Onsdag 10. desember fra kl i Pilestredet 32, 10. etg. rom N

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Onsdag 10. desember fra kl. 9.45-12.30 i Pilestredet 32, 10. etg. rom N100.037"

Transkript

1 Til studieutvalgets medlemmer Dato: Vår ref.: Saksbehandler: Monica Melhus Deres ref.: , INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET VED FAKULTET FOR HELSEFAG Onsdag 10. desember fra kl i Pilestredet 32, 10. etg. rom N StuHF-sak 33/14: Meldinger a) Møtebok fra møte StuHF-sak 34/14: Orienteringssaker a) Fremdrift UHR-prosjektgruppe: Kvalitet i praksisstudiene. Orientering v/ Ingrid Narum b) Fastsetting av plan for ekstern evaluering av studier ved HiOA. Orientering v/ingrid Narum c) Fagdidaktisk kurs. Orientering v/ingrid Narum StuHF-sak 35/14: VEDTAKSSAK: Kvalitetsrapport for fakultet HF studieåret NB Fortsettelse av StuHF-sak 31/14 fra møtet StuHF-sak 36/14: VEDTAKSSAK: Anbefaling om godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i helse og empowerment, 120 sp (saksnr ) StuHF-sak 37/14: VEDTAKSSAK: Anbefaling om godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling, 120 sp (saksnr ) StuHF-sak 38/14: VEDTAKSSAK: Anbefaling om godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i psykisk helsearbeid, 120 sp (saksnr ) Evt. Eventuelle forfall meldes snarest til Vel møtt! Med vennlig hilsen Ingrid Narum Sigrun Berge

2

3 MØTEBOK Fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, onsdag 12. november 2014 kl Til stede: Ingrid Narum Prodekan (leder) Britt Andersen Inst. for atferdsvitenskap Jorunn Beck Edvardsen Studentrepresentant Hilde Haugen Inst. for radiografi og tannteknikk* Anne Reidun Dahl Inst. for helse, ernæring og ledelse Anne Sofie Falck-Ytter Tekn.-adm. representant Bjørg Fallang Inst. for fysioterapi Eva Denison Ekstern representant Fra administrasjonen: Monica Melhus Stud.adm. (referent) Anne Øverland Stud.adm. Sigrun Berge Stud.adm Lars Mesna Helliksen Stud.adm Forfall: Finn Nordtvedt Inst. for sykepleie Dorte Lybye Norenberg Inst. for ergoterapi og ortopediingeniørfag Anne-Lise Nordlie Inst. for farmasi og bioingeniørfag* *Nå institutt for naturvitenskapelige helsefag. Se for øvrig StuHF-sak 25/14 e). DAGSORDEN StuHF-sak 30/14: Meldinger a) Møtebok fra møte b) Referat fra postsak 29/14 StuHF-sak 31/14: DISKUSJONSSAK: Foreløpig behandling av instituttenes kvalitetsrapporter for studieåret StuHF-sak 32/14: DISKUSJONSSAK: Høring innføring av studieavgift for studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits StuHF-sak 30/14: Meldinger a) Møtebok fra møte : Møteboka ble godkjent b) Referat fra postsak 29/14: Referatet ble godkjent StuHF-sak 31/14: DISKUSJONSSAK: Foreløpig behandling av instituttenes kvalitetsrapporter for studieåret Kort innledning v/prodekan. Det ble i møtet foretatt en grundig gjennomgang av hver instituttrapport, indikator for indikator. Føringene til studieutvalget var å løfte blikket og trekke ut de større sakene, med ambisjon om å ende opp med en konkret «oppgaveliste» videre for institutt, fakultet og institusjon. Utkast til fakultetets rapport vil, basert på momentene som fremkom i møtet, bli forelagt studieutvalget igjen i desembermøtet. 1

4 En stor del av studieutvalgets kommentarer gjaldt generelt for fakultetet eller flere institutter/ studieprogram, selv om de i møtet fremkom under diskusjon av den enkelte instituttrapport. Disse kommentarene er i møteboka plassert under «Generelt til». Følgende momenter fremkom i møtet: Generelt til kvalitetssikringssystemet: Behov for administrativ bistand i KSS-prosessen: Erfaringene fra denne første gjennomføringen er at instituttene må få mer administrativ bistand til å gjennomføre en så omfattende jobb som ligger i KSS per i dag. Det må i forkant av neste gjennomføring utarbeides en utrulleringsplan som sikrer at alt er klart fra sentraladministrasjonens side mye tidligere i prosessen. Dette må inn i årshjul på sentralt- og fakultetsnivå. Instituttene må få seg forelagt en ferdig utarbeidet «datapakke» fra sentraladministrasjonen på et tidligere tidspunkt, og må få tilbud om noe skrivehjelp ved behov. Det ble i studieutvalgets møte gjort oppmerksom på at når hovedvekten av arbeidet med rapportene legges på instituttene, på den mest travle tiden i studieåret, så blir det svært krevende for det enkelte institutt. Det ble i den forbindelse forespurt om det kunne være mer hensiktsmessig å følge kalenderåret i stedet for studieåret. Data- og beslutningsgrunnlag: Dette er første gangs gjennomføring av nytt kvalitetssikringssystem samt første resultater av flere nasjonale/institusjonsvise studentevalueringer, og man ser foreløpig ingen trender. Man må derfor være edruelig i forhold til det fremlagte datagrunnlaget, som tidvis er tynt, og se på svarprosent, når studentene har svart etc før man vurderer om, og evt hvilke tiltak som skal iverksettes. Dette er noe vi lærer studentene, og må praktisere selv. For studieutvalget er det tidvis vanskelig å ta beslutninger i forhold til hvilke av instituttenes foreslåtte tiltak som er relevante og ikke relevante. Datagrunnlaget man er bedt om å rapportere på i år er minimumsdata. Fakultet for helsefag har i tillegg andre data, herunder rapporter på internasjonaliseringsaktiviteter, prosjekter på samarbeidsmidler (tverrprofesjonelle aktiviteter, studentinvolvering, samarbeid med praksisfeltet, kombinerte stillinger, oversikter over karakterfordelinger og strykprosenter i emner, praksisveilederes evaluering av praksisundervisning etc). Disse bør inkluderes i fakultetets rapporteringsgrunnlag ved neste års rapportering. Til neste års gjennomføring er det viktig med en stakeholder-tilnærming hvor alle involverte blir hørt, herunder bør også lærerens vurdering og praksisstedets stemme inngå i evalueringene og rapportene. Rapporteringsmalenes utforming: Er malen for instituttrapport god nok? Noen instituttrapporter er veldig selvstendige, andre bærer preg av klipp-og-lim fra de underliggende programrapportene. Bør instituttlederrapporten i større grad synliggjøre instituttleders selvstendige vurdering? Det er ikke sikkert det er hensiktsmessig å revidere malen etter kun èn gangs gjennomføring, men det bør vurderes å utvikle en veileder til malen som sikrer mer helhetlig utforming av rapportene, evt utforme en egen mal for fakultet helsefag. Det er viktig at malene ikke er lagt opp på en måte hvor man blir tvunget til 2

