ortopediingeniørfag Anne-Lise Nordlie Inst. for farmasi og bioingeniørfag* *Nå institutt for naturvitenskapelige helsefag. Se for øvrig StuHF-sak 25/14 e). DAGSORDEN StuHF-sak 30/14: Meldinger a) Møtebok fra møte b) Referat fra postsak 29/14 StuHF-sak 31/14: DISKUSJONSSAK: Foreløpig behandling av instituttenes kvalitetsrapporter for studieåret StuHF-sak 32/14: DISKUSJONSSAK: Høring innføring av studieavgift for studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits StuHF-sak 30/14: Meldinger a) Møtebok fra møte : Møteboka ble godkjent b) Referat fra postsak 29/14: Referatet ble godkjent StuHF-sak 31/14: DISKUSJONSSAK: Foreløpig behandling av instituttenes kvalitetsrapporter for studieåret Kort innledning v/prodekan. Det ble i møtet foretatt en grundig gjennomgang av hver instituttrapport, indikator for indikator. Føringene til studieutvalget var å løfte blikket og trekke ut de større sakene, med ambisjon om å ende opp med en konkret «oppgaveliste» videre for institutt, fakultet og institusjon. Utkast til fakultetets rapport vil, basert på momentene som fremkom i møtet, bli forelagt studieutvalget igjen i desembermøtet. 1

16 En stor del av studieutvalgets kommentarer gjaldt generelt for fakultetet eller flere institutter/ studieprogram, selv om de i møtet fremkom under diskusjon av den enkelte instituttrapport. Disse kommentarene er i møteboka plassert under «Generelt til». Følgende momenter fremkom i møtet: Generelt til kvalitetssikringssystemet: Behov for administrativ bistand i KSS-prosessen: Erfaringene fra denne første gjennomføringen er at instituttene må få mer administrativ bistand til å gjennomføre en så omfattende jobb som ligger i KSS per i dag. Det må i forkant av neste gjennomføring utarbeides en utrulleringsplan som sikrer at alt er klart fra sentraladministrasjonens side mye tidligere i prosessen. Dette må inn i årshjul på sentralt- og fakultetsnivå. Instituttene må få seg forelagt en ferdig utarbeidet «datapakke» fra sentraladministrasjonen på et tidligere tidspunkt, og må få tilbud om noe skrivehjelp ved behov. Det ble i studieutvalgets møte gjort oppmerksom på at når hovedvekten av arbeidet med rapportene legges på instituttene, på den mest travle tiden i studieåret, så blir det svært krevende for det enkelte institutt. Det ble i den forbindelse forespurt om det kunne være mer hensiktsmessig å følge kalenderåret i stedet for studieåret. Data- og beslutningsgrunnlag: Dette er første gangs gjennomføring av nytt kvalitetssikringssystem samt første resultater av flere nasjonale/institusjonsvise studentevalueringer, og man ser foreløpig ingen trender. Man må derfor være edruelig i forhold til det fremlagte datagrunnlaget, som tidvis er tynt, og se på svarprosent, når studentene har svart etc før man vurderer om, og evt hvilke tiltak som skal iverksettes. Dette er noe vi lærer studentene, og må praktisere selv. For studieutvalget er det tidvis vanskelig å ta beslutninger i forhold til hvilke av instituttenes foreslåtte tiltak som er relevante og ikke relevante. Datagrunnlaget man er bedt om å rapportere på i år er minimumsdata. Fakultet for helsefag har i tillegg andre data, herunder rapporter på internasjonaliseringsaktiviteter, prosjekter på samarbeidsmidler (tverrprofesjonelle aktiviteter, studentinvolvering, samarbeid med praksisfeltet, kombinerte stillinger, oversikter over karakterfordelinger og strykprosenter i emner, praksisveilederes evaluering av praksisundervisning etc). Disse bør inkluderes i fakultetets rapporteringsgrunnlag ved neste års rapportering. Til neste års gjennomføring er det viktig med en stakeholder-tilnærming hvor alle involverte blir hørt, herunder bør også lærerens vurdering og praksisstedets stemme inngå i evalueringene og rapportene. Rapporteringsmalenes utforming: Er malen for instituttrapport god nok? Noen instituttrapporter er veldig selvstendige, andre bærer preg av klipp-og-lim fra de underliggende programrapportene. Bør instituttlederrapporten i større grad synliggjøre instituttleders selvstendige vurdering? Det er ikke sikkert det er hensiktsmessig å revidere malen etter kun èn gangs gjennomføring, men det bør vurderes å utvikle en veileder til malen som sikrer mer helhetlig utforming av rapportene, evt utforme en egen mal for fakultet helsefag. Det er viktig at malene ikke er lagt opp på en måte hvor man blir tvunget til 2

17 å foreslå tiltak selv om datagrunnlaget er for tynt. Malen må imidlertid heller ikke bli så bundet at instituttspesifikke ting kan forsvinne. Konkretisering av tiltak: Angitte tiltak må konkretiseres ned på «to-do»-plan. Det er på den måten man kan evaluere og se utvikling over tid. Eksempler på uklart formulerte tiltak i instituttrapportene er: Følge spesielt med på emner som evt. oppfattes som mindre nyttige eller viktige» og «Sikre finansiering». Hva betyr det å følge med/sikre? Hva gjør instituttet da? Ønske om mer informasjon: Studentenes ønske om mer og riktig informasjon knyttet til oppstart, pensum, tider etc er en gjenganger i de fleste rapportene. Informasjonsbehovet er tilsynelatende uuttømmelig. En svakhet er at spørsmålene i spørreundersøkelsene primært er rettet mot instituttet og informasjon instituttene har lagt ut på Fronter etc. Det er viktig å få frem at studentenes informasjonsbehov også omhandler det som instituttene ikke rår over, herunder eksamensinformasjon på nett, programplaner og pensum på nett, timeplansystemet etc. Det er med andre ord en del administrative tjenester som også har et informasjonsansvar som ikke blir evaluert. Disse må imidlertid også få tilbakemelding. Dette bør tas i betraktning i det videre arbeidet med KSS. Det er til en viss grad også slik at «som man spør får man svar»: Når studenten blir spurt om han/hun er fornøyd med informasjon gitt fra høgskolen, og svarer nei, kunne et naturlig oppfølgingsspørsmål være en avklaring av i hvilken grad studenten selv har innhentet/satt seg inn i informasjonen. Å legge ut lett tilgjengelig informasjon er essensielt, men å stille krav om selv å finne frem informasjonen er like viktig. Dette gjelder for så vidt ikke bare studenter, men også eksterne lærere. Det er med andre ord viktig at spørsmålene i spørreundersøkelsene ikke bare omhandler hva høgskolen (og primært instituttene) er ansvarlige for, men at også studenten selv og det øvrige administrative støtteapparatet blir ansvarliggjort. I den forbindelse bør det vurderes å gjennomføre en undersøkelse for å finne ut hvor/hvordan studentene finner sin informasjon, før evt nye tiltak settes inn. Det er utfordrende at informasjonen er så kompleks. En stor svakhet ved høgskolens nettsider i den forbindelse er den svært dårlige søkefunksjonen. Studieutvalget imøteser den kommende Min side for studenter, og utrulling av programplaner på nett. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Utarbeidelse av utrulleringsplan i forkant av neste KSS-rapportering som sikrer mer administrativ støtte til instituttene i arbeidet, herunder ferdigstillelse av samlede «datapakker» god tid i forkant og noe tilbud om skrivehjelp ved behov Inkludere flere fakultetsspesifikke data og involvere alle berørte, herunder lærerens vurdering og praksisstedets stemme, ved neste rapportering. Vurdere en veileder til malene som sikrer mer helhetlig utforming, evt vurdere en egen versjon av malen spesifikt for fakultet HF 3

18 Inkludere studentens eget ansvar og det øvrige administrative støtteapparatets ansvar ved neste evaluering som berører informasjon til studentene Gjennomføre en undersøkelse for å finne ut hvor/hvordan studentene finner sin informasjon, før evt nye tiltak settes inn Generelt til Inntakskvalitet: Overgang fra elev til student: Utvalget drøftet flere instituttrapporters forklaring av studenters tilbakemelding om «høyere arbeidsbelastning enn forventet» med at de kommer rett fra videregående skole. Det er forståelig at nivå- og arbeidsmengdeforskjellen mellom videregående skole og universitets- og høgskolenivået er merkbar, all den tid undervisningen er mindre lærerstyrt og mer basert på eget, selvstendig ansvar for læring. Intellektuell selvstendighet er imidlertid en målsetning med høyere utdanning, og ikke noe man kan avkreve av studentene i det øyeblikket de påbegynner studiet. Godt voksne studenter som ikke er vant med å studere kan for øvrig også møte denne utfordringen. Det bør derfor reflekteres over hva man vil med denne forklaringen, og vurdere om utfordringen knyttet til «hvordan få elever til å bli studenter» er noe å se videre på. Generelt til Rammekvalitet: Luft/lys/temperatur, gruppe- og undervisningsrom: Utvalget ønsker spesielt å løfte de gjentakende utfordringene knyttet til de fysiske forholdene for studentene: Luftkvalitet og temperatur og lysforhold er felles faktorer som går igjen i samtlige instituttrapporter, og har vært et vedvarende problem over flere år. Det samme gjelder mangel på egnede gruppe- og undervisningsrom. Disse problemstillingene har vært varslet gjentakende over flere år. Fakultetet må nå gå fra å varsle til ytterligere å løfte problemstillingen. Det må konkretiseres hvilke bygg det gjelder, og utformes egen bestilling til drift. WebUntis: Problemer knyttet til WebUntis nevnes kun av institutt SP, noe som er overraskende all den tid det gjelder alle instituttene. WebUntis har reelt vært et stort problem, og er ikke egnet for studieprogrammer som har behov for fleksible løsninger. Begrepet «timeplan» for noe som kun er et rombookingsystem blir også feil, og har generert mye forvirring og unødig støy. Timeplan-begrepet er i skoleverket knyttet til hva i faget du har for den aktuelle dagen, hvilke forelesning etc. Hvor undervisningen skal foregå, er rombooking. Begrepsbruk er dermed viktig å tydeliggjøre. Siden Untis bare er et rombookingssystem betyr det at lærerne må operere med timeplaner på Fronter i tillegg, som igjen skaper ekstraarbeid, fare for dobbeltbooking etc. I tillegg ser det ut til at det skaper en «oppgaveglidning» fra administrasjon til fag. Overbooking vs frafall: Utfordringen knyttet til manglende størrelse på undervisnings- og grupperom kan delvis knyttes til høgskolens overbookingsstrategi. Ved semesterstart første studieår er rommene så fulle at studenter signaliserer at de føler seg krenket, og kan 4

19 dessverre tolkes som et signal til studentene om at de ikke er ønsket på høgskolen/at det ikke spiller noen rolle om de slutter. Dette bør altså også ses opp mot frafallsproblematikk, også i lys av nylig rapport om studenters psykisk helse. Utfordringen blir ikke mindre viktig når fakultetet nå satser på økt grad av felles undervisning på tvers av studieprogrammer. Lærertetthet er for øvrig også en rammekvalitet. Dersom man velger å overbooke må man ha økte lærerressurser. I realiteten er det vanskelig å forutse konsekvensene av den enkelte overbooking, da det er så store variasjoner fra år, og mange faktorer henger sammen. Studieutvalget har forståelse for at beregning av overbooking er krevende, men ønsker allikevel å utfordre høgskolen på å finne et system som bedre sikrer forholdet mellom overbooking, venteliste, rom, lærekrefter etc. Studentrepresentanten informerte om at mange studenter reserverer grupperom mange måneder i forkant «for sikkerhets skyld», og deretter ikke bruker dem. Et nytt reservasjonssystem for grupperom (først til mølla?) bør derfor vurderes. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Fakultetet må konkretisere hvilke bygg som har problemer i forhold til luft, lys, temperatur, egnede undervisnings-/grupperom etc, og utforme egen bestilling til driftsseksjonen. Problemene knyttet til WebUntis må fortsatt løftes til sentraladministrasjonen. En begrepsavklaring på forskjellen mellom timeplan og rombooking må gjennomføres for hele høgskolen. Høgskolen anbefales å vurdere et nytt system som ivaretar rombooking og timeplan i ett og samme system Høgskolen utfordres på å finne et system som bedre sikrer forholdet mellom overbooking, venteliste, rom, lærekrefter etc. Høgskolen anbefales å vurdere et nytt reservasjonssystem for grupperom (først til mølla?). Generelt til Programkvalitet: Begrensende fokus: En stor svakhet med dagens KSS er at systemet i hovedsak fokuserer på hva som kan gjøres for studenten i klasserommet. Hvordan instituttets forskningsaktivitet og internasjonaliseringsaktivitet støtter opp om undervisning osv er ikke synliggjort. Det blir dermed spinkelt grunnlag for videre utforming av tiltak. Skal man bygge en kvalitetskultur, må den bygge på alle som har en medvirkende rolle til høgskolens kjerneoppgaver. Kompetanseheving: Flere av instituttene har som planlagt tiltak å drøfte i programmøter hvordan læringsutbytter bedre kan benyttes på en pedagogisk måte i undervisningsopplegget og hvordan gi konstruktive tilbakemeldinger på studenters skriftlige oppgaver. Dette er svære gode tiltak som studieutvalget anbefaler å løfte på fakultetsnivå, i form av å utvikle tilbud om 5

