Tilstede: Ingrid Narum, Britt Andersen, Hilde Haugen, Anne Sofie Falck-Ytter, Bjørg Fallang, Anne Berit Walter, Lillian Eide Sørensen

Transkript

1 REFERAT Studieutvalget HF Dato og tid: kl. 9: Sted: Pilestredet 32, N P360 -sak: 15/06879 Tilstede: Ingrid Narum, Britt Andersen, Hilde Haugen, Anne Sofie Falck-Ytter, Bjørg Fallang, Anne Berit Walter, Lillian Eide Sørensen Møtende varamedlemmer: Elisabeth Hessevaagbakke Forfall: Anne Reidun Dahl, Eva Denison, Dorte Lybye Norenberg Andre: Kristin Sletten Protokollfører: Monica Melhus SAKSLISTE Side Vedtakssaker 12/15 15/ Orienteringssaker 13/15 15/ Godkjenning av programplan Videreutdanning i akuttsykepleie 90 stp Diskusjonssak: FoU-basert utdanning ved høgskolen - mål og markører /15 15/ Prodekanvedtak programplanendringer HF våren Sted,

2 Møteleder Ingrid Narum Møtebok fra møte : Møteboka ble godkjent. 12/15 Godkjenning av programplan Videreutdanning i akuttsykepleie 90 stp Behandlet av Møtedato Saknr 1 Studieutvalget HF /15 Forslag til vedtak/innstilling: «1. Studieutvalget godkjenner programplanen for Videreutdanning i akuttsykepleie 90 studiepoeng med de merknader som fremkom i møtet. 2. Programplanen gjelder fra kull våren 2017 under forutsetning av etableringsgodkjenning av høgskolestyret» Møtebehandling Følgende merknader fremkom i møtet: Generelt til programplanen: Studieprogrammet imøtekommer et behov ute i praksisfeltet, og har åpenbar relevans. Studieutvalget synes det er flott at fakultetet har fått til dette studiet. Oppbyggingen av studiet, med tydelig progresjon, er betryggende. Programplanen fremstår som ordrik, med en del gjentakelser. Det står blant annet setninger formulert i «læringsutbytte-språk» både i innledning og tekster for øvrig. Programplanen bærer også preg av mye bruk av begreper. Dokumentet er noe preget av «klipp og lim» fra øvrige programplaner tilhørende institutt for sykepleie, uten å ha rensket helt opp i begreps/ordbruken. Dette bør «vaskes». «Handlingskompetanse» er et eksempel på et begrep som står mange steder i planen, uten å være definert. For utvalget blir det litt forvirrende: Hva er handlingskompetanse? Er det noe annet enn kompetansene som angis i læringsutbyttene, eller dekkes handlingskompetanse egentlig av de angitte ferdighetsutbyttene? Studieutvalget leser ferdigheter i begrepet handlingskompetanse. Fagmiljøet bes rydde programplanen språklig i forhold til åpenbare versus skjulte læringsutbytter. 2

3 Utvalget har tidligere anført at det ikke bør føres opp både Innledning og Innhold på emnenivå hvis det medfører overlappende tekst. Fagmiljøet bes se over emneplanene sine i forhold til dette, og vurdere om en av delene kan tas bort. Utvalget savner individuelle arbeidskrav i studiet. Sett bort fra «studentens konkretisering av læringsutbytte for emnet» er alle arbeidskrav i gruppe. Samhandling er viktig, men det er også særskilt viktig å prøve studentene individuelt i et studium som dette. Til kap. 1 Innledning: Jf tidligere merknad, så må innledningen vaskes for språklige formuleringer som fremstår som læringsutbytteformuleringer, særlig fjerde avsnitt under «Relevans for arbeidsliv». Enkelte setninger er påstandspreget, og fremstår som harde setninger innledningsvis i et planverk, for eksempel «Pasientene som i dag er innlagt i somatiske sykehus, er sykere enn før». Også innledningen inneholder begrepet «handlingskompetanse», uten at dette er definert. I tillegg er utvalget noe skeptisk til uttrykket «multisyke eldre» brukt som skriftlig begrep i et planverk. «Eldre mennesker med sammensatte lidelser» ble foreslått som alternativ formulering. Til kap. 3 Opptakskrav: Utvalget registrerer at spesifikke krav til norsk skriftlig og muntlig ikke inngår som del av opptakskravet, utover de ordinære krav som er gjeldende for opptak til høyere utdanning. Utvalget gjorde seg noen betraktninger bl.a. til nivået på Bergenstesten, om man f.eks kan forvente at demente mennesker behersker engelsk i dag, og hvordan svake norskkunnskaper kan oppleves for pasient i en akutt situasjon. Til kap. 4 Læringsutbytte: Siste ferdighetsutbytte anbefales språklig korrigert til «til enhver tid gjeldende helselovgivning». Det anbefales at første generelle kompetanse «Kandidaten har handlingskompetanse i akuttsykepleie» defineres, jf tidligere kommentar knyttet til handlingskompetanse. I den forbindelse savner utvalget en synliggjøring i læringsutbyttene av tidsaspektet, det resolutte, som ligger til akuttsykepleie, tilsvarende som i paramedic-studiet. Utvalget savner «kunnskapsbasert praksis» som begrep i planen. Og er det kanskje det som menes med handlingskompetanse? Utvalget stiller seg noe spørrende til fjerde siste læringsutbytte under Generell kompetanse: «kan formidle omfattende selvstendig arbeid». Hva er «omfattende selvstendig arbeid» i en videreutdanning sammenliknet med en masteroppgave? Se for øvrig merknad til AKUTT