5 å foreslå tiltak selv om datagrunnlaget er for tynt. Malen må imidlertid heller ikke bli så bundet at instituttspesifikke ting kan forsvinne. Konkretisering av tiltak: Angitte tiltak må konkretiseres ned på «to-do»-plan. Det er på den måten man kan evaluere og se utvikling over tid. Eksempler på uklart formulerte tiltak i instituttrapportene er: Følge spesielt med på emner som evt. oppfattes som mindre nyttige eller viktige» og «Sikre finansiering». Hva betyr det å følge med/sikre? Hva gjør instituttet da? Ønske om mer informasjon: Studentenes ønske om mer og riktig informasjon knyttet til oppstart, pensum, tider etc er en gjenganger i de fleste rapportene. Informasjonsbehovet er tilsynelatende uuttømmelig. En svakhet er at spørsmålene i spørreundersøkelsene primært er rettet mot instituttet og informasjon instituttene har lagt ut på Fronter etc. Det er viktig å få frem at studentenes informasjonsbehov også omhandler det som instituttene ikke rår over, herunder eksamensinformasjon på nett, programplaner og pensum på nett, timeplansystemet etc. Det er med andre ord en del administrative tjenester som også har et informasjonsansvar som ikke blir evaluert. Disse må imidlertid også få tilbakemelding. Dette bør tas i betraktning i det videre arbeidet med KSS. Det er til en viss grad også slik at «som man spør får man svar»: Når studenten blir spurt om han/hun er fornøyd med informasjon gitt fra høgskolen, og svarer nei, kunne et naturlig oppfølgingsspørsmål være en avklaring av i hvilken grad studenten selv har innhentet/satt seg inn i informasjonen. Å legge ut lett tilgjengelig informasjon er essensielt, men å stille krav om selv å finne frem informasjonen er like viktig. Dette gjelder for så vidt ikke bare studenter, men også eksterne lærere. Det er med andre ord viktig at spørsmålene i spørreundersøkelsene ikke bare omhandler hva høgskolen (og primært instituttene) er ansvarlige for, men at også studenten selv og det øvrige administrative støtteapparatet blir ansvarliggjort. I den forbindelse bør det vurderes å gjennomføre en undersøkelse for å finne ut hvor/hvordan studentene finner sin informasjon, før evt nye tiltak settes inn. Det er utfordrende at informasjonen er så kompleks. En stor svakhet ved høgskolens nettsider i den forbindelse er den svært dårlige søkefunksjonen. Studieutvalget imøteser den kommende Min side for studenter, og utrulling av programplaner på nett. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Utarbeidelse av utrulleringsplan i forkant av neste KSS-rapportering som sikrer mer administrativ støtte til instituttene i arbeidet, herunder ferdigstillelse av samlede «datapakker» god tid i forkant og noe tilbud om skrivehjelp ved behov Inkludere flere fakultetsspesifikke data og involvere alle berørte, herunder lærerens vurdering og praksisstedets stemme, ved neste rapportering. Vurdere en veileder til malene som sikrer mer helhetlig utforming, evt vurdere en egen versjon av malen spesifikt for fakultet HF 3

6 Inkludere studentens eget ansvar og det øvrige administrative støtteapparatets ansvar ved neste evaluering som berører informasjon til studentene Gjennomføre en undersøkelse for å finne ut hvor/hvordan studentene finner sin informasjon, før evt nye tiltak settes inn Generelt til Inntakskvalitet: Overgang fra elev til student: Utvalget drøftet flere instituttrapporters forklaring av studenters tilbakemelding om «høyere arbeidsbelastning enn forventet» med at de kommer rett fra videregående skole. Det er forståelig at nivå- og arbeidsmengdeforskjellen mellom videregående skole og universitets- og høgskolenivået er merkbar, all den tid undervisningen er mindre lærerstyrt og mer basert på eget, selvstendig ansvar for læring. Intellektuell selvstendighet er imidlertid en målsetning med høyere utdanning, og ikke noe man kan avkreve av studentene i det øyeblikket de påbegynner studiet. Godt voksne studenter som ikke er vant med å studere kan for øvrig også møte denne utfordringen. Det bør derfor reflekteres over hva man vil med denne forklaringen, og vurdere om utfordringen knyttet til «hvordan få elever til å bli studenter» er noe å se videre på. Generelt til Rammekvalitet: Luft/lys/temperatur, gruppe- og undervisningsrom: Utvalget ønsker spesielt å løfte de gjentakende utfordringene knyttet til de fysiske forholdene for studentene: Luftkvalitet og temperatur og lysforhold er felles faktorer som går igjen i samtlige instituttrapporter, og har vært et vedvarende problem over flere år. Det samme gjelder mangel på egnede gruppe- og undervisningsrom. Disse problemstillingene har vært varslet gjentakende over flere år. Fakultetet må nå gå fra å varsle til ytterligere å løfte problemstillingen. Det må konkretiseres hvilke bygg det gjelder, og utformes egen bestilling til drift. WebUntis: Problemer knyttet til WebUntis nevnes kun av institutt SP, noe som er overraskende all den tid det gjelder alle instituttene. WebUntis har reelt vært et stort problem, og er ikke egnet for studieprogrammer som har behov for fleksible løsninger. Begrepet «timeplan» for noe som kun er et rombookingsystem blir også feil, og har generert mye forvirring og unødig støy. Timeplan-begrepet er i skoleverket knyttet til hva i faget du har for den aktuelle dagen, hvilke forelesning etc. Hvor undervisningen skal foregå, er rombooking. Begrepsbruk er dermed viktig å tydeliggjøre. Siden Untis bare er et rombookingssystem betyr det at lærerne må operere med timeplaner på Fronter i tillegg, som igjen skaper ekstraarbeid, fare for dobbeltbooking etc. I tillegg ser det ut til at det skaper en «oppgaveglidning» fra administrasjon til fag. Overbooking vs frafall: Utfordringen knyttet til manglende størrelse på undervisnings- og grupperom kan delvis knyttes til høgskolens overbookingsstrategi. Ved semesterstart første studieår er rommene så fulle at studenter signaliserer at de føler seg krenket, og kan 4

7 dessverre tolkes som et signal til studentene om at de ikke er ønsket på høgskolen/at det ikke spiller noen rolle om de slutter. Dette bør altså også ses opp mot frafallsproblematikk, også i lys av nylig rapport om studenters psykisk helse. Utfordringen blir ikke mindre viktig når fakultetet nå satser på økt grad av felles undervisning på tvers av studieprogrammer. Lærertetthet er for øvrig også en rammekvalitet. Dersom man velger å overbooke må man ha økte lærerressurser. I realiteten er det vanskelig å forutse konsekvensene av den enkelte overbooking, da det er så store variasjoner fra år, og mange faktorer henger sammen. Studieutvalget har forståelse for at beregning av overbooking er krevende, men ønsker allikevel å utfordre høgskolen på å finne et system som bedre sikrer forholdet mellom overbooking, venteliste, rom, lærekrefter etc. Studentrepresentanten informerte om at mange studenter reserverer grupperom mange måneder i forkant «for sikkerhets skyld», og deretter ikke bruker dem. Et nytt reservasjonssystem for grupperom (først til mølla?) bør derfor vurderes. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Fakultetet må konkretisere hvilke bygg som har problemer i forhold til luft, lys, temperatur, egnede undervisnings-/grupperom etc, og utforme egen bestilling til driftsseksjonen. Problemene knyttet til WebUntis må fortsatt løftes til sentraladministrasjonen. En begrepsavklaring på forskjellen mellom timeplan og rombooking må gjennomføres for hele høgskolen. Høgskolen anbefales å vurdere et nytt system som ivaretar rombooking og timeplan i ett og samme system Høgskolen utfordres på å finne et system som bedre sikrer forholdet mellom overbooking, venteliste, rom, lærekrefter etc. Høgskolen anbefales å vurdere et nytt reservasjonssystem for grupperom (først til mølla?). Generelt til Programkvalitet: Begrensende fokus: En stor svakhet med dagens KSS er at systemet i hovedsak fokuserer på hva som kan gjøres for studenten i klasserommet. Hvordan instituttets forskningsaktivitet og internasjonaliseringsaktivitet støtter opp om undervisning osv er ikke synliggjort. Det blir dermed spinkelt grunnlag for videre utforming av tiltak. Skal man bygge en kvalitetskultur, må den bygge på alle som har en medvirkende rolle til høgskolens kjerneoppgaver. Kompetanseheving: Flere av instituttene har som planlagt tiltak å drøfte i programmøter hvordan læringsutbytter bedre kan benyttes på en pedagogisk måte i undervisningsopplegget og hvordan gi konstruktive tilbakemeldinger på studenters skriftlige oppgaver. Dette er svære gode tiltak som studieutvalget anbefaler å løfte på fakultetsnivå, i form av å utvikle tilbud om 5