20 fagdidaktisk skolering vedrørende planlegging og drifting av emner kompetansehevende tiltak med fokus på veiledning I høgskolen har man hatt en stab med mye pedagogisk kompetanse. Nå rekrutteres ansatte med doktorgrad, men med kun et lite pedagogisk kurs-tilbud. Generelt bør HiOA fremover vurdere å vektlegge pedagogisk kompetanse sterkere ved tilsettinger for å få styrke kvaliteten i undervisningen. Kanskje er det slik i dag at man vurderer FoU for sterkt på bekostning av det pedagogiske? Fagutvalg: Noen utdanninger har egne fagutvalg, der studentene er representert og hvor man hever blikket og ser på sammenheng mellom emner etc. Utvalget ber fakultetsadministrasjonen utarbeide en oversikt over om/i hvilke former dette finnes for dagens gradsutdanninger på fakultetet. Svake evalueringer på fellesemner: Utfordringer knyttet til gjennomføring av fellesemner på fakultetet må løftes og jobbes med: Fellesemner på bachelornivå: Fellesemnene Helseprofesjonens grunnlag (HPG) og International Public Health (IPH) på bachelornivå får gjennomgående tilbakemelding om opplevd mindre relevans. Det samme gjelder fellesdel av anatomi- og fysiologiundervisning på bachelornivå. Gjennomføring av fellesemner blir ofte begrunnet gjennom effektiviseringshensyn (økonomiske og faglige). Det kan imidlertid fort gå på bekostning av det profesjonsnære og praksisnære for den enkelte student. Samhandlingsreformen brukes også ofte som en sidebegrunnelse for fellesundervisning. Her er det imidlertid ikke store fellesforelesninger som er løsningen, den ligger primært i samarbeid ute i feltet, gruppearbeid med felles problemstillinger etc. For profesjonsspesifikke bachelorstudier bør man derfor i større grad ha fellesundervisning som del av siste studieår, når det profesjonsspesifikke er kommet inn under huden på studentene, ikke innledningsvis i studiet slik det gjøres i dag. Anatomi er et godt eksempel på et basisfag som de fleste bachelorstudiene har. Høgskolen bruker imidlertid ofte innleide folk og har undervisning på kveldstid. Dette er sårbart. Det bør vurderes om man kan samle ressursene på annen måte enn bare gjennom store fellesforelesninger, f.eks. gjennom innkjøp av flere anatomiske preparater på høgskolen, noe som vil kunne gi større rom for grupper. I tillegg bør det vurderes større grad av egne, faste lærekrefter på området for å sikre kontinuitet for studentene. Fellesemner på masternivå: Masterstudiet i biomedisin ser heller ikke ut til å bli godt evaluert i forhold til felles vitenskapsteori og metode. Dette fremkommer parallelt med at institutt SP innfører felles vitenskapsteori og metode (10 sp) for alle sine master- og videreutdanninger. Også her ligger tilsynelatende utfordringen bl.a. i mangelen på de gode, fagrelevante eksemplene i undervisningen. Studieutvalget diskuterte verdien av felles gjennomføring av vit.met. Før 6

21 eventuelle nye tiltak foreslåes på grunnlag av årets rapportering bør man foreta en kostnadsberegning og analyse av kostnader og konsekvenser for gammel og ny modell. I tillegg til økonomiske konsekvenser må også felles lærekrefter og muligheter for økt fleksibilitet inngå som momenter. Også høgskolens strategi på vei til universitet ble nevnt, kanskje er det ikke nødvendig å tenke så fagspesifikt på vit.met.? Det ble ikke avklart i møtet om dette er et moment studieutvalget ønsker å løfte videre spesielt. Generelt for både bachelor- og masternivå: Studieutvalget anbefaler instituttene og fakultetet i fellesskap å finne løsninger på gjennomføring av fellesdeler, slik at studentene finner emnet relevant i forhold til sitt studium og ikke bare opplever seg «slengt innpå» noen andres undervisning. Kan man f.eks. i større grad digitalisere de felles forelesningene, og fylle den profesjons/fagspesifikke relevansen i resten av emnegjennomføringen? Skal man gjøre noe tverrprofesjonelt på bachelorstudiene så bør det i hovedsak være i praksisfeltet og i siste del av studiet. Økonomiske hensyn kan uansett ikke overstyre pedagogiske og didaktiske hensyn, og gjennomføring av fellesemner må ses i sammenheng med frafall, trivsel og opplevd relevans på ene siden og muligheter for felles lærekrefter og økt fleksibilitet på andre siden. IPH har vært en gjenganger i så mange år nå, at det er på tide å gjøre noe konkret. Dette emnet kan ikke «henge» lenger. Studieutvalget anbefaler fakultetet å spesielt prioritere dette. Rapportering på bruk av karakterskala, strykprosent etc for de respektive utdanninger: Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag gir i sin rapport en oversikt over karakterbruk og strykprosent for sine utdanninger. Til neste års rapportering anbefaler studieutvalget at dette inngår som fast rapporteringsmoment for alle fakultetets utdanninger, jf nylig avholdt karakterkonferanse i regi av UHR, hvor det ble presentert en karaktergjennomgang for helse og sosialfagene som synliggjør at utdanningsstedene bruker skalaen forskjellig, at karakteren E (liten grad av selvstendighet) ikke er en egnet beståttkarakter for utdanninger underlagt skikkethetsvurdering etc. Tilgang til praksisplasser: Praksisavdelingen til fysioterapiutdanningen må i dag bruke mer interne krefter enn ønskelig. Utfordringen ligger i å få tilgang til praksisplasser ute, særlig i kommunehelsetjenesten. En del er også privatpraktiserende fysioterapeuter, som ikke ser mulighet til å bruke tid på studenter i praksis. Samme problemstillingen gjelder for tannteknikk-utdanningen og ortopediingeniørfag. Det ble i utvalget nevnt muligheter for å betale timelærerpris til privatpraktiserende for mottak av studenter til praksis, evt andre former for økonomiske insentiver. Dette er noe det jobbes med nasjonalt. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Fakultetet anmodes å utvikle tilbud om o fagdidaktisk skolering vedrørende planlegging og drifting av emner o kompetansehevende tiltak med fokus på veiledning Høgskolen anbefales å vurdere en sterkere vektlegging av pedagogisk kompetanse ved tilsettinger 7

22 Utvalget ber fakultetsadministrasjonen utarbeide en oversikt over om/i hvilke former fagutvalg e.l. eksisterer for dagens gradsutdanninger på fakultetet Studieutvalget anmoder fakultetet å finne gode løsninger på gjennomføring av fellesemner. Studieutvalget anbefaler i den forbindelse fakultetet å spesielt prioritere emnet IPH. Det bør vurderes å gå til innkjøp av flere anatomiske preparater på fakultetet Utvalget anmoder om at bruk av karakterskala, strykprosent etc inngår i neste års rapportering. Generelt til Læringskvalitet: Forventet timeantall for studenters egen studieaktivitet: Studier kommer ut med svært forskjellig timeantall egen studieaktivitet. Dette tallet må imidlertid ses i sammenheng med samlet belastning for emnet i forhold til normen på 40 timer i uka for en fulltids student. Da den øvrige studiebelastningen ikke er tallfestet er det vanskelig å danne seg en formening om når man må sette inn tiltak på dette. Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag gir i sin rapport en sammenlikning av resultater fra NOKUTs studiebarometer for utvalgte tilsvarende utdanninger ved andre institusjoner. Dette er nyttig, og utvalget ber om at slike tabeller utformes for instituttene i forkant av neste års rapportering. Fremlegg for medstudenter/ muntlig høring på avsluttende oppgave: Mange studier har valgt å kutte presentasjon/muntlig høring på bachelor- og masteroppgaver, og begrunner det med dårlig økonomi. Studieutvalget er delt i synet på bruk av muntlig høring i en slik sammenheng. Det ble argument for verdien av å tilrettelegge for at studentene får presentere oppgaven, da det gir stor læringseffekt selv om det er dyrt. Det ble også understreket nødvendigheten av å sjekke hva den individuelle studenten egentlig kan/har bidratt med, særlig ved master/bacheloroppgave i gruppe, og at muntlig høring er en god måte å kvalitetssikre dette på. Institutt AV har imidlertid prøvd, og kuttet ut muntlig høring, da de opplevde at det ga dårlig resultat. Instituttet er også skeptisk til den manglende klageretten for studenten, og mener ivaretakelse av studentens rettssikkerhet veier tyngst. Det ble ikke avklart i møtet om dette er et moment studieutvalget ønsker å løfte videre. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Utvalget ber om at oversikter som sammenlikner resultater fra NOKUTs studiebarometer for tilsvarende utdanninger ved andre institusjoner, slik institutt EO har gjort, utformes for instituttene i forkant av neste års rapportering. 8

23 INSTITUTTVISE KOMMENTARER: INSTITUTT FOR ATFERDSVITENSKAP Generelt til instituttrapporten: Rapporten oppleves som noe vanskelig å lese da den hopper litt fra studium til studium, dette gjør det tidvis vanskelig å få ut essensen. Jf merknad ovenfor under Generelt for fakultetet vedr ønske om mer helhetlig utforming av rapportene. Til Oppsummering av emneevalueringene: Belønningssystemer for å være aktiv angis her som et tiltak som ikke er iverksatt. Det er imidlertid interessant at dette nevnes, for det er viktig å finne motivatorer for deltakelse i evaluering. Det er fint at instituttet har synliggjort hvordan de bruker ph.d-stipendiater, masterstudenter og kombinerte stillinger i tillegg til førstestillinger. Til Inntakskvalitet: Frem til bachelor i læringspsykologi ble opprettet var institutt AV helt uvant med en studentmasse på 19 år, da vernepleiestudentene, og særlig deltidsstudiet, har et høyere alderssnitt. Se generell merknad til Inntakskvalitet vedr studentenes opplevelse av høyere arbeidsbelastning enn forventet. Utvalget finner det fint å lese at det anses som god inntakskvalitet på studentene på AV. Det er i den forbindelse interessant å sammenligne begrunnelsene fra institutt HEL: Er det virkelig sammenheng mellom karakterer og lav inntakskvalitet og evne til overgang mellom videregående skole og høyere utdanning? Bra at de angitte tiltakene under «Annet» er konkrete. Tiltakene støttes. Til Rammekvalitet: Se generell merknad til rammekvalitet. Til Programkvalitet: Utvalget synes tiltaket som omhandler en drøfting i programmøter for hvordan læringsutbytter bedre kan benyttes på en pedagogisk måte i undervisningsopplegget er strålende. Se Generelt til Programkvalitet. Utvalget finner instituttets praktisering av fagutvalg spennende, hvor studentene også deltar og hvor man hever blikket og ser på sammenheng mellom emner etc. Under Læringskvalitet angir imidlertid instituttet som tiltak å «vurdere om det kan være hensiktsmessig å etablere et læringsutvalg etter modell fra SAM». Studieutvalget lurer i den sammenheng på hva som er forskjellen på de to typene utvalg? Et av instituttets tiltak er å «følge spesielt med på emner som evt. oppfattes som mindre nyttige eller viktige». Instituttet anbefales å konkretisere dette tiltaket. 9