4 Til kap. 6 Studiets arbeids- og undervisningsformer Første avsnitt kan fremstå som noe «floskel-preget», og er et eksempel på at planen oppleves som ordrik for leserne. Man får fornemmelser fra programplanen til bachelorstudiet i sykepleie når det gjelder språkdrakt. Utvalget håper det er tenkt å også bruke digital læring som del av studiet, eksempelvis innslag av digitalt undervisningsopplegg i forbindelse med forelesninger. Dette bør i så fall synliggjøres bedre under avsnittet «Forelesninger». Når det gjelder formuleringene som fremgår under «Selvstudium», så understreker utvalget at det ikke bare er temaer som ikke inngår i organisert undervisning som inngår i studentens ansvar for selvstudium. Det foreslås å hente gode formuleringer fra andre programplaner for å beskrive selvstudium. Utvalget reagerer også på formuleringen «Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger». Ulike læreforutsetninger er noe annet enn ulikt kunnskapsgrunnlag, og slik formuleringen står kan det tilsynelatende signalisere at læringsutbyttene justeres nivåmessig etter studentens evne til læring, og at man tilpasser til studenten og ikke pasientgruppen. Setningen under «kliniske studier» fremstår som tynn. Noe av det viktige med kliniske studier er å integrere teori og praksis. Prodekan innhenter forslag til passende tekst fra det nasjonale praksisprosjektet, som sier noe om det pedagogiske. TPS bør inn her. Til kap. 7 Kliniske studier Også her brukes mange synonymer/begreper om det samme (synlig atferd handlinger prestasjoner ferdigheter), noe som får programplanen til å fremstå som ordrik for leseren. Utvalget stiller seg spørrende til formuleringen «Studenten skal konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger», jf tidligere merknad om læreforutsetninger. I tillegg er utvalget redd for at en konkretisering av læringsutbytte i realiteten innebærer at det utformes et nytt undernivå av læringsutbytter, som er «usynlige» i programplanen men som tillegges vekt i vurderingen? Utvalget understreker at det er viktigere å fokusere på læringsaktivitetene som må til for å oppnå de angitte læringsutbyttene. «Turnus» kan være mange ting, og det foreslås å bruke begrepet «turnusplan» i overskriften i stedet. «Valgfrie kliniske studier» fremstår noe uklart beskrevet: Må de 1-5 ukene gjennomføres innenfor et emne, eller kan de spres over hele studiet? 1-5 fremstår forøvrig som et veldig stort sprang. Til kap. 9 Arbeidskrav: Også her er det en del klipp og lim fra øvrige planer. All teksten om Tilbakemelding henger litt i lufta, da det er uklart hva de skriftlige oppgavene skal være i forhold til. For et studium som dette er studieutvalgets oppfatning 4

5 at skriftlige arbeidskrav i stor grad bør kunne være case basert på reelle pasienter/pasientsituasjoner. Til kap. 10 Vurdering Dette kapittelet skal egentlig omhandle de avsluttende eksamener/vurderinger som ligger til studiet. I dette dokumentet omhandler mye av teksten egentlig veiledning/tilbakemelding underveis, og bør flyttes til kapittel 6 Arbeids- og undervisningsformer og beskrives der. Vurdering i kliniske studier er også ordrikt beskrevet, men fortsatt uklart. Utvalget savner en tydeliggjøring av at det man vurderer opp mot, er læringsutbyttene for praksisemnet. Til emnet AKUTTPRA1: Jf tidligere merknad om å vurdere sammenslåing av Innledning og Innhold på emnennivå. Setningen «Det forventes at studenten viser klar faglig fremgang» kan tilsynelatende fremstå som en selvfølge, så lenge den ikke språklig koples til en nivåmessig fremgang mellom hver av de tre praksisemnene. Dette anbefales tydeliggjort. Til arbeidskrav nr. 1: Jf tidligere nevnt bekymring vedr konkretisering av læringsutbytte. Til arbeidskrav nr.2: Utvalget foreslår at arbeidskravet gjøres med utgangspunkt i opplevd case fra praksisperioden. Utvalget savner individuelle arbeidskrav i emnet, noe som fremstår særskilt viktig for et så viktig studium. Utvalget har forståelse for at det er et kostnadsspørsmål, men anbefaler fagmiljøet å vurdere om praksisemnene kan avsluttes med en caseeksamen/en simuleringssituasjon. Utvalget kan ikke se at det er angitt litteratur knyttet til Tverrfaglig samarbeid (jf arbeidskrav nr 2)? Til emnet AKUTTPRA2: De 6 første merknadene til AKUTTPRA1 gjelder også AKUTTPRA2. Til emnet AKUTT6100: Utvalget kan ikke se at en prosjektbeskrivelse på 5 uker i gruppe samsvarer med betegnelsen «omfattende selvstendig arbeid» som er angitt i læringsutbytte på programnivå, jf tidligere merknad. Utvalget stiller seg også spørrende til hvorfor det blandes inn (prosjektbeskrivelse til) masteroppgave all den tid det ennå ikke forekommer noe masterstudium å ta med prosjektbeskrivelsen til. Utvalget antar dette er klipp og lim fra tilsvarende planer fra videreutdanning/master ABI. Et kvalitetsarbeid på en akuttinstitusjon kunne vært relevant oppgave her. 5