8 fagdidaktisk skolering vedrørende planlegging og drifting av emner kompetansehevende tiltak med fokus på veiledning I høgskolen har man hatt en stab med mye pedagogisk kompetanse. Nå rekrutteres ansatte med doktorgrad, men med kun et lite pedagogisk kurs-tilbud. Generelt bør HiOA fremover vurdere å vektlegge pedagogisk kompetanse sterkere ved tilsettinger for å få styrke kvaliteten i undervisningen. Kanskje er det slik i dag at man vurderer FoU for sterkt på bekostning av det pedagogiske? Fagutvalg: Noen utdanninger har egne fagutvalg, der studentene er representert og hvor man hever blikket og ser på sammenheng mellom emner etc. Utvalget ber fakultetsadministrasjonen utarbeide en oversikt over om/i hvilke former dette finnes for dagens gradsutdanninger på fakultetet. Svake evalueringer på fellesemner: Utfordringer knyttet til gjennomføring av fellesemner på fakultetet må løftes og jobbes med: Fellesemner på bachelornivå: Fellesemnene Helseprofesjonens grunnlag (HPG) og International Public Health (IPH) på bachelornivå får gjennomgående tilbakemelding om opplevd mindre relevans. Det samme gjelder fellesdel av anatomi- og fysiologiundervisning på bachelornivå. Gjennomføring av fellesemner blir ofte begrunnet gjennom effektiviseringshensyn (økonomiske og faglige). Det kan imidlertid fort gå på bekostning av det profesjonsnære og praksisnære for den enkelte student. Samhandlingsreformen brukes også ofte som en sidebegrunnelse for fellesundervisning. Her er det imidlertid ikke store fellesforelesninger som er løsningen, den ligger primært i samarbeid ute i feltet, gruppearbeid med felles problemstillinger etc. For profesjonsspesifikke bachelorstudier bør man derfor i større grad ha fellesundervisning som del av siste studieår, når det profesjonsspesifikke er kommet inn under huden på studentene, ikke innledningsvis i studiet slik det gjøres i dag. Anatomi er et godt eksempel på et basisfag som de fleste bachelorstudiene har. Høgskolen bruker imidlertid ofte innleide folk og har undervisning på kveldstid. Dette er sårbart. Det bør vurderes om man kan samle ressursene på annen måte enn bare gjennom store fellesforelesninger, f.eks. gjennom innkjøp av flere anatomiske preparater på høgskolen, noe som vil kunne gi større rom for grupper. I tillegg bør det vurderes større grad av egne, faste lærekrefter på området for å sikre kontinuitet for studentene. Fellesemner på masternivå: Masterstudiet i biomedisin ser heller ikke ut til å bli godt evaluert i forhold til felles vitenskapsteori og metode. Dette fremkommer parallelt med at institutt SP innfører felles vitenskapsteori og metode (10 sp) for alle sine master- og videreutdanninger. Også her ligger tilsynelatende utfordringen bl.a. i mangelen på de gode, fagrelevante eksemplene i undervisningen. Studieutvalget diskuterte verdien av felles gjennomføring av vit.met. Før 6

9 eventuelle nye tiltak foreslåes på grunnlag av årets rapportering bør man foreta en kostnadsberegning og analyse av kostnader og konsekvenser for gammel og ny modell. I tillegg til økonomiske konsekvenser må også felles lærekrefter og muligheter for økt fleksibilitet inngå som momenter. Også høgskolens strategi på vei til universitet ble nevnt, kanskje er det ikke nødvendig å tenke så fagspesifikt på vit.met.? Det ble ikke avklart i møtet om dette er et moment studieutvalget ønsker å løfte videre spesielt. Generelt for både bachelor- og masternivå: Studieutvalget anbefaler instituttene og fakultetet i fellesskap å finne løsninger på gjennomføring av fellesdeler, slik at studentene finner emnet relevant i forhold til sitt studium og ikke bare opplever seg «slengt innpå» noen andres undervisning. Kan man f.eks. i større grad digitalisere de felles forelesningene, og fylle den profesjons/fagspesifikke relevansen i resten av emnegjennomføringen? Skal man gjøre noe tverrprofesjonelt på bachelorstudiene så bør det i hovedsak være i praksisfeltet og i siste del av studiet. Økonomiske hensyn kan uansett ikke overstyre pedagogiske og didaktiske hensyn, og gjennomføring av fellesemner må ses i sammenheng med frafall, trivsel og opplevd relevans på ene siden og muligheter for felles lærekrefter og økt fleksibilitet på andre siden. IPH har vært en gjenganger i så mange år nå, at det er på tide å gjøre noe konkret. Dette emnet kan ikke «henge» lenger. Studieutvalget anbefaler fakultetet å spesielt prioritere dette. Rapportering på bruk av karakterskala, strykprosent etc for de respektive utdanninger: Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag gir i sin rapport en oversikt over karakterbruk og strykprosent for sine utdanninger. Til neste års rapportering anbefaler studieutvalget at dette inngår som fast rapporteringsmoment for alle fakultetets utdanninger, jf nylig avholdt karakterkonferanse i regi av UHR, hvor det ble presentert en karaktergjennomgang for helse og sosialfagene som synliggjør at utdanningsstedene bruker skalaen forskjellig, at karakteren E (liten grad av selvstendighet) ikke er en egnet beståttkarakter for utdanninger underlagt skikkethetsvurdering etc. Tilgang til praksisplasser: Praksisavdelingen til fysioterapiutdanningen må i dag bruke mer interne krefter enn ønskelig. Utfordringen ligger i å få tilgang til praksisplasser ute, særlig i kommunehelsetjenesten. En del er også privatpraktiserende fysioterapeuter, som ikke ser mulighet til å bruke tid på studenter i praksis. Samme problemstillingen gjelder for tannteknikk-utdanningen og ortopediingeniørfag. Det ble i utvalget nevnt muligheter for å betale timelærerpris til privatpraktiserende for mottak av studenter til praksis, evt andre former for økonomiske insentiver. Dette er noe det jobbes med nasjonalt. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Fakultetet anmodes å utvikle tilbud om o fagdidaktisk skolering vedrørende planlegging og drifting av emner o kompetansehevende tiltak med fokus på veiledning Høgskolen anbefales å vurdere en sterkere vektlegging av pedagogisk kompetanse ved tilsettinger 7