24 Til Læringskvalitet: Instituttets tiltak knyttet til kompetanseheving er særskilt interessant, se under Generelt til Programkvalitet. Institutt AV har fått en del samarbeidsmidler. Det hadde vært ønskelig med rapportering på hva har man fått ut av det? Til Samfunnsrelevans: Ingen studier ved instituttet gjennomført kandidat- og arbeidslivsundersøkelse våren Tre planlagte hovedtiltak innenfor og utenfor nåværende budsjettramme: De angitte tiltakene er viktige, og støttes av studieutvalget. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Ingen øvrige forslag til tiltak INSTITUTT FOR ERGOTERAPI OG ORTOPEDIINGENIØRFAG Generelt til instituttrapporten: Instituttrapporten er svært fyldig, men ryddig å lese. Til Oppsummering av emneevalueringene: Studieutvalget registrerer særskilt tilbakemeldingene vedr gjennomføring av fellesemner, jf Generelt til programkvalitet ovenfor. Til Inntakskvalitet: Utvalget registrerer at instituttet mister mange studenter første året. Frafallet bør ses i sammenheng med frafall, trivsel og opplevd relevans. Til Læringskvalitet: Studieutvalget registrerer at instituttrapporten holder de forskjellige undersøkelsene opp mot hverandre. Dette er nyttig. Tre planlagte hovedtiltak innenfor og utenfor nåværende budsjettramme: De angitte tiltakene er viktige, og støttes av studieutvalget. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Ingen øvrige forslag til tiltak 10

25 INSTITUTT FOR HELSE, ERNÆRING OG LEDELSE Til Oppsummering av emneevalueringene: Se Generelt til emneevalueringer vedrørende ønske om mer informasjon. Til Rammekvalitet: Utfordringer knyttet til rom har for institutt HEL medført flytting av noe undervisning til Romerikskirken. Selv om lokalene i seg selv beskrives som tilfredsstillende, støtter studieutvalget instituttets vurdering av løsningen som uheldig. Utvalget understreker også at øvingsposten på Kjeller må ha samme standard som øvingsposten i Pilestredet. Tre planlagte hovedtiltak innenfor og utenfor nåværende budsjettramme: De angitte tiltakene støttes av studieutvalget. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Studieutvalget anbefaler instituttet å ytterligere forfølge/undersøke utfordringene knyttet til arbeidslivsrelevans for studieområdet Samfunnsernæring INSTITUTT FOR FYSIOTERAPI Til Oppsummering av emneevalueringene: Studieutvalget er overrasket over forskjellen i resultat mellom mensendieck og fysioterapiutdanningen. Det bemerkes spesielt at inntakskvaliteten er høyere på fysioterapi, allikevel kommen mensendieck bedre ut på alt annet. Utvalget anbefaler at instituttet ser nærmere på dette. Til Programkvalitet: Utvalget er noe usikre på betydningen av «kalibrering av sensorkorps», men ble i møtet informert om at studentene har klaget på gjennomføringen av praktisk og muntlig eksamen, hvor de mener å oppleve tilfeldig sensorering. Dette er særlig problematisk på eksamensformer hvor studenten ikke har klagerett på karakter. Utvalget anbefaler at instituttet i den sammenheng kvalitetssikrer at vurderingskriteriene er gode nok. Tre planlagte hovedtiltak innenfor og utenfor nåværende budsjettramme: De angitte tiltakene støttes av studieutvalget. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Studieutvalget anbefaler instituttet å kvalitetssikre at vurderingskriteriene er gode nok på de eksamensgjennomføringene hvor man opplever mye klager fra studentene. Studieutvalget anbefaler instituttet å rette et særskilt blikk på forskjellene i evalueringen mellom de 2 studieretningene. 11

26 INSTITUTT FOR NATURVITENSKAPELIGE HELSEFAG Generelt til instituttrapporten: Rapporten er veldig lang og ikke så godt strukturert. Jf merknad ovenfor under Generelt for fakultetet vedr ønske om mer helhetlig utforming av rapportene. Til inntakskvalitet: Studieutvalget merker seg instituttets ønske om senere søknadsfrist enn 1. mars for masterstudier. Til rammekvalitet: Også her gis det tilbakemelding på støy etc. En SPSS-datalab hadde vært fint for hele fakultetet, ikke bare et institutt. Til samfunnsrelevans: Utvalget har registrert at masterstudiet i biomedisin er veldig «hands on» når det gjelder å følge med på hva som rører seg, og etablere nye, relevante emner inn i studiet. De er imidlertid også gode på å legge ned emner som ikke er relevante. Dette er forbilledlig. Tre planlagte hovedtiltak innenfor og utenfor nåværende budsjettramme: De angitte tiltakene støttes av studieutvalget. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Ingen øvrige forslag til tiltak INSTITUTT FOR SYKEPLEIE Generelt til instituttrapporten: Instituttrapporten fremstår tidvis som ufullstendig. Den korte henvisningen til den enkelte programrapport som gjøres flere steder uten selvstendig tekst er for tynt. Instituttrapportens tekst er for knapp og «ullen», det er vanskelig å se sammenhengen mellom instituttrapportens tiltak og det programrapportene har foreslått. Til Oppsummering av emneevalueringene: «Kriterier for vurdering» angis som forbedringsområde. Saksbehandler bes innhente en avklaring fra instituttet på hva som ligger i dette, som kan brukes inn i fakultetsrapporten. Studieutvalget finner det betenkelig at det er så ulik score på de to sykepleierutdanningene på hhv Kjeller og i Pilestredet. Fakultetsrapporten må være ekstra grundig vedrørende dette. 12

27 Sykepleiestudiet i Pilestredet kommer særlig dårlig ut på spørsmålet «ville du valgt samme studiested en gang til». Dette må instituttet ta tak i. Prodekan informerte om at det er innvilget kr ,- til eget prosjekt for å se på dette. Utvalget registrerer at de eksterne foreleserne får god score og de interne lærerne kommer dårligere ut i forhold til studentenes vurdering. Dette er uheldig. Utvalget henviser i den sammenheng til angitt tiltak for hele fakultetet (kompetanseheving: fagdidaktisk skolering vedrørende planlegging og drifting av emner/ kompetansehevende tiltak med fokus på veiledning). Til rammekvalitet: Utvalget registrerer utfordringene knyttet til WebUntis, se under Generelt til rammekvalitet. Basert på studentundersøkelsen bør instituttet se på sammenhenger mellom læringsutbytter, arbeidsformer og evalueringsformer for bachelorstudiet i sykepleie. Til læringskvalitet: Utvalget uttrykker sin bekymring når man ser på hovedfunn under læringskvalitet, særlig hva gjelder helheten i bachelorprogrammet i sykepleie. Tre planlagte hovedtiltak innenfor og utenfor nåværende budsjettramme: De angitte tiltakene støttes av studieutvalget. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Studieutvalget understreker nødvendigheten av å se på helheten til bachelorprogrammet i sykepleie, og finner det risikofylt hvis man planlegger/evaluerer enkeltdeler av studiet og ikke ser studiet i sammenheng. Utvalget støtter At det igangsettes et prosjekt med henblikk på å utvikle kvalitet i sykepleierutdanningen. Utvalget ønsker i neste møte (10. desember) å starte med institutt SP og se nærmere på programrapportenes innspill. 13

28 StuHF-sak 32/14: DISKUSJONSSAK: Høring innføring av studieavgift for studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits Det ble innledningsvis informert om følgende: Fakultetets fortolkning av den tilsendte høringen er at det er studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits som tar hele gradsstudier i Norge som må betale ved innføring av studieavgift. Utvekslingsstudenter som høgskolen utformer utvekslingsavtaler på for deler av program (inntil 1 år), samt kvotestudenter, må ikke betale. Fakultetet avventer endelig bekreftelse på dette fra høgskolens jurist Sissel Solbakken. Det ble også informert om at ordningen vil gjelde nye studenter fra høsten 2015, og at studenter som allerede er i et studieløp vil slippe krav om studieavgift. Utvalget synes dette er en vanskelig sak å gi en uttalelse på. Høringsnotatet fra departementet er lite informativt, sier lite om situasjonen i dag og gir ingen prognoser for hvordan situasjonen vil bli for den enkelte utdanningsinstitusjon ved innføring av skolepenger. Utvalget er derfor ikke bekvem med å gi noen råd i denne saken da beslutningsgrunnlaget er for dårlig beskrevet fra departementets side. Utvalget diskuterte imidlertid saken, og det fremkom synspunkter både for og imot innføring av en slik avgift. Følgende synspunkter kom frem i møtet: Dette er en sak med flere sider; det har en overordnet politisk/verdimessig side i tillegg til en praktisk side som omhandler rekruttering, budsjett og økonomi for høgskolen. En viktig verdi i det norske samfunnet er at utdanning er gratis. Innføring av studieavgift kan argumenteres som et brudd med gratisprinsippet, og som usolidarisk og usosialt overfor resten av verden. Det er vanskelig for utvalget å ta stilling til noe som kan få økonomiske konsekvenser. Norge er et høykostland hvor det er dyrt å leve og bo i utgangspunktet. Det er sannsynligvis ikke så mange som kommer til Norge for å studere. Dersom vi legger skolepenger på i tillegg blir det enda færre, og det vil være de rikeste. Innføring av studieavgift kan dermed anses som å bidra til utdanning for de allerede rike. Hvis det skal innføres skolepenger, er det viktigste at kvotestudenter og samarbeidsavtaler ikke blir berørt. Institutt AV har studenter som vil kunne bli berørt både på master- og ph.d.-nivå. Disse studiene har et internasjonalt fokus. Høgskolen har som strategi å være internasjonalt ledende. Dersom vi nå sjalter ut søkere fra utenfor EØS som gradsstudenter så ville det være synd. Fakultet for helsefag ved HiOA er nok ikke representativt som utdanningsinstitusjon som vil oppleve potensielt stort tap av rekrutteringsmasse/tap i økonomi, da det er få studenter fra denne målgruppen i dag. Det er forståelig at problemstillingen er mer krevende for studiesteder som opplever stor søkermasse fra utlandet på enkelte av sine studier (f.eks NTNU som har mange studenter fra Kina). 14

29 MØTEBOK Fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, onsdag 10. desember 2014 kl Til stede: Britt Andersen (ledet møtet) Hilde Haugen Anne Sofie Falck-Ytter Bjørg Fallang Dorte Lybye Norenberg Jan Inge Herseth Eva Denison Jorunn Beck Edvardsen Inst. for atferdsvitenskap Inst. for radiografi og tannteknikk* Tekn.-adm. representant Inst. for fysioterapi Inst. for ergoterapi og ortopediingeniørfag Inst. for farmasi og bioingeniørfag* Ekstern representant Studentrepresentant Fra administrasjonen: Monica Melhus Stud.adm. (referent) Sigrun Berge Stud.adm Lars Mesna Helliksen Stud.adm Inger Langeggen Stud.adm Forfall: Ingrid Narum Prodekan Finn Nordtvedt Inst. for sykepleie Anne Reidun Dahl Inst. for helse, ernæring og ledelse *Nå institutt for naturvitenskapelige helsefag. Se for øvrig StuHF-sak 25/14 e). DAGSORDEN Sak 37/14 og sak 38/14 ble behandlet før sak 36/14. StuHF-sak 33/14: Meldinger a) Møtebok fra møte StuHF-sak 34/14: Orienteringssaker a) Fremdrift UHR-prosjektgruppe: Kvalitet i praksisstudiene. Orientering v/ Ingrid Narum b) Fastsetting av plan for ekstern evaluering av studier ved HiOA. Orientering v/ingrid Narum c) Fagdidaktisk kurs. Orientering v/ingrid Narum StuHF-sak 35/14: VEDTAKSSAK: Kvalitetsrapport for fakultet HF studieåret NB Fortsettelse av StuHF-sak 31/14 fra møtet StuHF-sak 36/14: VEDTAKSSAK: Anbefaling om godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i helse og empowerment, 120 sp StuHF-sak 37/14: VEDTAKSSAK: Anbefaling om godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling, 120 sp StuHF-sak 38/14: VEDTAKSSAK: Anbefaling om godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i psykisk helsearbeid, 120 sp Evt. 1