6 Utvalget blir tilsvarende forvirret av formuleringen «oppgavens tittel skal fremkomme på vitnemålet». Det kan tilsynelatende henspille til den ikkeeksisterende masteroppgaven. Fagmiljøet bes korrigere teksten. Utvalget var delt i sin omfatning av om det kan være klokt med en individuell eksamensoppgave i dette emnet. Det er gode erfaringer på å skrive 2 sammen, men med 3 studenter risikerer man gratispassasjerer, noe som er særskilt risikofylt i et så viktig studium som dette. Utvalget anbefaler uansett en ekstra sjekk for å se helheten i programmet vedrørende hva som bør testes individuelt og hva som bør testes i gruppe, og avpasse dette til de enkelte emnenes læringsutbytter. Til emnet AKUTTPRA3: De 6 første merknadene til AKUTTPRA1 gjelder også AKUTTPRA3. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak «1. Studieutvalget godkjenner programplanen for Videreutdanning i akuttsykepleie 90 studiepoeng med de merknader som fremkom i møtet. 2. Programplanen gjelder fra kull våren 2017 under forutsetning av etableringsgodkjenning av høgskolestyret.» [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 6

7 Saknr Arkivsak Tittel 13/15 15/ Diskusjonssak: FoU-basert utdanning ved høgskolen - mål og markører En arbeidsgruppe nedsatt av UHR, ledet av Curt Rice, leverte i 2010 rapporten Utdanning + FoU = Sant. Som oppfølging av dette er det utarbeidet et notat med forslag til mål og markører for FoU-basert utdanning ved høgskolen. Notatet var lagt ved til studieutvalget som del av denne saken. Studieutvalget ble i møtet forspurt om dette er noe å ta med seg i forhold til programplanarbeidet ved fakultetet. Utvalget ga følgende innspill til notatet: - Under bolken Ansatte står det mye om forskning. Hvor er det blitt av U-en i FoU? - Notatet angir ikke kriterier for når man i denne sammenheng defineres som forsker. Hva er kriteriene? - Det foreslås at notatet inngår som del av føringer for det kommende omfattende programplanarbeidet ved fakultetet knyttet til felles innholdsdel, Kvalitet i praksis etc. 14/15 15/ Prodekanvedtak programplanendringer HF våren 2015 Studieutvalget hadde ingen merknader. Øvrige orienteringssaker som fremkom i møtet MOCCA-huset, og satsingen på e-læring som særskilt HF har der, går sin gang. Fakultetets prosjekter der er finansiert bl.a. av eksterne midler fra Norgesuniversitetet, samt en større pott fra HiOA sentralt. Senter for profesjonsstudier (SPS) har utarbeidet rapporten «Sykepleierstudentenes tilfredshet med utdanningene ved Høgskolen i Oslo og Akershus», på oppdrag av Fakultet for helsefag. Rapporten peker på store 7

8 kvalitetsutfordringer for studiet i Pilestredet helt siden Rapporten følger vedlagt. Et av punktene som får dårlig evaluering er kvaliteten på store forelesninger. I den sammenheng er det en styrke å vite e-læringsprosjektene for å styrke pedagogisk nytenkning på emner er påbegynt. Læringsverksted skal inn som institusjonell satsning, der ansatte både kan få hjelp til å «vri» pedagogikken og bli drillet på det tekniske. Fra midten av oktober kan HF-ansatte gå til Læringsverkstedet og få hjelp. BI har tilsvarende tilbud, kalt Learning Lab. Etter nyttår påbegynner fakultetet arbeidet med innarbeidelse av felles innholdsdel og Kvalitet i praksis. Utrullingsplan er påbegynt. Ledergruppen har bestemt at det skal være emner på engelsk, med læringsutbytter som har internasjonaliseringskomponenter man enten kan tilegne seg gjennom å være utvekslingsstudent eller gjennom internasjonalisering hjemme. Fagmiljøet som drifter IPH i dag har fått i oppdrag fra ledergruppa å identifisere hvilke tematikker i felles innholdsdel som kan egne seg for internasjonalisering. Det innkalles til egen workshop om internasjonalisering hjemme i oktober. Til neste møte vil studieutvalget få seg forelagt en samlet oversikt over hvilke føringer som foreligger for programplanrevisjonene til bachelorstudiene. Det ble varslet en mulig flytting av tidspunkt for neste studieutvalgsmøte. Egen epost kommer. 8