10 Utvalget ber fakultetsadministrasjonen utarbeide en oversikt over om/i hvilke former fagutvalg e.l. eksisterer for dagens gradsutdanninger på fakultetet Studieutvalget anmoder fakultetet å finne gode løsninger på gjennomføring av fellesemner. Studieutvalget anbefaler i den forbindelse fakultetet å spesielt prioritere emnet IPH. Det bør vurderes å gå til innkjøp av flere anatomiske preparater på fakultetet Utvalget anmoder om at bruk av karakterskala, strykprosent etc inngår i neste års rapportering. Generelt til Læringskvalitet: Forventet timeantall for studenters egen studieaktivitet: Studier kommer ut med svært forskjellig timeantall egen studieaktivitet. Dette tallet må imidlertid ses i sammenheng med samlet belastning for emnet i forhold til normen på 40 timer i uka for en fulltids student. Da den øvrige studiebelastningen ikke er tallfestet er det vanskelig å danne seg en formening om når man må sette inn tiltak på dette. Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag gir i sin rapport en sammenlikning av resultater fra NOKUTs studiebarometer for utvalgte tilsvarende utdanninger ved andre institusjoner. Dette er nyttig, og utvalget ber om at slike tabeller utformes for instituttene i forkant av neste års rapportering. Fremlegg for medstudenter/ muntlig høring på avsluttende oppgave: Mange studier har valgt å kutte presentasjon/muntlig høring på bachelor- og masteroppgaver, og begrunner det med dårlig økonomi. Studieutvalget er delt i synet på bruk av muntlig høring i en slik sammenheng. Det ble argument for verdien av å tilrettelegge for at studentene får presentere oppgaven, da det gir stor læringseffekt selv om det er dyrt. Det ble også understreket nødvendigheten av å sjekke hva den individuelle studenten egentlig kan/har bidratt med, særlig ved master/bacheloroppgave i gruppe, og at muntlig høring er en god måte å kvalitetssikre dette på. Institutt AV har imidlertid prøvd, og kuttet ut muntlig høring, da de opplevde at det ga dårlig resultat. Instituttet er også skeptisk til den manglende klageretten for studenten, og mener ivaretakelse av studentens rettssikkerhet veier tyngst. Det ble ikke avklart i møtet om dette er et moment studieutvalget ønsker å løfte videre. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Utvalget ber om at oversikter som sammenlikner resultater fra NOKUTs studiebarometer for tilsvarende utdanninger ved andre institusjoner, slik institutt EO har gjort, utformes for instituttene i forkant av neste års rapportering. 8

11 INSTITUTTVISE KOMMENTARER: INSTITUTT FOR ATFERDSVITENSKAP Generelt til instituttrapporten: Rapporten oppleves som noe vanskelig å lese da den hopper litt fra studium til studium, dette gjør det tidvis vanskelig å få ut essensen. Jf merknad ovenfor under Generelt for fakultetet vedr ønske om mer helhetlig utforming av rapportene. Til Oppsummering av emneevalueringene: Belønningssystemer for å være aktiv angis her som et tiltak som ikke er iverksatt. Det er imidlertid interessant at dette nevnes, for det er viktig å finne motivatorer for deltakelse i evaluering. Det er fint at instituttet har synliggjort hvordan de bruker ph.d-stipendiater, masterstudenter og kombinerte stillinger i tillegg til førstestillinger. Til Inntakskvalitet: Frem til bachelor i læringspsykologi ble opprettet var institutt AV helt uvant med en studentmasse på 19 år, da vernepleiestudentene, og særlig deltidsstudiet, har et høyere alderssnitt. Se generell merknad til Inntakskvalitet vedr studentenes opplevelse av høyere arbeidsbelastning enn forventet. Utvalget finner det fint å lese at det anses som god inntakskvalitet på studentene på AV. Det er i den forbindelse interessant å sammenligne begrunnelsene fra institutt HEL: Er det virkelig sammenheng mellom karakterer og lav inntakskvalitet og evne til overgang mellom videregående skole og høyere utdanning? Bra at de angitte tiltakene under «Annet» er konkrete. Tiltakene støttes. Til Rammekvalitet: Se generell merknad til rammekvalitet. Til Programkvalitet: Utvalget synes tiltaket som omhandler en drøfting i programmøter for hvordan læringsutbytter bedre kan benyttes på en pedagogisk måte i undervisningsopplegget er strålende. Se Generelt til Programkvalitet. Utvalget finner instituttets praktisering av fagutvalg spennende, hvor studentene også deltar og hvor man hever blikket og ser på sammenheng mellom emner etc. Under Læringskvalitet angir imidlertid instituttet som tiltak å «vurdere om det kan være hensiktsmessig å etablere et læringsutvalg etter modell fra SAM». Studieutvalget lurer i den sammenheng på hva som er forskjellen på de to typene utvalg? Et av instituttets tiltak er å «følge spesielt med på emner som evt. oppfattes som mindre nyttige eller viktige». Instituttet anbefales å konkretisere dette tiltaket. 9

12 Til Læringskvalitet: Instituttets tiltak knyttet til kompetanseheving er særskilt interessant, se under Generelt til Programkvalitet. Institutt AV har fått en del samarbeidsmidler. Det hadde vært ønskelig med rapportering på hva har man fått ut av det? Til Samfunnsrelevans: Ingen studier ved instituttet gjennomført kandidat- og arbeidslivsundersøkelse våren Tre planlagte hovedtiltak innenfor og utenfor nåværende budsjettramme: De angitte tiltakene er viktige, og støttes av studieutvalget. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Ingen øvrige forslag til tiltak INSTITUTT FOR ERGOTERAPI OG ORTOPEDIINGENIØRFAG Generelt til instituttrapporten: Instituttrapporten er svært fyldig, men ryddig å lese. Til Oppsummering av emneevalueringene: Studieutvalget registrerer særskilt tilbakemeldingene vedr gjennomføring av fellesemner, jf Generelt til programkvalitet ovenfor. Til Inntakskvalitet: Utvalget registrerer at instituttet mister mange studenter første året. Frafallet bør ses i sammenheng med frafall, trivsel og opplevd relevans. Til Læringskvalitet: Studieutvalget registrerer at instituttrapporten holder de forskjellige undersøkelsene opp mot hverandre. Dette er nyttig. Tre planlagte hovedtiltak innenfor og utenfor nåværende budsjettramme: De angitte tiltakene er viktige, og støttes av studieutvalget. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Ingen øvrige forslag til tiltak 10

13 INSTITUTT FOR HELSE, ERNÆRING OG LEDELSE Til Oppsummering av emneevalueringene: Se Generelt til emneevalueringer vedrørende ønske om mer informasjon. Til Rammekvalitet: Utfordringer knyttet til rom har for institutt HEL medført flytting av noe undervisning til Romerikskirken. Selv om lokalene i seg selv beskrives som tilfredsstillende, støtter studieutvalget instituttets vurdering av løsningen som uheldig. Utvalget understreker også at øvingsposten på Kjeller må ha samme standard som øvingsposten i Pilestredet. Tre planlagte hovedtiltak innenfor og utenfor nåværende budsjettramme: De angitte tiltakene støttes av studieutvalget. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Studieutvalget anbefaler instituttet å ytterligere forfølge/undersøke utfordringene knyttet til arbeidslivsrelevans for studieområdet Samfunnsernæring INSTITUTT FOR FYSIOTERAPI Til Oppsummering av emneevalueringene: Studieutvalget er overrasket over forskjellen i resultat mellom mensendieck og fysioterapiutdanningen. Det bemerkes spesielt at inntakskvaliteten er høyere på fysioterapi, allikevel kommen mensendieck bedre ut på alt annet. Utvalget anbefaler at instituttet ser nærmere på dette. Til Programkvalitet: Utvalget er noe usikre på betydningen av «kalibrering av sensorkorps», men ble i møtet informert om at studentene har klaget på gjennomføringen av praktisk og muntlig eksamen, hvor de mener å oppleve tilfeldig sensorering. Dette er særlig problematisk på eksamensformer hvor studenten ikke har klagerett på karakter. Utvalget anbefaler at instituttet i den sammenheng kvalitetssikrer at vurderingskriteriene er gode nok. Tre planlagte hovedtiltak innenfor og utenfor nåværende budsjettramme: De angitte tiltakene støttes av studieutvalget. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Studieutvalget anbefaler instituttet å kvalitetssikre at vurderingskriteriene er gode nok på de eksamensgjennomføringene hvor man opplever mye klager fra studentene. Studieutvalget anbefaler instituttet å rette et særskilt blikk på forskjellene i evalueringen mellom de 2 studieretningene. 11