30 StuHF-sak 33/14: Meldinger a) Møtebok fra møte : Møteboka ble godkjent. StuHF-sak 34/14: Orienteringssaker a) Fremdrift UHR-prosjektgruppe: Kvalitet i praksisstudiene. Orientering v/ Ingrid Narum. UTGIKK settes opp på neste møte b) Fastsetting av plan for ekstern evaluering av studier ved HiOA Monica Melhus orienterte. Studieutvalget HiOA ga i møte sin tilslutning til utarbeidelse av en tidsplan for ekstern evaluering av alle gradsstudier ved høgskolen, som en del av høgskolens kvalitetssikringssystem. Evalueringene vil gjennomføres i en periodisk evalueringssyklus på seks år. Evalueringene vil måtte gjøres mindre omfattende enn de relativt omfattende og ressurskrevende eksterne evalueringene HiOA gjennomfører i dag. Fakultetene vil bli gitt anledning til å gi innspill til justeringer. c) Fagdidaktisk kurs. Orientering v/ingrid Narum. UTGIKK settes opp på neste møte StuHF-sak 35/14: VEDTAKSSAK: Kvalitetsrapport for fakultet HF studieåret NB Fortsettelse av StuHF-sak 31/14 fra møtet Studieutvalget hadde i forrige møte ( ) flere merknader til instituttrapporten fra institutt for sykepleie (SP), herunder at rapporten fremsto som noe ufullstendig og at det var vanskelig å se sammenhengen mellom instituttrapportens tiltak og det programrapportene har foreslått. På grunnlag av dette leverte instituttet en bearbeidet instituttrapport i tråd med studieutvalgets merknader. Utvalget startet med en gjennomgang av den bearbeidede rapporten. Følgende momenter fremkom til institutt SPs rapport: INSTITUTT FOR SYKEPLEIE Generelt til instituttrapporten: Utvalget ser stor forbedring fra forrige rapport. Til Oppsummering av emneevalueringene: Sett i lys av hvilken tyngde studiet har, fremstår beskrivelsen av hva bachelorstudentene i sykepleie trekker frem som forbedringsområder som noe tynn, selv om malen anmoder om stikkord. Til Inntakskvalitet: Instituttrapporten angir et ønske om å vurdere C-kravet for opptak til master, med følgende begrunnelse: «særlig der det gjøres realkompetansevurderinger ifm opptak; vi ønsker ikke å miste gode kandidater med relevant klinisk erfaring med stort potensiale for å gjennomføre et masterstudium, som ekskluderes pga en «stram» praktisering av et C-krav.» Utvalget stilte spørsmål om hva en «stram praktisering av C-krav» i realiteten betyr. Representant fra studieadministrasjonen ga følgende eksempel på hva det kan være: En søker 2

31 kan den gang han/hun gjennomførte sitt grunnstudium, ha fått èn svak karakter på èn eksamen, som medførte at søker akkurat ikke oppnådde et karaktersnitt tilsvarende C. Hvis søker ved daværende tidspunkt for gjennomføring av grunnstudiet ikke kjente til eller var bevisst et senere potensielt C-krav for opptak til master, har han/hun ikke tatt seg bryet med å forbedre den dårlige karakteren. En slik søker vil ved dagens praktisering av C-kravet ikke være kvalifisert for opptak til masterstudier ved høgskolen, med mindre søker har annen relevant tilleggsutdanning med god karakter som kan regnes inn i karaktergrunnlaget. For søkere med eldre utdanning vil det heller ikke være mulig å forbedre karakter i etterkant. Spørsmålet er om høgskolen taper på å miste denne typen søkere, som i realiteten vil kunne anses som studiemessig sterke nok til å gjennomføre et masterstudium, men som ligger rett under c- kravet, ikke visste om det og derfor ikke forbedret karakter. Utvalget syntes dette var et viktig eksempel å få frem. Til Programkvalitet: Sett i lys av de hovedfunn instituttet selv angir under Programkvalitet for bachelorutdanningen, savner studieutvalget et tiltak som omhandler eksamenenes forankring i læringsutbyttebeskrivelsene. Til tre planlagte hovedtiltak innenfor og utenfor nåværende budsjettramme: Et forslag til hovedtiltak skissert i instituttrapporten er et eksternt finansiert prosjekt, som blant annet skal «ha et blikk på studenters og UF personale sine forventinger til det å utdanne sykepleiere». Utvalget savner i den forbindelse avtakers blikk for blant annet å få tilbakemelding på relevans, og anbefaler instituttet å innarbeide dette i det skisserte prosjektet. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Utvalget anbefaler instituttet å innarbeide et tiltak knyttet til Programkvalitet som omhandler eksamenenes forankring i læringsutbyttebeskrivelsene Utover dette tas rapporten til etterretning. KVALITETSRAPPORT FOR FAKULTET HF STUDIEÅRET Følgende momenter fremkom til fakultetsrapporten: Generelt til fakultetsrapporten: Utkastet fremstår som et grundig gjennomarbeidet dokument, og reflekterer godt de momenter som fremkom i forrige møte. Det bør foretas en språkvask av dokumentet for å korrigere forkortelser osv. Språklige feil/korrigeringer til dokumentet ble imidlertid ikke tatt i møtet, men er ønskelig å få tilsendt snarest på epost til lars.helliksen@hioa.no. Til kap 1 Oppsummering av emneevalueringene: Til. 1.1 Andel innleverte emneevalueringsrapporter: Det må tydeliggjøres om den angitte prosenten innleverte emneevalueringsrapporter er i forhold til samtlige emner tilhørende de berørte programmene, eller om det er i forhold til de emner som ble gjennomført det aktuelle studieåret. Flere studieprogrammer har for eksempel valgemner som ikke blir tilbudt hvert år. Til 1.5.Hvilke hovedområder trekker studentene frem som forbedringsområder: 3

32 o o Det bør sjekkes om studentenes tilbakemelding på uklar HPG-undervisning (Helseprofesjonenes grunnlag) er tydeliggjort godt nok i de foreslåtte tiltak som fremgår i fakultetsrapporten. Det bør vurderes om tekst av typen «ønsker at powerpoints gjøres tilgjengelig i forkant av forelesning» er på et detaljeringsnivå utover hva som er hensiktsmessig i fakultetsrapporten Til 1.6. Hvilke tilbakemeldinger fra studentene har instituttene valgt ikke å ta til følge: Det henvises i rapporten til «overordnende føringer» vedrørende fellesundervisning. Det bør spesifiseres hvem «overordnet» er i dette tilfellet (fakultet, høgskolen, KD etc). Til kap 2 Inntakskvalitet: Studieutvalget drøftet problemstillinger knyttet til inntakskvalitet på masterstudier. Utvalget sammenliknet opptak til masterprogrammene med opptak til de større videreutdanningene. Til videreutdanningene er det nesten ikke frafall av studenter frem til oppstart, mens masterprogrammene opplever stort frafall. Fra søknadstidspunkt frem til studenten møter på masterstudier så skjer det noe, men vi vet ikke så mye om hva. Det ble i møtet nevnt at det er skjedd en fremmedgjøring av opptaket det går lang tid fra man søker til man får studieplass, søkerne har mange spørsmål, men synes det er vanskelig å vite hvor de skal rette dem etc. Den tidlige søknadsfristen 1. mars, tidligere enn ved flere utdanningsinstitusjoner HiOA konkurrerer med, ble nevnt som en mulig årsak til nedgang i antall søkere. Inntakskvalitet på masterstudiene kommenteres i det forelagte utkast til fakultetsrapport, men uten forslag til tiltak. Utvalget foreslår at følgende tiltak legges til i fakultetsrapporten: o Vurdere endring av søknadsfrist for masterstudiet fra 1. mars til 15. april o Gjennomføre en undersøkelse knyttet til frafall på masterprogram Til kap 3 Rammekvalitet: Utvalget bemerker at det er viktig og riktig at rammekvalitet har fått stor plass i fakultetsrapporten. De viktige momentene som har kommet frem så langt er godt ivaretatt i rapporten. Til kap 4 Programkvalitet: Tredje avsnitt i kap Studieutvalgets generelle merknader ble justert til «Generelt bør HiOA fremover vurdere å vektlegge pedagogisk kompetanse sterkere ved tilsettinger for å styrke kvaliteten i undervisningen.» Studieutvalget drøftet i forrige møte utfordringer knyttet til fellesemner på masternivå, hvor det ikke ble avklart om utvalget ønsket å løfte problemstillingen videre. Det ble i møtet enighet om ikke å foreslå noen tiltak på dette nå, men ha et kontinuerlig blikk på gjennomføringen av fellesemner og se på trender ved neste gangs rapportering. Drøftingen medførte generelle betraktninger knyttet til «hvor fort skal man hoppe» og initiere tiltak basert på resultater som fremkommer i KSS-rapporteringen. Nødvendigheten av å se ting over tid ble understreket. Samtidig ble det påpekt at engasjementet til studentene kan dale når de opplever at sine evalueringer ikke medfører noen tiltak. Det er viktig at studentene erfarer konsekvenser, og høgskolen må passe på hva oppfølging/manglende oppfølging kan medføre. Hvilke konsekvenser har for eksempel resultatene av de ulike evalueringene i forhold til rekruttering til høgskolens studier? 4

33 HFs lave score på spørsmålet «har alle eksamensformene gitt deg god anledning til å vise hva du har lært på studieprogrammet» ble diskutert, sammen med studentenes opplevelse (på enkelte studier) av urettferdighet ved karakterfastsetting. At læringsutbyttene tas helt ned i eksamensoppgaveteksten burde være en selvfølge, men varierer åpenbart. Sammenhengen mellom læringsutbytter, undervisningsformer, pensum og eksamen må vektlegges sterkere. Det ble bl.a. diskutert muligheten for forskjell på sensors spørsmålsstillinger ved muntlig høring. Bruken av Blooms taksonomi er sannsynligvis varierende. Generelt bør det jobbes mer med kalibrering av sensorer ikke bare når det gjelder vurderingskriterier, men også vedrørende spørsmålsformuleringene. Utvalget ønsket ikke å initiere noen konkrete tiltak på problemstillingen i denne rapporteringsrunden, men anmoder instituttene/programmene som har lave score på dette å ha et særskilt blikk på dette fremover. Til kap 5 Læringskvalitet: Studieutvalget drøftet i forrige møte fremlegg for medstudenter/muntlig høring på avsluttende oppgave, hvor det ikke ble avklart om utvalget ønsket å løfte problemstillingen videre. Det ble i møtet enighet om ikke å foreslå noen tiltak på dette nå. Den drøftende teksten på s 40 i utkast til rapport kan fortsatt stå. Til kap 9 Studieutvalgets anbefalinger: I det tredje tiltaket på Rammekvalitet må det spesifiseres at tiltaket gjelder overbooking ved studiestart. Til kap 10 Studieutvalgets merknader til KSS: Utvalget ønsker å legge til en kommentar knyttet til resultatene som fremkommer i de store, årlige spørreundersøkelsene. Det er nærliggende å påberegne at studentene som oftest svarer ut i fra sin der- og-da opplevelse. Hvis undersøkelsene gjennomføres på samme tid hvert år, vil man få en skjevhet i forhold til resultatene. For noen studier vil undersøkelsene for eksempel alltid skje i en praksisperiode. Hvilken gyldighet har svarene da? Dette bør tas i betraktning ved fortolkning av resultatene, for eksempel ved resultater som viser lav arbeidsmengde. Utvalget ber om at kommentaren innarbeides som eget punkt i kapittel 10. Setninger av åpenbar muntlig art fjernes i kapittelet. STUDIEUTVALGETS YTTERLIGERE FORSLAG TIL TILTAK UTOVER ALLEREDE ANGITTE TILTAK: Utvalget foreslår følgende to tiltak knyttet til Inntakskvalitet: o Høgskolen bes vurdere endring av søknadsfrist for masterstudier fra 1. mars til 15. april o Høgskolen eller fakultetet bør gjennomføre en undersøkelse knyttet til frafall på masterprogram Studieutvalget fattet følgende vedtak: «Studieutvalget gir sin tilslutning til forslaget til kvalitetsrapport for Fakultet HF studieåret , med de merknader som fremkom i møtet. Studieutvalget anmoder team programplaner, i samråd med prodekan, å foreta eventuelle justeringer og ferdigstille rapporten» 5

34 StuHF-sak 36/14: VEDTAKSSAK: Anbefaling om godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i helse og empowerment, 120 sp Følgende momenter fremkom i møtet: Generelt til programplanen: Utvalget registrer at det argumenteres med at veiledning inngår som en vesentlig del av studiet og derfor bør synliggjøres i studiets navn. Utvalgets opplevelse av den forelagte programplanen er imidlertid at den ikke synligjør hva veiledning er, veiledning som metode, hvilke veiledningsmetoder det er snakk om, beskrivelse av ulike faser etc. Dette må gjennomgående synliggjøres i programplanen både på overordnet- og emnenivå. I lys av hvilke utdanninger høgskolen skal levere, mener studieutvalget at folkehelseperspektivet er viktig å løfte. I denne programplanen oppleves det imidlertid som problematisk at det snakkes om folkehelsebegrepet, men så er det egentlig på individnivå læringen skjer. Sammenliknet med folkehelsemasteren ved UMB fremstår folkehelseperspektivet som uklart, og må tydeliggjøres i programplanen. Læringsutbyttene på program- og emnenivå fremstår ikke samlet på masternivå, og har svakt presisjonsnivå. Det må foretas en gjennomgang av taksonomi på læringsutbyttene for å synliggjøre riktig nivå, og læringsutbyttene må konkretiseres ytterligere. Formuleringene «relatert til» og «i forhold til» brukes mye i dokumentet, og bør vaskes bort. Til kap. 1 Innledning: Jf merknadene ovenfor vedrørende veiledning og folkehelse. Veiledning blir eksempelvis kun nevnt i innledningen som et «middel i empowermentprosessen», og ikke synliggjort som metode. Til Relevans for arbeidsliv: Hvem som søker på dette studiet og hvor de jobber etterpå er litt uklart, og utvalget foreslår å vurdere også politi, fengsel og kriminalomsorg som nedslagsfelt. Til kap. 3 Målgruppe: Målgruppe er litt tynt formulert. Hvis det er utfordrende å rekruttere til studiet, bør fagmiljøet spisse dette kapittelet. Til kap. 4 Læringsutbytte: Taksonomien på læringsutbyttene må løftes for å synliggjøre masternivå. Veiledning som metode må fremgå av læringsutbyttene i tillegg til et læringsutbytte som omhandler å beskrive ulike faser, jf merknad ovenfor Utvalget foreslår i tillegg følgende læringsutbytte (e.l.) på programnivå: «kan planlegge, strukturere og gjennomføre veiledning basert på den enkeltes forutsetninger og behov» I andre ferdighetsutbytte foreslås det å erstatte «delta» med «initiere» I femte læringsutbytte har det falt ut noe tekst. 6

35 Til kap. 6 Studiets undervisnings og arbeidsformer Formuleringen «.prinsippet om at studenten er ekspert på seg selv i egen læringsprosess vektlegges» foreslås fjernet. Veiledning bør synliggjøres som en undervisnings- og arbeidsform. Utvalget foreslår i den forbindelse å bruke videopptak som undervisnings- og arbeidsform, og henviser blant annet til masterstudiet i fysioterapi som bruker videopptak mye i forhold til barn f.eks. Til kap. 7 Internasjonalisering Det fremgår i programplanen at «valgfrie emner kan tilbys på engelsk ved behov». Det bør konkretiseres hva man mener med «ved behov». Til kap. 8 Arbeidskrav Veiledningsøvelse, eksempelvis med video, foreslås innarbeidet som arbeidskrav i studiet. «Forbedres» bes endret til «omarbeides» (skriftlige arbeider som ikke blir godkjent). Til emnet MAPO4100 Veiledning savnes i innledning og læringsutbytter. Se for øvrig tidligere merknader vedr taksonomi. Innholdspunktene fremstår som litt «smørbrødliste», eksempelvis «Læring» og «Veiledning». Punktene bør spesifiseres, evt bør fagmiljøet vurdere om de er mer tjent med å innarbeides i læringsutbyttene i stedet. Til emnet MAPO4200 Emneplanen bør spesifiseres ytterligere. F.eks kunnskapsutbyttet «forstår vitenskapelig publisering» - hva vil det si, på hvilket nivå? Se for øvrig tidligere merknader vedr taksonomi. Til emnet MAPO4300 Emneplanen bør spesifiseres ytterligere, i forhold til emnets omfang har det svært få læringsutbytter. Se for øvrig tidligere merknader vedr taksonomi. Til emnet MAPO4400 Dette emnet synliggjør veiledning i både innledning og innhold, men det fremgår ikke spesifikt i læringsutbyttene. Emnet fremstår som «tynt» og bør presiseres. I dette emnet kunne det for eksempel vært hensiktsmessig med veiledningsøvelse/videopptak som arbeidskrav. Se for øvrig tidligere merknader vedr taksonomi. Til emnet MAPO4420 Det bes vurderes om emnet bør ha læringsutbytter på ferdigheter og generell kompetanse også. Se for øvrig tidligere merknader vedr taksonomi. Til emnet MAPO5900 De to prikkpunktene under Arbeidsformer som beskriver kvantitativ og kvalitativ forskning er formulert i læringsutbytte-form. Det bør vurderes å flytte formuleringene på hensiktsmessig måte til avsnittet om læringsutbytte, evt skrive om teksten. Det må klargjøres om hele skalaen brukes ved justerende muntlig høring. Studieutvalget fattet følgende vedtak: «Studieutvalget kan ikke anbefale godkjenning av programplan med tilhørende endring av tittel slik den ble forelagt utvalget. Studieutvalget delegerer til prodekan å anbefale godkjenning av programplanen med de føringer som fremkom i møtet.» 7

36 StuHF-sak 37/14: VEDTAKSSAK: Anbefaling om godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling, 120 sp Følgende momenter fremkom i møtet: Generelt for fakultetet Følgende momenter fremkom under diskusjon av saken, som ikke berører dette studiet spesifikt, men som gjelder for hele fakultetet: Studieutvalget registrerer at antall timer veiledning som gis på masteroppgaver er svært varierende ved fakultetets masterstudier. Representant fra studieadministrasjonen orienterte i møtet om en tidligere, mindre kartlegging rundt dette som bekrefter utvalgets inntrykk. Det er i dag ingen felles retningslinjer verken for høgskolen eller fakultetet knyttet til antall timer veiledning på større selvstendige arbeider. Utvalget ber om å få seg forelagt en egen sak på dette. Utvalget diskuterte spørsmålet knyttet til hvor ofte hele studieprogrammene skal behandles i studieutvalget, og ikke bare nye momenter. For institutt SP og HEL vil det i forbindelse med instituttsammenslåingen initieres en del prosesser, herunder er det varslet en grundig gjennomgang av programplaner etc. Generelt til programplanen Programplanen fremstår tidvis med et for stort detaljeringsnivå, der noe informasjon er mer formålstjenlig å synliggjøre i underliggende undervisningsplaner e.l. Dette gjelder spesielt informasjon som fremgår i beskrivelsene av enkelte arbeidskrav og vurderingsformer. Fagmiljøet bes justere dette. Beskrivelsen av prosentvis uttrekk til ekstern sensor i programplanens hoveddel samsvarer ikke helt med beskrivelsen i emneplanene. Dette må klargjøres. Til emnet MASYK4050/MASYD4050 (fellesemne) Taksonomien på læringsutbyttene fremstår tidvis som for høyt for et emne som kommer så tidlig i studiet, særlig kunnskapsutbyttene der alle er formulert med «inngående/avansert kunnskap om». Fagmiljøet bes vurdere om alle de angitte læringsutbyttene er på et realistisk nivå i lys av dette, og evt justere taksonomien noe ned i enkelte læringsutbytter. Utvalget savner et eget kunnskapsutbytte på vitenskapsteori. Utvalget ber fagmiljøet vurdere om pensumlisten i større grad bør tilføres litteratur knyttet til vitenskapsteori. Samlet sett bør emnets læringsutbytter, innhold og pensum i noe større grad gjenspeile emnets navn vitenskapsteori og metode Til emnet MASYK4060/MASYD4060 Utvalget diskuterte bruken av de varierende begrepene «inngående», «avansert» og «anvendbar» kunnskap i emnets kunnskapsutbytter. Særlig sistnevnte begrep fremstod som uklart for utvalget; hva er kriteriet for «anvendbar»? Fagmiljøet bes vurdere en mer enhetlig begrepsbruk på kunnskapsutbyttene, evt vurdere å flytte læringsutbyttet «har anvendbar kunnskap om» til Ferdigheter. Også her stiller utvalget seg spørrende til om taksonomien på læringsutbyttene, særlig kunnskapsutbyttene, samlet sett er noe høyt. Fagmiljøet bes vurdere dette. Til emnet MASYK4070/MASYD4070 Utvalgets merknader til emnet MASYK4060/MASYD4060 gjelder også her. Passive formuleringer i innledningen som «Det gis...» foreslås skrevet om til aktiv form. 8

37 Beskrivelsen av arbeidskravet («Det skal brukes Power-point») er et eksempel på for høyt detaljeringsnivå. Til emnet MASYK4100/MASYD4100 Se utvalgets merknader ovenfor vedrørende begrepet «anvendbar kunnskap om». Læringsutbyttene under Generell kompetanse må justeres språklig fra «utfører» til «kan utføre». Til første læringsutbytte under Generell kompetanse («kan utføre sykepleie etter sitt kompetansenivå»), så stiller utvalget seg spørrende til hva som menes med «sitt kompetansenivå»? Dette må tydeliggjøres. Beskrivelsen av vurderingsformen er et eksempel på for høyt detaljeringsnivå. Utvalget foreslår å stryke teksten etter «klinisk praksis.» Studieutvalget fattet følgende vedtak: «Studieutvalget anbefaler godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling, 120 studiepoeng, med de merknader som framkom i møtet. Endringene i programplanen gjøres gjeldende for alle aktive kull f.o.m. høstsemesteret 2015, med unntak av deltidskullet 2014 som fullfører emnet i vitenskapsteori og metode (30 sp) etter programplanen de ble tatt opp på.» StuHF-sak 38/14: VEDTAKSSAK: Anbefaling om godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i psykisk helsearbeid, 120 sp Følgende momenter fremkom i møtet: Generelt til programplanen Programplanen har god struktur og gir godt innblikk i hva studiet handler om. I denne planen er momenter på underliggende undervisningsplan-nivå skrellet av. Til emnet MAPSD4050 (fellesemne) Utvalget viser til kommentarene gitt under StuHF-sak 27/14, til emnet MASYK4050/MASYD4050. Til emnet MAPSD4100 Kunnskapsutbyttet «har kjennskap til hovedfunn innen nyere behandlingsforskning» fremstår med noe lav taksonomi gitt emnets omfang. Fagmiljøet bes vurdere dette. Til emnet MAPSD4300 Det må foretas en språklig justering under arbeidskrav, fra «mastergradsoppgave» til «masteroppgave». Til emnet MAPSD5400 Siste ferdighetsutbytte «har nødvendig kunnskap til å gjennomføre..» foreslås endret til «kan gjennomføre». Utvalget finner de angitte arbeidskravene til emnet svært omfattende. Fagmiljøet bes vurdere om dette er hensiktsmessig for studentene og evt redusere omfanget noe. 9

38 Studieutvalget fattet følgende vedtak: «Studieutvalget anbefaler godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i psykisk helsearbeid, 120 studiepoeng, med de merknader som framkom i møtet. Endringene i programplanen gjøres gjeldende for alle aktive kull f.o.m. høstsemesteret Det gjennomføres en særskilt overgangsordning for 2014-kullet kullet fullfører emnerekkefølgen etter sin opprinnelige plan.» Evt. Det var ingen saker til eventuelt. 10

39 MØTEBOK Fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, onsdag 11. februar 2015 kl Til stede: Ingrid Narum Britt Andersen Finn Nordtvedt Anne Reidun Dahl Hilde Haugen Anne Sofie Falck-Ytter Bjørg Fallang Jan Inge Herseth Dorte Lybye Norenberg Eva Denison Jorunn Beck Edvardsen Prodekan Inst. for atferdsvitenskap Inst. for sykepleie Inst. for helse, ernæring og ledelse Inst. for radiografi og tannteknikk* Tekn.-adm. representant Inst. for fysioterapi Inst. for farmasi og bioingeniørfag* Inst. for ergoterapi og ortopediingeniørfag Ekstern representant Studentrepresentant Fra administrasjonen: Monica Melhus Stud.adm. (referent) Sigrun Berge Stud.adm Lars Mesna Helliksen Stud.adm Kristin Sletten Stud.adm *Nå institutt for naturvitenskapelige helsefag. Se for øvrig StuHF-sak 25/14 e). DAGSORDEN StuHF-sak 1/15: StuHF-sak 2/15: StuHF-sak 3/15: StuHF-sak 4/14: Meldinger a) Møtebok fra møte Orienteringssaker a) Utsatt fra forrige møte: Fagdidaktisk kurs b) Utsatt fra forrige møte: Fremdrift UHR-prosjektgruppe: Kvalitet i praksisstudiene c) Ekspertgruppe for felles innholdsdel i de helse- og sosialfaglige bachelorstudiene d) Tildelte e-campusmidler, fakultetets planer for koordinering av prosjekter e) HF-møte/seminar våren 2015 om bruk av karakterskala f) Utvikling av 10 sp-emne på masternivå innen krise- og sorgstøttearbeid i praksis. VEDTAKSSAK: Godkjenning av revidert programplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, studiested Pilestredet, 60 sp DISKUSJONSSAK: Ressursbruk i forbindelse med veiledning på masteroppgaver ved HF Evt.