14 INSTITUTT FOR NATURVITENSKAPELIGE HELSEFAG Generelt til instituttrapporten: Rapporten er veldig lang og ikke så godt strukturert. Jf merknad ovenfor under Generelt for fakultetet vedr ønske om mer helhetlig utforming av rapportene. Til inntakskvalitet: Studieutvalget merker seg instituttets ønske om senere søknadsfrist enn 1. mars for masterstudier. Til rammekvalitet: Også her gis det tilbakemelding på støy etc. En SPSS-datalab hadde vært fint for hele fakultetet, ikke bare et institutt. Til samfunnsrelevans: Utvalget har registrert at masterstudiet i biomedisin er veldig «hands on» når det gjelder å følge med på hva som rører seg, og etablere nye, relevante emner inn i studiet. De er imidlertid også gode på å legge ned emner som ikke er relevante. Dette er forbilledlig. Tre planlagte hovedtiltak innenfor og utenfor nåværende budsjettramme: De angitte tiltakene støttes av studieutvalget. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Ingen øvrige forslag til tiltak INSTITUTT FOR SYKEPLEIE Generelt til instituttrapporten: Instituttrapporten fremstår tidvis som ufullstendig. Den korte henvisningen til den enkelte programrapport som gjøres flere steder uten selvstendig tekst er for tynt. Instituttrapportens tekst er for knapp og «ullen», det er vanskelig å se sammenhengen mellom instituttrapportens tiltak og det programrapportene har foreslått. Til Oppsummering av emneevalueringene: «Kriterier for vurdering» angis som forbedringsområde. Saksbehandler bes innhente en avklaring fra instituttet på hva som ligger i dette, som kan brukes inn i fakultetsrapporten. Studieutvalget finner det betenkelig at det er så ulik score på de to sykepleierutdanningene på hhv Kjeller og i Pilestredet. Fakultetsrapporten må være ekstra grundig vedrørende dette. 12

15 Sykepleiestudiet i Pilestredet kommer særlig dårlig ut på spørsmålet «ville du valgt samme studiested en gang til». Dette må instituttet ta tak i. Prodekan informerte om at det er innvilget kr ,- til eget prosjekt for å se på dette. Utvalget registrerer at de eksterne foreleserne får god score og de interne lærerne kommer dårligere ut i forhold til studentenes vurdering. Dette er uheldig. Utvalget henviser i den sammenheng til angitt tiltak for hele fakultetet (kompetanseheving: fagdidaktisk skolering vedrørende planlegging og drifting av emner/ kompetansehevende tiltak med fokus på veiledning). Til rammekvalitet: Utvalget registrerer utfordringene knyttet til WebUntis, se under Generelt til rammekvalitet. Basert på studentundersøkelsen bør instituttet se på sammenhenger mellom læringsutbytter, arbeidsformer og evalueringsformer for bachelorstudiet i sykepleie. Til læringskvalitet: Utvalget uttrykker sin bekymring når man ser på hovedfunn under læringskvalitet, særlig hva gjelder helheten i bachelorprogrammet i sykepleie. Tre planlagte hovedtiltak innenfor og utenfor nåværende budsjettramme: De angitte tiltakene støttes av studieutvalget. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Studieutvalget understreker nødvendigheten av å se på helheten til bachelorprogrammet i sykepleie, og finner det risikofylt hvis man planlegger/evaluerer enkeltdeler av studiet og ikke ser studiet i sammenheng. Utvalget støtter At det igangsettes et prosjekt med henblikk på å utvikle kvalitet i sykepleierutdanningen. Utvalget ønsker i neste møte (10. desember) å starte med institutt SP og se nærmere på programrapportenes innspill. 13

16 StuHF-sak 32/14: DISKUSJONSSAK: Høring innføring av studieavgift for studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits Det ble innledningsvis informert om følgende: Fakultetets fortolkning av den tilsendte høringen er at det er studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits som tar hele gradsstudier i Norge som må betale ved innføring av studieavgift. Utvekslingsstudenter som høgskolen utformer utvekslingsavtaler på for deler av program (inntil 1 år), samt kvotestudenter, må ikke betale. Fakultetet avventer endelig bekreftelse på dette fra høgskolens jurist Sissel Solbakken. Det ble også informert om at ordningen vil gjelde nye studenter fra høsten 2015, og at studenter som allerede er i et studieløp vil slippe krav om studieavgift. Utvalget synes dette er en vanskelig sak å gi en uttalelse på. Høringsnotatet fra departementet er lite informativt, sier lite om situasjonen i dag og gir ingen prognoser for hvordan situasjonen vil bli for den enkelte utdanningsinstitusjon ved innføring av skolepenger. Utvalget er derfor ikke bekvem med å gi noen råd i denne saken da beslutningsgrunnlaget er for dårlig beskrevet fra departementets side. Utvalget diskuterte imidlertid saken, og det fremkom synspunkter både for og imot innføring av en slik avgift. Følgende synspunkter kom frem i møtet: Dette er en sak med flere sider; det har en overordnet politisk/verdimessig side i tillegg til en praktisk side som omhandler rekruttering, budsjett og økonomi for høgskolen. En viktig verdi i det norske samfunnet er at utdanning er gratis. Innføring av studieavgift kan argumenteres som et brudd med gratisprinsippet, og som usolidarisk og usosialt overfor resten av verden. Det er vanskelig for utvalget å ta stilling til noe som kan få økonomiske konsekvenser. Norge er et høykostland hvor det er dyrt å leve og bo i utgangspunktet. Det er sannsynligvis ikke så mange som kommer til Norge for å studere. Dersom vi legger skolepenger på i tillegg blir det enda færre, og det vil være de rikeste. Innføring av studieavgift kan dermed anses som å bidra til utdanning for de allerede rike. Hvis det skal innføres skolepenger, er det viktigste at kvotestudenter og samarbeidsavtaler ikke blir berørt. Institutt AV har studenter som vil kunne bli berørt både på master- og ph.d.-nivå. Disse studiene har et internasjonalt fokus. Høgskolen har som strategi å være internasjonalt ledende. Dersom vi nå sjalter ut søkere fra utenfor EØS som gradsstudenter så ville det være synd. Fakultet for helsefag ved HiOA er nok ikke representativt som utdanningsinstitusjon som vil oppleve potensielt stort tap av rekrutteringsmasse/tap i økonomi, da det er få studenter fra denne målgruppen i dag. Det er forståelig at problemstillingen er mer krevende for studiesteder som opplever stor søkermasse fra utlandet på enkelte av sine studier (f.eks NTNU som har mange studenter fra Kina). 14

17 Til studieutvalget HF Dato: VEDTAKSSAK Saksnr.: StuHF-sak 35/14 fortsettelse av StuHF-sak 31/14 fra møtet Journalnr.: Saksbehandlere: Sigrun Berge, Monica Melhus, Lars Helliksen KVALITETSRAPPORT FOR FAKULTET HF STUDIEÅRET Det vises til studieutvalgets behandling av instituttenes kvalitetsrapporter i møte 12. november 2014, jf StuHF-sak 31/14.. Studieutvalget hadde i møtet flere merknader til Institutt SPs rapport, bl.a. at rapporten fremsto som noe ufullstendig og at det var vanskelig å se sammenhengen mellom instituttrapportens tiltak og det programrapportene har foreslått. Rapporten er nå bearbeidet i tråd med studieutvalgets merknader og legges med dette frem til ny behandling i studieutvalget (vedlegg 1). Team programplaner har i samråd med prodekan utarbeidet forslag til samlet kvalitetsrapport for fakultetet (vedlegg 2). Grunnlaget for rapporten er instituttrapportene, resultater fra studentundersøkelsene samt studieutvalgets kommentarer og anbefalinger, slik disse fremkom i møtet d. 12. november. Forslaget til rapport legges med dette frem for behandling i studieutvalget, med følgende forslag til vedtak: «Studieutvalget gir sin tilslutning til forslaget til kvalitetsrapport for Fakultet HF studieåret , med de merknader som fremkom i møtet. Studieutvalget anmoder team programplaner, i samråd med prodekan, å foreta eventuelle justeringer og ferdigstille rapporten» Endelig rapport vil utgjøre fakultetets innspill til institusjonens kvalitetsrapport og vil bli tatt inn som eget bidrag i fakultetsstyrets behandling av fakultetets årsrapport (tidl. «rapport og planer»). Ingrid Narum Sigrun Berge Vedlegg: 1. Instituttrapport SP 2. Forslag til kvalitetsrapport for Fakultet HF studieåret