40 StuHF-sak 1/15: Meldinger a) Møtebok fra møte : Møteboka ble godkjent. StuHF-sak 2/15: Orienteringssaker a) Fagdidaktisk kurs Ved lærerutdanningen på fakultet LUI tilbys i dag fagdidaktisk kurs. Det planlegges å åpne opp for at emneansvarlige/kvalitetssikringsansvarlige ved fakultet HF også kan få avlegge slike kurs. b) Fremdrift UHR-prosjektgruppe: Kvalitet i praksisstudiene Det er nå utarbeidet indikatorer for praksis som styringsgruppa har godkjent å sende på høring. Profesjonsrettede grupper er nedsatt, med like mange medlemmer i gruppa fra praksisfeltet som fra utdanningsinstitusjonene. Disse skal komme med anbefaling på type praksis og omfang på praksis. Noen av gruppene vil levere sine anbefalinger før, noen rett etter sommerferien. c) Ekspertgruppe for felles innholdsdel i de helse- og sosialfaglige bachelorstudiene Det er nedsatt en hurtigarbeidende ekspertgruppe som skal levere forslag til felles læringsutbytter for felles innholdsdel til Kunnskapsdepartementet i juni De felles læringsutbyttene vil ikke bli angitt i omfang på studiepoeng. Dagens 30 sp fellesdel, samt rammeplaner i sin nåværende form, vil bortfalle. Rammeplan som begrep vil imidlertid bestå, forankret i en felles forskrift, men innholdet vil altså bli justert til bl.a. felles læringsutbytter. Sammensetningen av ekspertgruppa følger prinsippet om like mange medlemmer fra praksisfeltet som fra utdanningsinstitusjonene. Prodekan Ingrid Narum inngår i ekspertgruppa og var nylig på et første møte i Tromsø om dette. Oversikt over medlemmer i prosjekt- og ressursgruppe for felles innholdsdel følger vedlagt. Ekspertgruppas forslag til felles innholdsdel vil bli sendt på høring i oktober En samlet oversikt over den videre fremdriften vil bli ettersendt studieutvalget når den er klar. Det ble i studieutvalgets møte spurt om denne prosessen betyr at bachelorstudier som planlegger store revisjoner bør avvente ny rammeplan? Prodekan bekreftet dette. d) Tildelte e-campusmidler, fakultetets planer for koordinering av prosjekter Fakultet HF er tildelt e-campusmidler (3,4 mill over 2 år), som vil bli koordinert sammen med tildelte midler fra Fremragende Profesjonskvalifisering, 3 prosjekter nylig tildelt fra Norgesuniversitetet (Sexologi og funksjonshemming, Protonterapi og MOCCA-prosjektet), samt det pågående prosjektet innen billeddiagnostikk, finansiert av Norgesuniversitetet. Trude Myhrer er tilsatt som prosjektleder. I tillegg er det tilsatt en medieviter i prosjektperioden på 2 år. MOCCA-huset vil fungere som paraply for de øvrige prosjektene, og det arrangeres en kick-off 13.mars 2015 hvor studieutvalgets medlemmer er velkomne. Program kommer. Samlet oversikt over alle e-campusprosjektene ettersendes. e) HF-møte/seminar våren 2015 om bruk av karakterskala Det vil bli arrangert et eget HF-møte/seminar 18. mars 2015 vedrørende bruk av karakterskala, bl.a. som en oppfølging av gjennomført nasjonalt seminar i regi av UH-rådet. Studieutvalgets medlemmer er velkomne. Program kommer.

41 f) Utvikling av 10 sp-emne på masternivå innen krise- og sorgstøttearbeid i praksis. Emnet utvikles i samarbeid med A-hus, som i dag har et kursopplegg gjennomført med gode evalueringer. Dette settes nå inn i studiepoenggivende form ved fakultet HF. Av tidsmessige årsaker vil emnet måtte sendes studieutvalget til behandling som postsak i løpet av februar/mars. StuHF-sak 3/15: VEDTAKSSAK: Godkjenning av revidert programplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, studiested Pilestredet, 60 sp Følgende momenter fremkom i møtet: Til kap. 4 Læringsutbytte: Til første ferdighetsutbytte: Hva betyr «kan kommunisere faglig»? Fagmiljøet anbefales å konkretisere dette, evt stryke «faglig» Fjerde ferdighetsutbytte: Setningen anbefales språklig justert til «kan være selvstendig og konstruktiv i tverrfaglig samarbeid» Til andre generelle kompetanse: Setningen anbefales språklig delt opp i to læringsutbytter Til kap. 5 Studiets innhold og oppbygning: Angivelsen «4-6 samlinger pr semester» fremstår som upresis, og bes spesifiseres ytterligere Fjerde avsnitt («Den tverrfaglige fordypningsdelen») inneholder i realiteten læringsutbytter, og må vaskes i forhold til dette Til avsnittene med overskrift «Kjønnsperspektiv» og «Etikk»: Overskriftene anbefales fjernet, da dette ikke lenger er et krav i hht malene for programplaner Til kap. 6 Studiets arbeids- og undervisningsformer Avsnittene om Grupper og Seminarer fremstår for ordrik og detaljert. Fagmiljøet bes vurdere om noe av informasjonen kan fjernes, evt flyttes til underliggende dokumenter Til kap. 7 Praksisstudier Kapittelet fremstår som språklig omfangsrikt, men noe upresist. Fagmiljøet anbefales å komprimere/klargjøre teksten ytterligere, herunder: o Det bør fremgå at praksis utgjør 15 studiepoeng o Begrepet «veiledet praksis» ble diskutert i møtet, og utvalget ser at det kan signalisere to «retninger»: 1. Studenten er sammen med veileder hele tiden i klinisk praksis 2. Studenten er på praksisstedet, og har tilgang til veileder mens studenten er der Utvalget anbefaler at det tydeliggjøres i programplanen hva som er gjeldende for dette studiet. Dette er for øvrig en merknad som berører øvrige utdanninger hvor praksis inngår o Begrepet «ukentlig veiledning av praksisveileder» ble diskutert, og sett i lys av formuleringen ovenfor om «veiledet praksis». Fagmiljøet anbefales å tydeliggjøre informasjonen. Et forslag som fremkom er «ukentlig oppfølgingssamtale med» o Til formuleringen «praksisveileder skal ha veilederkompetanse»: Menes formell veilederkompetanse? Til kap. 9 Arbeidskrav Avsnittet som angir vurderingskriterier bes flyttet til underliggende dokumenter

42 Konsekvens av ikke godkjente skriftlige arbeidskrav må fremgå Til emnet VPSY6000: Til nest siste kunnskapsutbytte: «Bedringsperspektiv» fremstår som et uklart begrep. Fagmiljøet anbefales å språklig klargjøre dette Arbeidskrav nr 3 anbefales tydeliggjort, «(sammendrag») i parentes fremstår som uklart Til emnet VPSY6200: Utvalget ber fagmiljøet vurdere om andre kunnskapsutbytte; «har avansert kunnskap og dyp innsikt i» har for høy taksonomi? Studieutvalget fattet følgende vedtak: «Studieutvalget godkjenner revidert programplan for videreutdanningen i psykisk helsearbeid, 60 studiepoeng, studiested Pilestredet, med de merknader som framkom i møtet. Endringene i programplanen gjøres gjeldende for alle aktive kull f.o.m. høstsemesteret 2015.» StuHF-sak 4/14: DISKUSJONSSAK: Ressursbruk i forbindelse med veiledning på masteroppgaver ved HF Grunnlagsnotat med tabelloversikt over gjeldende praksis ved hver av fakultetets masterstudier pr 2014 var sendt ut i forkant. Kristin Sletten redegjorde innledningsvis kort for saken. Følgende kommentarer og betraktninger fremkom i møtet: Utvalget synes det er fint å få en slik samlet oversikt Det ble i møtet understreket at saken gjelder veiledning på selve masteroppgaven, ikke hele masterstudiet Noen av medlemmene mente tabellen synliggjør stor forskjell i ressursbruken knyttet til veiledning, andre mente oversikten viser mindre forskjell enn forventet. Utvalget registrerer at det er variasjoner i antall timer veiledning, men tenker det er individuelle forskjeller som gjør det uhensiktsmessig å fastsette èn regel for hele fakultetet. Skulle man fastsatt èn regel for antall timer veiledning, kunne man ikke bare sett på omfang studiepoeng, men sett på særegenhetene som de ulike masterstudiene har, hva slags oppgave som skal gjøres, gjennomføres det eksperimenter etc Masteroppgaver kan være veldig forskjellige, og det må tas hensyn til forskningsområdets egenart. Selv innen samme fagområde, f.eks biomedisin, kan det være stor forskjell på behov for veiledning avhengig av oppgavens art. En av utvalgets medlemmer formidlet en opplevelse av å tidvis måtte bruke av egen forskningstid for å gi et fullverdig veiledningstilbud til masterstudenter, og etterlyste bedre tilrettelegging. I tillegg til veiledningstimer brukes eksempelvis tid til øvrig opplæring, herunder opplæring av apparatur i forbindelse med eksperimenter. Utvalget var enig om at det må være opp til hvert institutt hvor mange timer veiledning som skal gis til sine masterstudenter. Utvalget var imidlertid delt i sitt syn på om det bør være en felles faktor på veiledning av masteroppgaver ved fakultetet. En evt anbefaling om en felles faktor på 2 ble diskutert i møtet, da flere uttrykte sin bekymring for dagens forskjellige praksis. Det ble i møtet

43 informert om at det i dag er et spenn fra faktor 1-3 på veiledning, at en evt innføring av felles faktor må tas opp og drøftes med instituttlederne, og uansett må behandles i IDF. Ved avstemming i møtet kom studieutvalget frem til følgende anbefaling: «1. Utvalget anbefaler dekan å vurdere en harmonisering av faktoren for veiledning av masteroppgaver til faktor 2 for hele fakultetet. 2. Antall veiledningstimer til den enkelte masterstudent må imidlertid forbli en sak for det enkelte institutt, og må ses i lys av studentgjennomstrømning og fagets egenart.» 7 medlemmer stemte for, 2 stemte mot første del av anbefalingen. Ett medlem hadde da forlatt møtet og var ikke med på avstemmingen. Evt. Det var ingen saker til eventuelt

44 Dato: Vår ref.: 14/05498 Saksbehandler: Elin Holter Anthonisen Deres ref.: ref. Referat fra møte i FoU-utvalget ved Fakultet for helsefag (HF) Torsdag 23. oktober 2014 kl i P32, N Til stede: Sølvi Helseth (professor, Institutt for sykepleie (SP)) nestleder (vara for Trine. B. Haugen), Astrid Bergland (professor, Institutt for fysioterapi (FYS)), tilstede til Margrit Meier (førsteamanuensis, Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag (EO)), Svein Eikeseth (professor, Institutt for atferdsanalyse (AV)) Astri Syse (eksternt medlem, Statistisk sentralbyrå (SSB)) Inger Aakre (stipendiat, Institutt for helse, ernæring og ledelse (HEL)) Lillian Eide Sørensen (student, SP) Fra administrasjonen: Inger Johanne Flatland (rådgiver, Seksjon for FoU) tilstede under FoU-HF-sak 34/14 Elin Holter Anthonisen (sekretær for FoU-utvalget, Seksjon for FoU, HF). Dagsorden: Konstituering. FoU-HF-sak 34/14: Behandling av reisestipendsøknader vedtakssak FoU-HF-sak 35/14: Oppnevning av sakkyndig utvalg for vurdering av intern stipendiatressursfordeling 2015 vedtakssak FoU-HF-sak 36/14: Orienteringssaker: a) Informasjon fra Forskningsrådet vedrørende de nye programplanene innen helse Eventuelt Fakultet for helsefag Postadresse: Pb. 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Pilestredet 50, 0167 Oslo, Telefon: , postmottak@hioa.no,

45 REFERAT: Konstituering Referatet fra 25. september har tidligere blitt godkjent per e-post. Vedtak: Innkallingen ble godkjent. FoU-HF-sak 34/14: Behandling av reisestipendsøknader Inger Johanne Flatland fra FoU-administrasjonen la fram saken. Det var ved fristens utløp 15. oktober kommet inn 14 søknader. Det ble totalt søkt om kr Utvalget diskuterte søknadene ut fra kriteriene i utlysningsteksten. Vedtak: FoU-utvalget støtter 12 søknader med en total sum på kr Vedtaket var enstemmig. FoU-HF-sak 35/14: Oppnevning av sakkyndig utvalg for vurdering av intern stipendiatressursfordeling 2015 Fakultet for helsefag har 10 stipendiatressurser til fordeling for 2015, hvorav fem stillinger skal tilknytes ph.d.-programmet i atferdsanalyse, og fem stillinger skal tilknyttes ph.d.- programmet i helsevitenskap. Fristen for å søke var satt til 13. oktober Det var innen fristen kommet inn 23 søknader til ph.d.-programmet i helsevitenskap, men kun to søknader til ph.d.-programmet i atferdsanalyse. De sistnevnte søknadene manglet prosjektbeskrivelse. Etter samtaler med dekan samt instituttleder på Institutt for atferdsvitenskap og leder av ph.d.-programmet ble fristen utsatt til 16. oktober kl Det var da totalt kommet inn fem søknader tilknyttet til dette programmet. Det ble i utlysningen presisert at søknader som ikke tilfredsstilte kriteriene ikke vil bli vurdert videre. Etter den administrative vurderingen var det kun åtte søknader som helt tilfredsstilte kriteriene. Dekan bestemte at det skulle gis en ekstra frist fram til tirsdag 21. oktober midnatt for å gjøre rettelser. Etter denne fristen var det fremdeles syv søknader som ikke tilfredsstilte kriteriene. FoUutvalget mente at disse søknadene ikke kunne sendes sakkyndig utvalg ettersom det tydelig stod i utlysningsteksten at alle kriterier måtte være oppfylt for at søknadene ville bli vurdert. Det ble ikke tatt hensyn til hvilke mangler som var i søknadene, kun at kriteriene ikke var oppfylt. FoU-utvalget diskuterte videre sammensetningen av sakkyndige utvalg som skal vurdere søknadene. Selv om det kun er fem søknader til ph.d.-programmet i atferdsanalyse (og fem stillinger som skal fordeles) følges den planlagte prosessen slik at alle søknadene sendes sakkyndig utvalg. Dette er viktig både for å kvalitetssikre søknadene og for å kunne gi en tilbakemelding til søkerne i forhold til kvaliteten på søknaden. Det sistnevnte følger utvalgets tanke om at denne prosessen også skal bidra til å heve kvalitet på søknader slik at fakultetet på sikt vil ha bedre gjennomslag i søknader om ekstern forskningsfinansiering. Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

46 FoU-utvalget diskuterte potensielle medlemmer til sakkyndig utvalg basert på innsendte forslag fra søkere samt vurdering om hva slags kompetanse som vil være nødvendig for å vurdere de innkomne søknadene. Vedtak: Utvalget som skal vurdere søknadene til ph.d.-programmet i atferdsanalyse skal bestå av to medlemmer, mens utvalget som skal vurdere søknadene til ph.d.-programmet i helsevitenskap skal bestå av tre medlemmer ettersom disse søknadene var mer heterogene og dekket flere fagområder. FoU-seksjonen får mandat til å følge opp prosessen med de sakkyndige utvalgene basert på vedtak om medlemmer fra FoU-utvalget. De sakkyndige utvalgene vil bli offentliggjort når innstillingen er vedtatt. Vedtaket var enstemmig. FoU-HF-sak 36/14: Orienteringssaker: Sekretær av utvalget informerte fra et møte mellom FoU-seksjonen ved fakultetet og Forskningsrådet vedrørende planene for de nye programplanene innen helse. Alle de tidligere helseprogrammene i Forskningsrådet avsluttes i løpet av 2015 og det vil fra 2016 foreligge nye programplaner. Det er foreløpig ikke vedtatt hvordan de nye programplanene vil se ut, men det legges opp til større programmer hvor mye av tematikken fra de programmene vi kjenner i dag vil være inkludert. Dette skal bidra til større helhet, bredde og tverrfaglighet i forskningen samt bidra til å bygge/styrke forskningsmiljøer ut fra kvalitet og langsiktighet, både på sterke og svake områder. Eventuelt-sak: Det var ingen saker til eventuelt. Oslo, 31. oktober 2014 Sølvi Helseth professor, nestleder av utvalget Elin Holter Anthonisen seksjonssjef for FoU, utvalgssekretær Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

47 Dato: Vår ref.: 14/05498 Saksbehandler: Elin Holter Anthonisen Deres ref.: ref. Referat fra møte i FoU-utvalget ved Fakultet for helsefag (HF) Mandag 17. november 2014 kl i P32, N Til stede: Trine B. Haugen (prodekan for FoU, HF) leder Sølvi Helseth (professor, Institutt for sykepleie (SP)) Astrid Bergland (professor, Institutt for fysioterapi (FYS)), tilstede til Svein Eikeseth (professor, Institutt for atferdsanalyse (AV)) Astri Syse (eksternt medlem, Statistisk sentralbyrå (SSB)) Steffen Hansen (stipendiat, AV) Lillian Eide Sørensen (student, SP) Fra administrasjonen: Inger Johanne Flatland (rådgiver, Seksjon for FoU) tilstede under FoU-HF-sak 37/14 Elin Holter Anthonisen (sekretær for FoU-utvalget, Seksjon for FoU, HF). Dagsorden: Konstituering. FoU-HF-sak 37/14: Utlysninger strategiske midler 2015 vedtakssak FoU-HF-sak 38/14: Søknad om etablering av forskningsgruppe vedtakssak FoU-HF-sak 39/14: Møteplan høsten 2015 vedtakssak FoU-HF-sak 40/14: Fordeling av stipendiatressurser på generelt grunnlag diskusjonssak FoU-HF-sak 41/14: Orienteringssaker: a) Referat fra sentralt FoU-utvalg, 18/9-14 b) Referat fra sentralt doktorgradsutvalg, 18/9-14, 30/9-14 Eventuelt Fakultet for helsefag Postadresse: Pb. 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Pilestredet 50, 0167 Oslo, Telefon: , postmottak@hioa.no,

48 REFERAT: Konstituering Referatet fra 23. oktober har tidligere blitt godkjent per e-post. Vedtak: Innkallingen ble godkjent. FoU-HF-sak 37/14: Utlysninger strategiske midler 2015 FoU-rådgiver Inger Johanne Flatland innledet diskusjonen rundt utlysning av strategiske midler for FoU-utvalget ble i september enige om å videreføre kategoriene fra 2014 ved at strategiske midler innen FoU skal brukes til styrking av forskningsmiljøer ved fakultetet, ekstra driftsmidler til ph.d.-kandidater, og reisestipend for deltakelse på vitenskapelige konferanser. Utlysninger for 2015 ble diskutert på bakgrunn av utlysningene for Vedtak: FoU-utvalget lyser ut strategiske midler innen FoU som tidligere, men med enkelte justeringer av utlysningene fra Vedtaket var enstemmig. FoU-HF-sak 38/14: Søknad om etablering av forskningsgruppe Følgende søknader om etablering av forskningsgruppe ble behandlet: «Maternell, reproduktiv og barns helse»: Vedtak: Gruppen etableres med følgende medlemmer: Ellen Blix, professor, HEL leder Anne Kaasen, førsteamanuensis, HEL Mirjam Lukasse, førsteamanuensis, HEL Tine Schauer Eri, førsteamanuensis, HEL Zada Pajalic, førsteamanuensis, HEL Yvonne Hilli, førsteamanuensis, HEL Iren Borgen, stipendiat, HEL Vedtaket var enstemmig. Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

49 FoU-HF-sak 39/14: Møteplan høsten 2015 Møteplan for våren 2015 ble diskutert på bakgrunn av en doodle som har vært sendt ut til medlemmer og varamedlemmene i forkant av møte. Vedtak: Møteplan for våren 2015 blir: 15. januar, kl mars, kl april, kl mai, kl Det vil sendes ut en ny doodle for å finne møtetidspunkt for februar og juni-møtet. Møtetidspunkt for disse møtene vedtas per e-post. Vedtaket var enstemmig. FoU-HF-sak 40/14: Fordeling av stipendiatressurser på generelt grunnlag Leder av utvalget innledet med å si at fakultetet nylig har fått informasjon om at Høgskolestyret har vedtatt at framtidige stipendiatressurser (fra 2016) skal fordeles via fakultetenes budsjettramme på samme måte som er gjort i perioden Hverken dekan eller prodekan for FoU har blitt informert om dette før vedtaket ble fattet, og savner en strategisk diskusjon om hvordan stipendiatressursene ved HiOA skal benyttet best mulig. FoU-utvalget ved fakultetet mener fordeling av stipendiatressursene er en viktig diskusjon, og at diskusjonen bør fremmes i det sentrale FoUutvalget. Diskusjonen i dagens møte ble relativt kort da utvalget syntes det var vanskelig å diskutere dette fordi flere av medlemmene er potensielle søkere til stipendiatressursene. FoU-HF-sak 41/14: Orienteringssaker: Leder av utvalget orienterte kort om tre saker som har vært diskutert i det sentrale FoU-utvalget og doktorgradsutvalget: Arbeidet med revidering av kvalitetssikringssystemet ved HiOA HiOAs nye forskningsetiske retningslinjer Diskusjon som har vært rundt regler for kappen til avhandlingsarbeider fra høgskolens egne doktorgradsprogrammer. Det er nå bestemt at det alle ph.d.-programmer bør ha egne retningslinjer for kappen, som bør utvikles for det enkelte program. Eventuelt-sak: Sekretær for utvalget informerte om prosessen rundt fordeling av interne stipendiatstillinger for Utvalgets klare bestemmelse om at søknader som ikke oppfyller kriteriene ikke ble sendt videre har skapt en del diskusjon i miljøene. Utvalget mener det er viktig at søkerne forstår viktigheten av å imøtekomme utlysningens krav både for å få erfaring i å skrive gode søknader og for at komiteene skal ha et godt vurderingsgrunnlag å arbeide med. Utvalget legger vekt på at søkerne fikk en ekstra mulighet til å rette opp feilene ved forlenget søknadsfrist. FoU-utvalget ønsker gode prosesser og tar gjerne imot tilbakemeldinger på prosessen for å kunne ta disse med inn i evalueringsarbeidet. Tilbakemeldinger kan sendes FoU-seksjonen på fou-hf@hioa.no. Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

50 Sakkyndige utvalg som skal vurdere søknader tilknyttet ph.d.-programmet i atferdsanalyse er oppnevnt og arbeidet igangsatt. Sakkyndig utvalg har frist til 24. november med å levere innstilling. Det mangler fortsatt én person til det sakkyndige utvalget for å vurdere søknader til ph.d.- programmet i helsevitenskap. Flere personer er forespurt, men mange har problemer med å utføre arbeidet før jul. Det ble derfor bestemt at utvalget oppnevnes nå, men at selve vurderingsarbeidet må forskyves til januar Oslo, 25. november 2014 Trine B. Haugen prodekan for FoU, leder av utvalget Elin Holter Anthonisen seksjonssjef for FoU, utvalgssekretær Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