18

19 Rapport for institutt for studieåret Instituttets navn: Institutt for sykepleie (SP), fakultet for helsefag (HF) Instituttrapporten baserer seg på følgende programrapporter (studieprogrammenes navn): Bachelor (BA) programmet i sykepleie, Master i psykisk helsearbeid, Master (MA) i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling, Oppsummering av emneevalueringene Antall emneevalueringer i programmene levert: - BA programmet i sykepleie: 1 år: 6. 2 år: 4. 3 år gammel fagplan med evaluering via klassens time og deltagelse av studenter inn i arbeidet med nye emneplaner - Masterprogrammet i psykisk helsearbeid: 5 - Masterprogrammet i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling: 4 MASYK 4110/4120( Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode-med kvantitativ eller kvalitativ fordypning) MASYK 4000(klinisk forskning og fagutvikling) KLINI 1(Kunnskapsbasert praksis) KINI 2(Smerte og smertelindring) Mest brukte evalueringsmetode(r): Lime Survey (BA), skriftlig og muntlige rapporter (evt spørsmål m/ skala) (MA) Totalt antall emner i programmene: - BA sykepleie: studieår (pga gammel fagplan) - Master i psyk helse: 8 tilbudt (9 i programmet) - Master i sykepleie: 3 obligatoriske, 8 valgfrie Minst brukte evalueringsmetode: Årsak til eventuell manglende innlevering av emneevaluering: BA: Ettersom 3 studieår arbeidet med å utvikle nye emneplaner og det gamle programmet var grundig evaluert tidligere, ble energien lagt inn på utvikling av det nye programmet. MA PSYK: Evalueringsrapporteringen er nylig innført. Konsistent evalueringsmal på emnenivå er ikke tilstrekkelig implementert. MA SPL: Opprettelsen av emneevaluering i lime Survey kom for seint i gang. Noen av emnene ble ikke gjennomført dette året. Noen evalueringer er for omfattende utført for å gjengi i dette skjemaet. Hvordan jobber instituttet med å stimulere studenter til å delta i emneevalueringene?: Vi oppfordrer til deltakelse via klassens time. Emneansvarlig oppfordrer til deltakelse i evalueringer. Instituttet har en jobb å gjøre for å få opp deltakelsen i studentevalueringer. Hvilke områder er studentene fornøyd med?: 1

20 BA: Emneevalueringene tyder på at studentene er godt fornøyd med forelesninger, men at eksterne forelesere kommer bedre ut enn interne forelesere. Hvordan forelesningene bidrar til oppnåelse av læringsutbytter i praksis er vurdert i noen av evalueringene og der det er vurdert blir det vurdert positivt. Forelesninger som er relatert til en praksissituasjon som synes relevant for studentene blir oftere vurdert positivt. Praksisstudiene blir generelt vurdert som positive med mulighet for forbedringer. Arbeidet i studiegrupper vurderes stort sett som positivt i forhold til læring. MA PSYK: -Gode, kunnskapsrike og inspirerende forelesere. -Gode eksterne forelesere. -Vekslende og variert bruk av undervisningsmetoder. -Ryddig og strukturert opplegg. -Bra med arbeidskrav som får en til å lese pensum. -Nyttig at metodeundervisningen kan knyttes konkret til emnet psykisk helsearbeid. -Viktig å holde på de eksterne foreleserne som bidrar til å holde det høye faglige nivået. MA SPL: MASYK 4000:Veldig bra forelesere,som holder et høyt faglig nivå. Studieoppgaver som gjør at en for anvendt ny læring med en gang. MASYK 4110/4120:Ulike tilnærminger via ulike forelesere og ulike metoder. Dyktige forelesere. Kurse ga god innblikk i ulike vitenskapsteoretiske perspektiver. KLIN 1:Gode forelesninger,med relevant og høyt faglig innhold. Har lært mye om KBP og hvordan dette utføres i praks. KLIN 2: Gode forelesere og de ga et godt innblikk i smerteproblematikk. Emnet godt organisert. Hva trekker studentene frem som forbedringsområder? (stikkord): BA: En del av interne forelesere har et forbedringspotensial i forhold til framføring/ innhold og tekniske ferdigheter med utstyret. I 1 året er de opptatt av innhold og logistikk rundt eksamen, studentene frustreres av variasjon i tematikk og at det er svært omfattende innhold/pensum. 2. og 3. året er opptatt av at MC (Multiple Choice) eksamen i sykdomslære bør endres til en annen type eksamen med mer sammenheng med forelesninger og studieoppgaver. Studiegruppearbeidet vurderes positivt men studentene ønsker tettere samarbeid med veileder og at veilederne samarbeider tettere slik at man ikke får så forskjellige tilbakemeldinger. Sprik i karakterer mellom ordinær og ankesensor. MA PSYK: -På enkelte emner oppleves undervisningen å være for «kompakt». Dette gjelder særlig metodeundervisningen, men også andre. -Arbeidskrav kan være for omfattende i forhold til antall ord/omfanget på innleveringen. -Noe mer informasjon om hvordan arbeidskrav løses. -Noe mer informasjon om kriterier for eksamensbesvarelsen. MA SPL MASYK 4000: Noen forelesere leser for mye ut fra Power Point.Ikke endre tidspunkt for ukene som er på HIOA. Tydligere informasjon om timeplan så tidlig som mulig. Ønske om power point presentasjon på forhånd før forelesningene. Søkerkurs inn i ukene de en er på skolen. MASYK 4110/4120: 2

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 9. september 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 41/13 Journalnr.: 2013/4196 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Nytt kvalitetssikringssystem

Detaljer

Fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, onsdag 4. desember 2013 kl. 12-13.30.

Fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, onsdag 4. desember 2013 kl. 12-13.30. MØTEBOK Fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, onsdag 4. desember 2013 kl. 12-13.30. Til stede: Ingrid Narum Prodekan (leder) Hilde Kjærnet Haugen Inst. for

Detaljer

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport 11. AUGUST 2015 Veiledning til programrapport Beskrivelse: programrapport, instituttrapport og fakultetsrapport Programrapport: I programrapporten skal det oppsummeres og analyseres funn som gjelder programmet,

Detaljer

a) Møtebok fra møte 21.5.14 b) Prodekan sommerfullmakter 2014

a) Møtebok fra møte 21.5.14 b) Prodekan sommerfullmakter 2014 MØTEBOK Fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, onsdag 10. september 2014 kl. 9.45-11.45. Til stede: Ingrid Narum Prodekan (leder) Hilde Haugen Inst. for radiografi

Detaljer

Fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, onsdag 5. juni 2013 kl. 09.45 11.30.

Fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, onsdag 5. juni 2013 kl. 09.45 11.30. MØTEBOK Fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, onsdag 5. juni 2013 kl. 09.45 11.30. Til stede: Ingrid Narum (leder av utvalget) Anne Sofie Falck-Ytter Dorte

Detaljer

Fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, onsdag 31. oktober 2012 kl. 09.35 11.30.

Fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, onsdag 31. oktober 2012 kl. 09.35 11.30. MØTEBOK Fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, onsdag 31. oktober 2012 kl. 09.35 11.30. Til stede: Fra administrasjonen: Forfall: Ingrid Narum (leder) Eva

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60 STUDIEPOENG

REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60 STUDIEPOENG Til fakultetsstyret Dato: 13.10.2011 VEDTAKSSAK Saksnr.: FSHF11/2011 Journalnr.: 2006/1242 Saksbehandler: Hege Nedberg REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

-Notat. Referat fra møte i studieutvalget 2. mai 2013. Sted: Kjeller, B346. Tid: Kl. 0900-1200

-Notat. Referat fra møte i studieutvalget 2. mai 2013. Sted: Kjeller, B346. Tid: Kl. 0900-1200 -Notat Referat fra møte i studieutvalget 2. mai 2013 Dato: 14.05.2013 Saksnr./arkivnr.: STU 13-38 Til: Studieutvalget Saksbehandler: Anne Brændshøi 64849612 Sted: Kjeller, B346 Tid: Kl. 0900-1200 Til stede:

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Til fakultetsstyret. A. Satsingsforslag innenfor rammen VEDTAKSSAK BUDSJETTFORSLAG 2013 FAKULTET FOR HELSEFAG

Til fakultetsstyret. A. Satsingsforslag innenfor rammen VEDTAKSSAK BUDSJETTFORSLAG 2013 FAKULTET FOR HELSEFAG Til fakultetsstyret Dato: 14. oktober 2011 VEDTAKSSAK Saksnr: FSFH-sak 10/2011 Journalnr.: 2011/3310 Saksbehandler: Martin Engesrønning BUDSJETTFORSLAG 2013 FAKULTET FOR HELSEFAG A. Satsingsforslag innenfor

Detaljer

BIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige

BIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige BIO1000 2009 Sluttevaluering av kursansvarlige Generelt Kurset ble i det store og hele gjennomført uten problemer i år. Totalt har vi hatt ca. 240 studenter som har fulgt kurset, og auditorium 3 har stort

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Suzanne Helen Nordgård William G. Sæbø. Ellen Merethe Magnus Anne Løken

Suzanne Helen Nordgård William G. Sæbø. Ellen Merethe Magnus Anne Løken 3/2014 REFERAT Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus Møte torsdag 3. april 2014, kl. 12.30 14.30, møterom 301, Pilestredet 46 Til stede: Forfall: Til stede fra administrasjonen: Olgunn Ransedokken,

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår:

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår: 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret

Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret Til: Det medisinske fakultet ved studiedekan Kristin Heggen Fra: Avdeling for ernæringsvitenskap

Detaljer

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER Høsten 2014 Masterstudiet i økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon INFORMASJONSKANALER http://www.hioa.no

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Referat fra møte i FoU-utvalget ved Fakultet for helsefag (HF) Torsdag 11. juni 2015 kl. 8.00-11.15 i p32, N100.037

Referat fra møte i FoU-utvalget ved Fakultet for helsefag (HF) Torsdag 11. juni 2015 kl. 8.00-11.15 i p32, N100.037 Dato: 11.06.2015 Vår ref.: 15/00620 Saksbehandler: Elin Holter Anthonisen Deres ref.: ref. Referat fra møte i FoU-utvalget ved Fakultet for helsefag (HF) Torsdag 11. juni 2015 kl. 8.00-11.15 i p32, N100.037

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur Notat NOTAT Til: Styret Fra: Senterleder Sakstype: Orienteringssak Saksnr: O-sak 4 Møtedato: 21.10.2013 Notatdato: 14.10.2013 Saksbehandler:

Detaljer

STUDIEUTVALGET. Protokoll nr. 3/11 fra møte onsdag 16. mars 2011

STUDIEUTVALGET. Protokoll nr. 3/11 fra møte onsdag 16. mars 2011 STUDIEUTVALGET Protokoll nr. 3/11 fra møte onsdag 16. mars 2011 Tilstede: Inger-Åshild By (leder), Truls Raastad (SFP), Jorunn Sundgot-Borgen (SIM), Anne Marte Pensgaard (SCP), Henriette Berg Nordmoen,

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Fagansvarlig: Professor Monica Martinussen Praktisk tilrettelegging: Rådgiver Line S. Forssman Viktig faglig vinkling

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne

KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013 Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE MAL FOR EMNEBESKRIVELSE Merk, alle punktene må fylles ut. Dersom det ikke er relevant for det aktuelle emnet skriv «ikke aktuelt». For hvert punkt er det angitt hvor informasjonen eventuelt skal legges

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE

SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE Oppdatert per 8. august 2015 Barnevern 24. april 2015 Sak 6/2015. Kort diskusjon om en eller to-tre sosialarbeiderutdanninger. Forslag om uttalelse/notat om rapport fra UHR-prosjektet

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010

Høringsuttalelse fra NSO 2010 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010 Høring - utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til

Detaljer

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Årsrapport 2013 Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo 1. Det viktigste studiekvalitetstiltaket for programmet i 2013. Beskrivelse:

Detaljer

Referat fra møte i studieutvalget ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Referat fra møte i studieutvalget ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Referat Dato: 12.06.2015 Saksnr./arkivnr.: Til: Studieutvalget ved LUI Fra: Hege Hovda (sekretær for studieutvalget) Referat fra møte i studieutvalget ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Dato: 30. april 2015 Vår ref.: 15/01445 Saksbehandler: Anne Løken, Deres ref.: 14/5272-

Dato: 30. april 2015 Vår ref.: 15/01445 Saksbehandler: Anne Løken, Deres ref.: 14/5272- Kunnskapsdepartementet Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 OSLO postmottak@kd.dep.no Dato: 30. april 2015 Vår ref.: 15/01445 Saksbehandler: Anne Løken, 6723 5426 (anne.loken@hioa.no)

Detaljer

Til fakultetsstyret HF

Til fakultetsstyret HF Til fakultetsstyret HF Dato: 06.08.2012 VEDTAKSSAK Saksnr.: FSHS-sak 25/2012 Journalnr.: 2012/4715 Saksbehandler: Monica Melhus OPPRETTELSE AV BACHELOR I FACILITY MANAGEMENT NEDLEGGELSE AV BACHELOR I HUSØKONOMI

Detaljer

Praksis i helse- og sosialfagutdanningene

Praksis i helse- og sosialfagutdanningene Joakim Caspersen 12-06-14 Praksis i helse- og sosialfagutdanningene En litteraturgjennomgang NIFU-rapport 16/2014, Asbjørn Kårstein og Joakim Caspersen Oppdraget For det første å kartlegge hva som er skrevet

Detaljer

SAKSFREMLEGG TIL KVALITETSUTVALGET 22. oktober 2008

SAKSFREMLEGG TIL KVALITETSUTVALGET 22. oktober 2008 Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet Kvalitetsutvalget SAKSFREMLEGG TIL KVALITETSUTVALGET 22. oktober 2008 KUSV 3708 Endring i masterprogrammet for økonomisk-administrative fag

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014,

Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014, Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014, Praksis skal medvirke til oppøving av kliniske ferdigheter, og skal hjelpe til at studenten blir i stand til å integrere teoretisk kunnskap med praktisk,

Detaljer

Forfall: prodekan AI Ove Jan Kvammen, høgskolelektor Olbjørg Skutle, hovedbibliotekar Turid Bogetvedt Hitland, utdanningsdirektør Sonja Dyrkorn,

Forfall: prodekan AI Ove Jan Kvammen, høgskolelektor Olbjørg Skutle, hovedbibliotekar Turid Bogetvedt Hitland, utdanningsdirektør Sonja Dyrkorn, REFERAT FRA MØTE I UTDANNINGSUTVALGET Møtedag/-dato: mandag 23. februar 2015 Møtetidspunkt: fra kl 13.30 til 15.30 Møtested/ -rom: Høgskolen i Bergen, Kronstad, møterom A 720 Til stede: prorektor Bjørg

Detaljer

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA HØGKSOLEN I OSLO OG AKERSHUS Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA [Type the document subtitle] Mette Torp Christensen 5/4/2012 Innhold 1 Om kvalitetssikringssystemet til HiOA... 1 1.1 Innledning...