51 Dato: Vår ref.: 14/05498 Saksbehandler: Elin Holter Anthonisen Deres ref.: ref. Referat fra møte i FoU-utvalget ved Fakultet for helsefag (HF) Torsdag 11. desember 2014 kl i P32, N Til stede: Trine B. Haugen (prodekan for FoU, HF) leder Sølvi Helseth (professor, Institutt for sykepleie (SP)) Solveig Hofvind (professor, Institutt for naturvitenskapelige helsefag (NVH)) Svein Eikeseth (professor, Institutt for atferdsanalyse (AV)) Astri Syse (eksternt medlem, Statistisk sentralbyrå (SSB)) Steffen Hansen (stipendiat, AV) Lillian Eide Sørensen (student, SP) Fra administrasjonen: Elin Holter Anthonisen (sekretær for FoU-utvalget, Seksjon for FoU, HF). Dagsorden: Konstituering. FoU-HF-sak 42/14: Søknad om etablering av forskningsgruppe vedtakssak FoU-HF-sak 43/14: Fordeling av interne stipendiatressurser tilknyttet ph.d.-programmet i atferdsanalyse vedtakssak FoU-HF-sak 44/14: Orienteringssaker: a) Informasjon vedrørende anbefaling av etablering av forskningsgruppen «Muskelskjeletthelse» b) Referat fra sentralt FoU-utvalg, 16/10-14 Eventuelt Fakultet for helsefag Postadresse: Pb. 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Pilestredet 50, 0167 Oslo, Telefon: , postmottak@hioa.no,

52 REFERAT: Konstituering Referatet fra 17. november har tidligere blitt godkjent per e-post. Vedtak: Innkallingen ble godkjent. FoU-HF-sak 42/14: Søknad om etablering av forskningsgruppe Følgende søknader om etablering av forskningsgruppe ble behandlet: «Eksperimentell atferdsanalyse fra laboratorium til naturlig miljø»: Vedtak: Gruppen etableres med følgende medlemmer: Per Holth, professor, AV leder Espen Borgå Johansen, professor, AV Iver Iversen, professor II, AV Monica Vanbakk, stipendiat/høgskolelektor, AV Heidi Skorge Olaff, stipendiat/høgskolelektor, AV Øystein Vogt, stipendiat, AV 3 nye stipendiater som er under tilsetting (hovedveileder enten Holth el. Johansen) Vedtaket var enstemmig. FoU-HF-sak 43/14: Fordeling av interne stipendiatressurser tilknyttet ph.d.-programmet i atferdsanalyse Utvalget diskuterte innstillingen fra sakkyndig utvalg og hadde ingen innvendinger til denne. Vedtak: FoU-utvalget vedtar fordeling av stipendiatstillinger tilknyttet ph.d.-programmet i atferdsanalyse slik sakkyndig utvalg har foreslått. FoU-HF-sak 44/14: Orienteringssaker: Sekretær av utvalget informerte kort om at forskningsgruppen «Muskelskjeletthelse» er vedtatt slik FoU-utvalget anbefalte (FoU-HF-sak 29/14), men justert til aksept for delt forskningstid for førsteamanuensis Yngve Røe slik det var søkt om i søknaden. Endelig vedtak er gjort av dekan. Leder av utvalget informerte kort fra sentralt FoU-utvalg. Eventuelt Leder av utvalget informerte om et møte som ble holdt mellom HiOA og NHO Service 10.desember 2014 der hovedmålet var samarbeid innen forskning og utdanning. NHO la fram flere bachelor- og masterprosjekter som vil kunne være en begynnelse for samarbeid. Det var dårlig frammøte fra Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

53 fakultetet, men til våren vil det bli organisert et tverrfakultært fagseminar ved HiOA, der relevante bedrifter i NHO Service inviteres. Det vil bli en oppfølging av dette utover våren. Oslo, 18. desember 2014 Trine B. Haugen prodekan for FoU, leder av utvalget Elin Holter Anthonisen seksjonssjef for FoU, utvalgssekretær Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

54 Dato: Vår ref.: 15/00620 Saksbehandler: Elin Holter Anthonisen Deres ref.: ref. Referat fra møte i FoU-utvalget ved Fakultet for helsefag (HF) Torsdag 5. februar 2015 kl i P32, N Til stede: Trine B. Haugen (prodekan for FoU, HF) leder Svein Eikeseth (professor, Institutt for atferdsanalyse (AV)) Astri Syse (eksternt medlem, Statistisk sentralbyrå (SSB)) Steffen Hansen (stipendiat, AV) Lillian Eide Sørensen (student, SP) Fra administrasjonen: FoU-rådgiver Inger Johanne Flatland deltok under FoU-HF-sak 3/15, 5a/15 og 5b/15 Elin Holter Anthonisen (sekretær for FoU-utvalget, seksjonssjef, Seksjon for FoU, HF). Dagsorden: Konstituering. FoU-HF-sak 1/15: Fordeling av interne stipendiatressurser for 2015 tilknyttet ph.d.-programmet i helsevitenskap vedtakssak FoU-HF-sak 2/15: Fordeling av strategimidler 2015 (FoU): «Styrke forskningsmiljøer ved HF» vedtakssak FoU-HF-sak 3/15: Fordeling av strategimidler 2015 (FoU): «Ekstra driftsmidler for ph.d.- kandidater» vedtakssak FoU-HF-sak 4/15: Omorganisering av forskningsgrupper diskusjonssak FoU-HF-sak 5/15: Orienteringssaker: a) Rapport for tildeling av strategimidler 2014 (FoU): «Styrke forskningsmiljøer ved HF» b) Rapport for tildeling av strategimidler 2014 (FoU): «Ekstra driftsmidler for ph.d.-kandidater» c) Kurs i prosjektledelse ved HiOA, nov-15 d) Referat fra FoU-utvalg ved HiOA, 20/11-14 og 17/12-14 e) Referat fra doktorgradsutvalg ved HiOA, 30/10-14 Fakultet for helsefag Postadresse: Pb. 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Pilestredet 50, 0167 Oslo, Telefon: , postmottak@hioa.no,

55 f) Referat fra doktorgradsutvalg ved HF, 15/9-14 og 10/11-14 Eventuelt REFERAT: Konstituering Referatet fra 11. desember har tidligere blitt godkjent per e-post. Vedtak: Innkallingen ble godkjent. FoU-HF-sak 1/15: Fordeling av interne stipendiatressurser for 2015 tilknyttet ph.d.- programmet i helsevitenskap Ved fristen for å søke om de fem stipendiatressursene tilknyttet ph.d.-programmet i helsevitenskap for 2015 var det kommet inn 23 søknader, hvorav syv av søknadene ikke tilfredsstilte formelle kriterier. De 16 søknadene som tilfredsstilte de formelle kriteriene har blitt vurdert av et sakkyndig utvalg bestående av: Professor Kirsti-Iren Skovdal, Buskerud and Vestfold University College Professor Berit Rokne, University of Bergen Professor James Allen, University of Minnesota Medical School Vedtak: FoU-utvalget vedtar fordeling av stipendiatstillinger tilknyttet ph.d.-programmet i helsevitenskap slik sakkyndig utvalg har foreslått. Enstemmig vedtatt. FoU-HF-sak 2/15: Fordeling av strategimidler 2015 (FoU): «Styrke forskningsmiljøer ved HF» Saken ble utsatt til ekstraordinært møte 9. februar pga. inhabilitet blant utvalgets medlemmer. Varamedlemmer innkalles til dette møtet. FoU-HF-sak 3/15: Fordeling av strategimidler 2015 (FoU): «Ekstra driftsmidler for ph.d.- kandidater» Det kom inn 13 søknader innen fristen, og total søknadssum var kr NOK. Utvalget har kr NOK til rådighet, og det måtte dermed kuttes med kr Alle kandidater kan vise til progresjon som sannsynliggjør disputas innenfor normert tid. Søknadene dekker, med få unntak, kostnader som er i overensstemmelse med utlysning. Syv søknader har blitt tildelt midler i 2013 og 2014 og prioriteres i utgangspunktet etter de som ikke ble tildelt midler i denne perioden. Ettersom det totale søknadsbeløpet oversteg tilgjengelige midler for tildeling ble det gjort en vurdering av behov og justering av noen av beløpene som ble tildelt. Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

56 Vedtak: Det ble tildelt midler til 11 prosjekter. FoU-HF-sak 4/15: Omorganisering av forskningsgrupper Seksjon for FoU har fått indikasjoner på at enkelte forskningsgrupper ønsker en ny organisering, og det har blitt stilt spørsmål til hvor store endringer en forskningsgruppe kan foreta uten å måtte sende ny søknad til FoU-utvalget. Eksempel på forespørsler: En stor forskningsgruppe ønsker å dele seg. Nåværende forskningsgruppeleder forblir leder av den ene delen av gruppen, mens ett av medlemmene blir ny leder for den andre delen. Må ny søknad sendes, evt. endringssøknad, for begge de «nye» gruppene? Utvalget diskuterte saken og mener at både ved fisjoner og fusjoner av nåværende grupper må det sendes nye søknader. Dette er viktig for å sikre både god ledelse (ny(e) forskningsgruppeleder(e) må vurderes) og for at tematikken og kompetansen til gruppene skal oppfylle kriteriene. Mindre endringer i enkelte forskningsgrupper kan synliggjøres ved årsrapporteringen som finner sted i juni hvert år. FoU-HF-sak 5/15: Orienteringssaker: Inger Johanne Flatland informerte om rapportene for tidligere tildelinger av strategimidler (FoU-HFsak 5a og 5b). Utvalget er fornøyd med at de fleste midlene er brukt etter planen. Men utvalget er ikke fornøyd med at enkelte søkere ikke har sendt inn rapport ettersom dette var en forutsetning for tildelingen (rapporter har blitt etterspurt fra Seksjon for FoU). Utvalget ønsker at Seksjon for FoU skal sende ut en ny purring på de rapportene som mangler. Denne purringen bør også sendes med kopi til instituttledere. Videre mener utvalget at det bør presiseres at manglende rapportering kan ha innvirkning på vurdering av nye søknader om midler. FoU-utvalget ønsker at forskningsgruppelederforum (FGLF) bør ta opp manglende rapportering i et av sine møter. Prodekan vil ta dette videre til FGLF. Prodekan informerte om et kurs i forskningsprosjektledelse som HiOA arrangerte i høst og om et kurs i forskningsledelse ved UiO i 2015 med noen få plasser for HiOA-søkere samt referater fra andre utvalg. Eventuelt Det var ingen saker til eventuelt. Oslo, 13. februar 2015 Trine B. Haugen prodekan for FoU, leder av utvalget Elin Holter Anthonisen seksjonssjef for FoU, utvalgssekretær Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

57 Dato: Vår ref.: 15/00620 Saksbehandler: Elin Holter Anthonisen Deres ref.: ref. Referat fra ekstraordinært møte i FoU-utvalget ved Fakultet for helsefag (HF) Mandag 9. februar 2015 kl i P32, N Til stede: Nina Waaler (dekan, HF) leder Astri Syse (eksternt medlem, Statistisk sentralbyrå (SSB)) Solveig Hofvind (professor, Institutt for naturvitenskapelige helsefag (NVH)), vara for Astrid Bergland Steffen Hansen (stipendiat, AV), vara for Inger Aakre Lillian Eide Sørensen (student, SP) Fra administrasjonen: FoU-rådgiver Inger Johanne Flatland deltok under FoU-HF-sak 2/15 Elin Holter Anthonisen (sekretær for FoU-utvalget, seksjonssjef, Seksjon for FoU, HF). Forfall: Varamedlem Margrit Meier. Dagsorden: Konstituering. FoU-HF-sak 2/15: Fordeling av strategimidler 2015 (FoU): «Styrke forskningsmiljøer ved HF» vedtakssak Fakultet for helsefag Postadresse: Pb. 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Pilestredet 50, 0167 Oslo, Telefon: , postmottak@hioa.no,