Detaljer

SAK 26/13: Referat fra møtet i studieutvalget ved Fakultet for samfunnsfag, 11. mars 2013.

SAK 26/13: Referat fra møtet i studieutvalget ved Fakultet for samfunnsfag, 11. mars 2013. SAK 26/13: Referat fra møtet i studieutvalget ved Fakultet for samfunnsfag, 11. mars 2013. Til stede: Aase Hjelde, Elin Kristin Hansen, Gunnar Engelsåstrø, Siri B. Søberg, Ellen Hjortsæter, Inger- Lise

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4 095, Grimstad Dato: 17.10.2014 Tidspunkt: 09:00-12:30. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4 095, Grimstad Dato: 17.10.2014 Tidspunkt: 09:00-12:30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: C4 095, Grimstad Dato: 17.10.2014 Tidspunkt: 09:00-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Anne Løvland Kristin Dale

Detaljer

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx.

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx. STYRESAK Styremøte 30.09.2014 Saksnr.:29/14 Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6583 St. Olavs plass N-0130

Detaljer

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe.

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe. Navn: Jakob Loe Telefonnummer: 97695259 Kryss av om det er greit at vi offentliggjør telefonnummer: X Studie: Ergoterapi Alder: 22 Høgskolestyret Jeg ønsker å stille til valg til Høgskolestyret fordi jeg

Detaljer

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for økonomi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 Utdanningsmelding Institutt for økonomi 1. Generell omtale av

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2014

Studieprogramundersøkelsen 2014 1 Studieprogramundersøkelsen 2014 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. Alle studentene på studiene blir oppfordret til å

Detaljer

Førsteårsstudenten 2014

Førsteårsstudenten 2014 Seksjon for analyse og kvalitetsutvikling Juni, 2014 Førsteårsstudenten 2014 bachelorprogrammer, inkludert 4-årige lærerutdanninger BACHELORPROGRAMMENE OG 4-ÅRIGE LÆRERUTDANNINGER INNHOLD: Indikatorer

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

MØTEBOK fakultetsstyremøte ved fakultet for helsefag 25. oktober 2011, kl. 13. 00-15.45, Rom B250, Kjeller

MØTEBOK fakultetsstyremøte ved fakultet for helsefag 25. oktober 2011, kl. 13. 00-15.45, Rom B250, Kjeller MØTEBOK fakultetsstyremøte ved fakultet for helsefag 25. oktober 2011, kl. 13. 00-15.45, Rom B250, Kjeller Til stede: Hilde Lurås (styreleder) Paul Chaffey Vibeke Lohne Dag Willy Tallaksen Stine Marie

Detaljer

Arkivsak 2013/1230 1. 1) Sak 2012/5954 Klage på utvalgets vedtak om 4. eksamensforsøk bachelorstudiet i vernepleie

Arkivsak 2013/1230 1. 1) Sak 2012/5954 Klage på utvalgets vedtak om 4. eksamensforsøk bachelorstudiet i vernepleie Arkivsak 2013/1230 1 Anonymisert protokoll fra møte i Utvalget for studentsaker ved fakultet HF Møtet ble holdt 5.mars 2013 kl. 15.00 på rom L527 i Pilestredet 50. Unntatt fra offentlighet. jf. offlv 13

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner

KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 2.-4. mars 2003 Saksbehandler: Øyvind Meling Saksdokumenter: Kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for diakoner

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON Nye studenter høsten 2014: Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon Bachelorstudiet i regnskap og revisjon Årsstudiet i økonomi og ledelse Fakultet for samfunnsfag

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Fra administrasjonen: Monica Melhus Stud.adm. (referent) Stud.adm. (for Claudia Steidl Talgo) Forfall:

Fra administrasjonen: Monica Melhus Stud.adm. (referent) Stud.adm. (for Claudia Steidl Talgo) Forfall: MØTEBOK Fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, onsdag 21. mai 2014 kl. 9.45-13.00. Til stede: Ingrid Narum Prodekan (leder) Hilde Haugen Inst. for radiografi

Detaljer

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG Studieår: H-08+ 2009 Institutt: Institutt for økonomi- og samfunnsfag På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende

Detaljer

S T Y R E S A K # 36/14 STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015

S T Y R E S A K # 36/14 STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015 S T Y R E S A K # 36/14 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015 Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen til orientering og ber om at det fremmes en

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall Renatesenteret Realfagbygget 7491 Trondheim Deres ref Vår ref Dato 2008/9203 2008/8644 1.10.2009 Sluttrapport fra prosjektet MATRISE MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet Rekruttering

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Grunnlag: Definisjonsliste vedtatt i UMBs studienemnd 21.05.03. Oppdatert av NMBUs studieavdeling 01.08.2015 Begrepssamling og

Detaljer

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT).

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Dekan kan selv vedta utfyllende bestemmelser med gyldighet for vedkommende

Detaljer

Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter

Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter Trine B. Haugen 16.9.2015 Kompetanse for framtiden - hvorfor skal profesjonene forske og på hva? 1 Bekymringer Konkurranse om ressurser Fragmentering

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier.

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier. US-SAK NR: 35/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): FAYE BENEDICT ARKIVSAK NR: 2013/868 Gjennomføring og studiekvalitet

Detaljer

Samfunnssikkerhet - masterstudium

Samfunnssikkerhet - masterstudium Studieprogram M-SAMSIK, BOKMÅL, 2006 HØST, versjon 08.aug.2013 11:09:25 Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Hvordan har vi gjort det?

Hvordan har vi gjort det? 15. DESEMBER 2014 Hvordan har vi gjort det? Praktiske eksempler Erasmus-seminaret 2014 Lise Bakke Brøndbo Spørsmål fra SiU Hvordan har HiOA fått til praksismobilitet? Hvorfor er det vanskelig å få til

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer

Referat fra møte i Nasjonalt Fagråd for Helsevitenskap

Referat fra møte i Nasjonalt Fagråd for Helsevitenskap Referat fra møte i Nasjonalt Fagråd for Helsevitenskap Dato: 19. november 2009 Møtested: Møterom i ISH, Gydasvei 8, Oslo Tilstede: Nina Vøllestad (UiO) møteleder, Målfrid Råheim (UiB), Ida Torunn Bjørk

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen NOTAT Dato: 14.03.2006 TIL: Høgskolestyret Arkiv: FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 020-2006 SAK: GODKJENNING AV FAGPLAN FOR TOÅRIG JORDMORUTDANNING Tidl.

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

PROTOKOLL LUs FAKULTETSSTYRE Torsdag 20. oktober 2011 kl. 12.00 16.40 (16.00) Høgskolen i Oslo og Akershus, Pilestredet

PROTOKOLL LUs FAKULTETSSTYRE Torsdag 20. oktober 2011 kl. 12.00 16.40 (16.00) Høgskolen i Oslo og Akershus, Pilestredet PROTOKOLL LUs FAKULTETSSTYRE Torsdag 20. oktober 2011 kl. 12.00 16.40 (16.00) Høgskolen i Oslo og Akershus, Pilestredet Til stede: Eksterne Loveleen Rihel Brenna Rolf Aslaksrud Kristiansen Repr. for UF-personalet

Detaljer

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning Vedtatt av Instituttstyret ved Institutt

Detaljer

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.11. Revidert

Detaljer

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:

Detaljer